Moderne familieliv av Helene Aarseth by Cappelen Damm AS

Helene Aarseth

Moderne familieliv Den likestilte familiens motivasjonsformer

© CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-34085-8 1. utgave, 1. opplag 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære Fond Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2011

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord

enne boken bygger på en studie av par som både er ganske vanlige og ganske spesielle. På den ene siden lever de ganske alminnelige liv i tråd med toneangivende normer og idealer i dagens Norge, på den andre siden er de spydspisser i et endringsprosjekt som snur opp ned på dype og seiglivede strukturer i vestlige moderne samfunn: de går særlig langt i retning av å realisere ideen om en dobbeltlikestilt familiemodell der begge jobber full tid og er sammen om ansvaret for familien. Et hovedpoeng i denne boken er at dette ikke er gjort i en håndvending. Det handler om noe som er langt mer utfordrende enn å slutte seg til likestilling som idé. Når disse parene skaper noe nytt, er det dels som følge av bestemte føringer i deres livssituasjon. Parene er del av en relativt privilegert gruppe, nemlig den «den nye middelklassen» i en familievennlig velferdsstat. Samtidig bryter disse parene ny mark. De er med på å omforme dype og seiglivede praksiser og forestillinger, og de gjør det ved å skape noen nye drømmer og fylle hverdagens gjøremål med nye motivasjoner. Jeg vil rette en stor takk til de parene som delte sine drømmer og motivasjoner, og sine utfordringer og frustrasjoner med meg – og som i tillegg fant tid til å delta i denne studien i et allerede hektisk liv. En spesiell takk til de av mennene som ble intervjuet første gang så langt tilbake som 1990. Ved å følge dere fra den gangen dere var nybakte fedre med pappapermisjon til dere er tenårings

fedre har jeg fått et spesielt innblikk i deres liv – og dette har vært en viktig inspirasjon i denne studien. Boken er basert på min doktorgradsavhandling fra 2008, Hjem skapingens moderne magi. Jeg vil igjen takke alle som på ulike måter har bidratt i forskningsprosessen som veiledere og kollegaer i avhandlingsfasen. Boken er blitt til mens jeg har vært post doktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og jeg vil takke arbeidsmiljøet her, og ikke minst studentene jeg har undervist parallelt med skrivingen, for inspirasjon og diskusjon. Jeg vil takke Norsk faglitterær forfatterforening for prosjektstipend som gjorde det mulig å få litt ekstra rom i den siste fasen av arbeidet med boken. Til sist vil jeg takke de to som har vært mest direkte involvert i bokprosjektet; Åse Røthing for all oppmuntring til, og til dels insistering på, at avhandlingen måtte bli bok, og forlagsredaktør Dorte Østreng for inspirerende, imøtekommende og profesjonell støtte i alle faser av prosjektet. Oslo 29. april 2011 Helene Aarseth

Innhold

Kapittel 1: Introduksjon 9 Arbeid, lyst og mening i moderne familieliv 13 Den moderne familien og den første romantiske revolusjon 18 Det romantiske sporet og de kvinnelige og mannlige livsprosjektene 19 Familie, kjønn og individualisering i en norsk velferdsstat 24 Likestillingens spydspisser: hverdagsliv og personlig mening 26 Bokens oppbygning 28 Kapittel 2: Sårbare synergier: den likestilte tokarrierefamiliens dynamikk 30 Den likestilte tokarrierefamiliens «terrorbalanse» 31 Jobbens doble magnetisme 37 Angsten for «det jevne» og den vanskelige balansen 40 Full mobilisering og endeløse kompromisser 45 Kapittel 3: Fra kjønn til prosjekt: hverdagslivets modernisering 48 Sand i maskineriet: kjønnstreghet i den likestilte familien 49 Likedelingskravets tilkortkomming 52

Nykommernes subversive strategier 57 Nye motsetninger mellom lyst og forpliktelse 61 Prosjektet som ny meningsramme 63 Fra prosjekt til ny personlig mening? 66 Kapittel 4: Samstemt selvskaping: foreldreskapets modernisering 70 Nye fedre og barneorientert maskulinitet 70 Nye krav til intimitetskompetanse 73 Intensivert selvutfoldelse og inderliggjort omsorg 77 Fellesprosjekter og nye krav til emosjonell beredskap 84 Samstemt selvskaping som «ny magi» 88 Kapittel 5: Selvutfoldelsens romantikk: kvinnelige og mannlige livsprosjekter i omforming 90 Kvinnelige og mannlige livsprosjekter i endring 91 Familiens forpliktende prosjekter 91 Hverdagens estetisering og den protestantiske etikk 93 Angsten for det jevne og det farlige tomrommet 98 Delte drømmer og samstemt selvskaping 101 Romantiske livsprosjekter i omforming 106 Kapittel 6: Den likestilte familiens motivasjonsformer 109 Fra sand i maskineriet til avkjønnede fellesprosjekter 109 Det doble likestillingsprosjektet og den nye middelklassen 113 Intensiverte investeringer og nye motivasjoner 115 Lyst til forpliktelse: den nye forbindelsen 117 Litteratur

119

Kapittel 1

Introduksjon

enne boken beskriver en nyorientering i den moderne familiens hverdagsliv. Jeg viser at det skapes nye motivasjoner og nye forestillinger om hjemlig livslykke når den kjønnskomplementære familien med en mannlig hovedforsørger og en kvinnelig hjemskaper endres i mer likestilt retning. Vi skal følge likestillingens spydspisser: foreldrepar som har gått særlig langt i retning av å realisere en familiemodell der begge er fulltidsarbeidende og deler ansvaret for hjem og barn. Parene tilhører den såkalte «nye middelklassen», en gruppe som jobber med forvaltning av kunnskap og ideer, og som i særlig grad er orientert mot individuell selvutfoldelse og optimalisering av mening. Mange mener denne orienteringen mot selvutfoldelse truer den hjemlige livslykken. I denne boken viser jeg noe annet. Det nordiske likestillingsprosjektet, som legger vekt på arbeidsfellesskap og promoterer «nye fedre», ser nemlig ut til å ha en særlig klangbunn i den nye middelklassens livsanskuelse. I møtet mellom dette likestillingsprosjektet og middelklassens selvutfoldelsestrang skapes nye drømmer og motivasjoner og nye former for samhørighet i familien. I det moderne samfunnet er mening i økende grad noe vi søker i våre daglige gjøremål, i arbeid og i kjærlighet (Taylor 1989). Vi søker noe som peker utover det rent nødvendige og rutinepregede, noe som kan fylle vårt hverdagsliv med motivasjon og mening. Det

er nettopp endringer i denne «moderne» meningen i dagliglivet denne boken handler om. Et viktig utgangspunkt er at hverdags livets motivasjoner, det som driver oss og gir retning og meningsfylde til våre livsprosjekter, har vært knyttet til kjønn. Det moderne samfunnet har vært, og er fortsatt langt på vei, basert på en dyp splittelse mellom et kvinnelig og et mannlig livsprosjekt (Solheim 2007). Det er overskridelsen av denne splittelsen mellom det mannlige og det kvinnelige livsprosjektet som presser frem nye motivasjonsformer, og som kan åpne for en ny romantikk i den likestilte familien. I én forstand er det en helt spesiell gruppe vi skal møte i denne boken. Mennene i disse parene tar mer av ansvaret hjemme enn det som er vanlig. De hadde for eksempel permisjon da barna var små. Fire av mennene ble intervjuet da de var nybakte fedre med pappapermisjon. Dette var før fedrekvoten ble innført, og det var den gang svært uvanlig for menn å ta ut foreldrepermisjon. Disse mennene kan dermed sies å ha vært forløpere for en ny og mer involvert farsrolle som senere ble mer utbredt (Brandt og Kvande 2003). Parene er mer likestilte, har høyere utdanning og mer fleksible jobber, og de jobber mer enn de fleste. Samtidig er de representanter for viktige endringstrekk i nordiske landene i retning av en mer likestilt familiemodell. Menns deltakelse hjemme nærmer seg kvinnens, og stadig flere småbarnsmødre jobber full tid (Kitterød 2005). Det er også stadig flere som tar høy utdanning (Rønning 2002), og som jobber i nye, kreative og kunnskapsintensive yrker (Pettersen mfl. 2007). Og det er nettopp dette, at denne gruppen likestilte par fra «den nye middelklassen» er særlige representanter for bestemte utviklingstrekk i de nordiske landene, som gjør det særlig interessant å undersøke hva som skjer i denne gruppens hverdagsliv. Selv om den andelen av befolkningen som har høy utdanning, er raskt stigende, var det ved årtusenskiftet kun fem prosent av alle foreldrepar som begge hadde fem års universitets- eller høyskoleutdanning (Kitterød 2000), og kun seks prosent som har den type fleksibel arbeidssituasjon at de jobber for arbeidsgiver hjemmefra (Rønning 2002).

Mye tyder dessuten på at den likestilte familiemodellen med fulltidsarbeidende mødre og «nye fedre» som er involvert i fami liens hverdagsliv, nettopp er mest utbredt i deler av «den nye middelklassen». Det er par der begge har høy utdanning, som i størst grad slutter opp om ideen om lik deling av lønnsarbeid og familiearbeid (Kitterød 2000, Brandt og Kvande 2003, Grambo og Myklebø 2009). En viktig grunn til dette er nok at kvinner med høy utdanning identifiserer seg mer med jobben sin og har jobber der fravær eller redusert arbeidstid kan få følger for senere karrieremuligheter. Men oppslutningen om likestillingsprosjektet i deler av den nye middelklassen stikker muligens dypere. Kanskje passer dette likestillingsprosjektet bra med middelklassens mer generelle orientering mot selvutfoldelse og deres trang til å utrykke seg selv og sette sitt personlige preg på det de gjør? Et moment som også kan ha betydning i denne sammenhengen, er at det i de nordiske landene har vært liten tradisjon for tjenerskap i hjemmet. Middelklassen i disse landene har i større grad enn i en del andre vestlige land hatt en gjør-det-selv-praksis i familien. I tråd med dette setter ikke parene i denne studien bort familiearbeidet til andre. De forsøker å kombinere to krevende jobber med fullt ansvar for hverdagslivet i familien, og denne gjør-det-selv-praksisen kan gjøre at orienteringen mot kreativ utfoldelse og personlig preg får et særegent mulighetsrom. Jeg hevder altså at det skjer noe nytt i møtet mellom det nordiske likestillingsprosjektet og den nye middelklassens vekt på hverdagslivets selvutfoldelses- og meningspotensial. Det er også mange andre endringstrekk i det senmoderne samfunnet som i dag utfordrer den vestlige kjernefamilienormen og dens kjønnskomplementære romantikk. For eksempel fremheves nye idealer og praksiser i sammensatte familier med «mine» og «dine» barn (Moxnes 1990, Andersen 2003) og i familier med samkjønnede par (Giddens 1992, Silva og Smart 1999, Weeks mfl. 2001, Andersen 2003). Det skapes nye modeller for omsorg og intimitet utenfor det tradisjonelle bofellesskapet (Roseneil og Budgeon 2004), og det formes nye familiemodeller i flerkulturelle familier (Smart 2004, Lidén 2005). I denne boken ønsker jeg imidlertid å 11

vise at det i nordisk sammenheng også kan være viktige endringer på gang i den likestillingsorienterte familien. Selv om både de likestillingsorientertes og «den nye middelklassens» livsform på mange måter er svært synlig, for ikke å si svært dominerende, i offentligheten, vil jeg hevde at noen av endringene som kan være eller er i ferd med å skje i denne gruppen, likevel er underkommunisert. En viktig grunn til det er at mange har vært opptatt av kjønnsarbeidsdelingens seiglivethet. Store deler av den nordiske kjønns- og familieforskningen har vært innrettet mot å avdekke hvordan kjønnsnormene stadig reproduseres på tross av flere tiår med aktiv likestillingspolitikk. Gjennom velferdspolitiske ordninger og et regulert arbeidsliv har de nordiske landene skapt relativt gode muligheter for innbyggerne til å realisere en likestilt familieform der både menn og kvinner kan kombinere foreldreskap og yrkesliv. Til forskjell fra en rekke andre vestlige land har likestillingspolitikken i de nordiske landene hatt et dobbelt siktemål. Målet har ikke bare vært at kvinner skal øke sin deltakelse i arbeidslivet, men også at menn skal øke sin deltakelse i familien (Ellingsæter og Leira 2006). Paradokset er at disse helt spesielle betingelsene i liten grad ser ut til å ha inspirert kjønns- og familieforskere til å studere endringer i familiens hverdagsliv og motivasjonsformer. Det er hevet over tvil at det nordiske likestillingsidealet møter motstand i seiglivede kjønnsnormer. Flere tiår etter at husmor familiens glansdager er talte, har mange kvinner fortsatt hovedansvaret hjemme, mens mange menn prioriterer jobb og andre prosjekter utenfor familien. Selv om småbarnsmødre jobber mer, er det fortsatt fire av ti yrkesaktive småbarnsmødre som jobber redusert tid (Kitterød 2005). Familievennlige velferdsordninger kombineres med et «tosporet foreldreskap» der kvinnen tilpasser sin Selv om arbeidsdeling også er et viktig perspektiv i andre vestlige land (se for eksempel Jamieson 1998), har dette perspektivet hatt særlig sterkt fotfeste i norsk og nordisk familieforskning (se for eksempel Haavind 1982; 1984; 2006, Jonasdottir 1991, Holter og Aarseth 1993, Bekkengen 2002, Brandt og Kvande 2003, Björnberg og Kollind 2005, Magnusson 2006).

yrkesdeltakelse etter familiens behov (Ellingsæter 2006). Ideen om den likestilte familien der begge deltar på lik linje både i familien og i arbeidslivet, er bare delvis realisert. Det er den delvis likestilte familien som ser ut til å være den mest utbredte familiemodellen. Denne modellen tillater begge parter å videreføre de tradisjonelle kvinnelige og mannlige livsprosjektene: Han kan fortsatt hengi seg til arbeidslivet, der en betydelig andel av småbarnsfedre jobber mer enn 45 timers uke (Kitterød 2005). Hun tar ansvaret for den hjemlige livslykken. Selv om det er forsvinnende få husmødre i Norge (Kitterød 2011), er den kvinnelige hjemskaperen langt fra utdødd. Hun lever videre i kollektive fantasier og fyller daglige gjøremål med lyst og mening. Om man er i tvil, kan man ta en titt på den ivrige utvekslingen av strikkeoppskrifter og interiørtips i «mammablader» og husmorblogger. Kvinners økte yrkesdeltakelse ser med andre ord ikke på noen måte ut til å innebære en automatisk omlegging av de motivasjonene som driver de kvinnelige og mannlige livsprosjektene – og den form for romantikk som binder disse prosjektene sammen. Selv hos de mest likestillingsorienterte fortsetter prinsippet om likedeling på mystisk vis å støte mot noe som oppleves som dypt meningsfylt og personlig ønskelig (Holter og Aarseth 1993, Magnusson 2006). Mitt poeng er at endringer i den moderne familien nettopp krever en omforming av disse inderliggjorte kvinnelige og mannlige livsprosjektene og av de forestillinger om hjemlig livslykke og hverdagslivsromantikk de har vært vevet inn i. Det er en omforming av disse livsprosjektene og denne hverdagsromantikken denne boken handler om.

Arbeid, lyst og mening i moderne familieliv Jeg trekker særlig på to teoretiske tradisjoner: et modernitetsteoretisk perspektiv og et feministisk perspektiv. Modernitetsteoretikere som Anthony Giddens, Ulrich Beck og Elisabeth Beck-Gernsheim har de siste to tiårene kastet om på familieforskningslandskapet med sine teorier om familiens individualisering (Beck og Beck13

Gernsheim 2001) og fremveksten av en ny intimitet (Giddens 1991). De hevder at det er skjedd et radikalt skifte i familieliv og kjærlighet i det senmoderne samfunnet. Kvinners økte yrkesaktivitet skaper helt nye betingelser for familie og kjærlighet. Husmorfamilien var basert på et livsvarig ekteskap og gjensidig avhengighet mellom en mannlig familieforsørger og en kvinnelig hjemskaper. Når det livsvarige ekteskapet og den gjensidige avhengigheten forsvinner, står partene på nye måter på egne ben. Familien baseres ikke lenger på felles arbeidsmessige forpliktelser, men på emosjonelle bånd. Den norske sosiologen Harriet Holter (1975) pekte for øvrig på en slik utvikling lenge før modernitetsteoretikerne gjorde det. I en studie av familieliv i de nordiske landene beskrev Holter og hennes kollegaer henholdsvis en funksjonstømming av familien: at andre institusjoner overtar det som tidligere har vært familiens oppgaver, og en individuering: at den enkelte i større grad handler på vegne av seg selv. Funksjonstømming og individuering går sammen med en intimisering av familien, der man i større grad enn tidligere er knyttet sammen gjennom emosjonelle bånd. De mest optimistiske modernitetsteoriene mener økt individualisering og intimisering åpner nye muligheter for våre kjærlighetsrelasjoner. De kan nå ikke bare i prinsippet, men også i praksis, baseres på kjærlighetens selvmotiverende kraft – det vil si uten hensyn til økonomiske og andre avhengighetsbånd. Dette er et hovedpoeng i Giddens (1992) teori om rene relasjoner, pure relation ships, og delvis også i Ulrich Beck og Elisabeth Beck-Gernsheims (2001) begrep om gjensidig individualisering, reciprocal individuali zation. Individualiseringen åpner for at kjærligheten og dermed også den enkeltes innerste drømmer og lengsler settes fri. Lidenskapen får ny kraft, nettopp ved at den frigjøres fra ytre tvang og gjensidig avhengighet og i stedet forankres i den enkeltes subjektivitet. Men av samme grunn blir fellesskapet mindre forpliktende. Modernitetsteoriene peker på et spenningsforhold her, mellom Beck og Beck-Gernsheim (1995, 2001) er riktignok mer tvisynte og mindre optimistiske enn Giddens.

lidenskap og selvutfoldelse og tilhørighet og forpliktelse. Satt på spissen: I den likestilte relasjonen minsker tilhørigheten og forpliktelsen når lidenskapen og selvutfoldelsen øker. Teoriene om individualisering og ny intimitet er med rette blitt kritisert for å generalisere ut fra middelklassens livsanskuelser og handlingsorienteringer. Modernitetsteoretikerne skriver som om orienteringen mot individuell selvutfoldelse er et universelt trekk ved det senmoderne samfunnet. Flere sosiologer har pekt på at selvutfoldelseskravet først og fremst gjør seg gjeldende i middelklassen og kanskje i særlig grad i den «nye middelklassen» (Skeggs 2004b). Siden det er denne «nye middelklassen» denne boken skal handle om, blir modernitetsteorienes betoning av selvutfoldelse og individualiserte livsprosjekter svært relevant. Men kritikken av modernitetsteoriene peker på et mer generelt poeng, og det er at man må se ulike gruppers familie- og kjærlighetsprosjekter i sammenheng med de føringer og betingelser deres liv formes innenfor. Våre praksiser og motivasjoner må forstås i lys av de betingelser vi lever med, det vil si av sosial klasse. Og denne innsikten er viktig for diskusjonene i denne boken. Det andre perspektivet jeg trekker på, er som nevnt inspirert av feministisk teori. Et hovedpoeng her er at det moderne samfunnets kjønnsarrangement stikker dypere og er mer seiglivet enn det modernitetsteoretikere som Giddens synes å tro. Som jeg var inne på over, er ikke økningen i kvinners yrkesdeltakelse på noen måte ensbetydende med at arbeidsdelingen mellom kjønnene forsvinner. Kvinner tar fortsatt hovedansvaret for familiens ve og vel; de identifiserer seg med og føler forpliktelse overfor hverdagslivets trivialiteter og nødvendige gjøremål. En viktig grunn til at det kjønnsbaserte arbeidsfellesskapet er så seiglivet, er at denne arbeidsdelingen er noe langt mer enn et praktisk arrangement. Kjønnsnormene sitter dypt. Feministiske teoretikere er også kritiske til idealet om et Harriet Holter (1975) pekte nettopp på at individualiseringen og intimiseringen i særlig grad kjennetegnet middelklassefamilien, mens arbeiderklassefamilien av nødvendighetsgrunner i større grad var knyttet sammen gjennom felles arbeidsmessige investeringer.

«rent» emosjonelt fellesskap løsrevet fra forpliktelser og materielle nødvendigheter (Jamieson 1999, Brannen og Nilsen 2005, Smart 2007). Uten dagliglivets forpliktelser får vi et magert begrep om nærhet, tilknytning og kjærlighet. Den nye intimiteten som Giddens skisserer, blir en frittsvevende dyade basert på drømmerier og betroelser løsrevet fra institusjonelle handlingssammenhenger og felles forpliktelser (Jamieson 1999). Kjærligheten og arbeidet er på grunnleggende måter innfiltret i hverandre – og bør også være det. Den norske sosialpsykologen Hanne Haavind (1982; 1984) er en av dem som var tidlig ute med å påpeke den sterke forbindelsen mellom arbeid og kjærlighet i ekteskapet, og denne teorien har fått et stort gjennomslag i nordisk kjønnsforskning (Holmberg 1993, Bekkengen 2002, Magnusson 2006). Kjønnsarbeidsdelingen opprettholdes både fordi den er forankret i dype motivasjoner og emosjonelle investeringer, og fordi den er innfiltret i maktstrukturer. Det er imidlertid særlig det siste poenget mange av de feministiske analysene har lagt mest vekt på. I stedet for å fokusere på kvinners og menns emosjonelle investeringer og den romantiske kjærlig hetens kjønnsdelte motivasjoner, ønsker disse analysene å avsløre romantikken og tydeliggjøre den skjeve fordelingen av pliktene i familiens hverdagsliv (Jonasdottir 1991, Bekkengen 2002, Haavind 1982, 2006). Når menn ikke identifiserer seg med hverdagslivets trivialiteter og nødvendige gjøremål, er det rett og slett fordi det ikke er i deres interesse å gjøre det; menn tjener på status quo. I denne boken argumenterer jeg for at veien til endring i mer likestilt retning ikke bare går gjennom avsløring av maktrelasjoner og skjev fordeling av ulønnet arbeid. I stedet bør blikket vendes mot den andre siden av det som bidrar til å opprettholde kjønns arbeidsdelingen, nemlig lysten og de dype motivasjonene. Kanskje noen av de feministiske analysene i sin iver etter å se bort fra den personlige meningen og hverdagslivets romantiske motivasjoner overser viktige endringsprosesser som er på gang i en del familier i de nordiske landene i dag? Ved å kombinere de feministiske og de modernitetsteoretiske perspektivene trekker boken på tradisjoner som de siste tiårene har 16

vært adskilt og delvis også i konflikt. Satt på spissen kan man si at det har skjedd en arbeidsdeling innad i kjønns- og familieforskningen, der noen fokuserer på lyst og selvutfoldelse, mens andre fokuserer på makt og arbeidsdeling (Nielsen 1995). Dermed blir den personlige meningen og lysten oversett i mange studier av arbeidsdeling. Arbeidsmessige investeringer og felles forpliktelser blir oversett i studier av ny intimitet og individuell selvutfoldelse. I denne boken er jeg nettopp opptatt av hvordan lyst og arbeidsmessige investeringer er vevet inn i hverandre. Her er den nordiske forskningen på «nye fedre» en viktig inspirasjonskilde. Denne forskningen åpner nettopp for andre perspektiver på de pågående endringsprosessene i familien (Holter og Aarseth 1993, Aarseth 1994, Plantin 2001, Bekkengen 2002, Brandt og Kvande 2003, Andersen 2003, Johansson 2004). De nye fedrene er ikke drevet bare av et krav om likedeling, men også av et ønske om emosjonell selvutfoldelse og tilhørighet. Dermed synliggjøres andre aspekter ved familiearbeidet enn plikten og den skjeve fordelingen. Jeg vil også argumentere for at vi, for å finne ut hva som kan åpne for en omforming av den kjønnskomplementære familien, må gå dypere inn i de forestillingene som har gitt næring til de kjønnede livsprosjektene og den kjønnskomplementære familiens romantikk. Vi må gå tilbake til de prosessene som formet disse livsprosjektene og denne romantikken, det vil si hvordan den moderne familien fikk sin form.

Med de feministiske perspektivenes gjennombrudd på 1970-tallet ble familiesosiologien splittet opp i ulike perspektiver som også dels har vært i konflikt med hverandre. (For kort gjennomgang av denne historikken, se Leira 1993.) En viktig konfliktlinje i dagens familiesosiologi går mellom modernitetsteorienes vektlegging av individualisering og «nye intimitetsrelasjoner» på den ene siden og ulike feministiske teorier, klasseperspektiver og minoritetsperspektiver på den andre.