I Lysbilder fører sønnen ordet og lar foreldrene komme til syne. Med forskjellige lysbilder som inngang skrives det frem en sorgens kosmologi, som lar en gå den totale undergang i møte, men ikke uten humor og brodd. Cornelius Jakhellns diktsamlinger kjennetegnes av et sjeldent overskudd; de er komprimerte og billedrike, forfatteren fremmaner melankoli og glede, oppgitthet og vitalitet, alltid med et skarpt og våkent blikk. Dette er uten tvil tilfelle i Lysbilder også.
