Petra reiser med buss til barnehagen hver morgen. Mamma er med henne. I bussen har de også følge med Adil og pappaen hans. Adil har nettopp begynt i Duestien barnehage. Familien har kjøpt et gammelt hus like ved der hvor Petra bor. Pappaen til Adil er lege og jobber på sykehuset inne i byen. «Så jeg skal samme veien likevel,» smiler han.
Pappaen til Adil og mammaen til Petra synes det er lett å snakke sammen, de er jo leger, begge to – han er menneskelege og hun er dyrlege.
Petra liker Adil. Hun synes han er snill og grei. Og hun er glad for at …
… Karsten også synes det er gøy å leke med ham.
I Duestien barnehage passer Randi og de andre voksne på at alle deler og at alle får være med.
Familien til Adil kommer fra Pakistan. Adil er født i Norge. «Men det er annerledes for bestemor og bestefar,» sier han. «De er født i Pakistan, og de snakker mest et språk som heter urdu.»
«Jeg kan snakke litt, jeg også,» sier Adil. Og så lærer han dem hva God dag heter på urdu.