CiaraGeraghty
Livredningfor nybegynnere
OversattavAnitaGarmannslund
PROLOG
1.juni2011:Dublin
Hanvetathankjørerforfort.Ikkeoverfartsgrensen.Aldri overfartsgrensen.Menaltforfortiforholdtilhvordanhan følerseg.Trøttheten.Denerimargogbein.Denharsivet inniblodet.Denerifingrenesomholderomrattetpå lastebilen.Denerihodetsomfølestungtåholdeoppe. Hankjennerathansynkersammen.Hanrettersegoppog klaskersegiansiktet.Hanblunker,omigjenogomigjen, menshanretterblikketmotveienfremforseg. Hanersnarthjemme.
Hanslårpåradioen,ogtarenstorslurkavRedBullboksensomstårpådashbordet.Solenhargjortdenvarm, menhandrikkerdenopplikevel.«APairofBrownEyes.»
HanskruroppvolumetogtenkerpåBrigitta. Lastebilensusernedovermotorveien.
Senerevilhannekteforathansovnetvedrattet.Men etterpå,idestillenettene,nårhansettersegoppisengen oglurerpåhvorforhanskjelver,vilhaninnrømmeatdet ermulig–menbaremulig–athanlukketøynene.Enkort stund.Bareetliteøyeblikk.Ettsekund.Kanskjeto.Noen gangererdetaltsomskaltil.
Hankanikkehuskehvorlengehanharkjørtnårdet skjer.Altforlenge.Hanburdehastanset.Klatretinnbaki
førerhusetogtattsegenhvil.Skvettetkaldtvanniansiktet påetnedslitttoalettpåbaksidenavenbensinstasjon.Han burdehagjortmangeting,innrømmerhanforsegselv, nårhansettersegoppisengenmidtpånattenoglurerpå hvorforhanskjelver.
Istedetfortsetterhanåkjøre.Forholdeneernærmest perfekte.Veienertørr,ogsolenersomenfullkommenlyssirkelmotdenuskyldsblåhimmelen.Detserutsomenav tegningeneAnialagertilhammedfargestiftenesine.Hun brettersammentegningeneogleggerdemilunsjboksen hans.«Foratduikkeskalsavneossnårduerlangtborte, pappa.»Engulsol.Enblåhimmel.Firefyrstikkmennesker. Ansiktetmyknerietsmil.Hantroratdetkanskjeerdadet skjer.Deterdahankanhalukketøynene.Enkortstund. Bareetliteøyeblikk.Ettsekund.Kanskjeto.
Dahanserdet,errådyretalleredemidtiveien.
Enkeltetingstårsomspikretfastihukommelsen.Han huskerhvorvakkertdetvaråsehvordansolstrålenetraff denbrunflekkedesidenidetdyretlautpåsinsisteløpetur. Fryktenideklare,bruneøynene.Ennærmestmenneskelig frykt.Hanharaldrisettetrådyriveienfør.Hanharsett skiltene.Varselskiltene.Mendetteerførsteganghanhar settetiveien.Hanvetathanikkebørprøveåunngådet. Athanikkebørsvingeunna.Hanvilleikkehagjortdet heller,omhanikkehaddeværtsåtrøtt.Hanvilleikkegjort det,omhanikkehaddepåtattsegekstraskiftet.Julespareskiftet.Hanbegyntepådetijanuaråretfør.Julijatrenger ennysykkel.OgdavilAniaogsåhaen.Hunvilalltidha detsomstoresøsterenhar.
Hangriperhardtirattetogvrengerdettilside,ogførst etterpåkasterhanetblikkispeiletforåseomveienerklar. Veienerikkeklar.
Dunketdaforsidenavlastebilentrefferrådyret.Treffer detuansett.Lydenavbremsene,hvinende,ogsmelletigirkassendahantvingergiretned.Hanhuskerbilen.Enknallgulbil.Deterenkoffertibaksetet.Holdtsammenavet skinnbelte.
Lastebilensomtarigjenbilen. Lydendahantrefferden. Lyden.
Kroppenhansslyngesfremover,menblirrykkettilbake avsetebeltet.Senerevilhanfåenradmedblåmerkerfra skulderentilhoften.Airbageneksplodereriansiktethans, oghanvilmåtteinnrømmeoverfordommerenathanikke vethvasomskjeddeetterpå.
Vitnetvetdet.Hanvilbeskrivehvordanbilen,denknallgulebilen,blirkastetiluftensomensekkmedfjær,mens denrullerogsnurrerførdenlanderidengrunnegrøften somveiarbeidernehargravdut.
Dentekniskeekspertenvilvitedet.Hanvilsnakkeom lastebilen.Hvordandensaksersegdadensvingerbrått,treffertobiler,ogfårdenenetilårulleogsnurreførdenhavner iengrøft,ogklemmerdenandrefastmotautovernet,som ennøttfangetiennøtteknekkersstålhardegrep.Dentekniskeekspertenvilpresenteredissekjensgjerningenemed denrolige,monotonestemmentilenmannsomaldrivåkneridemørkestetimeneavnattenoglurerpåhvorforhan skjelver.
Dommerenvilsiatdeteretmirakel.Atikkefleremenneskerbledrept.KvinneniMazdaen,foreksempel.Den39 årgamlekvinnen.Enbristietribbeinetteråhablittskåretutavbilensomvarklemtfastmotautovernet.Athun viloverlevedetteogkunnefortelleomdetetterpå,erintet mindreennetunder.Deterdetdommerenvilsi.
OgBrigitta.HansnydeligeBrigitta.Hunvilværeirettssalen.Etellerannetstedbakham.HunvilhabedtPetra omåpassebarnadendagen.Nårdeførerhambort,vil hanikkeseetterhenne.Øynenehans,someråpnenå,vil værerettetmotgulvet.
Detvilgålangtidførhanerhjemme.
1.juni2011:Brighton
Mammasier:«Milo,duskremtemeg.Hvagjørduoppepå dennetiden?»
Jegsier:«Jegstiltevekkerklokken.»
«Kjæredeg,dettrengerduikke.Klokkenerfemommorgenen.DukommertilåsovneiMissWilliams’time.»
«Aldriilivet.Viskallagepappmasjémasker.Hvisallekan staveleksene.»
«Ogkandudem?»
«Selvfølgelig.»
«Unnskyldatjegspurte,Einstein.»
Kjøkkeneterkjøligereennvanlig.Antakeligfordisolenikke harståttordentligoppennå.Mammastårvedkjøkkenbenken medhendeneomkringkrusetsomjeggahennetiljul.Detstår «Verdensbestemamma»pådet.Jegprøvdeåfinneetsom detsto«mam»på,menklarteikkeåfinnedet.Deselgerdem sikkertiIrland,dermammakommerfra.Menhundrikkerav detheletiden.Hunsierathunikkebryrsegomatdetstår «mamma»pådet.
«Nårgårfergen?»
Mammakikkerpåklokken.«Deterbestjegkommermeg avgårdehvisjegskalnåden.»Koffertenhennesstårpå gulvetvedsidenavbordet.Denharfortsattpappasgamle skinnbeltefestetrundtden.Hunskulleegentlighakjøpten nykoffertforlengesiden.Hunmåhaglemtdet.Påmerke-
lappenstårdet:«ElizabethMcIntyre»,menallekallerhenne «Beth».
«Jegkanleggekoffertenibagasjerommet.»
Hunsmiler.«Ikketenkpådet,skatt,jegkangjøredet.Dessutenerbagasjerommetfullt.Jegglemteåtautkartongenemed løpesedlersomjegfikktilkafeenfornoendagersiden.Jeg leggerkoffertenibaksetet.Detgårkjempefint.»
Jeggirhennebilnøkleneogkikkerutavvinduet.Dethar værtnoenbilinnbruddidetsiste,menmammasbilstårderfortsatt.Jegtrorikkenoenvillefunnetpååstjeleden.Vikallerden «bananmobilen»pågrunnavfargendenhar.Skriftenerrosa. Sjokkrosa,kallermammadet.Detstår«TheFunkyBanana», somfaktiskernavnetpåmammaskafé.
«Nårkommerduhjem,da?»
«Jegharsagtdetenmilliongangerallerede.Jegkommer hjempåsøndag.»
«JegskulleønskejegkunneblimeddegtiltanteMay.»
«Deternoesomheterskole,huskerdudet?Ogdessuten fårdudetkjempegøysammenmedsøsterendin.»
Detersant.Faithkanikkelagemat,såvislipperåspise grønnsakerogsånneting.OgRobgirmegalltidpengertilå kjøpedvd-eroggodterifornårdemågåinnpåFaithsromfor åprate.DegåralltidinnpåFaithsromforåprate.
Mammatarpåsegkåpenoghatten.Deterenberet,og deteretfranskordogdeterderforduikkeskaluttalet-enpå sluttenavordet.Leppenehenneserrødepågrunnavleppestiften.HunbrukerikkehalvpartensåmyesminkesomFaith, menhunerfinlikevel.Tilenvoksenåvære,menerjeg.Hun leggerhåndenpåhodetmitt.«Ikkeglemågredennemanken førdugårpåskolen,lillevenn.»
Jegsier:«Neida»,selvomjegsikkertkommertilåglemme det.
«Ogduharlivredningskursetterskoletididag,huskerdu det?»
«Bagenminstårigangen.»Somomnoenvillefinnepåå glemmenoesånt.Jeggårfortsattpånybegynnerkurset,men instruktørensierathvisjegfortsetterågjøredetbra,vilhun flyttemegopptilviderekomnenesteår.
«Ok,daseesvipåsøndag.»
«Ja,viseespåsøndag.»
«Erdublittforstortilågimammaendinetkyss?»
Mammaerheltvillnårdetgjelderkyssing.DeterDamoogså. Hansierhanhargjortdethaugevisavgangermedjenter,men jegtrorhamikke.Jegmener,hanerjobestevennenminog allting,mennoengangerdikterhanoppting.Morenhanssier athunikkeengangvilletroddpåhamomhansahvaklokken var.OgifjorsommersahanathanhaddeklatretoppMount Everest,mendajegspurtehamhvordetvar,sahanatdetvar iSpania.InærhetenavSantaPonza.
Mammaåpnerarmene.Førjegrekkerådukke,klemmerhun megsåhardtatjegnestenikkekanrøremeg.Hårethennes kilermegiansiktet.Hunluktersåpeogtannkrem.Hunkommersikkerttilåsiatjegikkemåglemmeåpussetennene.Hun kyssermegpåkinnet,ogjeggnirdetbortmedhåndbaken.
«Oppførdegpent.»
«Jegskalprøve.»
«Jegmenerdet,Milo.IkkefinnpånoetullmedDamienSullivan,ok?»
Hunsierdetbarepågrunnavdetsomskjeddesisthundro tilIrland.Ogdetvarbareetuhell.Damosøyenbrynharnestenvokstutigjennå.
«Oghuskåpussetennene.»
«Jada.»
«Jegringerdegikveld,ok?»
«Loverdu?»
Hunleggerhåndflatenmothjertet.«Korspåhalsen.»Hun løfteroppkoffertenmedskinnbeltetpå,ogdeterdajegfår ideen.Omåkjøpeennykofferttilhennetiljul.Jegharfortsatt mestepartenavpengenefrakonfirmasjonen* ipostbanken.Jeg kankjøpeengrønntilhenne.Grønteryndlingsfargenhennes. Jegstårvedvinduethelttilhunkjøreroppovergatenogjeg ikkekansehennelenger.
*katolskkonfirmasjoniåtteårsalderen
2.juni2011:Dublin
«Hunvåkner.»
«Gudskjelov.»
«Kat?»
«Katherine?»
«Kanduhøremeg?»
«Komigjen.Våkne.»
«Ikkeplaghenne.»
«Kat?»
«Rolignå.Tadetmedro.»
«Thomas?»Stemmenminhøresunderligut.Rusten.Som omjegikkeharbruktdenpålenge.
«Gihennelittfred.»
«Erjegpåsykehus?»
«Hentlittvanntilhenne.»
«Hvaskjedde?»
«Slappav.Dubleutsattforenulykke,menduklartedeg fint.Duklarerdegfintnå.»
«Fortellmeghvasomskjedde.»
«Rodegned,Kat.Tadetmedro.»
Pustenminerraskogoverflatisk.Panikkenerikkelangt borte.Jegrørerpåbeinaforåseomjegkanbevegedem. Debevegerseg.Jegkanbevegebeinamine.Jegprøveråroe megned,prøveråholdepanikkenpåavstandmedbegge hendene.
Noenleggerenhåndunderhodetmitt.Setteretglass motmunnenmin.JegtrordeterThomas.«Her,taenslurk medvann.»Deterdefinitivtham.Denmyke,lavestemmen.DenkanfådegtilåtenkepåStratos-sjokolade,enten duharlystpåenellerikke.
Vannetglirned,kaldtogrent.Panikkenvakler.Taret skritttilbake.Thomas’håndfølessterkunderbakhodet mitt.Jegholderøynenelukket,itilfellehanserpåmeg. Itilfellehanserpanikken.Ogtakknemligheten.Plutselig blirjegheltnummenavtakknemlighet.
Dajegåpnerøynene,sierjeg:«Jegervelikkeblittførti ennå?»,slikatvikanlelittogaltkanblisomførigjen. Detfungerer,foralleler,stemningenirommetblirlettere ogdeterenmulighetforataltkanblisomførigjen.
Thomassier:«Duharfortsattlittigjen.»
Lysetskjærermegiøynenedajegsermegomkringirommet.Sykehusrommet.Jegerpåsykehus.Jeghatersykehus. Jegharikkeliggetiensykehussengsidenjegvarfemten. Jegtarenopptelling.Firepersoner.Desertrøtteut,som omdeikkeharsovet,oghvisdehargjortdet,somom deharsovetdårlig.Foreldrenemine.Mineldstevenninne Minnie.OgThomas.Nestenalle.
Jegsier:«HvorerEd?»
Morenminsier:«Jegmåttesendehamhjem.Detblefor myeforham.Duvetjohvordanhanblir.»
«Hanervelikkealene?»
Pappataretskrittfrem.«Brorendinhardetbra,Kat. Ikketenkpådet.JegfulgtehamhjemtilSophie,ogSophiesforeldreerder.Depasserpåham.Deterdegselvdu skaltenkepånå.»
«Hvaerdetsomfeilermeg?»Detfølessomomjeger langtborte,somomjegmåropeforatdeskalhøremeg.
Pappasier:«Duharenkulihodet.Legensieratdenvil gjørevondtenstund.»
Mammasier:«Ogsåhardubrukketetribbein.Det skjeddeenteniløpetavulykkenelleretterpå,dadeskar degutavbilen.»
«Herregud.»Jegkrøllerhendenesammentilknyttnever, slikatingenskalseatdeskjelver.
Minniesier:«Deterikkeetordentligbruddengang.Det erbareenbrist.»
Thomassier:«Duvarheldig,Kat.» Jegfølermegikkeheldig.Jegfølermeglangtborte.
Minnekasteretblikkpåklokken.«Vel,nåsomjegvet atduikkekommertilåkrepere,børjegveldratilbakepå jobb.»Hunhøresirritertut,mendajegkikkerpåhenne, serjegathunhardetteanstrengteansiktsuttrykkethunofte harnårhunprøverålaværeåsmile.
Deterførstdamammaleggerhåndenpåpannenmin atdetgåroppformeghvorvarmjeger.Håndenhennes kjenneskjøligogmyk.Jeghaddeglemthvormykehendene henneser.Øynenehenneserhovne,somomhunhargrått. Menhungråteraldri.Sistjegsåhennegråtevari1989,da SamuelBeckettdøde.
Hunsier:«Vigårogsånå.DeterbestvihenterEdward.» Hundrarinoenhårstråsomsitterfastimunnvikenmin. Jegprøveråsettemegopp,menjegertomforkrefter,så jeggiroppforsøketogbliristedetliggendeogprøveråfå brikkenetilåfallepåplass.
Rommetluktervarmtmedenanelseklor.Sengetøyeter stivt,oglagerknitrelydernårjegbevegermeg.Detgåren dypsprekkisikksakkbortovertaket.Somomhelestedet snartvilrasesammen.Rettnedpåmeg.
Pappasier:«Hvildeglitt,Kat.Jegringerdegsenere,ok?»
«VildusitilEdatdetgårbramedmeg?Sitilhamatvi seessnart.Imorgen.»
«Selvfølgelig.»Pappabøyersegnedogkyssermegiøyekroken.Jegantarathansiktetpåpannen,menhaneren smulenærsynt.
Minniesier:«Nestegangduhartenktåhaennær-dødenopplevelse,kanduværesnillågjøredetpåenfredag?Så slipperjegdetukentligemøtetmedTreskallen.»«Treskallen»erdetMinnekallersjefensin,ogdetmorsommeerat dekommerganskegodtoverens.Huntarhåndveskenog ytterjakkensin,ogforsvinnerienskyavChanelCocoMademoiselle.
NåerdetbareThomasogmeg,ogmedettblirjeglitt sjenert,somomjeghardansettangopåsoverommetmed eninnbiltpartner,ogoppdageratrullegardineneroppeog atnaboeneglor.Jeggriperdenskarpekantenavdynenog trekkerdenheltopptilhalsen.
Jegsier:«Burdeikkeduspremøkkpånoenstakkars, uheldigeneper?»HvisduspørThomashvahandrivermed, vilhansvareathanerbonde,selvomhanegentligeren frilansjournalistsomtilfeldigvishararvetetsmåbrukiMonaghan,derhandyrkerupraktisketingsomdruersomaldri blirnoeannetennsure,ogsolsikkersom,såsnartdestikkerhodetoppavjorden,blirspistavdenenegeitenhan har,samttogriser,trehøns,entaletrengtgåsogensøye somventerlam.
Hansvarerikkemedengang.Istedetsetterhansegpå sengekanten.Forsiktig,somomhanerreddforathanskal brekkenoe.Jegharlysttilådunkehamiarmenogfortelle hamathanerenstoridiot,menjegkanikke,pågrunnav ledningenesomerfestettilhåndleddetmitt.Jegtrorikke jegkanlehøytheller.Hodetfølesmerkelig:tungtogtett.
Nårjegtarpådet,erdetenbandasjedersomerviklet rundtogrundt.
Jegsier:«DetteernestensomGrey’sAnatomy,ikkesant?» Stemmenminlydernærmerenå,mendeterenskjelvingi den.Jegkremter.
Hansmiler,menbarekort.Såleggerhanhåndenpåmin. Hendenehansersvære.Somskuffer,erde.Jegtrekkertil meghånden.«Hvaerdet?»
Hansier:«Hvamenerdu?»
«Duserlitt...rystetut.Erdethåretmitt?»
Hansmilerlittlengerdennegangen.
Hansier:«Jegerbare...jegergladforatdetgårbramed deg.Dadesaatbilenvartotalvrak,troddejeg...»
«Erbilentotalvrak?»
«Ja.Beklager.»
«JegelskerdenMazdaen.»
«Jegvetdet,mendenkanerstattes.»Hanserpåmegnår hansierdet.Etveldigintenstblikk,somomhandriller megtileneksamen.Ietfrykteligøyeblikkerjegreddfor athanskalsinoeforferdelig.Ommeg.Omatjegikkekan erstattes.Etellerannetgrusomtidenduren.
Menhansierikkedet.Istedetsierhandette:
«Jegtroddeduvardød.»
«Herregud,detteerfaktiskendamerdusteteennGrey’s Anatomy.»
«Kanduikkeværealvorligforengangsskyld?»
«Jegerlikealvorligsomenbilulykke.»
«Deterikkemorsomt.»
«Deterlittmorsomt.»
Thomasnikker,gudskjelov.Hanervanligvisikkesliksom dette.HanharvanligvisenganskegodSFH,somMinnie kallerdet.TiltrossforathunharMauriceogdeharvært
etsolidpariårevis,leserhunfremdeleskontaktannonsene. Forminskyld,sierhun.Jegvetikkeomhungjørdetlenger. Thomas-situasjonenharpågåttforholdsvislengenå.Kanskjeihalvannetår.
MenThomassa:«Tjuetomåneder,faktisk»,dajegnevnte detforledendag.
Thomassier:«Huskerduulykken?»
Jegnikker.«Noeavden.»
Hansier:«Hvahuskerdu?»Hankanværeentypiskjournalistnoenganger.
Jegsier:«Detvaretrådyriveien.»Hvapokkergjorde etrådyriveien?«Detvarenlastebil.Densvingte.Veldig brått.Ogsåvardetenbil.Foranmeg,trorjeg.Engulbil. Heltknallgul.Detstonoeomenbananpåden.Såeksploderteairbageniansiktetmitt,også...Jegvetikke...Jeg trorikkejeghuskernoemer.»
Thomassier:«Dukunnehadødd.»
Jegsier:«Skaldufortsettemedåsidet?»
«Denkvinnen...hunsomvaridengulebilen.Hun... hundøde.»
«Duharvelikketenktåbegynneågråte?» «Nei.»
«Takkogpris.»
Thomasreiserseg.Gårborttildøren.Stanser.Snurseg ogserpåmeg.
Jegsier:«Kanduhentelegen?»
«Følerdudegikkebra?»Hanserbekymretut,somom jegmuligensharenhjernesvulstellernoeslikt.
«Jegvilvitenårjegkankommeutherfra.»
«Devilsikkertbeholdedegenstundtil.Duharværtbevisstløs.»
«Jegvilbareataltskalblisomførigjen.»
Daserhanpåmeg.Sier:«Nei.»Somomviermidtien diskusjon.
«Hvamenerdumednei?»
«Jegmenernei.Deterannerledesnå.Dukunneha dødd.»
«Kanduslutteåsidet?»
«Viharkastetbortnoktid.»
Jegklareråstøttemegopppåalbuene.Jegoversersmertenihodet.Ikroppen.Jegmåkveledetteifødselen.Jeg sier:«Deterikkenødvendigåtasånnpåvei.Jegdødeikke. Detgårfintmedmeg.»
«Detspilleringenrolle.»Thomaslukkerdøren.Lener ryggenmotden,slikatingenkankommeinn.Deteren følelseibrystetmitt,ogjegtrordeteruro.«Jegsierdet barerettut.»
«Jegskulleønskeduikkevillegjøredet.»
«Jegvetdet.Menjegsierdetlikevel.Jegelskerdeg.»
«Hvorerklærnemine?Jegmåkommemegutherfra.»
«Jegvilgiftemeg.»
«Gratulerer.Hvemerdenheldigekvinnen?»
«Ogjegvilgjernehabarn.»
«Såhyggelig.Degjørkjempestorefremskrittimenneskeligbiologifortiden,sådetkanskjenårsomhelst,tenkerjeg.»
«Kanduikkeslutteåtulle,bareetliteøyeblikk?»
«HvamedenfredsavtaleiMidtøstennårviførstholder på?»
Dasukkerhan.«Jeggåroghenterlegen.»
«Godidé.Spørhvordandetgårmedkurenhennesmot bukspyttkjertelkreft.»
DeterførstdaThomasforlaterrommetatjeglegger merketilhvorstillealter.Stillesomigraven,villeThomas
antakeligsimedsinnåværendesentimentalesinnsstemning.
Jegharsmerternedoverdenhøyresiden.Menbortsettfra detogdenmurrendebankingenihodet,følesaltheltsom vanlig.Jegskullegjernehattenrøyk.Jegvetikkehvorveskenminer.Jegmåhatelefonen.JegmåringetilEd–han ersikkerturolig–ogsiathanikkeskalbekymreseg.Fortellehamatalterakkuratsomfør.
Atingentingharforandretseg.
TilogmedThomas,nårhankommertilbake,hartilsynelatendeblittsittgamlejegigjen.Hankunneikkefinne legen,menhanharpåetellerannetvisoppdagetatenav sykepleierneholderhønsibakgårdensin,ogdehardiskutertfôr,egg,burogidetheletatt.
DeterførstdaThomasskalgå–jegmåblinattenover til«observasjon»–athanblirheltmerkeligigjen.Hansier: «Jegvilatduskaltenkeoverdetjegsa.»
Jegsier:«Kanduslåpåtv-enførdugår?»
Thomasrekkermegfjernkontrollen.«Her.»Tonener brysk,mensåbøyerhansegnedfradenstorehøydenog kyssermeg.Rettpåmunnen.Somomjegikkeliggerforsvarsløsiensykehusseng,utentilgangtiltannbørste,tannkrem,munnskyllevannellernoesomhelst.Hankyssermeg bareslikhanalltidgjør.Uteninnledning.Utenforvarsel. Baremunnenhansoppåmin.Detslårmegalltid.Hvormyk munnenhanser.Hanersåstorogbondeaktigatduville troddhanhaddetørre,spruknelepperetteråhaværtutei allslagsvær.Hankyssermegilengretidenndetsomkan betraktessompassendeiensykehusbesøksammenheng.Jeg berhamikkeomåholdeopp.
«Jeghenterdegimorgen.Kjørerdeghjem.»
Jegtrorulykkenharsattsittpregpåmeglikevel,forplutseligerdetenmulighetforatjegbegynnerågråte.Jegvil
sidetskyldesmedisinenedehargittmeg.Pågrunnavde brukneribbeina.Ja,okda,enbristiettavribbeina. Jegnikkeroglukkerøynene,somomjegskaltamegen lur.
Dahangår,åpnerjegøyneneog–detteerdetrare–gråter faktisk.Ikkesåhøytatnoenhørerdet.Menlikevel.Tårene erder.Jeggråter,utentvil.Degamegnoemotsmertene, ogdesaatdetvarsterkesaker.Jegtrordetergrunnen.Jeg pussernesen,ogleggermegnedoglukkerøynene.Jegvil sovnesårasktsomjegkan,slikatdetblirimorgenfortest mulig,ogjegkandrahjemogaltkanblisomførigjen.