Issuu

Crooner

DenmorgenenjegfikkøyepåTonyGardnerderhan sattmidtiblantturistene,varvårenianmarsjheriVenezia.Vihaddenettoppgjortossferdigemedvårførste heleukeutepåpiazzaen–enlettelse,ladetværesagt, etteralledeinnestengtetimenedavihaddeopptrådtfra vårplassinnerstikafeen,hvorvivariveienforgjestersomvillebruketrappen.Detblåsteganskefrisktden morgenen,ogdenflunkendenyebaldakinenvårblafret omkringoss,menvifølteosslittgladereogfriskere,og detkomvelogsåtiluttrykkimusikken.

Mennåsnakkerjegjosomomjegeretfastmedlem avbandet.Ivirkelighetenerjegenav«sigøynerne»,som deandremusikernekalleross,enavdemsomforflytter osshitogditpåpiazzaenoghjelpertilidetavdetrekaféorkestrenesomharbrukfoross.Somoftestspillerjeg herpåCaffèLavena,menpåtravleettermiddagerkanjeg spilleetsettmedQuadri-gutta,gåovertilFlorianogså tilbakeoverplassentilLavena.Jegkommergodtutavdet meddemalle–ogmedservitøreneogså–ogienhver annenbyvillejeghattenfastplassnå.Mendettestedet ersåbesattavtradisjoneneogfortidenathereraltomvendt.Alleandrestedervilledettaletilenmannsfordel athanvargitarspiller.Menher?Gitar?Kafébestyrerne

blirforlegne.Detblirliksomformoderne,turistenevil ikkelikedet.Ifjorhøstskaffetjegmegenjazzmodellav godgammelårgangmedetovaltlydhull,avdetslaget DjangoReinhardtkunnetenkesåhabrukt,slikatingen kunnefådetforsegatjegvarenrocker.Detgjordealt ensmulelettere,menkafébestyrernelikerdetfremdeles ikke.Foråsidetsomdeter,hvisduergitarist,kunne dugodtværeselvesteJoePass,devillelikevelikkegitt degfastjobbpådenneplassen.

Dertilkommernaturligvisogsåslikesmåtingsomat jegikkeeritaliener,ennsivenetianer.Detsammegjelder dentsjekkiskebrandenmedaltsaks.Viergodtlikt,de andremusikernetrengeross,menvipasserikkeheltinn pådenoffisielleplakaten.Barespillogholdkjeft,deter detkafébestyrernealltidsier.Daskjønnerikketuristene atduikkeeritaliener.Gåmeddressendin,solbrillene, kjemhåretbakover,ingenvilmerkeforskjell,bareikke snakk.

Menjeggjørdetikkesåverst.Alledetrekaféorkestrenetrengerengitar,isærnårdemåspillesamtidigfra sinerivaliserendetelt–noemykt,stødig,menmedforsterkersomdunkerfremakkordenederinnenfra.Nåtenkerduvelattrebandsomspillersamtidigpådensamme plassen,måbliensaligrøre.MenMarkusplassenerstor noktildet.Enturistsomkommerslentrendeoverplassen,vilhøredenenemelodientoneut,denandretone inn,somnårmanskrursegoverskalaenpåenradio.Det turisteneikkekanfåformyeav,erdeklassiskegreiene, alleinstrumentalversjoneneavberømtearier.Greitnok, detteerMarkusplassen,devilikkehadesistepoplåtene. Menstadigvekkvildehanoedekjennerigjen,kanskje etgammeltJulieAndrews-nummer,ellertemaetfraen gammelfilm.Jeghuskerengangifjorsommerdajeg

gikkfrabandtilbandogspilte«Gudfaren»nigangerpå énettermiddag.

Nokomdet,dersattvidenvårmorgenenogspiltefor entallrikskareturisterdajegfikkseTonyGardnersitte alenemedkaffensin,nestenrettforanoss,kanskjeseks meterfrabaldakinenvår.Detdukkerstadigoppberømtheterpåplassen,menvigjøraldristortvesenavdet.På sluttenavetnummergårdetkanskjeenstillferdigbeskjed rundttildeandreibandet.Se,dererWarrenBeatty.Se, deterKissinger.Denkvinnender,deterhunsomspiltei denfilmenommennenesombyttetansikt.Viervanttil det.DetertrossaltMarkusplassen.Mendajegskjønte atdetvarTonyGardnersomsattder,vardetnoeannet. Dablejegfaktiskhenrykt.

TonyGardnerhaddeværtmorsyndling.Derhjemme, underkommunistene,haddedetværtkjempevanskeligå fådenslagsplater,menmorhaddeomtrenthelesamlingen.Engangdajegvarliten,lagdejegenripeienavde dyrebareplatene.Leilighetenvarsåoverlesset,ogengutt påminaldermåttebarerørelittpåseg,isæridenkalde årstidendamanikkekunneværeute.Jeghaddederfor enlekderjeghoppetfradenlillesofaenvårtillenestolen, ogengangfeilbedømtejegogtraffgrammofonen.Stiften skrensetoverplatenmedenskjærendelyd–dettevar lengeførCD-enestid–ogmorkominnfrakjøkkenet ogbegynteåkjeftepåmeg.Jegsyntesdetvarsåfælt, ikkebarefordihunkjeftetpåmeg,menfordijegvisste atdetvarenavTonyGardnersplater,ogjegvisstehvor myedenbetyddeforhenne.Ogjegvissteatogsådenne nåvillehadehakkendelydenegjennomdethele,mens hancroonetdeamerikanskesangene.Mangeårsenere, dajegjobbetiWarszawaogskaffetmegkjennskaptil svartebørsplater,gajegmorerstatningerforalledeslitne

TonyGardner-albumene,innbefattetdenjeghaddelagd ripei.Dettokmegovertreår,menjegfikkstadigflere, deneneetterdenandre,oghvergangjegdrohjempå besøk,haddejegmedmegéntil.

Detvaraltsåikkerartatjegblesåhenryktdajegkjente hamigjen,snautseksmeterunna.Førstkunnejegikke trodetvarsant,ogjegvarkanskjeettaktslagforsentute medetakkordskifte.TonyGardner!Hvavilleminkjære morhasagthvishunhaddevisstdet!Tilæreforhenne, tilæreforhennesminne,måttejeggåogsinoetilham, detfikkikkehjelpeomdeandremusikerneloogsaat jegoppførtemegsomenpikkolo.

Menjegkunnejoikkebarestormeborttilhamog skubbebordogstolertilside.Vimåttegjøreossferdig meddettesettet.Jegleddeverstekvaler,ladetværesagt, endatre–firenumre,oghvertsekundtenktejegathan kunnereisesegoggåsinvei.Menhanblesittendeder forsegselvogstirrenedikaffen,rørteidensomomhan varveldigforundretoverhvaservitørenhaddesattfrem forham.Hansåutsomenhverannenamerikanskturist, kleddilyseblåpoloskjorteogvidegråbukser.Håret,som varveldigmørkt,veldigglinsende,påplatecoverne,var nestenhvittnå,mendetvarfremdelesmasseravdet,og detvarulasteliggreddidensammestilensomhanhadde hattdengang.Dajegfikkøyepåham,haddehanhatt solbrilleneihånden–ellersspørsdetomjegvillekjent hamigjen–menetterhvertsomvispilteossgjennom dettesettetogjeggløttetpåham,sattehandempåseg ogtokdemavigjen,ogsåpåigjen.Hanvirketåndsfraværende,ogdetskuffetmegåseathanikkevirkelig hørteetterdetvispilte.

Såvarviferdigefordennegangen.Jegskyndtemeg utavteltetutenåsinoetildeandre,kommegborttil

TonyGardnersbordogfikketøyeblikkspanikkdajeg ikkeantehvordanjegskulleinnledesamtalen.Jegsto bakham,menensjettesansfikkhamtilåsnusegogse opppåmeg–jegantaratdetskyldtesalleårenemed fanssomkomborttilham–oginestenåpresenterte jegmegogforklartehvorhøytjegbeundretham,atjeg varmedibandethannettopphaddelyttettil,atminmor haddeværtenstorfanavham,altnestenutenåtrekke pusten.Hanlyttetmedalvorligmineognikketmedfå sekundersmellomrom,somomhanvarlegenmin.Jeg pratetogpratet,ogdetenestehanavogtilsa,var:«Nei jaså?»Etterenstundtenktejegatdetvarpåtideågå, ogjegbegynteåtrekkemegtilbakedahansa: «Jaså,dukommerfraenavdissekommunistlandene. Detkanikkehaværtlett.»

«Dethørerfortidentil.»Jegtrakkmuntertpåskuldrene.«Vieretfrittlandnå.Etdemokrati.»

«Detvardagodtåhøre.Ogdetvarbandetdittsom spiltenånettopp?Settdeg.Vilduhaenkoppkaffe?»

Jegsaatjegikkevilletrengemegpå,mennåvardet noemildtinsisterendevedham.«Nei,settdegendelig. Dinmorlikteplatenemine,sadu?»

Jegsattemegogfortaltehammer.Ommor,omleiligheten,omsvartebørsplatene.Ogselvomjegikkehusket hvaalbumenehet,begyntejegåbeskrivebildenepåomslageneslikjeghusketdem,oghvergangjeggjordedet, løftethanenfingeriværetogsanoesliktsom:«Å,det måhavært Inimitable.TheInimitableTonyGardner.»

Jegtrorvibeggefrydetossoverdenneleken,mensåla jegmerketilatMr.Gardnerflakketmedblikket,ogjeg snuddemegakkurattidsnoktilåseenkvinnekomme gåendeborttilbordetvårt.

Hunvarenavdeamerikanskedamenesomersåsuper-

elegante,medflotthår,klærogfigur,atmanikkeskjønneratdeikkeersåungeførmanserdempånærthold.

Påavstandkunnejeghatatthenneforåværeenmodellfraetavdekulørtemotebladene.Mendahunsatte segvedsidenavMr.Gardnerogskjøvsolbrilleneoppi pannen,skjøntejegathunmåtteværeminstfemti,kanskjemer.Mr.Gardnersatilmeg:«DetteerLindy,min kone.»

Mrs.Gardnersendtemegetstrålendesmilsomvirket littanstrengt,såsahuntilsinmann:«Hvemersådette? Duharfåttdegenvenn?»

«Detstemmer,skatt.Jegsattheroghyggetmegmed… unnskyld,kjærevenn,jegvetikkehvaduheter.»

«Jan,»sajegfort.«MenvennenekallermegJaneck.»

LindyGardnersa:«Menerduatkallenavneterlengre enndetvirkeligenavnet?Hvordankandethaseg?»

«Ikkeværuhøfligmotmannen,skatt.»

«Jegerdaikkeuhøflig.»

«Ikkedrivapmedmannensnavn,skatt,såerdusnill.»

LindyGardnersnuddesegmotmegmedethjelpeløst uttrykk.«Skjønnerduhvahansnakkerom?Harjegfornærmetdeg?»

«Neida,»sajeg,«aldelesikke,Mrs.Gardner.»

«Hanmaseralltidomatjegersåuhøfligmotpublikum.Mendeterjegdaikke.Varjeguhøfligmotdegnå nettopp?»OgsåhenvendttilMr.Gardner:«Jegsnakker medpublikumpåen naturlig måte,vennen.Deter min måte.Jegeraldriuhøflig.»

«Javel,skatt,»saMr.Gardner,«laossikkegjørenoe stortnummeravdet.Hvoromalltinger,dennemannen erikkepublikum.»

«Ikkedet?Hvaerhanda,da?Enlengesavnetnevø?»

«Værnålittgrei,skatt.Dennemannenerenkollega.

Enmusiker,proff.Hanharnettoppunderholdtossalle.»

Hansloutmedhendenemotbaldakinen.

«Jaha!»LindyGardnersnuddesegmotmegigjen.«Så duspiltederoppeforlittsiden?Såfint,da!Detvardeg medtrekkspillet,ikkesant?Kjempefint!»

«Tusentakk.Mendeterjegsomspillergitar.»

«Gitar?Ikketull!Jegsådegjoforetøyeblikksiden, dusattdervedsidenavkontrabassenogspiltesåskjønt påtrekkspillet.»

«Unnskyld,mendetvarfaktiskCarlosomspiltetrekkspill.Densværeskallete…»

«Erdusikker?Dutullerikkemedmeg?»

«Duhørtehvajegsa,skatt!Ikkeværuhøfligmotmannen.»

Hanhaddeikkeakkuratbrølt,menstemmenvarplutselighardogilter,ognåfulgteenunderligstillhet.Så brøtMr.Gardnerdenselvogsablidt:

«Unnskyldmeg,skatt.Detvarikkemeningenåskjelle ogsmelle.»

Hanraktefremenhåndoggrepenavhennes.Jegventethalvtomhalvtathunskulleristehamavseg,men istedetflyttethunsegpåstolen,såhunkomnærmere ham,ogladenledigehåndensinoverdetosomhadde tvinnetsegsammen.Slikbledesittendeinoensekunder, Mr.Gardnermedbøydhode,hanskonemedettomt blikkoverskulderenhans,overplassenmotbasilikaen, menjegtrorikkeøynenehennessånoenting.Denkorte stundenvardetsomomdehaddeglemtalt,ikkebareat jegsattdersammenmeddem,menallemenneskenepå piazzaen.Såsahunnestenhviskende:

«Deteriorden,vennen.Detvarminfeil,somgjorde degsåoppbrakt.»

Deblesittendeslikenlitenstundtilogholdthverandre

ihendene.Såsukkethun,slapphamogsåpåmeg.Hun haddesettpåmegfør,mendennegangenvardetannerledes.Dennegangenkunnejegfølehennessjarmerende vesen.Detvarsomomhunhaddeenskalafranulltil ti,ogoverformeghaddehunakkuratdabestemtsegfor åskrudenopptilseksellersju,menjegkunneføledet veldigsterkt,oghvishunhaddebedtmegomentjeneste –hvishunforeksempelhaddebedtmeggåoverplassen ogkjøpenoenblomstertilhenne–villejeggladeligha gjortdet.

«Janeck,»sahun.«Detvardetduhet,ikkesant?Jeg erleifordet,Janeck.Tonyharrett.Jeghaddeingenting medåsnakkesånntildeg.»

«Mrs.Gardner,hørnå,dumåikketenkepå…»

«Ogjegforstyrretderesomsattherogpratet.Musikerprat,tenkerjeg.Vetduhva?Jegtrorjegskalgå,så deretokanfortsettederdereslapp.»

«Ingengrunntilågå,skatt,»saMr.Gardner.

«Jo,deterdet,vennen.Jeglengtermeg syk etteråkikke innomdenPrada-forretningen.Jegkombareforåsiat jegkunneblibortelengerennjegsa.»

«OK,skatt.»TonyGardnerrettetsegoppforførste gangogtrakkpustendypt.«Sålengeduersikkerpåat deterfintfordeg.»

«Jegkommertilåhadetfantastiskidenforretningen. Såtadereenskikkeligprat,dereto.»Hunkomsegpåbena ogklappetmeglettpåskulderen.«Hadetbra,Janeck.»

Visåetterhennedahungikk,ogMr.Gardnerstilte megnoenspørsmålomhvordandetvaråværemusiker iVeneziaogisæromQuadri-orkesteret,somhaddebegyntåspilleakkuratda.Detvirketsomhanikkehørte særliggodtetterhvajegsvarte,ogjegskulleakkurattil åbemegunnskyldtoggådahanplutseligsa:

«Deternoejeggjernevilleggefremfordeg,kjære venn.Lamegsihvajegharpåhjertet,såkanduavslå hvisdeterslikdufølerdet.»Hanbøydesegfremogsenketstemmen.«Vetduhva?DenførstegangenLindyog jegkomhittilVenezia,varpåbryllupsreise.Fortjuesju årsiden.Ogtrossalledeglademinnenefradettestedet harvialdriværtherigjen,iallfallikkesammen.Sådavi planladenneturen,denneheltspesielleturen,savitiloss selvatvimåttetilbringeetpardageriVenezia.»

«Erdetjubileetderes,Mr.Gardner?»

«Jubileet?»Hansåforskrekketut.

«Unnskyld,»sajeg.«Jegsyntesbaredusaatdettevar enheltspesielltur.»

Hansåforskrekketutengodstund,sålohanenstor, rungendelatter,ogjegkomplutseligtilåtenkepåakkuratdensangenmorpleideåspilleheletiden,derhan harensekvensmedsnakkmidtisangen,noemedathan blåseriomdennekvinnenhargåttfraham,ogsålerhan ensardonisklatter.Nårungetdensammelatterenover plassen.Såsahan:

«Jubileum?Neida,deterikkenoejubileum.Mendet jeghaddetenktåforeslå,erikkesålangtunna.Jegvil nemligforetamegnoeveldigromantisk.Jegvilsynge enserenadeforhenne.Ordentlig,påvenetianskvis.Der erdetdukommerinn.Duspillergitar,jegsynger.Vi gjørdetfraengondol,vidriverundervinduet,jegsyngeropptilhenne.Viharleidetpalazzoherinærheten. Soveromsvinduetvenderutmotkanalen.Ettermørkets frembruddvildetværefullkomment.Lyktenepåveggene lyseropppådenheltrettemåten.Duogjegiengondol, hunkommerborttilvinduet.Alleyndlingsnumrenehennes.Vitrengerikkeåholdepåsålenge.Deterfremdeles ganskekjøligomkveldene.Baretre–firesanger,hadde

jegtenkt.Jegskalsørgeforatdufårlønnforumaken. Hvasierdutildet?»

«Mr.Gardner,deterenstorære.Somsagt,duhar værtenviktigpersonformeg.Nårhaddedutenktågjøre det?»

«Hvisdetikkeregner,hvorforikkeikveld?Vedhalvnitiden?Vispisermiddagtidlig,såvivilværehjemme igjenda.Jegfinnerpåenunnskyldning,forlaterleiligheten,kommerogtrefferdeg.Jegskalordnemedgondol, vikommertilbakelangskanalen,stanserundervinduet. Detblirfullkomment.Hvasierdutildet?»

Sommanvelkantenkeseg,vardettelikendrømsom ergåttioppfyllelse.Dessutenvardetjoensøttanke,dette paret–hanisekstiårene,hunifemtiårene–somoppførte segsomforelskedetenåringer.Faktiskvardetsåsøttat jegnesten,menikkehelt,glemtedenscenenjegnettopp haddebevitnetmellomdem.Hvajegvilhasagt,selvpå dettestadietvisstejeginnerstinneatdetikkevillevære såenkeltogliketilsomhanvillehadettil.

DenesteparminuttenesattMr.Gardnerogjegderog drøftetalledetaljene–hvilkesangerhanvilleha,toneartenehanforetrakk,denslagsting.Såmåttejegtilbake tilbaldakinenogdetnestesettet.Jegreistemeg,rakte hamhåndenogsaathankunnestolefulltogfastpåmeg denkvelden.

GatenevarmørkeogstilledajeggikkforåtreffeMr. Gardnerdenkvelden.Pådentidengikkjegmegalltid villhvergangjegkometstykkebortfraMarkusplassen, såselvomjeghaddeberegnetveldiggodtid,selvomjeg kjentetildenlillebroensomMr.Gardnerhaddebedt megomåkommetil,varjegetparminutterforsentute.

Hanstorettunderengatelykt,kleddienkrølletemørk

dress,ogskjortenvaråpennedtildentredjeellerfjerde knappen,såmankunnesehårenepåbrystethans.Dajeg baomunnskyldningforatjegvarsentute,sahan: «Hvabetyretparminutter?Lindyogjegharværtgift itjuesjuår.Hvabetyretparminutter?»

Hanvarikkesint,menhanvirketalvorligoghøytidelig –altannetennromantisk.Bakhamlågondolenogvuggetlettpåvannet,ogjegsåatgondolierenvarVittorio, enkarjegikkelikernoesærlig.Nårjegertilstede,oppførerVittoriosegalltidvennlig,menjegvet–jegvisste allerededa–athangåromkringogsierallverdenssjofleting,tullfraendetilannen,omsånnesommeg,folk hankaller«utlendingenefradenyelandene».Sådahan denkveldenhilstepåmegsomenbror,nikketjegbare ogventettausmenshanhjalpMr.Gardnernedigondolen.Såraktejeghamgitaren–jeghaddetattmedmeg denspanskegitarenmin,ikkedenmeddetovalelydhullet–oggikkombordselv.

Mr.Gardnerflyttetstadigpåsegforrestibåten,ogen gangsattehansegsåtungtatvinestenkantret.Menjeg haddeinntrykkavathanikkemerketdetselv,ogdavi begaossavsted,blehansittendeogstirrenedivannet.

Iflereminutterdrevviavgårdeistillhet,forbimørke bygningerogunderlavebroer.Sårykkethansegoppav dedypetankeneogsa:

«Nåskalduhøre,kjærevenn.Jegvetatvibleenige ometsettikveld.Menjeghartenktmerpådet.Lindy ersågladidensangen:’BytheTimeIGettoPhoenix’. Jegspiltedeninnengangforlengesiden.»

«Javisst,Mr.Gardner.Morsaalltidatdinversjon varbedreennSinatras.EllerdenberømteavGlenCampbell.»

Mr.Gardnernikket,ogsåkunnejegikkeseansiktet

hanspåenstund.Vittoriolotgondolierensskrikrunge mellomveggeneførhanmanøvrerteossrundtethjørne.

«Jegpleideåsyngedensåmyeforhenne,»saMr. Gardner.«Jegtrornestenhunvilhøredenikveld.Kan dumelodien?»

Gitarenminvaruteavkassenallerede,såjegspilte noentakteravmelodien.

«Tadenhøyere,»sahan.«Opptiless.Detvarslikjeg sangdenialbumet.»

Jegspilteakkordeneidentonearten,ogetteratkanskjeheleversetvarferdig,begynteMr.Gardneråsynge, veldigdempet,lavmælt,somomhanbarehalvveishusket teksten.Menstemmengjenlødflottidenstillekanalen. Denhørtesrentvakkerut.Etøyeblikkkjentesdetsom omjegvarguttungeigjen,hjemmeileiligheten,hvorjeg låpågulvteppetmensmorsattisofaen,utslittellerkanskjesønderknust,mensTonyGardnersalbumsnurretog gikkborteihjørnet.

Mr.Gardneravbrøtplutseligsangenogsa:«OK,da tarvi’Phoenix’iess.Deretterkanskje’IFallinLoveToo Easily’,somplanlagt.Ogviavsluttermed’OneforMy Baby’.Detfårholde.Hunvilikkehørepåmer.»

Detvirketsomomhansankheniegnetankeretterdet, ogvidrevvideregjennommørkettillydenavVittorios stilleplask.

«Mr.Gardner,»sajegtilslutt,«unnskyldatjegspør, menventerMrs.Gardnersegdennekonserten?Ellerkommerdensomenherligoverraskelse?»

Hansukkettungt,såsahan:«Dennemåvelhenregnes tilkategorienherligoverraskelse.»Sålahantil:«Gudene måvitehvordanhunvilreagere.Deterslettikkesikkert atvikommersålangtsomtil’OneforMyBaby’.»

Vittoriomanøvrerteossrundtendaethjørne,ogplut-

seligvardetlatterogmusikk,ogvigledforbienstor, strålendeopplystrestaurant.Allebordenevirketopptatt, servitørenehastetomkring,gjestenevirketgladeogfornøyde,selvomdetikkekunneværtsåvarmtnedeved kanalenpådennetidenavåret.Etterstillhetenogmørket vihadderoddgjennom,vardetliksomnoeurovekkende vedrestauranten.Detvirketsomomdetvarvisomsto stille,stopåenbryggeogsåpåatdenneglitrendeselskapsbåtengledforbi.Jeglamerketilatetparansikter blesnuddmotoss,meningenensetossnoesærlig.Da restaurantenlåbakoss,sajeg:

«Deterpussig.Kanduforestilledeghvadisseturistene villegjørehvisdevissteatenbåtnettopphaddegåttforbi meddenlegendariskeTonyGardnerombord?»

Vittorio,somikkeforstårnoesærligengelsk,fikkmed segkjernenidetteogkommedenlitenlatter.MenMr. Gardnersvarteikkepåenstund.Vivarinneimørket igjen,gledlangsensmalkanalforbimattopplystedøråpninger,dahansa:

«Kjærevenn,dukommerfraetkommunistiskland. Deterderforduikkeskjønnerhvordandetforholderseg medslikt.»

«Mr.Gardner,»sajeg,«landetmitterikkekommunistisklenger.Vieretfrittfolknå.»

«Unnskyld.Detvarikkemeningenårakkenedpånasjonendin.Dereerettappertfolkeferd.Jeghåperdere viloppnåfredogvelstand.Mendetjeghaddetenktåsi, kjærevenn,detjegmente,varatsidendukommerderfra,erdetavheltnaturligegrunnermangtduikkeforstår ennå.Akkuratsomdetvilleværemangtjegikkekunne forståidittland.»

«Duharnokrettidet,Mr.Gardner.»

«Demenneskenevinettoppdroforbi.Hvisduhadde

gåttborttildemogsagt:’Simeg,erdetnoenavderesom huskerTonyGardner?’,davillekanskjenoenavdem,ja deflesteavdem,hasagtja.Hvemvet?Mendavikom glidendeforbi,akkuratsomvigjorde,omdehaddekjent megigjen,villedeblittbegeistret?Jegtrorikkedet.De villeikkeleggefraseggaflene,devilleikkeavbrytesine intimesamtaleroverbordenemedlevendelys.»

«Jegnekteråtrodet,Mr.Gardner.Duerenklassiker. DuersomSinatraellerDeanMartin.Deternoensomer ienklasseforsegogaldrigåravmoten.Ikkesomdisse popstjernene.»

«Detvarveldigsniltsagt,kjærevenn.Jegskjønnerat dumenerdetgodt.Menikveldavallekvelderertidspunktetikkedetretteforådrivegjønmedmeg.»

Jegskulletilåprotestere,mendetvarnoevedhele hansopptredensomfikkmegtilålaemnetfalle.Skal jegværeærlig,såbegyntejegnåålurepåhvajeghadde innlattmegpå,oghvaheledetteserenade-oppleggetgikk utpå.Ogdetvartrossaltamerikanere.Foraltjegvisste, villeMrs.Gardner,straksMr.Gardnerbegynteåsynge, kommeborttilvinduetmedenpistologskyteetteross. DetkangodthendeatVittoriostankergikkidesamme baner,foridetvipasserteunderenlyktpåenavveggene, kastethanetblikkpåmegliksomforåsi:«Viharfått ossensnålingher,ikkesant, amico?»Menjegfulgteikke opp.Jegaktetikkeågiensånnsomhammedholdmot Mr.Gardner.IfølgeVittorioharutlendingersomjegdet medågåomkringogrundstjeleturister,forsøplekanaleneogidetheletattstyrteheledenjævlabyeniforderv. Noendager,hvishaneridetsurehjørnet,påstårhan atvierranere–forikkeåsivoldtektsmenn.Jegspurte hamengangrettutomdetvarsantathangikkomkringogsadenslags,oghansvergetpåatdetvarblank

løgn.Hvordankunnehanværerasist,hansomhaddeen jødisktantesomhanforgudetsomenmor?Menenettermiddagskullejegfordrivetidenmellomtosettogsto oglentemegfremoverenbroiDorsoduro,ogengondolkomglidendeundermeg.Detsatttreturisteriden, ogVittoriostooverdemmedårensinoglaiveisåalle ogenhverkunnehøredet,medakkuratdentypenvrøvl. Såhankansemeginniøynenesåmyehanvil,hanfår aldrinoekameratskapframinside.

«Jegskalfortelledegenhemmelighet,»saMr.Gardner plutselig.«Enlitenhemmelighetomhvadetvilsiåopptre,sånnossproffeimellom.Deterveldigenkelt.Man måvitenoe,sammehva,noemåmanviteompublikum. Noesomfordeg,slikduserdet,skillerdettepublikumetfradetdusangforkveldenfør.Laosssiatdueri Milwaukee.Dumåspørredegselv:Hvaerannerledes, hvaer spesielt medetpublikumiMilwaukee?Hvagjør detannerledesennetpublikumiMadison?Kanduikke kommepånoe,mådubarefortsetteåluretildukommerpånoe.Milwaukee,Milwaukee.DehargodesvinekoteletteriMilwaukee.Detgjørnytten,deterdetdu skalbrukenårdugårutpåscenender.Dutrengerikke åsietordtildem,deterdetduserfordegnårdusynger fordem.Deduharforandeg,deterdesomspisergode svinekoteletter.Destillerhøyekravnårdetgjeldersvinekoteletter.Skjønnerduhvajegmener?Slikblirpublikumtilnoendukjenner,noendukanopptrefor.Deter detsomerminhemmelighet.Ossproffeimellom.»

«Takkskalduha,Mr.Gardner.Slikvillejegaldriha tenktpådet.Etvinkfraensomdegglemmerjegikke.»

«Såikveld,»fortsattehan,«skalviopptreforLindy. Lindyerpublikum.Derforskaljegfortelledegnoeom Lindy.VilduhøreomLindy?»

«Selvfølgelig,Mr.Gardner,»sajeg.«Jegvilveldig gjernehøreomhenne.»

Denestetjueminutteneellersåsattviigondolenoggled rundtogrundtmensMr.Gardnersnakket.Noengangersankstemmenhanstilmumling,somomhansnakketmedsegselv.Andreganger,nårenlyktelleretvindu iforbifartenkastetnoelysoverfarkostenvår,komhan tilåtenkepåmeg,hevetstemmenogsanoesåntsom: «Skjønnerduhvajegsier,kjærevenn?»

Hanskone,fortaltehan,komfraensmåbyiMinnesota,midtiAmerika,derlærernemastefæltpåhenne fordihunalltidkikketifilmstjernebladeristedetforå leselekser.

«Detdissedameneikkeskjønte,varatLindyhadde storeplaner.Baresepåhennenå.Rik,vakker,bereist overheleverden.Ogdisselærerne,hvorerdeidag? Hvaslagslivhardehatt?Hvisdehaddekikketinoen flerefilmstjerneblader,hattnoenfleredrømmer,kunne deogsåhattlittavdetLindyharidag.»

SomnittenåringhaikethuntilCaliforniaoghaddetenkt segtilHollywood.IstedethavnethuniutkantenavLos Angeles,hvorhunjobbetsomserveringsdamepåenveikro.

«Detrareerdet,»saMr.Gardner,«atdenneveikroen, detteheltalminneligelillestedetvedmotorveien,detviste segåværedetbestestedethunkunnehakommettil.For detvarheralleærgjerrigejenterkominn,fratidligom morgenentilsentpåkvelden.Depleideåtreffesder,sju, åtte,ti–tolvstykker,debestiltekaffe,varmepølser,og sattderitimevisogpratet.»

Dissejentene,samtligelitteldreennLindy,varkommetfraallekanteravAmerikaoghaddeoppholdtseg

iomegnenavLAiminstetpar–treår.Dekominnom veikroenforåutvekslesladderogjeremiader,diskutere taktikk,hørehvordandetgikkmeddeandre.MenstedetshovedattraksjonvarMeg,enkvinneiførtiårene,den serveringsdamensomLindyjobbetsammenmed.

«DissejentenesåpåMegsomsinstoresøster,sinvisdomskilde.Forengangitidenhaddehunværtakkurat somdem.Duskjønner,dettevarseriøsejenter,virkelig ærgjerrige,jentersomvisstehvadeville.Snakketdeom klærogskoogsminkesomandrejenter?Klartdegjorde. Mendesnakketbareomhvilkeklærogskoogsminker somvilleværetilhjelpforåbligiftmedenstjerne.Snakketdeomfilmer?Snakketdeommusikkscenen?Omde gjorde!Mendesnakketomhvilkefilmstjernerogsangeresomvarsingle,hvilkesomvarulykkeliggift,hvilke somskulleskilles.OgMeg,hunkunnefortelledemalt detder,ogmyemertil.Meghaddegåttdenveienfør dem.Hunkunneallereglene,alleknepene,nårdetgjaldt åbligiftmedenstjerne.OgLindysattdersammenmed demogsugdetilsegalt.DetlillepølseutsalgetvarhennesHarvard,hennesYale.EnnittenåringfraMinnesota? Jeggrøsservedtankenpåhvordandetkunnehagåttmed henne.Menhunhaddeflaks.»

«Mr.Gardner,»sajeg,«unnskyldatjegavbryter,men hvisMeghaddesågodgreiepåaltmulig,hvordankunne detdahasegathunikkeselvvargiftmedenstjerne? Hvorforservertehunpølseridenveikroen?»

«Godtspørsmål,menduskjønnernokikkehelthvordansliktfunker.OK,dennedamen,Meg,hunhaddeikke kommetnoenvei.Menpoengeterathunhaddeiakttattdemsomgjordedet.Skjønnerdu,kjærevenn?Hun haddeværtakkuratsomdissejenteneengang,oghun haddesettatnoenlyktes,mensandrekomtilkort.Hun

haddesettfallgruvene,hunhaddesettdeforgyltetrappene.Hunkunnefortelledemallehistoriene,ogjentene lyttet.Ognoenavdemlærte.Lindy,foreksempel.Som sagt,dettevarhennesHarvard.Detvardetsomgjorde hennetildenhuner.Detgahennedenkraftenhuntrengte senere,oggjettomhuntrengteden.Dettokhenneseks årførhennesførstesjansedukketopp.Tenkesegtil! Seksårsmanøvrering,planlegging,foråposisjonereseg slik.Fåsegentrøkkgangpågang.Mendeterakkurat somivårbransje.Mankanikkegåidørkenoggiopp etterdeførsteslagene.Dejentenesomgjørdet,kanduse hvorsomhelst,giftmednoksagterismåfillebyer.Men noenavdem,sånnesomLindy,tarlærdomavhvertslag, dekommersterkereogtøfferetilbake,dekommerigjen, iltreogikamphumør.TrorduikkeLindyopplevdemye ydmykende?Selvmedsinskjønnhetogsjarm?Detfolk ikkeskjønner,eratskjønnhetikkeerhalvpartenavdet somtrengs.Brukermandenfeil,blirmanbehandletsom enhore.Hvoromalltinger,etterseksårfikkhunendeligsinsjanse.»

«Vardetdahunmøttedeg,Mr.Gardner?»

«Meg?Nei,nei.Jegkomikkeinnibildetførengod stundsenere.HungiftetsegmedDinoHartman.Hardu aldrihørtomDino?»Mr.Gardnersatteienlittuvennliglatterher.«StakkarsDino.JegtrorneppeDinosplaterkomsegsålangtsomtilkommunistlandene.Men Dinovaretganskestortnavnpådentiden.Hansang myeiLasVegas,haddefleregullplater.Somsagt,detvar Lindysstoresjanse.Dajegtraffhenne,varhungiftmed Dino.GamleMeghaddeforklartatdeterslikdetgårtil stadighet.Joda,enjentekanværeheldigoggåretttil topps,giftesegmedenSinatraellerBrando.Mendeter ikkeslikdetpleierågå.Enjentemåværeinnstiltpåå

gåutavheiseniannenetasje,gåsegenrunde.Hunmå vennesegtilluftenidenetasjen.Såendagvilhunkanskje,idenneannenetasjen,støtepåensomkommerned fratoppleilighetensomsnarest,kanskjeforåhentenoe. Ogdenmannensiertilhenne:Du,hvasierduomåbli medmegopptiltoppetasjen?Lindyvissteatdetoftest varslikdetforløp.Hunbleikkesvekketdahungiftet segmedDino,hunsørgetikkeforatambisjonenefikk merbeskjedentomfang.OgDinovarenkjekkkar.Jeg haralltidliktham.Detvarderforjegikkegjordenoen fremstøt,tiltrossforatjegfaltpladaskforLindyførste gangjegsåhenne.Jegfantsenereutatdetvardetsom haddegjortLindydestomermålbevisst.Manmåvirkeligbeundreensånnjente!Omjegsåmåsidetselv,kjære venn,jegvarenstor,storstjernepådentiden.Detvar nokomtrentpådentidendinmorhørtepåmeg.Men Dinosstjerne,denvarsterktnedadgående.Detvarstritt formangesangereda.Altvariforandring.Ungdommene hørtepåTheBeatles,RollingStones.StakkarsDino,han varsåaltforlikBingCrosby.Hanprøvdesegmedet bossanova-albumsomfolkbareflirteav.Såavgjortdet rettetidspunktetforLindyåkommesegut.Ingenkunne haanklagetossfornoesomhelst,slikståavar.Jegtror ikkeengangatDinovirkeligklandretoss.Såjegslotil. Detvarslikhunhavnetitoppleiligheten.

VigiftetossiLasVegas,vifikkhotellettilåfyllebadekaretmedchampagne.Densangenviskaltaikveld,’I FallinLoveTooEasily’,vetduhvorforjegvalgteden? Skaljegsidet?VivariLondonengang,ikkelengeetter atviblegift.Vikomopppårommetvårtetterfrokost, ogstuepikenvarderogstelteisuitenvår.MenLindy ogjegerkåtesomkaniner.Såvigårinn,ogvihørerat pikenstøvsugerisalongenvår,menvikanikkesehenne,

hunerpådenandresidenavskilleveggen.Såvilisteross innpåtå,viersomunger,ikkesant?Vilisterossinnpå soveværelsetoglukkerdøren.Viseratpikenhargjort segferdigpåsoveværelsetalt,såhuntrengerkanskjeikke åkommetilbake,menvikanikkevitedetheltsikkert. Uansett,vigirblaffen.Viriveravossklærne,vielsker påsengen,ogheletidenerpikenpådenandresiden, fykeromkringisuitenvåroganerikkeatvierkommet inn.Somsagt,vivarsåkåte,menetterenstundsyntes vihelegreiavarsåkomiskatvibarelo.Såvarviferdigeoglådertettomslynget,ogpikenvarfremdelesder ute,ogvetduhva,hunbegynneråsynge!Hunerferdig medstøvsugingen,såhunbegynneråsyngeavsinelungersfullekraft,oggjettomhunhaddeenelendigsangstemme!Vilooglo,menprøvdeådempeoss.Menvet duhva,såslutterhunåsyngeogskrurpåradioen.Og plutselighørerviChetBaker.Hansynger’IFallinLove TooEasily’,fintogsakteogbløtt.OgLindyogjeg,vi låderbareisengenoghørtepåChetBaker.Ogetteren stundsyngerjegmed,ganskelavt,syngermedChetBaker iradioen,medLindyiarmene.Detvarslikdetvar.Det erderforviskaltadensangenikveld.Menjegvetjo ikkeomhunvilhuskedet.Hvemkanvitesåntnoe?»

Mr.Gardnersluttetåsnakke,ogjegkunneseathan tørketborttårer.Vittoriomanøvrerteossrundtetnytt hjørne,ogjegoppdagetatvikomforbirestaurantenfor annengang.Denvirketendalivligereennfør,ogenpianist,enkarjegkjennersomheterAndrea,sattnåihjørnetogspilte.

Idetvigledinnimørketigjen,sajeg:«Mr.Gardner, deterikkenoejegharnoemed,jegvetdet.Menjeghar skjøntatforholdetkanskjeikkeharværtsåbramellom degogMrs.Gardneridetsiste.Jegvillebaresiatjeg

forstårmegpåslikt.Morbleoftebedrøvet,kanskjeakkuratslikduernå.Huntroddehunkanskjehaddefunnetnoen,hunvarsågladogsatilmegatdennemannen skulleblidennyepappaenmin.Deførstepargangene troddejegpåhenne.Menmor,hunsluttetaldriåtropå det.Oghverganghunføltesegnedfor,kanskjesomdui kveld,vetduhvahungjorde?Hunlapåplatenedineog sangmed.Alledelangevintrene,hjemmeidenlilleleilighetenvår,satthundermedknærnetrukketoppunder seg,medetglassavetellerannetihånden,ogsanglavt med.Ognoenganger,dethuskerjeg,Mr.Gardner,banketnaboeneietasjenoveritaket,isærnårdutoketav destorenumrenedineihøyttempo,som«HighHopes» eller«TheyAllLaughed».Jegpleideåseinngåendepå mor,mendetvarsomomhunikkehaddehørtnoenting, hunlyttettildeg,nikketitaktogbevegetleppenemed teksten.Mr.Gardner,baresådetersagt:Musikkendin hjalpmorgjennomdissestundene,ogdenmåhahjulpet millioneravandre.Ogdeterbarerettogriktigatden skullehjelpedegogså.»Jegloenlitenlattersomskulle virkeoppmuntrende,mendenlødhøyereennjeghadde tenkt.«Dukanstolepåmegikveld,Mr.Gardner.Jeg skalleggeheleminsjelidet.Jegskalgjøredetlikebra somnoeorkester,bareventogse.OgMrs.Gardnerskal høreoss,oghvemvet?Kanskjevilaltblibraigjen.Ethvertekteparharsinetungestunder.»

Mr.Gardnersmilte.«Duersåsnill,ogjegsetterpris påatdugirmegenhåndsrekningikveld.Menvihar ikketidtilmerprat.Lindyerpårommetnå.Jegserat lyseterpå.»

Vivarkommetopppåsidenavetpalazzosomvihadde passertminsttogangerfør,ogjegskjøntenåhvorfor

Vittoriohadderoddossrundtiring.Mr.Gardnerhadde holdtutkikkforåseomlysetbletentietbestemtvindu, oghverganghanhaddesettatdetfortsattvarmørkt, haddevitattenrundetil.Dennegangenvardetimidlertidlysifjerdeetasje,skoddenevaråpne,ogdernedehvor vibefantoss,kunneviseenlitendelavtaketmeddets mørketrebjelker.Mr.GardnergjordetegntilVittorio, menhanhaddealleredesluttetåro,ogvidrevsaktevideretilgondolenvarrettundervinduet.

Mr.Gardnerreisteseg,ogbåtengyngetfaretruende igjen,slikatVittoriomåtteskyndesegårettedenopp. SåropteMr.Gardner,menaltforlavt:«Lindy?Lindy?» Tilsluttroptehanmyehøyere:«Lindy!»

Enhåndåpnetskoddeneendamerogenskikkelsekom utpådentrangebalkongen.Detvarfestetenlykttilveggen,ikkelangtoveross,menlysetvarikkebra,ogMrs. Gardnervarikkestortmerennensilhuett.Jegkunne likevelseathunhaddesattopphåretsidenvimøttespå piazzaen,kanskjetilmiddagentidligerepåkvelden.

«Erdetdeg,vennen?»Hunbøydesegoverrekkverket. «Jegtroddeduvarblittkidnappetellernoe.Jegbleså engstelig.»

«Ikkeværdum,skatt.Hvakunneskjeienbysom denne?Dessutenlajegigjenenlapptildeg.»

«Jegharikkesettnoenlapp,vennen.»

«Jeglaigjenenlapp.Bareforatduikkeskullebliengstelig.»

«Hvorerdenlappen,da?Hvastodetpåden?»

«Dethuskerjegikke,skatt.»Mr.Gardnerlødergerlig nå.«Detvarbareenlapp.Detstovelatjegskulleutog kjøpesigaretterellernoesånt.»

«Erdetdetdudrivermeddernedenå?Kjøpersigaretter?»

Nokturner av Kazuo Ishiguro

Nokturner

KazuoIshiguro Nokturner

Crooner