Issuu

IdaogOda

Jegtenkteatvikomtilåskilleossut,ogblioppfattet somenslagsskamplettpådetnyenabolagetvårtdavi flyttettileneboligeniFjellien.Naboeneideandredigre eneboligenelangsveiensomsvingetsegfraFjellveien nedtilSkansen,villesikkertfåhøreatdetvarenfamiliefraFlaktveitsomflyttetinnihusetderfarfarhadde bodd.Dafararvetdet,snakkethanførstomåselge huset,ogkanskjevardetmorssnakkomatvidakunne fårådtilåkjøpeossethuspåOsterøy,derhunhadde vokstopp,somfikkfartilåbestemmesegforatvihellerskulleflytteinnihusethanhaddearvet,selvsomhan ikkehaddehattnoenærtforholdtilfarfar.Hansnakket omathanhaddefåttensjansetilåvinnetilbakebarndomshjemmetsitt,ogatdensjansenvillehangripe.Kanskjevardetdetsomoverbevistemor,kanskjetenktehun atdetvilleværegodtforham.Ellerkanskjetenktehun barepådenlangereisendetvilleblitttiljobbhverdag. Frafarfarshus,somaltsånåvarvårthus,villedetbare taenhalvtimestidåspaseretiljobbhverdag.

Jeghaddeikkefortaltkameratenemineatvihadde arvetfarfarshus,sidenjegaldripleideåsnakkemeddem omtingsomhaddemedfarfarogforholdetmellomham ogfarågjøre.EivindogBjartevissteatjeghaddeen farfarinneibyen,itilleggtilmormorogmorfarutepå Osterøy,mendespurtemegaldriomham,ogjegsaaldri

noe.Deblederforoverrasketdajegengangmotsluttenavsjetteklasse,davidiskutertehvordandetvillebli åbegynnepåungdomsskolen,saatviskulleflytte,ogat jegikkeskullebegynnepåKyrkjekrinsensammenmed dem.

–JegskalgåpåRothaugen,sajeg.

–Oi,saEivind.–Denskolenserkulut.Denliggerliksomsomenborgoppepåenklippe.

Mensjegkviddemegtilåflytte,trorjegstoresøsteren minbaregledetseg.Hunhaddeuansettflereavvennene sineinneibyen,ogsåframtilåkommenærmeredem. Viflyttetiløpetavsommerferien,ogmensjegtilhøsten skullebegynnepåennyskole,skullehunbegynnedet andreåretpågymnasetpåKatten,derhunogsåhadde gåttiførste.Astridhaddeværtienlignendesituasjon sommegfør,daviflyttettilFlaktveit.Detvarførjeg haddebegyntpåskolen,jeghuskersværtlitefraårene viboddeienlitenhageleilighetiSandviken,derjegog søsterenmindelterom.Hunhaddeværtetparåryngre ennjegvarnå,daviflyttetderfra,hunhaddebegyntpå skolenogpåfriidrett,oghaddemangevennerhunmåtte flyttefra.

Husettilfarfarvaromgittavveienpåtreavfirekanter,menmedenrelativtstorhagemellomhusetogveien somsvingterundtoss,ogikkeminstenhøyhekkrundt hagen.Allehusenevarhvite,menmensvårthusvarav tre,vardeflesteavdenærmestehusenemurhus.Ogdet tokikkelangtidførjegoppdagettvillingjentenesom boddeimurhusetoverveienfraoss.Denførstemorgenenjegvåknetpådetnyerommetmitt,hørtejegstemmeroglatterutenfra.Dajegkikketutmellomgardinene, såjegtojenterishortsogbikinitoppsomspiltebadmintonihagenpåandresidenavveien.Detkunneikkevære

tvilomatdevartvillinger,devarlikehøye,haddelik frisyre,ogjegkunneikkesenoenforskjellpåansiktene deres.Somregelhaddeenavdemryggentilmeg,mende byttetsidenoengangermensjegsåpådem,ogdavardet barefargenpåshortsenderessomgjordeatjegkunnese atdehaddebyttetside.Beggehadderødbikinitopppå seg,ogdenenehaddeogsårødshorts,mensdenandre haddegrønne.

Likeveltviltejeg,iukenesomfulgte,påomjeghadde settriktig,forjegsåikkedetojentenesammen,ogdet varikkemuligåseomdetvardensammejentenjegså hvergang,elleromdetvarnoengangerdeneneognoen gangerdenandre.Jegtenkteatdetlikevelkanskjebare varénjentesomboddeder,ogatbadmintonspilletjeg haddesettdenførstemorgenen,barevarnoejeghadde innbiltmeg.Detskulleværeunødvendigåsiatjegikke vågetåtakontakt,prøveåblibedrekjentmedhenne (ellerdem)foråfinneutomdetvarenellertojenter. Likevelvardetnettoppdettejeghaddesettmestframtil vedåflytte:sjansentilåkunnegjøreetnyttførsteinntrykk,særligpåjenter.NårjegvarsammenmedkamerateneminepåFlaktveit,føltesdetsomløpetvarkjørt.

EivindogBjarteogjegvaralleredestempletsomhåpløse,slikebarnsligeguttersomikkehaddefulgtmedi timenedadetblebestemtatdetvarsluttpåålekemed playmoogleseDonald,ogatviskullebegynnemed klassefestermedmerellermindrepirrendeselskapsleker. Nåsomjeghaddeflyttet,haddejegensjansetilåstarte pånytt,menjegklartealtsåihvertfallikkeågripe denneførstesjansensomkomminveialleredeiløpet avsommerferien;jegnøydemegmedåobserverejentene(ellerjenten),ogåstadigvekkkikkeovermothuset deresfravinduetmittpåarken.EivindogBjartekom

engangpåbesøktilmegiløpetavferien,menetterdet pleidevivanligvishelleråtreffesibyen,forågåpåkino.

OgjegvarmedBjarteogEivinddajegfikkbekreftet atjeghaddesettriktigdenførstemorgenen.Vihadde værthjemmehosmegførst,mendetvardavihaddegått påkinoatjegsåattvillingenestolikeforanossikøen somhåpetåfåuavhentedebillettertil Backtothefuture påEngen.Jegvarlettetoveråseatdestodermeden annenjente,ogikkemedgutter.Jegforholdtmeghelt roligmensvistoikøen,menetteratvihaddesattoss inneisalen,varjegtydeligvismersynligoppspilt.Eivind spurtehvasomvariveiendajegsattogkikketmeg rundt.Davihaddekommetinnisalen,haddeviværtfor opptattavbillettene,ogavåfinneplassenevåre.Jegfikk tilsluttøyepåtvillingenepåenradetgodtstykkebak oss.Dajeghaddesnuddmegdiskrét(troddejeg)noen gangerforåkikkeoppmotdem,spurteEivindmegigjen hvadetvar.

–Jegsyntesbarejegsånoenkjentetryner,sajeg.

–IkkeBørgeogKurtOvevel?spurteBjarte,ogvar sikkertreddforatdeverstebøllenefraskolenskulleødeleggefilmopplevelsen.

–Neida,sajeg,ogEivindspurteomdetvarRikke, jenteniklassenvårsomalleguttenevarforelsketi,selv omdetikkevarnoeakkuratvitresnakketom.Jegvar faktiskoverrasketoveratEivindhaddevågetåsinavnet hennes,menjegkommentertedetikke.Jegsaatdetikke varnoendekjente,ogtenktemedengangatdethørtes litetroverdigut;jegkunneikkeseformegatkameratene villetrojeghaddefåttnyevennerallerede,ogdethadde jegjohellerikke.Menjeghaddebegyntåforestillemeg nyevennerjegvillefånårjegbegyntepåskolen,ogat detskulleværebådegutterogjenter(inkludertdepene

tvillingene,selvsagt),ogikkeminstatdetskullevære andresomliktedensammemusikkensommeg.GjennomAstridhaddejegblittinteressertimyebedremusikk enndetTi-i-skuddet-dritetklassekamerateneminehørte på,somMichaelJacksonogWham!oglignende.Jeg diggetDepecheModeogTheCure,somallejegkjente, ogsåEivindogBjarte,syntesvarheltforferdelig.Jegså formegatfolksomboddeinneibyen,nærmereplateforretningene,sikkerthaddebedresmakenndeuteiforstedene.

Jegforberedtemegpååsinoevagtomatdetbarevar noensomboddeigatenvihaddeflyttettil,menBjarteog Eivindspurteikkenoemer,deskledistedetinnileken somvaretpliktløpunderreklamefilmene,dervifordelte produktenedetblereklamertfor,mellomoss,førstnoe somvarBjartesitt,sånestefilmtilmeg,ogdensistetil Eivind,ogsåtilbaketilstartforennyrunde.Atdefortsattholdtpåmeddette,samegatdetvarpåtideåfånye venner.

Etterfilmenklartejegåholdeosspåfortauetutenforinngangentiljegsåjentenekommeut.Etterpåtrakk jegEivindogBjartemedmegdensammeveiensomjeg haddesettdemgå.Detvarenvarmsommerkveld,med massefolkibyen,sådeforsvantlikevelformegmens vigikkogdiskutertetidsreiseproblematikk.Senereble jegståendevedbusstoppetogpratemeddemtilFlaktveitbussenkom.EtterpåskyndtejegmegmotFløibanestasjonen,forbidenogoppovertrappeneogsvingene motSkansen.Jeghåpetåfåøyepådemlengerforanmeg påveien,mendajegikkekunnesenoen,ogjegbegynteå bliganskemøribeina,tokjeghellerenrastpåenbenk, mensjeghåpetatdekanskjehaddeværtnedeisentrum lengreennmeg,noesomegentligvirketsannsynlig.De

haddesikkertgåttpåetgatekjøkkensammenmedvenninnensin.Jegsåformegatjegskullesiheitildemnår dekommotbenkenderjegsatt.Flerefolkpassertemeg, bådepåveioppoverognedover,mendetonabojentene såjegikkenoetil.Jegkikketpåklokkenogsåatdet nærmetsegentiddamorvillebemerketatdettevari seinestelagetåkommehjem,såjegreistemegoggikk videreoppover.

Jegvarnestenframmevedportenvårdajeghørte skrittlengeroppeiveien,oglikeettersåjegdemkomme rundtsvingen,rettmotmeg.Jegforsvantinnihagenvår somomjegdukketiskjulfornoensomvarettermeg, ogfrabakhekkenkunnejeghørejentenefniseutei veien.DemåttehatattFløibanenopptilFjellveien,eller dehaddekanskjegåttenellerannenomvei,foreksempelforåfølgevenninnenhjemførst.Jegrødmet,selvom ingenkunnesemeg.

Jegblegladdajegsåatjentenefranabohusetsatti klasserommetjegblesendttildajegkomtilskolenførste dag.Hvisjegreagertepååsedem,vardetsikkertkamuflertavdetgenereltnervøseoppsynetmittdajegkom inndørentiletklasseromderallesoppmerksomhetøyeblikkeligblevendtmotmeg.Damensomhaddefulgt megfrakontoret,sanavnetmittogatjegskullebegynne ideresklasse.Sålukkethundørenigjen,medmegpå innsiden.Jeghørteskrittenehennesigangenmensjegble ståendevedsidenavdørenogikkevisstehvorjegskulle plassereblikket.

–Velkommen,Rolf,dufårtadenpultender,salærerenogpektemotdenenesteplassenderingenhaddesatt seg,rettforankateteret.Akkuratsomikinosalenhadde jegnåtvillingeneetstykkebakmegogtilvenstre,men hervardetheltuaktueltåsnuseg.Detføltessomtjue-

femparøynebrentemeginakken,menomubehaget ikkeavtok,såfikkdetihvertfallenlittannensmak, vedvisshetenomatfireavdeøynenetilhørtetvillingene somkanskjekjentemegigjenfradetkortemøtetutenforhageportenvår.Alledeandreiklassenhaddevisst gåttsammeniseksårpåbarneskolen,sådetvarlæreren ogjegsomvardenyeidennesammenhengen.Læreren, somsaathanhetTrygve,oghåndhilstepåmeg,fortalte atdehaddehattopprop,ogathannåprøvdeålæreseg allenavnene.

–Hanmåværeetgeni,saguttensomsattnærmesttil venstreformeg.–Hanharikkehattenenestefeilennå. Hanhaddeoppropfraklasselisten,mennåharhangått oppognedpåhverrekkeogsagtnavnenevåre.

–Hanjuksersikkert,saenannengutt.–Hantegnet sikkertetklassekartmenshanropteossopp.

–Hvorskullehantegnedet?svarteenannen.

Trygveholdtopphendenesineforåviseathanihvert fallikkehaddetegnetnoeklassekartihåndflatene.Han pektemothodetsittogsaatdetenestestedethanhadde tegnetklassekart,varinnider.

Jegbleimponert,oglosammenmeddeandre,mens Trygvefortsatteåpekerundtiklasserommetognavngi denyeklassekameratenemine.Selvhusketjegikkeså mangenavnetterdenneførstekorteskoledagen,menjeg haddeihvertfallfåttmedmegdetviktigste:attvillingenehetIdaogOda.

Jeghaddehåpetatjegskullekunneslåfølgemed dem,oggjernepratemeddem,påveienhjemfraskolen,mendegikknedovermotbyen,istedetforoppoverifjellsiden.Nåhaddedetjoværtensværtkort førstedagpåskolen,ogkanskjesådeogsåigjenvennerdeikkehaddesettpålenge.Ellerkanskjevardet

baredetatdevarsåpasslateatdeforetrakkåtaFløibanen,framforågåhjemfraskolen.Iløpetavsommeren haddejegblittganskevanttilbakkeneoppfrabyenog kunnenåkommehjemutenåværeandpusten.Itillegg haddeAstridetpargangerdrattmegmedvidereoppi fjellsiden,foråtrenepåSkansemyren.Førviflyttettil Åsane,haddehuntrentfri-idrettmedViking,sompleide åhatreningerderoppe.Hunhaddefortsattenstund ogsåetteratviflyttet,førhunbleleiavåreisedenlange veienforåtrene,ellermistetinteressenfortreningog løpingdamusikkentokoveroppmerksomhetenhennes. HunmeldtesegikkeinninoeidrettslagiÅsane,men satthellerpårommetoghørtepåplaterogleste.Jegtror hunvarenoutsideriklassensin,mendahunbegyntepå gymnasetinneibyen,fikkhunmangenyevennerogvar merutepåkveldeneogihelgeneennhunhaddepleidfør. Hunhaddeogsåkommethjemmerellermindreberuset noenganger,ogdahaddehunalltidværtveldigkosete ogekstrakameratsligmotmeg,sagtatjegvarensåflott gutt,ogatjegkomtilåblinoestort.Hunbegynteikke medorganisertidrettigjendaviflyttettilbaketilbyen, menhunjoggetopptilidrettsbanenpåSkansemyren noendageriukenforåtreneder,ogfikkaltsåmegogså medpådetnoenganger.Hunsnakketomatvikanskje kunneståpåskøyterdertilvinteren.Jeghaddealdridrevetmedidrett,ogselvomjeghaddestrukketmegendel istartenavpuberteten,vardetmermerkbartatjegogså haddelagtpåmeg.Idrettskarrierenminhaddebegrensetsegtildengangenjegbleovertaltavdedominerende fotballgutteneiklassentilåværekeeperpåklasselageti enturneringpåskolen,etteratjeghaddeimponertdem medslengingenmindavispiltekanonballiengymtime. Protestenemineomatikanonballerdetjoomågjøre

åslengesegbortfraballen,lotikketilåvirkepådem. EivindogBjartementeatjegburdebenytteanledningen tilåsabotere;jegkunnesørgeforåslippeinnmålsom gjordeatvitapte,mennårdetkomtilstykketvågetjeg ikkedet,jegvillehellerikkeutsettemegforåblifotballguttenessyndebukk.Istedetendtedetmedatjegbleden storeheltendajegreddetetstraffesparkifinalen,etterat Gislehaddehandsetifeltet.Detvarkanskjeingenbragd åreddedetstraffesparket.Ballenkomrettmotmeg,og ikkemotetavhjørnenejegstoklartilåslengemegmot, ogtraffmegmidtidetallerhelligstesåjegsanksammen ismerte.Utrolignokklartejeglikevelåstrekkeuthendenesåjegfikkfattiballenførstraffeskytterenrakkå tareturen.Selvomjeghaddereddetlaget(straffenkom påovertid,ogkampenbleblåstavdajeggrepomfotballenistedetformineegnestakkarsballer)ogfikkmye skrytfordet,vardetlikevelspøkeneomatnåblejeg tantesomsnartskulledominerekommentarenejegfikk, ogsomlevdemyelengeriettertid.

Hellerikkedenestedagenefikkjeganledningtilå kunneslåfølgemedIdaogOdahjemfraskolen,ogjeg skjønterasktatjeggikkfortidlighjemmefraommorgenentilåkunnegåsammenmeddemtilskolen.Mens jegkominnpåskoleplassenigodtidførdetringteinn, skjeddedetalleredefleregangeriløpetavdeførstepar ukeneatdekomsvinsendeinniklasserommetfraet parminuttertiletheltkvarteretteratførstetimehadde begynt.Hvermorgentenktejegpådetmensjeggikk nedovermotskolen,atdekomdinglendeetstedbak meg,menalltidforlangtbaktilatjegkunnesnumeg ogfåøyepådem.Jegvågetikkeåeksperimenteremed ågåsenerehjemmefraommorgenen,ikkebarefordijeg varreddforåkommeforsent,menogsåfordidettross

altvargreiereågåalenetilskolenennåmåttegåderog værenervøs,ikkefinnepånoeåsi,inærhetenavjentene.

Førstpåfredagidenandreukensnakketenavdemtil meg.Vivarpåskolekjøkkenet,derjegvarblittplassert pågruppemedIdaogjentenjeghaddesettdempåkino sammenmed,ogguttensomhaddesnakkettilmegden førstedageniklasserommet.Øysteinhaddeogsåetter denførstedagenværtdenavdenyeklassekameratene somvarmestimøtekommendemotmegsomnykommer, ogjegskjønteganskerasktatdettevarfordihanselv varganskealeneiklassemiljøet.Heldigvisvirketdetmer somhanhåpetåfåennyvenn,ennathanbareprøvde åfånoenundersegpåhakkeordenen.Jegføltemegikke særligkuldaIdasukketoppgittoveråbliplassertpå gruppemedoss.Hunsåsikkertikkeframtilåmåttelage matengangiukensammenmeddenmesthåpløsegutteniklassen,ogdennyegutten,somikkeklarteåfinne segbedreselskapenndenmesthåpløsegutten.

Hvisdetvarnoejeghaddelærtiheimkunnskapstimenepåbarneskolen,såvardetåaldritaøynenefra melkpåkokeplaten.Dethaddebråttogvemmeligkokt overpåplatenminsåpassmangegangeratjegnåvåket somenhaukoverpannenmensjegkokteoppsausen. Nettoppdetatjegikkekunneløfteblikket,gjordedet kanskjelettereformegåsvareIdadahunspurteomjeg ikkehaddeflyttetinnihusetoverveienfradem.Jegvar littusikkerpåomjegskullesvareatdetstemte,sidendet villeavsløreatjegvisstehvordebodde,menjegsaja,og hunspurteomvivarislektmedhansomhaddebodd derfør.

–Detvarfarfarenmin,sajeg.–Menjegkjenteham egentligikke.

–Godtfordeg,sahun.–Forendritkjiptype.

Jegvarnysgjerrigpåhvahunmente,menfikkmeg ikketilåspørre.Jeghåpethunkanskjevillefølgeoppdet bastanteutsagnetmednoeneksempler,menhunsaikke noemer.Selvhaddejegikkeegentlignoeinntrykkavfarfarenmin,sidenjegikkehaddesetthamsidenjegvar ganskeliten.Farsnakketsjeldenomham,ogjeglærte rasktvedåobserveremorogAstrid,atdetikkevarnoen godidéånevneham.

Idavendtesnartoppmerksomhetenbortframegigjen ogpratethellermedsøsterensin,somvarpågruppen vedsidenav,tillærerenkomogbademvendetilbaketil oppgavenesine.Dajegetterenstundtokmottilmeg, ogspurtehenne,menshunhakketgrønnsaker,omfarfar haddepleidåkjeftepådemellernoesånt,såhunuforståendepåmeg.

–Nei,dusaisted…,begyntejeg.

–Å,detvarIda,sahun,ogførstdaskjøntejegatde haddebyttetplassetteratlærerensnakkettildem.Den andrejentenpågruppenvårlo.Detvartydeligvisbare lærerenogjegsomikkevarklaroverbyttet.Detvirket somklassekameratenedereskunneseforskjellpåjentene,menjegskjønteikkehvordan.JegsåfraOdaved sidenavmeg,tilIdavedkomfyrenpånabogruppen,og detvarførstegangjegkikketsååpenlystpådem.Påskolenhaddejegbaresåvidtvågetåhademisynsfeltetet øyeblikk(bokstaveligtalt)omgangenførjeghaddeflyttetblikketetannetsted,oghjemmehaddejegikkehatt anledningtilåstuderedemfravinduetsålengesomden førstemorgenenjegsådem.Jegkunneikkesenoentrekk hosdenene,somjegikkefantigjenhosdenandre.Oda stakkfingerenibeltet,ogvistefrembeltespennen,som varrød.

–Idahargrønn,sahun.Jegklarteikkeåkikkepåbel-

tespennenlengeførjegfølteatjeggloddehenneretti skrittet.Øysteinsaathankunneseforskjellpådeto,selv omhanvarfargeblindogderforikkekunneseforskjell pårødtoggrønt.Mendajegspurtehvordanhankunne seforskjellpådem,visstehanikke.

–Jegbarekan,sahan,førhangikkovertilåsnakke omathansikkertikkekunnetalappen,sidenhanikke kunneseforskjellpårødtoggrøntlys.

–Dust,saRakel.–Allevetjoatrødterøverstog grøntnederst,vel.

JegsyntesjegkunneseØysteinkrummeryggeni underkuelsedahunsnakkettilham,ogjegsyntessynd påham,selvomjeglomedOdaogRakel,somgjentokatØysteinvarenidiot.Samtidigsåjegogsåathan smilte,kanskjetenktehanatdetihvertfallvarbedreå blikaltenidiotavdemennåbliheltoversett.

DendagenblejegmedØysteinhjemtilhametterskolen,velsåmyeihåpomfåvitenoeomhvorIdaogOda gikketterskolen,somfordijeghaddelysttilåværemed ham.VigikkinnovermotsentrumetstykkebaktvillingeneogRakel,nedtilNyeSandviksvei,forbiMariakirken,ogsåinnoverØvregaten.Heleveienvarvicatjue skrittbakjentegjengen.MensåførteplutseligØystein anoppettrangtogbrattsmug,ogjegmåttesejentene forsvinneigjen.

Jegtenkteatdetvanligeblantungerpåvåraldervar atdesompleideåkommehjemtiltomthus,gjernevar demsomhaddegjestermedseghjemetterskolen,og atgjestenegjernevardemsomhaddeenmorventende hjemme.PåFlaktveithaddevisomoftestpleidågåhjem tilEivindellermeg,deringenvarhjemme,etterskolen,menshvisvivarsammenigjenettermiddag,varvi gjernehosBjarte.MendetførsteØysteingjordeetterat

vihaddekommetopptrappenoginnileilighetenderes, varåropetilmorenathanvarhjemme.Hanhaddehellerikketrengtårope,sidenhunstorettinnenfordøren ogpratetitelefonen.Davikominnpårommethans,så jegenmodellavMilleniumFalcon,somhangisnorerfra taket.Detvarenbyggesettmodell,densammesomjeg haddeønsketmegtiljul,menikkefått.

–LikerduStarWars,sajeg,ogspurteomhanhadde actionfigurer.Jegtenkteatjegsikkerthørtesaltforoppgløddut,menatiforholdtilØysteingikkdetsikkerthelt greit.

–Jeghaddenoen,sahan.–Menjegharsolgtdem.Til lillebrorentiltvillingene.Jegvetikkehvasomkommer tilåskjemeddem.Kanskjejegkankjøpedemtilbake.

Jegskjønteikkehvahanmente.Menjegvarlettet overatdetvarØysteinsomhaddebrakttvillingeneinn isamtalen,atdetikkevarjegsommåtteprøveåskape enanledningtilåsinoeomdem.Jegvarhellerikkeklar overatdehaddeenlillebror.Jeghaddeikkesettandre ennjenteneselv,ogdejegantokvarforeldrenederesgå utoginnavhusetoverveien.DajegsatilØysteinatjeg ikkevissteatdehaddeenbror,sahanatlillebrorenderes ikkegikksåmyeut.

–Hanerganskesyk,såjegtrorhanmåværeinne omtrentheletiden.Hantålervisstnesteningenting.

–Hvaerdetsomfeilerham,da?

–Jegvetikke,saØystein.

Jegvissteikkehvoralvorligsykdommenkunnevære, menjegtenkteatdetikkekunneværesåenormtkritisk,hvisØysteinhaddesolgtlekenesinetilham.Til ensomvaralvorligsyk,villemanvelgittlekenesine gratis,antokjeg.Jegskulletilåspørreomlillebroren deresalltidhaddeværtsyk,elleromhanhaddeblitt

detnylig,menakkuratdakommoreninnpårommet hans.

–Hervardetvisstetansiktsomvarnyttformeg,sa hun.–GårdupåskolenmedØystein?

–Deterhannyesombegynteiklassenvår,somjeg snakketom,saØystein,førjegrakkåsinoe.Moren kominnirommetogtokmegihånden.Hunsaathun hetAstrid,ogjegsvarteatdethetsøsterenminogså,før jegkompååsimittegetnavn.

–Såkjekt,sahun.–Deterikkeetsåvanlignavnblant folkpåderesalder,mendetergodtnoenholderdeti hevd.Vilderehalittkjeks,gutter?

–Kanvifåbrusogså,mamma?spurteØystein.

–Jaja,deterjohelg,såhvorforikke,samoren,ogjeg kjenteatjegfikkvarmefølelserforhenne,omennaven littannentypeennfølelseneforIdaogOda.Minegen morvillealdrilattmegdrikkebruspåenvanligukedag, medunntakavdenobligatoriskelunknesitronbrusen hvisjegvarhjemmemedmagebesvær.MorentilØystein måtteogsåværeengoddelyngreennminegenmor,ung noktilatjegikketenktepåhennesomengammeldame (slikjegoppfattetminmor),oghaddehunværtpenere, haddejegkanskjegledetmegmeroveråværeinærhetenavhenneennoverbrusenhunlovetoss.Jegtenkte athunmåttehaværtganskeungdahunfikkØystein, ogprøvdeåregnepådet,menkomutavdetdaØystein spurteomjegliktetegneserier.Hanpektepåenhylleder detstomangesamlepermer,oglangeradermednesten kompletteserieravalbumsomAsterixogLuckyLuke. BruktbutikkenLesehestenlålikenedigaten,oghansa athanvarinnomomtrenthverenestedagforåseomde haddefåttnoenytt.Jeghaddebarenoenfåtegneseriealbum.JeglesteDonaldfast,sommorkjøptetilmeghver

tirsdag,ogStarWars,somjegkjøpteformineegnelommepenger.Detkomtilåbegynnemedbareutannenhver måned,ogventetidenmellomhvertnummerhaddevært uutholdeliglang.Ogsånåsomdetvargåttovertilåbli etmånedsblad,syntesjegdetvarlengeåvente.Øystein haddeogsåalledissebladene,itilleggtiltegneseriealbumenemedhistorienefrafilmene.

JegvarhosØysteininoentimer,ogfikktilogmed middagder.Morenhanssaatjegkanskjeskulleringe hjemforåsifraomhvorjegvar,ellershaddejegnok ikkekommetpådetselv.Jegtenkteikkepåatvihadde flyttet,ogatdetikkelengervarslikatmorvisstehvorjeg var(hosBjarteellerEivind)hvisjegikkevarhjemme.

Morhørtesgladutdajegsnakketmedhenne.Hun syntessikkertdetvarfintatjeghaddefåttvennerpåden nyeskolen.HunspurtemegikkeomhvemØysteinvar, mentoksikkertforgittatdetvarenannenordentlig gutt,somvenneneminepåFlaktveit.Ogdethaddehun joheltretti.Samtidigkjentejegpåetvisstsavnetterat hunskullespørremer,skullebekymresegforatjegkanskjevarhavnetiselskapmednoenmerfarligeungdommer.

Dajeggikkderfra,gikkjegborttilFløibanestasjonen, istedetforågåoppallebakkenesomhaddegjortatjeg varkommetibedreform.Selvomjegsomoftestgikk hjemfraskolenellerfraturertilbyen,haddejegogså fåttmegklippekorttilFløibanen,somdetennåvarflust medklippigjenpå.Nåvardetpåtideåfåetnyttklippi kortet,ogdetsomlokketmegmotstasjonen,merennå kommemegfortogutenanstrengelserhjem,varselvsagt tankenpåattvillingenekanskjevillereisehjemfrahva detnåvardehaddedrevetpåmedibyen,medsamme banesommeg.Jegvarspentdajeggikknedoverigan-

genmotventehallen,ogsåformegatdesattpåenav benkenedernede.Mendajegkomrundthjørnetvardet tomt,baredemørkeblåflisenepåveggeneogbystenav banensgrunnleggermøttemeg.Ogdetvarganskelenge åvente.Jegtenktepåomjegskullegåhjemlikevel,det villetroliggåfortereennåventepånestebane.Men såhørtejegskyvedøreneglioppiendenavgangen,og skrittpåveinedmotmeg.Jegsattemegpåbenkenog kjentenervøsitetenstigemensjegijakkelommenekryssetfingreneforatdetskulleværetvillingenesomkom. MendetvarikkeIdaogOdasomkomnedtilventehallen,barenoeneldreungdommer.Jegtenkteatdekanskjevaretforelsketparsomskullepåenromantisktur opptilFløyen.Denestesomkom,visstejegikkekunne væretvillingene,straksdevarinnenforskyvedøreneder oppe;detvarlettåhørepådelangsomme,lettsubbendeskritteneatdetmåtteværeeldremennesker,kanskjenoenavallepensjonistenejegpleideåsenårjeg varmedAstridopptilSkansemyrenforåtrene.Deforelskedeungdommenehaddenokmedhverandre(ogjeg haddehellerikkelysttilåsepådem),mengamlingene hilstepåmegdadesåmeg.Desattesegogsåvedsiden avmegpåbenken,ogdamenspurteomjegskulleopp ogtrene.

–Harduikkemeddegsøsterendinidag?spurtemannen.

–Vivetnåikkeomdetersøsteren,sadamen.De kjentemegtydeligvisigjen,mensjegikkeklarteåskjelne demfradengenerellemassenaveldremenneskerviså ihagenevipasserteelleroppepåselveidrettsplassen. Despurtemeghvorjegbodde,ogjegsaatjegboddei Fjellien.Dajegforklartehvilkethusvinylighaddeflyttetinni,visstedegodthvordetvar.

–KjøptedereavarvingenetilBertelsen?spurtemannen.

–Nei,vierarvingene.Ellerpappaer,altså.

–Åja,mendamåjoduværesønnentilEgil,da,sa mannen.

–Jegkansedetnånårdusierdet,sadamen.

–Kjennerdereminfar?spurtejeg.

–Ja,hanvaroftehjemmehosossisintid,sadamen.

–Hanvarkjærestemeddatterenvår.

Tankenpåatfarhaddeværtsammenmednoenandre førmor,varsvimlende,ognoejegaldrihaddekunnet forestillemeg.

Foreldrenevårehaddefortaltossomhvordande møttehverandre.OgAstridogjeghaddealltidsyntesdet varmorsomtatselvombeggevarfraBergensområdet, vardetiOslodehaddemøtthverandre,dabeggestudertederborte.DehaddealdritruffethverandreiBergen,noesomkanskjeikkevarsårart,sidenmorertre åreldreennfar.Slikdeharfortaltdet,virketdetsom morførstbleenslagsstoresøsterellerreservemamma forfardahanvarkommettilenfremmedby.Jegtenkte atdetkanskjevarførstdadeoppdagetatdeskullefå Astridatdeblenoemerennbarevenner(somhaddeliggetmedhverandreminstengang).Omdetikkevarfor storesøsterenmin,haddejegaldriblitttil.Nåfortalte detgamleparetpåFløibanenmegomhvordandatteren deres,Karin,haddehattfølge(somdekaltedet)medfar dadevarisluttenavtenårene.Damenforsikretmegom atdetihvertfallikkevarslikatminfarhaddeknust hjertettildatterenderes.Debameghilsetilham,ogsa atKarinboddeiFørdenåoghaddetrebarn.

–Deneldsteervelpåaldermeddeg,tenkerjeg,sa damen.

–SåbådeEgilogKarintraffdenretteetteratdegikk frahverandre,samannen.–Detvarjogodt.Ja,devar flottesammen,deogså,mendeterjotrossaltikkenoen vitsiåtenkepådetsomaldriblenoeav.

DajeggikkaviFjellveien,bademegigjenomåhilse tilfar,mendajegkomutfraskuretvedstoppet,kom jegpåatdealdrihaddesagthvadehet.Menfarville velskjønnehvemjegsnakketom,nårjegsaatjegskulle hilsefraforeldrenetilKarin.Detnavnethaddejegihvert fallfåttmedmeg.

Hanhuskethennegodt,sahan,ogforeldrenehennes også.Hansaathanikkehaddetenktpånoenavdempå mangeår.

–Meniperiodertilbraktejegmertidderoppeennher, sahan.Morstrøkhamoverryggen,ogjegsåietglimt formeghvordandekanhasettutdadeblekjentmed hverandreiOslo.

Jeggikkopppårommetmitt,ogdajegsattderved vinduetogleste(medøyekrokenvarforenhverbevegelsevedhusetpåandresidenavveien),traffdetmeg plutselig,sometuventetslagimagen,atjegsålangt haddemislykkesfullstendigiågripedensjansentilå fornyemeg,gjenoppfinnemegselv,somjeghaddesett formegatdetåflytteskullegi.Jeggikkinniakkurat densammeengstelige,underkuederollenoverforjenter somjeghaddehattpådengamleskolen,selvomingen avdenyejentenekjentemegderfra;jegblekompismed denmesthåpløsegutteniklassenogsattpårommet hansetterskoletid,istedetforådriverundtibyenmed dekulestegutteneogjentene,ogjegførtehøfligesamtalermedeldremenneskerpåFløibanen,somenveloppdragen,kjedeligguttungesomvargodevennermed foreldrenesine.Jegønsketikkeåbliungdomskriminell,

akkurat,mentrengtejegvirkeligåværesåpusletesom dette?

Noendagersenereskjeddedetnoeminstlikeskjellsettendeformegsomdefåordenejeghaddeveksletmed IdaogOda.Istorefrifikkelevenepåskolenlovtilå hamusikkpåskoleplassen.Representanterfraelevrådet spilteplaterpåmusikkrommetsanleggogsattehøyttalerneoppivinduenesomstopåvidtgap.Detgikkfor detmesteilistetopperoghardrock,ogjegtroddederfornestenjegskullefalleompåasfalten,dajegplutselighørteintroentil«ShakeTheDisease»lydeutover skoleplassen.TakketværeAstridvarjeggodtinnførti DepecheModesplatehistorie,somstraktesegtilbaketil 1981.Detteåret,1985,vardetførstedadetikkekomet nyttalbumfrafavorittbandetvårt,mendethaddeidet minstekommetutensamleplatemedallesinglenefrade førsteårene,og«ShakeTheDisease»varenavdetonye låtenepådettealbumet,somjeghaddekjøptpåkassett. SelvomAstridhaddeallelp-platenederes,ogdealler flestesinglene,villejeggjerneogsåhamineegneutgaver,ikkebarehørepåhennesplaterellerkopieredem overpåkassettfrahenne,slikjeghaddegjortdenførste tidenetteratjegvarblittsmittetavhennesinteressefor musikk.Bortsettfra JapaneseWhispers avTheCure, varDepecheModessamlealbumdenførstekassettenjeg kjøpte.Iløpetavhøstenisyvendeklassekjøptejegogså detidligerealbumenepåkassett,ogjeghaddebegynt ågledemegtildennesteplatenderes,somvisstnok skullekommeutpåvårparteni1986.

Jegvarikkesammenmednoen,mengikkalenerundt påskoleplassendajeghørtedekjentetonene.Jegkikket oppmotvinduettilmusikkrommetogsåtogutterfra niende.Jeghaddelysttilåvinke,ellervisedemtomme-

lenopp,menfikkmegikketilågjøredet.Jegbegynte hellerikkeådanse,selvomdetvardetjegfølteforinnvendig,barenikketdiskrémedhodettilmusikken,og nåogdabevegetjegogsåpåmunnen,ienslagsmiming avdeleravteksten.Jegsåformegatjegfalt,ilangsomkino,akkuratslikmedlemmeneigruppengjordei musikkvideoen.Jegsvaietforsiktigframogtilbake,og vissteatdetvaringentingjegønsketmerennåblivennermedguttenesomspilteplaterdettestorefriminuttet. Etter«ShakeTheDisease»spiltede«KillingMoon»av Echo&TheBunnymen,somjegogsåkjentetil,imotsetningtildeflesterundtmeg,somrynketpånesenav musikken,ellerignorertedenfullstendig,mensdefortsattesinesamtaler,somnåforekommegfullstendigirrelevante.

Jegvågetikkeåoppsøkeguttenesomhaddespiltbra plater,idageneetterpå.Ikkeminstfordidetilbraktefriminutteneutenforskolensområde,derdeselvsagthang medrøykerne.Jegbareobservertepåavstand,ogsåat desomregelholdtsegiutkantenavklyngenmedrøykere,ogjegtenkteatdevarmerdannetoghaddebedre smakenndeflesteavdemerellermindrepøbelaktige ungdommenejegsåder.

Menshøstenblekaldereogdetregnetnærmestustanselig,gikkjegrundtogfordelteobservasjonstidenmin mellomdetoguttenejegikkehaddeklartåfinneuthva het,ogIdaogOda,somjegetterhvertogsåfikktilå snakkemedinnimellom,selvomdetbaredreidesegom skolearbeidetvårt.Jeghaddealltidpleidåmislikeheimkunnskap,mendetteåret,detsistehvorjegskullehadet faget,såjegframtildetimene,sidenjegvarpågruppe medIda.Nåogdafikkjegogsåsamarbeidemedenav demellerbeggetoiandrefag.Jegføltemegsværthøyt

oppedaOdabemerketatdetvarbeståværepågruppe påmeg,forjegvarsåsmart.Devarikkesåkuleatde ikkebryddesegomågjøredetgodtpåskolen,mende varhellerikkesåskoleflinkeatdeblesettpåsomsmisketeenglebarnavdeandreiklassen.Jegvarenormt spentognervøsdaOdaspurteomjegkunnekomme innomtildemoghjelpedemmedmattenhelgenførvi skullehaenprøve.

Jeggledetmegselvsagttilågåbortdit,menutsattedet stadig,fordijegbledårligavåtenkepååskullegjøredet. Jegbledårligimagen,ogtilbraktederforstoredelerav lørdagsettermiddagenpådo.Jeghaddelysttilåspørre Astridområd,menfikkdetikketil.Vikunnehøresammenpålåtersomhandletomkjærlighet,menjegsåikke formegatdetvarettemajegkunnesnakkemedhenne om.Selvomjeghaddeløptmyepådoiløpetavdagen, sajegskråsikkerttilmoratjegvarfulltutistandtilå spisepizzapåkvelden.Davardetblittforseinttilågå overveienoginntiltvillingene,somkanskjehellerikke varhjemme,menpåenfestellersammenmedvenneret sted,ogjegføltemeggreiogroligigjen.

Enstundetteratjeghaddeståttopppåsøndagen,fant jegutatdetbestevilleværeågåentur,forhvisjegvar langthjemmefra,villejegsikkertikkeblisånervøssom jeghaddeværthjemme,derdetbarevilletattmeget minutt(menforetlangtogvanskeligminutt!)ågåover veienforåhjelpejentenemedmatten.Jegtenktetilog medpåomjegskulletaenbussuttilFlaktveit,forå drapåoverraskendebesøktilBjarteogEivind.Mendet bletilatjeggikkbortoverFjellveien,utovermotSandviken.

MensjeggikkbortovermotBreistølen,spiltejegav formegselvforestillingeromhvordandetskullegånår

jegvarinabohusetforåhjelpetvillingenemedågjøre detbedrepådenforeståendematteprøvenennnuggenkarakterendebeggehaddefåttpådenforrige.Detfunketsomengreirepetisjonformegselvogså,sidenjeg holdtforestillingenpåetrealistiskplanganskelenge,og hørteminegenindrestemmelekseoppombrøkregning, avbruttavenogannenbeundrendekommentarfrajentene.Menetterhvertblejegoftereavbrutt,ogdistrahert avatdesattesegtettereinntilmegpåhversinside.Mens jeggikkaleneiFjellveien,klartejegnestenåmanefram berøringerfradempåskuldreneogoverarmenemine, menjeggledheltoverifantasiendaOdakommenterte atøreringenminvarstilig.Jeghaddeselvsagtingenringi øretivirkeligheten,mendetindreidealetjegsåformeg, såmerutsomMartinGoreiDepecheMode.Jeghadde lysekrøller,akkuratsomham,menhaddeselvfølgelig ikkeklippetmegheltsnaupåsideneoginakken,slikhan gjorde,ogslikAstridmenteatjegburde.

VedMulesvingentokjegavfraFjellveienogtenkteå gånedovermotbyen,kanskjeforbiskolenentur.Jegble nervøsigjendajegtenktepåmulighetenforatjeg,når jegkomoppiFjellienigjen,skullekunnegåinnporten tilnabohuset,istedetfortiloss.Jegsåformegatjeg ringtepå,ogatIdaellerOdaåpnet,ogbarespurtehva detvarjegville.Forhvorforskulleveldegiddeåhuske atdehaddesnakketomåfåpuggehjelpavmeg?Det somhaddeformethelehelgenformeg,uansettomdet komtilåskjeellerikke,varsikkertbareenbagatellfor dem.

MenjegglemtetvillingeneigjendajegkomnedtilfotballbaneniMulen,forvedsidenavbanensåjegdeto guttenesomhaddespiltplateristorefrinoenukertidligere.Destoogrøykte,ogjegføltemegskuffetover

det,selvomjegvissteatjegmåtteregnemedatallesom villeværenoepåungdomsskolenhelstskullebåderøyke ogdrikke,totingjegselvhaddeholdtmeglangtunna. Detvarnokmerfordijegikkevåget,ennfordijegikke ville,tenktejeg.Dajegnærmetmegguttene,håpetjeg atdeskullesemeg,slikatjegkunneprøveåhilse,kanskjegåborttildem.Mendesåpåhverandremensde pratet,ellerpåfolkenepåfotballbanen.Detvaringen offisiellkamp,ogdetvaringendraktersomskiltedeto lagenefrahverandre,bareenhaugmedunger(hovedsakeliggutter,menikkeutelukkende)ivanligeklærsom løprundtetterballenietmønsterjegikkemaktetå tyde.

Derøykendeguttenehaddeennåikkesettmegdajeg varnestenframmeveddem,ogjegfantikkeannetå gjøreennåfortsetteviderenedoversvingen.Jeggikk kanskjetiellerfemtenskrittvidere,mensjegforbannet megselvforatjegikkehaddestoppet.Mensåsnudde jegplutseligoggikktilbake.Guttenesåmotmegdajeg sahei.Desåspørrendeut,ogjegangretpåatjeghadde snudd,samtidigsomjegikkekunnesnuendaengang.

–Detvarbramusikkderespilteistorefridengangen, sajeg.

–Ikkesant,sadeneneavdem,ogjegregistrerteat hansnakketøstlandsdialekt.HvorpåØstlandethadde jegingenforutsetningerforåvite,jegkjenteingenøstlendinger.

–Hvavardetdulikte,da?spurtehanandre.Hanvar bergenser.

–Alt,egentlig.MenallermestDepecheMode. –Kult,saøstlendingen.

–GårdupåRothaugenaltså,sabergenseren.–Jeg kanikkesiatjegharsettdegder.

–Jeggårisyvende,sajeglittbeskjemmet,mensjeg tenkteatnåvilledeikkesnakkemermedmeg.Jegvar jobareendrittunge.

–Åja,daerdetikkerartviikkeharlagtmerketil deg,saøstlendingen,ogbekreftetdetjeghaddetenkt.

Toårvarstorforskjelldaviennåbarevariførstehalvdelavtenårene,avstandenmellomdetførsteogdetsiste åretpåungdomsskolen(selvomdetaltsåikkelåannet ennkonfirmantkulletmellomoss)virketsomdenburde målesilysår,ikkeskoleår.Vikomfrabarneskolen,mens desnartskullevideretilgymnaselleryrkesskole.Men bareettårframitidfoross,ogetttilbakefordem,lå altsådensammeerfaringen,åttendeklasse,davibegynte medtyskellerfranskogandrevalgfag,ogdeallerfleste konfirmerteseg,entendetvarikirkenellerborgerlig.

–Småttiserpleierikkeålikesågodmusikk,sabergenseren,ogjegføltedetmersomenkomplimentennen fornærmelse.Hanhaddeidetminsteikkekaltmegfor endrittunge.Beggeguttenelodajegsaatjeghaddefalt igrytendajegvarliten.AsterixvartydeligvisenkulturellreferansededeltemedminklassekameratØystein.

Guttene,somsadehetMarius(østlendingen)og Tobias(bergenseren)fortaltemegomhvordandehadde klartåovertaleenklassekameratavseg,somvarden somegentligskullespilleplateridetstorefriminuttet,til ålademtaoverforham.Klassekameratenhaddevært lettåovertale,sidenhantrengteålesetilenhistorieprøve.

–Etterstorefriklagetalleiklasserommetoverden såkaltedeppemusikkenvihaddespilt,saMarius.

–Idioter,saTobias.

Jegbleståendeogpratemeddemenstundførjeggikk videre,forbiKrohnengenskolemotSkansen,ogopp

Fjellien.Dajegtenktepånervøsitetenjeghaddesettfor megatjegskullefølemensjeggikkoppover,merketjeg atdenikkevarder.Jegsåpåklokken,ogsåatjegville kommehjemomtrentitidetilmiddag.

MorogfarogAstridsattvedbordetoghaddebegynt åspisedajegkominn.Morsåikkeuttilåværesintfor atjegkomsent.

–Fantjentenedeg,kanskje?spurtehun,mensjegforsyntemegmedpoteter.–Erdetderduharvært?

Fardultetmegkameratsligisiden.Detvistesegatjentenehaddekommetpådørenogspurtettermeg,ikke bareenavdem,menbeggeto.Jegsaatjeghaddegåtten tur,ogfortaltehvorjeghaddegått.JegfortalteAstridat jeghaddetruffettogutterfraniendepåskolenminsom likteDepecheModeogandrebraband.Menistedet foråkommenteredet,spurtesøsterenminmegomjeg haddelagtutpåturforågjøremegkostbarforjentene, elleromdetvarmestfordijegvarredd.Farlosåhan sprutetkjøttkakebiterutoverbordet.Morkikketoppgitt påham.Jeghåpetathunkanskjeskulletamittpartinår farogAstridrottetsegsammenmotmeg,menhunsa bareatnåmåttejegikkeladesøtejenteneutnyttemeg.

Oppmerksomhetenfrafamiliengjordeatjegvarblitt temmelignervøsigjendajeggikkutavportenogover veientildetstoremurhusetnedenfoross.Jegsåformeg atbådemorogfarogAstridstoivinduetogsåettermeg, ogjegvarfastbestemtpåikkeåsnuogsemegtilbake.

Dajeghadderingtpådøren,varmittførsteinstinkt åløpe,selvomjegikkehaddedrevetsærligmedden slagsstreker.Mannensomåpnet,såskeptiskpåmeg.Jeg antokathantroddejegskulleselgelodd,ellerkanskje varenavdeungenesomavogtilkommerrekendeog spørommanharbasarting.

–ErIdaogOdahjemme?spurtejeg,medtørrmunnhule.Detvarførstegangjeghaddesagtnavnenederes høyt.Mannensmineendretsegfrasurtilglisende: –Åja,erdetdusomskalhjelpedemmedmatten?Stig på.

Jegsatteframegskoeneigangenogfulgteetterham innoverihusetogoppentrapp.

–Jenter,hjelpenerkommet!sahanmenshanåpnet dørentiletavrommeneiandreetasje.Detvistesegå væresoverommetderes.Dajeghaddeforestiltmeghvordanmatteleksjonenskulleforegå,haddedetværtvedet kjøkkenbordvisatt.Menhervarjegaltsåistedetidet allerhelligste,deresindregemakker.Ida(mentejeg)lå påenavsengeneoglesteienbok,mensOda(antokjeg) sattvedetavdetoskrivebordeneogtegnet.Detkunne seutsomhuntegnetetteretbladsomlåoppslåttpåbordet,menjegkunneikkesehvadetvar.

–Dererdujo,sajentenpåsengen.–Erduklar,Oda, sahun,ogbekreftetatjeghaddeklartåseforskjell,eventueltbaretippetriktig.Hunlafrasegbokenpåsengen, oggikkborttildetandreskrivebordet.Odalukketigjen bladetsitt,menikkeførhunhaddeskjøvettegneblokken sininnunderdet.JegsåatdetvaretBravo,dettyske popmagasinetjegavogtilhaddekikketpåibutikken, selvomjegikkehaddebegyntmedtyskpåskolenennå. AstridhaddekjøptBravoenstund,mendesisteårene haddehunholdtsegtildeengelskemusikkavisene,som jegskjøntemeravdetsomstoi.Jeglurtepåomjentene kanskjekunnetysk,mendajegskulletilåspørreomdet, begynteIdaåsurrerundtmegmenshunfantframmattebøkenesine:

–Såfintatduhaddetidtilåhjelpeoss.Dethererså vanskelig.Jegskjønnerikkehvorforvimålæreomsånn

brøkdritt,egentlig.Hvaervitsen,liksom?Detfinnesjo desimaler,ikkesant?Hvorvarduisted?Vivarbortefor åhentedeg.Haddeduglemtatduskullehjelpeoss?Din morogdevissteikkehvorduvar?Mendetvirketikke akkuratsomdevarbekymretfordeg,heller.Varduhos noeniklassen,kanskje?Duharvelblittkjentmedandre ennbareØystein,håperjeg?

–Jegvarbareuteoggikkentur,sajeg.Jeglurtepåom devilleblittimponerthvisjegfortalteatjeghaddevært medetpargutterfraniende.Istedetforåsinoeomdet, blejeglangtmerpersonligennjeghaddetenkt,dajeg spurteomdevirkeligdelterom.

–Husetserjoutsomdeterstortnoktilatderekunne hatthvertsitt.

–Vikunnealdritenktossåhahvertvårtrom,saOda. –Menviharetannetromogså,somenavosskan værepå,hvisvivilværelittfoross,selv,fortalteIda.

–Menvanligviserviherinne,ellerderinne,begge to,saOda.Idanikket.Plutseligsåjeghvemdetvarde minnetmegom.KereniBananarama.DepecheModeog TheCurevarkanskjedeførstekassettenejegkjøptefor egnepenger,mendenallerførstekassettenjegeide,var Bananaramasselvtitulerteandrealbum,somjegfikkav Astridtilbursdagenminpåvårenifemteklasse,ogjeg sattefortsattstorprispådenogspiltedenofte.Menjeg kunneikkesinoetilIdaogOdaomhvemdeminnet megom,ikkefordijegvarreddforatdeikkeskullelike gruppen,menfordiåkommenterejentersutseendevar noejegaldrivåget,ikkebaretiljenteneselv,menogså isamtalemedandregutter.Jeghaddesåvidtprøvdå snakkelittomjentermedEivindogBjarte,mendapleide debareåblitauseogunnvikende,ogjegfikkaldritilå blandemeginniandresgutterssamtalersomjegavogtil

kunneoverhøre.Jeghaddealtsåsettformegatdetskulle kunnebliannerledesdaviflyttet,atjegplutseliglettog uanstrengtskullefåtilåsnakkebådemedogomjenter, menslikbledetjoikke,dethaddejegskjøntnå,ogdet gjordemegnoksåskuffet.

Førvibegyntemedbrøkregningen,tokjentenemeg medbortigangenforåvisemegdetandrerommetsitt. Vigikkforbiendørsomstohalvåpen,ogtilendenav gangen,derIdaåpnetdørentiletromsomvarmersom enlitenstueennetjenterom.Dehaddeetfjernsynder inne,ogetstereoanlegg,menbortsettfratorosasaccosekker,varmøblenegamle,sliktsomkanskjehadde ståttihusetsidendetvarnytt.MensdehaddepopstjernersomWham!ogDuranDuranhengendepåveggenpå rommetsitt,vardetherinnetypiskenorskelandskapsmalerierlikdemsomhangistuenogandreromhos mormorogmorfarpåOsterøy.Jentenessoveromhadde vinduerutmotbyenogfjorden,menfradetterommet kunnejegsenedihagenvår,ogomjegstotettinntilvinduet,kunnejegsevinduenetilmittegetrom,somjegnå pekteutforjentene.

–Kult,saOda.–Såhvisvitrengeratduskalkomme bort,såkanviforeksempelhengeendukellernoetil luftingutvinduet.

Jeglo,ogvilleikkespørrehvorforiallverdendeskulle trengeatjegkomborttildem.Detvarsikkertbareen spøk.Ellerhåpetdepåmerjevnligleksehjelpframeg? Jegtenkteatjegisåfallvarberedttilåhjelpedemihvilketfagsomhelst.

Davigikktilbaketilrommetderes,passerteviigjen denåpnedørentilrommetmellom,mennåkomvimot dørenienslikretningatdetgikkanåseinnirommet.Jegsådetsommåtteværelillebrorenderes.Han

sattpågulvetoglektemedStarWars-figurenesomsikkerthaddeværtØysteinsine.Hanvarskallet,ogjeg visstestrakshvadetbetydde,selvomdetbarevarnoejeg haddesettpåTVtidligere:cellegift,kreft.Hansåikke oppdavigikkforbi,ogsøstrenesaikkenoetilham,og helleringentingomhamtilmeg,davikominnpårommetderesigjen.

Morgenenettervåknetjegfraendrømderjegspiltei band.Detvarnoejegoftefantaserteom,menaldrifør haddejegdrømtdetienvirkeligdrøm,dedrømmene manikkeharkontrollover.Jegsånedpåhendenemine somspiltepåetkeyboard,ogdetvaringenandremusikeresomspiltesammenmedmeg.Rytmenekomfraen trommemaskin,ogdemogandrelydertrylletjegfram frasynthesizeren.MusikkenminnetomdenførsteDepecheMode-platen,ellerkanskjeendameromYazoo,som VinceClarkehaddestartetetterathanforlotDepeche Mode.Jegsåopp,framoverpåscenen,derjeghaddeen jentetilhversideformeg.Pågrunnavdetsterkelysetfra lyskasternesomvarrettetmotscenen,kunnejegikkese demsåtydelig,menjegvissteatdetvarIdaogOdasom stoogsangihversinmikrofon.Dajegvåknet,kunne jegfortsattfornemmeallelydenejeghaddeværtomgitt avidrømmen,ogjegmenteatjegogsåhaddevissthva bandetvårthet,mendetkunnejegikkelengerhuske. Deflestedrømmenejegvåknetfra,varjegbaregladfor åslippeutav,mendennevillejeggjernevendetilbake til.Jegvarforoppspilttilåfåsovneigjen,mendetvar ennåfortidligåståopp,såjegsnuddemeginnmotveggen,lukketøynene,ogprøvdeåspinneviderepådetjeg haddedrømt.Somomjegsvitsjetgjennomkanalerpå fjernsynetflyttetoppmerksomhetenminsegstadigfram ogtilbakemellommusikkvideoenejegsåformegban-

detvårtopptrei,ogminnerfrabesøketmittitvillingeneshusdagenfør.Detvarikkegodtåsiomjeghadde lyktesiforsøketpååfådemtilåforståbrøkregningen. Noengangerdajegtroddejeghaddeklartåforklare tydelig,kunneenavdemstilleetspørsmålsomvisteat deikkehaddeforståttnoenting.Samtidigsattjegjohele tidenderoghåpetatdeskullesnakkeomandretingenn matte.

Jegsovnetigjen,ogjeghaddeikkenoeminneomåha drømtvidereomåværeenpopgruppesammenmedtvillingene,elleråhadrømtnoesomhelst,daduringenfra vekkerklokkenrevmegutavsøvnen.

Jeghørteatdusjengikkinnepåbadet,ogmåttederfor gånediførsteetasjeforåtisse.Etterpåvasketjegmeg kjaptmedlittkaldtvanniansiktet,ogvarmtvanniarmhulene,ogsnusteforåforsikremegomatdetikkevar noensvettelukt.Deodorantenminstopåbadetoppe,der Astridvarsenereidusjenennhunpleide.Kanskjevar detikkelikefarligåkommeforsentpågymnasetsom påungdomsskolen,tenktejeg.Morvaralleredegåttpå jobb,ogfarsattaleneikjøkkenet.Hansaingentingda jegkominnogfantframfrokosttilmegselv:cornflakesmedmelkoglittsyltetøypå.Detsåikkeutsomhan såmegidetheletatt.Hankommentertedetikkedajeg strøddelittsukkerovercornflakesenogså.Hanstirret rettutiluften,ogdrakksmå,hyppigeslurkeravkaffekoppensin.Førstdajeghaddespistenstund,vendtehan segmotmeg.

–Erdetderduer?sahan.

Mensjegspiste,komAstridtuslendenedpåkjøkkenet imorgenkåpe,ogmedhåretsattopptiltørkiethåndkle.

–Skalduikkepåskolenidag?spurtejeghenne.Hun trakkpåskuldrene:

–Jegvetikke.Følermeglittuggen.

–Fårhunlovtildet?spurtejegfar,menhansvarte ikke.Hanløftetkaffekoppentilmunnenigjen,og etterpåsåhannediden,tydeligforundretoveratden alleredevartom.Såvardetsomomhankomtilsegselv igjen.Hanmumletnoeomathanfikkvelseåkomme segpåjobb.Dahanreistesegfrabordet,såhanpå Astridogspurteomhunikkehaddetenktågåpåskolen idag.

–Nei,jegtrorjeghellerskalblihjemmeoglese.Jeger nødttilåfålestskikkeligtilhistorieprøvenimorgen.

Dajegspurteomhunikkehaddehatthelgentilålese, såhunolmtpåmeg.

–Jegvet,safar.–Deterletteresagtenngjortåfålest ihelgene.

Jegtenktepåomjegskullespørreomjegogsåkunne fåværehjemme,menførjegrakksålangt,komjegpåat minegenprøve,somjeghaddehjulpettvillingenemedå forberedesegtil,varidag(fleregangerhaddedepåpekt hvoridiotiskdesyntesdetvarmedprøvepåenmandag,atdetikkeburdeværtlov,detødelajohelehelgen), ogjeghåpetatdetatjeghaddehjulpetdem,kanskje ogsåvillegjøreatdevilleanerkjennemegmerpåskolen.

Jegsåsomvanligikkenoetildemdajeggikkutportenvår,ellerdajegetpargangerforsiktigsnuddemeg mothusetderesmensjeggikknedoverveien.Mendajeg haddegåttforbiSkansenbrannstasjonogvarpåveinedoverProfessorDahlsgate,hørtejegnoenropenavnet mitt.Jegsnuddemegogsåjentenekommesmåløpende nedover.

–Viringtepåhosdeg,saIda.

–Mendinsøstersaatduvargått,fortsatteOda.

Kristian S. Hæggernes Ida & Oda og andre fortellinger

KristianS.Hæggernes

Ida&Oda ogandrefortellinger

IdaogOda