TilTyraogSelma
1Automobilen ............................
2Slottetiskogen ..........................
3Aftenstell ...............................
6Heksa ..................................
7Nattligoppdagelsesferd ..................
8Detrikebarnet ..........................
9Kristin .................................
10Østfløyen ...............................
11Eliksir57 ...............................
1
Automobilen
JegheterStina,ogjegskalnoksnartdø.Deteringen somsierdettilmeg,menjegerjoikkedumheller.Jeg serdetpåøynenetilmor.Ogjeghørerhvordannabodamenehviskerogtisker.Nårdefårøyepåmeg,leggerdehodetpåskakkeoglagerlydermedtunga. Tsktsk-tsk.
Noengangerhørerjegogsåhvadehvisker.
«StakkarsMärta.Førstmannenognåjentungen.»
Märtaermorenmin.FarenminhetPaul,menhan erdød.Hanfaltikrigen.Nåerkrigenslutt,menfarer likedød.Ogsnarterjegogsådød.Jegbarehosterog hoster,avogtilsåmyeatdetkommerblodpålakenet. Detersærligdaøynenetilmorblirmørkeogtriste.
Mennårduvetatdusnartskaldø,sørgerduforå glededegoverdetfinesomskjer.Somåkjøreienauto-
mobil!Dethaddejegaldridrømtomåfåoppleve,men nåharjegprøvddet!Detvarenveldigfinautomobil. Rødogblank.Setenevarlysebruneogmyke,ogjegtror devaravskinn.DeandrebarnahjemmeiSjømannsgatatroddenestenikkesineegneøynedadenstoppet rettutenforportenvårogenmanniuniformmedskinnendeknapperlurtepåhvemavosssomvarStina.
Detvarensånnautomobilsomrikeogbetydningsfullemenneskerkjørerrundti.Filmstjernerogministere.Derforvardetjobesynderligatenlungesyk fattigungesomStinafraSjømannsgataskullefåkjøre medden.JegføltemegsomGretaGarbo.
Vedsidenavmegpåsetethaddejegdenlillebrune koffertenmin.Idenlånestenaltjegeierherpåjorda. Deteriogforsegikkesåmye.Enhåndfullganske slitteklesplagg,Rosa,dokkami,ensnurrebasssom Petteritorghallenharlagdtilmeg,toglansbilder(det eneerenengelmedlyserødevinger,detandreforestillerenmannshåndogenkvinnehåndsomholder hverandreienkransavblomster)ogetfotografiavfar ogmor.Desersåungeogalvorligeutpåbildet.Tenk atdehadderådtilågåtilfotografendengangende skulleforloveseg.
Jeglurerpåomjegnoengangkommertilåblifotografert.Detbegynnerisåfallåhaste.
Denstørsteskattenikoffertenhaddejegpakketinn inattkjolenminsådenikkeskullefåmerkerpåseg underturen.Deterganskeutroligatjegereieraven såvakkerbok! RobinsonCrusoe heterden,ogboka tilhøreregentligstorebrorenmin,Olle.Jegsattferdig påtrappamedstrikkejakkaknappetoghåretflettetog ventetpåådradahanplutseligdukketoppoggaden tilmeg.
«Her,Stina,denneskalduha,»sahan,ogsåløp hansinvei.
BokaerdetfinesteOlleeier–deterheltsikkert. Fleregangerharjegspurtomåfåblalittiden,om ikkeannetsåforåsepåbildene,menhanharalltid værtsåreddfordenogsagtnei.Ognåbaregahanden tilmeg!
Ollevetnokogsåatjegsnartskaldø.Jegskalsørge forathanfårtilbake RobinsonCrusoe nårdetskjer.Jeg kanskriveettestamente.DetgjordefarmorJosefafør hundøde.Oggodtvardet,ellershaddeikkefarhatt noengifteringågitilmor.Mendetordnetsegfordi farmorvarsåpåpasseligmedåskrivepåetstykke papiratPaulskulleharingen.Sådetmedtestamente erviktig,jegmåikkeglemmeåskrivemittførjeg dør.
Mannensomkjørtebilen,spurteomjegvillelegge
megnedpåsetetoghvile.Menhostenminblirmye verrehvisjegligger,såjegbaomlovtilåsitte.Dessutenvardettekanskjedenenestegangenimittlivat jegkjørerautomobil,sådavilmanjogjernekikkeut avvinduet.
Viskullereiseganskelangt.Sanatorietliggerdypt inneiskogen,derluftaerrenogfrisk.Deterbarerike folksomfårkommepåsåfinesanatorier,derforvar detmerkeligatjegogsåskullefådradit.
DetvarfornoenukersidenatdoktorLundinkom hjemtilossogspurtehvordanfruMärtavillestilleseg tilatlilleStinafikketoppholdpåetsanatorium.Det vilsi,detvaregentligenannenlege,engodvennav doktorLundin,somhaddespurt.
PåHallonbackenssanatoriumønsketdeåfinneut hvasomskjeddemedsmåhostendebybarnnårde komutinaturen.Tenkombarnarettogslettble friske!Detvarvelnoesåntdesåforseg,disselegene. Devilleatjegskulleprøve,ogsåskulledeundersøke megoglungenemineogseomsanatoriethaddehjulpet.
Selvtroddejegikkedetduggpådetder.Hvordan skullevanligluftkunnehjelpe?Luftfinnesjooveralt. Jegvarblittmyedårligereiløpetavsommeren.Så sentsomivåreskunnejegblimedOlleogEdithtil
havnaforåsepåbåteneoghentevedtilmor.Jeg kunnefôrehønseneoghjelpetilmedårulletøypå mandager.Ognestenhverdaghentetjegdrikkevann ivannposten.Påskolengikkjegogså.Mensåbegynte jegåhoste,ogdetgasegaldri.Nåharjegliggetpå kjøkkenetoghostetilangtid,ogjegharikkesett meravverdenenndenlillegårdsplassenutenforhuset vårt.Sådukantrodetvarspennendedajegplutselig fikksuseavstedlangsgateneiHelsingforsienfilmstjernebil,ogikkelengeetterfåseåkrerogåser,skogerogvann.Jegvendteogvredsåmyepåhodetatjeg fikkvondtinakken.
Ibegynnelsenvilleikkemoratjegskullereisetil Hallonbacken,ogjegvilledetikkeselvheller.Men tilsluttbegyntehunnokåhåpe–tenkomjeglikevel kunneblibedrepåsanatoriet.Kanskjedetvargalskap åsineitakktilensånnmulighet?
Jegtrordetvarnabodamenesomovertaltehenne.
«MenkjæreMärta,tenksåbetryggendefordegå viteatjentungenblirtattvarepå,ogpådenmåtenfår dutidtilåseetterdeandrefem.»
Forslikerdet.Viharingenfar,ogviersekssøsken. Alledeandreerheltfriskeoghjelpermorsågodtde kan.
Olle,somalleredeerfjortenår,harhattarbeidsom
ærendsgutt,mennåskalhansøkejobbihavna.Aller helstvilhantilsjøs.Edithertrettenoghjelpermor dedagenedeterekstramangeherrersomharlevert skjortekravenesinetilstryking.Deyngresøsknene mine,tvillingeneLarsogEllen,ogErik,sommor haddeimagendafarfalt,erogsåstorenoktilåhjelpe mor.Menjegerikketilnoensomhelstnytte,jegbare hosterogersvakogiveien.Ogsåerallenaturligvis reddeforåblismittet,såsøsknenemineharværtnødt tilåpressesegsammenikammerset,mensmorogjeg soverpåkjøkkenet.
Dekommertilåfåmyebedreplassnåsomjeger borte.Selvommorerleiseg,skjønnerjegatdetblir deiligforhenneåblikvittmeg.
Ogkanskjeerdetbestatdevennersegtilikkeåha meginærheten,fordeterjosånndetkommertilå væresenere,nårjegerdød.
Desistekveldeneførjegskullereise,sattmorog strikket.Garnetfikkhunvedårekkeoppgamlegensereogstrømpersomvihaddevokstfra.Hunsattved komfyrenogstrikketogstrikket,oginnimellomholdt hunoppstrikketøyetforansegogsukkettungt.Så strikkethunvidere.
Hunmerketnokikkeatjegvarvåkenoglåogkikketpåhenne.Jegvilleseekstragodtetterslikatjeg
ikkeskalglemmehvordanhunserut.Morenminer veldigpen.Hunharmørkthårogblåøyne,akkurat sommeg.Vierbeggetynne,menmorharrundere kinnogrosalepper.Leppenemineersåblekeatdet knaptgåranåsedem.Hårettilmorernestenalltid samletienknute,menibadehusethenderdetatjeg fårsehennemedutslått,bølgetehår.Dasynesjegat hunlignerendronningieteventyr.Jegskullegjerne hattdetsammehåret,formittergansketyntoghelt stritt.Noenavdameneigårdenvårharkorthår.De sieratdeterbådemoteriktigogpraktisk.Menjeg håperatmoraldriklipperavsegdronninghåretsitt.
DensistekveldenminhjemmeiSjømannsgatafikk jegenpakke.Ipakkenlådetennystrikketjakke!Den varlittpussig,fordidenskiftetfargeflerestederder garnethaddetattslutt,likevelvardetverdensfineste strikkejakke!Ogdetvarførstegangjegfikketplagg sombarevartilmeg,ikkeetsomEdith,ogiverstefall ogsåOlle,haddebruktførst.Nårjegstikkerneseninn underkragen,kjennerjegluktenavmor.Jegskalha denpåmeghverdagpåsanatoriet.
2
Slottetiskogen
Jegkommeraldritilåglemmedenførstegangenjeg fikkseHallonbackenssanatorium.Jegmåhaduppet aviautomobilen,fordadenbråttsvingteinnpåen mindrevei,våknetjeg.
Vikjørtelangsenallémedstore,gamletrær.Eiketrær,trorjegdetvar.Etterdetkomviforbiensjømed heltspeilblanktvann,fortsatteoppenbrattbakke,og såvarviframme.
Jeghaddealdrisettensåstorbygningfør,ikke enganghjemmeibyen.Athusetvirketsåstort,kan ogsåhanoeågjøremedatdetlåmidtiskogen.Som etslott!Detvarifireetasjeroghaddetårn,balkonger, rundevinduerogkunstferdigutskårnedører.Jegrakk ikkeåtellevinduenepåfasaden,mendetmåhavært overhundre!
Hjemmehosossborvisjupersonerpåtosmårom, såpåHallonbackenkunnedetsikkerthaboddtusenvisavmenneskerutenatdetblefortrangt.Likevel vardetbaretoåse.Destopådenbredetrappaforan hoveddøren,ogbeggevarkleddihvitt.
Automobilenstoppet,ogsjåførengikkutogåpnet bildørenformeg.
«Værsågod,frøken,daerviframme.»
Jegføltemegplutseligbådesjenertogbarnslig,og ikkedetsporfilmstjerneaktigdajegglednedfrasetet ogkommegutavbilenmedkoffertenihånden.Jeg husketåglattepåskjørtetogdraoppknestrømpene førjegneidefordetohvitkledde.Manerkanskjefattig,mendeteringenunnskyldningforikkeåhagode manerer,sommorpleieråsi.
Detokvinnenepåtrappavarkleddiheltlikesykepleieruniformer,menbortsettfradetkunnedeikke haværtmerforskjellige.Denenevarungoglittrund medrosenrødekinn.Underhodekappenstakkdet framnoenlysehårlokker.Hunhaddesmilehullikinnene,sånnesomjegalltidharønsketmeg.Mendet gårikkeanåhasmilehullhvismanersåsmaliansiktetsomjeger,detvillebaresettrartut.Denandre kvinnenvarhøyogtynnoghaddemørkthårsomvar samletienstramknuteinakken.Hunvardeneldste
avdeto,oghunkikketstrengtnedpåmeg,somom jegakkurathaddegjortnoegalt.
Mensåtokdenlyseordet.
«HerharvililleStina,regnerjegmed?Gikkreisen bra?»
«Jatakk,»mumletjegogneideengangtil.
«JegersøsterPetronella,ogdetteerHallonbackens oversykepleierske,søsterEmerentia.»
Jegneideforsikkerhetsskyldentredjegang.SøsterEmerentiabetraktetmegmedetbistertblikk,men bøydesåpånakkenietumerkeliglitenikksomantageligvarenslagshilsen.
«Blimedmeg,sågårviopptilavdelingen,»sasøsterPetronella.«Jegkanbærekoffertendin.»
SøsterPetronellatokmegihånden,ogsammen gikkvigjennomdestore,tungetredørenemed grønneglassruterogkominnienenorminngangshall.Gulvetbestoavmønstretefliser,ogveggenevar maltlysegrønnemedsirligedekorasjonerlittherog der.Jeghaddealdrisettnoelignende,detvarsomen jernbanestasjonogenkirkepåenogsammetid.Bare myestørre.
Uendeliglangekorridorerførtetilhøyreogvenstre, ogforanossvardetenbred,gråtrappmedsnirkletesmijernrekkverksomsnoddesegoppovergjennom
flereetasjer.Jeglahodetbakoverforåseomjegidet heletattkunnefåøyepåtaket,ogholdtpååsnublei mineegneføtter.
«Herskalviopp,»sasøsterPetronella. Vikomikkelengerennnoenfåtrinnførjegvar nødttilåstoppeoghoste.SøsterPetronellaventettålmodig,ogsågikkvividere.
Bygningenvirketnestenendastørrefrainnsiden. Mendetvarikkeetmenneskeåse,ikkeførvikomtil annenetasje,daenannensykepleierskegikkforbioss medenlitentralleforanseg.
«Bordetmangepasienterher?»spurtejeg.
«Nei,detgjørikkedet,»svartesøsterPetronella. «Mendetvilheletidenkommeflere,nåsomalter sattistandigjenetterbrannen.»
«Hardetværtbrannher?»
«Åja!Vissteduikkedet?Foretparårsidenbrant detiøstfløyen,ogsanatorietmåttestenge.Mennåer viigangigjen.»
Hunsåstoltutdahunsmiltetilmeg.Menjegklarte ikkeålaværeågrøsse.Deteringentingjegersåredd forsombrann.DetbrantpåMunkholmenengangda jegvarliten.OlleogEdithogjegsåpåbrannenfraen høyde,ogdavardetnoensomikkerakkåkommeseg utavhusetsittitide…nei,detvarheltforferdelig.
«SøsterPetronella?»
«Ja?»
«Dødedetnoenidenbrannen?»
SmilehullenetilsøsterPetronellaforsvant.
«Detskalduikketenkepå.Ingengrunntilå skremmesegselv.Nåeraltiordenher,ogHallonbackenerdetmestmoderneogbestesanatorietihele Europa.Duharværtveldigheldigsomfårlovtilå kommehit!»
Igjenmåttevitaenlitenpausemensjeghostet frameg.Hvorlangtskulleviegentlig?Jeghaddeen følelseavatvihaddevandretgjennomdensamme gangeniflereminutter.
«Daerviframmevedavdeling14!»SøsterPetronellavarmunteristemmenigjendahunsattenedfarten.
Hunåpnetdørentiletrom,ellerkanskjemanhellerburdekalledetensal.Altderinnevarmereller mindrekrittendehvitt.Veggenevarhvite,taketvar hvitt,tilogmedhimmelenutenforvinduetvirketmer hvitennblå.Åttestramtoppreddesengerstopåto rekker,ogimellomdemvardethviteforhengsom hangnedfrataket.
Allesengenevartomme.
«Dukanselvfåvelgehvilkensengduvilha!»