Snøugle Bubo scandiacus hekker i Arktis. En del av uglene overvintrer også i disse nordlige områdene, mens andre tilbringer vinteren lenger sør på prærien, steppene eller kysten.
Utbredelse: Snøuglene hekker fra Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) gjennom Russland, Alaska, det nordlige Canada, nordøst Grønland og Island.
Vingespenn: Hanner 132-166 cm. Hunner 152-183 cm.
Kjennetegn: Stor hvit ugle med varierende grad av mørke spetter og tverrbånd. Gamle hanner kan være nesten helt hvite i fjærdrakten, mens hunnene er mørkere. Ungfuglene har mørkest fjærdrakt. Hunnene er større enn hannene. Snøuglene har gule øyne (iris).
Levetid: Den eldste viltlevende snøugla som er kjent var nesten 24 år. Den gjennomsnittlige levealderen til snøuglene er antagelig kortere. En fugl i fangenskap i Sveits ble minst 28 år.
Kjønnsmodning: Kan hekke som 1-åring, men det vanligste er fra 2 år eller eldre.
Egg og rugetid: Eggene er hvite og runde. Vanlig kullstørrelse er 7 egg. Noen kan legge bare 2 egg, andre 14. Det er hunnen som ruger, og hun starter rugingen allerede når første egget er lagt. Rugeperioden for hvert egg er 32-33 dager, og det legges egg om lag annenhver dag. Egglegging starter som regel i midten av mai, men kan starte i begynnelsen av mai og så sent som midt i juni.
Ungetid: Ungene vandrer ut av reiret når de er rundt 21 dager. De er flyvedyktige etter 45-60 dager.
Føde: Snøugla jakter på småpattedyr og fugler. Kan spise på døde dyr. Men for å starte hekking er det nødvendig at den har god tilgang til smågnagere.
Antall: Det er vanskelig å si helt sikkert hvor stor snøuglebestanden er. Nyere vurderinger tilsier at det ikke er mer enn 14.000 par i verden. Denne lille totalbestanden kan øke i gode år, men synke i dårlige perioder.
Ingar Jostein Øien: Side 36 nede til høyre, 56 øverst
Irina Menyushina: Side 56 nederst
Jim Cumming, Getty Images: Side 31 nederst
Rune Sveinsgjerd Karlsen: Side 48
John Lambela: Side 8/9, 64/65, 66
Kjetil Schjølberg: Side 57
Peter Hellström: Side 28
Petteri Polojärvi: Side 44 nederst
Phil Jeffrey: Side 67 nederst
Roar Solheim: Side 21
Rolf Anker Ims: Side 17, 64
Tomas Aarvak: Side 44 øverst, 54
Øvrige fotografier: Karl-Otto Jacobsen
Seriedesign: Elisabeth Vold Bjone
Omslag og layout: Johanna Blom
Papir: 150 g Arctic Silk
Skrift: Sabon 12/15
Repro: Narayana Press
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017
www.cappelendamm.no
Forfatter Kirsti Blom har mottatt støtte fra Faglitterært fond. Snøugla har mottatt støtte fra Framsenteret og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Kirsti Blom * Karl-Otto Jacobsen
Snøugla
I gamle dager mente folk at ugla var fuglen som gjørossredde. Det sti rrende blikket, kattelike gule øyne, de spøkelsesaktige hoene og den lydløse fukten var skremmende.
Et hvitt omriss med to gule øyne i snøen.
Det skarpe blikket følger en ørliten bevegelse over en kilometer unna i det arktiske fjellandskapet.
Det er en snøuglehann. Den rugger på hodet, måler avstanden og letter. De brede, lange vingene løftes opp i v-form, føttene sparker fra i snøen. Så glir den lydløst mot byttet, overflaten av vingene er dunaktige og demper støyen, den holder seg lavt, vingene berører nesten bakken. Fjærdrakten er snøhvit med noen få avlange brune flekker. Flukten er stø og rolig, avbrutt av myke vingeslag. De gule øynene med svarte runde pupiller er fiksert på lemenet. Ugla kaster fram fjærkledde, krumme klør og idet den griper rundt den vesle gnagerkroppen, lukker den øynene. Vingene slår kontra, spruter opp litt snø og med sindige vingeslag flyr fuglen videre mot en sørvendt bakkehelling. Der har sola smeltet fram noen bare flekker.
