Melodienlevervidere
OversattavElsaFrogner
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
Copyright©2015byMaryHigginsClark
PublishedinarrangementwithUlfTöregårdAgency,AB
Originalforlag:Simon&Schuster,Inc.
ISBN:978-82-02-58052-0
1.opplag2018
UtgittførstegangpånorskavCappelenDammASi2015
Originalenstittel: TheMelodyLingersOn OversattavElsaFrogner Omslagsdesign:TineWinswold Omslagsfoto:©Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenPaperbackA/S,Danmark
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminneomJuneCrabtree
EnkjærvennheltsidenvåredagervedVillaMariaAcademy
Medkjærlighet
TrettiårgamleElaineMarshaHarmongikkmedraske skrittfraleilighetenpåEastThirty-SecondStreetpåManhattantiljobbensomassisterendeinteriørdesignerfemten kvartalerunna.ArbeidsstedetlåiFlatironBuildingiTwenty-ThirdStreetvedFifthAvenuepåManhattan.Ytterjakkenvarvarm,menhunhaddeikketattpåseghansker.Det varetkjøligdragiluftendennetidligenovembermorgenen.
Hunhaddevikletsammendetlange,rødbrunehåretog samletdetienknuteinakken.Nåvardetbaresmåhårstrå somdansetrundthodethennes.Ilikhetmedfarenvarhun høy,ogilikhetmedmorenvarhunslank,ogetterfullført collegeinnsåhunatnei–lærervillehunikkebli.Isteden haddehunbegyntvedFashionInstituteofTechnology,og etterendteksamenvarhunblittansattavGladyHarper, selvestedronningeninnenforinteriørdesignblantderikeog sosialtærgjerrige.
Elainespøkteofteomathunvarblittoppkaltetteren grandtantepåfarssiden,enbarnløsenkesombleansettfor åværesærdelesvelbeslått.ProblemetvarbareattanteElaineMarsha,somvardyreelsker,haddegittmestepartenav sinepengertildiversedyreformål,ogsværtlitetilslektningenesine.
DagensElaine–ellerLane,somhungjerneblekalt–forklartedetpådennemåten:«Elaineeretveldigpentnavn, ogdeterMarshaogså,menjegharaldriføltmegsomElaineMarsha.»Sombarnhaddehunutenåvitedetløstnavneproblemetvedåuttaledetsom«Lane»,ogslikvardet blitt.
Avenellerannengrunntenktehunpådettemenshun gikkfraSecondAvenuetilFifth,ogderetternedmotTwenty-ThirdStreet.Jegfølermegvel,tenktehun.Jegelskerå væreher,akkuratnå,idetteøyeblikket,pådettestedet.Jeg elskerNewYork,ogjegtrorikkejegnoengangkunnebo etannetsted.Ihvertfallhaddehunikkenoeønskeomdet.
Menhunmåttetroligvurdereåflyttetilenellerannenforstadganskesnart.Katieskullebegynnepåførskoleneste september,ogdeprivateskolenepåManhattanvaraltfor dyreforhenne.
Tankenførtemedsegetvelkjentstikkavsmerte.ÅKen, tenktehun.Ombareduhaddelevd.Hunskjøvminnetfra seg,åpnetdørentilFlatiron-bygningen,ogtokheisenopp tilfjerdeetasje.
Selvomklokkenbarevartjueminutterpåni,varGlady Harperallerededer,somventet.Deandreansatte,resepsjonistenogbokholderen,ankomvanligvistominutterpåni. Gladyhaddelitetiloversforforsinkelser.
LanestoppetveddørentilGladyskontor.«Hei,Glady.»
Gladykikketopp.Somvanligsådetstålgråhåretutsom omhunikkehaddetattsegbryetmedågredet.Dentettbygdekroppenvarkleddisvartgenserogdittolangbukser.
LanevissteatGladyhaddeengarderobefullavnøyaktigsammeantrekk,ogathenneslidenskapforfarger,tekstilerogdesignutelukkendevarreservertinnsidenavhjem ogkontorer.Gladyvarsekstiår,haddeværtskiltitjue,og blekalt«Glady»avvennerogansatte.Enavstoffleverandørenehaddespøktogsagtat«glad-er-hun-ikke»villeha værtetmerpassendeklengenavn,enbemerkningsomkostethamenlukrativkontrakt.
Gladykastetikkeborttidpååhilse.«Kominn,Lane,» sahun.«Deternoejegvilsnakkemeddegom.»
Hvaharjeggjortgalt?spurteLanesegselv,menshun straksadlødkommandoen,gikkinnpåkontoretogsloseg nedienavdeantikkewindsorstoleneforanskrivebordettil Glady.
«Jegharfåttenforespørselfraennykunde,ellerkanskje
jegburdesiengammelkunde.Menjegerikkesikkerpåom jegønskeråbliinvolvert.»
Lanehevetøyenbrynene.«Dusieralltidathvisdufåren følelseavatenkundevilblivanskelig,erikkejobbenverdt det.»Ikkeatikke du ervanskelig,lahuntausttilforseg selv.DetførsteGladygjordenårhunpåtoksegetoppdrag, varåsaumfarehjemmetmedenkjerre,oghensynsløstkaste enhvergjenstandhunvurdertesomskrot.
«Denneerannerledes,»saGladybekymret.«Fortiår sidenstojegforinnredningenavenherregårdiGreenwich, daParkerBennettkjøpteden.»
«ParkerBennett!»Lanetenktepåoverskrifteneom fondsbestyrerensomhaddesvindletsineklienterformilliarderavdollar.Likeførtyverietbleoppdaget,forsvant hanfraseilbåtensin.Detbleantattathanhaddebegått selvmord,selvomliketavhamaldrivarblittfunnet.
«Deterikkeakkurathamjegsnakkerom,»saGlady. «DetvarBennettssønn,Eric,somringtemeg.MyndigheteneharklorttilseghversmittogsmuleavdetParkerBennetteide,ognåerhusettilsalgs.Detsomerigjeniden bygningen,haringenspesiellverdi,ogdelarBennettskone, Anne,tamedsegnoktilåmøblereenmindrebyvilla.Eric saatmorenstillersegheltlikegyldigtilalt,oghanvilgjerne atjeggjørdetforham.»
«Harhanrådtilåbetaledeg?»
«Hanvarsværtdirekte.Hansahanhaddelestatden størsteprovisjonenjegnoensinnehaddemottatt,gjaldt farens‘bruksåmyeduvil’-instrukstilmeg.Hanbermeg omågjøredetgratis.»
«Ogvildudet?»
«Hvavilleduhagjort,Lane?»
Lanenølte,såbestemtehunsegforikkeåværeambivalent.«Jegharsettfotoeravdenstakkaskvinnen,Anne Bennett.Hunserminsttjueåreldreutennhungjordeisosietetsspalteneførsvindelenbleoppdaget.Hvisjegvardeg, villejeggjøredet.»
Harperpressetleppenesammenogsåoppitaket.Det
varentypiskreaksjonnårhunkonsentrerteseg,entendet gjaldtdenheltriktigenyansenpåfrynseneietforheng, ellerenbeslutningsomdenne.«Jegtrorduharrett,»sa hun.«Dessutenkandetikketaallverdenstidåmøblereet såpasslitehus.Jegforståratdetliggerietnyttboligfelt iMontclair,NewJersey.DetliggerikkelangtfraGeorge Washington-broen,altialtcirkaførtiminutterskjøring herfra.Sådetvilidetminsteikkeblisålangreisetid.»
Hunrevetarkavblokkenogskjøvdetoverskrivebordet tilLane.«HererEricBennettstelefonnummer.Jegtroren ellerannennoksåukjentfinansrådgivergahamenbeskjedenjobb.HanhaddegjortdetsværtbrahosMorganStanley,mensaoppetteratdefikkgreiepåhvadenkjære pappaenhanshaddedrevetpåmed.Gjørenavtalemed ham.»
Lanetokarketmedsegtilsittegetkontor,sattesegbak skrivebordetogbegynteåslånummeret.Enfast,velmodulertstemmesvartepåførstering.
«EricBennett,»sahan.
EnukesenerekjørteLaneogGladybortoverMerrittParkwayogfremtilavkjørselenmerketRoundHillRoad,etav demesteksklusiveområdeneivelbeslåtteGreenwich,Connecticut.DetvillehaværtraskereåtaRoute95,menGlady nøtsynetavdeflotteherregårdene.Lanesattbakratteti arbeidsgiverensMercedes,forGladymenteatLanesMini CoopervaraltforfattigsligtilåbliparkertutenforBennetts fornemmebolig.
Gladyhaddeværttausunderdetmesteavturen,entaushetsomLanehaddelærtsegåsetteprispå.Nårsjefenhennesønsketåstarteensamtale,gjordehundetnårdetpasset henne.Lanehaddeværtenlivslangbeundreravdronning Elizabeth,ogdettesammenlignethunmeddethunhadde hørtomdronningen.Mantiltalteikkehenneførhunåpnet samtalen.
Førstdadesvingteavfrahovedveienogfortsatteopp mothuset,bledetliviGlady.«Jeghuskerdenførstegangen jegkomopphit,»sahun.«ParkerBennetthaddekjøptden enormeeiendommen.Mannensombygdehuset,gikkkonkursførhanrakkåflytteinn.Innvendigvarhusetensann oppvisningavdårligsmak.Jegleideinnenarkitekt,ogvito fikkbyggetomaltdetinnvendige.Godehimmel,påkjøkkenethaddedeetbordsomvarformetsomensarkofag,og ispisestuenhaddedemaltsinegenversjonavDetsixtinske kapell.EnfornærmelsemotMichelangelo.»
«Hvisdufikkgjortbyggetekniskeforandringersåvel sominteriørmessige,mådethakostetenformue,»sa Lane.
«Detkostetflesk,menParkerBennetthaddeikkenoe
imotdet.Oghvorforskullehandet?Hanbrukteandre folkspenger.»
Bennett-eiendommenlåvedLongIslandSound.Detmassive,rødemursteinshusetmedhvittlistverkkunneseesfra veien.Dadesvingteinnioppkjørselen,såLaneathekken ikkevartrimmet,ogatplenenvaroverstrøddmeddødt løv.
Gladyhaddetydeligvismerketsegdetsamme.«Gartnerenvartydeligvisdenførstesommåttegå,»bemerkethun tørt.
Laneparkerteidenkrummeinnkjørselen.Sammengikk deoppdefåtrinnenetildentungeeikedøren.Denbleåpnet straksLaneberørteringeknappen.
«Takkforatderekommer,»saEricBennett. MensGladygjengjeldtehilsenenmedetnikk,såLane forskendepåham.Mannenmedstemmensomhadde imponerthenneslik,varmiddelsbådeavhøydeogkroppsbygning.Omtrentjevnhøymedhenne,foridaghaddehun valgtskomednestenticentimeterhøyehæler.Hanhadde entettmankemedgrånende,lysthår.Øynenevarnøttebrune.HunhaddelestalthunkunnefinneomBennettsaken,ogforstoatEricBennettvarenyngreutgaveav faren,dennebelevne,vakremannensomhaddelurtsparepengenefrafolk.
Gladypresentertedem.«Minassistent,LaneHarmon.»
«EricBennetther,mendetharduantageliggjettetallerede.»Detvarironiitonefallet,ogsmiletvarkort.
SomvanliggikkGladyrettpåsak.«Erdinmorher, Eric?»
«Ja,hunkommerometparminutter.Akkuratnåerhun sammenmedfrisøren.»
LanehusketatAnneBennettikkelengervarvelkommen isalongenderhunhaddeværtkundeimangeår.Littfor mangeavdeandrekundenemisliktehenneintenstfordi familienederesvarblittofreforParkerBennettsgrådighet.
Detvarnoeforlattveddenstorefoajeen.Detoidentiske trappeneførtetilenbalkongsomkunnehagittplasstilet
heltorkester.Fleremerkeravtegnetsegtydeligpåveggene ifoajeen.
«Jegseratveggteppeneerborte,»kommenterteGlady.
«Ja,detskaljeglovedeg,ogverdienstegmedtjueprosentiløpetavdeårenevihaddedem.Takstmannenvar ogsåbegeistretformalerienedufikkfartilåkjøpe.Duhar etgodtøyeforkunst,Glady.»
«Selvfølgeligharjegdet.Jegharsettenvideoavhusetdu kjøptetildinmoriNewJersey,Eric.Deterslettikkeille. Vikangjøredetriktigsjarmerende.»
ForLanevardettydeligatGladyhaddeutvikletetvennligforholdtilEricBennettiløpetavdetåretsomvargått medtilrestaureringenavherregården.Påsinsedvanlige bryskemåtebegynteGladynåågåomkringiførsteetasje.
Værelsettilvenstrehaddestortakhøyde,oghadde tydeligvisværtdetdeflestekallerdagligstue,menGlady omtaltedetsom«salongen».Vakkertbuedevinduerhadde utsiktmotbaksidenaveiendommen.Langtbortekunne Laneseetbadehussomvarenminiatyravselvehovedbygningen,ogbortenfordetteettildekketsvømmebasseng.Jeg vedderpåatdetharolympiskemål,tenktehun.Ogjeg vedderhvasomhelstpåatdeteretsaltvannsbasseng.
«Jegseratdeharfjernethvertenesteantikkeogspesiallagedemøbelherfra,»saGladysyrlig.
«Endaenhyllesttildingodesmak,Glady.»DennegangenmenteLaneathunhørteenbitterundertoneistemmen hans.
Gladyreagerteikkepådenantydedekomplimenten. «Vel,uansettvilmøblenepådetlillearbeidsrommetpasse langtbedretildinmorsnyehjem.Laosstaentitt.»
Depassertedenimponerendespisestuen,somilikhet medsalongenvartømtformøbler.Dadegikkmotden bakredelenavhuset,fikkLanesedetsomtydeligvishadde værtbiblioteket.Detenestesomfantesderinne,varbokhyllerimahogni.«Jeghuskerdinfarssamlingavsjeldne bøker,»saGlady.
«Ja,hanbegyntesomboksamlerlengeførhanåpnet
sittegetinvesteringsfond,mendethaddetydeligvisingen betydningformyndighetene.»DennegangenvarBennetts tonefallnøkterntigjen.«Skjøntnårjegleserenbok,viljeg gjerneholdedenutenåbekymremegforatjegpåeneller annenmåteskalskadedeforgyltesideneellerillustrasjoneneiden.»HansåpåLane.«Erduenigidet?»
«Absolutt,»saLanemedettertrykk.
Gladyhaddevisthennebilderavrommeneidettehuset etteratinteriøroppdragetvarfullført.Hvertromhadde værtutsøktmøblertisinegenfargeskala,ogdengenerelle effektenhaddeværtbådeinntagendeogvarm.
Mendetvarikkenoeinntagendeellervarmtveddette husetnå.Nåhviltedetenforsømtogforlattauraoverrommene.Ettyntstøvlaghaddelagtsegibokhyllene.
Mensåfortsattedeågåmotdenbakredelenavhuset. Tilvenstrevardetetmuntertværelsesomfortsattvarmøblertmedenbekvemsofaogstoler,etrundtsalongbordmed glassplate,ogmatchendeklaffebordpåhversideavdette. Blomstredegardinerstogodttildeoverstoppedestolene. InnrammedeMonet-trykkpåveggeneogetteppeiendus grønntoneunderstreketdeninnbydendeeffekten.
«Dettevarstuentildeansatte,»saEricforklarendetil Lane.«Herfrahaddedeegeninngangtilkjøkkenet.Helt fremtilifjorhaddevienstabpåsekspersoner.»
«Detteermøbleneviskalflytteovertildennyeboligen,» saGlady.«Deerommuligendatriveligereennjeghusker, ogkommertilåpassegodttilarbeidsrommetiførsteetasje der.Ogjegharalleredekommettilatmøblenesombefinnersegidinmorsdagligstueiannenetasje,kommertilåta segsværtgodtutidennyedagligstuen.Såtarviendobbeltsengfraetavgjesteværelsene.Densomstårpåhovedsoverommet,eraltforstorfordetlillehuset.Vigjørdetsamme fordetoandresoverommene.Ifølgeminenotatervilbordet,stoleneogskjenkenifrokostrommetpasseutmerkettil spisestuen.Nå–kommerdinmorned,ellerkanvigåopp?»
Gladyerihvertfallbesluttsom,detskalhunha,tenkte Lane.Jegergladforathunviloppiannenetasje,fornå
begyntejegnestenåtroathunvillearbeideutfrabildene. Jegvilfrykteliggjernefåenkikkpådeandrerommene.
«Jegtrorjeghørermoritrappen,»saBennett.Han snuddesegbrått,ogGladyogLanefulgtehamtilbaketil forsidenavhuset.
LanehaddefunnetfotografieravAnneNelsonBennett påinternettdahungoogletnavnethennes.Mendenslående vakresosietetskvinnenhvisyndlingsdesignervarOscarde laRenta,varnestenikketilåkjenneigjen.Hunvarså tynnatdetvarvondtåse,oghåndenskalvdahunnølende vendtesegmotGlady.«Ms.Harper,såhyggeligavdegå komme.Littannerledesnåenndetvarsistduvarher.»
«Jegvethvorvanskeligdetharværtfordeg,Mrs.Bennett.»
«Takk.Oghvemerdennenydeligeungedamen?»
«Minassistent,LaneHarmon.»
Lanetokdenutstraktehånden,ogmerketstraksatAnne Bennettsgrepvarsvakt,somomhunikkelengereidestyrke ifingrene.
«Jegskalgjøremittbesteforatdittnyehjemskalblihyggeligogbekvemt,Mrs.Bennett.Skalvigåoppiannenetasje,slikatjegkanpekeutdemøblenejegønskeråplukke utfordeg?»spurteGlady.
«Ja,selvfølgelig.Detdementebarevilleinnbringenoen fådollarvedeteventueltsalg,bleoverlatttilmeg.Erikke detsjenerøst?Detvarandresomstjaldepengene.Stemmer ikkedet,Eric?»
«Viskalbevisehansuskyld,mor,»saEricBennettmed ettertrykk.«Laossnågåoppiannenetasje.»
FørtiminuttersenerevarGladyogLanepåveitilbaketil Manhattanigjen.«Nåhardetgåttnestentoårsidenskandalenbrøtløs,»saGladytenksomt.«Mendenstakkars kvinnenserfortsattutsomhunvaklerettersjokket.Hva syntesduomportrettetavdenvemmeligeskurkensom smiltesåvelvilligtilverden?Jegharhørtatmalingensåvidt vartørrførhanforsvant.»
«Deteretsværtgodtmaleri.»
«Detburdedetdaogsåvære.StuartCannonvarkunstneren,oghanerikkebillig,detkanjeglovedeg.Menpå auksjonenvardetingensomgabudpådet,ogdelothenne beholdedet.»
«TrorduatParkerBennettblelurt?»
«Tull.»
«Menstemmerdetikkeathelebeløpetpåfemmilliarder dollarersporløstforsvunnet?»
«Jo,oggudenemåvitehvorBennettklarteågjemme dem.Ikkeatdevilgihamnoenglede.Spesieltikkehvishan erdød.»
«Menhvishanerilive,trordudakonaellersønnenvet hvorhaner?»
«Jegharingenanelse.Mendukanveddepåatselvom dehartilgangtilpengene,vildealdrifåmulighettilåbruke dem.Hvercentdenoensinnekommertilåbrukesålenge delever,vilblifulgtmedørneblikkavmyndighetene.»
Lanesvarteikke.TrafikkenpåMerrittParkwayvarblitt tettere,oghunvilleatGladyskulletroatdetvardenhun konsentrertesegom.
HunvissteatGladyhaddehattdetfortraveltmedåsi farveltilAnneBennetttilåfåmedsegatEricBennetthadde bedthenneutpåmiddag.