og når det blir
TIDLIGERE UTGITT :
loosing louise, dikt, Cappelen (2007)
Der ganze weg, dikt, Cappelen Damm (2009)
Hennes ansikt, dikt, Cappelen Damm (2013)
Min natur, dikt, med Mara Lee, TUR forlag (2013)
Sonja Sacre Cæur, roman, H//O//F (2015)
KRISTIN BERGET
«det är trots allt här man befinner sig»
anna hallberg på era platser, 2004
Dette landskapet fanger oss med sine lange strå En sprø jord sprekker opp i juli
Vi har valgt å skrape fingrene mot denne jordskorpa få bakterier under neglene
Her holder vi oss fast Kroppene vokser gir plass til nye kropper
et system utarbeidet gjennom millioner av år Ta det ikke personlig
at det krakellerer at det fungerer Det er evolusjonen som snakker
En stemme som påstår det uhyrligste
Et hjerte bytter kropp fra dyr til menneske
Tåren simulerer både hav og sorg pusten en vind som drar havet inn og ut fra land
Vi er mennesker her føder nye mennesker puster inn sjøluft eller eksos
Er det havet som driver i oss er det veinettet som navigerer gjennom oss er det varme som pumpes rundt magma under sol over Bare her kan vi være
Dette tempererte området
Utenfor viltgjerdene suser husene forbi en nedlagt skole kan hende en ombygget kirke Her pågår den sekulære overskridelsen verktøyene glitrer under lystoffrør før et strømbrudd mørklegger landsbyen og vi lyser opp innenfra
Hjernen søker tilflukt i ubrukte områder lengter etter nye avgrensninger
Hjernen er ikke autonom den er din og min på deling støpt i samme form
Bålet brenner i øyenene
Vi ber om kullvarme for hjertet
Snart er det over en kropp presses ut av min
Snart er den over snart er det vi som sover
snart er det vi som lover vi skal miste alt
Så løper vi langs et nypløyd jorde beveger oss over store flater mot murer mot kroppens forskalingsmateriale Vi løper langs plogfuren rennen der sola speiles Ved kanten av jordet noen ganger var vi mer ensomme i hverandres hus