Våregenlillehemmelighet
Våregenlillehemmelighet
OversattavKariEngen
NinniSchulman
Originalenstittel Våregenlillahemlighet OversattavKariEngen
Copyright©NinniSchulman2015
PublishedbyagreementwithHedlundAgency
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-50234-8
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabon10,5/12,6ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.
KriminalinspektørPetraWilandersanknedpåskrivebordsstolen.Hunmassertetinningeneogkikketpå klokkapåpc-skjermen.Snartni.Alleandrehaddegått hjem,ingentelefonerringte,ingentingforstyrret.
Vardetsånnhunhaddetenktdetskulleblinårhun tokoversomavdelingssjef?Athunskullesittealenepå kontoretmedferieplanleggingen?
Hunloggetseginnisystemetogskrolletgjennomlisten.Enlydrettinærhetenfikkhennetilårykketil.Hun snuddepåhodet,menkorridorenvartom.Deteneste somvaråhøre,varsummingenfraetlysstoffrørsomvar iferdmedågiopp.
Hunflyttethåndenmotmusenigjen.
Detvardissefordømteoverfallenesomgjordehenne nervøs.
Ofrenevarierteialder,denyngstevarnittenogden eldstefemtien.Denførstefullbyrdedevoldtektenhadde funnetstedunderetklatrestativpålekeplasseniBlinkenbergsparken,denandreietbuskaspåMana.
Framgangsmåtenvardensamme,stilleskrittbakfra, etrasktangrepmedethardtkvelertakrundthalsen.Så sleptehankvinnenebaklengsmedtiletgjemmestedder hanpressetdemnedmotbakkenpåmagen.Ingenav ofrenehaddeklartåfåetglimtavmannen,menathan varhøyogsterk,haddedetværtmuligåfastslå.Noen haddefortaltomstorehenderutenringer,ogusteltenegler.Allekvinnenehusketenkraftigluktavparfyme.
Detvaretterdetfjerdeoverfallet,etvoldtektsforsøk
langsenavVågbackensmosjonsløyper,atpolitiet begynteåmistenkeatdetdreidesegomsammegjerningsperson,menselvomdehaddegåttutimedieneog advartkvinnermotåbevegesegaleneutepåkveldstid, varhannåoppeiåtteoverfallogfemfullbyrdedevoldtekterpåtouker.
Petrahaddebegyntåtabilentiljobben.
Lysrøretsummetigjen,oghunoppdagetathunhadde sittetforanskjermeninestenetkvarterutenåkomme videre.Hunreistesegoggikkgjennomdenkveldsstille gangenborttillunsjrommet,somogsåfungertesom møterom.Menskaffetrakterenputret,blehunstående vedwhiteboardtavlensomvarfullavnotater,hvert enkeltoverfallhaddesinkolonne.Nåvardetikkemer plassigjen.
HunsnuddesegoggikkmotBettyLisspers’kontor, somhaddeståtttomtdesistedagene.Detvarordmot ord.Spesialenhetenfikkavgjøreomdetvarlegemsfornærmelseellerikke.
Atjournalistermåttegjørejobbensin,kunnehunforstå,mendetkomsomenoverraskelseatMagdalena Hanssonvistesegåværedenversteavdemalle.Hun haddetilogmedlagtinnenlenketilYouTube-filmeni avisensnettutgave.
PetrafyltekoppenmedFriluftsfr¨amjandetslogopå heltopp,sågikkhuntilbaketilkontoretsittogtoken slurkståendedatelefonenringte.
Operasjonssentralen.Ikkeendaetoverfall. «Wilander.»
«Viharfåttinnenmeldingomensavnetkvinne.Ingen harsetthennesideniettermiddag.HunheterAnnaKarinEhnogjobberpåsosialkontoret.Ektemannener bekymret,hunskullehaværthjemmeforfleretimer siden.Ogmedtankepåhvasomharskjedddensiste tiden,kanmanjoforståham.»
«Jegdrardit.»
Endelighjemme.ChristerBerglundkippetavsegskoene. Althanville,varåsynkenedidennyesofaensammen medTorun,kanskjeseengodfilm.Hvishanklarteå holdesegvåken.Detvarikkesikkert.
Hanlåsteytterdørenbaksegoghengteoppjakkenpå enhenger.Tiltrossforatdehaddeboddihusetinesten tomåneder,føltesdetfortsattlittfremmedoguvirkelig. EnsvakluktavmalingetterTorunshelgeprosjekthang igjenigangen.
«Hvasynesduomsnøeggmedpasjonsfruktzabaglionetildessert?»
Torunsattpåenavbarstolenevedkjøkkenøya,bøyd overetglansetmagasin.
«Sabahva?Oghvaersnøegg?»
Hankyssethenneinakkenogkikketpåoppslaget overskulderenhennes.
«Enslagsmarengs.Detserlekkertut.»
«Detblirsikkertbra,»saChrister.Hanvilleikkesi atforeldrenehansantageligvilleforetrekkesmuldrepai medvaniljesaus.
Hanskjenketsegetglassmelkogsattesegrettoverforhenne.
Torunhaddefordypetsegioppskriftssideneigjen,satt dermeddetivrige,konsentrerteuttrykket.Hankunne betraktehenneienevighetutenathunmerketnoe,så oppsluktblehun.Nårhunomsiderkikketopp,sådet ofteutsomomhunnettopphaddevåknet.
Ideenehunkommed,kunnenokvirkesprø,mennår devarsattutilivet,innsåhansomregelathunhadde hattrett,athunhaddesettnoehanikkeså.Ogaldrikom tilålæresegåse.
Snøeggtildessertkomsikkerttilåblifabelaktig. «Erdusulten?»sahan.
Torunkikketoppfrabladetoglo.Dedagenehun holdtpåmedfastensin,blehunnærmestbesattav mat.
«Duvetjoatjegsynesduerfinsomduer,»sahan. «Dutrengerikkeåholdepåmeddetder.»
Torunsmiltesådenlillehalvmånenikinnetblesynlig.
«Bareetparkilotil.»
Hanlahåndensinpåhennes,lottommelenkjøre berg-og-dal-baneoverfingrene.
Iovermorgenskulledetsitteenringder.
«Hvordanvardetmedmorenogfarendin?»spurte hunoglabortbladet.
«Jegrakkikkeinnomidagheller.»
«Hardujobbethelttilnå?»
Torunkikketpåklokka.
«Detharværtsåmye,ikkebaremedvoldtektene,men ogsåenmassepapirarbeid.Jeghaddehåpetjegskulle rekkedetidag,mendetgikkbareikke.»
«Dugjørsågodtdukan,»saTorun.«Menpåvalborgsmesseaftenskalviskjemmedemordentligbort. Gunvorskalfåslippeågjørenoesomhelst,verkenvaske oppellerlagemat.Detblirhyggelig.»
«Ja.»
Torunsåpåham,flettetfingreneihans.
«Deterenstoromstillingfordemnåibegynnelsen, ogdeterjoikkesårart.Etterførtiårieneboligerdet vanskeligåvennesegtilenlitenleilighet.Detkommertil åblibra,ikkebekymredegfordet.»
«Jegskalprøve.»
Christerhåpethunhadderett.Detvirketsomomi detminstefarenhaddefunnetsegnoenlundetilrettei denhandikapptilpassedetreromsleiligheten.Hanhadde begyntåinteresseresegforslektsforskningoghaddelastetnedetdataprogramsomhansysselsattesegmedmens hanhørtepådansebandmusikk.
Detvarmorenhanbekymretsegfor.
Nårhankompåbesøk,satthunsomoftestisofaen medhendeneifangetforanetellerannetmeningsløst
realityprogram.Ikkesytøy,ikkestrikketøy,ikkekryssord.Åbakehaddehunogsåsluttetmed,virketdetsom.
Hanhaddealdrisetthennesånnfør.
«Kom,såflytterviosstilsofaen,»saTorun.
Hunglednedavdenhøyestolenutenåslippehåndenhans,sågikkhunborttilhamderhansattogladen andrearmenrundthalsenhans.
«Detordnersegnok,skalduse.»
DaChristerbøydesegframforåkyssehenne,ringte telefonenpåbordet.
Motvilligslapphanhenne.
«Petra,»sahan.«Arbeidsdagenervisstikkeslutt ennå.»
MagdalenaHanssontokdetrenetøyetutavtørketrommelen,ladetnediIkea-bagenogslengtedenoverskulderen.Kveldenstredjeomgang.Hungrøssetlittiden tynneT-skjorten,slukketlysetogskyndtesegutfra vaskerommet.
Dahunpassertedørentilmatboden,stoppethun.Tenk omdekunnegjøreomdentiletromtilenavtvillingene. Selvomjenteneboddehosdembareannenhveruke,fungertedetikkelengerålademdeledetlillegjesterommet.
Hunåpnetdørenogkikketinn.Detvarstortnok.Og medtovinduersomslappinnganskemyelys.
Mendamåttehungjørenoemedeskene.
HeltsidenflyttingenfraStockholmhaddedeståttderi enstabellangsdeneneveggen.Nåvardetsnartgåtttreår. Huntoknoenskrittinnirommetogåpnetlokketpå enavdem.
«Artiklerm.m.»stodetmeduryddige,hissigebokstaver,enhåndskrifthunnestenikkekjenteigjen.Esken varstappfullavmapper,skriveblokkerogkassettermed gamletelefonintervjuer.Haddehunpakketdette?Hun kunneoverhodetikkehuskedet.
Hunlukketeskenigjenogåpnetneste,«Nils,barneklær»,ogfikkoppenlitengensermedetpinnsvinpå.
Denneburdehunfaktisksegjennom.Kanskjedetvar klærdersomLivkunnebruke.
Hunrykkettildamobilenbegynteåringeilommen påpyjamasbuksene.
Petter.
«Hei,elskling,»sahun.«Hvordangårdetmeddeg?»
Hunlukketigjenesken,rettetpåIkea-bagensomskar inniskulderen,ogbegynteågåoppovertrappen.
«Jegerihvertfallferdigmedreisverket,menjeg tenktebarejegskullehøreomVendelaogVanessahadde kommethjemfrahåndballen?»
«Dekomforentimesiden,beggeto.»
«Såbra.Vendelasvarteikke,såjegvillesjekke.»
Ingenavdemsadetrettut,selvombeggevisstehva denandretenkte.Mensålengejentenehaddefølgehjem, burdedetikkeværenoenfare.
«Hvorsenblirdu?»spurtehun.
«Halvannentimetil,kanskjeto.Jegmåprøveåbliferdigmedisoleringenførjegavslutter.»
«Ok,»sahunogprøvdeåikkehøresskuffetut.
Hanvarnødttilåtapåsegdisseekstrajobbene,spesieltnåunderpappapermisjonen.Mendesåhverandre nestenaldrilenger.SåfortMagdalenakomhjemfrajobben,drohanavstedtilsin.Avogtilrakkdeåspisemiddagsammen,mensomregelikke.
Ikveldskullehungjernehasnakketmedham,om Mario.
HunsattefrasegIkea-bagenisofaenogbegynte mekaniskåbrettetøyet.Haugenepåsalongbordet voksteraskt.Detkommusikkfrajentenesromiannen etasje,menNilshaddetydeligvissovnettilslutt.
Mario.
Blåmerkenehunhaddeoppdagetdahanskullelåne klæravNils,mørkeflekkeroverryggenogbaken.Han haddetulletseginnibadehåndkleetogprøvdåtapåseg genserenutenåslippedet,mensåhaddedetfaltpågulvet.Blikketdahansåathunså.
«Hvaerdetsomharskjedd?»haddehunspurtdaNils forsvantutfrabadet.
Marioskyndtesegbareåfåpåsegklærne.
«Erdetnoensomharværtslemmemotdeg?»
Joggebuksenevarlittforlangetilhamoglasegifolderoverføttene.
Hunsattesegpådolokketogprøvdeigjen. «Mario?»
Mariotrakkpåsegsokkene,såikkepåhenne.
«Jegfårikkelovtilåfortelledet.»
«Mendeternoensomharslåttdeg?»
«Jegfårikkelovtilåsinoe.»
Plutselighaddehunskjønthvorforhanikkefikkbli meddemtilsvømmehallenipåskeferien.Ogdengangen hanhaddegjemtsegigarderobendadetvarpåtideågå hjem,haddedetnokikkeværtdenlekenhuntroddedet var.
OmkveldenhaddehunfulgtMariohjem,merket usikkerhetenihelehamdadenærmetseghuset.
Keithhaddekommettrampendeutigangenmedde tatovertearmenelittutfraoverkroppen.AnsiktsuttrykketblemykeredahansåatMagdalenavarmed.
«Jaså,ja,»sahan.«Menkominndaguttenmin,har duhattdetfint?»
EnaltforstorhåndsomrufsetMarioihåret,klossete oglittforhardt.Kjevenesomjobbet.
Andreavarkommetsmygendefrakjøkkenet,med Gary,denminsteavsmåguttene,påhoften,haddekikketfraKeithtilMagdalenaogtilbakeigjen.Barbentog medhåretsattoppienrufsetetopp.
MagdalenahaddeholdtframposenmedMarios nyvaskedeklærogsagtnoeomlekiskogen,ombuksene oggenserenhanhaddelåntavNils,meningentingomdet varmebadetellerdefjortenpannekakene.Ellerblåmerkene.
«Klærneerlittfuktigeogmåhengesopp.Barehyggeligathankunneblimedhjemogleke.»
Etpardagersenere,ogetterstorekvaler,haddehun ringtinnenbekymringsmeldingtilbarnevernet.
«Jegfårikkelovtilåfortelledet.»
Kunnehunhagjortdetpåenannenmåte?Kanskje altbarebleendaverrenå.Kanskjesosialkontoretkom tilåskillesøsknene,plasseredemiforskjelligefosterhjem.
HunmåtteringetildenneAnna-Karinigjenimorgen, forsikresegomatdetikkekomtilåskje.
ChristerstoalleredeutepåveiendaPetrasvingteinni gatenderhanbodde.Detvaraltsåherhanhaddehavnet. Dethvitmalte,nybygdehusetmeddehøyegavlvinduene ogdennøkterneformenstakkseglittutblantområdets femtitallsbebyggelse.
TiltrossforathunogChristerhaddejobbetsammen isåmangeår,sittetisammebildagetterdag,haddede aldrihattomgangprivat,knaptværthjemmehoshverandre.
Menhunvargladpåhansvegne.EtteratChrister møtteTorun,varhanblittbåderoligereogtryggere.At Petrafikkdensjefsstillingensomalle,innbefattethun selv,troddehanskullefå,virketdetikkelengersomom hanbryddesegom.Heldigvis.
DenførstetidenetteratSvenMunthergikkavmed pensjon,haddehunværtbekymretforham.Detvarhun ikkelenger.
«Beklageratjegforstyrrerkveldsfreden,»sahunda hanåpnetbildørenogsatteseginn.«Såfintderehardet. Strandtomtogallting.»
«Takk,»saChristerogfamletettersikkerhetsbeltet. «Vitrivesgodt.Erdethanigjen,trordu?»
«Jeganerikke.Menisåfallharhangåttetskrittlenger.Hunharvisstnokværtforsvunnetsideniettermiddag.»
PetrakjørtetilbaketilStorgatanogviderenordover. «DeterAnna-Karinpåsosialkontoretvisnakkerom, erdetikke?»
«Detstemmer.Detbegynneråbliskikkeligeubehageligdetteher.»
BådeChristeroghunhaddejobbetsammenmed Anna-Kariniforbindelsemedvanskeligereomsorgssaker.Petrahusketspesieltengangdademåttesette håndjernpåenmisbrukttenåringsguttforåfåham medutibilenogvideretiletbehandlingshjem.Petra haddekjenthamigjenfordihanhaddegåttiklassentil Hannespåbarneskolen,menselvsagtlattsomingenting.Morenhaddeståttigangenoggråttsåmaskaraen rant.
Anna-KarinEhnvarikkeenpersonsomutsatteseg selvforfare.Hunvarenklippe.
PetrasaktnetfartenogsvingteinnpåtomtentilfamilienEhn.Huset,engultrevillamedutskjæringerrundt glassverandaen,låetstykkefrahovedveien,medenlignendegårdsomenestenaboetparhundremeterlenger bort.
Detsåikkeuttilågånoeskillemellomdetoeiendommene,ikkegjerde,ingenhekk.Låver,uthusog dukkestuerlåspredtmellomhusene,medsmåveiersom egentligikkevarmerennhjulsporsomgikkpåkryssog tversigresset.
Petraparkerteforanverandaen.Enskikkelsebeveget seginnenforkjøkkenvinduet.Etternoensekunderbleet utelystent,ogytterdørengikkopp.
TorstenEhnslappdeminnigangenogtoknoenskritt bakover.Petrakjentehamigjenfraenartikkelnyligom lokaltnæringsliv.Dahaddehanhattdress,slipsogsideskill.Nåvarhankleddijeansogensmåruteteskjorte,et avdedyreremerkene.Denenehåndenfikletutålmodig medenmobiltelefon.
«Ja,jegvetikkeomjegharringtunødig,mendette lignerikkeAnna-Karin,»sahan.«Viskullemøtesher hjemmeklokkafemforådraogsepånyeutemøbler. Hunpleieralltidågibeskjedhvishunblirsen,mennå
tarhunikketelefonenengang.Jegbegynneråbliveldig bekymret,særligetteralledisseoverfallene.»
Detstoetpargåstaveriethjørne,ogvedsidenav entréspeilethangdetenavlangrammemedtrebilder somsåutsomomdevarblitttattpåenfjelltur.Toav demvarutsiktsbilderoversnøkleddefjelltopper,ogdet tredjevarenselfieavdemsammen,TorstenmedsolbrilleneskjøvetopppåhodetogAnna-Karinmedpannebåndogrødekinn.Beggesmiltetilkameraet,kinnmot kinn.
PetraogChristerfulgteetterTorsteninnienstorstue medenblomstretestoffsofa,tvognoenbokhylleriden enedelenogenantikkspisestueidenandre.
Torstensattesegisofaen,skruddeavsportssendingen påtvoglafjernkontrollenpådetpolerteglassbordet.Så flyttethanpåentallerkenderbestikketlåpentsamlet. Detsåikkeutsomomhanhaddespiststort.
Petrasattesegvedsidenavhamogfantframnotatblokk,pennogskjemaetforforsvinningssakersomhun haddetattmedseg.Christervalgtelenestolenvedbordetskortside.
Torstenstrøktilbakeluggensomhaddefaltnedi pannenoglotmobiltelefonenvandrefradenenehånden tildenandre.
«Jegringtesjefenhennesførjegringtedere.Hunsaat hunmenteAnna-Karinhaddeavtaltethjemmebesøken ellerannengangpåettermiddagen,mennoemerenndet visstehunikke.Ognåsomhunikkeharkommethjem, blirjegselvsagturolig.Hunpleiersomsagtalltidåringe hvishunerforsinket.»
Hanbøydesegframogstøttetalbuenemotknærne. Mobilenfortsatteåbytteplass,frahåndtilhånd.
«Drarbarnevernsansattealenepåhjemmebesøk?» spurteChrister.
«Demåvisstnokdetnå,ettersomdetersålitefolk. Førvardetresomjobbetmedbarnogfamilie,mennåer
debareto,plussatdenandreersykmeldt.Pågrunnav stress.Anna-Karinharværtveldiguteavsegoverdette.»
Petrastrakteseg.
«Harhunblitttruet?»
«Flereganger,mendetmenerhunerendelavjobben. Enganghunvarpåhjemmebesøk,haddehunpunkteringerpåtodekkdahunkomutigjen.Jegharegentlig ventetpåatnoesåntsomdetteskulleskje.»
Torstenkikketrasktpåmobilen,førhanlotden vandremellomhendeneigjen.
«HvordanerdetmedAnna-Karinshelse?Bortsettfra athunerstresset?»
Tiltrossfordespesielleomstendighetenevardetviktig atdeikkeglemtestandardspørsmålene.Altkunnefaktiskhaenheltnaturligforklaring.
«Denergod,»saTorstenogkikketopp.«Hunernestenaldrisyk.»
«Hunharingenplager?Hjerteproblemer?Diabetes?
Ingenreseptbelagtemedisiner?»
«Nei,hunerfrisk.HunskalløpeStockholmmaraton ijuni.»
«Hvordanerdetmedalkohol?»
«Måteholdent.Etglassvinengangimellom.»
Selvsagt,tenktePetra.Deterdetallesierdedrikker. Etglassvinengangimellom.
TorstendrolittibuksebenamensPetranoterte.Spørsmåletomnarkotikahoppethunlikevelover.
Hanfortsatteårørepåsegderhansatt.Detvarsom omhanhaddeinsekterunderklærne,enkløesomgjorde detumuligåsittestille.
«NårsnakketdumedAnna-Karinsist?»spurteChrister.
«Detvarimorges,førvidropåjobb.»
«Virkethunbekymretfornoe?»
Torstennøltelitt.
«Nei,ikkemerennvanlig.»
«Detvaraltsåikkenoespesielthunskullegjøreiløpet avdagensomhunselvvaruroligoverellerekstrastressetfor?»saPetra.
«Ikkesomhunsatilmeg.Hunpleieriogforsegaldri ågåidetaljer.Nårhunsnakkeromjobben,erdetalltid igenerellevendinger.»
«Derehaddeikkekranglet?»
«Nei,altvarsomvanlig.»
Torstenkikketoppitaketogderetterutgjennomvinduet,strøkenhåndoverdenskjeggetehalsen.
«Vardereikontaktmedhverandrepåtelefoneniløpet avdagen?»spurtePetra.
«Jegringteforåfåtakihenneogsendteensmsved halvfem-tiden,mendenfikkjegikkesvarpå.»
Petranoterte.
«Hvahandletdenom?»
Torstenløftetpåmobilenogåpnetmeldingen.
«Hererden,»sahanogholdtdenoppsåbådePetra ogChristerkunnelese.
«Kjøpkefirogdopapir.Klem.»
«Anna-Karineraltsåfriskogigodfysiskform,»sa Petra.«Hvordanerdetmeddenpsykiskehelsen?Har hunhattpsykiskeproblemer?»
«Hvamenerdumedpsykiskeproblemer?»
«Depresjoner,problemermedangst?Dusaathun haddeføltsegoverarbeidet,værtstressetogurolig.Var detnoehunfikkhjelpmed?Tokhunsovetablettereller noeannet?Antidepressiva?»
«Trorduathunkanhatattlivetavseg?»
Torstensåsegomkringmedetforvirretuttrykk.
«Kandettenkes?»saPetra.
Hanristetlangsomtpåhodet.
«Anna-Karinerikkesånn.Hunfikseralt,selvomdet butterimot.Hunvilleikkegittopppådenmåten.»
Petraforstohvahanmente.Detvardetsammeinntrykkethunselvhaddefått.
«Ogdeteringenandrehunkanværehos?»
Torstenrettetryggenogsåplutseligirritertut.
«Hvorforskullehunværedet?Hvorforskullehun heltplutseligikkekommehjemogdessutengiblaffeni åsvarepåmobilen?Detmåhaskjeddnoe.Jegharringt datterenvår,Emma,menhunharhellerikkehørtfra henne.»
«Emma,»gjentokPetraognoterte.«Hvorborhun?»
«IHagfors.PåGärdet.»
PetranoterteEmmasadresseogtelefonnummerog fortsattesåmedAnna-Karinsbilmodellogregistreringsnummer,signalementogpåkledning.
Torstentokenslurkvannavglassetpåbordet.Dahan bøydesegframforåsettedettilbake,komensvetteflekk iarmhulentilsyne.
«Hvaskalderegjørenå,da?»sahan.
Denstoreinnsatsenmedstatligredningstjeneste,helikopterogheimevernføltesikkesometalternativså lengebilenikkevarfunnet.IkkeorganisasjonenMissing Peopleheller.TeoretisksettkunneAnna-Karinbefinne seghvorsomhelstakkuratnå.Defikkbegynnemed vanligpolitiarbeid.Fåhjelpfraarbeidskollegaerog prøveådannesegetbildeavdagenhennes,senærmere påmobiltrafikkenogeventuelleuttakpåbankkortetfor åfinneuthvordanhunhaddebevegetseg.
«Nåerdetforsentogformørkttilatvifårgjortså mye.»
«Såderemeneratvibareskalsitteherogvente,la timenegå.»
Petrabegynteåsamlesammenpapirenesine.
«Jegskjønneratduerbekymret,»sahun.«Menvi kommertilåsetteigangmedengangimorgentidlig. Forsøkålaværeåtrodetverste.Detkanfinnesennaturligforklaringpådette.Bilenkanhabruttsammensamtidigsommobilengikktomforstrøm.»
Torstensloutmedhendene.
Petraavbrøthamsårolighunkunne:
«SelvomdetikkelignerAnna-Karinålaværeågi beskjed,synesjeglikevelduskalringetilvennerog kjente,forvissedegomathunvirkeligikkeerder.Avog tilskjerdetuvanligeting.Avogtiloppførerfolksegikke sommantror.»
«Jegvilatdereskalgjørenoenå.»
Petrasattesegpåhukvedsidenavham.
«Vikommertilågjørealtvikan,tromeg.Visersvært alvorligpådette.»
Torstentrakkpustendyptnoenganger,såpressethan denenehåndenmotbrystkassen.
«Jegtrorhunerdød,»stønnethan.«Jegfølerdetpå meg.»
Andrealotvannetivaskenrenneogbliheltkaldt. Iskaldtmåttedetvære.Såkaldtataltdovnetbort.
Detsvedmellombena,somomdetbrantiunderlivet.
Determinegenskyld,tenktehun.Deterjegsomer frigid.Klartejegbareåblilittmorsommereisengen igjen,villehanblittsnillere.
Menhungjordesågodthunkunne,bevegetsegunder hamsomomhunnøtdet,kastethodetframogtilbake. Hunvarklissetemellomlårene,sædenhadderent nedoverdetenebenethennesdahunreistesegfrasengen,somentrådheltnedtilankelen.
«Tennerduikkepåmeglenger?Sånnvardufaenikke før!»
Detvarpådenmåtendetpleideåbegynne. «Hvemerdetduknullernårjegikkeerhjemme?»
Protestenehennessomikkehjalp. «Jegharaldriværtsammenmednoenandreenndeg. Aldri.»
Ogdetvarsant.Keithhaddeværtdenførsteogden eneste.Denkjekkesteavallepåheleskolen.Heledet førsteåretpåvideregåendehaddehunværtdødeligforelsketiham,lærtesegtimeplanenhansutenatforikke ågåglippavetglimtavhamnårhangikkforbiigangen.
«Noenmådetjovære,dittkåteludder!Trorduikke jegvetatdugjernevilhadegnoefleregangeromdagen. Mentydeligvisikkelengeravmeg.»
Fingrenehanssomklemterundthakenhennes,spyttetsomsprutetoveransiktet.
Andreaforbannetkroppensomavslørtehenne.Men detvirketikkesomomhanbryddesegomhvortørrhun var.Barehunstønnethørbart,jukkethanpå,pressetseg inn.
Hunfuktethåndkleetogholdtdetmellombena. Smertenfikkhennetilåskjæreengrimase,menetter hvertklartedenkaldefrotteenågilittlindring.Hun vissteatdetvilleværevanskeligåsitteifleredager.
Blikketispeiletsåpåhennemedavsky.
Difeitepurke.
Arretpåunderarmen,dentynnerødehudensomfortsattvarrynketetiltrossforatdethaddegåttetheltår sidenhanheltetevannetoverhenne.Etrentuhell.
«Skjønnerduhvorsårendedeteratdutrorjegville gjørenoesåntmedvilje?»
Heleforrigesommerhaddehungåttilangermet,ikke badetenenestegang.Sånnkomdettilåbliisommer også.
«Duskalværegladforatjegidetheletattviltai deg.»
Dethaddeværtroliginoenuker,ribbeinetvargrodd, oghunklarteåløfteoppGarypåhoftenigjenutenat detgjordevondt.Keithhaddekjøptenfirhjuling,tilguttenesstorebegeistring,ogenlørdagettermiddaghadde hanhattmedallepåkinoiKarlstadogetterdetpå McDonald’s.Tilogmeddesserthaddedefått,iseller pai,hvadeville,oghanhaddeikkeplagetverkenZelda ellerhennemedvekten.AtLinksølteuteplejuicensin haddehellerikkegjortnoe.
Mendabekymringsmeldingentilbarnevernetkom, snuddedet.
«Jegskalfaenmegvrihalsenrundtpådensomhar gjortdette!»haddehanropt.
Andreakikketpåhåndkleet.Detkomikkelenger
blod.Hunfuktetdetigjen,mednytt,endakalderevann ogladetsomenbleiemellombenaførhunforsiktigsatte segpåtoalettet.
Snartkomdettilåskjeigjen.Spørsmåletvarbarenår.
tirsdag29.april
Magdalenavikletskjerfetnoengangerrundthalsenog hengteveskenoverskulderen.Hunhaddefortsattikke ventsegtilatdenvarsålett.Ingenbleier,ingenglassmed barnemat,ingenvåtservietter.Detvarlittsomnårman byttetfrafôredevinterstøvlertilvårskoetterenlangvinter,nårdetfølessomommannestensvever.
Dahundrobørstenetpargangergjennomhåret,kom Nilsutfrakjøkkenet.Hunfulgtehammedblikketidet hanløpopptrappenforåhentesekkensin.Kunnehun haløstdettemedMariopåenannenmåteennåmelde fra?Hvaskulledethavært?
Hunskulleringeogsnakkemedsosialtjenestenmed enganghunkompåjobb.
Magdalenagikkinnpåkjøkkenetderfrokostenfortsattvarigang.Pettersattmeddenenehåndenrundt kaffekoppen,slaptbøydoveravisen,Livholdtgrøtskjeenietfastgrep.Ballongenefraettårsdagenhennes hangfortsattitaklampen,slappeoglittinnskrumpet.
HunlahårbørsteniveskenogkyssetførstPetterpå munnen,såLiv.
«Hadetfintidag,»sahun.Kjentesmakenavbanangrøt.
«Erduhjemmetilvanligtid?»spurtePetter.
HantokenslurkkaffeogskjøvLivstallerkenlenger innpåbordet.
«Detregnerjegmed.Hvisikkenoeuforutsettskjer.»
Dahunkomut,stoNilsklariinnkjørselenforangara-
sjen.Hunskyndteåtapåseghjelmenoghanskene,og satteveskenisykkelkurven.
«Nårskaljegegentligfånysykkel?»spurtehanda hunhaddetatthamigjenuteigaten.
Petterhaddeskruddoppsetetogstyretsålangtdet gikk,likevelnåddeNilsnedtilbakkenmedbenanårhan satt.Detsåfaktiskganskestussligut.
«Selvsagtskaldufånysykkel,guttenmin.»
«Dethardujosagtienevighet.»
«Jegvetdet.Detskalværesykkelbyttedagpåskolen nestelørdag.Detkomepostomdetigår.»
«Menjegvilhaenny.»
«Nei,nysykkelblirdetikkedennegangen.Duvokser forfort.»
Hantråkketiveiforanhenneutenåsinoe.Skuldrenehansfortalteathanvarmisfornøyd,mendetfikk ikkehjelpe.Deskullenokfinnenoehanlikte.Hvisikke kunnedejoseomdetvarnoebruktåfåkjøptpånettet.
Detfantesbarnsomhaddestørrebekymringerenn det.
«Jegvilihvertfallhelsthaensomermørkegrønn,» saNilsforanhenne.
Stemmenvarsomvanlig.Davarhanikkehåpløst skuffet.
«Dethøresfintut.»
Destrevdesegoverbroenogskiltesder.Magdalena hoppetavsykkelenogsåNilsforsvinnebortoverGeijersholmsvägen.HunlurtepåomMariokompåskolen idag.Dagenførhaddehantydeligvisikkeværtder.
«Jegfårikkelovtilåfortelledet.»
Jo,detvarriktigavmeg,tenktehunmenshungikk detsistestykkettilredaksjonen.Nåmåjegstolepåatalt ordnerseg.
ChristerBerglundogUrbanBrattsattallerederettoverforhverandrevedkonferansebordetdaPetrakominnpå
lunsjrommet.Urbanbladdesløvtienavissamtidigsom hantankespredtvredpådelangebartespissene,Christer tegnetkrusedullerienskriveblokk.OgidagsattBetty LisspersvedsidenavChristerigjen,påPetrasgamle plass.Blekikinnene,menuansett.Hunvaridetminste tilbake.
Bra.
Petraskjulteetgjespbakhåndenpåveiborttilkaffetrakteren.Morgenenhaddealdriværthennesbestetid pådøgnet,oginattvardetikkeblittmyesøvn.Tanken påAnna-KarinEhnhaddekvernetifleretimerførhun omsiderfalttilro.
HunfyltekrusetsittmenshunventetpåatFolkeNatt ochDagskulleavslutteentelefonsamtaleinnepåkontoretsitt.Ingenflerevoldtekterihvertfall,tenktehunog kastetetblikkpåwhiteboardtavlenførhunsattesegned vedbordetskortende.
«Godtåhadegtilbakeigjen,Betty,»sahun.
Bettynikket,slapparmenesomhunhaddelagtikors ogstrøkhåndenoverdetblondehåretsomvarsamleti enlanghestehale.
«Detsynesviallesammen,»fortsattePetramenshun ignorerteUrbansuttrykksløseansikt.
«Unnskyldatjegsierdet,menhvismanblirsåreddat manslårfolkhalvtihjelutengrunn,passermankanskje ikkesompoliti.Etsåntovertrampbringerskamover heleetaten.Detvardetsistevitrengte.»
UrbanhadderiktignoksagtdettilPetraienerom,men diskresjonhaddealdriværthanssterkeside.Bettyvisste nokveldiggodthvahanmente.
«Somderesikkertharhørtallerede,eraltsåAnnaKarinEhnfrasosialtjenestenforsvunnet,»saPetra. «Hunkomikkehjemfrajobbenigår,ogmannenhennesmeldtehennesavnetvednitiden.Christerogjeg vardersentigårkveld,oghanvarveldigbekymret.»
HunlyttetetterFolkesskrittigangen,mendetvar ingentingåhøre.Hvaholdthanpåmed?
«Trorviatdeterhanigjen?»saUrbanognikketmot whiteboardtavlen.
«Detkandetvære.Menektemannenvarmerreddfor atdetvarnoemedjobben.Enklientsomhaddemistet besinnelsen.Såvifårbegynnemedåfinneuthvordan arbeidsdagenhennessåutigår,hvahungjorde,hvem hunmøtte.»
PetratiddedaFolkeomsiderdukketoppidøråpningen.
«Beklager,»sahanogvarbortevedstolensinmedto skritt.«Jegvarbarenødttilåavsluttenoe.»
Petraventetmenshansattesegogfikkplassertde langebenainnunderbordet.
«Ogsåmåviprøveåfinnemobiltelefonenhennes,» fortsattehun.«Selvomdeterlitttidlig,harjegforberedt enetterlysningimedieneogså.Vifårseomviblirnødt tilågåutmeddenellerikke.»
Dahunkikketnedinotatenesineforålesehøyt, begyntebokstavenepåarketårøreseg,viskesut. «Kledd irødvindjakke,jeans…»
Hunrettetsegoppogtokenslurkkaffeførhun gjordeetnyttforsøk,menordenefortsatteåflyte.
«Brunestøvler…flerfargettyntskjerf…SkodaFabia 2005-modell…blåmetallic.RegistreringsnummerKBL –434.»
«Ja,»sahun.«Visetterbareigang.Viharingentidå miste.»
Magdalenasattesegvedskrivebordetmedjakkenpåog tastetnummerettilAnna-KarinEhn.Mensdetringtei denandreenden,trakkhunnedglidelåsenogskruddepå pc-en.
«Hei,duharkommettilAnna-KarinEhn.Jegkan ikkesvareakkuratnå,menleggigjennavnognummer såringerjegtilbake.»
Hunlapåutenåsinoe,pustetdyptinnnoenganger oglyttettilstillhetenetøyeblikk.
Ukenførhaddehunomsidertattsegtidtilåkastealle degamlepapirenesomBjörnhaddeetterlattsegmens hunhaddesvangerskapspermisjon,vasketaltavkopper ogkarivaskenpåtoalettetoggjortrentdetlillekjøleskapet,tørketstøvoveraltoggåttovergulvet.
Nåvarhunklartilåbegynneåjobbepåordentlig, viseVärmlandsbladetsabonnenteratHagfors-redaksjonenvarbemannetigjen.
Tohovedoppslaghaddehunidetminsteklartåfåtil sålangt.Detenehandletomkvinneoverfalleneogdet andreomdennyepolitibetjenten,BettyLisspers,som mistetbeherskelsenunderenpågripelse.
Magdalenatokoppetavforsidearkenefraskrivebordet,brettetdetutifullstørrelseogleste. KvinneligpolitibetjentiHagforsanmeldtforvold.«Hunbaresloog slo.» Feteversaler.
ÅringePetraWilanderogbeomenkommentarhadde naturlignoksittetlangtinneetteraltsomvarskjedd,men hunhaddeikkehattnoevalg.Jobberjobb.Ogdahun
fikkseforsidendagenetter,vardetvelkjenteogetterlengtedekicketnoktilådøyvemestepartenavubehaget.
Hunstakkbeggeartikkelkopienenedientommappe ogladenfrasegpåskrivebordet.
Denderskaljegfylle,tenktehunogloggetsegpå e-posten.Øverstiinnboksenlådetenlangtrådavmeldingermedemnet kakesalgvalborg.
PåetforeldremøteiklassentilNilsibegynnelsenav høsthalvårethaddehuntilbudtsegåværeklassekontakt.Hunhaddekjentblikkenefradeandreforeldrene idetkveldsopplysterommet.Hunsomhaddemammapermisjonogvarhjemmeheledagen,kunnevelsørgefor åtalittansvar.Kanskjevardetbareinnbilning,menhun haddeihvertfallrukketopphånden.
TessanogRoseannahaddealleredetilbudtsinetjenester,ogetterytterligerenoenminuttermedpinligstillhet ogmumlingomatdetrengteenmannigruppa,hadde ogsåfarentilBillOscarofretseg.
Ognåvartideninneforvårensstoredugnadsinnsats: KakesalgiforbindelsemedvalborgfeiringeniBlinkenbergsparken.
Dehaddeplanlagtifleremåneder,nåskullebarede sistebrikkenepåplass.Detvilsiåfårestenavforeldreneogbarnatilåbakekaker,samtstilleisalgsboden nårderesrespektivevakterbegynte.
Hunskulleakkurattilååpneposttrådendaredaksjonstelefonenringte.
«Värmlandsbladet,deterHansson.» «Godmorgen,»løddetidenandreenden. Bertilssonsmørkestemme.
«Noenflereoverfall?»
MensMagdalenasvarteatdetgudskjelovikkevirket sånn,trillethunstolenborttilarkivskapetogbladde gjennommappenemedpressemeldingerognotaterom jobbersomskullegjøres.Deflestegaptemothenne,fortsatttomme.
«Hvahardupågangidag?»
Hungikktilbaketilkalenderenpåskrivebordet. Ingentingderheller.
«Lagensakomuroen,»saBertilsson.«Hvordan dennevoldtektsmannensframferdpåvirkerfolksliv.»
«Godidé.»
Enstandardartikkelsomdetbarevarågåutibyenog hentehjem.Folksnakketnestenikkeomannet.
«Såvardetdettemedredaksjonsbilen,»saMagdalena.
Bertilssonstastaturknatringisentralredaksjonenfortsattemedsammehastighet.
«Redaksjonsbilen?»
«Denmåpåverksted.»
DaMagdalenakomtilbakepåjobb,haddehunhørt enskjærendelydhverganghunsvingtetilhøyre.Petter haddegjettetpåhjullageret.
«Detmådutamedøkonomiavdelingen,»saBertilssonogtastetvidere.«Menjegtipperatdekommertilå siatdumåvente.»
«Vente?Påhvada?Atdetskalgåoveravsegselv?»
«Ringoghørmeddem.Mendukankanskjebrukedin egenbilhvisdeterkrise.»
EttersamtalenbleMagdalenasittende.
Vardetidenretningendetgikk?Skulleredaksjonsbileninndrasheltogholdent?Hvordanskullehuniså fallløsedet?Petteroghunhaddebareénbil.Åkjøpeen biltilhaddedeikkerådtil.
Idagkunnehunihvertfallklaresegmedsykkelen.
Baredetikkeskjernoeakutt,tenktehunogprøvde direktenummerettilAnna-KarinEhnigjen.
SosialsjefMaarjaLeanderkikketpåChristeroverkantenavlesebrillene,sålentehunsegframoverskrivebordetograktehamenblåplastmappe.
«JegharsattoppdesakeneAnna-Karinjobbetmed
akkuratnå,somdubamegom.Demestaktuellestår øverst.»
Christertokimotmappen,somvarsåglattatdennestenglapputavhendenehans.
«Ja,jegmåjosiatjegbegynneråbliveldig,veldigurolig,»fortsattehun.
Huntokavsegbrillene.Denettersittendeskjortenvar kneppetoppihalsen,ogengullringiettyntkjedeglitret ihalsgropen.
Varhunenke?Såung.
Hundrolittikjedet,fikletmedringen.
«TorstenfortalteatAnna-Karinerblitttruetpåjobben,»saChrister.«Stemmerdet?»
Maarjanikketpåhodet.
«Ja,viharhattenklientsomharværtaggressivden sistetiden,opptrådttruendeitelefonenogsånn.Deter dessverreendelavhverdagenvåråmåttehanskesmed sånt,deterikkeuvanlig.GustavSkoglund,tjueår.Misbruker.Sikkertenkjenning.»
Christernikket.
GustavSkoglundstemperamenthaddeskaptvanskeligheterforham,spesieltdegangenedetvaralkoholmed ibildet.LegemsfornærmelseutenforFirenzefornoenår siden,grovtskadeverk.Menhvahanvaristandtilå gjøreiedrutilstand,haddeikkeChristernoenanelseom.
«Erdettenoedereharanmeldt?»spurtehan.
«Ja,vihardet.Mendereharjoendelågjøre,dere også.»
Christerkikketiplastmappen,detstoganskemange navnpålisten.
«Menallemøtersomvipåforhåndvetkanblifølelsesmessigvanskelige,gjennomføresherpåkontoret,» fortsatteMaarja.«Vitaringenunødvendigesjanser. Anna-Karinharlangfartstid,hunharoftetattimotungdommerisittegethjemhvisdetharværtkrise.Hunvet hvordanhunskaltakleting.»
Maarjafingretmedgullringenikjedetigjen,trakkden framogtilbake.
«TorstensaatAnna-Karinhaddeværtstressetden sistetiden,»saChristeroglaplastmappenifanget.
«Detharværtturbulentmedbådenedbemanningog folksomharsluttetavandreårsaker.OgAnna-Kariner somsagtenavvåremesterfarnebarnevernspedagoger, såhunharnokværtnødttilåtrekkeetgansketungtlass innimellom.»
Maarjalentehodettilbakemotnakkestøtten.
«Hvordansåarbeidsdagenhennesutigår?»spurte Christer.
«Viharfleksitid,såakkuratnårhunkomommorgenen,kanjegikkesvarepå,menjeghilstepåhennecirka kvartoveråtte.Dasatthunvedskrivebordetsitt.Det pleieråværedenroligstetidenpådagen,menhvisdu blirmedmeg,kanvigåogse.»
Maarjareistesegogvisteveiutgjennomdørenog bortovergangen.Hunstoppetforanenwhiteboardtavlesomvarstreketoppsomenkalendermedrødt. Tilvenstrestodeansattesnavnunderhverandre,ogtil høyrealleavtalerutenforhuset,dagfordagogmed klokkeslettogoppdrag.
MaarjapektepåAnna-Karinsnavnøverstogderetter påmandagensrute.
«15.00:Svensson.»
Detvaralt.
«Vigårinnpåkontorethennesogsjekker,»fortsatte hunogforsvantinngjennomenåpenskyvedør.
Anna-KarinskontorvarmyemindreennMaarjas, menogsådetvarmøblertmedtypiskoffentligetat-møbler.Påveggenhangdetenbilledvevogenpastellfarget plakatmednummerettilkrisesenteret.
Mappermedstrikkerihjørneneisirligebunker.Markeringspennerietkrus.Ienlitenkeramikkvasevedsiden avtelefonenstonoenhestehovoghangmedhodet.
Maarjagikkrettborttilskrivebordetogbøydeseg overkalenderensomlåoppslåttpåskrivebordsunderlaget.
PåmandagenvardetikkeførtoppannetennbesøkethosfamilienSvensson,restenavukenvarderimot fullavnotaterommøteroghjemmebesøk.Foråspare tidfantChristerframmobiltelefonenogtoketbildeav ukenstimeplan.Såbladdehanopppåforegåendeog kommendeukeoggjordedetsammemeddem.
Pådenvatterteoppslagstavlenvardethengtoppflere prospektkortoghåndskrevnebrev. «Takkforatdufinnes!»«Etlysimørket.»
Anna-Karinsarbeidinnebartydeligvisikkebaretruslerogelendighet.
«Vifårsnakkemeddeandreogså,»saMaarja.«De harforhåpentligvisbedreoversiktennmeg.»
Huntoktetenigjen,dennegangenmotetromhelt innerstilokaletsomhaddeutsiktmotdenfurukledde åsenbakbygningen.Dadekominndøren,bleenrund, litenkvinneiknelangtunikaoghårknuteståendemidt pågulvet.EliseThunberg.HunhaddejobbetpåsosialkontoretsålengeChristerkunnehuske.
Ytterligerefempersonersattklemtsammenrundtet lakkertfurubordmedenløpermedkyllingersomvar blittliggendeetterpåske.Detrekvinneneiøvremiddelaldersomsattnærmestvinduet,tilforvekslinglikemed sinegrå,kortkliptefrisyrer,haddeogsåjobbetderilang tidognikketgjenkjennende.Mendenungejentaistripetegenser,skjørtoggrønnestrømpebukserhaddehan aldritruffetfør.Hellerikkemannenvedendenavbordet iT-skjorteogjeansmedbuksekjede.
ElisestirretpåMaarjamenshunbalanserteden rykendesuppebollenborttilbordet.
«Forderesomikkekjennerham,erdetteChrister Berglundfrapolitiet,»saMaarja.«Somdereskjønner gjelderdetAnna-Karin.»
Mannennærmestvinduetblesittendemedgaffeleni luftenogåpenmunn.
«Harderefunnethenne?»spurteBrittenLjungberg, enavdegråhårete.
Christerristetpåhodet.
«Jegtrengerhjelpfraderemedåfinneutnårhunsist blesett.»
Elisekikketrundtbordetførhunsnuddesegmot Christer.
«Densistegangenjegsåhenne,varihvertfalltilformiddagskaffen.»
Brittentørketsegrundtmunnenmedenserviettogsa:
«Jegmøttehenneigangenenellerannengangetter lunsj.Dahaddehunpåsegyttertøyogsaathunskulle påhjemmebesøk.»
«Hvordanvirkethunda?Urolig?Bekymret?Stresset?»
«Hunsaathunhaddedettravelt,mendetvirketikke somomdetvarnoeannet.Hvishunvarurolig,vardet ikkenoemankunnemerke.»
Enavdeandregråhårete,HeidiKleve,kastetetblikk påMaarja.
«Alleherermerellermindrestresset.Normaltpleier Anna-Karinlikevelåspiselunsjsammenmedossandre, menigårhaddehunskrivebordslunsj,sådetmåhavært noespesielt.»
«Hvavarklokkadadutraffhenne?»spurtehanBritten.
«Detkanjegikkesipåståendefot.»
Huntenktesegometøyeblikkmenshunskrapteren tallerkenenogsamletbestikket.
«Jegvilveltroatdetvarvedto-tiden,menjegtørikke åsvergepådet.»
Isåfallvardetentimeigjentilbesøkethosfamilien Svensson.
«Duersikkerpåhunsaathunhaddedettravelt?»
«Ja,deterjegsikkerpå.Absolutt.»
Damenekikketpåhverandreigjen,deretterpåmannensomikkehaddesagtnoeennå.
«Nårsnakketdusistmedhenne,Zacharias?»spurte Elise.
Mannenmedbuksekjedet,somlottilåhasittetiegne tanker,rykkettilvedspørsmålet.
«Detvarveltilformiddagskaffen.»
ElisesendteBrittenetrasktblikkoverbordet.
«DetvaringenavderesomreagertedaAnna-Karin ikkekomtilbake?»spurteChrister.
Damenerundtbordetvredseglitt.
«Detvarsåmyeigår,»saElise.«Allehaddemerenn nokmedsitt.»
Jentaidenstripetegenserenkikketpådeandre.Hun måtteværeheltny,kanskjetilogmedpraktikant.
«Somregelerdetennaturligforklaringpåatfolkikke kommerhjemnårdeskal,»saChrister.«MenhvisAnnaKarinikkedukkeroppiløpetavdagen,måvigåutmed enetterlysning.»
«Deterjofryktelig,»saElise.«Heltubegripelig.»
«Hvisdeternoederekommerpåsomderetrorkan væreviktigforossåvite,mådereikkenølemedåtakontakt.»
Hanfantframetparvisittkortsomhanlapåbordet førhanforlotlunsjrommet.Maarjafulgtehamtilutgangen.
«Detervirkeligunderligdetteher,»sahun.«VanligviskanmanstilleklokkaetterAnna-Karin.»
«DetsammesaTorsten.Hvordanharhunværtellers idetsiste?Erdetnoesomharværtannerledespånoen måte?»
«Nei,egentligikke.Iforrigeukevarhunhjemmenoen dagerpågrunnavsykdom.»
«Hvavardetsomfeiltehenne?»
«Forkjølelse.Determangesomharværtdårligeher.»
Maarjatrakkhåndengjennomhåretogkastetdet overdeneneskulderen.
«Jegkanjotamobilnummeretditt,jegogså,»sahun. «Såtarjegkontaktmeddegdirektehvisjegkommerpå noe.»
Christertokframetvisittkorttilfralommeboken. «Gjørdet,»sahan. «Detloverjeg.Visnakkes.»