Innhold
Innledning..................................
Diagnose:Hysterisk
Livmorpåavveie.............................
Dødeliguvitenhet............................
Etforskningsfeltiutvikling.....................
Denformbarehjernen
Hjerneplastisitet.............................
Hjernestrukturoghormoner....................
Hjernensutvikling
Nervesystemettarform........................
Pubertetogpsykiskhelse.......................
Kvinnehjernenisyklus
Mammahjernen,fertilitetogtap
Hjernenisvangerskapet.......................
Fødselsdepresjon.............................
Nåretlitelivgårtapt.........................
Infertilitet..................................
Livetutenbarn..............................
Hjernenimidtlivogovergangsalder
Sandwichgenerasjonen........................
Perimenopause:Ennevrologiskovergang..........
Hjernenpåhormonbehandling..................
Medhelseplagersomlivsfølge...................
Hjernealdringoggenetikk......................
Hjernenisorg...............................
Kvinnehjernenisosialkontekst
Ensomhetoghjernenssosialenettverk............
Normerogforventninger......................
Kvinnehelse:Enfellessak......................
Innledning
Deterførstedesember,ogLondonsgatererpyntettiljul.Varmenfraradiatorenblandersegmedtrekkenfradetlukkede vinduet–slikdetofteerihuseneher.Jegsitterpågulvet,som selvsagterteppebelagt,ogjobbermedbokenomkvinnehjernen.
Detåskrivebokkreveregentliguforstyrretfordypningstid, menjegstartetdagenmed68ulestemeldingeriWhatsAppgruppenjegharmedminetresøstreogminmor.Perimenopauseogovergangsaldererhøyaktueltderinnefortiden,og determyeådiskutere:Hvemskaljegsnakkemed,fastlege ellergynekolog?Hvilkehormonerbørjegta?Erdetteperimenopause,ellerkandetværelongcovid?Jegersårasendei dag–kandetværetestosterontilskuddet?
SelvvarjegnyligpåmenopauseklinikkenvedChelseaand WestminsterHospitalforultralydundersøkelse,blodprøver ogmålingavbentetthet.Dettetilbudeterendelavdetoffentligehelsevesenet–NationalHealthService(NHS)heriStorbritannia.Mankanogsåhenteuthormonpreparateneman trengerfor20pundiåret,enordningsombleetablerti2023. TilsammenligningerdetfortsattfåiNorgesomfårhormonbehandlingpåblåresept,ognoenfastlegerertilbakeholdne medåskriveutresepteridetheletatt–særligtilkvinner
someribegynnelsenellermidtenav40-årene.Samtidigtyder nyforskningpåatflertalletavkvinneroppleverplagsomme symptomeridennelivsfasen,ogatnoenmerkerendringer alleredeisluttenav30-årene.
Imangelandjobberkvinneraktivtforåfåovergangsplager pådagsordenen.OgsåiNorge,derdetiflereårharværtvanskeligåfåtakihormonpreparaterpåapotekene.Detsamme harværttilfelleiStorbritannia,ogreaksjonenevistehvor stortbehoveter:Kvinnerorganiserteseg,skrevkronikkerog demonstrerte.Sakenfikkbredmediedekning,ogovergangsalder,somlengehaddeværttabubelagtogliteomtaltoffentlig,bleplutselignoemangesnakketåpentom.Mensdette pågikkbledettydeligformegatkvinnerikkebaretrenger bedrehelsehjelp,menatdetogsåerbehovforatnoensetter ordpåopplevelsenevåre:hvordandetfaktiskerågågjennom livetsulikefasersomkvinne.
Isammeperiodehaddejegbegyntåjobbemedkvantitative studieravkvinnehjernen,ogbefantmegmidtietfagfeltistor utvikling.Mentallogstatistikkfangerikkepersonligeerfaringer.Hvertavtalleneidatasetteneminevarmenneskerjeg aldrihaddemøtt;hvemvarde,oghvilkelivhaddedeegentlig levd?
Forskningenminbyggerpåstorebefolkningsstudiermed tusenvisavdeltakere.Genetikk,sykdomshistorie,livsstil, utdanning,sosialtliv–altdetteerregistrert.Hverdeltakers hjerneeravbildetogmålt.Noendatasettharogsåinformasjonomkvinnehelse:aldervedførstemenstruasjon,graviditeter,svangerskapskomplikasjoner,spontanaborter,overgangsalder,brukavp-pilleroghormonbehandling.Menselv meddissedataenesattjegigjenmedenfølelseavatnoe manglet–enfølelsejeghaddekjentpåfør.
Dajegvarstudentvedprofesjonsstudietipsykologi,fikk
jegholdeenkonservertkvinnehjerneihendene.Denkunne studeres,veies,måles.Hverfureogfoldvarkartlagt.Men ingenavdissemålingenekunnesinoeomhvemhunhadde vært,hvahunhaddetenkt,hvahunhaddefølt.Selvomlivserfaringerogaldringhaddesattfysiskesporihjernenhennes,mangletkonteksten:Hvordanhaddehunopplevdlivet? Hvordanhåndtertehunulikelivsfaser?Hvahaddehunfunnetgledei,oghvemhaddehunsørgetover?
Jegbegynteogsååtenkepåallekvinnenerundtmeg.Erfaringenesomaldrihaddeblitttildata.Opplevelsenesomingen haddespurtomellerforsketpå.Forhjernenermerennen fysiskstruktur;denrommerlivshistorienvår,iformavtanker,følelser,inntrykkogminner.Ogdenformersegitaktmed detviopplevergjennomlivet.
Pubertet,menstruasjonssyklus,graviditet,barseltid,spontanabort,overgangsalder–detteererfaringersombinder kvinnersammenpåtversavgenerasjoner.Humørsvingningenesomkommeroggårmedsyklusen.Denintenseårvåkenhetenimøtemedetnyfødtbarn,ellerdenensommesorgen nåretbegynnendelivgårtapt.Hjernetåkenelleruroensom plutseligmeldersegi40-årene,utenforvarsel.Detteerikke innbilning,deternevrobiologi.Hjernenrespondererpåhormonelleendringer.
Detsistetiårethardetendeligvokstfremetforskningsfeltsomtarkvinnerssymptomerogerfaringerpåalvor.Men veienhitharværtlang.Iårhundrerblealtfranervøsitetog nedstemthettilkroniskesmerter,forliteellerformyesexlyst –tilogmedønsketomålese,skriveellertautdanning–forklartmedéndiagnose: hysteri. Deterderdennebokenbegynner.
Diagnose:Hysterisk
Livmorpåavveie
Historisksettblekvinnershelseplagerogsymptomeroftediagnostisertsomhysteri.Ordetkommerfradetgreskeordet hystera,sombetyrlivmor.Denrådendeteorienvaratlivmoren«vandret»rundtikvinnekroppenogskaptealleslags problemer:angst,smerter,lavtenerginivå,epilepsi–selv blindhetkunneforklaresavenustyrliglivmor.
På1800-talletkunnediagnosenrommealtfradepressive plagerogposttraumatiskestressymptomertilnoesåtrivielt somenkvinneslidenskapforskriving.Kvinnersomønsketå studereellerarbeideutenforhjemmet,kunneogsåblistempletsomhysteriske.Slikeambisjonerblesettpåsomunaturlige ogpotensieltsykdomsfremkallende.
Mangementeatseksuellfrustrasjoneller«uterinmisnøye» kunneforklaredenhysteriskeatferden,oghevdetatlivmorenblemisfornøyddersomkvinnenikkehadderegelmessig sexellerfikkbarn.Ugiftekvinner–somikkefikkoppfylt sin«naturlige»rollegjennomekteskapogbarn–bleansett somspesieltutsatt.Legeneforskrevofteekteskap,regelmessigsamleieoggraviditetsomkur.
Ideenomenvandrendelivmorvarurgammel.Heltsiden antikkenhaddelegerforsøktålokkeden«tilbakepåplass» vedåplasserevelluktendeellerilleluktendestoffernærunder-
livet.Selvomdissemetodeneforlengstvaravviklet,levde tankesettetvidere.Etterhverttokennybehandlingsform over:densåkaltehvilekuren.Kvinnersomblediagnostisert medhysterieller«nervøseplager»blelagtisengiukevis, oftemåneder,utenfysiskaktivitet,utenbesøkogutentilgangtilbøkerellerskrivesaker.Behandlingenbleutvikletav denamerikanskenevrologenSilasWeirMitchell,ogvarspesieltutbredtiUSAogStorbritannia.Metodenbleansettsom moderne,vitenskapeligog«mild»,menetterlotpasientene fullstendigpassiveogisolerte.
Ikkeoverraskendegjordehvilekurenoftepasienteneverre. Etterukerutenmulighettilåuttrykkesegellerbevegeseg, opplevdemangeforverretangstogdepresjon,hallusinasjoner ogfysisksvekkelse.SelvMitchellsegnepasientnotaterviste atpositiveresultateroftevarmidlertidigeellerfraværende. Likevelblebehandlingensettpåsomdenbestetilgjengelige. Forkvinnerimiddel-ogoverklassenblekurengjennomført påprivatesanatorierellermedinnleidpleierskeihjemmet, enkostbarordningderkvinnenbleovervåket,matet,veidog holdtiro.
DenbritiskeforfatterenVirginiaWoolfvarenavkvinnene somfikkerfaredennetypebehandling.Hunbleflereganger forskrevetlangeperiodermedtotalro,strengedagligerutiner ogfullstendigfraværavintellektuellaktivitet.Forenkvinne somlevdeavålese,skriveogtenke,opplevdesdettesomå misteselvelivsgrunnlaget.Woolfskildretsenerehvilekuren i MrsDalloway:hvileisengen,hvileiensomhet,stillhetog hvile,utenvenner,utenbøker,utenkontaktmedomverdenen –seksmånedershvile.Detvarentydeligkritikkavenbehandlingsomfratokkvinnerautonomiogofteforverretsykdommendenvarmentålindre.
OgsåCharlottePerkinsGilman,enamerikanskforfatter
ogfeminist,bleutsattfordensammebehandlingen.I The YellowWallpaper fra1892beskriverhunenkvinnesom langsomtgårioppløsningmenshunliggerinnesperretpået rom,fratattmulighetentilåtenke,skrive,skapeogværetil stedeiegetliv.SenerebleGilmanenavdetydeligstestemmeneikampenforkvinnersretttilarbeid,frihetogselvstendighet.
WoolfogGilmanskrevikkebareomsinegensmerte,men ometsystemsomhaddemisforstått,bagatellisertogsykeliggjortkvinnerserfaringeriårhundrer.Selvomhvilekuren ikkebleutvikletforågjøreskade,byggetdendelvispåen forestillingomatkvinnershelseplageroppstofordidegjorde formye,tenkteformyeellerønsketformye,ogatderes energi,kreativitetogkroppsligeerfaringermåttekontrolleresforåpasseinnidetsomvar«naturlig»forenkvinne. Menskvinnerblefratattallformforsosialogintellektuellstimulering,blemannligepasienteroppfordrettiluteaktiviteter ogfriskluft.Kvinnehjernenbleansettsomskjørogmindre robustennmannens.Åbeskyttedenbetyddeåholdeden iro.
Hvilekurenvarbareéndelavetstørremønster.Den medisinskebehandlingenavkvinnervargjennomsyretavde sammekjønnsbaserteforestillingene–uansettomdethandletompsykiskeplager,kroppsligesymptomerelleratferd sombrøtmedtidensnormer.Hysteridiagnosenfungerteikke baresomenforklaringpåsykdom,menogsåsometverktøy foråregulereogbegrensekvinnersomutfordretsamfunnets forventninger.Kvinnersomvarforhøylytte,forselvstendige ellerforseksueltfrigjortekunnerasktblistempletsomhysteriske.Iverstefallkunnedeblitvangsinnlagtpåasyler,der behandlingeneoftevarbrutaleognedverdigende.Dettevar entiddaektemennhaddepåvirkningsmakttilåfåsinekoner
innlagtdersomdebleansettsom«vanskelige»eller«umedgjørlige».
Detervanskeligåoverdrivehvorsterktsamfunnets kjønnsnormerformetforståelsenavkvinnehelse.Kvinnerble førstogfremstsettpåsomhustruerogmødre,oghaddeet langtmerbegrensethandlingsromennmenn.INorgefikk kvinnerallmennstemmeretti1913,iStorbritanniaførsti 1928,menselvmedformellerettighetervardenreellefrihetenliten.
Dennesamfunnsstrukturensatteogsåpremisseneformedisinfaget.Detsomskiltekvinnerframennbleoftetolketsom svakhetellerskjørhet,ogkvinnersreproduktiveorganerble bruktsomforklaringpådiverseplager,entendevarfysiske ellerpsykiske.Mannenbleregnetsomnormenforanatomi ogfysiologi,menskvinnenblefremstiltsometavvik.Dette gjenspeilestydeligidatidenslærebøker:kroppenbleillustrert medmannligefigurer,ognymedisinskkunnskapbleutviklet medmannligbiologisomutgangspunkt.
Selvetteratteorieneomden«vandrendelivmoren»bleforkastet,fortsattehysteriåeksisteresomensekkebetegnelsefor «kvinnelige»plagerlangtinnpå1900-tallet.Ipraksiskunne hysteribrukesomnærsagtaltvedenkvinnesommannlige legerikkeforsto,ellerføltesegutfordretav.Ogselvomstadig flerelegerpåpekteatdetsomblekalt«hysteri»irealiteten bestoavheltuliketilstander–somepilepsi,angst,hormonelleplagerellertraumer–blediagnosenbeholdt.Førsti 1980bledenfjernetfraAmericanPsychiatricAssociation sinediagnosemanualer.Dahaddebegrepetrukketåprege forståelsenavkvinnershelseiårtusener–fraoldtidensforestillingeromenlivmorpåavveie,tilmermodernemedisinske teoriersomfortsattansåkvinnensbiologiogpsykesomkildentilhelseplagene.
Selvomforklaringeneendretseg,forblegrunnideenden samme:Nårkvinnerblesyke,antokmanatårsakenlåi deresnaturogikkeimiljøet,livssituasjonenellermedisinske tilstandersomkunneundersøkesogbehandles.Hvemsom definertesykdomognormalitet,hangsammenmedhvem somhaddetilgangtilkunnskapsproduksjon.IStorbritannia fikkkvinnerforførstegangadgangtiluniversiteteti1868,i Norgefra1882.Menselvetteratdøreneformeltbleåpnet, forbleakademiaipraksisdominertavmenn.Forsker-ogprofessorstillingervarlengenestenutelukkendebesattavmenn, ogdettokfleretiårførkvinnerblerepresentertisærliggrad. Selvomsituasjonenerlangtbedreidag,erdenneubalansen fortsattikkeutjevnet.
Atsåfåkvinnerfikkbidratilåbyggedetvitenskapelige grunnlaget,pregerfortsatthvasomblirundersøktoghvordan.Dettesermantydeligihjerneforskningen:Hannmusble lengebruktsomstandardmodellilaboratoriene,menshunnmusbleekskludertfordiforskerementeathormonsvingningervilleskapestøyidataeneoggjøreresultatenemindre pålitelige.Ipraksisbetyrdetteatstoredeleravkunnskapenomhjernen–omlæring,hukommelse,stress,smerteog behandlingseffekter–erbasertpåhanndyr.Antakelsenom hunndyrpassetinnideteksisterendebildet:Detkvinnelige reproduksjonssystemet,medsyklus,graviditetoghormonsvingninger,var«atypisk»ogkomplisert,ogderforvarhunndyrmindreegnettilforskning.
MendaforskerenAnnalieseBeeryogkollegaerundersøkte påstandenomathunnmusvar«forhormoneltustabile»tilå brukesiforskning,fantdenoeheltannet:Dataenevarsom regellikestabilesomdefrahannmus.Hunnmusgaaltsåikke meruforutsigbareresultater.Menfordimytenfikkståuimotsagtifleretiår,gikkforskningenglippavinnsiktihvordan
biologiskeprosesserpåvirkesavkjønnshormonersomøstrogenogprogesteron.Iettertidserviatdetteikkebarepåvirket hvaforskerefant,menogsåhvilkespørsmåldeidetheletatt stilte.
Paralleltmedskjevheteneilaboratorieforskningenoppsto enannenutfordring:I1977blekvinnerutestengtfrakliniske forskningsstudieriUSA.BakgrunnenvarblantannetThalidomid-tragedien.Thalidomidblelansertsometlegemiddelmotsøvnproblemerogsvangerskapskvalmepåsluttenav 1950-tallet.Noenårsenereoppdagetmanatdetforårsaketalvorligefosterskader:Barnblefødtmedmisdannelseri armerogben,syns-oghørselstap,ogienkeltetilfellerskader påindreorganer.I1961blelegemiddelettrukketframarkedet,menskadenvaralleredeskjedd.Påverdensbasisanslås rundt10000barnåhablittrammet,hvorav13iNorge. Formødrenevarkonsekvensenetungeåbære.Flerehadde tattThalidomidtidligisvangerskapet,lengeførmanvarklar overatmedisinenkunneskadefosteret.
Thalidomid-skandalenskaptedypfrykt,ogamerikanske helsemyndigheterinnførteetforbudmotkvinnersdeltakelsei kliniskestudier.Retningslinjenegjaldtikkebaregravide,men allekvinnerireproduktivalder–ogsådesombrukteprevensjonellerikkevarseksueltaktive.Intensjonenvaråminimere risikoogbeskytteufødtebarn.Menikjølvannetoppstoen utilsiktetkonsekvens:Kvinnerbleipraksisnestenheltfraværendeiutviklingenavnyelegemidlerogbehandlingsmetoder. Kvinnehelseforbleenmedisinskblindsone.
Utoverpå1980-talletblekunnskapsmangelendokumentertgjennomoffentligerapporter.Menførsti1993vedtok amerikanskemyndigheteretmandatomåinkluderebåde kvinnerogmennsomdeltakereikliniskestudier.Pådette tidspunktetvarflerestorehelseundersøkelseralleredegjen-
nomførtmedbaremannligedeltakere.Foreksempelhadde BaltimoreLongitudinalStudyofAging,somstarteti1958 foråstuderealdring,ingenkvinnermedideførste20årene. TheMultipleRiskFactorInterventionTrial,enomfattende studiepåforebyggingavhjerte-ogkarsykdomsompågikk fra1973til1982,haddemednesten13000menn–ogingen kvinner.OgdaforskeretesteteffektenavAspirinmothjerteinfarkti Physicians’HealthStudy på1980-tallet,rekrutterte de22000mannligeleger,menikkeenenestekvinne.
Selvominkluderingenavkvinnerharøktgradvis,tokdet langtidførkjønnsbalansebleetablertsomenmetodiskforventning.I2016innførteUSAsNationalInstitutesofHealth (NIH)etkravomatkjønnskalinngåsomenbiologiskvariabeliallNIH-finansiertforskning.Detinnebæreratforskere måinkluderebeggekjønnistudienesine,ellerredegjørefor eventuelleskjevheter.I2022fulgteNatureoppmedretningslinjerforsinporteføljeavtidsskrifter,sominkludererblant annetNatureMedicineogNatureNeuroscience.Detkreves nåatforskererapportererkjønnsfordelingeniutvalgene,og beskriverhvordankjønnertatthensyntilistudiedesignog analyser.Dettesignalisererenendringiforskningspraksis: Kjønnsforskjellerbevegersegfraåværeetnisjefelttilåblien naturligdelavhvordanallestudierbørplanleggesoganalyseres.
Tiltrossfordissefremskritteneharkvinnehelseværtnesten fraværendefraforskningsagendaen,ogsåimodernehjerneforskning.I2021kartlaEmilyJacobsogkollegaervedUniversityofCalifornianevrovitenskapeligeartiklerfradesiste 25årene,ogfantatunder0,5prosentfokusertespesifiktpå hormoneroghjernehelse.Dermederdetfortsattstorehulli kunnskapenomkvinnersnevrobiologi.
Dettehandlerikkebareomhvilkespørsmålforskerehar
valgtåstille,menogsåomhvilkeforskningsområdersom harfåttfinansiellstøtte.Forskningpåsykdommersomsærligrammerkvinner–foreksempelmigrene,autoimmune sykdommerogendometriose–harsystematiskfåttliteoppmerksomhetogfinansiering.Selvnårsykdomsbyrdener høy,harmangekvinnehelsetilstanderblittnedprioritert,med langtfærrestudierogmindrekunnskapåbyggepå.Itilleggharkvinnerværtunderrepresentertikliniskestudier, ogsåinnensykdommersomkvinnerharhøyererisikoforå utvikle.Resultateteretforskningslandskapsomilitengrad reflektererkvinnershelsebehov.
Historienomhvordankvinnershelseharblittoversettog misforstått,erlangogkompleks.Bådehysteridiagnosenog densystematiskeekskluderingenfraforskningviserhvordan kvinnerharblittbehandletsometavvikfranormen,snarere ennsomhalvebefolkningen.Dennearvenlevervifortsatt medidag,selvomvigradvisbevegerossmotmerinkluderendeforskning.
Dødeliguvitenhet
Manglendedataomkvinnershelseerikkebareetspørsmål omforskning,menomhvordanlivoghelseivaretasipraksis.Ettavområdenehvordetteharfåttalvorligekonsekvenser,erhjerteinfarkt.Deflesteavossharlærtatdetklassiske symptometerbrystsmertersomkanstråleutienarm.Men nyereforskningviseratkvinnerogsåkanopplevekvalme, generelluvelhetogtretthet,kortpustethetellersmerterirygg ellerkjevesomtidligetegnpåetinfarkt.Medandreord:Hvis viikkevetnokomkvinnerssymptomerogsykdomsprosesser, kankonsekvenseneblifatale.
Forskningbekrefterdette.Enstorsveitsiskstudiefra2021 visteatkvinnermedhjerte-ogkarsykdomsjeldnereblelagt innpåintensivavdelingennmenn,tiltrossforatdeofte varmeralvorligsyke.Studienbleledetavforskergruppentil CathérineGebhardogCarolineGebhard,oginkludertedata framerenn450000pasientervedsykehusoverhelelandet. I2025fantdeogsålignendeforskjellerienoppfølgingsstudie avover40000pasientermedhjertestans:Kvinnerblesjeldnereinnlagtpåintensivavdeling,ogblantdesombleinnlagt, vardødelighetenhøyereforkvinnerennformenn.
Ogsånårdetgjelderdiagnose,kommerkvinnerdårligere ut.Enbritiskstudiefra2016,basertpåover560000hjer-
teinfarktpasienter,visteatkvinnerhaddehøyeresannsynlighetennmennforåfåfeildiagnose.Ennederlandskstudie fra2020fantat30prosentavhjerteinfarkthoskvinnerforbleuoppdaget,mot16prosenthosmenn.Ipraksisbetyr detteatmangekvinnermedinfarktførstblirfortaltatdet sannsynligvisikkeerhjertet–ogatlivreddendebehandlingforsinkes.EnsykepleieriEnglandfortalteatambulansepersonelletantokatdetvaretpanikkanfalldahunfikket infarkt.Hunblefraktettilsykehusutenblålys,ogdettok fleretimerførlegeneforstoalvoret.Iensliksituasjonteller hvertminutt.
Årsakenebakfeildiagnostiseringersammensatte.Menen avgrunnenetilatdettekanskje,eratkvinnerssymptomer ikkepassermeddetklinikereharlærtåseetter.Kvinner rammesogsåoftereavandresykdomsvarianterennmenn, foreksempelhjerteinfarktutenblokkeringikransårene,en tilstandsomkreverannenbehandlingennstandardprosedyrene.Problemeteratforskningenhittilistorgradharvært basertpåmannligepasienter,ogatviderforikkevetnokom hjertesykdomhoskvinner.
Detsammemønsteretfinnesvedhjerneslag.Enaustralsk studiefra2022undersøkteomlaghundretusenslagpasienter,ogfantatambulansepersonellsjeldneregjenkjenteslag hoskvinner,særligblantdeunder70år.Kvinnerkanoppleveandretegnennmenn,somsvimmelhet,kraftighodepine, tretthetellerforvirring.Nårdissesymptomeneblirtolketsom migrene,virusellerstress,gårtimertapt.Menforhjernener raskbehandlingheltavgjørende:Slagkanføretilalvorlige skaderogfunksjonstap,altfralammelsertilproblemermed åsnakke.
Dettefikkjeginnblikkidajegvarikliniskpraksissompsykologistudent.Hjerneslaghandlerikkebareomfysiskefunk-
sjoner,dethandlerogsåomidentitet,relasjonerogevnetilå regulerefølelser.Tingdeflesteavosstarforgittihverdagen. Etteretslagkanhjernenoftedelvishenteseginnigjen,men destørsteforbedringeneskjerdeførsteukeneogmånedene. Raskbehandlingiakuttfasenerderforavgjørende.Likevel viserstudieratkvinneroftehardårligerefunksjonoglivskvalitettremånederetterethjerneslagennmenn.Dettekan hengesammenmedatdettarlengretidførdeblirinnlagt påsykehus,ogatdesjeldnerefårriktigbehandlingiakuttfasen.
Graviditeterenannenarenaderkunnskapsmangelkan fåalvorligefølger.Preeklampsi–svangerskapsforgiftning –rammerrundtfemtilåtteprosentavallegravide.Tilstandenkjennetegnesavhøytblodtrykkogproteineriurinen,og kanutviklesegtilenakuttoglivstruendesituasjonforbåde morogbarn.Detsomermindrekjent,eratpreeklampsi ogsåkanværeenmarkørforfremtidighjerte-ogkarsykdom.Endanskstudiefra2023,basertpåoverénmillion kvinner,visteatkvinnersomharhattpreeklampsiharbetydelighøyererisikoforhjerteinfarktoghjerneslagsenerei livet.Idetførstetiåretetterfødselenvarrisikoenforhjerteinfarktfiredoblet,ogrisikoenforhjerneslagtredoblet.Risikoenforbledobbeltsåhøyselvtjueårsenere.Likeveler detfåsomfårsystematiskoppfølgingovertidettersvangerskapsforgiftning.
Ogsåpsykiskhelseiforbindelsemedgraviditetogfødsel kanhafatalekonsekvensernårkunnskapensvikter.Selvmord erenavdevanligstedødsårsakeneblantkvinnerdetførste åretetterfødseliflereland,inkludertStorbritanniaogdenordiskelandene.Detteerkvinnersomofteharværtikontakt medhelsevesenetgjennomsvangerskapet,mensomlikevel ikkeblirfangetopp.Fødselsdepresjonogfødselspsykoseer
kjenterisikofaktorerforselvmord,mensymptomeneblirofte oversett,bagatellisertellerforveksletmedvanligutmattelse ellersøvnmangelibarseltiden.I2025omtaltenorskemedier ensakomenkvinnepå38årsomtoksittegetlivfåmånederetteråhafødtsittandrebarn.Hunhaddefåttdiagnosen fødselsdepresjonogvaribehandling,mendetblealdrivurdertsomalvorlignoktilinnleggelse.Helsetilsynetkonkluderteseneremedatoppfølgingensviktet.Ektemannenvalgte ådelehistorienoffentlig,foratandrefamilierskulleslippeå opplevedetsamme.
Enannentilstandsomillustrererdettemønsteret,erpremenstruelldysforisklidelse,ellerPMDD.Tilstandenkjennetegnesavalvorligepsykiskesymptomeritidenførmenstruasjon,somangst,depresjon,irritabilitetogfortvilelse.En metaanalysefra2021,basertpå13studierfraflereland,viste atkvinnermedPMDDharnestensyvgangersåhøyrisiko forselvmordsforsøksammenlignetmedkvinnerutentilstanden.ChristinaBohnFoundationblestartetavenamerikansk familieetteratdatterentoksittegetlivi2021,33årgammel. Christinavarintensivsykepleierogmortiltosmåbarn.Hun haddeslittmedtilbakevendendedepresjonogangstioverti år,ogdetvarmorensomtilsluttoppdagetsammenhengen: Hunlagetenoversiktoveralleinnleggelseneogselvmordsforsøkene,ogsåatmenstruasjonenkominnentimerellerdager etterhverenestekrise.Førstda,tremånederførChristina døde,fikkhundiagnosenPMDD.LikevelerPMDDnoeviså vidtharbegyntåsnakkeom,ogsymptomeneblirofteavfeid somPMSellervanligehumørsvingningersomkvinnerbare måtåle.
Nårmanserpådisseeksemplene–hjerteinfarkt,hjerneslag,preeklampsi,fødselsdepresjon,PMDD–dannerdetseg ettydeligmønster.Manglendekunnskapomkvinnerssymp-
tomerogfysiologiførertilforsinkedediagnoser,mindre effektivbehandlingogdårligerehelseutfall.Deterdettesom gjøruvitenhetendødelig.Dethandlerikkeomatkvinnerer vanskeligereåbehandleellerhar«fordiffuse»symptomer, menomatkunnskapsgrunnlagetfortsattermangelfullt,ogat konsekvenseneførstblirsynligenårnoegåralvorliggalt.
Etforskningsfeltiutvikling
Dajegbegynteåforskepåkvinnehjernen,haddejegalleredeværtdelavdetnevrovitenskapeligefagfeltetimangeår. Somstudenthaddejegpraksispånevropsykologiskklinikk vedUniversitetetiOsloogpåSunnaas,Norgesstørstespesialsykehusforrehabilitering,derjegjobbetmedpasienter somhaddefåtthjerneslagellerskaderpåhjernenetterulykker.Jegmøttemenneskersomfraéndagtildennestehadde mistetspråk,hukommelse,oppmerksomhetellerevnentilå brukekroppenslikdegjordefør.Detvardajegforalvorfikk erfarehvorsårbarhjernenkanvære–oghvorrasktetlivkan endres.
Etterstudienebegyntejegsomdoktorgradsstipendiatved UniversitetetiOslo,somdelavetstørreforskningsprosjekt omhvordanmentaltreningformerhjernensstrukturovertid.
ProsjektetbleledetavKristineWalhovd,somsammenmed AndersFjellharbyggetoppetledendesenterforforskning pålivsløpsendringerihjerneogkognisjon.Virekrutterteflere hundrefriskedeltakereiulikealdre,trentedemienkonkret hukommelsesteknikk,ogundersøktehvordantreningenpåvirkethjernenderes.Selvomdetteikkevarkliniskarbeid, haddejegtettkontaktmeddeltakerneogfulgtedemover mangeuker.Jegkjentemenneskenebakdataene.
