Oghvermorgen våknerjeg
MaritaHansen Oghvermorgen våknerjeg
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-49405-6
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:StianHole
Omslagsfoto:MaritaHansen
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016
Satti10/13,4pkt.Sabonogtryktpå100gMunkenPrintCream1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Livetogdødenerhverandreuvedkommende.Førster vilevende.Ogsåervidøde.Førsterviher.Ogsåer viikke.Førstgårhanpåski.Ogsåfallerhan.
Tretimerførhaddevidansetpåkjøkkenet,spisthavregrøt,smurtski.
Entimeførhaddevirentnedoverbakkene,kjent fartenikroppen,vindenmotansiktet.
Førtiminutterførhaddevikommetfremtilskihytta,spistvafler,drukketkaffe.
Timinutterførhaddejegsutretoverskibindingen somfaenikkevillepå,kanduhjelpemegVidarhadde jegsagt,jegfårdetikketil.
Åtteminutterførhaddehanfaltnederstibakken, jeghaddenåddhamigjenogspurtomdetgikkbraog hanhaddefortaltat«jegfaltmedvilje,bakkenvarså smalogjegvarsåreddforåkjørerettidem»,oghan haddepektmotengruppemennesker.Jeghaddesmilt
ogtenktatgudamegsåsøthaner,oghanhaddereist segopp,ogsåhaddevigåttvidere.
Ettminuttførhaddejegspurt«Vildugåforan?» fordijegliktedetbestnårjegkunnegåbak,nårhan kunnefåbestemmetempoet,nårjegkunneseham. Jeglikteåseham.
Ogjeggårtilsidenoghangårforbiogjeggårtilbakeisporetogvigårvidere,ogsåerdetbaresekunderomågjøre.
Forsåfallerhanigjen.Knærnegårførstlitttilsiden førkroppendumpernedsomensekk,overkroppen glirtungtbakover,nedisnøen.Ogdennegangener detikkemedvilje,hantarsegikkeformedarmene.
Dennegangenerdetsomomnoenbareskruravkroppenhans.
Mendenkanikkehaværtheltskruddav,ellerkanskjedenvåknetoppetøyeblikk,foridetjegnårham igjenogleggermegnedvedsidenavham,støtterhan segsåvidtoppmeddenenearmenogprøveråreise seg.Ogjegsiertilhamatlendegtilbake,kjæresten min,dueriferdmedåfåetepilepsianfall.Noesomvisersegåikkestemme,deternoeheltannetsomskjer, mendetforstårjegikkeennå.Jegholderomoverkroppenoghodethans,oghansynkertilbakeiarmenemine.Hanersåtung.
Jeghartenktsenere,ialldennetidensomharværtsidenda,vardetidetteøyeblikkethandøde,mensjeg holdtrundtham?Rakkhanåforståhvasomvariferd medåskje,athannå,hvertøyeblikk,ikkekomtilå værelevendelengre,athannå,hvertøyeblikk,ikke komtilåfinnesannetennsomminnerinniosssom varigjen?
Nårvardetjegselvforstod?Dahanikkeristet?Da hanbleblåpåleppene?Dajegfjernetoppkastfra munnhulenhans?Davistartethjerte-oglungeredning?Dajeghørtehelikopteret?Dalegenkomborttil megderjegsattisnøenogsaatviprøverlitttil,som vardenførstegangenjegskrek?Dajegløptilbaketil ham,strøkhamoverpannen,hviskethamiøret?
Jegtroraltsammenmåhakrøpetinnikroppenmin littetterlitt,heldigvis,dessverre,jegvetikkeomdet noengangkommertilåstanse.
Somdajegkomhjemigjenfleretimersenereuten ham,tokavmegskiklærne,lademiskittentøyskurven,gikkinnidusjen,hudenminvarsåkald.Jeg skruddepåvannetogimensdetsildretnedoverkroppenmin,kroppenminsomvarbeinamineogmagen minogryggenminogarmeneoghodetoghjertetog blodet,tenktejegatherstodjegfortjuetimersiden også.Herstodjegmeddensammekroppenrettopp
ogned,ogaltvarannerledes,forvannetsildrernedover,hanstårtometerunnaogpussertennene,serpå meg,jegsmiler,løfterøyebrynet.
Ellersomnårjegnoendagersenere,ogflereukersenere,ogfleremånedersenere,spørterapeutenmin igjenogigjen,forhangiraldrinoetilfredsstillende svar:NårvetjegatjegvetatVidarerdød?
Jegsertilbakefraherjegernå,jegvetikkeomjeg noengangvilklareåsluttemeddet.Mendetersjuog enhalvmånederførhandør.
JegharboddiOsloinoenuker,ogharblittinvitertpå fest.JegskalgåsammenmedIngvild.Viharmøttes kunengangfør,såjegvetikkeomviervennerennå, mendeterhundetvilblinaturligåringeom231dager.Menførst.
Jegernervøs,sosialesammenkomstererikkedet allerbestejegvet.Hellerikkenestbeste.Hellerikke nestnestbeste.Jegerreddforvanskeligesituasjoner somkunnetenkesegåoppstå.Jegkansinoedumt, jegerreddforatingenkommertilålikemeg.
Menjegskalgåselvomdeterskummelt,jeghar kommettilOsloforåordnemegetannetlivenndet somvar,jegharbestemtmegforåhaetåpentsinn, dettrengerikkeåværefarligselvomdeterskummelt.
IwillfakeituntilImakeit.Jegvetatdetkanhjelpe åtenkeslik,såsliktenkerjeg.
Omjegalltidharværtpådennemåten,vetjegikke. Jegmøterverdenmedenforventningomatallesutgangspunkttilmegerpåminussiden.Jegmåjobbe megforbidet,prøveåoverbevisemedalthvajeger, gjør,hvertordjegsierbørstemme,finnesinplass.
Jeggjørmyefeil,jegtrorjeggjørmyefeil,kanskje jeggjørfeil,jegvetjeggjørmyefeil.
Allikevelvetjegatnoenmenerjegeretheltvanlig menneske,jegvetikkeomjegbørtropådet,menjeg harbestemtmegforåvelgeåtropådet,andrealternativerskalikkelengerfåplass.Duerhyggelig,sier de,duerålreit,siernoen,såhvorkommerfrykten fra?Detteeretmysterium,jegkommeraldritilåforståmegpåmegselv,hvaerdetsomgjøratjegfinner oppaltdette,planterdetikroppenmin,festerdettil ryggraden?
Jegharingentingåhapåmeg.Pådetteområdeterjeg likandrekvinner.Tilvanligerdeenflokkjegaldri heltharforstått,ikkeharvisstomjegkunnefåvære endelav,menakkuratdetteharvifelles.Jeghartusenklær,meningentingåhapåmeg.Denenetoppen etterdenandreforkastes,klokkentikker,jegbegynneråsvette,Ingvildkommeromtjueminutter.Jeghar vondtimagen,rettoppunderhjertet,detsvir,slikdet gjørnårjeggruermeg.
Jegernødttilåfinnenoeåhapåmeg,jegkanikke drapåfestomjegikkeharpåmegakkuratderiktigeklærne,dessverre,deterbareslikdeter.Toppen kanikkeværeubehagelig,ellersblirjegsåstressaat jegikkevethvajegskalgjøre.Allekreftenegårtilå kjennepåubehagetogtenkepådetfælestoffet,merke megvaskelappensomskrapermothuden.Detersom nårmanmåveldigpådo,menikkekangå.Manholdersegogholderseg,detblirmerogmerpine,dumå såtisse,mendukanikke,dukanikkegåifra,sådu snakkerfortereogfortereogduklarernestenikkeå følgemedpånoeavdetsomskjerrundtdeg,hvafolk sier,hvasomeropplegget,vaskelappenskrapermot huden,altkollapserogdumåbaregiopp,løpe,flykte avgårde,forkasteenhverrasjonalitet.
Såjegtrengerklærsomgjøratjegklareråslappe av,slikatjegharplasstiloversinnimegtilåvære mestmuligavslappetogmeg,mestmuligautentisk,at detikkefinnesnoestress,jegvetatjegkanklaredet, detskjeravogtilutenatjegenganghargåttinnfor det.Plutseligerjeghenne:Marita.
Menjegfinneringenklærsomstemmer,buksene klør,toppeneertrange,altblirfeil,alterødelagt. Hvorforerjegsådum,jegersådum,Ingvildkommer omfemminutterogjegstårbareherogskjelver,alter feil,altblirødelagt,jegkommeraldritilåfåtilnoen tingiheleverden,jegerheltumulig,etjævligmenneske.
Marita,Marita,sierjeg.Slappav,tenklogisknå.
Jammenjegkanikke!
Jo,detkandu.Erdetmuligågåpåenfestselvom dumågjøredetienbuksesomikkefølesgodmothuden?Ja.Ok.Tadenpådeg.
(Jegtardenpå.)
Nåskaldufinneentoppsompasser.Densvarte?
Ja,denerbranok,ikkeperfekt,menbranok.
(Jegtardenpå.)
(Herregudjegersåjævligdum.)
(Faen,nåbegynnerjegågrine.)
Såsko.Bra,bra.Nåmådusjekkeomduharmed degalt.Lommebok,nøkler,mobil,sminkepung,sjal, bra,jajegseratduskjelver,mendetgårbra,deter lovåværesomduer.Fint,nåerduklar,nåkandu sjekkeklokka.Detgårbra,selvomduerreddtrenger detikkeåværefarlig.Dettemådulæredeg,nårskal duegentliglæredegdet,dettemådulæredeg,sepå klokkanå.
Ogdetgårbra,Ingvildkommerogviklemmerogjeg sieratherregud,jegersåstressa,sorryomjegerhelt stressa,sorryatdumåttevente,deterikkemeningen,altblefeil,menjegviljosågjernegåpåfesten.
MenIngvildsieratneiherreguddetgjørikkenoe, hunsierdetmedetsmilogerjobareengladvirvelvindogsnakkervidereomnoeheltannetenndetjeg troddevardetmeståpenbareåsnakkeom,hunsnak-
kermenshunveivermuntertmedarmene,huneren heltannenverden.
Ogdablirjeglysinnimeg,foråoppdageatdet jofinnesenannenverdenenndennejegnoenganger forknyttviklermeginni,detersåbefriende,forjeg visstedet,jegharhattmistankeomdetheltsidenjeg mistadetsist,ogherstårdet,eteksempelpåenannenverden,detfinnesandreennbaremin,detfinnes andreennbaremeg.
Vigårhjemmefra,bortovergata,vilerogskravler ogaltsitterliksomsåløst,detersomåværeiverdenutenåværetilplagefornoen.Vikommerfrem tilfesten,tidenrullerfremoverutenatdenstanser slikdenpleier,jegerderbaresomdenjeger,altkan skje.
Ogdetgjørdet.
ForvedendenavbordetsitterVidar.
Ansiktethansersååpent,ogdeterdethverdagsiden.
Jegbrukerhelekveldenpåånærmemeg,menstol forstolfårjegdettil,ogsåerjegfremme.Han ertrygg,entusiastisk,tålmodig.Visnakkeromting sombarefallernedihodenepåoss,jegtrenger ikkeengangåtenke.Deterikkenoevanskeligå snakkemedham,forhvergangjegsiernoe,såfor-
bliransiktethansåpent,lukkersegikke,harplasstil meg.
Visnakkersammenrestenavkvelden.Hvatrordu omdetkanhansi,ogjegkansija,nei,jegvetikke jeg,detharjegaldritenktpå.Ogsåerdetstillenoen sekunderførvikommerpånoenytt.Ogsånnerdet videreogvidereomdeteneogdetandre,vifortsetter tiletdiskotek,hanvildanse,vildudanse,spørhan, ja,sierjeg.Vigårviderehjemovertilmeg,bortover gatene,ogjegsierunnskyldforatjegmåtabildeav dennelillebarnesykkelenhersomstårheltalene,den sersåforlattut,sesåensomdener,hellandussen,jeg smilerinnmotkroppenhans.Hansieratdutrenger ikkeåsiunnskyldfordeterjodenduer,ensånn somserenlitensykkelsomerensom,ja,sierjeg,jeg måliksomfestedenfastiverden.Ja,sierhan,stanser opp,venterpåmeg,serpåmegmenshanbikkerpå hodet,venter,tålmodig,smiler.Ogvigårvidereogjeg blirsåinnmarigladforjegskjønneratdeterplasstilå væredenjeger.Detkantilogmedhendeatikkebare det,menathansynesverdenerfinereåværeinårjeg finnesinniden.
Fordetersånnjegtenkeromham. Hverukeioversjumånederskalviminnehverandrepådet.Sågladjegerforatjegtraffdeg,jeger såheldig,viersåheldige.Ja. Såfortaltkansnu.