Helenas hemmelighet
LucindaRiley
Helenas hemmelighet
OversattavBenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: Helena’sSecret OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2016
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51928-5
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti9,36/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Følgetterenskygge,ogdenflykterfradeg. Latsomduflykter,ogdenfølgeretterdeg.
ALEX
Pandora, Kypros
Juli2016
Husetkommertilsyneidetjegmanøvrererbilenforbidefaretruendehulleneiveien.Deerfremdelesikkefyltigjenettertiår, ogdeblirstadigdypere.Jeghumpermegavstedetlitestykke tilførjegstanserbilenogserpåPandora.Deterikkeegentlig såveldigvakkert,ogheltforskjelligfradegloretebildeneav feriestedermanserpåeksklusiveboligsiderpånettet.Settfra baksidenvirkerdetsnareresolid,fornuftigognestenlittstrengt –omtrentslikjegalltidharforestiltmegatdetidligereinnbyggernemåhavært.Bygdavlys,lokalstein,oglikefirkantetsom delegohusenejegpleideåkonstrueresomgutt,stigerdetopp avdentørre,kalkholdigejordensomomgirdet,ogsomerdekketavunge,frodigevinrankersålangtøyetkanse.Jegprøver åsammenholdedetjegser,meddetbildetjegharihodet–tatt oglagretfortisomresiden–ogkommerfremtilathukommelsenminharfungertbra.
Jegparkererbilenoggårlangsdesolidemurenetilforsiden avhusetogterrassen,somerdetsomløfterPandorautavdet ordinæreoginnienheltegenogspektakulærliga.Jegkrysser terrassenoggårborttildengjennombruttebalustradenlangs kantenavden,plassertpåetpunktlikeførterrengetbegynnerå bølgemyktnedover–etlandskapfyltmedendaflerevinranker, enkeltehvitkalkedegårderogklyngeravforvriddeoliventrær. Langtborteidetfjerneerdetenlinjeavskimrendeturkisblått somskillerjordoghimmel.
Jegseratsolenutføreretmesterstykkepåsinveined.De gulestrålenesiveroppidetblåogforvandlerdettilsepiabrunt. Ogdeterfaktiskganskeinteressantåse,ettersomjegalltidhar troddatgultogblåttbletilgrønt.
JegsnurmegmothusetogerlettetoveråseatPandoralater tilåhaoverlevddensistetidensforsømmelse,ihvertfallutvendig.Vedhovedinngangentarjegjernnøkkelenoppavlommen oglåseroppdøren.Dajeggårgjennomdeskyggefullerommene,skjermetmotlysetavdestengtelemmene,oppdagerjeg atfølelsenemineerlammet,ogdeterkanskjetildetbeste.Jeg vågerikkeåbegynneåfølenoe,fordettestedet–kanskjemer ennnoeannet–rommeressensenav henne …
Enhalvtimesenereharjegåpnetlemmenenedeiførsteetasje ogfjernetlakeneneframøbleneidagligstuen.Somjegstårder ietsløravstøvfnuggsomfangerlysetfrasolnedgangen,husker jegdenførstegangenjegsådetterommet,dajegtenkteatalt herinnevirketsågammelt.Ognårjegnåserpådenedsittede stoleneogdenslittesofaen,undresjegpåomgammeltutover envissalderbareergammeltogikkeblirsynligeldre,omtrent somgråhåredebesteforeldreietbarnsøyne.
Denenegjenstandenirommethersomharforandretsegtil detugjenkjennelige,erselvfølgeligmeg.Vimenneskerfullfører størstedelenavvårfysiskeogmentaleutviklingiløpetavde førstefåårenevårepåplanetenjorden–fraspedbarntilfullvoksenførmanfårsukkforseg.Etterpåtilbringervimestepartenavlivetmedåsemerellermindreuforandretut–viblir bareenlittmersammensunketoglittmindretiltrekkendeversjonavvårtyngrejeg,etterhvertsomgenerogtyngdekraftgjør sittverste.
Nårdetgjelderdenfølelsesmessigeogintellektuellesidenav saken…vel,jegmåjotroatdetliggernoenbonuserderfor åoppveiedetlangsommeforfalletavdenytreemballasjen.Og nårjegnåertilbakeherpåPandora,stårdetheltklartformeg atdetgjørdet.Jeggårutihallenigjenmensjeglerlittavden «Alex»jegvardengangen,imotsetningtilnå.Ogjegkrymper megvedtankenpåmitttidligerejeg–trettenårgammel,ogsett ietterpåklokskapensklarelysenpestogplageavdevirkelig store.
Jegåpnerdørentil«bøttekottet»–mittegetnavnpådetrommetsomvarmittdenlange,varmesommerenfortiårsiden. Idetjegtennerlyset,gårdetoppformegatjegikkeundervurdertedenminimaleplassen.Ommuligvirkerdetsomomrom-
metharkrympetendamer.Jeggårinnirommetmedallemine hundreogfemogåtticentimeter.Hvisjeglukkerdørenoglegger megned,vilføtteneminekanskjeblinødttilåhengeutgjennomdetlillevinduet,omtrentsomAliceieventyrlandethennes.
Jegseropppåhyllenepåhversidenavdenneklaustrofobiske korridoren,ogseratbøkene,somjegbruktemangetimerpå åordnealfabetisk,fremdelesstårder.Instinktivttrekkerjegut enavdem–RudyardKiplings RewardsandFairies –ogblar igjennomdenforåfinnedetberømtediktetdeninneholder.Jeg leserigjennomlinjeneav Hvis –klokeordskrevetfraenfartil ensønn.Ogkjennertårenevelleoppiøynenevedtankenpå dentrettenårgamleguttenjegvardengangen,sådesperatisitt behovforåfinneenfar.Ogdajegsåfantham,gikkdetoppfor megatjegalleredehaddeen.
DajegsetterRudyardpåplasspåhyllen,fårjegøyepåen liten,innbundetbokvedsidenavden.Detgåroppformegat detmåværedendagbokenmorenmingamegtiljulnoenmånederførjegkomtilPandoraførstegang.Hverdagiåttemånederskrevjegiden,syrligog–slikjeghuskermegselvfraden tiden–pompøst.Somalletenåringertroddejegattankeneog følelseneminevarunikeogbanebrytende,tankerintetmenneskenoenganghaddehattførmeg.
Jegristernedslåttpåhodetogsukkersomengammelmann overminegennaivitet.Jeglotdagbokenbliigjendavidrohjem tilEnglandetterdenlangesommerenpåPandora.Ogherstår denaltså,tiårsenere,ogjegholderdenihendenemine,somnå erblittbetydeligstørre.Enerindringomdesistefåmånedeneav barndommenminførlivettvangmeginnivoksentilværelsen.
Jegtardagbokenmedmegoggårutavrommetogopptrappen.Mensjegfortsettergjennomdenhalvmørke,innestengte gangen,usikkerpåhvilketsoveromjegskalslåmegnediunder oppholdether,trekkerjegpustendyptoggårvideretil hennes rom.Detkreveraltdetmotetjegharååpnedøren.Kanskjeer detbarefantasiensomspillermegetpuss,ogdetmådetvel væreettertiårsfravær,menjegeroverbevistomatjegkjenner duftenavdenparfymenhunbruktedengangen…
Jeglukkerdørenfastigjenoggårnedtrappenigjen.Jegføler megikkeklarforåhåndteredenPandoraseskeavminnersom
villekommeflyvendeutavethvilketsomhelstavdissesoverommene,ikkeennå.Jegseratmørketharsenketseg,deter mørktsomiensekkutenfor.Jegserpåklokkenogleggertilto timerforåkorrigerefortidsforskjellen.Klokkenerfaktisknestenniomkvelden,ogdentommemagenminknurrerettermat.
Jegbærerinnfrabilenogsetterinnkjøpenefrabutikkennede ilandsbyenpåplassuteispiskammeret.Såtarjegmedmeglitt brød,noefetaostogensværtvarmølutpåterrassen.Dersitter jegienstillhetsombarebrytesavenenkelt,søvnigsikade,nippertiløletoglurerpåomdetvirkeligvarengodidéåkomme hitetdøgnførdeandre.Jeghartrossalttoppkarakterinavlebeskuelse,ogdetsåtildegraderatjegnettoppharfåtttilbud omenjobbderjegskalgjøredetprofesjonelt.Tankenfårmeg tilålelitt.
Foråfånoeannetåtenkepååpnerjegdagbokenogleser inskripsjonenpåførsteside.
Godjul,kjæresteAlex!Prøvomdukanskriveregelmessigi denne.Detkanbliinteressantålesenårdublireldre.Kjærlig hilsenmor.
«Tja,mor,vifårhåpeduharrett!»Jegsmilerblektmens jegblarmegfremgjennomsidenemedselvopptattprosatiljeg kommertilbegynnelsenavjuli.Såbegynnerjegåleseiskjæret fradenene,svakelyspærensomhengerovermegipergolaen.
Juli2006
Ankomster
ALEX’DAGBOK
10.juli2006
Ansiktetmitterheltrundt.Jegersikkerpåatdukunnetegnedetmed enpasser,ogdetvillebareværenoenfåstederderomkretsenpåsirkelenogansiktetmittikkevilleværesammenfallende.Jeghaterdet.
Inneisirkelenharjegetpareplekinn.Dajegvaryngre,pleidede voksneådraidem,detoktakidemmedfingreneogklemtetil. Deglemteatkinnenemineikkevarepler.Eplererubesjelede.Deer harde,dekjennerikkesmerte.Hvisdefårmerker,erdetbarepåoverflaten.
Menjegharihvertfallpeneøyne.Deskifterfarge.Morsieratnårjeg ergladogenergisk,erdelysendegrønne.Mennårjegerstresset,får desammefargesomNordsjøen.Personligmenerjegatdestortsetter grå,mendeerganskestore,medsammeformsomferskensteiner,og øyebryneneermørkereennhåretmitt–somerjenteblondtogstritt somhalm–oggirdemenvakkerramme.
Akkuratnåserjegmegispeilet.Jegfårtåreriøynene,fornårjegikke serpåansiktetmitt,kanjegværeakkuratdenjegvil,ifantasienaltså. Lysetheroverdetbittelilletoalettbordeterskarpt,detskinnersomen glorieoverhodetmitt.Speilenepåflyerdeverste–defårdegtilåse utsomentotusenårgammelpersonsomnyligerblittgravdopp.
UnderT-skjortenkanjegseflesketbuleutovershortsen.Jegtaren håndfullogformerdentilenganskebrukbaretterligningavGobiørkenen.Jegskaperdynermedsmåfordypningermellomdermankan tenkesegatdetvoksernoenenkeltepalmerrundtoasen.
Såvaskerjeghendenegrundig.
Jeglikerfaktiskhendenemine,fordetserikkeutsomdeharsluttet segtilmarsjenmotBilringland,derrestenavkroppenminåpenbart harbestemtsegforåbo.Morsieratdetervalpefett,athormonknappenmerket«vokssidelengs»fungertevedførstetrykk.Dessverreviste
detsegatknappenmerket«voksoppover»sviktettotalt.Ogdetvirkerikkesomdenerblittreparertsiden.
Dessuten–hvormangetykkevalperharjegegentligsett?Defleste avdemerslankesomfølgeavdenutmattelsensomfølgermed begeistring.
Kanskjejegtrengerlittbegeistring.
Menéntingerihvertfallbra.Nårmanflyr,fårmanenfornemmelse avvektløshet,selvomman er tykk.Ogdetermangemenneskerpå detteflyetsomertykkereennmeg,detvetjeg,forjegharsettetter. HvisjegerGobi,erhansomsitterisetetvedsidenavmegSahara,og detheltpåegenhånd.Underarmenehansleggerbeslagpåhelearmlenet,hudogmusklerogfettbrerseginnpåmittpersonligeområde sometmuterendevirus.Detirriterermegvoldsomt.Jegholderflesket mittformegselv,innenfordetområdetsomersattavtilmeg,selvom detbetyratjegfårnoenvondemuskelkramperunderveis.
Avenellerannengrunntenkerjegalltidpåådønåjegsitterpåetfly. Nåja,faktisktenkerjegpåådøuansetthvorjeger.Åværedødkjennes kanskjelittsomdenvektløshetenjegoppleverherognå,inneidenne metalltuben.Forrigegangvifløy,spurtelillesøsterenminomhunvar død,fornoenhaddesagttilhenneatbestefarvaroppepåensky.Hun troddehunkomtilsammestedsomhamdavipasserteen.
Hvorformåvoksnefortellebarnsånnetåpeligehistorier?Detskaper bareproblemer.Jegformindelharaldritroddpånoenavdem.
Minegenmorgaoppåprøvedempåmegformangeårsiden.
Hunergladimeg,morenmin,selvomjegharforvandletmegtilen fettklumpiløpetavdesistemånedene.Oghunlovermegatjegfør ellersenerekommertilåmåttebøyemegnedforåseansiktetmitti slikevannflekkedespeilsomdette.Jegstammervisstnokfraenfamilie avhøyemenn.Ikkeatdettrøstermeg.Jegharlestomgenersomhopperovergenerasjoner,ogmeddenflaksenjegpleieråha,kommerjeg sikkerttilåblidenførstetykkedvergenblantmangehundreårsBeaumont-menn.
DessutenglemmerhunåtenkepådetmotståendeDNA-etsomvar medpååskapemeg…
Deterensamtalejegerfastbestemtpååhailøpetavdenneferien. Jegblåserihvormangegangerhunprøveråbakkeutavdenogmeget beleiligforsøkeråskiftetema.Deterikkelengertilfredsstillendeåha enMr.Xtilfar.
Jegtrengeråfåklarbeskjed.
Allesieratjeglignerhenne.Mendetervelegentligbareheltnaturlig,ikkesant?Dekanjovanskeligsammenlignemegmedenuidentifisertsædcelle.
Denkjensgjerningenatjegikkevethvemfarenminer,kanfaktisk bidratilåstyrkeeventuellevrangforestillingeromminegenstorslåtte betydningjegalleredemåttebærepå.Ogdeterveldigusunt,spesielt foretbarnsommeg.Hvisjegfremdeleseretbarn,da.Ellernoengang harværtdet,noejegpersonligtvilerpå.
Idetteselvsammeøyeblikket,menskroppenminsuseroverSentral-Europa,kanjegvelgeåforestillemegfarenminsomhvemsom helst,heltetteregetønske.Hvisviforeksempelskullekommeutfor noesomførertilatvikrasjer,ogkapteinenbareharénekstrafallskjerm, kunnejegpresenteremegforhamsomsønnenhans,ogdavillehan velværenødttilåredde meg, ikkesant?
Pådenandresidenerdetkanskjebestomjegikkevethvemhaner. StamcelleneminekanjohasinopprinnelseetellerannetstediOrienten,ogdavillejegblinødttilålæremandarinforåkunnekommuniseremedfarenmin,ogdeteretmegavanskeligspråkåmestre.
Avogtilskullejegønskeatmorlignetlittmerpåandremødre.Jeg mener,hunerikkeKateMossellernoeslikt,forhunerganskegammel. Mendeterpinlignårklassekameratenemineoglærernemineogen hvilkensomhelstmannsomkommerinnihuset,serpåhennepå den måten.Alleelskerhenne,forhunersnillogmorsomoglagermatog danserpåsammetid.Ogavogtilsynesjegikkeatminandelavhenne erstornok,ogjegønskeratjegikkebehøvdeådelehennesliksomjeg gjør.
Fordeterjegsomerallermestgladihenne.
Hunvarugiftdahunfikkmeg.Forhundreårsidenvillejeghablitt fødtpåetfattighus,ogvivilleantagelighadøddavtuberkulosebegge tobarenoenmånedersenere.Vivillehablittbegravdienfattiggrav, ogskjelettenevårevillehaliggetdersammeniallevighet.
Jeglureroftepåomhunerflauoverdennelevendepåminnelsenom sinumoral,somaltsåermeg.Erdetderforhunvilsendemegbortpå skole?
Jegformerordet«umoral»ispeilet.Deternestenonomatopoetiskisegselv.Jeglikerord.Jegsamlerpådem,slikklassekameratene minesamlerpåfotballkortellerjenter,avhengigavmodenhetsgra-
denderes.Jeglikeråhentedemfremogformedemtilsetningerfor åuttrykketankeneminesåeksaktsommulig.Endagkanjegkanskjelekemeddempåetprofesjoneltplan.Vikanlikegjernesedet iøynene,jegkommeraldritilåspilleforManchesterUnited,gittden fysikkenjegharidag.
Noenhamrerpådøren.Tidenharløptframeg,somvanlig.Jegser påklokkenogoppdageratjegharværtherinneiovertyveminutter. Nåkommerjegtilåmøteenhelkøavsinteogtissetrengtepassasjerer. Jegsermegispeileténgangtil–etsisteblikkpåMr.Bilring.Såser jegbort,trekkerpustendyptoggårutsomBradPitt.
«Viharrotetossbort.Jegblirnødttilåstanse.»
«Herregud,mamma!Determørktsomiensekk,ogvibefinnerosspåkantenavetstup!Det er ikkenoestedåstanse.»
«Ikkefåpanikk,skattenmin.Jegskalfinneettrygtsted.»
«Trygt?Ha!Haddejegvisstomdette,skullejeghakjøptmeg brodderogisøks.»
«Deterenparkeringslommederoppe.»Helenamanøvrerte denuvanteleiebilenrykkvisrundthårnålssvingenogstanset den.Hunkastetetblikkbortpåsønnensin,somsattmedhendeneforøynene,oglahåndenpåkneethans.«Dukansenå.»
Såkikkethunutgjennomvinduet,nedidalenlangtnedenfor dem,ogsålysenefrakystenglitrenestensomsankthansormer.
«Detersåvakkert,»sahunhenført.
«Nei,mamma,deterikke‘vakkert’.‘Vakkert’ernårviikke lengerharrotetossbortlangtuteiødemarkenietfremmed land,barenoenmeterfraåstyrtesekshundremeternedover enfjellside,rettidenvissedød.Hardeikkehørtomautovern her?»
Helenaignorertehamogfomletoppeitaketetterbryterentil kupélyset.«Rekkmegdetkartet,vennenmin.»
Alexgjordesomhunsa,ogHelenastudertedet.«Deteropp ned,mamma,»bemerkethan.
«Javel,javel.»Hunsnuddekartetrundt.«SoverImmyfortsatt?»
Alexsnuddesegogsåpådenfemårgamlesøsterensin,som låsålanghunvaribaksetetmed«Lammeliten»,kosedyretsitt, stukkettrygtinnunderarmen.«Jepp.Heldigvis.Denneturen kunnegihennearrforlivet.Vikommeraldritilåfåhennemed
oppiberg-og-dal-baneniAltonTowershvishunserhvorvier nå.»
«Greit,nåserjeghvorjegharkjørtfeil.Vimåkjørenedbakkenigjen…»
«Fjellet,»rettetAlex.
«…svingetilvenstrevedskiltettilKathikasogfølgeden veienoppover.Her.»HelenaraktekartettilAlexogsattegirspakenidethuntroddevarrevers.Bilensprattforover.
«MAMMA! Herregud!»
«Beklager.»Helenagjennomførteenliteelegantsnumanøver itretrinnogkjørtebilennedpåhovedveienigjen.
«Jegtroddeduvisstehvordettestedetvar,»mumletAlex.
«Skattenmin,jegvarbareetparåreldreenndegforrigegang jegkomhit.Ogjegkanopplysedegomatdeternestenfireogtyveårsiden.Menjegersikkerpåatjegkjennermegigjennår vikommertillandsbyen.»
«Hvisvinoenganggjørdet,da.»
«Å,gidegnåmeddensutringen!Eierduikkeeventyrlyst?» HelenasukketlettetdahunsåskiltetsomvistetilKathikas,og svingteinnpåveiendit.«Duskalfåseatdeterverdtaltsammennårvikommerfrem.»
«Deterikkeengangi nærheten avstranden.Ogjeghateroliven. Og familienChandler.Ruperterendritts…»
«Nåerdetnok,Alex!Hvisduikkeharnoepositivtåsi,kan dubaretiestilleoglamegkjøre.»
AlexsanknedienfurtentaushetmensHelenalirketCitroënenoppdenbratteskråningen.Detvarvirkeligsyndatflyet haddeværtforsinket,sådeikkehaddelandetiPafosførlike ettersolnedgang.Førdehaddekommetseggjennomtollenog funnetleiebilen,vardetblittheltmørkt.Hunhaddesettfrem tildenneturenoppifjellene,tilgjensynetmeddefargerike barndomsminnenesine,ogtilåsealtpånyttgjennombarnas øyne.
Menlivetklarerikkealltidåleveopptilforventningene, tenktehun,ogspesieltikkenårdetgjelderminnersomharhatt såstorbetydning.Hunvaroppmerksompåatdensommeren hunhaddetilbrakthosgudfarensinherdahunvarfemtenår, haddeværtoverdryssetmedhistoriskstjernestøv.
Detvarselvfølgeligtåpelig,mendetbetyddemyeforhenneat Pandoravarlikeperfektsomhunhusketdet.Logisksettvisste hunatdetumuligkunneværedet,mengjensynetkunnekanskje sammenlignesmedåmøteigjensinførstekjærlighetetterfireogtyveår–fangetihennesindrevisjon,glødendeavungdommensstyrkeogskjønnhet,menivirkelighetenmedgrånende hår,pregetavettiltagendeforfall.
Oghunvissteat det ogsåvarenmulighet… Varhanderennå?
Helenaklemtelitthardererundtrattetogskjøvtanken besluttsomtfraseg.
Huset,somhetPandora,haddefremståttsomenherregård dengangen,mendetmåttejonødvendigvisværemindreenn hunhusketdet.Deantikkemøblene,fraktetoverfraEngland avgudfarenhennes,Angus,menshanhersketeneveldigover resteneavdenbritiskearmeensomfremdelesvarstasjonertpå Kypros,haddevirketsåutsøkte,elegante,opphøyde.Depudderblådamasksofaeneidenmørkedagligstuenderlemmene alltidvarlukketforåholdedefalmendesolstråleneute,det georgianskeskrivebordetiarbeidsværelsetderAngussatthver morgenogåpnetbrevenesinemedetsmaltminiatyrsverd,og detstorespisebordetimahogni,medenoverflatesåspeilblank atdenminnetomenskøytebane…Altstoknivskarptihukommelsenhennes.
Pandorahaddeståtttomtitreårnå,etteratAngusvarblitt tvungettilbaketilEnglandpågrunnavdårlighelse.HanklagetbittertogsaathelsevesenetpåKyprosvarminstlikegodt somhjemmeiEngland,omikkebedre,menselvhanmåtte motstrebendeinnrømmeatstadigmerubrukeligebenoghyppigeturertiletsykehussomlåtrekvarterborte,ikkegjorde detsærligpraktiskåboienlandsbyhøytoppeienfjellskråning.
Omsiderhaddehangittoppkampenforåbliboendepåsitt elskedePandora,ognåvardetseksmånedersidenhandødeav lungebetennelseogvantrivsel.Enalleredeskrøpeligkroppsom haddetilbraktstørstedelenavsineåtteogsyttiårietsubtropisk klima,haddeikkestoremuligheterforåtilpassesegdennådeløse,gråfuktighetenienskotskforstad.
HanhaddeetterlattalttilguddatterenHelena–ogsåPandora.
Hunhaddegråttdahunfikknyheten–tårerblandetmed skyldfølelseforalledegangenehunhaddetenktpååbesøke hamofterepåpleiehjemmet,menikkehaddefunnettidtildet. Mobilenringteetstedpåbunnenavhåndveskenogbrøtinn itankenehennes.
«Vilduværesåsnillåtaden,skattenmin?»sahuntilAlex. «Detersikkertpappasomlurerpåomvierkommetfrem.»
Alexrotetsomvanligforgjevesrundtimorensveskeogfisket oppmobilenlikeetteratdenhaddesluttetåringe.Hansjekket displayet.«Det var pappa.Skaljegringehamtilbake?»
«Nei.Vigjørdetnårvikommerdit.»
«Hvis vikommerdit.»
«Selvfølgeliggjørvidet.Jegbegynneråkjennemegigjennå. Deterikkemerenntiminutterigjen,trorjeg.»
«VarHarisTavernaherdengangenduvarher?»spurteAlex dadepasserteenglødendeneonpalmeforanengloreterestaurant,fullavspilleautomateroghviteplaststoler.
«Nei,mendetteerennyveiforbindelsemedmassemuligheterforåskosegpåpasserendetrafikk.Detvarikkestortmer ennengrusveiopptillandsbyenimintid.»
«DehaddeSkyTVderinne.Kanvidraditenkveld?»spurte hanhåpefullt.
«Kanskje.»Helenasdrømomfredeligekveldertilbraktpå denfantastisketerrassenutenforPandora,medutsiktoverolivenlundene,lokalviniglassetogentallerkenfikenerplukket rettfragrenen,haddehverkenomfattetfjernsynellerneonpalmer.
«Mamma,hvorprimitivteregentligdettehusetvierpåvei til?Jegmener–detervelstrømder?»
«Naturligvis,dindust.»Helenakunnebarehåpepåatden lokalekvinnensomoppbevartenøklene,haddehusketåslåpå strømmen.«Se,nåsvingerviinnilandsbyen.Nåerdetbare noenfåminutterigjen,såervider.»
«Jegkanvelalltidssyklenedtildenbaren,»mumletAlex, «hvisjegkunnefåtakiensykkel,altså.»
«Jegsykletopptillandsbyenfrahusetnestenhverdag.»
«Vardetenveltepetter?»
«Å,såmorsomduer!Detvarenskikkelig,gammeldagsrett oppogned-sykkelmedtregirogkurvforan.»Helenasmilte vedtanken.«Jegpleideåhentebrødfrabakeriet.»
«Sånnsomdensykkelensomhekseni TrollmannenfraOz sitterpådahunsyklerforbivinduettilDorothy?»
«Akkurat.Hysjnå,jegmåkonsentreremeg.Vierkommet innfradenandreendenavgatenpågrunnavdennyeveien,og jegmåorienteremeg.»
Helenakunneselysenefralandsbyenforanseg.Hunsatte nedfartendaveienblesmalere,ogdenkalkholdigegrusen knasteunderdekkene.Detbegynteådukkeopphuslangs veien,bygdavdenkremfargedesteinensomvarsåtypiskfor Kypros,ogsnartutgjordedeensammenhengendemurpåbegge sideravdem.
«Se,dererkirken,rettderborte.»HelenapektepåbygningensomhaddeværthjertetidetlillesamfunnetiKathikas. Dadepasserte,såhunnoenungdommersomhangrundten benkpåplassenforanden,medoppmerksomhetenrettetmot detomørkøydeungjentenesomsattpåden.«Detteersentrum ilandsbyen.»
«Etskikkeligopplevelsessenter,serjeg.»
«Jegharhørtatdeteråpnetetparvirkeliggodetavernaer heriløpetavdesisteårene.Ogse,dererbutikken.Deharutvidetdeninninabohuset.Derselgerdeabsoluttaltdukanønske deg.»
«Skaljegstikkeinnomderogkjøpedensistecd-enmed All AmericanRejects ?»
«Ærligtalt,Alex!»NåbrastdetforHelena.«Jegvetatdu ikkeharlysttilåværeher,menduharikkeengangsettPandora ennå–dukandavelidetminstegistedetensjanse,omikke fordinegenskyld,såformin!»
«Greit.Unnskyldmamma,unnskyld.»
«Landsbyenvarvirkeligsværtmalerisk,ogutfradetjegser nå,hardenvisstikkeforandretsegsærligmye,»saHelenalettet.«Menvikanutforskedenimorgen.»
«Vierpåveiutavlandsbyennå,»kommenterteAlexnervøst.
«Ja.Duserdetikkenå,mendetermarkermedvinrankerpå beggesideravossher.IsintidpleidefaraoeneåfraktevinherfratilEgyptfordidenvarsågod.Viskaltaavher,deterjeg sikkerpå.Holddegfast–denneveienerganskehumpete.»
Enrøffgrusveisnoddesegnedovermellomvinmarkene,og Helenasattebileniførstegirogsattepåfjernlyseneforå manøvreresegfremmellomdedypehullene.
«Sykletduoppherhverdag?»spurteAlexforbauset.«Jøss! Jegerimponertoveratduikkehavnetuteivinrankene.»
«Dethendtenok,detogså,mendulærerdeghvordeverste strekningeneer.»Helenaføltesegforunderliglettetoverat veienvarakkuratlikeelendigsomhunhusketden.Hunhadde værtredddenskullehablittasfaltertsidensist.
«Ervisnartfremme,mamma?»spurteensøvnigstemmefra baksetet.«Deterfryktelighumpete.»
«Ja,detervi,skattenmin.Barenoensekundertil,bokstaveligtalt.»
Ja,detervi…
Enblandingavspenningoggruskjøtgjennomhenneidetde svingteinnpåensmalerevei,ogdenmørke,massivesilhuettenavPandorakomtilsyne.Hunkjørtebileninngjennomden rustnesmijernsportensomalltidhaddeståttåpendengangen, ogsomsikkertikkelotsegrikkelengernå.
Hunstansetbilenogsloavmotoren. «Daerviher.»
Detkomikkenoesvarfranoenavbarna.Dahunsnuddeseg, såhunatImmyhaddesovnetigjen.Alexsattvedsidenavhenne ogsårettfremforseg.
«VilarImmysovemensvifinnernøkkelen,»foresloHelena ogåpnetbildøren.Etgufsavvarmnatteluftslomothenne.Hun stegutogpustetinndenvelkjente,kraftigeduftenavoliven,vin ogstøv–enverdenutenplassforasfalterteveierogneonpalmer.Lukt var virkeligdensterkesteavallesanser,tenktehun. Denkunnefremkalleetbestemtøyeblikk,enatmosfære,med imponerendenøyaktighet.
HunavholdtsegfraåspørreAlexhvahansyntesomhuset, fordetvarfortidligforhamåsynesnoesomhelst,oghunorket ikkeåfåetnegativtsvar.Destoderidettettemørketpåbak-
sidenavPandora,ogdestengte,låstevinduslemmenefikkdet tilåseutsometfengsel.
«Deterfrykteligmørkther,mamma.»
«Jegskalsettepåbillyseneigjen.Angelinasaathunvillela bakdørenstååpen.»Helenastraktehåndeninnibilenogtente lyktene.Sågikkhunovergrusentildøren,ogAlexfulgtehakki hæl.Messinghåndtaketgledlettrundt,oghunskjøvdørenopp ogfamletetterlysbryteren.Dahunfantden,holdthunpusten menshuntrykketpåden.Plutseliglåbakgangenbadetilys.
«Gudskjelov,»mumlethun,åpnetendørtilogfantenbryter derogså.«Detteerkjøkkenet.»
«Ja,jegserjodet.»Alexrusletgjennomdetstorerommet sominneholdtenvask,engammelovnogetstorttrebord.Hele deneneveggenvarfyltavetstortskapmedåpnehyllerover. Luftenvartettoginnestengt.«Deterganskeprimitivt.»
«Anguskomsjeldennedhit.Husholderskenhanstoksegav altsomhaddemedmatogrengjøringågjøre.Jegtrorikkehan lagetetmåltidmatihelesittliv.Dettevarihøygradetarbeidssted,ikkedenvelværesonenkjøkkenerernåfortiden.»
«Hvorspistehanda?»
«Utepåterrassen,selvfølgelig.Allegjørdether.»Helena skruddepåkranen.Enlitenvannstrålesildretmotstrebendeut, mensåvokstedentilenhelflom.
«Detserikkeutsomdeternoekjøleskapher,»bemerket Alex.
«Detstårispiskammeret.Angushaddesåmangegjesterher, ogdetvarsålangtåkjørenedtilPafos,såhanfikkinstallertet kjølesysteminneiselvespiskammeretogså.Ognei,førduspør –detvaringenfryserherdengangen.Dørenerretttilvenstre fordeg.Gåogseomkjøleskapeterderfremdeles,erdusnill. Angelinasaathunvillesetteinnmelkogbrødtiloss.»
«Javisst.»
Alextusletavgårde,ogHelenafortsatteinnoverihusetog slopålysetetterhvertsomhungikk.Skrittenehennesrungetmotdetslittesteingulvet,somvarlagtutietsjakkmønster.Hunkastetetblikkoppoverdenbredetrappen.Dettunge, buederekkverketvarbygdaveiksomAngusvisstnokhadde fåttseiltoverheltfraEngland.Bakhennestoengammelbeste-
farsklokke,strunksomenvaktsoldat,mendentikketikkelenger.
Tidenhargåttiståher, tenktehunforsegselvdahunåpnet døreninntildagligstuen.
Deblådamasksofaenevardekketavvaretrekk.Hundroav etavdemogsanknedidendunbløtemykheten.Stoffetvarfortsattulasteligogplettfritt,mendetkjentesskrøpeligunderfingrenehennes,somomsubstansensaktevarblittslittned,men ikketilstedeværelsen.Hunreistesegoggikkborttildeteneav detofranskevinduenesomførteutpåforsidenavhuset,åpnet trelemmenesombeskyttetrommetmotsolen,låsteoppdetstive jernhåndtaketoggikkutpåterrassen.
DerfantAlexhennenoensekundersenere,lentmotbalustradenlangskantenpåterrassen.«Kjøleskapethøressomdethar fåttetalvorligastmaanfall,»sahan,«mendetermelkogbrød ogeggidet.Ogviharihvertfallnokavdette,deterheltsikkert.»Hanviftetmedenstor,rosasalami.Helenasvarteikke. Hanstiltesegvedsidenavhenne.«Finutsikt,»sahan.
«Ja,erdenikkefantastisk?»smiltehun,gladforathanlikte den.
«Desmålysenedernede…erdetkysten?»
«Ja.Imorgenfårdusehavetutenforder.Ogolivenlundene ogvinmarkenesomskrånernedovermotdalen,medfjellenepå beggesider.»
Alexkikketførstnedover,ogderettertilhøyreogvenstre. «Detliggerganske…eh,forsegselv,dettestedet,ikkesant?Jeg seringenandrehus.»
«Jegtroddekanskjedethaddeværtendelbyggeaktivitet her,sliksomnedevedkysten,mendethardetåpenbartikke.»
Helenasnuddesegmotham.«Gimegenklem,skattenmin.» Hunlaarmenerundtham.«Jegersågladvierher.»
«Deterbra.Jegergladduerglad.Hardunoeimotomvitar innImmynå?Jegerreddhunskalvåkneogblireddogvandre avstedpåegenhånd.Ogjegerskrubbsulten.»
«Laossstikkeoppogfinneetsoveromåleggehenneiførst. Såkandukanskjehjelpemegmedåbærehenneoppetterpå.»
HelenatokmedsegAlextilbakeoverterrassenogstanset underpergolaen,somvardekketavvinrankerogutgjordeet
deilig,skyggefulltstednårsolenstopåsitthøyeste.Denhvite malingenflassetavdetlangesmijernsbordetsomfortsattsto der,merellermindredekketavvisnebladerfravinrankene.
«Detvarhervispistebådelunsjogmiddag.Ogvimåttekle ossskikkeligogså.Detvarikkelovåstilleibadedraktellervåte badebukservedAngus’bord,uansetthvorvarmtdetvar,»fortaltehun.
«Menduharvelikketenktåtvingeosstilåkleosspent, mamma?»
Helenarusketsønnenidettykke,lysehåretogkyssethampå hodet.«Jegkommertilåværegodtfornøydhvisjegfårsamletallerundtbordet,uansetthvaderemåttehapådere.Tidene harsanneligforandretseg,»sukkethunograktehamhånden. «Komsågårvioppogserossom.»
DetvarnestenmidnattdaHelenaendeligkunnesettesegute pådenlillebalkongenutenforAngus’soverom.Immysovtrygt idenstoremahognisengeninnenfor.Helenahaddebestemtseg foråflyttehenneinnietavdeandresoverommenenestedag, nårhunbarefantuthvorsengetøyetbleoppbevart.Alexvarlitt lengerborteigangen,derhansovpåennakenmadrass.Han haddestengtallelemmeneforåbeskyttesegmotmygg,selvom detførtetilatrommetblesåvarmtsomenbadstue.Detvarikke såmyesometvindpustdennekvelden.
Helenarotetihåndveskenogfantfremmobilenogenmedtattsigarettpakke.Hunlabeggedelerifangetogsånedpådem. Ensigarettførst,bestemtehun.Hunhaddeikkelysttilatfortryllelsenskulleblibruttriktigennå.Hunvissteatmannenhennes,William,ikke mente åsinoesomvillerivehennetilbaketil virkeligheten,mendetvarstoremuligheterforathankomtilå gjøredetlikevel.Ogdetvarikkehansfeilheller,forselvfølgeligvardetikkenoegaltiåfortellehenneomreparatørenhadde værtderogfiksetoppvaskmaskinenennå,ellerspørrehvorhun haddegjemtposenetilsøppelbøtten,fordidetvartømmedagi morgen.Hanvillegåutfraathunbarevilleværegladforåhøre athanhaddealtunderkontroll.
Og…visstvarhundet.Bareikkeakkurat nå …
Helenatentesigaretten,inhalerteoglurtepåhvorfordetvir-
ketsåsensueltårøykeienvarmnattvedMiddelhavet.Hun haddetattsineallerførstetrekkbarenoenmeterfraderhvor hunsattnå.Dengangenhaddedetførstogfremstværtdet ulovligevedhandlingensomtiltrakkhenne.Idag,fireogtyveår senere,haddehunminstlikedårligsamvittighetsomdengangen–gidhunkunneklareåkvittesegmeddenneuvanen!Den gangenhaddehunværtforungtilårøyke,ognå,nårhun nestenvarførti,varhunforgammel.Tankenfikkhennetilå smile.Ungdommenhenneslåinnkapsletmellomforrigegang hunhaddeværtidettehusetogrøyktdenførstesigarettensin, ognåikveld.
Dengangenhaddehunhattsåmangedrømmer,medhele voksenlivetliggendesomenuåpnetgaveforanseg.Hvemkom huntilåelske?Hvorkomhuntilåbo?Hvorlangtvilletalentethennesførehenne?Komhuntilåblilykkelig?
Ognåvardeflesteavdissespørsmålenebesvart.
«Værsåsnillåladenneferienblisåperfektsomoverhodetmulig,»hviskethuntilhuset,månenogstjernene.Idesiste ukenehaddehunhattenunderligfornemmelseavoverhengendefare,oghunklarteikkeåristedenavsegselvomhun prøvdealdrisåmye.Kanskjedetskyldtesathunnærmetsegen avmilepælsfødselsdagene–ellerkanskjedetbarevarfordihun vissteathunskulletilbake hit …
HunmerketalleredeatPandorasmagiskeatmosfærelukket segrundthenne,somomhusetskrelletvekkdebeskyttende lageneogblottlahenneheltinntilsjelen.Akkuratslikdethadde gjortforrigegang.
Hunstumpetdenhalvrøyktesigarettenogkastetdenutinatten.SåtokhunmobilenogslohjemmenummeretsittiEngland. Williamsvarteetterbaretoringesignaler.«Hallo,elskling,det ermeg,»sahun.
«Sådereertrygtfremme,da?»spurtehan,ogHelenableøyeblikkeligroligere,barevedlydenavstemmenhans.
«Ja.Hvordanstårdettilhjemme?»
«Bra.Barebra.»
«Hvordangårdetmeddentreårgamleterroristaspiranten?» spurtehunmedetsmil.
«Fredharendeligsluknet,takkoglov.Hanerfrykteligsur
overatduharreistsålangtvekkoglatthambliigjenhermed dengamlefarenhans.»
«Jegsavnerham.Påetvis.»Helenalolavt.«Mensålenge jegbareharAlexogImmyher,harjegidetminsteensjansetil åfåordenpåhusetførderekommer.»
«Erdetbeboelig?»
«Jegtrordet,menjegfårtaetskikkeligoverblikkimorgen. Kjøkkenetersværtenkeltinnredet.»
«Mensvisnakkeromkjøkkenet–oppvaskmaskinmannen komidag.»
«Gjordehan?»
«Ja.Denerreparert,menmeddenprisenhanforlangte, kunnevilikegjernekjøptenny.»
«Åkjære.»Helenaundertrykteetsmil.«Søppelposeneeri skuffnummertotilvenstreforvasken.»
«Jeghaddetenktåspørrehvordevar.Søppelbilenkommeri morgen,vetdu.Ringerdumegimorgentidlig?»
«Detgjørjeg.StortkysstilFredogtildeg.Hadetbra,elskling.»
«Hadet.Sovgodt!»
Helenablesittendeenstundtilogseopppådenvakre nattehimmelen.Denvarfullavmyriaderavstjernersomtilsynelatendeskintesåmyesterkereher.Saktemerkethunat adrenalinoverskuddetblefortrengtavtrettheten.Hunlistetseg stilleinnoglasegpåsengenvedsidenavImmy.Ogforførste gangpåmangeukersovnethunmedengang.
ALEX’DAGBOK
11.juli2006
Jeghørerham.Hansveveretellerannetstedovermegimørketmens hankvessertenneneogforberedersegpåetgodtmåltid.
Somermeg.
Harmyggtenner?Detmådejoha–hvordanskulledeellersklareå trengeigjennomhudenpådeg?Mennårjegengangimellomoppnår detfullkomneogklareråknuseenavdissesmårøvernemotveggen, erdetingenknasendelydåhøre,bareenmykskvising.Jeghøreringen emaljesombrister,slikjeggjordedengangenjegfaltnedfraklatrestativetdajegvarsyvår,ogbrakkfortannen.
Avogtilerdefrekkenoktilåkommeogsummerettvedøretditt, bareforåvarskodegomatdusnartvilblispist.Duliggerderogfekter medarmeneiløseluftenmensdedanserusynligrettoverdegogantageliglerhysteriskavdetulykkeligeofferetsitt.
JegtrekkerNinoppavryggsekkenogplassererhamvedsidenav megunderlakenet.Hanklarersegfint,forhantrengerikkeåpuste. Forordensskyldviljeggjøreoppmerksompåathanikkeerlevende, hanerenutstoppetkanin,enkaninsomerlikegammelsommeg.Han heterNinfordijegikkeklarteåsikanindajegvarliten–morsieratNin varetavdeførsteordenemine,ognavneterblitthengende.
Hunsierogsåatjegfikkdenaven«spesiellperson»dajegblefødt. Jeggårutfraathunantageligmenerfarenmin.Ogjegblåseriomdet eraldrisåynkeligogpatetiskådelesengmedentøykaninienalderav trettenår.Han–Nin–eramulettenmin,sikkerhetsnettetmittogvennenmin.Jegfortellerhamalt.
Jegharoftetenktathvisnoenkunnesamlesammenalledeørten trillionerkosedyrbarnharverdenoverogforhøredem,villedefåvite langtmeromdetbarnetdesovermed,ennnoenavforeldrenetilbarnetvet.Rettogslettfordidissedyrenefaktisklytterutenåavbryte.
Jegdekkertildeutsattedeleneavkroppenmin–spesieltdefetekinnenemine,somvilleskaffeenmyggbådefrokost,lunsjogmiddagiett enestesug–sombestjegkanmedforskjelligeklesplagg.
Tilsluttsovnerjeg.Trorjegihvertfall.Detvilsi,jeghåperatjeg drømmer,forjegbefinnermegienbrennendesmelteovn,flammene slikkeropprundtkroppenmin,oghetensmelterfettetavknoklene.
Dajegvåkner,erdetfortsattmørkt,mensåkjennerjegatjegikkefår puste,ogoppdageratjegharetparavunderbuksenemineliggende overansiktet,ogdeterderfordetermørkt,ogderforjegikkefårpuste. Jegfjernerdem,superinnnoeluftogserenstigeavlyssomsiverinn gjennomlemmene.
Determorgen.Jegerbadetiminegensvette,mendetvarverdtdet hvisdenlillerøverenavetinsektikkefikktakimeg.
Jegløsrivermegfradenfuktigemadrassenogriverdegjennomvåte klærneavmeg.Dethengeretlite,uskarptspeiloverkommoden,og jegsjanglerbortditforåinspisereansiktetmitt.Ogseretenormt,rødt bitemerkepåhøyrekinn.
Jegbanner,brukerordmorenminvillemislikesterkt,oglurerpå hvordandenklarteåmanøvrereseginnunderunderbukseneogfåtak imeg.Menallemyggerdelavenelitestyrkemedgrundigopplæringi infiltrasjonenskunst.
Itilleggtilbitteterrestenavansiktetmittsårødtsomdenrødeste sidenavetmodenttyttebær.Jeggårborttilvinduet,åpnerlemmene ogblunkersomenmuldvarpdajeggårutpådenlillebalkongen. Hetenframorgensolenbrennermothudensomflammeneiovneni drømmen.
Daøynenemineharvennetsegtillyset,serjegatutsiktenerfantastisk,akkuratsommorsaatdenvillevære.Viersværthøytoppe,vi balansererpåenfjellskråning,ogdetguleogbruneogolivengrønne landskapetundermegersolsviddoguttørket,akkuratsomjeg.Langt, langtborteskimrerdetblåhavetisolen.Jegkikkernedogfårøyepåen litenskikkelseheltutepåkantenavterrassenundermeg.
Morbrukerbalustradensomen barre.Detgylnehåretflommernedoveridethunbøyerdenøverstehalvdelenavkroppenbakoversomet slangemenneske,ogjegkantydeligseribbenaavtegnesegundertrikoten.Hungjørdenneballettrutinenhvermorgen.Selvpåførstejuledag,etterathunharværtsentoppeogdrukketvin.Dendagenhun ikkegjørdet,vetjegatdeternoeforferdeliggaltmedhenne.Andre
ungerfårCocoPopsogristetbrødtilfrokost,ogforeldrenederesstår oppreistpåvanligmåte.Jegfårmorshodesomkikkerpåmegoppned mellombenahennesmenshunbermegomåsettepåkjelen.
Hunprøvdeåfåmegtilådanseballettengang.Deterettpunktder viavgjortikkeerlike.
Plutseligerjegutrolig,uutholdeligtørst.Ogjegfølermegsvimmel. Verdensnurrersakterundt,ogjegkommermeginnirommetigjenog fallernedpåmadrassenmedlukkedeøyne.
Kanskjejegharmalaria.Kanskjedenmyggenharforgiftetmeg,og nåerjeginneidesistetimeneavlivetmitt.
Uansetthvasomfeilermeg,trengerjegvannogmorenmin.
«Dehydrering.Deterdethele.Blanddettepulveretmedvann ogsalt,oggihamennyporsjonførhanleggerseg.Ogpasspå ådrikkegodt,ungemann.»
«Erdusikkerpåatdetikkeermalaria,doktor?»Alexså mistenksomtpådenbittelillekyprioten.«Dukanbaresisannheten,vetdu.Jegtålerdet.»
«Selvsagterdetikkedet,Alex,»glefsetHelena.Hunsnudde segmotlegenogbetraktethammenshanlukketveskensin. «Takkforatdukomsåfort,ogjegbeklageratjegharbrydd deg.»Hunvistehamutavsoverommetognedtrappentilkjøkkenet.«Hanvirketheltdelirisk.Jegbleskremt.»
«Selvsagt,deternaturlig,ogdeterikkenoeproblem.Jeg behandletoberstMcCladdenimangeår.Hansdød…såtrist.» HantrakkpåskuldreneoggaHelenavisittkortetsitt.«Itilfelle dufårbrukformegigjen.Mendeterbestfordegådrainn tilklinikken.Jegerreddjegmåkreveutkallingsgebyravdegi dag.»
«Åkjære,jegtvilerpåatjegharnokkontanterpåmeg. Jeghaddetenktådraoppibankenilandsbyenidag,»svarte Helenaforlegent.
«Detgjøringenting.Klinikkenliggerbarenoenfåhuslenger borte.Stikkinnomogbetaltilresepsjonistenminsenere.»
«Tusentakk,doktor,detskaljeggjøre.»
Hangikkutavdøren,ogHelenafulgteetter.Dahankomut, snuddehansegogsåopppåhuset.«Pandora,»sahantankefullt.«Jeggårutfraatdukjennermyten?» «Ja.»
«Deteretdeilighus,mendetharværtavstengtimangeår,
akkuratsomilegendenomdeneskendeteroppkaltetter.Nå lurerjegpåomduerdensomskalåpneden?»Hansmiltespørrendetilhenneogvisteetsetthvite,jevnetenner.
«Forhåpentligikkesåallondskapenkanstrømmeut,»sa Helenamedettørtsmil.«Detteerfaktiskmitthusnå.Angus varmingudfar.Hanetterlotdettilmeg.»
«Jegskjønner.Ogvildublilikegladidetsomhanvar?»
«Å,mendeterjegallerede.Jegvarpåferiehersomtenåring, ogjegharaldriglemtdet.»
«Davetdusikkertatdetteerdeteldstehusetidetteområdet. Noenhevderatdetvarenboligheralleredeforfleretusenår siden.AtAfroditeogAdonisengangkomhitforåsmakepå vinenogtilbraktenattenher.Detgårmangerykterilandsbyen…»
«Omhuset?»
«Ja.»Detroligeblikkethansmøttehennes.«Duminnermeg veldigomenannendamejegtraffherpåPandoraengangfor mangeårsiden.»
«Virkelig?»
«HunvarpåbesøkhosoberstMcCladden,ogjegbletilkalt foråbehandlehenne.Hunvarvakker,sliksomdu,»sahanmed etsmil.«Passnåpåatguttendrikkermassevisavvæske. Adio, madame.»
«Detskaljeg.Adjø,ogtusentakk.»
Helenasåetterhamdahankjørteavstedienskyavkalkstøv. DahunsåopppåPandora,gikkdetkaldtnedoverryggenpå henne,tiltrossforvarmen,ogdenunderligefølelsenavfrykt bølgetgjennomhennepåny.Huntvangsegtilåkonsentrere segomdenlistenmedjobberhunhaddeihodet.Detførstehun måttegjøre,varåsjekkehvilkentilstandsvømmebassengetvar i,såhunskyndtesegrundthusetogoverterrassenmenshun skrevsegbakøretatdetkunnegjøresegmednoenfargerike planteridestoresteinkrukkenesomstotomme.Såfortsatte hunneddensmuldrendetrappensomførtefraterrassennedtil bassenget.Detvistesegåværeiforbausendegodstand,selvom detnaturligvismåtterensesforflereårsskittførdetkunnetas ibruk.
DaHelenasnuddesegforågåtilbaketilhuset,kikkethun
oppogregistrertehvorannerledesPandoratoksegutfradenne synsvinkelen.Nårmannærmetseghovedinngangen,varbygningenheltutenutsmykningerogvirketnoksåstreng,menforsidenvarabsoluttsjarmerende.Itilleggtilatfasadenherble myketoppavdenlangeterrassenmedpergolaen,varallesoverommeneutsmykketmedenlitenaltanismijern,noesomga etlittunderliginntrykkavenitalienisertvilla.Hunlurtepå hvorforhunikkehaddehusketdette,mensåkomhunpåat hunfaktiskhaddeboddenstundiItaliasidensisthunvarher, ogatdetvarderforhunvaristandtilåtrekkesammenligningen.
HungikkinnigjenogopptilImmyssoverom.Datterensto foranspeiletisinbeste,rosaselskapskjole.Helenakunneikke laværeåsmiledahunsåhvordandatterenbeundretsegselv utenåværeklaroverathunbleiakttatt.Hunvredpådenlille kroppenogkastetpådetvakre,lysehåretmenshuntilfreds gransketspeilbildetsittmedstore,uskyldigeblåøyne.
«Jegtroddeduskullepakkeut,skattenmin.»
«Detskullejeg,ogjegerferdig,mamma.»Medetsukkav irritasjonløsrevImmysegfraspeiletogpektepåalleklærne sine,somikkelengerbefantsegikofferten,menlåstrøddrundt omkringirommet.
«Jegmentepakkeutogleggei skuffene,ikkepågulvet.Og taavdegdenkjolen.Dukanikkehapådegdennå.»
«Hvorforikke?»Immyslillerosenknoppavenmunnfikket surmulendedrag.«Deteryndlingskjolenmin.»
«Jegvetdet,mendenertilselskapsbruk,ikketilåhapåseg nårmanløperrundtietstøvetegammelthusivarmen.»
Immysåpåmensmorensamletklærneienhaugpåsengen ogbegynteåryddedemvekk.«Dessutenlukterdetrartavskuffene.»
«Detlukterbaregammelt,»forklarteHelena.«Vilardemstå åpnetillufting,såblirdebra.»
«Hvaskalvigjøreidag?ErdetDisneyChannelpåTV-en her?»
«Jeg…»Klokkennærmetsegtolvalt,ogheleformiddagen haddegåttientåkeavpanikkmenshunforsøkteåfinneenlege tilAlex,somlottilåværeheltiørska.Helenasanknedpåsen-
gen,ogmedettlengtethunogsåetterDisneyChannel.«Vihar myeågjøreidag,vennenmin,ognei,deterikkeengangenTV her.»
«Kanvikjøpeen,da?»
«Nei,detkanviikke,»glefsethunogangretsegmedengang. Immyhaddeværtsåsnill,bådepåreisenognåidag,ogunderholdtsegselvstilleogfredelig.Huntrakkdattereninntilsegog gahenneenklem.«Mammamåbareordneopplitt,ogsåkan vigåpåoppdagelsesferd.Erdetgreit?»
«Ja,menjegerkanskjelittsulten.Jegharikkespistfrokost.»
«Nei,detharduikke,såjegtrordeterbestvidraroppi butikkenganskesnart.JegskalbaresetilAlex,ogsådrarvi.»
«Nåvetjegdet,mamma!»Immysansiktlysteopp,oghun hoppetnedfrafangettilHelenaogbegynteåroteidenlille ryggsekkenhunhaddehattmedsegpåflyet.«Jeglageret‘god bedring’-korttilAlexforåmuntrehamopp.»
«Deterenstrålendeidé,skattenmin,»nikketHelenada Immytriumferendedrofrempapirogtusjer.
«Eller…»Immystakkenblyantimunnenmenshuntenkte. «Hvishanikkeblirfriskigjen,måjegkanskjegåutogplukke noenblomstertilgravenhans?»
«Detkunneduselvfølgeliggjøre,menjegloverdegathan ikkekommertilådø,såjegtrordeterbestmedetkort.»
«Å.Dajegvarinnehoshamidagtidlig,sahanathankom tilådø.»
«Mendetgjørhanikke.Begynnpåkortetditt,du,såsesvi omenlitenstund.»
HelenagikkbortovergangenforåsetilAlex.Hunønsket halvveisatsønnenvilleforvandlesegtilen normal tenåring, kleddihettejakke,opptattavfotballogjenter,ogmedenforkjærlighetforåhengesammenmedkameratenesinepåetkjøpesenteromkvelden,derdeskremtelivetavgamlebestemødre medspilloppenesine.IstedethaddehanensvimlendeIQ,noe somteoretisksettburdeværepositivt,mensomivirkeligheten lottilåskapeflereproblemerenndenhøyspentehjernenhans noengangkunneklareåløse.Hanoppførtesegmersomen gammelmannennsomentenåring.
«Hvordangårdetmeddeg?»Hunstakkhodetinngjennom døren.Alexlåpåmadrassen,iførtbareboksershorts,medden enearmenoverpannen.
«Mmf,»lødsvaret.
Hunsattesegpåsengekanten.Deneldgamleviftenhun haddesleptutfraAngus’soveromforåskaffeenkjøligbristil sønnensbrennhetepanne,skramletunderanstrengelsenmedå snurrerundt.
«Ingengodstart,hva?»
«Niks.»Alexåpnetikkeøynene.«Beklager,mamma.»
«JegtarmedmegImmyinntillandsbyenforåkjøpelitt matogbetalelegen.Loverduådrikkemassevannmensjeger borte?»
«Jepp.»
«Erdetnoeduvilha?»
«Myggmidler.»
«Ærligtalt,skattenmin.MyggenherpåKyproserfullstendigharmløs.»
«Jeg hater dem,uansetthvilkennasjonalitetdehar.»
«Greit,jegskalfåtakinoe.Oghvisdufølerdegbedreimorgen,drarvitilPafos.Jegharenlisteovertingjegmåfåtaki, blantannetviftertilallesoverommene,sengetøy,håndklær,et nyttkjøleskapmedfryserogenTVmedDVD-spiller.»
Alexsloøyneneopp.«Virkelig?JegtroddeTVvarbannlyst her.»
«JegtrordetkanværegreitmedenDVD-spillertilImmyog Fred,spesieltpåvarmeettermiddager.»
«Duverden.Detbegynneråselittlysereut.»
«Deterbra.»Helenasmiltetilham.«Nåhvilerduidag,og såerduforhåpentligklarforenturutimorgen.»
«Jegersikkerpåatjegkommertilåværefrisksomenfisk. Deterjobaredehydrering,ikkesant?»
«Javisst,skattenmin.»Hunkyssethampåpannen.«Prøv omdukansovelitt.»
«Detskaljeg.Jegerleifordettemedmalariaen,forresten.»
«Deteriorden.Serdegsenere.»DaHelenagikknedtrappen, hørtehunmobilensinringeutepåkjøkkenet.Hunløpgjennom hallenograkkdenakkuratsåvidt.
«Hallo?»
«Helena?Julesher.Hvordanhardudet?»
«Heltfint,takk.Alterbra.»
«Godt.Hvordanerhuset?»
«Praktfullt.Akkuratsomjeghusketdet.»
«Forfireogtyveårsiden?Jøss,jeghåperatdeharoppgradert rørenesidendengang!»
«Nei,deharnokikkedet.»Helenaklarteikkeålaværeå frydesegdahunertetJules.«Dettrengerheltavgjorttilenliten ansiktsløftningogetparnyetoalettseter,menjegtrordeteri godstandrentbygningsmessig,ihvertfall.»
«Deterdanoe.Detergodtåviteattaketikkekommertilå ramlenedihodetpåossmensvisover.»
«Kjøkkenetkunneogsåtrengeenmodernisering,»fortsatte Helena.«Jegtrorvifårstolemerpåutegrillenennpåovnen. Ærligtalttrorjegikkeheltdetholderdenstandardenduervant til.»
«Viklarerossnok.Ogvitarselvfølgeligmedossvårteget sengetøy–duvetjegforetrekkerdetuansett.Hvisdeternoe annetdutrenger,mådubaresifra.»
«Takk,Jules,detskaljeggjøre.Hvordanerdetmedbarna?»
«Å.RupesogViolahardetbra,menjeghartilbraktnoesom virkersomflereuker,medådeleutpremier,holdetalerogspise vasnejordbær.Sachaklarteåvrisegunnaaltsammen,denheldiggrisen.»
«Å.»HelenavissteatJulesegentligelsketdet.«Hvordanstår dettilmedSacha?»spurtehunhøflig.
«Hanjobberdøgnetrundt,drikkerformye–duvethvordan deter.Jegharnestenikkesetthamdesisteukene.Jøss–Helena, jegerreddjegmåsluttenå.Viskalhaetmiddagsselskapheri kveld,ogjeghardetforrykendetravelt.»
«Serdegomnoendager,da.»
«Detgjørdu.Ikkeblialtforbrunimellomtidenda,sådetblir umuligåtadegigjen.Herbøtterdetned. Ciao,elskling.»
«Ciao,»gjentokHelenanedslått,brøtforbindelsenogsank nedvedkjøkkenbordet.«Ågud,»stønnethun.Gidhunaldri haddelattJulesovertalehennetilålahennekommeogbliher itouker.Hunhaddebruktalledeunnskyldningerhunkunne
kommepå,menJuleshaddesimpelthennektetåtaneiforet svar.ResultatetvaratdefiremedlemmeneavChandler-familien–Jules,detobarnaogektemannenSacha–villeinvadere Pandoraomenukestid.
UansetthvaHelenamåtteføleiforbindelsemedChandlerfamiliensankomst,visstehunathunmåtteholdedetforseg selv.SachavarWilliamseldsteogbestevenn,datterenViolavar guddatterenhennes,ogdetvaringentinghunkunnegjøre,bortsettfraåaksepteresituasjonen.
Hvordanskaljegholdedetut? Helenaviftetsegidenkvelendehetenogsåpåkjøkkenetogdenfalleferdigetilstandendet befantsegi,medJules’falkeblikk.Hunvissteathunikkeville orkeåhørepåkritikken.Hårstrikkenhennesvarblittliggende påkjøkkenbordetkveldenfør,ognåtokhundenogsamlet håretienknutepåtoppenavhodet.Detkjøligeluftdragetmot nakkenvarvidunderlig.
Jegskalklaredet,sahunstrengttilsegselv. Jegmå…
«Skalvidrasnart?»Immystobakhenne.«Jegersulten. Kanjegfåpommesfritesogketsjuppårestauranten?»Desmå armenesmøgsegrundtlivetpåmoren.
«Ja,detskalvi.»Helenareistesegogpresterteetblektsmil. «Ogja,detkandu.»
*
MiddagssolenbrantgjennomvinduenepåbilendaHelena kjørtemellomvinmarkenesomstraktesegpåbeggesiderav veien.Immysattulovligvedsidenavhenneiforsetetmedsikkerhetsbeltetsomenposetedekorasjonrundtseg,derhunlåpå kneforåseutavvinduet.
«Kanvistanseogplukkenoendruer,mamma?»
«Ja,detkanvi,mendesmakerikkeheltsomvanligedruer.» Helenastansetbilen,ogdehoppetut,beggeto.
«Seher.»Helenabøydesegned,løftetpåenvifteavvinblader ogavdekketenstramklaseavblårødedruer.Hunrevdenløs fragrenenogplukketetparavdruene.
«Erdusikkerpåatvikanspisedem,mamma?»Immysåtvilendepådem.«Dekommerikkefrasupermarkedet,vetdu!»
«Deerikkesåveldigsøte,fordeerikkeheltmodneennå.
Mendukantrygtsmakepådem,»saHelenaoppmuntrendeog puttetendrueisinegenmunn.
Desmå,hvitetennenetilImmybetforsiktigidettykkeskallet.«Deerikkesåverst.KanvitamednoentilbaketilAlex? Sykemenneskerlikerdruer.»
«Godidé.Vitartoklaser.»Helenabegynteåbrekkeaven klasetil,mensårettethunsegopp,forhunmerketinstinktivt atnoenholdtøyemedhenne.Pustensattesegfastihalsenhennesdahunsåham.Hanvarikkemerenntyvemeterborte,der hanstomidtmellomvinrankeneogbetraktethenne.
Hunskyggetforøynenemotdenskarpesolenoghåpetstikk istridmedallsunnfornuftatdettemåtteværeenhallusinasjon, fordet kunne ikkevære…detbare kunne ikke…
Menderstohan,akkuratsomhunhusketham,nestennøyaktigpåsammestedsomhunhaddesetthamførstegang,for fireogtyveårsiden.
«Hvemerdenmannen,mamma?Hvorforserhansånnpå oss?Erdetfordivistjalnoenavdruenehans?Måviifengsel? Mamma! »
Helenastosomnagletfast.Hjernenhennesforsøkteåfinne meningidettøvetøynenefortaltehenne.Immynappethennei armen.«Komda,mamma–fortdeg,førhanhenterpolitiet!»
Helenarevblikketvekkfraansiktethansoglotsegtrekke tilbaketilbilenavImmy,somhoppetinnipassasjersetetogså forventningsfulltpåhenne.
«Kjørda,mamma.Kjør!»kommanderteImmy.
«Ja,selvfølgelig.»Helenashenderfantautomatiskfremtil tenningsnøkkelenogvreddenrundtforåstartebilen.
«Hvemvardenmannen?»spurteImmydadebegynteå humpebortoverveien.«Kjennerduham?»
«Nei…nei,detgjørjegikke.»
«Å.Dusåutsomdugjordedet.Hanvarveldighøyogkjekk, nestensomenprins.Solenlagetenkronepåhodethans.»
«Ja.»Helenakonsentrertesegomåstyreutenomdeverste hulleneiveien.
«Jeglurerpåhvahanheter?»
Alexis…
«Jegvetikke,»hviskethun.
«Mamma?»
«Ja?»
«PåtoppenavdetheleglemtevidruenetilAlex.»
Landsbyenhaddeforandretsegoverraskendelite,sammenlignetmeddetstyggeLego-landetsomhaddevokstfremlangs kysten,hultertilbulter.Densmalehovedgatenvarstøveteog øde,folkgjemtesegbortidekjøligesteinhuseneogunngikk denbrennendesolennårdenstohøyestpåhimmelen.Denene butikkensomfantes,haddeutvidetmedetDVD-bibliotek,noe HelenavissteAlexkomtilåblibegeistretover,ogdensolgte fremdelesaltmulig,menbortsettfraetparnyebarersåalt omtrentutsomfør.
Dadehaddeværtibanken,betaltedelegeregningenhos resepsjonistenpålegekontoret,ogsåtokHelenamedsegImmy foråspiselunsjidenvakrehagenbakPersefonesTaverna.De sattiskyggenfraetoliventre,ogImmyvarbergtattavdemagre kattungenesomsnoddesegrundtbenahennesmensdemjauet ynkelig.
«Å,mamma,kanvitamedossenhjem?Værsåsnill?Værså snill?»bønnfalthunmenshunmatetenavkattungenemedrestenavlunsjensin.
«Nei,skatt.Deborhersammenmedsinegenmamma,» svarteHelenafast.Hendenehennesskalvlittdahunløftetet glassmedung,lokalvintilmunnen.Densmaktelittsyrligog likevelsøtt,akkuratsomhunhusketden.Hunføltedetsomom hunhaddefaltgjennomspeilet,tilbaketilfortiden…
«Mamma?Kanjegellerkanjegikkefåiskrem?»
«Beklager,skattenmin.Jegsattogdagdrømte.Selvfølgelig kandufåiskrem.»
«Trorduatdeharyndlingsisenminher?Denmedkaramell ogmarshmallows,vetdu?»
«Dettvilerjegpå.Deternokikkesåstortutvalgher–mest vanilje,jordbærellersjokolade,skullejegtro.Menvikan spørre.»
DenungekelnerenbletilkaltavImmy,forhandlingeneom iskremenbleavsluttet,ogHelenabestiltekaffeforåspeopp vinenlitt.
Tyveminuttersenereforlotdetavernaenogrusletlangsden støvetegatenmotbilen.
«Sepånonnene,mamma!Desitterpåbenkenderborte.» Immypekteiretningavkirken.«Tenksåvarmtdetmåværeå hapåsegdekjolene!»
«Deerikkenonner,Immy.Deergamledamerfralandsbyen her.Degårisvartfordimennenedereserdøde,ogdekalles enker,»forklarteHelena.
«Hardepåsegsvarteklær?»
«Ja.»
«Ikkenoerosa?Aldri?»
«Nei.»
Immysåskrekkslagenut.«Måjegogsågjøredetnårmannen mindør?»
«Nei,skattenmin.DeterbareentradisjonherpåKypros.»
«Daskaljegihvertfallaldriflyttehit!»fastsloImmyogdansetbortovermotbilen.
DadekomtilbaketilPandoramedbagasjerommetfulltav forsyninger,dukketAlexoppibakdøren.
«Hei,mamma.»
«Hei,vennenmin–følerdudegbedre?Kandugimegen håndsrekningmednoenavdissehandleposene?»
Alexhjalpmorenmedåtømmebagasjerommetogbære poseneinnpåkjøkkenet.
«Jøss,såvarmtdeter.»Helenatørketsvettenavpannen.«Jeg trengeretglassvann.»
Alexfantetglass,gikkborttilkjøleskapetogskjenketkaldt vannfraenmugge.Såraktehandettilhenne.«Værsågod.»
«Takk.»Helenasvelgetdettakknemligiseg.
«Jeggåroppoghvilermeglitt.Jegfølermegfremdeleslitt svimmel,»erklærteAlex.
«Greit.Kommerdunedtilmiddagetterpå?»
«Ja.»Hangikkborttildøren,mensåstansethanogsnudde seg.«Deterforrestennoenhersomvilsnakkemeddeg.»
«Menkjæredeg–hvorforsaduikkedetmedengang?»
«Hanerutepåterrassen.Jegsaatjegikkevisstenårduville værehjemmeigjen,men han insistertepååventeuansett.»
Helenastrevdeforåholdeansiktetnøytralt.«Oghvemer han ?»
«Hvordanskullejegvitedet?»Alextrakkpåskuldrene.
«Mendetlatertilathankjennerdeg.»
«Sierdudet?»
«Ja.JegtrorhansaathanhetAlexis.»