A.J.Waines
Kvinnenivannet
OversattavLindaMarieVikaune
FAKTA:DetertrettibroeroverdendelenavThemsen sompåvirkesavtidevannet
FAKTA:DendelenavThemsensomerpåvirketav tidevannet,strekkerseg153kilometerinnilandet,fra OuterThamesEstuarytilTeddingtonLock.
PortofLondonAuthority
PROLOG
Søndag20.september
Hunhaddeliggetder,medansiktetnedivannet,lengefør tidevannetsnuddeklokken03.04denmorgenen.Øynene hennesstirretnedielven,detblondehåretspredtesegutsom envifteogtrakksegsammenunderhodetforhverbølge, somenpulserendemanet.Beltetpåregnfrakkenhaddehektetsegfastigrenenepåettresomhangutovervannet,og nåhanghunder,medutstraktearmer,dømttilådultemot hjørnetavdenødelagtepirenforalltid.Hunskulleikkenoe stednå;hunbareduvetoppognedivannetsrytme–oghun haddeikkeblunketpåenlangstund.
Enmannligjoggerkomnedstikkveienfrahovedveienog løprettforbihenne.Derettersmattensyklistunderbroen ogtråkketforfulltmedhodetbøyd.Ogsåhanpassertebyltensomhangundertreetutenåleggemerketilden.Menda klokkenble07.15,åpnetdensmygendesoloppgangenopp åstedetsåallekunnese.
Armenehennesvarstrukketutfrakroppensåhunminnetometkorspåvannet,ogørsmåbiteravtangogbrukne kvisterhaddekiltsegfastihårethennes,såhodetbegynteå lignepåetfuglereir.
Engammelmannmedenpuddelstoppetforåstirre pådenvasstrukneskikkelsenivannet,snartkomenraskt marsjerendekvinneborttildem,etterfulgtavetparmed
armenerundthverandre.Enannensyklistkomtil,eldreog langsommereenndenførste.Hanvardenmodigsteavdem sålangt.Hanhaddepåsegsvartetreningsshorts,ogbegynte ågåutielvenmedjoggeskoenepå.
Etstykkeunna,oppepåHammersmithBridge,begynte noenåfølesegsværttilfredsmedsegselv.Frabroentrengte manikkekikkertforåseatfolkbegynteåstimlesammen vedvannkanten.Hvorkomdefra,allesammen,såtidligen søndagmorgen?Deminnetomvepssomsamletsegrundt enskjemedbringebærsyltetøy.
Syklistenvadetuttilvannetnåddehamtillårene,stoppet omtrentenmeterfraliketogsnuddesegogristetpåhodet. Hanroptenoetildenmarsjerendekvinnen,oghunbegynte åromstereiryggsekken.
Liketsbenstakkutunderkåpen.Devarkleddililla, stripetetights,hunhunhaddefremdelespåsegbeggede ankelhøyeskolettene.Altsåuttilåværeintakt.
Ingenkomtilåleggemerketilkikkertensomnåblerettet mottrekkveienlangskanalen.Hunmåttekommetilåstedethvertøyeblikknå,foråtaengrundigtitt,førelvepolitiet pakketinnliketogtokdetmedseg.
Ingenhast,hvisketdetfrabroen.Viventerpåenviss personførpolitietkommerogrydderopp.
Enannenkvinne,somsåuttilåhakommetfraingen steder,bøydesegbråttogdyptogstøttetenhåndmottreet. Noenlaenarmrundthenne.Umuligåsifrasålangavstand omhunhaddekastetopp.
Ogsåkomhun.Denutvalgte.Hunvaralene,oggikkmed prøvendeskrittmotvannet.Hunhaddefåttmeldingen,og hunkom.Altgikksomdetskulle.Hvorlangtidvilledetta førhunoppdagetdet?Førhunfikkaltrettifleisen.Detvar etgodtbilde,detminnetomgamleTom&Jerry-sketsjer.
Vardetverdtåbliståendeogventepådetøyeblikket?Det varikkesikkerthunskjøntesammenhengenmeddetførste. Enkeltemenneskershjernerjobbettregereennandre.
Såkomlydenavensirene.Enambulanseogenpolitibilstoppetvedelvebredden,oginesteøyeblikkvarhunforsvunnetidentette,lilleklyngen.Ingenvitsiåbliherlenger. Showetvarover,menfestenhaddebaresåvidtbegynt.
Øyeforøye,somdesa.Ingenslipperunnasinvelfortjente straff.Oghvilkenuforglemmelighevndetteskullebli.
Enlettnynningkunnehøresoppepåbroen.Detvarpå tideåbegynneådrømmeomstekteeggogtoskiverristet brød–ogkanskjetilogmedtomatbønnervedsidenav.Var ikkedetogsåvelfortjent?
Todagertidligere
Luktenavdesinfiseringsmiddellåtungtiluften,ogjeg lurtepånårjentapåoperasjonsbenkenvilleoppdageat hunhaddeentilskuer.
«Opp,»sadrFinely.Hansnakketomjentasben.Jeg prøvdeåholdemeguteavsynsfeltethennesmenshanforsikretsegomatlårenehenneslåfastibenholderne.Kirurgensøynebulteutpåenmåtejegforbandtmedkikkere; dentypensomstjelerkvinnersundertøyogsovermeddet underputen.Detvarikkesåmyesometsnevavverken mildhetellermedfølelseiansiktethans,ogdahansnakket, fantesdetingenistemmenhansheller.
GlenisogDesireelarutinertframtengerogklemmer påentralleavrustfrittstål,slikmanleggerframfruktien markedsbod.
«Venterpåbedøvelsen,»sahan.Glenisføkrundtbenkenogskyndtesegmothammedennyreformetskål.
Detvarensærdelesuelegantaffære;denungejenta, somikkekunneværemerennsyttenår,varnakenfralivet ogned,oglåurørligmedbenaspredt.Jegkunnesebrystet hennesheveogsenkesegsomenskadetkaniniveikanten ogfingreneflagreturoligomkring.
Dajegtakketjatilåtapåmegekstraterapitimer påFairways-klinikken,antejegikkeatjegmåtteover-
væreetfaktiskabortinngrepsomdelavinnføringen.Jeg tenktekanskjejegvillefåenbrosjyremeddiskrédiagrammerelleriverstefallblinødttilåseenvideo,menå væretilstedeirommetnårdenstakkarsjentagikkgjennomenabort,syntesjegvaråkreveganskemyeavoss begge.
«Navn?»haddedrFinleysagttidligere,somhilsen.Jeg oppganavnetmitt.
«Javel,JulietGrey,holddegutenfor.»Hansendtemeg etblikksomomhanhaddetattmegpåferskeniårotei søppelspannethans.«Ikkegjørnoesomkanforstyrreeller påvirkemegellerpasienten.»
Hvatroddehanatjeghaddetenktågjøre?Skyvehamtil sidepåettidspunktogpåståatjegkunnegjøredetbedre selv?
Dr.Finelylaforskjelligeinstrumenterpårekkeograd påbenkenmellomjentasben,ogtrakknedetplastlaken; etstakkarsligdekkesomskullebevarehennesbluferdighet.Dekaltedeten«lunsjabort»,ogforsikretpasientenat dekunneværepåplasspåkontoretetterentimestid.Ikke verreennåstikkeutforåkjøpemelk.Veldigenkeltog greit.
Jentavartaus,menfulgtekirurgensminstebevegelse medglinsendeøyne.Detviltre,rødehåretvarfestetien hestehale,oghunvarpen,medfinetrekk.Ingenirommet haddetattsegbryetmedåspørreomhennestillatelsetil ålamegoverværeinngrepet.Jegsvelgettungtoghåpetat hunkomtilåbliforopptattmedandretingtilåmerke athunbleobservert.Dr.Finleytrakkpåsegdeblålatekshanskene,festetmunnbindetogsvingtedensterkelampenpåplassforanseg,ogsåbegyntehan.Detvaringen somsanoeberoligende.
Jegtrakkpustenbrått.Lysenevirketplutseligvoldsomt sterke,somomjeghaddegåttutpåetfotballstadion.Du vågerikkeåbesvime,sajegtilmegselvogtoketskritt tilbakeforåstøttemegmotveggen.Jentavredpåsegda kirurgenskjøvetmetallinstrumentpåstørrelsemeden tykkpenn,dyptinniskjedenhennes.Neseborenehennesutvidetseg,oghunpressetdeknyttedenevenenedpå benken.
Idetkirurgenstakkendaetinstrumentinn,jamretjenta ogstrakteutenhånd.Desireehadderyggentilbenkenog denandresykepleierenholdtenklemmeogtørkepapir. Jegnølteikke.Jegtoketskrittframoggrepjentasklamme hånd.
«Detersnartover,»hvisketjegoginnsåidetsammejeg sadet,atjegikkeantehvorlangtiddetkomtilåta.«Du klarerdette.»
Jegklemtedenkaldehåndenlett.Jegvissteikkeengang hvahunhet.
Jentagjordenoenfånyttesforsøkpåårullehoftenebort frasmerten,ogkirurgensåoppogbahenneliggestille. Hunbegynteåklynkelavt.
Jegslappikkehåndenhennes.
Dr.FinleyrakteDesireeetlite,blodigfat,ogGlenisba jentaomåtapåsegundertøyet.Detvarover.Jegslapp taket.Jentaskalvsåskuldreneristet,menmåttekomme segnedfrabenkenutenhjelpogfinneveientilbaketil hvilerommetpåegenhånd.Jegtroddeklokkeninneirommetmåttehastoppet;jegvarsikkerpåatjeghaddestått derimyelengerenntjueminutter.
Dr.Finelytrakkavseglatekshanskene,ogjegantokat jegkunnegå.Idetjeggjordeminetilåforlaterommet, snuddehansegmotmegsomomjegnettopphaddevært
uhøflignoktilådunkeinnihampåettraveltfortau,ogjeg fikkfiskeåndenhansrettiansiktet.
«MissGrey,sajegikkeatduskulleholdedegutenfor?»sahanogkastethanskeneisøppelbøtten.Hanristet påhodetogtoketskrittfram,såjegblepressetoppmot operasjonsbenken.
Jegblesåoverrasketatjegikkeklarteåsinoe.Jegmå nestenforklareatdetteernoesomskjersværtsjelden.Jeg kunneikkefatteatjegblerefsetforåhavistvanligmedmenneskelighet.Hvemiallverdenvillenekteetlidende menneskeentrøstendehånd?
«Menjeg…hunhadde…»stotretjegogfulgteetter hamtildøren.
«Duvethvordanaltdettevirker,hva?Hardugjortalt dettefør,hva?»
«Altså,jeg…»
«Kanskjedukunnehatørketsvettenavpannenhennes, kjøptetsmørbrødtilhenneogbetaltbussbillettentilbake tildenulovligokkuperteleilighetenhunutvilsomtbori, også?»
«Jegvetikkehva…»
Ordenehanskomflyvendesomglasskår.«Ikkei mitt operasjonsrom.»Hantrakkhåndenoverhalsenforå understrekealvoret.«Duberører ikke pasienten.»
Varmenskylletoppimegsomomkragenminstoi brann.Detvarikkeegentligdetathanfikkmegtilåføle meglitensomvardetverste,detvardetathannektet plentåanerkjennesåpassgrunnleggendemedfølelse.Jeg nektetågåmedpåatjeghaddegjortnoegalt.Jegåpnet munnenigjen,menhanvarborte.Jegsnuddemegmot sykepleierne,mendehaddeogsågåttsinveioggjordeseg alleredeklartilnestepasient.
Jeggledermegvirkeligtilåjobbeher,mumletjeg,og lurtepåomdetvarforsentåfortellepersonellavdelingen atjeghaddeombestemtmeg.Menidetjeggikkutiden velsignetfriske,kjøligeluften,vissteatjegatdetikkevar noengrunntilatjegskullehavneisammeromsomdr. Finelyigjen.Sålengehanbefantsegminstfemtimeter unnameg,såburdealtgåbra.
SidenjegikkevisstehvorlangtidenobservasjonpåFairwaysvilleta,haddejegsattavrestenavformiddagenog flyttetdeprivateklienteneminetiletterlunsj.Dessuten haddejegnoeviktigågjøreførdet.JegkjørteuttilleilighetenminvedFulhamPalaceRoadidenantikkeMinien min,ogparkerteiensidegate.Jeggikkikkerettinn.Istedettokjegmedmegenlitenpakkefrapassasjersetetog begynteågå.
Enkelteseneseptemberdagerføltessomdefremdeles hørtesommerentil,menikkedenne.Solenprøvdeåbryte gjennom,menhimmelenvaroverveldendesint,medkullstiftskyersomtrengtesegpåfraøst.Detsåutsomdet kunnebegynneåregnehvertøyeblikk.Jegholdtpakken varsomtiarmenemineogtenkteatetvoldsomtregnskyll passetutmerketunderomstendighetene.
Dajegkomframtilelven,haddehøyvannetsvelget densteinetebredden.Jegbetraktetdetgrønnevannetsom hevetogsenketsegsomenrobustlunge,somenhjertelunge-maskinforhelebyen,ogåpnetpakken.Jeghadde ikkemyetid.
Ipakkenlåenenkelhvitroseogetpentbrettetstykke papir.Jegløftetblomstentilnesen.Denluktetsvaktav bruspulver.Lukevillehaliktdet.Detvillehaminnetham
omengodtebutikk.Jeglotknoppenglinedoverkinnet. Denvarkjøligogfastoghaddebegyntååpneseg,åvise segforverden.Enenslig,levendeorganisme,medavskåret stilk,alleredepåveimotdøden.
Jeglentemegmotrekkverketogholdtknoppenvarsomtihånden.Enkvinnejoggetforbimegogjegkunne seetparkommespaserendemotmegetstykkeoppei gaten.Jegmåtteværeklar.Jegmåttefinnedetretteøyeblikket,nåringenandrevarinærheten.Jegventettilde haddegåttforbi,ogvissteatøyeblikkethaddekommet. Jegkunneikkesenoenandre.Hjertetmittskalv.Jegholdt rosenutoverrekkverketogbetraktetdeelfenbenshvite kronbladene;skjøre,uskyldige,sårbaremotdesvulmende vannmasseneunder.Jegstraktemegsålangtjegkunne, holdtpustenogslapptaket.
«Gratulerermeddagen,Luke,»hvisketjeg.«Jegvetat gavenerlittkjedelig…»
Jegsårosendanseogduvepåvannet,somenlitenfugl somprøvdeåtatilvingene.Tidevannetmåttehasnudd, forvannetvarmedettpåveitilbaketilhavet.Jegløpetter stienvedkantenavkanalenenstund,paralleltmedblomsten,ogprøvdeåholdetrittmeddenderdensnurretog styrtemålbevisstvidere.Jegsmattrundtandregåendeog holdtfølgemeddendadenskjøtfart,helttildenblesugd underPutneyBridge.Dermistetjegdenavsyne.
«Farvel,Luke.»
Dajegfikkigjenpusten,lajegmerketilsmåkopparrpå vannoverflaten.Gråflekkerbegynteåbresegutoverfortauetvedsidenavmeg,etterfulgtavenletthvesendelyd. Folkbegynteåskyndesegmotly.Jegbleståendederjeg var.Ja,ladetregne.Ladethøljened.Barekommeddet. Lukeforlotossfornestentjueårsiden,dahanvarseks-
ten.Jegglemtealdribursdagenhans,menforhvertårble detvanskeligereåfinnementalebilderavhamsomikke varfargetavslitasje.Sometfotografisomblirskrukket ogbleketogtilsluttrevnerpåmidten.Jegkunneikke forestillemeghamsomtrettifemåring.Hanvarlåstien tidskapselforalltid,entenåringmedskjevtsmil,femkjæresterbakseg(allerededengangen)ogenuforståeligtrang tilåspilleluftgitarpåupassendetidspunkt.SomdengangenMrs.Heppenstallskanindøde,ellerdaonkelDan skulleholdetaleikusineJoansbryllup.
Jegbegynteågåhjemover.Detføltesendeligsomjeg fikkpusteigjen.
Leilighetenjegleideiandreetasje,haddeengangvært endelavetviktorianskrekkehus.Jeggikkoverdentravle veienogåpnetporten.Detvaretrelativtbilligstrøk,selv omdetlårettrundthjørnetforstedethvorBBC-journalistenJillDandobleskuttogdrepti1999–noejegomhyggeligglemteåfortelleforeldreneminedajegflyttetinn.Jeg haroppdagetatdukanslippeunnamedåutelateganske myeinformasjonnårforeldrenedineboriSpania.
Dajegkominn,vardetenbeskjedpåtelefonsvareren min.DenvarfraCherylHoffman,enavbehandlernepå Holistica,enklinikkiBloomsbury,hvorjegholdtveiledningstimenemine.
Ringmeg–vimåtaenkaffesnart.
Cherylvarkanskjesekstifemårgammel,medtykt,hvitt hårholdtpåplassavetsilkeskjerf.Hungikkiflagrende kjolericeriseogkirsebærrødt,lagpålagoverhverandre, sådetvarvanskeligådefinerefasongen.Hunhaddestore, maskulinehender,mendetykkefingrenevartyngetned avklaseravgullringermedstoresteiner.
DetjegsyntesvarallermestfascinerendemedCheryl,
vardenvidtrekkendevisdommenjegsåirynkeneiden brune,værbittehudenhennes,ogøynene,somvarmalt medtykkkajalsomenegyptiskgudinne.Hungainntrykkavathunhaddelevdetusedvanligliv.Hvergang hunflagretforbi,fikkhunmegtilåtenkepåpyramiderog faraoer.Detgjordeatjegfikklysttilåblibedrekjentmed henne.
«Viktigdagpåfredag?»haddehunhvisketmegetsigendedajegsåhennesist.Hunpåstohunvarsynsk,selv omhunoffisieltvarregistrertsomhomøopat.
«Hvordanvisstedu…?»
Førjegrakkåstilleflerespørsmål,haddehunforsvunnetbakendørmerket Ikkeforstyrr.
HvordaniallverdenkunnehunviteatdetvarLukes bursdag?Vardetdethunmente?Jegvillegjernefinneut mer,menhunvaropptattmedenklient.Jegmåttebarela detligge.
Jegslettetbeskjedenogsjekketlistenmedavtaler.
Dettevardetførstehjemmetjegikkedeltemednoen, ogjeghaddeoppdagetatdetvarlettåutviklesærevaner nårmanboddealene.Nårdetvarbaremeg,haddejegen tendenstilåstrykealt–lommetørklær,sokker,håndklær, skjerf,tilogmedfleecevanter.Jegelsketluktenavvarmt stoff,ogdetvarnoesymbolskoverdetåglatteutujevnheter.Jegkunnegladeligbrukefleretimerhverhelgpåå stryke–dessutenvardetenunnskyldningforåsepåsvarthvitetåreperserpåTV.
Denandresæregenhetenminvarålesemagasinerbakfra.Ikkespørhvorfor.Jeghatetogsååhahårpåinnsiden avkragen,ogjegtakletikkebildersomhangskjevt.Vennenemineskjentestadigvekkpåmegfordijegtokrunder ileilighetenederesoggranskethverenesteramme.
Jegristetliviputeneogsatteenkannemedvannpå stuebordet.Detvarenkeltesomsyntesjegtokenstor sjansevedåjobbealenesompsykoterapeutoginvitere fremmedeinnimittegethjem.Jeghaddemåttetlære megåværesupervarsomnårjegfikkdenførsteforespørselenfraenklient,ogsørgetalltidforåsnakkemed demansikttilansikt.Hvisjegreagertedetminstepå toneleietderesellerdetdesa,såfortaltejegdemalltid atjegvarfulltopptattforøyeblikket.Ikkeatfolkalltid varsåenkleåtolke.Voldtektsmennogøksemorderesier trossalt«værsåsnill»og«tusentakk»,akkuratsomalle andre.
Detvarderforjeghaddeskaffetmegenpanikkalarm. Jeghaddedenalltidilommennårjegjobbet.Denvarliten ogdiskré,ogjegglemtestortsettatdenvarder.Heldigvis haddejegaldrihattbehovforåbrukeden.
Likeetterringtedetpådøren,ogdermedstartetarbeidsdagenmin.Detvarenganskevanligdag,hvisdukankalle detvanligåtrøsteenkvinnesomnettoppharoppdaget atmannenhennesharfrekventertennattklubbkleddsom kvinneogkaltsegGeraldine.Ellerådiskuteredyptintime seksuellehandlingermedenhomofilmannsomfremdelesvarjomfruienalderavtrettifem.Slikehemmeligheter kunneliggebakdettilsynelatendekjedeligehverdagslivet formangemennesker.
«Kominn,»sajegogåpnetytterdøren.«JulietGrey.»
Mr.Finvartiminutterforsen.Jegbestemtemegforå ikkegjørenoeutavdet,sidendetvarførsteganghanvar hosmeg.Hansåmegikkeiøynenetilåbegynnemed,og gikkrettforbidenutstraktehåndenmin.Hanvaruvanlig høy,omlagtometer.Jegførtehamnedoverkorridoren tilgjesterommetmitt,ogpektepåstolenveddøren.Han
gryntetogbrettetdensenetekroppennediden.Itaushetensomfulgte,sattehandebruneøyneneimineog prøvdemedettåsvihullidem.
«Dufortaltemegatduikkehargåttiterapifør,stemmer det,Mr.Fin?»spurtejeg.DaMr.Finringteetpardager tidligere,haddehanvirketspakogensom.Hannikket.Det dratteansiktetvarsåblektatdetsåutsomhanhaddepudretsegmedtalkum.Hankunneværerundtførtifem,men såutsomhanvarseksti.
«OK.Såhvorforhardukommet…»
«Jeg kjenner deg,»sahanutenåfortrekkeenmine.
Detvarikkevanligvisslikterapitimeneminestartet.Jeg prøvdeåikkevrimegistolen.
«Jegvetatduertrettien,ogatduboddeiNorwichfør duflyttettilLondonfortoårsiden.»Jegsvelgettungt, menavbrøthamikke.«Jegvetatduharværtpsykoterapeutsiden2006,ogatbrorendindødeienbranndadu vartolv.»Hannølte,menfortsatteåstirrepåmegsomom hanvarhypnotisert.«Ogatduikkeergift.»
Innvolleneminekjørteberg-og-dal-bane,menjegville ikkelahamseathanhaddegjortmegurolig.
«Duvetmyeommeg,»sajegogstrøkallengstelseutav stemmen.Etteretkortblaffavengstelse,innsåjegathan ikkehaddefortaltmegnoesomikkevaroffentligkjent, entenpånettsidenminelleriavisartikler.«Dumåsynes deterviktigåvitenoeommeg.»
Hanladetynnebenaikryssogpressetdemsammen. Jegforventetnestenåhøredetknaseidetenavdemknakk. Hansvarteikke.
Jegventetenstund,ogprøvdeigjen.«Hvaerdetduhar lysttilåutforskeiterapi,Mr.Fin?»
«Erdugodtildette,eller?»
Jeglikteikketonenhans.«Jegtrordeternoeduvilfinne utetterhvert.»
«Skalduikkestillemegspørsmål?»
Detvarfristendeåpåpekeatdetvardetjeghaddegjort heletiden.Jegprøvdeettil.«Hvaslagsspørsmålhaddedu forventet?»
«Omhvasomfeilermeg.»Hansåendeligbortetøyeblikk,ogjegoppdagetatjeghaddeholdtpusten.
«Erdetnoesomfeilerdeg?»Jegtokmegiåstrykehåndenoverlommenogsjekkeomalarmenfremdelesvarder. Jegsåplutseligformegnaboenemine.Villedenskingrendealarmentrengegjennomveggen?Villenoenreagere?Varallepåjobb?Jegmåttehuskeåminnedemom hvordanjegjobbet,såfortsommulig.
«Erdetikkedetduskalfinneut?»sahan.
Mr.Finkomtilåblienhardnøtt,forstojeg.Jegkom tilåtrengenerveravstålforåskapeenforbindelsemed hamogikkefølemegtruet.Detføltessomenførsteklassestennisspillerpepretmegmedknallhardeballer,og mensjegkontretspørsmålenehans,stegetspørsmålopp tiloverflatenoggnagetimeg.
Hvaihelsikevardethanvaruteetter?