INNHOLD
forord ...................................
oversetterensmerknader ................
kunstnernesliv ....................... forordtilheleverket ...................
førstedel forordtilførstedel ....................
cimabue ..................................
MalerfraFirenze
giotto ...................................
Maler,billedhuggerogarkitektfraFirenze
andredel ............................... forordtilandredel paolouccello
MalerfraFirenze donatello
BilledhuggerfraFirenze
pierodellafrancesca ....................
MalerfraBorgoSansepolcro leonbattistaalberti ....................
ArkitektfraFirenze
antonellodamessina ....................
Maler
frafilippolippi ..........................
MalerfraFirenze
sandrobotticelli
MalerfraFirenze
andreamantegna ........................
MalerfraMantova
pietroperugino ..........................
MalerfraPerugia
tredjedel ..............................
forordtiltredjedel
leonardodavinci ........................
MalerogbilledhuggerfraFirenze
giorgionedacastelfranco
MalerfraVenezia
rafaelfraurbino
Malerogarkitekt
madonnaproperziade’rossi .............
BilledhuggerskefraBologna
giulioromano ...........................
Maler
michelangelobuonarroti ...............
Maler,billedhuggerogarkitektfraFirenze
tizianfracador .........................
Maler
essay ..................................... listeoverillustrasjoner ................
FORORD
av MargarethHagen
GiorgioVasaribegynteåarbeidemedkunstnerbiografienerundt 1540.Ideentilverketbletilimiljøetavhumanisterogkunstnerei Roma.IsinselvbiografifortellerVasariathanunderenmiddagiFarnese-palasseti1564iRomableovertaltavvenner,ogsærligavhumanistenPaoloGiovioogkardinalAlessandroFarnesetilåskriveen sammenhengendefremstillingomdyktigekunstnerefraCimabuetil deresegentid.Ingenhaddetidligereskrevetenseriemedkunstnerbiografier.Ogdetvartenktsometsamarbeidmellomdeto:«Selvom jegforstoatdetteprosjektetoverstegminekrefter,lovetjegågjennomføredetetterbesteevne.Ogdermedbegyntejegåleteimine erindringerogtekster,somjeghaddeskrevetnedfraungeårav,som tidtrøyteogfordijegvarinteressertiåbevareminnetomkunstnerne våresomjegsattesåhøyt.Jegsamletaltjegmentevarrelevant,ogtok detmedtilGiovio.Giovosatteprispåinnsatsenmin,ogsa:‘Minkjære Giorgio,jegvilbedegomåtadetteoppdragetogselvforklarealtslik duevnersågodt,forjegharikkelysttildet,ogjegkanliteomkunstformene,oghellerikkedemangedetaljenesomdukjennertil.’»Episodenerganskesikkertoppdiktet,denerenkondensertfortelling,en anekdote,omhvordanVasariogvenneneiflereårhaddesnakketom detteprosjektet.
VasariskunsthistoriskeverkbleutgittførstegangiFirenzei1550 medtittelen Livenetildestørstearkitektene,malerneogbilledhuggerne fraCimabuefremtilvårtid 1 Verketkomderetterienrevidertogutvidetutgavei1568,trykketavGiuntiiFirenze.Denandreutgivelsener
betydeligutvidet.Denerpåomkring1500siderogteller174kunstnerbiografier,mot133idenførste,ogitilleggharmangeflerefåttplass ibiografiskekapitlersomsamlerflerekunstnere.Denneversjonen, sombaserersegpå1568-utgaven,gjengirbareetliteutvalgavaltdette. 1568-versjoneninneholderflerebiografieravkunstneresomlevde påVasaristid,ungekunstneretilknyttetkunstakademietiFirenzeog ogsåhansegenbiografi.
Åsamlematerialetogskrivekunstnerbiografienevarnaturligviset enormtarbeid,ogVasaristøttetsegpåtidligeretekster.Kunstnerne LorenzoGhiberti,LeonardoogLeonBattistaAlbertihaddealleskrevetomkunstogomandrekunstnere.EnannenviktigbiografiklassikerforVasarivardengreskehistorikerenPlutarks Parallellbiografiene.Hansvenn,historikerenogmedisinerenPaoloGioviohaddeogså utgitt Biografienetilberømtemenn,ogskrevetbiografieromMichelangelo,RafaelogLeonardo.Slikhansmangekunstoppdragblegjennomførtmedetkobbelavlærlingerogkollegaer,støttetnokVasariseg påassistenterogannenbistandogsåiarbeidetmedinformasjonsinnhentingtildettestorebokverket.Hanreistemye,menhaddeselvsagt ikkesettalledekunstverkeneogbygningenehanbeskriver.Informasjonomtidligerekunstnerevarbegrensetogikkealltidpålitelig,han brukteulikehistoriskeskildringeroganekdoter.Særligvardetvanskeligåtilegnesegsikkeroggodkunnskapomkunstnerneframiddelalderen.
Kunstnernesliv eretstortnybrottsarbeid.Verketblirgjerneomtalt somdenførstekunsthistorien.Biografiervarenmyebruktlitterær sjangerunderhumanismenogrenessansen,menkunstnere,somikke haddenoenhøystatus,varinntilnåikkeblittansettsomsærliginteressanteforbiografene.Vasarisbiografierskildrerikkeinngåendelivskårenetilkunstnerne,mendeterverdtåtenkegjennomatselvom Vasaribestrebersegpååhevestatusenderesvednoengangeråtildele demnobleaner,såerdetikkeoverklassensomskildresher.
Mendenstørstenyhetenliggeridenlitterærefremstillingen:Med sinekunstnerbiografierslårVasarisammentolitteræresjangresom hittilhaddeværtatskilt,nemlighistorieskrivningenogbiografien.
Biografieneinformereromdetsæregneoggirinformasjonomde enkeltekunstnerneslivogverk,menvedåsettealtsammeninnien sammenhengskapesenhistoriskfremstillingavkunstensutvikling. Fortellingentrekkerlinjenelangttilbake–tilkunstensopprinnelse iantikken,viaforfallstidenunderdenlangemiddelalderen,tilden gradvisegjenfødselensombegynnermedCimabue.Deretterfølger etterligningenavdenklassiskeantikkenogavnaturen.Vasarisideal erenharmoniskogvakkervirkelighetsskildring,enkombinasjonav envakkergjengivelseavnaturenogetterligningavandrestorekunstnere,somhanskriveriforordettilførstedel.Tilegnelsenavkunstfaget oghåndverkethandleromåetterlignesinelæremestereogbeherske deresteknikkogstil,forderetteråstrekkesegvidereogovergådem. Biografieneerfulleaveksemplerpåeleversomovergårsinelærere. Ågåilærehosdedyktigstemesternevarviktig:tevlingenmellomelev oglærervarenavmotoreneikunstensutvikling.
Dethevdesofteatideenomrenessansen,somantikkensogden klassiskekunstensgjenfødelse,harsinopprinnelsehosVasari.Han varnokikkealeneomåfremhevedette,menhangjørdeteksplisittog systematiskpåenmåtesombidrartilåpregevårforståelseavdenne perioden.Hanbeskriverhvordankunstengradvisblevekkettilliveog utvikletsegettermangehundreårmedtilstivnetteknikkogstil,frem tildetypperstesombleskaptunderrenessansen.Fortellingentartil meddetgradvisebruddetmeddengotiskeogbysantinskestilenpå sluttenav1100-tallet.MalerenCimabue(ca.1240–1320)blirderfor etnaturligstartpunkt–hanvarGiottoslæremesterogvarselvpåvirketavdenromerskekunstensomstonærmeredeklassiskeogantikke idealene,ogfremstiltemenneskefigurersomvarmykereifargesettingen,medmindrekantetelinjerogmernaturtroformerennhansforgjengere.KunstnernesomkometteroglærteavCimabue,blirgradvismerrealistiskeognaturtroisinmalerstil.Vasaritrekkerikkebare opptidsmessige,menogsågeografiskegrenserforhvordenvirkelig storekunstenbletil.HanvartoskaneroghandefinererFirenzesom kunstenshovedstad.Ogsidendetteverketskulleblisåinnflytelsesriktoggrunnleggende,skullehansmanglendeforståelseforogtilgang
tilkunstennordforToscanakommetilåpregedenkunsthistoriske interesseniEuropaimangehundreår.
Vasarishistoriskeverkeretforsøkpååskapekoherensogstrukturi detrekunstartenesutvikling. Kunstnernesliv innledesavdedikasjoner ogintroduksjoneromarkitekturen,billedhuggerkunstenogmalerkunsten.Dissetrekapitlene,somerutelattidenneutgaven,beskrivermetoder,teknikkerogmaterialerideulikekunstartene.Deretter følgeretforordtilheleverket,hvorVasaridrøfterhvasomkjennetegnerdetrekunstartene,ogsammenlignerdem.Drøftingenavhvilken avdetrekunstartene,billedkunsten,arkitekturenogbilledhuggerkunsten,somerdenedleste,vardetfleresomdeltokipå1500-tallet. Denomtalesoftesom paragone -debatten,ogbegyntemedLeonardo daVincistraktatommalerkunsten, Librodellapittura sombleskrevet påsluttenav1400-tallet.Ogsådettetemaettjentetilåhevedissekunstartenesanseelseogverdighet,sidendeimotsetningtildesyvfrie, intellektuelle,kunstenevarforbundetmedmanueltarbeidogteknikk.IsindrøftingavdetteiforordetfremheverVasaristerkeoghøyverdigesidervedalledetrekunstartene,ogkonkluderermedattegnekunsten, ildisegno,eretsamlendeprinsippforallkunst. Ildisegno, somogsåkanbetyplanellerformgivning,erjoalltidenforutsetning forårealisereetgodtverk.
Detredeleneavverketharitillegghvertsittforord,sombeskriver epokenesviktigstekunstnereogkjennetegn.Vasariserpåsegselvsom historiker.Deterførstogfremstidisseforordeneathantegneropp denkunsthistoriskeutviklingen.Ogdenstoresammenbindendehistoriensammenlignesmedmennesketslivsbetingelser.Detreperiodenehangruppererbiografieneisamsvarermedmennesketstre aldre:barndommen(middelalderen),ungdommen(somrepresenterer1400-tallet)ogdenfullvoksneogmodnealderen(1500-tallet). Mens1300-talletbegynneråskapeenrealistiskfremstillingavmennesket,kjennetegneskunstensungdomstidpå1400-talletavatreglenefraantikkenskunstgjenoppdagesogvidereutvikles.Dettekommertilsyneikunnskapenomproporsjonene,mendethandlerogså omstørredetaljrikdomibildene,merbearbeidetogutsøktfargeset-
tingogetstortregisteravmenneskeligefølelser.Denklassiskeantikkenerikkebareetestetiskideal,menfungerteogsåsomenlærebokihåndverket.Særliggjaldtdettebyggekunsten.Arkitekturenfår enenormutviklinggjennomstudietavdenklassiske,antikkebyggekunsten.Ogsådenklassiskeantikkentevlesdetmed.Vasariviserat 1400-talletsstørstekunstnere,somBramante,BrunelleschiogDonatello,blirlikedyktigesomdeantikkemesterne.
MentiltrossfordeenormefremskrittenehevderVasariatkunsten idenneperiodenhemmesavatdenerforutstudertogaltforregelbundet,slikatdenskaperettilstrebet,menlitenaturliguttrykkisitt møysommeligearbeidmedperspektiveneoggjentattemotiverogstillinger.
Mensåkommerhøyrenessansensestetiskeidealtil,iformavfremhevingenavenvakker,naturligogledigeleganse.Detvakreskalikke virkeutstudert,stivtoganstrengt,mennaturligoggrasiøst.Enav renessansensmestberømtebøker,somVasarikjentegodttil,erBaldassareCastigliones Bokenomhoffmannen fra1528,hvordetteidealet foreskrivessomenleveregel.IforordettiltredjedelskildrerVasari dettesom enslagsfrihet.Deterdetteidealet,enstørrefrihetogletthet,sompregerdentredjeperioden,fraLeonardotilMichelangelo.
Kunstnernesliv girossetinnblikki1500-talletskunstforståelse,og ogsåavovergangenfrarenessansentilmanierismen.Vasarisgjentagendebrukavordet maniera eretviktigpremissfordefinisjonen avstilretningenmanierisme.Vasarivarselvenmanieristiskmaler, påvirketavantikkensskulpturer,retoriskegesterogavMichelangelo. Detanatomiskestudietavmenneskekroppenspillerensentralrolle idenneutviklingen.Denenesteantikketekstenomperspektivlæren varVitruviusverk,somlærteatskjønnhetenbeståriharmonienmellomdeleneogisymmetrien.Menetterhvertblirdenærmestmatematisk-harmoniskeidealenedempetavinteressenforanatomien.
IdealenesomVasariskildrerhandlerikkebareomkunsten,men ogsåomkunstnerne.Hanharikkesansforeksentriskekunstnersinn, desomikkekanføresegmedsmidighetogikkeerhøviske,men verdsettermåteholdogetbalansertlevesettogtemperament.IVasa-
risverdenharkunstendefinerteinstitusjonelleogøkonomiskehandlingsromogrammer.Destorekunstnernemåkunneomgåssineoppdragsgiveremednaturligsmidighet,noeRafaelerenmesteri.Vasari holderRafaelfremsometideal,fordibådehanskunstverkoghans levesettvarpregetavledigeleganse.Originalepersonlighetermed hangtilisolasjonerikkegodt,hverkenforkunstenellermoralen.
Detfinnesflereinteressanteforskjellermellomdenførsteogden andreutgavenav Kunstnernesliv.EnavdemeratTrientkonsiletog motreformasjonenpreger1568-utgaven,somervasketrenforsetningersomkunnevekkemistenksomhethosinkvisisjonen,ogsomantydetatnoenavkunstnerneikkevarheltrett-troende.Foreksempel fjernetVasaribeskrivelsensomfantesi1550-utgavenavdenaldrende Leonardosomtvilendetildenkatolskekirkenslære.
EnannenforskjelleratVasariinkludererhele144portretteritresnittpåbiografienesførsteside.Sommangeavsinesamtidigevar Vasarioverbevistomatfysiognomien,åleseetmenneskeskarakter utavdetsutseende,varengodkildetilkunnskap,hangjørsegderforogsåflidmedåbeskrivekunstnernesutseende.Deterogsåverdt ånevneatMichelangelosbiografierbetydeligutvideti1568.Vasari kjenteMichelangelogodt.Hanhaddetruffethamalleredesomung guttiFirenze,menvennskapetmellomdemtoksegoppigjenivoksen alder,noedemangebrevenemellomdetosomgjengisi Kunstnernes liv,vitnerom.
Mangeavbiografienefølgeretmønster.Vasariforsøkeråviseat livetogpersonlighetenetilkunstnernegjenspeilesikunstendeskaper.Biografienestarterderforoftemedenkortskildringavfamiliebakgrunnogviktigepersonlighetstrekk,læretiden,redegjørelsefor reiser,hellogulykker,dødogderetterettermæleoglisteroveretterfølgere.
Vasaribestrebersegpååvisehvaenperfektkunstnerpersonlighet er.Dethandleromågjøredettydeligatenkunstnerernoeheltannet ennmiddelalderensanonymehåndverkere.NåbrukerikkeVasaridet italienskeordet artista –kunstner,men artefice –håndverker.PåVasaristidvarskilletmellomenkunstnerogenhåndverkerikketydelig
etablert,menhansverkvaretviktigstegiretningavågikunstnerrollenenannenoghøyerestatus,vedåfremheveatdetikkehandlerbare omtekniskeferdigheter,menogsåomgenialitet,slikdenvisteseg hosdengudbenådedeMichelangelo,ogindividualitetogåndsverk.En bemerkelsesverdigkunstnererensomskapernoenytt.
Gjentattegangermøtervikunstnerensometbarnmedstoreevner, forVasarisøkeråviseatstorkunsternoemerennmanueltogtekniskarbeid–ogogsåberorpåenmedfødtgave.Kunstnerindividets verdighetbyggesoppibiografiene,gjennomsynliggjøringavskoleringeniverkstedene,studiene,konkurransenmellomkunstnerneogtil slutt,individetsfrieogåndfulleutøvelse.Detteblirtydeligallerede iGiottosbiografi,hvorVasarigjengirennovelleavFrancoSacchetti somskildrerhvordanGiottoreagertedahanblebedtomådekorereet skjoldforenmannsomikkehaddeforståttathanstooverforenstor kunstner.
IforordettilandredelgjørVasariredeforsinhistorieskrivning,og forklareratdenogsåharetetiskformål.Devirkeliggodehistorieforfatterneforståratmanbørlæreavhistorien,skriverVasari:«Dehar ogsåbeskrevetfeilenederes,ogogsåsuksessene,ogutbedringenede noengangertyddetil.Itillegghardebeskrevetaltdetsomdissepå kloktelleruforstandigvisharutført,medforstand,fintfølelseeller storsinn.Fordeerkjenteathistorieneretspeilformenneskenesliv, ogatmanikketørtbørrefereredetsomharskjeddenfyrsteelleren stat,menhellerfortelleommenneskenesvurderinger,råd,avgjørelserogplaner,somerbakgrunnenforgodeogdårligehandlinger.For historieskrivningensvirkeligemål,itilleggtildengledendenskaper vedåberetteomhendelserfrafortidognåtid,eråbidratilatmenneskenekanleveoghandleklokt.»
Sammenmedhistoriefortellingenogbiografien,knytterVasari ogsåantillæreboksjangerensomvarsåviktigihanssamtid,medgode rådomhvordanmankunneblienfremragendeutøveravenprofesjonellerensamfunnsrolle.NiccolòMachiavellisbok Fyrsten (utgitt i1532,menskrevetrundt1513)varenhåndbokforstatsoverhoder, AlessandroPiccolominigarådtildamenei«Dialogomdamenesgode
adferd»(Dialogodellabellacreanzadelledonne,1539)ogBaldassare Castiglioneskildretdenperfektehoffmanneni Bokenomhoffmannen DeterderforgodeargumenterforatVasarisstorverkogsåbørleses idennekonteksten,detvilsiatverketviserfremkunstnerensbrede samfunnsrolle.Vedåskildrehelelivetderesogvedågisåmangeulike eksempler,fremhevesdetatdetkreveslangtmerenntekniskeferdigheterogtalentforåblienstorkunstutøver.2 Åskapestorkunsthandlerogsåomåbyggeenpersonlighet.
Noter
11568-utgavenplassererderimotmalerneførstitittelen: Livenetildestørstemalerne, billedhuggerneogarkitektene 2EnricoMattioda. GiorgioVasaritraprosaepoesia.Edizionidell’Orso.2017:8.
OVERSETTERENSMERKNADER
DennenorskeutgaveneretutvalgbiografierfraVasarisstorekunsthistoriskeverksombleutgittførsti1550.OversettelseneravVasaris andrereviderteogutvidedeutgavefra1568.Enlanginnledninghvor Vasaribeskriverdetrekunstartene,billedkunsten,arkitekturenog billedhuggerkunsten,erikketattmed,mensforordenetilverketstre delereroversatt.IforordeneforklarerVasarihvordanhanserkunstenshistoriskeutviklingogkunstensgjenfødselundersenmiddelaldereniItalia.
Åoversettehandleralltidomågjøremangevalgogomåvelgebort. Oversetterenståroverforetstortspenn,somgårfrafrigjendiktning tilbokstavtrooversettelse.Dethandlerikkebareomågjøreteksten tilgjengeligforvårsamtidogskapeentekstsomflyternaturligpå norsk,menogsåomågietinnblikkienannenkulturoghistoriskkontekst.Ensakprosatekstermindrebundetennmetriskeoglyrisketekster,menVasaristidligmoderneitalienskesyntaksliggerfjerntfravår setningsstruktur.Hansrepetisjoneroglisterermange,oghanssetningererlangeogharofteenkomplisertoppbygning,somheristorgrad erblitterstattetavkorteresetninger.
Denitaliensketittelenpåverketer Levitede’piùeccellentipittori, scultoriearchitettori– Livenetildestørstemalerne,billedhuggerneog arkitektene.Dennenorskeutgavenharfåttenkorteretittel: Kunstnernesliv.Vasaribrukerikkedetitalienskeordet artista –kunstner,men artefice –håndverker.PåVasaristidvarskilletmellomenkunstnerog enhåndverkerikketydeligetablert,menhansverkvaretviktigstegi retningavågikunstnerrollenenannenoghøyerestatus,vedåfremheveatdetikkehandlerbareomtekniskeferdigheter,menogsåom
genialitet,individualitetogåndsverk.Enbemerkelsesverdigkunstner erenskaper,ensomskapernoenytt.
Person-ogembetstitlererhistoriskogkultureltbetinget.Persontitleneogtiltaleformene messer, monsignore og signor erikkeoversatttilnorsk.PåVasaristidvar messer envanlighederstittelsomble lagttilegennavnettiljurister,dommereognotarer,mendetbleogså bruktomandrehøytståendepersoner.Denetymologiskebetydningen er«minherre»,frafransk messire. Monsignore erderimotenkirkelig tittel,ogbrukesomhøyeregeistligepersoner,sombiskoper,abbeder ogkanniker.Tittelen ser blebruktomnotarer.Leonardosfartituleres derforserPierodaVinci.Tittelen signore bleirenessansenbruktom landeiereellerforvaltereaveiendom,somikkehaddeenadeligtittel. Tittelen Fra,somiFraFilippoLippi,betyr frate,altså«broder».
Noteneermentågileserenutfyllendeinformasjonomdenhistoriskekonteksten,omdelitteræreverkeneogkunstverkeneVasari henvisertil.Noengangerbrukesnotenetilåkorrigere.Vasarishistoriefremstillinginneholderenrekkefaktafeil,ogfleregangerkrydrer hanfremstillingensinmedanekdoterogmyter.Mendetvilleværeen ganskeuoverskueligoppgaveågisystematiskoggjennomgåendekorreksjonavVasarisopplysninger.Leserenmåakseptereattekstenmå tolkesinnihanssamtid,medenforståelseforforfatterensbegrensninger,fortolkningavhistorikerensrolle,etønskeomåkrydremed anekdoterogtidsånden.Malerieneogskulptureneharikkefastlagte titler,ogVasaribeskriverdisseverkenepåenmåtesomikkealltidgjør demgjenkjenneligefoross.Oftetarhanfeil–hanharjohellerikke selvsettalleverkenehanbeskriver.Notenevilnoengangerbiståmed åforståhvaVasaristekstomtaler,mendedekkerikkealleverkenehan omtaler.NoengangersitererVasarilatinskeversellersetninger.Eirik Weloharoversattfralatin.
Flereavdehåndverksmessigebegrepeneharbyddpåutfordringer.Dettegjelderblantannet disegno,sombetyrtegning,mensom ogsåbrukesibetydningenplanoghåndverk.Etannetviktigbegrep somogsåblirkommentertifotnoteneer grazia,dentilsynelatende enkleognaturligeelegansensomkjennetegnerrenessansenseste-
tiskeideal.Vasaribrukerhellerikkeordetstil(someretlatinskretoriskbegrep),menheller maniera,måte.Detteordetoversettesnoen gangersomstil,andregangersommåte,uttrykk.Vasarisgjentagende brukavordet maniera erenviktigpremissfordefinisjonenavstilretningenmanierisme,somkjennetegneritalienskhøyrenessanse. Jegharhentetinformasjonenifotnotenefraulikekilder.Inyeretid harVasarismonumentaleverkværtutgittiforkortetformfleregangerpåengelsk,mensdetfinnesflerekompletteutgaverpåitalienskfra forrigeårhundre.1 EnnyogkomplettutgaveavheleVasarisverkernå underutgivelseiflerebind,tilrettelagtogkommentertavEnricoMattioda.2 FotnotenetilbiografienetilogmedGiulioRomanosidenne oversettelsenharogsådelvisstøttetsegpådennesisteversjonenfor oppdatertogkorrigertinformasjon.JegskylderogsåEnricoMattioda stortakkforgodeogoppklarenderådunderveisiarbeidet.Samtidig erjegEirikWelotakknemligforgivendesamarbeidomdennestore teksten.
MargarethHagen
Noter
1Denviktigsteogsålangtmestkompletteavdeitalienskekommenterteutgaveneer Levite,tilrettelagtavRosannaBettariniogkommentertavPaolaBarocchi.Firenze, Sansoni,1968–1987.
2GiorgioVasari. Levitede’piùeccellentipittori,scultoriearchitettori.Edizionidell’ Orso,Alessandria,2017,2018.
GIORGIOVASARI
KUNSTNERNESLIV
OMLIVENETILMALERNE,BILLEDHUGGERNEOG
ARKITEKTENESOMHARLEVDFRACIMABUETILVÅRTID
SKREVETAVMESSERGIORGIOVASARI,MALERFRAAREZZO
FORORDTILHELEVERKET
Destørstekunstnernelotallesinehandlingerstyresavenbrennende lengseletterære.Deskyddederforingenanstrengelser,uansetthvor store,forågjøresineverkfullkomneslikatdekunnefremståsom praktfulleogvidunderligeforheleverden.Delothellerikkeenussel herkomsthindredemiånådehøyestemål,detværesegåbliæret mensdelevdeelleråetterlatesegenevigberømmelseforsineneståendebegavelse.Fyrstenesraushetogstatenesambisjonerlønnet demrikeligfordereshøyverdigeinnsatsogderesstrebenmensde levde,ogetterderesdødbleminnetderesholdtlevendevedhjelp avstatuer,gravmonumenter,medaljerogandrelignendeminnesmerker.Allikevelerdetklartattidensgrådigetannikkebareharødelagt mangeavderesverkerogandresminnesmerkeroverdem,menden harogsåvisketutogødelagtnavnenetildemsomblebevartpåandre måterennavdikterneslivligeogomsorgsfullepenner.Detteernoe jegofteharfundertover.Utfrabådeantikkeogmoderneeksemplerharjegforståttatnavnenetilmangearkitekter,billedhuggereog malere,bådeantikkeogmoderne,sammenmedetutallsværtvakre arbeiderfraulikeregioneravItalia,sakte,mensikkerteriferdmedå bliglemtogtilintetgjort.Ogdeter,santåsi,ikkeannetåventeenn atdemegetsnartvilgåensikkerdødimøte.Såjegbestemtemeg forågjøremittyttersteforåbeskyttedemfradenneandredøden,og foråbevaredemsålengesommuligidelevendesminne.1 Jegbrukte derforlangtidpååletedemoppognedladenstørsteflidiåavdekke fødebyen,opprinnelsenoglivettilkunstnerne,oglaogsånedetstort arbeidiåhentedemfremfraberetningenetilmangegamlemenn,og fraforskjelligememoarerogskriftersomfinneshosetterkommerne
deres,hvordevaroverlatttilstøvetsherjingerogsomfødeformøllen, noejegtilsluttdrobådenytteoggledeav.Jegfantdetdermedbetimelig,jafaktiskatdetvarminplikt,åskrivedisseerindringeneomdem, sålangtmittlilletalentogminusleåndmaktet.
Foråærededødeogværetilgavnforalledemsomstudererdisse treviktigstekunstartene:arkitektur,billedhuggerkunstogmalerkunst,viljegskriveomlivenetilhverogenavkunstnerneogtidende levdei,heltfraCimabueogfremtilvåredager.Jegvilikkedrøftede antikke,hvisdeikkedirekteangårsaken,foromdemkandetikkesies merenndetsomalleredeerblittsagtavdemangedikternesomhar nåddfremtilvårtid.
Jegvilgågrundiginnpåmangeavdetingsomangårdyktighet innendeneneogdenandreavdenevntekunstartene.Menførjeg kommertildissehemmeligheteneellertilhistorienomkunstnerne, synesjegdeterriktigånevneenformålsløsdiskusjonsomharoppstått,ogsommangeholderlivi.Detgjelderikkearkitekturen,denhar delagttilside.Mennårdetgjelderbilledhuggerkunstogmalerkunst oghvilkenkunstartsomerviktigstogmesthøyverdig,daharbådeden eneogdenandreleirenmangeargumentersomfortjeneråblihørt ogoverveidavkunstnerne.2 Jegsierderforfølgende:Billedhuggerne er,kanskjefranaturenssideogpågrunnavdethåndverketdeutøver, utstyrtmedenbedrekroppsbygningogerkraftigereogsterkere.Derforerdedristigereogmertemperamentsfulleennmalerne.Billedhuggernevilhadettilatdereskunstformermerærefull,ogpåstår ogprøveråpåviseatbilledhuggerkunstensedelhetkommeravatden ersågammel.DenstoreGudskaptenemligmennesket,somvarden førstestatuen.Dehevderatbilledhuggerkunstenfavnerommange flerebeslektedekunstformer,ogatdenharmangeflereunderarter ennmalerkunsten.Denevnerbasrelieffet,arbeidmedleire,voks, stukk,tre,elfenben,metallstøping,enhverformforsiselering,inngraveringoguthuggingirelieffiedelstenerogstålogmangeandre,som bådeiantallogvanskelighetsgradovergårmalerkunsten.Omviføyer tilatdisseermerholdbare,ogatmenneskenekanbrukedemlengeroghagledeognytteavdem,erdeutvilsomtmernyttigeogver-
digeåhedresenndeandre.Slikhevderdeatbilledhuggerkunstener myeedlereennmalerkunsten.Denkanletterebeskyttesmottidens ogluftensødeleggelser,noesomgjelderbådeverkeneognavnenetil alledemsomerblittæretgjennomdenibådemarmorogbronse,enn malerkunsten.Denødeleggesganskeenkeltpågrunnavsinnaturog ikkebarepågrunnavytreuhell,ogsåpådemestbeskyttedesteder somarkitekteneharvisståplassereden.Videreinsistererdepåatdet lilleantalletavikkebarefremragende,menogsåvanligekunstnere blantbilledhuggerne,ikontrasttildetenormeantalletmalere,beviseratdeeredlere.Billedhuggerkunstenkrevernemligengodkonstitusjon,bådeåndeligoglegemlig,noedefærrestehar,mensmalerkunstenertilfredsmedensvakeligkroppsbygning,sålengemanhar enhåndsomidetminsteerstødig,omikkesterk.Dehevderatderes meningblirunderstøttetavdestørstelovtalene,særligavPlinius,3 av kjærlighetensomnoenstatuersvidunderligeskjønnhetharskapt,4 og avvurderingentilhansomlagetbilledhuggerkunstensstatueigullog malerkunstensstatueisølvogplassertedenenetilhøyreogdenandre tilvenstre.Detilføyerogsåhvorvanskeligdeteråskaffedetriktige råmaterialet,sliksommarmorogmetall,ogsammenlignerdetmed hvorenkeltdeteråskaffetavler,lerretogfarger,tillavepriserogoveralt.Dernestkommerdetekstremtstoreslitetmedåfraktedetunge marmorblokkene,dentungebronsenogdetungeredskapenedebrukerisittarbeid.Pensler,grifler,penner,kalkholdereogblyanterer derimotlette.Itilleggtildetsierdeatdesliterutbådesinnogkropp, hvilketermyeverreennmalerensroligeåndsarbeidsomjoutføres medénhånd.
Deleggerdessutenstorvektpåatverkeneeredlereogmerfullkomnejomervirkelighetstrodeer.Billedhuggerkunstenetterligner denvirkeligeformen,sierde,denviserfremtingenefraallesider.En skulpturkanmangårundt,mensmalerkunstenerflat,utførtmed enklepenselstrøk,denharkunénenestelyssettingogviserbareén side.Mangeavdemvegrersegikkeforåsiatbilledhuggerkunsten erlikehøythevetovermalerkunstensomsannheteneroverløgnen. Menifølgederessisteogviktigsteargumentkanikkebilledhuggeren
nøyesegmedenheltalminneligdømmekraft,slikmalerenkan.Billedhuggernemåhaenabsoluttogumiddelbardømmekraft,slikatdei marmorblokkenkansedenheleognøyaktigefigurensomdevilhugge utavden,ogutenforstudierkanlagemangeperfektedelersomderetterføyessammenogtilpasses,slikMichelangelohargjortpåguddommeligvis.Dersomdemanglerdennelykksaligedømmekraften, begårdelettogofteuoppretteligefeilsomblirståendesomevigevitnesbyrdommeiselensfeilslagellerbilledhuggerensdårligedømmekraft.Detteskjerikkemedmalerne.Forhvertuheldigepenselstrøk ellerhverdårligeavgjørelsedegjørsegskyldigi,hardetidtilådekke overfeileneogforandredemmeddensammepenselensomlaget dem,entendeoppdagerdetselvellerblirgjortoppmerksompådetav andre.Idereshenderharpenselendetfortrinnforanbilledhuggerens meiselatdenikkebarehelbreder,slikjernetiAkillevs’spydgjorde, menetterlatersåreneutenarr.5
Tildissetingenesvarermalerne,ikkeutenindignasjon,atombilledhuggernevildiskuteresakenmedbakgrunnidehelligeskriftene, såerdetmalerkunstensomstårsterkest.Desieratbilledhuggerne lurersegselvgrovtnårdehevderatstatuentildenstoreFaderer deresverkfordidenvarlagetavleire.Dennearbeidsformen,sierde, beståravåfjerneogleggepåogtilhørerlikemyemalernesomde andrekunstartene.Grekernekalteden plastike,romerne fictoria ,og Praxitelesansådenforåværemortilbådebilledhuggerkunsten,støpningenogsiseleringen.Dettegjørbilledhuggerkunstentilmalerkunstensniesesidendenplastiskekunstenogmalerkunstenfødessamtidigogdirekteavtegnekunsten.Desieratitidensløpharmeningene omdetteværtsåmangeogsåulikeatmanvanskeligkantromerpå deneneennpådenandre.Ogmedhensyntilhvilkenkunstartsom erdenfornemste,vildetapepåettområdeogdevilhellerikkevinne påetannet,slikmantydeligerevilforståutfraforordettil Kunstnernesliv .
Viderehevderdeatmangeflerekunstartererbeslektetogavhenger avmalerkunstenenndesomerbeslektetmedogunderlagtbilledhuggerkunsten.Malerkunstenomfatternemligoppfinnelsenavfremstil-
lingenskunst,denekstremtvanskeligekunstenåforkorte,alledelene avarkitekturensombehøvesforåbyggebygninger,perspektivlæren, kunstenåmalemedtempera,6 ogdessutenfresko-malerier,somer enkunstartheltulikalledeandre.Likeledesomfattermalerkunsten åmalemedolje,påtre,påstein,pålerret,ogogsåminiatyrmaleri, enkunstartsomskillersegfraaltannet.Itillegghørerglassvinduer, glassmosaikk,intarsiadermantilvirkerbildermedfargettrevirke, innundermalerkunst,ogdetsammegjeldersgraffito-arbeiderpåhus medjernredskaper,niello-arbeiderogkobberstikk.7 Detsammegjeldergullsmedensemaljeringoginnfellingavgullfordamascering,8 malingavfigurerpåglasur,malingavscenerogfigurerpåleirkrukkertilåhavanni,vevingavbrokadermedfigurerogblomster,og denskjønneoppfinnelsenavbilledvevdetepper,somerbådenyttigog storslagen.Malerkunstenkanmedbringesoveralt,bådeuteinaturen ogibyen.Allekunstformersomutøves,gjørbrukavtegning,ogdet ervårkunstform.Derforharmalerkunstenmangeflereognyttigere utøvereennbilledhuggerkunsten.
Malernebenekterikkebilledhuggerarbeidenesuforgjengelighet, slikdisseandrehevder.Mendehevderatdettefortrinnetikkegjør kunstenmernobel.Uforgjengelighetenskyldesjomaterialet.Dersom livslengdevardetsomgavsjelennobelhet,davillepinjetreetblant planteneoghjortenblantdyrenehaensjelsomvarlangtmernobel ennmenneskets.Malernekunneogsåvisetilenlignendeudødelighetognobelhetimosaikkunsten,sidendetfinnesmosaikkersomer likegamlesomRomaseldsteskulpturer,ogsomerblittlagetavjuvelerogedelstener.Nårdetgjelderpåstandenomatbilledhuggerneer fåtalligeellerfærre,hevderdeatdetteikkeerfordikunstendereskreverstørrefysiskeferdigheterogbedredømmekraft.Detkommerderimotavatdeikkeharnokressurser,ogavderikesmanglenderaushet ellergjerrighet,sommanogsåkankalledet.Degirdemhverkenmarmorellerarbeidsoppdragslikdesannsynligvisgjordeiantikken,da billedhuggerkunstenvarpåsitthøyeste.Deterklartatdensomikke kanbrukeellervrakedenminstelillemengdemarmoroghardesteiner,somjoerkostbare,hanfårikkeøvdsegidennekunstartenslik
detkreves.Densomikkeøverseg,læreringenting,ogdensomikke lærer,kanikkeutføreskikkeligarbeid.Derforburdemanhellerbruke dissegrunnenetilåunnskyldeufullkommenhetenogdetlaveantallet dyktigekunstnereistedetforåtilegnedemhøyverdighetunderfalskt flagg.
Nårdetgjelderargumentetomatstatueneermerkostbare,svarer malerneatselvomderesarbeiderkostermindre,behøverdeikkeå delesummenmedmangesidendekanklaresegmedenguttungesom blanderfargeneogrekkerdempensleneellerdebilligekrakkene.Billedhuggerne,derimot,trengermangeassistenteritilleggtildetdyre råmaterialetogbrukermertidpåénenkeltfigurennmalernegjør påmangeverk.Derforkandetvirkesomomverdienberorpåmaterialetsvarighetogkvalitet,påassistansensomkreves,hvormyehjelp mantrengeforåutføredet,ogpåhvormyetidmanbrukerpåarbeidet,hellerennpåkunstensutsøkthet.Omikkedeternok,ogmanhellerikkeskullelykkesiåoppnåenhøyerepris,selvomdetvillevære enkeltfordensomundersøkteskikkelig,såkandejoforsøkeåfinne noemerkostbartenndenvidunderlige,skjønneoglevendegaven somAlexanderdenStoregavApellessombetalingforhansstrålende ogutsøktearbeid,dahanistedetforkostbareskatteroglandområder,forærtehamsinelskedeogunderskjønneKampaspe.9 Ogdemå huskepåatAlexandervarungogforelsketognaturligvisilidenskapensvolddadetteskjedde,ogitilleggbådekongeoggreker,ogsåkan dejotrekkedenslutningdevil.Pygmalionskjærlighetogkjærlighetentilnederdrektige,somikkefortjeneråkallesmenn,blirbruktsom etbevispåkunstartensedelhet.Mendevetikkehvadeskalsvarenår manspørommankanbrukeenstoråndeligblindhetogenunaturligstorogustoppeliglidenskapsomtegnpåedelhet.Nårdetgjelder hansomifølgebilledhuggernementeatbilledhuggerkunstenvargull ogmalerkunstensølv,somjegtidligerenevnte,erdeenigeomatdersomhanhaddevistsindømmekraftlikeklartsomhanvistesinrikdom,villedetikkehaværtnoeådiskutere.Ogtilsluttkonkludererde medatantikkensgylneskinn,uansetthvorlovpristdeter,ikkedekketnoeannetennentåpeligbukk.Fordetsombetyrnoe,erhverken
rikdomelleruhederligelyster,menkunnskap,øvelse,godhetogdømmekraft.
Tildettesvarermalerneatproblemetmedåskaffemarmorog metallkunhandleromegenfattigdomoglitengunsthosdemektige, somjegharnevnt,ogikkeomstørrenobelhet.Deleravdettunge fysiskeslitetogfarenevedderesarbeidogsieratdersomslitogstore farerøkernobelheten,daerkunstenåslåutmarmorfrafjelletsindre vedhjelpavkiler,brekkjernogsleggermernobelennbilledhuggerkunsten.Isåfallovergårsmedensarbeidgullsmedens,ogmurerens overgårarkitektens.10 Dehevdervidereatdevirkeligeproblemene befinnersegisinnethellerennikroppen,slikatdetingsomfordrerstudierogstørrekunnskappågrunnavsinnatur,ermernobleog utsøkteenndesomkreverfysiskstyrke.Sidenmalerneistørregrad brukersjeleligeegenskaper,erdetmalerkunstensomhardenfremste rangen.Billedhuggernebehøverikkeannetennpassereogvinklerfor åfinneogbrukedeproporsjoneneogmålenedebehøver.Formaleren erdetderimotnødvendig,itilleggtildenevnteredskapene,åhagodt kjennskaptilperspektivlærenforåkunneplasseretusenforskjellige ting,bådelandskaperogbygninger.Demåogsåhagoddømmekraft omdetpassendeantallfigurerietbilde,noesomkanføretilflerefeil enniénenkeltstatue.
Billedhuggerenbehøverbareåkjennetildevirkeligeformeneog egenskapenetilfasteblokker,somkanberøresfraallesider,ogbare tildemsomkanholdesoppe.Malerenmåderimotikkebareforståformentilalleståendeogliggendeformer,menogsåtilgjennomsiktige formerogformersomikkekanberøres.Itilleggmåhanvitehvilkefargersompassertildisseobjektene,tilblomstene,frukteneogmineralene,ogvisedetendeløsemangfoldetavtingsomfinnesiverden.Det erenkunnskapsomersværtvanskeligåskaffesegogholdevedlike sidenvariasjoneneruendelig.
Pågrunnavmaterialetsgjenstridighetogufullkommenhetsier malerneogsåatbilledhuggerkunstenikkefremstillerfølelser.Dette uttrykkeskungjennombevegelse,noesomjoikkeforekommerisærliggradinnenfordennekunstarten,oggjennomselveutformingen
avlemmene.Malernefremstillerderimotfølelservedhjelpavutalligebevegelseroggjennomutformingenavlemmene,uansetthvor komplisertedeer,ogdessuten,vedhjelpavselveåndedrettetogblikketsåndeligeessens.Dehevderatmalerneikkebareuttrykkersjelens lidenskaperogfølelsermerperfekt,menogsåfremtidigehendelser, slikmanserhoslevendemennesker.Itilleggtillangøvelseikunstenmådehaenfullstendiginnsiktifysiognomien,mensbilledhuggerenbaretrengeråvitestørrelsenogformenpåkroppsdelene,uten åmåttebrysegmeddeulikefargenyansene.Allesomdømmermed øynene,vethvornyttigognødvendigdeteråhakunnskapomfarger nårmanskaletterlignenaturen,ogjonærmeremankommernaturen,jomerperfektbliretterligningen.Itillegghevdermalerneatidet billedhuggerenlittetterlitthuggerbortmarmorenogsetterirelieff detingsomharennaturligsoliditet,tyrdenbådetilberøringssansen ogsynssansen,mensmalernebrukertoatskiltehandlingerforågi relieffogdybdetilenflatoverflatevedhjelpavénenkeltsans.Desier atnårdetteerblittutførtavenpersonsomerkyndigikunsten,er mangestoremenn,ogogsådyr,blittgjenskaptmedenfremragende illusjon.Detteharaldribilledhuggerkunstenmaktetåfremstillefordi denikkeetterlignernaturenpåenmåtesomkansiesåværesåperfekt sommalernes.
Ogtilsluttforsøkermalerneåveieoppfordentotaleogfullkomne dømmekraftensombilledhuggerkunstenkrever,sidendenikkekan leggetilnoedenengangharfjernet,vedåsiatslikefeileruopprettelige,ogdekanikkebøtesutenvedhjelpavlapper.Påklærvitneren lappomfattigdom,påskulpturerogbildervitnerdenommangelpå talentogdømmekraft.Derforerdetslikatdevedhjelpavtålmodighetognoktidtilrådighet,modeller,vinkelmålere,vinkler,passereog ettusentallsandrehjelpemidlerogredskapersomkunnenevnes,ikke bareforhindresiåbegåfeil,mendehjelpesogsåtilåoppnåetperfekt resultat.Avdetslutterdeatnårbilledhuggernepåståratdetteerdet størsteproblemet,såerdetforingentingåregneiforholdtildeproblemenemalerneslitermednårdeskallagefresko-malerier.Videre hevderdeatdennefullkomnedømmekraftenikkeermernødvendig
forbilledhuggerneennformalerne.Forbilledhuggerneerdetnokå utføregodemodellerivoks,ileireellerannet,slikmalernetegnerpå lignendematerialerellerpåkartonger.Detsombehøvesnårmodellenlittetterlittoverførestilmarmoren,erførstogfremsttålmodighet.
Menlaossnåvurderedømmekraften,slikbilledhuggerneønsker, ogseomdenermernødvendigfordensomutførerfreskomalerier, ennfordensomhuggerimarmor.Forherhandlerdetikkeomtålmodighetellertid,fordisseererkefiendenetilforeningenavkalkogfarger.Øyetsernemligikkedevirkeligefargeneførkalkenerhelttørr. Densomsieratdetteersomåarbeideimørkeellermedbrillermed fargetglass,tarettermittskjønnikkemyefeil.Faktisktvilerjegikke påatdennebeskrivelsenermertreffendeforutførelsenavfreskomalerierennforgravering.Derkannemligvoksensammenlignesmed riktigeoggodebriller.Malernehevdervidereatdetfordettearbeidet behøvesenstødigdømmekraftsomkanforutseresultatetidenfuktigekalkenoghvordandetvilblinårdettørker.Itilleggkommerdet faktumatmanikkekangåfraarbeidetsålengekalkenfortsatterfuktig.Detbilledhuggerenbrukerenmånedpå,måfaktiskutførespåén dag.Densomikkehargoddømmekraftogstordyktighet,vilbliavslørt avresultatetogmedtidenavflekker,rettelserogfargersomermalti ettertidogrettetpåtørtunderlag.11 Deternoeavdetverste,fordidet vilføretilatdetoppstårmugg,ogmanviloppdagehvorutilstrekkelig ogukyndigkunstnerenvar,påsammemåtesombitertilføydetterpå skjemmerenskulptur.Nårmanskalvaskefreskomalerier,noesom oftemågjøresetterenvisstidforårestaureredem,blirdetsomer utførtpåvåttunderlag,bevartmensdetsomermaltpåtørtunderlag, viskesutavdenvåtesvampen.
Malerneleggerogsåtilatmensbilledhuggerneikkelagermerenn toellertrefigureravénenkeltmarmorblokk,lagermalernemange påénenkelttavle.Alledeulikesynsvinklenebilledhuggernehevder aténenkeltstatueinneholder,iogmedatskulpturenekanbetraktes fraallesider,kompenserermalerneforvedhjelpavmangeforskjelligevariasjoneravstillinger,forkortningeroguttrykk.Dettegjorde
GiorgionefraCastelfrancopåettavsinebilder:Figurenstårmedryggentilmedetspeilpåhversideogenvanndamvedføttene.Slik fremstillerhanbaksiden,forsidenivanndammenogsideneispeileneiettogsammebilde,noeenskulpturaldrivilkunnegjøre.Itilleggtildettehevdermalerneatmalerietikkelarnoendelerværeudekorert,menfyllerheleflatenmedaltdetstorslåttesomnaturenhar gittdem.Degirluftendenslysogmørkeogallemuligeforskjellige uttrykkogfyllerdenmedalleslagsfugler.Degjørvannetgjennomsiktig,medfisker,sjøgress,skum,forskjelligebølger,skipogalleslags stemninger.Jordenfårfjell,sletter,planter,frukter,blomster,dyrog bygninger,medensåstorvariasjonavgjenstanderogformerogfargeratnaturenselvofteforundres.Endeliggjørdeildensåvarmog lysatmantydeligsertingbrenneogflammeneskjelveslikatdedelvislyseroppnattenstykkestemørke.Malernesetterderforbilledhuggernesvanskeligheteroppmotsineegne,ogkroppensslitoppmot åndens,etterligningutelukkendeavformenmotetterligningavhele inntrykketøyetoppfatter,bådekvantitetogkvalitet.Desetterdetlille antallobjekterbilledhuggerkunstenkanfremviseogvisesittintellekt gjennom,oppmotdetuendeligeantallmalerkunstenviseross(itilleggtilatdenbevarerdemfullkommentforintellektetogplasserer dempåstedersomnaturenikkehargjort).Kortsagt,nårmanveier deteneoppmotdetandre,synesmalerneatdemedrettekanpåstå atbilledhuggerkunstensnobelhet,slikdenvisesgjennomutøvernes talent,oppfinnsomhetogdømmekraft,overhodetikkekanmåleseg meddensommalerkunstenbesitterogfortjener.Detteerargumentenejegharfåtthørefrabeggeparter,ogsomdeterverdtåtamedi betraktning.
Menjegsynesbilledhuggerneharværtaltforhissigeogmalernealtforkjepphøye.Jegharnemligstudertbilledhuggerkunstilangtidog haralltiddrevetmedmalerkunst,selvomfruktenenokharværtsmå. Derforviljeguansett,fordetlilledeterverdtogsidenjegnåhartatt fattpådenneskrivningen,sedetsomminpliktågiuttrykkforhva jegimittsinnalltidharment(ogsålaminautoritetværeverdthva denkan).Jegskalkortoggodtsiminegenmeningidennediskusjo-
nen,ogjegskalforsøkeåunngåatnoenanklagermegforinnbilskhetelleruvitenhet,forjegviljoikkeuttalemegomandreskunstarter, slikmangehargjortnårdepåpapiretlatersomdeharkunnskapom detmeste.DettehendteblantandremedperipatetikerenFormiosfra Efesos.Hanforelesteogdisputerteomdengodehærførersdygderog egenskaperforådemonstreresinveltalenhetogfikkHannibaltilåle avhvorinnbilskoguvitendehanvar.
Jegmeneratbilledhuggerkunstenogmalerkunstenegentliger søstre,fødtvedénogsammeforløsning,samtidigogmedsammefar, somertegnekunsten.Deneneerikkebedreenndenandre,detsom betyrnoe,erdyktighetenogkraftentildeenkeltekunstnernesom utførerdem,ogdeneneerikkemerhøyverdigenndenandre.Selvom dengrunnleggendeulikhetenmellomdemgirdemulikefortrinn,så erdissehverkensåstoreelleravenslikartatdeikkekanveienøyaktigoppforhverandre.Slikforstårviatdesomvilhadettilatdenene overgårdenandre,ermermotivertavlidenskapelleriverennavgod vurderingsevne.Derforkanmanmedgodgrunnsiaténogsammesjel styrerdetokroppene.Jegkonkludererderformedatdesombestrebersegpååskilledemfrahverandre,begårenfeil.Himmelenønsket åfåossutavdennevillfarelsenogviseossslektskapetogfellestrekkenemellomdissetoedlekunstartene.Derforhardentiltiderlattdet blifødtmangebilledhuggeresomkunnemale,ogmangemaleresom kunnelageskulpturer,noeviskalseilevnetsbeskrivelsenetilAntoniodelPollaiuolo,LeonardodaVinciogmangeandresomforlengst erdøde.MenivårtidhardengodeGudskaptMichelangeloBuonarroti.Ihamstrålerbeggedissekunstartenesåklartogfremstårsålike ogforenteatmalerneforbausesoverhansbildermensbilledhuggerne beundreroghøyakterhansskulpturer.Deterkanskjeforathanskulle slippeåleteetterenannenmesterforåfinneetstedhvorhansfigurerkunneplasseres,atnaturenogsåhargitthamstorekunnskaper omarkitekturslikathanmedrettekankalleseneneståendebilledhugger,enuhyredyktigmalerogenuforligneligarkitekt,faktiskarkitekturenssannemester.Vikanvirkeligslåfastatdesomkallerham guddommelig,ikketarmyefeil,forpåguddommeligvisrepresenterer
handetremestprisverdigeogmestsinnrikekunstartenesomfinnes hosmenneskene.Meddissekanhangiossenenormnytelse,somom hanvarengud.Ladetteværenokomdiskusjonenmellomparteneog omminmening.
Foråvendetilbaketilminopprinneligehensikt,viljegsiatsålangt minekrefterrekker,ønskerjegåreddebilledhuggernes,malernesog arkitektenesnavnfratidensnådeløsetann,dissenavnenesomfra CimabueogfremtilvårtidpåforskjelligvisharutmerketsegiItalia. Ettersomjeggjernevilatmittstrevogsåskalværenyttig,ogikkebare tilgledeformegselv,synesjegatdetvarnødvendigåskriveenkort innføringomdetrekunstartenesomdejegskalskrivebiografienetil, harutmerketsegi,slikatenhverskjønnåndskalkunneforstådeviktigstesidenevedhåndverketderes.Pådennemåtenblirdetenklere åforståhvordandeskillersegfrahverandreogtilhvorstorforskjønnelseoggavndeharværtforsinefedrelandogforenhversomvilgjøre brukavderesvirkeogkunnskap.
Jegvilderforbegynnemedarkitekturen,somerdenmestallmenne ogdenmestnødvendigeognyttigeformennesket.Detoandrekunstarteneforskjønneroghjelperden.Jegvilkortleggeutomdeulike steinsortene,bygningsmetodene,deresproporsjoner,ogomhvordan mankangjenkjennebygningersomergodeoggodtplanlagte.Når jegderettersnakkerombilledhuggerkunsten,viljegforklarehvordan manlagerstatuer,hvilkenformogproporsjondebørha,oghvasom kjennetegnergodeskulpturer,medalledehemmeligeognødvendige teknikkene.Nårjegtilslutttarformegmalerkunsten,viljegsnakke omtegnekunst,metodeneforfargesetting,denperfektefremgangsmåten,kvalitetentilselvemalerieneogaltsomharmedbilledkunst ågjøre,alleformerformosaikk,metallgravering,emaljering,damascering,ogtilsluttkobberstikk. 12 Jegeroverbevistomatmittstrev pådennemåtenvilglededemsomikkeselvutøverdissehåndverkene,samtgledeogværenyttigfordemsomhardetsomsinlevevei. Iinnledningenvilmanfåinnblikkiarbeidsmetodene,ibiografienetil kunstnernefårmanvitehvorverkenedereser,ogviderehvorfornoen erfullkomneogandreufullkomne.Manvilkunneskilledeulikesti-