Endelavmeg
MarenEngelschiøn
Endelavmeg
©CAPPELENDAMMAS2016 ISBN978-82-02-49867-2 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016 Satti10,5/13,5pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream80g/1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
Februar2015
Rulletekstentilindianerfilmengliroverskjermen.Jeg kommentereratdetvarrundttrettimillionerbisoni Nord-Amerikaføreuropeerneslosegnedder.Moren minlatersomomhunikkehørermeg.Jegspøromhun vethvormangebisondetvarigjenmidtpå1880-tallet?
Jegfårikketakiblikkethennes,deterfestettilrulleteksten.Jegstrekkermegetterfjernkontrollen.
«Underhundre!Myndighetenetenktedekunneknuse indianernepådenmåten,»sierjegogskruravtv-enihåp omåfålittoppmerksomhet.
«Duvetatjegikkeorkeråprateomfarendin,»sier hunresignertoggjørenubehjelpeliggestmedhånden oppmotpannen,motdekortkliptekrøllenejegikkehar arvet.Hunsittervedsidenavmegisofaenmedbeina delvisunderseg,dekketavetullpledd.
«Jegpraterikkeomham,jegpraterombison,»sier jeg.
Hunsvarerikke.Flytterbareblikketfradentomme tv-enogoppmotvinduetpåskråveggen.Snøensom svettetdajegkomhjemfraalpinbakken,harfrossettil enbølgeteoggjennomskinneligstripenederstikanten. Lysetfrastuelampenreflekteresivinduetogiisen.Det ermørktute,vinterferie.
«Duburdeprateomham,forminskyld.»
«Ja,jegburdeveldet,»sierhunmattogsernedpå hendenesine.Denbeige-rosaneglelakkenharbegyntå skalleav,ogdenenklesølvringentarkvelertakpåringfingeren.Hungriperullpleddet,trekkerdethøyereopp. Slipperikketaket.
«Ja?»Jegserspørrendepåhenne.Girhunseg?Skal hunvirkeligsinoe?
«Hanvargiftoghaddebarn.Tosønner,»sierhun fort.
Ryggradenminreagererinstinktivt,dengårispenn. «Hvasadunå?»sierjeg.Jegblirsittendevriddog utstraktmensjegstirrerpåmorenmin.
Hunbøyersegunna,vergersegmedhånden,somom spørsmåletmitteretangrep.
«Jegharikkesagtdetfør,for…fordutaralltidhelt av,»sierhun.
Detbråkerstilleimeg.Tosønner?
Morenmintartakiullpleddetigjen.Hunserpåmeg medetslagssmil;etsmilsomikkeerdetminsteblidt.En vanerykning,viljegkalledet.Envanerykninghunhar lagtsegtil,øvdpå,forsynsskyld.
«Duvet,Ida…»sierhun.«Daduvarmindre,ville duikkegittdegførjegtokdegmedtilUSAogringte pådøraderesogsa’Hei,jegmøttefarenderessommeren1996ogharmedmegresultatet–hilspåsøsteren deres!’»
Jegstirrerpåhenne.Kjennerendypfølelseavavmakt. Athunhartattframegnoejegikkevisstejegkunnehatt. Ogsåbetyrdetikkemerforhenneennatdetkanfleipes bortoggjenoppståsom…minfeil?
Tobrødre?
Bildenejegmanerframihodet,bliraltforpregetav
filmenvinettoppharsett–jegserbrødreneminemed krigsmaling,baroverkroppogpåhversinhest.Jegmå prøveåsedemformegiskjorteogjeans,menfårdet ikketil.Jegpusterdyptinn,trekkerhakaoppogdrar hendenegjennomhåret.Seroppitaket.
«Tobrødre,jeez…»sierjeg.
Jegristerpåhodetogmøterblikkettilmorenmin.Det strammerrundtøynenemine,ogjegserikkedenminste flikavmegselvihenne.Ikkeidetheletatt.Ingenting, følesdetsom,eroverførtfrahennetilmeg.Detrykker ihenne.Hunserbort.Lagersmågrimasermedmunnen,kanskjeerdetnervøsitet.Jegvetikke.Forjeger skruddsammenpåenheltannenmåte,ogavandre deler.
«Shit,jegkunnehattkontaktmeddemhelelivet,og såharduikkesagtnoe?»
Morenminristerbestemtpåhodet.«Hunvilleikke lattdeg.»
«Konatilfarenmin?»
Hunnikker.«Mennåerdusnartvoksen,ogdemå væreisluttenavtjueårene,viljegtro,sådatenkerjeg atderebørfåavgjøredetselv.Omderevilhakontakt.»
Vistirrerpåhverandre.Hunsernestenlittlettetut nå.Somomhunharslengtfrasegetansvarsomtynget hennelittned.
«Sådette…duhaddeplanlagtatduskullesidet?I år?»
Hungjørenhåndbevegelsesomforåsiatjegikke ersåaltforlangtunnasannheten.«Problemeterbare atjegikkevethvadeheter,ellerhvordebor.Jeghar prøvdåfinneutavdet,påinternett,dumåtromeg, Ida,menjegharbareikkeklartdet.Detersålite
jegvet.Johnvilleikkesnakkeomfamilien,ikkemed meg.»
«Nei…Ogsådødehanetparmånederetteratdu haddedratthjemtilNorge.Erdetnoe…erdetnoemer her,noeduikkeharfortalt?»
Morenminrenskerhalsen.Øynenehennesglirbort ogfåretblanktsløroverseg.«Altjegharsagt,er sant.»
«Menhvaharduikkesagt?»presserjeg.«Hvemvar detforeksempelsomfortaltedegathanvardød?»
Hunblunkerlittrasktmedøynene.«Ja,detvarhun hanvargiftmed,»sierhunhalvhøyt.Tonenermonoton ogalvorlig.Ordenedrassakteutavhenne,somomdet traumatiskenettoppharskjedd,ogikkeliggeroveratten årtilbakeitid.«Detvarkonasomsadet.Hunvissteikke hvemjegvar,oglikevelbrøthunsammenpåtelefonen ogfortalteathanhaddefåtthjerneslag.Desattogspiste frokost,ogsåskjeddedetbare.Enarteriebrastinnei hodethans.Detgikkfort.»
«Vetduhvahunheter?Hunhanvargiftmed?»
Morenminristerpåhodetførhuntrekkerhakamot halsen,dekkermunnenmedtrefingre;lukkerseg.Samtalenerover.
Tankenemineskyterpåkryssogtversmensjeggriper tallerkenenhennes.Detskraperlettavknivmotporselenidetjegskyvertorskeskinn,beinogpotetskrellover tilmintallerkensåjegkansettehennesnederst.Deter vannivannglassetmitt.Jegdrikkeraltienslurk.Følelserburdeværtvannløselige.Vannglassenegirfraseget bestemtklunkidetjegsetterdeteneidetandre.Også
stopperjeg.Jegslippertaketihandlingensomerblittren refleksdetsisteåret,etterathalvsøsterenminflyttetut ogmorenminogjegfikkforvaneåspisetausmiddag forantv-en.
Jegreisermegbrått,utennoeihendene.Fårøyepå telefonensomliggermellomossisofaen.Ogjegbestemmermeg,bøyermegnedognapperdentilmeg.
Morenminfølgermegmedblikket.Jegantarhunprøveråforståhvajegtenker.
«Denderermin,»sierhunvennlig,somomjegikke serforskjellpåsvartoghvitt.«Dinliggerpåkjøkkenet, trorjeg.»
«Jegvetdet.»Stemmenminerforbausenderoligog normal.
Blikkenevåremøtesietparsekunder.Hunser bedendeut,somomdeteropptilmegågraveentunnel gjennomaltdetsomergjortfeil.
Jegristerpåhodetogputtertelefonenhennesilommenmensjeggårdefåskritteneborttilkjøkkenet.Min egentelefonliggerpåkjøkkenbenkenvedsidenavto kjelerogenstekepanne.Detluktertorskogbacon.Det varjegsomlagdemiddag,ogdeterjegsomskalrydde ogvaskeopp.Todageriukengjørjegdet,fiskogtaco annenhvergang.
Selvsagterdetenbarnsligprotest,menjegkommerikkepånoebedre.Medminegentelefonihåndenogdenandreilommengårjegroligutavkjøkkenet,forbitv-krokendermorenminsitterogsamlerpåusagtheter,forbispisebordetvibarebrukernår Kineellerandreerpåbesøk,forbitrappensomleder opptilloftsrommetdermorenminstortsettsover alene,oginnpårommetmitt.Jeglukkerdørabak meg.
Lydenavnøkkelensomvrirlåsenom…Herregud,for engodlyd!Jegslipperutetufrivillighikst.
Noentastetrykksenerevetjegatklokkenerkvartpå ettpåettermiddageniFargo-Moorhead,etlitetettsted pådenamerikanskepræriensomforenkelthetsskyld beståravtosmåbyerskiltavRedRiver-elvenogstatsgrensenetilNord-DakotaogMinnesota.GrensentilSørDakotaerhellerikkesålangtunna.Påenlappskriblerjegnoenforslagtilhvajegskalsi,førjegringer nummerettilresepsjonenpåuniversitetetdermorenmin varsommerstudentogfarenminvarprofessori1996. MoorheadLutheranUniversity,MLU.Pålettsnublende engelskspørjegomresepsjonistenharnoeinformasjon ågimegomminfar,kanskjenavnetpåkonahanseller barna,ellerentidligerekollega.Ettellerannetsomkan gjøredetlettereformegåfinnesønnenehans.Mendet erselvsagtreglermotsånt.Hunsieratjegkunnefåttet telefonnummerhvishanhaddeværtansattidag,men dødemenneskererjoikkeansattnoested.
Greit.Jegleggerpå.
Femminuttersenereringerjegoppigjen,fortsattmed minmorstelefon.KanhunsiomJohnBinghamidethele tatteriskolensdatasystem?
Hunsjekker.Jeghørerklikkenefratastaturet.Lyden jegiutgangspunktetersågladi.
Denenesteledetrådenhungirmeg,erathantroligvar vikar,iogmedatnavnetikkeerregistrert.
Javel.
Googlingførermeghelleringensteder.Jegleteretter tomennisluttenavtjueårenesomheterBinghamtil
etternavn,troligfødtiMinnesota,Nord-Dakotaeller Sør-Dakota.Deerminstenfiredelsindianere–avukjent stamme–ogfarenderes,JohnBingham,varprofessori litteraturogdødeavhjerneslaghøsten1996.Davarhan rundtførtiår.Deterikkenokågåpå.Jegmåvitemer ogklikkerrundtpåhjemmesidentilMoorheadLutheranUniversity.Jegrekkerakkuratåleseatskolentilbyr sommerskole,bådeforcollegestudenteroghighschoolelever,førjegblirforstyrret.
Noengåropptrappenutenfor.
Jegstivner,serutiluftenforåhørebedre,gjenkjenner lydene.Førdetskjer,vetjegatdetkommeretkortring, fulgtavetforsøkpåååpnedøraogsånoensekunders stillhetderhunleteretteregennøkkel.Detersånnhun gjørdet.Somforådemonstrereathunhørertilherselv omhunharflyttet.
DeraskeskrittenetilmorenminkonkurrerersomalltidmedKinesnøkkel.Detliggervisstmorskjærlighetiå åpnedøraførKinerekkeråstikkenøkkelenilåsen.Jeg setterpåmeghodetelefonene,avdenekstremtlydtette typen.Orkerikkehørelydenavdem,hvordandeholder på.Hvordanpratenknatrerfriksjonsfrittogblidt,mens jegsitterpåbenkensomufrivilligtilskuer.
Ellernei,deterfeil.Jegharalltidhattvalget.Akkurat nåkanjegforeksempelgåutavrommetoggiKineen godvelkomstklem.Ogjegkansmileogleogsinoeom atdetersåkoseligathunstikkerinnomfleregangeri uken.Blikketmittkanoverbevisehenneomatjegikke erironisk.
Jegstirrerukonsentrertpåskjermeninoenminutter, venter.Såtarjegavmeghodetelefonene.Lytter.Joda, deharkommetsegutavgangen,sikkerttilkjøkkenet, forålagete.Jegfårgjøresomjegpleier.Jegreisermeg
ogleggerlaptopenivesken.Låsermegutavrommet mitt.
«Kine?»sierjeg,ganskehøyt,dajegkommerutigangenogleggerframegdensvartemobiltelefonenpåkommoden.
Småpratenpåkjøkkenetstilner.
«Såduerher,duogså,altså!»sierKinehøyt.Også kommerden,denirriterendelillelatterensombetyrER DETMULIG?
DenlatterenerKinesvaremerkenårhunpratermed megellerommeg–elleromandrehunsynserhåpløst annerledes.Detideellesamfunnet,ifølgehenne,harikke plasstildrømmeresommeg.Hverganghunerhjemme, kanjegforventedensammeterpingen:«Leveavåskrive, omindianere?»Ogsålerhun.Leravdrømmenminog avmeg,førhunveksler det-nytter-ikke-blikk medmoren vår.
«Jegmåstikke,erlittsentute.Skalmøtenoen venner,»sierjegmensjegtarpåmeghalvstøvlettene.
«Mobilendinliggerher,mamma.Påkommoden.Takk forlånet.»
Kinekommerframfrakjøkkenetogstillersegienden avgangen,lentmotveggen.«Ogjegsomharmedostepoppoggreier?»sierhun,somomhunharglemtatjeg ikkesynsdeternoegodt.
Jegrøskermedmegyttertøyogveske,sierhadetog hasterut.
Kafeenerenhalvtimesgangehjemmefra,menjeggår fortereennnormaltidag.Egentligburdejegjoggetmeg entur,mendetvilleKineogmorenmintolketsomen
unødvendigflukt,ogsåvilleKinesagtetellerannetom det,ogledd.Dessutenerjegstølilåreneetteråhastått påski.
Deteretlettsnødreviluften.Fortaueterdekketavet tyntlagslapssomfårdettilåsukkenårjeggår.Snøen smelternårdentrefferbakken.Defåmenneskenesomer uteoggår,kommerfrabussellertog.Jegserrefleksene først.Påavstandserallelikeut.Grå,framoverbøyde kroppersomikkekankommefortnokhjemetteråha jobbetovertid.
Detskalværebramørktforatnoenskallurepåhvem somerhvemavKineogmeg.
SomlitenbruktejeggulogrosafargestiftnårjegtegnetKineogmorenvår,ogsvartogbeigenårjegtegnet megselvogfarenmin.Menfargenebetyddeingenting. Determåtenåtenkepåsomerviktig.Jegserformeg atBingham-brødreneerfrittenkendeindianeresomgjør detsomfølesriktigfordem,uavhengigavhvaandre måttemene.Delikeråleveutengjerder.Definnerikke sinplassienlitenfirkantsomermåltoppavandre,men kjemperforåverneogbyggeoppdetdetrorpåogdet someruniktidemselv.
Detmåjegdakunneønskemeg?Atdeerlittsånnsom meg?
TenkomjegkangåpåsommerskolepåMLU–der foreldreneminemøttehverandre?Brukefritidentilå jaktepåBingham-brødrene?Skolentilbyrsikkerteteller annetfagijournalistikkellerkreativskrivingsåjegkan fortsetteåskriveomindianere.TilbakeiNorgeigjen fullførerjegsisteåretpåmedialinjen,førjegmuligens flyttertilUSA.Derkanjegtilhøreenfamilie,ogkanskje ogsåenstamme–enfiredelsindianerbloderoftenok. Også…
Skrittenemineblirlette,ogjegsmilerhjerteligtilden fremmedekvinnenjegmøterinedoverbakken.Kvinnen stopper.Jegserpåhenneathunlurerpåomvikjenner hverandre.Jegristerlattermildtpåhodet.«Jegerbare glad,»sierjeg.
FØRSTEUKE,søndag
Jegliggerpåetlittforkorthåndkleiparkenveduniversitetetogstudererdevibrerendesmålysprikkenepå baksidenavøyelokkenemine.Glipperjegmedøynene, serjegsmåinsekter.Arbeidsommemaur,ensommerfugl.Jegseringengresshopper,hørerbarelydenavdem; klaprendeoglyse tsri-tsri-tsri-rytmerframangeretninger.Denklammejuliluftenerfyltavstemmer,studenter sompraterogleretstykkeunnaderviligger.Jeghører detdumpeklasketavhendersomtarimotenball.Og musikk.Noenhartattmedseghøyttalere.JeggjenkjennerhiterfraBillboardlisten.
Jenna,minamerikanskeromvenninne,liggerved sidenavmeg,klartilåpratehvergangjegleerpåøyelokket.Jeggjordedetisted,ogmerskulledetikketil førjegaktivertedensensorstyrteradiovertensombor innihenne.IkkeetvondtordomJenna,jegeregentligveldigfornøydmedåbosammenmedhenne,men hvasomblesagt,bådeavhenneogmegbareforetpar minuttersiden,sneikseg–avkapasitetshensyn–glatt forbihjernensminnepinne.Jeghaddemerfokuspåå gripetakivannflaskenoghelleimegnoendesiliterfør jegbegravdehodetidensolkremluktendearmenmin igjen.Jegburdedraflettentilsidensådenikkeblir
liggendenedoverryggenoglageskille,mengjørdet ikke.
Deteramerikanskgresssomkilermothakeogføtter, ogjegharsnarttilbakelagttredøgnpådennesidenav Atlanteren.
Kanjegsiatjegerstoltavmegselv?
Jegerdet.Forførstegangharjegveltetompålivet mitt,ogdetheltutenhjelp.Jegkominnpå pre-college summerschool! Minehighschool-medeleverogjegfår nåenforsmakpåcollege-livetsamtidigsomvigjørunna ettellertofagpåcollege-nivåiløpetavseksukersintensivskole.Fagetmittheter CreativeNonfiction.Jennaer enavstrebernesomtartofag.
Dajegfortalteatjegvilleleteetterindianerbrødrene minesomjegaldrihaddemøtt,sørgetskolestyretfor atjegfikkbopårommedJenna.Ikkeathunernevneverdiginteressertiindianere,somskolestyretkanskje trodde,menhunerdetnærmestejegkunnekomme. Hunharnemligfåttsegubetaltjobb,tretimerhversøndagkveld,somassistentpåNativeAmericanOutreachi Fargo.Outreach-sentereterenslagskaféogetfritidstilbudforbyindianerneiområdet.Deerstortsettbostedsløse.Hitkandekommeogmøtehverandre,fåhjelptil åfylleutdiversesøknadspapirerogfåpratemedulike terapeuterogenpastor,ellerdekanværemedibibelgruppe.Jegskalværemedhenneditidag,ettermiddag.Jennasankercv-påfyll,innrømmethundahun forklartemeghvorforhunsøktepåjobben.Hunhar kommetinnpåMLUfrahøstenavogskalstudereutviklingsstudiermedfokuspåbistandsarbeid.Målethenneseråklarebachelorgradenpåtreåristedetforfire, ogsåkommeinnpåeteliteuniversitetforåtamastergraden.Derforerdetmesteavdethungjørgjennom-
trengtaventjukk,rødtråd.Impulsiverhunbareikorte glimt.
Hunerforeksempelsærdelesplanlagtiklesveien. Detvarveldetførstesomslomegdajegkomsent fredagkveld.Vihaddeknaptnokhilstførhunpekte påkoffertenminogspurtebekymretogmyktom jeghaddemistetnoebagasjepåveien.Dettoknoen sekunderførjegskjøntehvahunmente;atjegumuligkunnehamedbareénkofferttiletseksukersopphold?
Jegkastetetusikkertblikknedpåkoffertenmin. HørteKineslatterheltfraNorge.MensåendretJennas ansiktsegtotalt.Hunkjempetforåholdelattereninne. «Åpnemittklesskap,gjørdetnå,såserdu…»hikstet hun.
Jegåpnetdetbruneskapethennesogsåinnpåentettpakketradavfullesommerantrekkpåplassbesparende kleshengeremerketmednummer.
«Dette,»saJennaogpektepåskjemaetsomvarklistretopppådeneneskapdøra,«detteerenlisteoverførtitoulikekleskombinasjoner,medmatchendesko,for sommerklærnemine.Ogdethererenlistemednesten likemangetreningstøy-kombinasjonerogtiparty-outfits.Skjønnerdu,eller?»
Jegkjenteblikkethennespåmeg,ogkanskjeforventethunatjegskullesvare.Menjegstirretlamslåttpåen penn,festetisnorogsugekopp,somdingletvedsiden avskjemaet.Jennadatomerkernårenantrekk-kombinasjonerbruktopp!
«Jeez…»fikkjegomsiderutavmeg. «Ikkesant?»loJenna.
Detvarnestensåjegfikklysttilåfortsettemedåkun hatreshortser,sometmottrekk.Mendetvarteikkeså
lenge.Igårvarvipåshopping,ogjegkjøptefirenye shortserogtretopperforbarehundredollartilsammen.
Rommetvårteriendorm–enenkelblokkpåfem etasjer.Ifjerde,dervibor,ervitrettihighschool-jenterplusseneldredame,Ms.NancyOlson.Hunpasser påosssåviikkegjørnoegærent.Iinformasjonsbrosjyrenlestejegathuntilogmedharlovtilåforeta uanmeldteinspeksjonerpårommenevåre.Påfy-fy-listenstårdetikkebarealkohologdop.Ogsåalleformerfortobakksprodukter,pornoblader,sex,gambling oglignende,erstrengtforbudt.Dethjelperikkeatjeg eratten,forheriUSAblirjegikkemyndigføromtre år.
Ikkeatdetgjørnoe.Jegskaljobareværeheri seksuker.Mendeterrarthvoruliktalter,iforholdtilhjemmeiNorge.Idagmorges,dajegsto medknærneidenlillesofaenpårommetvårtogså utgjennomvinduet,slodetmegatselvhimmelenser annerledesut.Deternoemedperspektivet.Jegserlengerborther,ogskyeneeroftehøyerepåhimmelen fordidetikkeernoenfjell.Denstørstekollenimils omkretserpåhøydemedetvanlighus!Jegharlest atdetvarenfrosseninnsjøherunderistiden,somflatetutlandskapettilenendeløsprærie.Enpræriesom barefortsetterogfortsetterutenåblistoppetavfjell. Skogerdetogsåliteav.Myeavdetsomnåerdyrketmark,vardyrerikskogføreuropeiskenybyggere trengtesegframogskrumpetinnindianerneslandområder.Detersååsibaremenneskeskaptebyggsom
stoppervinden,ogdenkanvisstnokbliskikkeligheftig.
«Hvaerklokken?»sierJennaogsnursegoverpåryggen.
Jegfamlerettertelefonenigresset.«Snartfem,»sier jegogsettermegoppmensjegstønnerlett.Bikinitoppen jegkjøpteigårserutsomenhalvbadedrakt,ognåfallerdetopprulledemagestykketløstnedovermagenog overlapperfrottéshortsen.
Middagenserveresikkeførklokkenseks,menvimå dusjeførst,ogdeterkanskjekøpåfellesbadet.Jegstrekkerpåarmene.Kjennerstølhetenettertennis,basketog bli-kjent-aktiviteteneigår.
Jennastablersegpåbeinaogbegynnerårullesammenliggeunderlaget.Plutseligkommerenamerikansk fotballmotoss.Jeghivermegunna,menJennablir truffetsåhardtihoftaathunmisterbalansenogfaller.
Enfyrkommerløpendeetterballen.«Åh,unnskyld, unnskyld!Gikkdetbra?»sierhan.Hanrekkerhånden uttilJennaoghjelperhenneopp.
Jennaserletterefortumletutdahanslippertaketi henne.Hunfikserpådenbrunehestehalen,somomden komiuordenavfallet.Oghunmøterikkeblikkettil denangrendesynderenførhuntydeligvisskjønneratdet ikkeerheldigåstirreforlengeinnibrystkassenhans. Ikkeatdenerspesieltimponerende.Selvfesterjegmeg vedhåret.Detathanikkeharmilitærklipp,menhalvlangekrøllerhanstadigmådrabakover.Idennesettingen,herpåMLU,sierdetmyeomham.
«Detvarabsoluttikkemeningen!Gjordedetvondt?» sierhanbekymretogslårhjelpeløstutmedarmene.
Nåkommerdetengutttil,sikkertkompisen.Derhar vienbrystkassedeterverdtåfesteblikketpå,tenkerjeg, førjegstusseroverdetlangearretvedribbeina.Kanhan haværtienbilulykke?
«Oh,Jason,Jason!»sierhanmedbrystkassalattermildt.«Detteervirkeligikkemåtenåsjekkeoppen damepå!»Hanristeroppgittpåhodet. RødeflekkerkryperoppJennashals.
Jegvilsinoemorsomt.Medéngang.Noesomviserat jegerenlittsånnavslappetogkuljente,kjappireplikken.
«Enbadeball,»sierjeg,henvendttilJason.«Enbadeballvillekanskjefungertbedre.Prøvdetnestegang.»Jeg smilersåselvsikkertjegkanoggyngerhodetoppogned foråunderstrekeatjegkanentingellerfemomvellykketsjekking.
«Duernorsk!»utbryterhansomikkeheterJason. «Joda,»svarerjeg,lettereflauoverataksentenmin ersåpasstydelig.Hvormangeordvardetsomskulletil? Ti?
«JegharoldeforeldresomemigrertefraTrondelagtil Montana,»sierhan.
«Trøndelag,»retterjegautomatisk.«Såduerfra Montana?»
Hannikker.Justerercapsensin.«BordunærTrondelag?»
«Nei,TrøndelageriMidt-Norge.JegborpåØstlandet,littutenforOslo,hovedstaden.»
«Åh,»sierhanlittskuffet.«JegheterWill,forresten. WillCoburn.»Hanrekkerframhånden.Smiler.
Hanharetarriansiktetogså,påsidenavmunnen,
somgjørathansmilerskjevt.Deterikkestygt.Hvorforerdetsånn,egentlig,atarrkansetøftogkultutpå engutt,mensenjentevilleprøvdådekkedettilmedet tjuktlagsminke?Oghvorforkanguttenegårundtmed baroverkroppiparken(ikkeatjegklager),mensvijenteneikkekanviseenlitennavle?
Vihilser.«IdaHvidsten-Larsen,»sierjegogfjerner noengresstusterfrashortsen.«Oghunsomtokimotballenmedeteleganthoftenikk,heterJennaBekker.»
Jennaserpåmegmedet haha-blikkoghilserpågutteneettertur.
«JasonHenderson,fraGrandForks,»sierJason. JennaerogsåfraGrandForks,endrøytimeskjøring nordover,halvveistilCanada,såhunogJasonbegynner straksåutvekslenavnpågateroghigh-schooler,fotballbanerog,ikkeminst,muligebekjente.
«Hvilketfagtardu,ellertarduto?»spørWill.
Jegfortellerom CreativeNonfiction ogsenderdet sammespørsmåletiretur.Hantarogsåbareettfag, SocialPsychology.Willogjegblirståendesånn,lettereukomfortable,ogsparrekortespørsmålogsvarfra denenetildenandre.Vannflaskenminblirstadigletteremenshanfortelleratfagethanshandleromålære hvordanmenneskerpåvirkerhverandre.Hankombinererstudierinnenpsykologiogbusiness,ertredjeårsstudentfrahøstenavogbormedJasonutenforcampus,i kjelleretasjenpåethus.
JennaogJasonseruttilåhafunnettonen.Akkurat nåklapperJennaJasonvennskapeligpåoverarmensom omdeharkjenthverandreienårrekke.
SnartharJennarulletutliggeunderlagetsittigjen,og visetterossned.Jegerslitenavvarmenogmåanstrenge megforatdetikkeskalsynes.HeldigvispraterJenna
såmyeatjegkommerlangtmedåsmileogsmålelitt innimellom.Outreach-senteretblirsnartnevnt.AtJenna skalståbakdiskenogselgevarer,itilleggtilåkokekaffe ogryddebord.«Fordestakkarsfolka…»sierhunog heveroppgittpåøyebrynene.
Jegsittermedbeinaforanmeg,knærnebøyd,ogriver opplittgressfrabakken.Ettogettstrå.
«Deteraltformangeindianeresomikkeharklartå tilpasseseg,»sierJasonalvorlig.
Hvisjegtartakhøytoppepåetgresstrå,rykerdetnestenalltidnårjegprøveråtrekkedetopp.Hvorlangtned måjegtatakforåfåopproten?
«Folkemord,»sierWillogrynkerbrynene.«Vihar noenindianeresomjobberforosshjemmeiMontana, ogdemenerdebleutsattforfolkemord,sådeterikke rartatdesliterinoengenerasjoner.»
Hvertstråklamrersegfastmedrøttenesine.Jegfår jordunderneglenhvisjegfortsetter,såjegslutteroghekterhendeneihverandreforanleggen.
Jennakommerplutseligpånoesomermorsomt,tar segformunnen,førhunhenterseginnigjensekunder senereogprøveråviskebortdeninnestengtelatteren medhånden.«Oops!Jegleravnoeannetennfolkemord, altså,»skynderhunsegåsi.«GreiaeratIdasannsynligvisvetmerenndereomindianere!»
Jason,somnyligharfortaltathanstudererhistorie ogmiljøvern,sernysgjerrigpåmeg.«Vetduatdetvar mangenorskenybyggeresomdødeienindianerkrigher iMinnesota?»
Jegnikker.«Dakotakrigen,ellerSiouxoppgjøret. I1862.»
Ogjegblirivrignå,forjegseratbådeJasonogWill virkerimponertoveratjegfaktiskkannoeomindianer-
neshistorie.Vanligvisstirrerfolkpåmegmedettomt blikknårjegbegynneråprateomdet.Ellerdeserpånoe annet,hvasomhelst.Jennasblikkerallerededer:påhva somhelstannet.Hunleteretternoe,enavledning.Ser påtojentersomhasterforbimedraskeskrittoghversin vannflaskeogbæreposemedbøkerfraskolensbokhandel,ogfyrenundertreetsomharsovnetmedhakaned ibrystet.MenWillogJasonserpåmeg,såjegslenger utnoenfaktaomkrigen.SomattrettiåtteDakota-indianereblehengtetteratdemilitærestyrkenehaddevunnet,ogatdetteerdenstørstemassehenrettelseniUSAs historie.
«Etterdenneindianerkrigen–,»fortsetterjeg,«såble alletraktatermedDakotaenekjentugyldige,ogdefikk ikkelengerværeiMinnesota.Detbletilogmedutlovet endusørpåtjuefemdollarperhodepåDakota-indianere sombleskuttistaten.OgsidendetvarsåmangenordmennsomslosegnediMinnesota,såvardetjoogså mangeavdemsomskjøtindianere.Somvillefåbort indianernesomhaddeboddheriflerehundreår.Nordmennskjøtindianere,ogomvendt,»sierjeg.
NåhørertydeligvisJennaetterlikevel.«Varforfedrenedinemed?»spørhun.
«Vetikke,»svarerjegunnvikende.
«Forfedrenedine?»sierWill.«Harduforfedresom utvandretogslosegnedher?»
«Hunerindianer,»sierJennaogpekerpåhåretmitt, somomdeterinnlysendeatalleogenhverkoblersvart hårmedindianergener.
«Enfiredel,»presisererjeg.
«Dutuller?»sierWillogsernøyerepåansiktetmitt. Jegristersvaktpåhodet,ogsåforathanikkeskal kunneseatøynenemineermørkebruneogmandel-
formede,ogatpannenkanskjeernoelavereennsnittet.
«Farenminvarhalvtindianer,menhandødeførjeg blefødt,»sierjeg.Jegpasserpååikkesihalvblods,siden detregnessometskjellsord.
«Indianer?»sierWill,somomhanfortsattikketror meg,oghanlenerseglangtframoverbeinasinenå, vriddiminretning.
Sådafortellerjeg,sånøkterntjegkan,omhvordan morenminklengetsegpåenprofessorsomsommerstudenti1996,herpåMLU.HunvarnyskiltfraKines far,ogensom.Ivrigetterågjøreenendringilivet,bytte jobbogfåenbekreftelsepåatlivetvar noemer.Detvar ikkenokåværemorannenhverukeoglærerforpubertaleungdomsskoleelever.MendetspennendeUSA-eventyretkrasjlandetmedvirkelighetendahunkomhjemtil Norgeogoppdagetathunvargravid.Deskullebare levepåminnene,vardeenigeom,sidenhanvargift. Mennåmåttehuntakontaktmedham,ogførstskrev hunetbrev,viaskolen,somhunaldrifikksvarpå.Så begyntehunåringeham.Hanhaddeikkemobiltelefon, såhunmåtteringetilfasttelefonenhjemmehosham. Itredagerringtehunutenåfåsvar.Denfjerdedagentok konatelefonen.Morenmintokmottilsegogbaomåfå pratemedJohn.Ogdetvardahunfikkvitedet;athan vardød.Hjerneslag.Dethaddeskjeddheltplutselig,sa kona.
«Såduharfamilieinærhetenavskolen,da?»spør Jason.
Jeggestikulereratjegikkevet.
«Harduikkesjekket?»fortsetterJason. Jegsmilerukomfortabelt.Dethaddeværtenlettelse omJasonnåkunnesmelttilmedettellerannet–somat
hanhaddetrettentær,ogatJennatoppetdethelevedå siathunhaddeenprostituertsøster.Noesånt.
«Deterikkesålett,forjegvetikkeenganghvilketår farenminblefødt,ellerhvasønnenehansheter,»sierjeg. «Binghameretganskevanlignavn,så,vel…jegharen deljobbågjøre.Mendeterhovedgrunnentilatjeger her,foråfinnemerinformasjon,finnedetoBinghambrødrene.OgdeterderforjegblirmedJennatilOutreach-senteretikveld.»
DeternåJennasjekkerklokkenpåtelefonenogskvetteropp.Viharunderetkvarterpåådusjeoggjøreoss klareførmiddag.