TilAnderådet. OgtilLuna.
Prolog
Troelsløyforhennealleredeførstegangenhantraffhenne.
Detskjeddepåenfest–ensåkalt«kunstsalong»–ienvilla påStrandveien.Kasperfrakollokviegruppenpålitteraturvitenskaphaddeinvitertham.Kaspersforeldre,somholdtfesten,tenktedetvilleværehyggeligomdetogsåkomnoenunge, ogdeandrefrakollokviegruppenhaddestrakstakketja.Selv omTroelsegentligsyntesdethørtesirriterendepretensiøstut, varnåenganggratisdrinkergratisdrinker,ogskullehanvære ærlig,varhannysgjerrigpååsehvordanordentligrikemenneskerbodde.Derforhaddehanogsåtakketja.
Husetvardigertoglåpåenplensomskråddenedmotvannet.
Troelsføltesegmalplassertogdummeddetsammehankom innihagen,derpratengikklivligblantvelkleddemennesker. Innefrahusetkunnehanhørenoenspillefiolin,ogiethjørne avhagenstoeneldrekvinneoglestehøytfraendiktsamling. Påspansk.
Penbuksa,somhanhaddelåntavlillebrorensin,varakkuratlittforlangibeina.Falden,somhanhaddesyddfastpå innsiden,bulteutogvariveiennårhangikk.Hanhaddeikke funnetenenestejakkesompassetblantbrorensjakker,men omhanbaresørgetforåholdevenstrearmenbøyd,komingen tilåseflekkenialbuekrokenpådenenestepenskjortahan eide.
Hanvarsmerteligklaroveratallehervareldre,rikereog mervellykkedeennhanselvnoensinnekomtilåbli,smertelig klaroverathankomtilågårettibarethvisnoensnakkettil
ham.HaddedetikkeværtforatKasperfikkøyepåhamog kombortforåhilse,haddehangåttmeddetsamme.
Hanfikkstukkettilsegetglasschampagneavetsmilende, ungtmenneskemedetbrettihånden,ogtømtedetitoslurkermenshanlurtepåhvorforthankunnesnikesegvekk frafesten,dahanbråttfikkøyepåhenne.Hunkomgående oppfradenprivatestranden,åpnetporteninntilbakhagen ogvandretsmilendebortoverplenenmenshunvinkettilKasper.
«Dererkusinenmin,Maria,»saKasperogvinkettilbaketil henneførhanfikkøyepånoennyankomnegjesterhanmåtte hilsepå,oglotTroelsståigjenpåplenenogbetrakteMaria, somkomgåendegjennomgresset.
Langthårsomskintesomhonningidetmildekveldslyset,en lyskjolesomblafretivindenograkkhennetildesandalkledde føttene.
Hunminnetomenengel,tenktehanogkunneikkefordra athantenkteklisjéfylt,athanfaltforklisjéer.Mendetvardet hangjorde:faltforhenne,selvførhanhaddeveksletsåmye sometordmedhenne.
Mariastilteseglittutenforkretsenavgjestersomstosamlet rundtdenprovisoriskescenen.Enavdeungeservitørenerakte henneetglasschampagnesomhuntokimotmenshunsaet ellerannettilvedkommendesomTroelsikkehørte.
Gjesteneklappetforkvinnenmeddetspanskediktet,også trakkenavdeandrefrakollokviegruppenhansoppetsammenkrølletarkfrainnerlommasiogovertokscenen.Hanleste oppenusedvanligdårlignovelle–omenmannsomikkeklarte åfinnenøklenesine–menMariasålikeveloppmerksomtpå hammenshanleste,ognikketanerkjennendeopptilflereganger.Dahanhaddelestferdig,strøkhunengyllenhårlokkbak øretogklappetsmilende,ogTroelsblegrepetavetukjent snevavsjalusi,fordiblikkethenneshviltepåandremennesker, fordihan,Troels,varubetydelig,usynlig.Fordihansnartkom tilågåfrafesten,utenathunkomtilåviteathannoensinne haddeværtderogfåttøyepåhenne.
Hantrakkpustendypt,ogførhanrakkåstoppesegselv ellerfånoenklarformeningomhvahanegentligskulle,pres-
sethansegforbienkorpulent,eldremannsomstoklarmedet arkihånden,ogstiltesegmidtikretsenavmennesker.
Hanvaraltforbevisstathunsåpåhammenshansiterteden enestetekstenhankunneutenat:ensangtekstRonnieengang haddeskrevettilbandetderes.Detlødsompoesi,oghanså beundringiansiktethennesogskjønteatdettekunnebliinnfallsportentilnoe.
«Såvakkertdetvar,»sahundahanletterefortumletoverlot scenentilenmannmedtverrfløyteoggikkmothenne:«Var detrenimprovisasjon?»
«Ja,»svartehan.
Detvardenførsteløgnen.
august
VekkeruretriverTroelsutavmarerittethanhardrømtiårevis. Bloddrømmen.
Hjertethamreribrystetidethanreisersegoghasterinni dusjen,derhanlardetvarmevannetvaskevekkdeindrebildeneavsekstenårigeRonnie–medblodigeknoker,blodpåTskjorta,blodpågulvetogenblodigkroppliggendeforanseg. Restenavdrømmenskyllesnedisluket,ognåvilhanikke tenkemerpåRonnie.Ihvertfallikkeførdrømmentvinger hamtildetpånytt.
Frakjøkkenethørerhanbarnaleavetellerannetmenshan åpnerskapetogfinnerfremdennyeskjortasi.Skjortaerto størrelsermindreenndeandreskjorteneiskapet.Denpasser.
Hansersegispeiletpåskapdøraogkjennerikkeigjensin egenkropp,medhoftekammenesomstikkerutogribbeina hanhaddeglemtathanhadde.
«Jøss,såslankduharblittiløpetavsommeren!»utbrøt enavkollegaenehansførstedagenhanvartilbakepåforlaget ettersommerferien.«Hardubegyntåtrene?»
Debleavbrutt.Noesomegentligvarlikegreit,forhanvisste uansettikkehvahanskullesvare.Haddenoenbedthamom åskrivebokomhvordanmangårnedsyvkiloiløpetavseks uker,villedenblittveldigkort:Laekskonadifortelledegat hunskalreisetilDubaiforåjobbedernesteår,oginnseat håpetomåvinnehennetilbakeerute.Mistlystenpåvinog sjokolade.Erstattminsttodagligemåltidermedsigaretter,selv omduikkerøyker.Gråtendel.
Deternåtjuetomåneder,enukeogfiredagersidenMaria
fortaltehamathunikkeelskethamlengerogvilleskilles,tre månedersidenhundro.Hanburdeforlengsthaventsegtil det,mendetharhanikke.
BarnadrikkerjuiceogserpåenmasetetegnefilmpåiPaden vedbordetinnepåkjøkkenetdahankommerinntildem.
«Hei,pappa,»sierLauritsoglageruappetittligelydermed juicenmenshanlardenskvulperundtimunnen.Katinkaløfterikkeblikketoppfraskjermen.
«Hei,yndlingsbarnamine,»sierhanmedpåtattmunterhet ogskrurpåvannkokerenforålagekaffe.
Plutseligfølesdetsomomallluftforsvinnerutavkroppen, punktererham,oghanklarerikkegjøreannetennåsigetungt nedpågulvetmedryggenmotkjøkkenskapet.
«Gårdetbra,pappa?»spørLauritsogflirernervøst,som omhanhåperdetbareerenspøk,menikkeerheltsikker.
Troelsprøveråsinoeomhvorforhansattesegned,men detkommeringenfornuftigeordutavmunnenhans.Datterenhansspretteroppfrastolen,fårhamopppåbeina.Blikket henneslyseravskrekk.
«Jegblebarelittdårlig.Detgårbranå,»sierTroels,ogdet høresnestennormaltut,mentungafølestykkogervanskelig åstyre.Hunsettersegnedforåsepåtegnefilmenigjen,men senderhametmistroiskblikk.Hankjennerhennesåpassgodt athanvetathunikkeeroverbevist,ogbestemmersegforå virkemestmuligovenpåoghandlekraftig,slikathunikkeskal spørremer.
Hanserpåkaffekoppen.Deuliketrinneneikaffebryggingen virkerkomplisert,menhanklareråhellepulverkaffeogvann iden.
Sååpnerhankjøleskapet,tarutencolaoghellercolaeni kaffen.Detserjoheltfeilut,fargenerogsåfeil,oghanmå tenkelittførhanskjønnerhvasomergalt.Hellerkaffenuti vasken,orkerikkebegynneforfraigjen.
Viftermedhåndenforanansiktet.Denbevegersegpåen merkeligmåte.Hantenkerathanaldriharlagtmerketilhåndensinfør,detersomomhanikkekjennerden.Hvorforhar hanikkelagtmerketilatdenbevegersegpådennemåten?
«Duvirkerlittrar,pappa,»sierKatinkaogserigjenoppmerksomtpåham.Hunfikkidetminsteikkemedsegdetmed colaen.
«Jeghardetheltfint,»smilerhanogprøveråkommepånoe somkanoverbevisehenne.«Javel…»Huntrekkerpåskuldrene.«Menduernødttilåbarberedeg,altså.Duminnerom enskurkfraensyttitallsfilm,meddeskjeggstubbeneduharpå overleppa.»
Hanstrykerfingertuppeneoverskjeggstubbene,derasper mothåndenhans.
«Jegsyneshanlignerpåenpolitimann!»Lauritssvelgernok enmunnfullmedjuiceførhanfortsetter:«Menikkeenkulen, altså.MerensånnfraJylland.»
«Ellerenhallik,»siersøsterenhans. «Hvaerhallikfornoe?»
Hanblirikkeværendeigjenforåhøretrettenåringensin forklareordet«hallik»tilsintiårgamlelillebror,oggårinn påbadetogbarbererseg.Barbermaskinenbråkermyemerog merubehageligennellers.Blodskutteblåøyne,enmorgensveissomstårtilallekanter,ogsomhanleggernedmedlitt vann.Hanminneromdethanibunnoggrunner:enforlatt ogtristførtiénårgammelmannsomhargåttlittforfortned ivekt.Hanburdehaklartåvennesegtilspeilbildetsittnå, likevelserhannoeannetispeiletidag,noehanikkegjenkjenner.
«Nåmåvigå!»Datterenslysestemmeriverhamtilbaketil virkeligheten.«ViskalværehosAskeogSofusklokkatolv,jeg gårutoglåseropplastesykkelen.»
Sofus–somergiftmedlillebrorentilTroels–fyllerførtii dagogharinvitertethavavmenneskertillunsjhjemmeileilighetenderesiKøbenhavnsIndreBy.Detvarderforhantok skjortapå,huskerhannå.Hangiroppåfinnesegselvispeilet ogskyndersegnedtilbarna.
Barnaerspinkle,ogbeggefårplassilastesykkelen,selvom kassenikkeersærligstor.Katinkasettersegpåsetet,Laurits skviserseginnmellomknærnehennes,ogTroelsbegynnerå sykle.
DepleideåleaseenbilgjennomjobbentilMaria.Etterat denforsvantmedhenne,haddehanfunnetfremlastesykkeleninnerstigarasjen,derdenførteenhellerensomtilværelse etteratbarnahaddesluttetibarnehagen.Hanharaldrivært noegladiåkjørebil,menbliroverraskendegladavåsykle pålastesykkelen,ogdepleieråbrukedennårbarnaviserdet minstelilletegntilåsavnemorensin.Sykkelturerpåkveldstid medtobarnstuetsammenikassen,alletremedhøretelefoner påoghversinmusikkiørene.HankjørerdemrundtSøerne,i skogen,gjennombyen–deterikkesåviktighvordedrar.Det viktigeeråkunnegjørenoesammenutenågjørenoesammen. Åkunnesamlesrundtnoesomikkekreverordsomervanskeligeåfinne.
Selvombarnaforlengstseruttilåhaavfunnetsegmed skilsmissen,haravreisenhennesutgjortenstorendringihverdagenderes,ogdesavnerhenneofte.
Forhamertankenpåathanharmistethenneforgodt,det allervanskeligste.Detgjøridetheletattutroligvondt,somom detførsternåhanvirkeligkjennerpåsorgenoverskilsmissen, nåsomhunikkelengererilandet.
Hantrårpåpedalene,solaskjæreriøynene,hanmåtenkemer pårutadetar,ennhanellerspleier.Deterfemkilometerfra rekkehusetiValbyoginntilbrorensleilighetiIndreBy,han pleiervanligvisåsepådetsomenenkel,litensykkeltur,meni dagfølesdetikkesånn.Tankenpååmåttebliendelavetstort, støyendeselskaperogsåutfordrende.
RettførdenårfremtilBredgade,hørerhanendypstemme baksegrope:«Hvafaen?DeterJapaneren,jo!»
Troelsgjenkjennerstemmenselvomdeterovertjueårsiden hanhørtedensist.Hantrengerikkeengangsnusegforåse hvemdetersomroper.Hanstirrerstivtfremforseg,trårså hardthankanpåpedalene.Kjennersvettensamlesegpåryggen,ensvettedråpetrillernedogtrefferbukselinningenunder skjorta.Detkilerirriterendemothuden.
Lauritsfniserogserpåsøsterensin:«Hei,hørteduhan raringensomtroddepappavarjapansk?»
Troelssernedpåsønnensinisykkelkassen,detbustete,
mørkblondehåret,kinnenesomfortsattermykeogbarnsligrunde.Hanpresserfremetsmilogprøveråspøkedet helebort:«Jegpleierofteåopptresomverdenshøyestejapaner.»
«Detdervarrasistisksagt…»mumlerKatinkamuttogsetterdetgylnehåretsittoppienhestehale.
Noenharsattenavisiklemiytterdøra,slikatdekangårett innioppgangenogopptilfjerdeetasjeutenåmåtteringepå.
Barnapileropptrappeniforveien,ivrigeetteråoverrekke gavensomKatinkaharunderarmen,tilonkelenderes.Troels huskerikkehvadeharkjøpt,selvomhanhuskeratdekjøpte gavensammenigår.
Hanholderøyemedføttenesinemenshangår.Deervanskeligeåløfte,somomdeikkelengererendelavkroppen hans,oghanskumpermedjevnemellomrombortigelenderet.
Heletidenfortsetterdettemed«Japaneren»åkvernerundti hodethans.Detersåmangeårsiden.Hanerenannennå,han harværtenannenialledisseårene.Detenestesporetavden hanvarogdetsomskjedde,erbloddrømmene–ogdeligger inniham.Deerdetingensomkanse.Mendette?Hvisdensom ropte,harflyttettilKøbenhavn,kandetforandrealt.
Hanskyvertankenbortogfortsetteroppover,medénslependefotavgangen.
Hankommersegendeligopp,blirståendelittusikkeridøråpningen,prøveråkommepåomdetervanligåbankepånår dørastårpågløtt.Døragårheltopp,ogbrorensmann,Sofus, fyllerdøråpningenmedsinstore,firskårneskikkelse,dressen hanserrød,oglysetfralampenientreenreflekteresidenglattbarberteissenhans.
«Dererdu,jo!»utbryterhanoggirTroelsenordentliggod bamseklem.«Verdensbestesvoger!»
TroelsfølgerSofusinnidenstorestua,derpratenfraalle gjesteneminnerommyksumming.Etlangbordmedhvite dukerståroppdekketidenandrestua.Detserkoseligut, mendeternoevedaltdettesomskurrer,somomnoenskrur lydenogfargeneoppogned,oghanfårlysttilåryggebort
tildøraigjen,skyndesegnedtrappenogsettesegpåsykkelen.
Enellerannenrekkerhamenvelkomstdrink,hansernedi glassetmeddenperlende,gylnevæsken,takknemligforåfå noeannetåtenkepå.
Barnaergodtoppdratt,detarenhøflighilserunde,oghan gjørdetsamme.Girenklemtildefåhankjenner,ogfortsetter derettermedårekkefremhåndentildemhanikkekjenner.
«Jeg…he…heterTroels,»stammerhanmenshanhilserpå ensvarthåretkvinnehanaldrihartruffetfør.Ordenekommer feilut,oghansenkerstemmen.Detmåværealkoholensom gjørathanstammer,tenkerhan.Restenavsetningengjørhan såkortsommulig:«BrorentilAske.»
Såpinligåblisåfortfull.Såpatetisk.
Ingenmåfånyssiathanikkeklareråsnakketydelig,såhan dropperunødvendigeordognøyersegmedåsinavnetsitt,så klartogtydelighankan.
Troels.
Troels.
Tro-els.
Hvadehanhilserpå,heter,fårhanikkemedsegidethele tatt.Hanvilhelstfremståsomensomharkontrollpådet meste,engladogmunterfyr.Ikkeennyskiltmannsomblir såfullathanbegynneråsnøvleetteretliteglassmusserende vin.
Eller,«nyskilt»ervelkanskjeådradetlittlangt,deterjo snarttoårsidennå.Mendetfølessomnoenytt,fordihanså krampaktigharholdtfastihåpetomatdetåbyttepååboi husetsammenmedbarnaogienleidleilighetalene,barevar noemidlertidig.Enperiode.Noesomkomtilåordnesegtil slutt.Begrunnelsenhennesforåhaordningen,varathunregnetmedådratilDubaiogjobbederettåriløpetavdeneste årene,noehaninnbiltesegskyldtesathunhellerikkevarferdigmedham,helttilhunfaktiskhaddedratt.
«HvordangårdetmedMaria?»spørenkvinnehanhar glemtnavnetpå,akkuratidethantenkerathanharklartå unngåallespørsmålomhenne.«Harhunfunnetsegtilrettei Dubai?Oghvamedbarna–skaldebareblihosdeg?»
Hanhadde,somMaria,troddatbarnakomtilåsynesdet varspennendemedetåriutlandet,ogresignertgåttmedpå ålahennespørredemomdehaddelysttilåblimed.Hun haddevistdembilderpåPC-enavsvømmebassenger,kjempestoreshoppingsentreogenskolesomlåienparkmedfrittgåendepåfugler,menshunfortaltedemomaltdetspennendede kunnefinnepåderihelgene.Tilbeggeforeldrenesstoreoverraskelsehaddebarnatakketkontantnei–skolen,venneneog altdetdekjente,veidetyngreennukjenteeventyr–oghun haddemåttetladembliigjenhoshamiDanmark.
Hanåpnermunnenentankemenshanprøveråfinneen måteåforklaredetpåforkvinnenutenåvirkebitter,menfør hanrekkeråfinneordene,slårSofuslettiglassetogberfolk settesegtilbords.
«Fint,»enderhanbareoppmedåsi,noesompålangtnær kansiesåværeetfullgodtsvarpåspørsmålethennes,også snurhanryggentilhenneogleteretterbordkortetmednavnet sittpå.
Plassenhansermellomdetofetternetilbursdagsbarnet.De prateromfotballmedeneldrekvinnesomsitterrettoverfor dem.Hanblirlettet:Fotballkanhannesteningentingom,nå harhanfrikorttilåvelgetaushet.
HanplukkerfraværendepåenavdeoverdådigeblomsteroppsatseneforansegmensSofusholdertalenogbrorenser forelsketopppåmannensin.Kjenneretstikkavmisunnelse overdetdetoharsammen.Dethanikkelengerharmednoen –ogforåværeheltærlig:dethankanskjealdriharhatt.Ikke pådenmåten.SofusogAskeelskerhverandrefordendeer. Mariaelskethamfordenhanutgasegforåvære.
DeterAskesomharbetaltforfesten,somengavetilmannensin,sierSofusogfåralletilåskåleforAske,somvirker forlegen,menglad.Hanharalltidværtrausmedpengenehan arvet.TroelsharikketallpåhvormangegangerMariaharkritiserthamfordihanvalgteåbrukeopphelesindelavarvenpå åreiseførhuntraffham,ogderforaldriharkunnetskjemme hennebortpåsammemåte.
«Deterdusomerforlagsredaktør,ikkesant?»spørden
eneavfetterneoglenersegfremmotTroelsmedetbegeistretsmil.Svaretvethannokalleredehvaer,forhantarseg ikketidtilåventepådet,menfortsetterufortrødent:«Jeg harenskikkeliggodidétilenfantasyroman,somjegtenkte jegskulleskrivevedåtamegfrifrabankjobbenenmåneds tid,engangiløpetavnesteår.Kunnedukanskjelagtinnet godtordformegpåforlaget,nårjegsendermanusetmitttil dere?»
Hanfortsettermedågjøreredeforbokashandlingsforløp mensetparungdommerryddervekktallerkeneneetterforretten.Troelsklarerikkelengeråkonsentreresegdafetteren setterigangmedågjøreredefororkeneskomplisertemilitærsystem.
«Unnskyld,»mumlerhanogskyverstolensinbakover.«Jeg måbare…»Hanpekeriretningavtoalettet,ogfetterennikkerogretteroppmerksomhetensinmotfotballsamtalen,som deandreharholdtvarm.
Utepåtoalettetlåserhandøraogstillersegforanspeilet,der hanøversegpålitttungegymnastikk.
«Femflateflyndrerpåetflattfiskefat»høresbareutsom engrøtavkonsonanter.Speilbildethanserutflytendeogblekt, munnenhansfølesfremmed.
Hanmakterikkeådrasinnisamtalermedmenneskerhan ikkeklareråhuskenavnetpå,omemnerhanikkeklarerå konsentreresegom,ogvelgerhellerågåpåtoalettethvergang deterpausemellomtalene,ogbryrsegikkeomatnoensikkert tenkerathanharverdenssvakesteblære.Ipausenførdessertenerdetopptattpåtoalettet,oghangårutientreenforåsøke tilfluktder.Dersitterdetenlitenguttpågulvetoglekermed lekebiler.
Hanbøyersegnedogstotrerfrem:«Såflotte…såflotte biler,»bareforåsinoe.
Guttenseropppåhammenshankjørerenavbileneopppå armentilTroels.
«Dukanblioverkjørtavdennebilen,»sierguttenmedgravalvorligmine.
Troelssernedpåbilenidenveslehåndenognikker.Det følessomhanalleredeerblittoverkjørtavenbil.
Såfortdessertenerspist,unnskylderhansegmedathanhar vondtihodet.Mentenkomdetikkeerhodepine?Hodethans følesrart,somomhanbefinnersegiendrømhanengang hadde,derhanprøvdeåløpe,menhvorluftenvarsomtykk siruphanikkeklarteåtrengeseggjennom.
Katinkablirværendeigjenpåfesten.Hunskalovernattehos dejevnaldrendetvillingjentenesomborileilighetenvedsiden avonklene.LauritsskalsoveoverhosnabojentaSiennaoger ivrigetteråkommeseghjemigjen.
«Hvavilleduhelsthatt?»spørLauritsfrasykkelkassen foranhammensTroelsmanøvrerersykkelenbortoverRådhusplassen.Enslagsdemonstrasjonervisstisvingder,medhøyttalereogmenneskerogaltformyestøy.«Tjuecentimeterlange øyenvipperellertjuecentimeterlangetær?»
Beggedelerhøresutsomnoemanhelstvilunngå.Troelsser forseghvordandetvillevært,menshansamtidigforsøkerå huskeveienhjem.
Veienhjemburdeværegrei–deterrettfremnestenhele veien,førmantartilvenstreetterZoologiskHave.
Hanskjønnerikkehelthvorfor,menplutseligenderdeopp etheltannetstedogvirrerrundtpådenandrekantenavbyen, likevedleilighetenhanpleideådelemedbrorensindade varunge.Deterenkjempeomveihanhartatt,avuforklarligegrunner.Hansvetterogbegriperikkehvordanhanklarte åhavneher.Tankeneersomulneskyersomdriverborthver ganghanprøveråfåtakidem.
«Øyenvipper,trorjeg,»sierhandadeendeligsvingerinnpå Trekronergade.
«Hva?»spørLaurits,ogdetgåroppforhamatdetmå hagåttminstenhalvtimefraguttenstiltespørsmålettilhan svarteham.
MensenoverstadigsnakkesaligLauritspakkersakenesine forådrapåovernattingsbesøk,googlerTroels«talevansker». Kommerinnpåenhjemmesidederdetstårathanmåseseg selvispeiletogsjekkeomansikteterasymmetrisk.
Hangårutpåbadetforåsesegselvispeilet.Ansiktetser heltnormaltut.Utflytendeogblekt,javisst,menlikevanlig ogsymmetrisksomdetpleieråvære.Hanklarerogsååløfte
armeneogblåseoppkinnene,somernestepunktpåsjekklisten.
BeroligetgårhaninntilLauritsigjenforåbehamsinoehan kangjenta–detsistepunktetpåsjekklisten.
«Kan…dusinoejegkan…gjenta,»sierhanmedentunge somoppførersegsomomdenikketilhørerkroppenhans.Som omdenhelstvilværeetannetstedenninniham.
«Kanjegfåvelgehvaduskalsi?»sierLauritsivrigogfortsetterførfarenhansfårstotretfremetsvar:«Greit.Si:Katinka erhosonklenesine,ogLauritserdetkulestebarnetjegvet om.»
«Kat…Kati…»Hanklarerikkeåuttalenavnetpåsitteget barn,prøverflereganger.«Katikat.»
Lauritsflirer,trortydeligvisdetheleerenspøk.
Troelsfårpressetfremetberoligendesmiloggårinnpå soverommetforåringe113.
Entålmodigsykepleieritelefonenlyttertildenfragmenterte forklaringenogsieralvorstungtathanmåkommesegtillegevakten.
«Påsykkel?»spørTroels.
«Jegsenderenambulanse,»sierhun.«DumåtilHerlev Hospitalforåfåundersøkthodetditt.»
«Be…demstoppepåhjørnetav…veienderjegbor.Jeghar ikkelysttilåskremme…sønnenmin.»
HangirLauritsenhelposesmågodtoglittpotetgullhan haddekjøptinntilnestefredag,menshanprøveråsinoeberoligendeomathanoverhodetikketrengerbekymreseg.Det erbareenrenrutinesjekkpåsykehuset,fordihanharvondt ihodet.Deterikkelettåvirkeoverbevisendenårtungaslår krøllpåseg,menLauritserheldigvismestopptattavdenuventedemengdenmedgodsakerhanharfåttsnekettilseg,ogstapperfornøydposenenedibagen.Såkysserhanfarenpåkinnet ogpilerinntilnaboenmensTroelsgårnedpåhjørnetforå ventepåambulansen.Denkommeretterenkortstund–uten sirener,heldigvis.
Enambulansearbeiderhjelperhamopppåenbåre,ogen høykvinneihvitkittelsettersegvedsidenavbårenbaki ambulansenogsjekkerathanerfastspent.
Hunspørhvasomharskjedd,oghanfortellerhennedet. Historienhøresunderligut,somomhanikkeheltharforstått plotet.
«Hvorforiallverdenringtedusykehusetførstnå?»skjennerhun.«DudroaltsåpåFESTetteråhaopplevdnoesånt? Typiskmenn,altså…Løftarmen.»Hunleggerenmansjett rundtarmenhansogmålerblodtrykket.«Hvisdetteerblodpropp,harmanetvindupåfiretimertilåmottabehandling. Dukunnehadødd!»
Tårenebegynneråtrillenedoverkinnenehans,oghunslutteråsnakkeoggriperistedethåndenhans.
«Duskalfåhjelpnå…»sierhun,menhanklarerikkeå slutteågråte.Deterårevissidenhansisthargråttforanandre. Likevelklarerhanikkestaggetåreflommen.Hanblirflau.
Endeligerturenover,detrillerbårenutavambulansen,kjørerhamgjennomuendeliglangesykehusganger.Lysetfrataklampeneflimrerpåubehageligvis,hanmålukkeøynene.Bak delukkedeøyelokkenemerkerhanatøyeeplenebevegerseg medsmårykk.
Hanblirtrilletinnpåetundersøkelsesromoghjulpetover påenbenk.Såforsvinnerambulansearbeiderneigjen,oghan blirliggendeogventeengodstundførenkittelkleddmann kommerinnogsettersegpåenstolforanham.
Etnavneskilterfestettilkittelenhans,derstårdet:«Lege –Nguyen».Troelslurerpåhvordanmanuttalernavnet,mens legenstillerhamenhaugmedspørsmål.Hansvarerfeil,bytter ompåordene.Fortsetteråsifot,nårhanegentligvilfortelle omsinegenhånd,somhanikkeklarteågjenkjenne.
«Jegsnakkervanligvisikkepå…pådennemåten…»sier hanogkjennerathanvilatlegenskalfåviteomdette.Mannensbruneøyneutstrålervarme,hendenehansertørreogkjøligemothudenpåarmentilTroels,somhansnurogvenderog trykkerpå.
«DumåtaenMR.»Legensmilermedfølende.«Mendet gjørviførstimorgentidlig,sådublirnoknødttilåsoveher inatt.Slikatvifårklemtdeginnsåtidligsommulig.»
Hanfårensenginnepåetvaskerompåakutten.Deterden enesteledigeplassensomfinnesakkuratnåpådettravlesyke-
huset,ogdekanikkeplasserehampåenavdelingførdevet hvasomfeilerham,forklarerlegenførhanhastervidere.
Sovekanhanbareglemme,tankenetumlerrundt,haner sultenogfølersegforferdeligalene.
Sally,somharværtbestevennenhansheltsidenbarnehagen, skriverenmelding,selvomklokkasnarterett.Beggeernatteravner–dethardealltidhatttilfelles.
Deterbareenmorsomtegninghunsender,medenbeskjed omatdenminnerhenneomnoedeharsnakketom.Hanser påtegningen,somforestillerendinosaur,menklarerikkeåfå denomtåkedehjernensintilåtapoenget.Samtidigfølesdet rartåikkeværedenenestesomervåkenmidtpånatten.
Hanklarerikkeåbestemmesegforomhanbareskalsvare medensmile-emoji,elleromhanskalfortellehennehvorhan er.Tristhetenhansernoehunharhjulpethammedåikke tenkeformyepåetterskilsmissen,medlangetråderpåMessengeromnattenogtelefonsamtalertilalledøgnetstider.Selv hektethansegfasttillivethennesannenhveruke,nårbarna varhosMaria.
Degangenedetvarhansukeihusetmedbarna,varhan alltidopptattavåpassepåatdetvarrentoginnbydendenår Mariaovertok,altmenshanforestilteseghvorrørthunkom tilåblioverhvoromsorgsfullhanvar.Deukenehanbodde aleneidenlilleleiligheten,varhanstortsetthosSally–istedet forårisikereåmåttegrubleoverhvorforhodeputeneileilighetenofteluktetavenannenmannsparfyme.
Nåsomhanerblittfarpåheltidogputenebarelukterav ham,erhanblittflinkeretilåbruketidensinpåbarna,slikat hanbelemrerSallyiminstmuliggrad.
Huntrengerlittpusteromfraham,hanskylderhennelitt pusterom.
Hannølerlenge.Tilsluttskriverhansannheten: Jegerinnlagt.Jegerredd.
Hvaerdetsomharskjedd? svarerhun. Kanjegringedeg? Jegklarerikkeåsnakkeordentlig.Kanviikkehellerbare skrive?
Deskriversammenifleretimer,oghansovnermedtelefonenihånden.
Hanvekkesavenmuntersykepleier.
«Godmorgen,Troels!NåskaldunedogtaenMR,»sier hunsmilende.«Dumågjernegånedditselv,deterbareåfølge stripenpågulvet.»
Hangjørsomhunsier.Hanharsovetiklærnesine,pentøyet fraigår,detluktersurt.Hanmåtisseogså,menfrykterathan kommertilåglemmeveienhunnettoppharforklarthamhvis hanvelgerågåpåtoalettetførst.Detersomomveggeneflytter påsegmenshangårbortovergangen,hansneierstadigvekk bortidem.
Hanfinnertilsluttrommet,enlegeventerforandøraog åpnerdenforham.«Taavdegarmbåndsuretditt,leggdegher. Deterviktigatduliggerstillemensmaskinenskannerdeg.»
Troelsgjørsomhanfårbeskjedom,leggersegpåenbenk, fårhørselvernpå,ogsåglirhaninnienmaskinsombråkerog durernoeheltgrassat,selvgjennomhørselvernet.
Etterpåharhanproblemermedåfinnetilbaketilrommet hankomfrapåakuttmottaket,mentilsluttfårhandettil. Hanskjelverihelekroppendahanendeligfårlagtsegisenga igjen.
Enlegekommerinntilhametterenstund.Eneldrekvinne, langt,gråtthår,mildeøynebakfirkantedebrilleglass.Hunsettersegpåsengekanten.
«Jeggårutfraatduharmangespørsmål,»sierhunetter athunharsagthvahunheter,oghanharglemtdetigjen. «Jeg…»
Hanavbryterhenne:«Ja.Førstogfremst:Hvorer…toalet-
tet?Jegturteikkeleteetterdet,fordijegvarreddjegkomtil ågåmegbort.»
Hunstopperoverrasketopp,forklarerhamveien.Hangår utogtisser,fraværetavubehagidenfylteblærenerenlettelse. Korttidettererhantilbakepårommetigjen,settersegpåsengekantenvedsidenavlegenogsier:«Jeger…klar,»selvom hanikkefølersegklar.
«Duharfåttblodproppihjernen,»sierhunnøkternt.«To blodpropper,faktisk,likevedhverandre.Viernødttilåfinne uthvorforduharfåttdem,ogforsikreossomatduikkefår flere,såvikommerikketilåskrivedegutmedengang.»
Hunrekkerhametliteplastkrusmednoenpilleriogforklareratdeerblodfortynnende.Troelssvelgerpillenemedet glasslunkentvannogvetikkehvadetermeningenathanskal svarenårnoenfortellerhamnoeslikt.
Legentestermotorikkenhans,etellerannetmedathanmå klemmeoggripeogtrekkearmentilseg.Såspørhunommye rart.Troelsstammer,ogdetoppstårmerkelige,langtrukne pausermellomordene,menhanklarerfintåsvarepåspørsmål omhvordebefinnersegoghvorfor,telletilti,nevnenavnetpå statsministerenoghuskesinegenfødselsdato.
Nårhunberhamgjentanoenenkleord,fårhandetikketil. Detfølessomomhanprøverålesehøytfraensjampoflaske medfinsktekst,oghanfårtåreriøynene.
«Dukommersnarttilåkunnepratenormaltigjen,blodproppenharikkegåttutovertalesenteretditt,densitterbare rettvedogtrykkerpådet.Nårdetblodfortynnendefårlettet påtrykket,vilduigjenkunnesnakkeutenåstamme,snøvle ellerbytteompåordene,»beroligerlegenham.
Troelsforsøkeråstillederiktigespørsmålene.Hvorlenge skaljegværeher?Blirjegfriskigjen?Hvorforskjeddedette? Hanglemmersvarenesååsiumiddelbart.Dahunhargått, senderhanensmstilenkollegaiforlaget.
Jegerinnlagtpåsykehusetteråhafåttblodproppihjernen. Jegkommerderforikkepåjobbimorgen.Determuligjegblir herutuka.Jeggirderebeskjednårjegvetnoemer.Kunnedu videreformidletbeskjeden,jegklarerikkeåkommepåhvordanmangårfremnårmansykmelderseg.