Henrik Wergeland var et enestående individ for sin tid – mest i kraft av sin diktergjerning, men også ved å stå som et patriotisk symbol i tidens politiske strider.
I ettertid har han blitt et ikon for periodens nasjonale vekst og fremgang, og fremstilt som en eksponent for en ny og romantisert forfattertype. Slike oppfatninger av den store dikteren kan gjøre oss blinde for at han faktisk tilhørte en tid og en epoke nokså forskjellig fra det moderne Norge. Wergelands ulike roller bør også settes inn i en bredere personlig og samfunnsmessig kontekst, for slik å nyansere bildet av ham.
Denne innsikten er et viktig utgangspunkt for biografien om Henrik Wergeland, skrevet av historiker Odd Arvid Storsveen. Biografen spør om Wergeland i sin gjerning søkte mot et ideal som han innerst inne visste var uoppnåelig – og at dette gapet mellom realitet og visjon kanskje var en av årsakene til hans personlige kvaler og ulykker.
