Andrebøkeriserien:
Mordibokhandelen Mordpåbiblioteket
TilJuha,duinspirerermegmeddinkreativitetogevige læring,ogduhjelpermegtilåmøteverdenmed «beginner’smind»hverdag.
OgtilvakresteSham–velkommentilverden!
Kjæreleser
VelkommentilennyhistorieomEngel,Luna,ogdemystiske,mørkekrokenevimenneskeravogtilsnublerinn i–entendeterilivetelleriHalden.OgforenbyHaldener!Jegharnokblittpartisketteråhaboddåtteåri byen,mendeterfåstedersomkombinererhistorisksjarm, koseligekafeerogetsnevavdetukjentelikeelegantsom denneperlenvedIddefjorden.Medfestningensomvåker overbyen,ogskogenesomhviskeribakgrunnen,erdet ingenbedrerammeforbådekosekrimoghverdagsdramatikk.
Menlamegstartemedenlitenoppklaring:Ingenekte bokhandlere,katterellersmåbymenneskerbleskadetmens jegskrevdenneboken.(Detkanhendenoennerverblefrynsete,menjeghåperdetbidrartilspenningen.)Altsomskjer idennehistorien–entendetgjeldermord,mysteriereller truendehendelser–erfullstendigoppdiktet.Hvisdukjennernoensomlignerpåkaraktereneher,erdetbarerentilfeldighet…ellerkanskjeinspirasjonfrauniverset?
Dennebokenermentsomenvarminvitasjontilålene degtilbake,nyteenkoppte(ellerkaffe,hvisduinsisterer), ogblimedEngelogLunapåetnytteventyr.Såfinnengod stol,laHaldenogdenslunefullekrikerogkrokeromfavnedeg,oghusk–ingenmysterierersåmørkeatdeikke kanlysesoppavengoddosehumorogkanskjeencupcake ellerto.
Håperdukoserdegmedboken,ogatHaldenblirlike magiskfordegsomdenerformeg.
Hilsen GunnHeleneArsky
Persongalleri
EngelVikGabler,37–eierogdriverbokhandelenEngel& LunaiHalden.
Isa-LinnStrøm,33–Engelshalvsøster.BorpåTorshovi Osloogjobbersomprivatekspertinnendatasikkerhet. Harsosialangstogjobberbestomnatten.
AdamFalk,41–journalistiHaldenArbeiderblad.Skilt,far tilRegineogOscar.
CamillaÅsen,43–eieravHavfruenkonditori.Giftmed GeorgogmortilChrisMartin.
Luna,2,5–Engelslojalekatt,enflamepointsiameser.
FabianSvartskog,38–kursholderogforfatter.
MaikenOlsen,59–kursdeltagerogbestevenninnemed LailaJensen.
LailaJensen,61–kursdeltagerogbestevenninnemed MaikenOlsen.
CharlotteFilipstad,42–kursdeltagerognorsklærer.
HogneHeiberg,69–kursdeltager.Pensjonistog«krimfra virkeligheten»-fantast.
PriyaKumar,27–kursdeltager.Arbeidsledigogmedhang tildetovernaturlige.
WitoldNowak,24–kursdeltager.Kranfører.
BrageBreen,52–kursdeltagerogetablertkrimforfatter.
RichardGotvinsen,39–kursdeltager.Freelance tekstforfatterogoversetter.StudiekameratavFabian.
MirellaBlomholm,34–Fabianskjæresteogsamboer. ResepsjonistpåhotelliStrømstad.
SylviaRevetal,36–tech-utvikleroggründer.Partnermed FabianiLitScript-prosjektet.
AndersRevetal,42–Sylviasbror,forretningsmann.
TJRostein,18–skoleelevpåvideregåendeiHalden. Lørdagshjelpibokhandelen.
GeorgLunner,42–CamillaÅsensektemann,rørlegger.
JonathanSteenberg,34–politibetjent2vedHalden politistasjon.
SelmaSolheim,53–politioverbetjentvedHalden politistasjon.
IsakGabler,61–EngelsogIsa-Linnsfar.Arkeologved UniversitetetiOslo.
IngridVikKaltenhauser,60–Engelsmor.Tannlege,snart pensjonist.GiftpånyttmedArnoKaltenhauser.
Kapittel1
«Hvatrordu,Luna?Skalvisetteetpartelysivinduene også,foråønskefolkvelkommen?»
Jegkikketbortpåminvakreflamepointsiameserkatt, derhunlåogslangetsegpåtoppenavreolenmedbøkerom astrologi.Hunslikketsegomhyggeligpåforpotenogbegynteåvaskeansiktet.Jeglagodviljentilogtolketdetsom et«ja».
Detkunnejammentrengesekstralysibokhandelendenne januartirsdagen.Utenfordestorevinduenelågatenfolketomogkveldsmørk.Desvakegatelysenegjordeatdetbare varsåvidtjegkunneskimtedelavetrebygningenepåden andresidenavgaten.Påfortauetvarallesporetterforbipasserendeforlengstjevnetut,dekketavblåhvit,tungnysnø. DetuventetkaldevinterværethaddegjortHaldentilen polarby,hellerenndenblidekystbyenjegvarvanttil.Jeg grøsset.Ikkebarefordivindueneoghoveddørenvargisne ogslappinnetdragavminusgrader.Mørketogdendørgendestillhetenvirketplutseligensmuleillevarslende.
Lunaløftethodetogkikketpåmeg,førhunmjauetblidt, menbestemt.
Ogdetvarnoktilatjegkomtilmegselvigjen,fikkristet avmegdenmerkeligefølelsen.Kveldensomlåforanoss, skullebliriktigfin.Væretkunneikkeforandrepådet.Ikke mørketheller. Sedetpositiveivintermørket,formantejeg megselv. Sehvordangatelyktengjørsittbesteforålyseopp mellomdestoresnøkjerringenesomdriverforbiivinden.
Noentelysivinduetvardetvitrengte.Jegrusletinnpå bakrommetogmåttesmiletiltrossforbokstablene,den oppslåttelaptopensomstoogblinket,ogenhauggamle aviserjegendaikkehaddefåttryddetvekk.Rotetgjordeat jegføltemeghjemmeherihusethvorjeghaddeboddisnart trekvartår.DajegarvetbokhandelenettertanteMinnai marsifjor,haddebakrommetfrustrertmeg.Detvarupraktisk,gammeldagsogoverfylt.Mennåliktejeghvordandet gjordetjenestesometslagskontorforbokhandlervirksomhetenmin,itilleggtilåværekjøkken.Bakrommetvari grunnenentrivelighulehvorjeglikteåsitteogjobbe.Ogjeg elsketdensvakeluktenavgamlebøkerogmysterier.Bokhandelenvarblittmitthjem.
Haddejegikkelagtnoentelysihøyskapetborteved utslagsvasken,montro?Etterlittgravingmellomkaffebokserimetallogenflettetbrødkurv,fantjegfemtelys,akkuratetttilhveravdeantikkemokkakoppenejeghaddeoppe iandreetasje.Dehaddefungertsomtelysholdereijulen,så devillegjørenyttenidagogså.Rasktstakkjegoppoginn idenlillestuensomlårettoverbokhandelen.Vedsidenav kobbergrytenmeddetørkedemagiskeurtene,stomokkakoppeneienskakkstabelipåventeavatjegskullerydde deminniskjenkenigjen.Jeghaddebareikkekommetså langtennå.
Dakoppenevarpåplassidedypevinduskarmenenedei førsteetasje,ogjegfikktentlysene,blafretenmykglødopp motvindusdekorasjonenejegfortsattvarstoltav.
Engel&Luna–Mystisk,magiskogmakeløst.
Detperfekteslagordetfordenalternativebokhandelenmin. «Holddegunnadelevendelysene,»formantejegLuna. Hvilketvaråtalefordøveører,forhunsovallerede.
Jegskjøvtelyskoppeneendaethakknærmerevindusrutene,bareforsikkerhetsskyld.Vardetnoemerjegmåtte ordnenå?Jegkikketmegomkring.Denstore,mykefløyelssofaensomAdamFalk,kjærestenmin–detkribletfort-
sattimagennårjegkaltehamkjærestenmin–ogjeghadde baksetforåfåpåplassihøst,varomkransetavetknippe klappstoler.Pådetlillestettbordetsomfulgtemedsofaen, haddejegryddetplasstildagensforsyningavhåndlagde makronerfrakonditorvenninnenmin,Camilla.Ogpådisken,vedsidenavdetantikkekassaapparatet,låenstabel meditasjonsbøkerjeghåpetatnoenavkveldensskrivekursdeltakerevillehalysttilåkjøpe.
Ettavnyttårsforsettenemineiårvaråfåfartpåomsetningenibokhandelen.Salgetavbøkeromufoerogkornsirkler,feerogkjøkkenmagigikkjevntogtruttpåFacebooksidenmin,menbehovetforågjørenoe mer meldtesegalleredeinovember.Utenriktigåvitehvordandetskullegåtil, begyntejegåplanleggeetskrivekurs.Etannerledesskrivekurs,velåmerke.Detmåttepassetilbokhandelensstilog innretning.Menhvajegskullefyllekursetmed,varjegusikkerpåibegynnelsen.InntilAdamsattemegpåsporetavdet nyestestjerneskuddetpåforfatterhimmelen;FabianSvartskog.IegenskapavåværeHaldensbestejournalist–herer jegselvsagtheltobjektiv–haddeAdamgjortetdybdeintervjumedFabianforlokalavisen.OverenhelmidtsideistartenavdesemberhaddedensuksessfulleHalden-debutanten fortaltomskriveprosessensin.Førhverskriveøktsattehan segiendyptransetilstandvedhjelpavenmeditasjonsteknikksomblandetholotropiskpustogmusikk.Ogpådenne måtenhaddehangåttfraåværeenfremgangsriktech-utviklertilogsååblienanerkjentsamtidsromanforfatter,på rekordtid.
Dajeglestesaken,fikkjegenidé.PusteteknikkenFabian brukte,måttedagåanålæreborttilandresomvillebliforfattereogskribenter?JegfinlesteAdamsartikkel,menselve teknikkenFabianbrukte,sahanikkesåmyeomiintervjuet. Pånettetfantjegutatholotropiskpustinginnebæreråpuste veldigfort,irytme.Måleteråendreinnholdetavoksygen ogkarbondioksidiblodet.Nårhjernenfårforliteoksygen, påvirkesbevissthetendramatisk.Ogdermedåpnesdekreativekildeneogså.
Medmittutgangspunkt–enhelbokhandelfullavalternativlitteratur–måttejegdaenkeltkunnefinneuthvordanmangjordedet?Hvisjegbarefantutavdettemed holotropiskpust,ogkanskjesattesammenenspillelistemed sjamantrommerogheftigerytmer,såkunnejegfintholde skrivekursibokhandelenselv.Eller?
Etteråhaendevendtminsttrettibøkerommeditasjonog pusteteknikker,måttejegkasteinnhåndkleetlikeførjul. Ingenavbøkenejeghadde,handletomhvordanmanbrukte holotropiskpustforåkommeinnitranse.Spesieltikkenår måletvareninspirertogkreativskriveøktetterpustingen, ikkeennattsroligoguforstyrretsøvn,sommangemeditasjonsbøkerskiltetmed.Detvirketikkesomandremeditasjonsteknikkerpleideåføretiltranseheller,nårsantskulle sies.
Itilleggvardetskummeltåsetteigangpåegenhånd.For selvomtransepotensialetsyntesåværeekstremthøytblant desombrukerholotropiskpustimeditasjonen,kunnedet bikkeoverogså.Nettetvarfulltavadvarslerfrafolksom haddefåttangstanfall,psykoserelleroverveldendeemosjonellereaksjoner.Derforfikkjegkontaktinformasjonentil FabianSvartskogfraAdamogspurtehamomhankunne tenkesegåundervisepåetfemukerskursibokhandelen.
Rettførnyttårtakkethanja,etterendelovertalelserog løfteomethøyerehonorarennjegegentlighaddetenkt.
Samtidigmåttejegnestenklypemegiarmenderjegsto. Detvaregentligikketilåtro,såheldigjeghaddeværtsom fikkhukettakiselvesteFabianSvartskog.Tiltrossforat hanbarehaddegittuténromanennå,blekursetfyltmed skriveglademenneskerpårekordtid.Ogidagskulleviha vårførstekurskveld.
Kapittel2
Detplingetibjellenoverdøren,ogjegrettetmegopp,klar tilåønskevelkommen.Førstinnvartokvinnerpårundt seksti.Dekomarmiarm,småpratendesomungjenter,med hversinskulderveskepåskråovergrådunjakker.Haddedet ikkeværtforatdenenehaddeluggengreddtilvenstreog denandretilhøyre,kunnedehagåttforåværeeneggede tvillinger.
«MaikenOlsen,»sahunmedluggentilvenstre,ogstrakte fremhånden.Vihilste.
«OgLailaJensen,»sadenandrekvinnen.«Vigledeross sånntilkursetidag!»
Jegtrykkethåndenhennesogså,vistedembakrommet derdekunneleggefrasegyttertøyetogbademfinneseget stedåsitte.
«Forenbilledskjønnpus!Hvaheterhan?»LailaklappetenvelvilligLunasomdyttetseginnmotbenahennes.
«HvorkommerFabianSvartskogtilåstå?»spurteMaiken.
Etbetimeligspørsmål.JegskullegjernehahattengjennomgangavdetpraktiskemedFabianføroppstart,men hanvarentravelmannoghaddeavslåttforslageneminetil ettreff.Jegkikketpåklokken.Hanburdedaidetminste kommeførflereavdeltakernedukketopp?«Jegtipperhan vilståfremmevedbordetder,»svartejeg.«Menvifårse. Og hun heterLuna,»sajegtilLailaJensen.
LailaogMaikenfantsegstolermedgodutsikt.Detvar ikkevrient,iogmedatlokaletvarliteogstolenefå.
«Hvaerdetsomluktersågodt?»Maikensnusteutiluftenidethuntrakkavsegdunjakkenogåpenbarteenvid, blomstretetopp.
Lailafikkøyepåkakefatetogsmiltebredt,selvomhun pustettungtetterspaserturenisnøstormen.«Kakerogte –detmanglerbareetglassrødvin,såfårviidéenetilåflyte.»
Jegsmilte,menlotværeånevnedensvakeeimenavrødvinsomfulgteetterdemsometbrudeslep.Hvisdetohadde hattetkreativttreffpåenvinbarførkurset,såvardetbare hyggelig.
Snartgikkdørenoppigjen,ogBrageBreenkominn.Han såakkuratutsompåbildeneilokalavisen.Salt-og-peppergråihåret,gnistrendeintelligenteøyneogglattbarbert.Et tyntlagsnøoverskuldreneunderstreketdenrakeholdningenogdenselvsikrefremtoningenhans.Jegvaregentligforundretoveratdenetablertekrimforfatterenhaddemeldt segpåkurset.Ettertresuksessrikepolitiromanerskulleman trohanhaddeknekketkodenforåskrivebøkersomselger. Menkanskjedetvardenunderligemetodikkensomtrakk hamtilkurset.
Meditasjonmedpustogmusikk.
Underkappenhans,sometterutseendetådømmemest sannsynligvarhåndsyddiJermynStreetiLondon,hadde hanpåsegenruteteblazer.Forfatterenluktetdiskretavdyrt etterbarberingsvann.
«Engel,»sahan,somomhanhilstepåengammelvenn, selvomvialdrihaddemøttesfør.Altjegvissteommannen, haddejegfraavisen.Hanraktemegkappensin.«Detlukter forførendeher.Erdetkakeneellerdeg?»
«Detmåværekrydderteen,»sajeg,bryddoverkommentarenhans,menendamersattutavathanbehandletmeg somentjener.«NesteukeblirdetferskbakstfraHavfruen konditori.Idagmåvitatiltakkemedplastpakketkjøpekake.»
Hankyssetmegpåbeggekinn,grepetkakestykkeog
sattesegifløyelssofaenmedarmenoversofaryggen.Tilå være52årgammel–alderenhanshaddejegfrapåmeldingsskjemaet–førteBragesegsomomhanvarfraentidligere tidsalder,menpåenungdommeligmåte.Ellerkanskjedet barevardenverdensvanteværemåtenhans,ellerdetbelevne ordvalget.Hanvarikkelettåbliklokpå,BrageBreen.Og nåeidehanallerederommet.JeglakappenhansoppåjakkenetilMaikenogLaila.
Detgikkidørenigjen,ogjeghåpetintenstatdetvar Fabiansomkom.Mennei,mannensomentretbutikken, varikkekursholderenvår.Hanbeholdtblikketsenket,og skuldrenehangsomomdebarvektenavheleverdensproblemer.Medfettete,bustetehårogenytterjakkesomsåuttil åværeeldreennbokhandelen,smøghansegnestenumerkeliginnirommet.
«Velkommenpåskrivekurs.JegheterEngel.Ogduer?» «HogneHeiberg.»
Selvfølgelig.Hanvardeneldstekursdeltageren,visstejeg, pensjonertformangeårsidenogmedenintenspasjonfor virkelighetskrim.Handumpetnedpåklappstolenlengst unnaLuna.Hunstirretpåhammedøynesomvarsmaleav mistillit.
MaikenogLailatrakksegtetteresammen,hviskethalvhøytogsammenliknetnotisbøker.Detgodehumøretderes smittetoverpåmeg.
Også,endelig,komFabianSvartskoginnibokhandelen, fireogethalvtminuttførstart.«Beklagersåmye,allesammen,jegmåtteslåssmednoenbrøytekantervedfotgjengerfeltene.»Fabianbørstetavsegløssnøogslengteytterjakken overdisken.
«Godtatduerher,»sajegoghåndhilste.«Velkommen tilEngel&Luna.DeterjegsomerEngel.Vilduhanoefør vibegynner?Vann?Te?Kaffe?»Densuksessfulledebutantforfatterenjeghaddehyrettilålededettealternativeskrivekurset,varabsoluttkjekkåsepå.Hanhaddepåsegmørke jeans,ensvart,enkelskjorteogsvartdressjakke.Ikkeslips. Detsåbraut,tiltrossfordennoesammensunkneholdnin-
genhans,somomdetvarenbyrdemedallsuksessenhan haddeopplevdidetsiste.Fabianvar38årgammel,ettår eldreennmeg,oghanhaddesandfargethårogklare,grå øyne.
Fabianristetpåhodet.«Neitakk,detforstyrrerpusteteknikken.Smuler,vetdu.Menomduharetstedjegkankoble opplaptopenmin,såerdetsupert.Batterietersnarttomt.»
Jegfantenledigstikkontaktogsåbekymretpåham. «Skaldubrukeslides?»Jeghaddeikkelerret,haddeikke tenktidebanerengang.Ogherinneibokhandelenvaralle veggenedekketavreolerogbokhyller.Detvilleværeumulig åviselysbilderpåensåbroketbakgrunn.
«Neida,deterbareformineegnenotatersskyld.Og musikken,da.Sjamaninspirert.Menjegharmedmegen bærbarhøyttaler,sådeternullstress.»Hanhuketsegned medryggentilossandre,fordypetiteknikken.
MensFabianfortsattholdtpååriggesegtil,komdetre sistekursdeltakerne.Enungmann,enungkvinneogen mannpåminegenalder.
«Heiogvelkommen.Deterbareåfinneenplass,vier straksklaretilåbegynne.»
«JegheterWitoldNowak,»hilstedenungemannenpå gebrokkentnorsk,mestsometlitegrynt.UtfrapåmeldingenhusketjegathanvarkranførerpåNexans,enavhjørnestensbedrifteneiHalden.Detvarvirkeligmodigavhamå meldesegpåetnorskskrivekurs,alldentidhanihovedsak snakketengelskijobbsammenhengogpolsktilhverdags. Hansaikkemer,bareslosegnedpåenledigplass.Fåmælthetenstotildetdystreuttrykkethans.
IhælenepåWitoldfulgtehunjegantokvarPriyaKumar. Medsine27årvarhunbaretreåreldreennWitold.Men derhanvirkettraustogtaus,varhun…skjør,omman kansidetometmenneske.Somometlitevindpustelleret uvennligordvartilstrekkeligtilåfeiehenneoverende.
«Hei,Priya,kominnivarmen,»sajeg.Priyasleppervar blåligemotdenaltforhvitehudenhennes,antakeligfordi hunbarehaddeentynn,fotsidkåpeispeilfløyeloverden
fotsidekjolensin.Hunstrøkhettenavsegoglotdetsvarte, langehåretflommenedoverryggen.Vihilste,ogjegrakte fremkakefatet.«Tadegnoeåspisepåogså.»
Huntrengteåfåisegnoemat,sådetuttil,menhuntakketnei.
TredjeogsistemanninnavdørenmåtteværeRichard Gotvinsen,denenestejegnoensinnehaddesettsomhadde postadresseTista.«Hei,alle.Beklageratjegersentute.»
Rasktvistejeghamtildensisteledigestolenmensjegpresentertemeg.Selvomhanvarforsinket,brukteRichardgod tidpååsurreavsegdetdigre,hjemmestrikkedeskjerfethan tydeligvishaddebruktsombådeskjerfoglue.
«Daerviklaretilstart.Jeghar…»FabianSvartskog vendtesegmotdenbroketeforsamlingenmedetprofesjoneltuttrykksomforandretsegidethansådeltakerne.Det gjordenoemedansiktethans,somomhanhaddesettetspøkelse,ellerdjevelenselv.Setningenhanhaddebegyntpå,ble hengendeiløseluften,ogmunnenhansforblehalvåpen.Var detBrageBreensomfikkhamtilåmistemunnogmæle?Iså fallforstojeghamgodt.Detkunneikkeværeenkeltåskulle holdesittførsteskrivekursmedensåprominentdeltaker.
«Richard?Erdetdeg?»
DetvarvisstikkeBragesomvippetFabianavpinnen, menRichardGotvinsen.
«Gamleørn,hvordanstårdettil?»fortsatteFabianSvartskog,utenåbrysegomattidengikkogkursetburdeha startetforlengst.Hansåuttilåtasegsammen,ansiktetfikk tilbakesittnøytraleutseende.FabiangikkborttilRichard ogslohamvennskapeligpåryggen.«Såduviltaoppskrivingenigjen?»
«Jegkunneikkelaværeåmeldemegpåkursetditt,vet du.Kanskjelittavsuksessendinsmitteravpåmeg.»
«Dethåperviogså,»saMaiken.Lailanikketivrig.
DetvarmorsomtåtenkepåatRichardGotvinsentydeligviskjenteFabianSvartskogfrafør.Devarsåulikedetgikk an.Fabiansåutsomenelegant,menmisforståttkunster, mensRichardhaddeenrufsetefremtoning.Denrødehår-
mankengjordeathanminnetmegomenrev,ogderunde kjakenevardekketavennoksårøffskjeggvekstsomikke heltdekkethudenallesteder.Denbegynnendekulemagen hanskomgodttilsyneinnenfordengamleVanHalen-Tskjorten.Tiltrossforkuldegradenesåhanbådevarmog komfortabelutmedbarearmer.
«Visnakkesipausen,»saFabianSvartskogtilRichard Gotvinsen.«Ok,allesammen,dastartervi!»