Denne oppvekstsromanen er et ironisk epos som river ned hellige verdier: barndommen, morsrollen, revolusjonen, poesien.
Romanens hovedperson Jaromil er en både rørende og latterlig ung mann, som moren absolutt vil gjøre til dikter. Hennes ærgjerrighet følger ham livet gjennom, fra vuggen til dødsleiet. Men Jaromil er samtidig en sann poet, en Rimbaud fanget av den kommunistiske revolusjonen.
