FredrikBackman
Oghvermorgenblirveienhjem lengreoglengre
Oversattfrasvensk avEinarBlomgrenMNO
FredrikBackman
Originalenstittel: Ochvarjemorgonblirvägenhemlängreochlängre OversattavEinarBlomgren
Copyright©FredrikBackman2016
PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56455-1
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:NilsOlsson/KatslosaDesign Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon11,5/16ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildensomhuskernoensomharglemt
Etslagsforord
Detteerenhistorieomåmistesineminner førmanmisterlivet.Skaljegværeheltærlig motdeg,vardetfaktiskaldrimeningenatden skulleblienbok.Denvarbareetforsøkpåå sorterenoesomforegikkimeg,ogsidenjeger ensånnsomermermegselviskriftennitale, måjegnoengangersetankenemineibokstaverforåforståhvajegføler.
Jegpublisertetekstenpåbloggenmin,der denlåietdrøytår,medetønskeomatdelesernesomliktenoeiden,villegietvalgfrittbeløptiletveldedigformål.Såbegyntedenærlig taltålevesittegetliv,ognåblirdenbokensom
detikkeheltvarmeningenskulleblienbok, boklikevel.Medpapirogomslagogalt.
Minandelavalleroyaltyinntektervilgåtil
Hjärnfonden,enstiftelsesomsamlerinnpengertilforskningpåhjernenssykdommer.Hvis dulikernoeiboken,førerdenaltsåtilnoe dobbeltgodt,oghvisduslettikkelikernoei den,harduihvertfallgittpengertiletgodt formål.Jeghåperdeterengreiavtale.
Forhistorienhandlerjoomden:hjernen. Dettehånendemysterietihodetvårtsomhar lattossoppdageuniverset,mengittfullstendig faeniålaossoppdagehemmeligheteneomseg selv.Jegvilleprøveåfortellenoeomhvasom skjernårdenslippertaketijordenførkroppen vårgjørdet.Detbletilsmåkjærlighetsbrev mellomengammelmannoghansbarnebarn, mellomenyngremannoghansstorekjærlighet,ogmellomenfaroghanssønn.
Detblemittlilleforsøkpååhåndtereallredselvedtankenpåatnoenavdestørstehjernene jegvetom,sakteforlateross,ogatvisomer
tilbake,påenellerannenmåtemålevemedå savnenoensomfremdeleserher.Jegantarat dethelebegyntemedatjeghørteetintervjuder etavmineidolersa:«Detverstemedåbligammeleratmanikkefårnoenideerlenger.»De ordeneforlotmegaldrihelt,densorgensatte segfast:atfantasienkangioppførkroppen.
Deterenallmenngyldigfølelse,viljegtro,for menneskererrarepådenmåtenatmangeav osslatertilåværereddereforåbligamleenn forådø.Menbaredetåsnakkeomikkeåha ideer?Åmistefantasien?Jegramletoverende innvendig,forfantasienminharværtmittalt.
Dajegvarliten,bygdejegenormefantasiverdenerogflyktetinnidemhvergangjegvar reddogaleneogikkevisstehvordanmanpassetinnivirkeligheten,ogsomvoksenbygger jegdemfremdeles,sidenjegfremdelesikkehelt vet.Deharreddetlivetmitt.Sådettebleenfortellingomdet.
Detvarsomsagtikkemeningenatdetskulle blibok,menjegerveldiggladforatduholder
idenlikevel,uansetthvordufantden.Former ennnoeannethandlerdennehistorienomtid. Såtakkforatdugirdendin.
Hvisduskullehalysttilågimerenndet,så harHjärnfondenkontonummer901-1255.
FredrikBackman
Oghvermorgenblirveienhjem lengreoglengre
Detfinnesetsykehusrompåsluttenavetliv dernoen,midtpågulvet,harslåttoppetgrønt telt.Enpersonvåknerinneidet,andpusten ogredd,utenåvitehvorhaner.Enungmann sittervedsidenavhamoghvisker:–Ikkevær redd.
Erikkedettedenbesteavallelivetsaldere? tenkerengammelmannnårhanserpåbarnebarnetsitt,nårenguttnettopperblittstor noktilåforståhvordanverdenfungerer,men fortsatterungnoktilånekteågodtadet?
Noahsføtterrekkerikkenedtilbakkennår
hanlarbenadingleoverkantenpåbenken, menhodethansnåropptilverdensrommet, forhanharikkelevdlengenoktilathanlar noenholdetankenehanstilbakepåjorden.
Farfarenhanssittervedsidenavogerfryktelig,frykteliggammel,selvfølgelig,sågammelnåatfolkhargittoppogikkelengermaserpåhamforåfåhamtilåtesegsomen voksen.Sågammelatdeterforsentåvokse opp.Denerikkesådum,denalderenheller.
Benkenstårvedettorg,ogNoahblunker tungtmotsoloppgangenbortenfordet,nyvåken.Hanvilikkeinnrømmeforfarfarathan ikkevethvordeer,fordetteharalltidvært dereslek:Noahlukkerøynene,ogfarfarførerhamtiletstedhvordealdriharværtfør. Noengangermåguttenknipeøynenehardt, hardtigjenmensfarfaroghanbytterbussfire gangerinneibyen,ognoengangerførerfarfar hambarerettutiskogenbakhusetvedinn-
sjøen.Noengangertardebåten,oftesålenge atNoahsovner,ognårdeerkommetlangt nok,hviskerfarfar:«Oppmedøynene»,og
Noahfåretkartogetkompassogoppgaven åregneuthvordandeskalkommesegtilbake.
Farfarvetathanalltidkommertilåklaredet, fortotingilivetharfarfarenurokkeligtillittil:matematikkogbarnebarnet.Dafarfar varung,regnetengruppekvinnerogmennut hvordandeskulleflytrepersonertilmånen,og matematikkenførtedemheleveienditoghjem igjen.
Mendettestedetharingenkoordinater,det finnesingenveierherfra,ingenkartfører hit.
Noahhuskeratfarfarbahamlukkeøynene idag.Hanhuskeratdelistetsegutavfarfars hus,oghanvetatfarfarførtehamtilinnsjøen, forguttenkjennerallelyderogsangerfravannet,entenøyneneeråpneellerei.Hanhusker våtttreunderføttenedadestegnedibåten, menikkenoemeretterdet.Hanvetikkehvor-
danfarfaroghanhavnether,påenbenkved etrundttorg.Stedeterfremmed,menalther erkjent,somomnoenharstjåletalletingene manharvokstoppmed,ogplassertdemifeil hjem.
Detståretskrivebordetstykkeunna,akkuratsomdetsomstårifarfarsarbeidsværelse, medenlommekalkulatorogrutepapirpå.Farfarplystrerlavt,entristmelodi,ogtarenlitenpauseforåhviske:–Torgeterblittmindre inattigjen.
Såplystrerhanpånytt.Daguttenserspørrendepåham,serfarfaroverrasketut,forførst dablirhanklaroverathanharsagtordene høyt.
–Unnskyld,Noahnoah,jegglemteattanker ikkeertauseher.
FarfarkallerhamalltidNoahnoah,forhan likerbarnebarnetsnavndobbeltsåmyesom alleandremenneskers.Hanleggerhåndeni guttenshår,utenårufsedet,larfingrenebare hvileder.
–Detfinnesingentingåværereddfor, Noahnoah.
Detblomstrerhyasinterunderbenken.En
millionsmå,lillaarmerstrekkersegoppover stengleneforåklemmesolstrålene.Gutten kjennerigjenblomstene;deerfarmors,delukterjul.Forandrebarnerdetkanskjepepperkakeroggløgg,menhvismanengangharhatt enfarmorsomelskettingsomvokste,sålukter julenalltidsomhyasinter.Mellomblomstene blinkerdetiglasskårognøkler,somomnoen haroppbevartdemienstorboksogramletog mistetden.
–Hvagårallenøklenetil?spørgutten. –Hvilkenøkler?spørfarfar.
Dengamlemannensøyneerunderligblanke nå,hankakkersegfrustrertitinningene.Guttenåpnermunnenforåsinoe,menholder innedahanserdet.Istedetsitterhantausog gjørsomfarfarharlærthamågjørehvishan hargåttsegvill:iakttaomgivelsene,leteetter retningsmerkerogledetråder.Benkenerom-
gittavtrær,forfarfarelskertrær,forditrær driterihvafolkmener.Fuglesilhuetterletterfradem,sprersegutoverhimmelhvelvingen,hvilerselvsikkertpåvindene.Detgåren drageovertorget,grønnogsøvnig,detligger enpingvinmedsmåsjokoladefargedehåndavtrykkpåmagenogsoveriethjørne.Vedsidenavdensitterenmykuglemedbareett øye.
Noahkjennerigjendemogså,devarhans engang.Farfargahamdragendahanvarhelt nyfødt,forfarmorsaatdetikkepassetsegå ginyfødtebarndragersomkosedyr,ogfarfar saathanikkevillehaetbarnebarnsompasset seg.
Detgårmenneskeromkringpåtorget,men deeruskarpe.Nårguttenprøveråfokuserepå konturenederes,flyterdebortfrablikkethans somlysgjennompersienner.Enavdemstanser ogvinkertilfarfar.Farfarvinkertilbake,prøveråseselvsikkerut.
–Hvemerdet?spørgutten.