Jonas Bals Hvem skal bygge landet?

Hvemskalbyggelandet?

JonasBals

Hvemskalbyggelandet?

©CAPPELENDAMMAS2017

ISBN978-82-02-50521-9 1.utgave,1.opplag2017

Bildetpåside99ertattavLeifMartinKirknesiFriFagbevegelse. Bildenepåside72og225erhentetfraArbeiderbevegelsensarkivogbibliotek. Øvrigebilderertattavforfatterenellerhentetfrahansprivatearkiv derikkeanneterspesifisert.

Omslagsdesign:Handverk Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017 Satti10/13pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Mamma,laikkesønn’dinblibygningsarbeider ........

Fagetmitt .....................................

Malerfaget:Frakunstneretilfilleproletarer? ...........

Rølpogrot ....................................

Frarølptilsosialdumping ........................

Frasosialdumpingtilarbeidsmarkedskriminalitet ......

Malerbransjeifrittforfall .........................

Oppløsningstendenser ............................

Åherskegjennomskrekk: Hvordanarbeidskraftigjenbleenvare

Frafasteansettelsertilinnleie ......................

Arbeidskraftsomvare ...........................

Alletjenerpenger! ..............................

Dehumaniseringavarbeidskraften ..................

«Omduskaldrepenoen,gjørdetpåjobben» .........

Arbeidendefattige:Førstpåjobb,deretterpåfattighuset.

Tilbaketilstart?Denpolitiskestridenomarbeidslivet

Arbeiderbevegelsenogarbeidsinnvandringen ..........

Åskapesolidariskefellesskap ......................

Allmenngjøringogkampenomdelavestelønningene ....

«Brutaliseringsmyten» ...........................

Medhendeneifanget ............................

Detenøydekunnskapssamfunnet

FraDowntonAbbeytilsosialdemokrati. .............

Biblioteketbrenner ..............................

Dummere,dårligereogdyrere .....................

NorwegianModelManagement ....................

Maskinknusere? ................................

«Hvorforskaldublimaler?» ......................

Helligdagenikunnskapssamfunnet ..................

Tiårsstudieforberedende .........................

«Politikknytterikke!» ...........................

Hvamågjøres?

Sterkerefagforeninger ............................

Frainnleietilfasteansettelser ......................

Klokeinnkjøp ..................................

Styrkallmenngjøringsordningen ....................

Bedrekontrollogbeskyttelse ......................

Løftarbeidsinnvandrerneinnidennorskemodellen ....

Etkraftløftforyrkesfagene ........................

Sluttord

Pappa,ladatteradiblibygningsarbeider .............

Mamma,laikkesønn’dinbli bygningsarbeider

Mamma,laikkesønn’dinblibygningsarbeider

La’nikkejobbeiuværogblest

La’nhellerbliadvokat,proffellerprest

Sånnbegynnerdetsomerdetnærmestevikommerennasjonalsangforbygningsarbeiderehertillands.Dengårettermelodien tilWillieNelsonsogPatsyBruces«Mamas,don’tletyourbabies growuptobecowboys»,ogeroversattognyfortolkaavtømrerenThorkildThorkildsen.IOslosbygningsarbeiderforeninger harvisungetdenpåutalligearrangementer,ogviharpleidågjøre detmedetsmilommunnen.Mendesisteåreneharsmilettilen delavossstivna.

Mangesomselverbygningsarbeideresiernåtilbarnasineat debørsøkesegmotandreutdanningerogyrker.Tiltrossfor atdeselvstortrivesmedarbeidet,ønskerdeikkeatbarnaderes søkersegmotarbeidsompåfolkemunnekalles«polakkarbeid», oghvorutsikteneerusikre.Mangefortvileroveratarbeidsgivernedesisteåreneharværtmeropptattavåkunneansettefolk tilminstelønnellermindre,ogatbransjentenkerkortsiktigfortjenestepåbekostningavdetsomegentliggjørbransjenlønnsom, bærekraftigogsamfunnsnyttig:Kompetanse,godorganiseringav arbeidet,ogetgodtarbeidsmiljøfordesomjobberder.

Deterkanskjeikkenoenyttatfolksernedpåpraktiskefagog utdanninger.Detnyeeratogsåfolksomselvharpraktiskeyrker

gjørdet,ogatungdomsomegentligdrømmeromådrivemed praktiskefag,synesdeterutenkeligåvelgeenyrkesfagligstudieretning.

«Byggebransjeneriferdmedåraseres.Ikkesaktemensikkert, menrasktogdramatisk»,skrevjegienkronikkførFellesforbundetslandsmøtei2007.Sidendengangharvifåttutalligeoppslag omalvorligsosialdumping,ikkebareibyggebransjen,menistadigflerenæringer.

DavisomvartillitsvalgteogansatteiFellesforbundetadvarte motdenneutviklingenforettiårsiden,beskyldtearbeidsgiverne ossforåbidratilfageneskrisefordivi«svartmaltesituasjonen».

Jegharreistrundtpåmangeutdanningsmesserogungdomsskolerforårekruttereungdomtilmittegetfag,malerfaget.Jeghar fremhevetselvstendigheten,friheten,yrkesstoltheten,arbeidsfellesskapetogdenrelativtgodelønna,ogjegharsnakketomhvor stoltjegselveravåbeherskeetfagtilfingerspissene.Forjeg erstoltavdenkunnskapenogtradisjonenviforvaltergjennom svennebrevetvårt.Jegvilgjøremittbesteforåfortelleungdom atbransjen også eretbrastedåvære,tiltrossforalledeproblemenesompregerdenidag.Menmyeavdetjegvilfremhevesom bravedåværebygningsarbeider–ikkeminstfellesskapetpåbyggeplassen–harblittkraftigsvekketdesisteårene.Folksnakker ikkesammen,sitterhverforseg,oppdeltetterspråkoglandbakgrunn.Omlønningeneitilleggstagnererellergårned,hvemvil damedhåndapåhjertetanbefalebarnasineåvelgedenveien?

Selvharjegjobbetmed–ellerkanskjesnarere mot –disseproblemenefraulikevinklerdesistepartiårene.Førstsommaler, ungdomstillitsvalgtogfagforeningsaktivist;derettersomombud forbaltiskeogandreøsteuropeiskearbeidereiOsloBygningsarbeiderforening;sidensområdgiveriFellesforbundet,ognåsist sompolitiskrådgiverforJonasGahrStøreogArbeiderpartietpå Stortinget.

Selvomdennebokaerfargetavmittpolitiskeengasjement somfagorganisertogsomsosialdemokrat,erdenikkeetparti-

politiskkampskrift.Gjennomsamtalenejegharhattmedutallige folkialledeleravbyggenæringendesisteårene,fradirektørenetilgrunnarbeiderne,erjegblittoverbevistomatjegdeler dissebekymringenemedfolklangsheledetpolitiskespektrumeti Norge.Ogomdetkanværetilnoenhjelpforleseremedetannet politiskgrunnsyn,såerdetikkesånnaterfaringenejegskriver omidennebokaermentåoverbevisefolkomsosialdemokratiets fortreffelighet.Omdetnoengangerskullevirkesånn,såskyldes detsnarereatdetnettopperdisseerfaringenesomergrunnentil atjegselvblesosialdemokrat.

Kampenmotsosialdumpingharværtavgjørendeforminegen overbevisningomatetsterktogsolidforankretsosialdemokrati erdenenestekraftensomeristandtilåståimotutviklingenvihar settisåmangelandrundtossdesistetre–firetiårene,dernoenav deviktigste,oftetyngsteogaltforoftelavestbetaltejobbenehar utvikletsegtilåblirenefattigdomsfeller.

Utviklingenjegharværtvitnetilimittegetfag,erikkeetresultatavarbeidsuhellellerulykkeligeomstendigheterpådetenkelte byggeprosjektet.Tvertimotsåerdetetresultatavenbevisstsatsingframangeavdetyngsteogmestsentraleaktøreneibyggebransjen.Medenkeltehederligeunntakhardeienårrekkesendt sterkesignalertilungdomsomskalvelgekarrierevei,atdetteer enbransjesomverkensatserpåkunnskap,kompetanseellerkvalitet,oghvorlønningenemedallsannsynlighetvilståstilleeller gåned.Detnytterliteåoppfordreungdomtilåsatsepåbransjen, sålengebransjenikkeervilligtilåsatsepåungdom.Slikdeteri dag,kunnemanlikegodtsattoppstoreskiltutenforbyggeplassene,derdebafolkomåholdesegunna–blihelleradvokat,proff ellerprest!

Sværtmyepraktiskarbeidhardenegenskapenatdetikkeleggesmerketilnårdetergjort–selvomdetblirsværtsynlignår detikkeergjort,ellerikkeerblittgjortskikkelig.Enfasadesom smuldreropp,enlekkasjesomførervannetpåvilleveier,etliggesårsomikkerensesskikkelig,sykehussomikkerengjøresordent-

lig,ellermangelfulltvedlikeholdavinfrastrukturensamfunneter avhengigav:Kortfortalt,arbeidsomfårsamfunnettilågårundt. Arbeidvinokkananerkjennefordideterhardt,mensomofte omtalessomomdetverkenerutfordrendeellerendelavdetsagnomsustekunnskapssamfunnet.Arbeiddetburdeknyttesegmye stolthetogprestisjetil,ogsomrentfaktiskbyggerlandet,men somviistigendegradmåhenteinnfolkutenfraforåfågjort.Jeg trordefærresteavossønskeråleveietsliktsamfunn.Likeveler detakkuratditvierpåvei.

Iflereeuropeiskeland,somiTysklandogStorbritannia,har videsisteårenesetthvorgalt–oghvorfort–enslikutvikling kangå.Høsten2016bleverdenogsåminnetomhvorilledetstår tilmedvanligelønnsmottakereiUSA,etlandsomfornoentiår sidenhaddesterkefagforeninger,etomfordelendeskattesystem ogenrelativtjevnfordelingavrikdommene.Idagslitermange amerikanskearbeiderfamiliermedåleveavlønnasi,selvomde harbådetoogtrejobber,ogmindreennsjuprosentavarbeidstakerneiprivatsektorerfagorganisert.Ingentingavdetteskyldes

naturkrefterutenformenneskeligkontroll,menkrefterimarkedetogbeslutningeripolitikken.

Omvivil,kanviderforgjørenoemeddet.Mendethaster.

Fagetmitt

Minførsteordentligeutdanningvarsommaler.Detbegynnerå blinoenårsidenjegpraktisertefagetsomlønnetarbeid,men svennebreveterenviktigdelavdenjeger.Sånnharjeginntrykk avatmangefagarbeiderehardet,lengeetteratdeeventuelthar funnetsegnoeannetåholdepåmed.Dethandleromstolthet, menogsåomkjærlighettilfaget.

Malerfageteretavdefagenesomerblitthardestrammetav lavlønnskonkurransedesisteårene.Enviktiggrunntildeterden utbredteforestillingenomatallekanmale.Påetoverflatisknivå erdetselvsagtriktig:Ginoenenpensel,enmalerulloglittmaling, såblirveggenmalt.Mangedyktigemalereharbegyntifagetnettoppsånn,somufaglærte.Menforågåfraå«kunnemale»til åblienmaler,krevesdetbådefagteori,opplæringogerfaring. Ogforåkunnevitehvilkenbehandlingsombeskytterunderlaget best,krevesdetinngåendekunnskapommaterialene,omhvordandepåvirkesavfuktighetogtemperatur,ogomtørketidog herding.Underlagenekanutvidesegogtrekkesegsammen,de råtner,sprekkerogruster.Skaldetblipent,erdetogsåenfordel åbeherskeverktøyetgodt,ogåkjennesinfargelære.

Påtoppenavdennetekniskekunnskapenerdetogsåmyeannet enmalerskalbeherske,iallefalldersomhanellerhunskalvære istandtilåarbeidemedfagetiheledetsbredde:Åimiteretreverkellermarmorvedhjelpavlasurteknikkersomådringogmarmorering,leggebladgull,malemedlimfarve,strekkejutestrieog tapetseremedmaskinpapir,ellermaleoppigjendekorsomble

skaptdengangskillenemellomkunstoghåndverkvarsvakere enndeeridag.Sommalerblirmanaldriferdigutlært,ogom manharevnenogviljen,ermuligheteneforfagligutviklingnestenuendelige.

Etparadoksimalerfaget–somimangeandrefag–eratnoeav detsomfortonersegsomdrittarbeidforutenforstående,ernøkkelentilåkunnebeherskefagetskikkelig.Deførstegangenejeg selvstoinnhyllaienstøvskyogsliptenedsparkledegipsveggeri Regjeringskvartaletsyntesjegarbeidetvarfrustrerende:Detvar umuligåseomoverflatenbleslettnok,ogfleregangersliptejeg megforlangtinn,sånnatdetmåttesparklespånytt.«Ikkebruk øynene,brukhendene!»rådetenavdeeldremalersvennenemeg. Dafikkjegetterhvertdreisenpådet.Ogjeglærterasktatgrunnlagetforetfintsluttresultatmankunneståinneforogværefornøydmed,ikkelåisluttstrøket,menigrunnarbeidet.

I Ensnekkersdagbok skrivertømrerOleThorstensenat «grunnarbeidetiallehåndverkharliteprestisjeogbliroftekalt drittarbeid,mensdetegentligerdendelenavjobbensomerden storetestenpåommanerengodogarbeidsomhåndverker,eller enslaskogenfagsnobb».

Mankanikkebliflinkogsamtidigværefinpådet,forfinforsin egenjobb.Opplæringeniethåndverkfølgersomregelenutviklingfragrunnarbeidettildetfinerearbeidet.Deterogsåentest påpsykenomgrunnarbeidetblirdrittarbeid,elleromdetbliren selvfølgelig,viktigdelavarbeidet. 1

Sparklingkanværetidkrevende,ogslipingenkanværehardt arbeid.Mennårsparkelenersliptogmanharfeiaogstøvsugdog rydda,følesdetgodtåkunnetafattpådetsomsynes,ogsomgår unna.Deterutfordrendeoggøyåskullebeherskegamledekorteknikker,mendeterogsåenstorgledeidetåkommeinnidrivetnårenheletasjeskaltas,kontoretterkontor,ogåsamarbeide godt.Fådettilågåfort–menriktig.Detåværeorganisertog

strukturert,ryddigogrenslig,ogåkunnearbeideiflyt,erogsåen viktigdelavdetåbeherskeetfag.

Deterenveldigkonkretgledeiåsenoetaform,ogavsluttei visshetenomatmanharlagtigjennoeavsegselv.Noenganger kanmanogsåfølehistorienssusnårmanvidereførernoesom håndverkerepåbegynteformangeårsiden,ogsomandrekanskje skalfortsettepåomnoentiår.

Altdettehandlerikkebareomå«skapenoemedhendene», somdetheter,forogsåhodeterinvolvertnårhendenearbeider. Menhodetarbeidergjernepåenlittannenmåtenårdetskal skapenoe.«Handverkarenehardenlykkaiarbeidetatdeiheile tidafårlovtilåarbeideframmotsynlegeresultat»,skriverJon BojerGodalisinbok Omdetålafte .Håndverkeretenkerfremover,påhvordeskal,detintensjonelle,utfraet«indrebileteav kvahanskalfåtil,mensomhanaldrifulltogheiltnårframtil». Denneevnentilåsefremoveroghamålfordetvigjør«høyrer tildeidjupastedragaimenneskesinnet»,skriverGodal.«Nårvi ikkjelengersermeiningmeddetvigjer,erdetmørktinnioss.»

Nårvijobberteoretiskertendensenoftemotsatt;datenkervi gjernebakover,leteretterårsaker,analysererogdeleropp.Det eneerikkeoverlegentdetandre,detdreiersegbareomtoulike måteråtenkepå.Deerikkehverandresmotsetninger,menkan tvertimotberikehverandre.«Denteoretisketilnærmingagireit perspektivsompraktikarenkansakne,ogdenpraktiskeharei fyldesomteoretikarenikkjegrip.» 2

Enhåndverkerskunnskapbeskrivesgjernesom«taus».Den kanvanskeligformidlesgjennomtekstalene,ogdenmåvidereførestilandregjennompraksis,vedprøvingogfeiling–kortsagt gjennom læring,medveiledningfrasvennellerenmester.Likevelerdetsværtmyeavenhåndverkerskunnskapsomikkeer taus.

Håndverkereisammefag–ognoengangerpåtversavfag –ergjerneistandtilåsnakkemedhverandreomdetdegjør. Åutdannesegtilåblimalerhandlerblantannetomågjøreseg

kjentmedulikeverktøy,læreverktøyenesnavnogderesulike teknikkerogbruksområder.Myeavdetteutviklesdetetriktfagspråkforåbeskrive,menspråketernaturlignokuforståeligfor desomikkeharnoengrepomfagetspraksis.Detteertroligénav fleregrunnertilatforbindelsenemellomvåreulikekunnskaps-og læringskulturer–desåkaltpraktiskeogteoretiske–ersåsvake somdeer.Detersyndatdetersånn,forbådeteoriogpraksis hardetmedåblibestdersomdehengersammen.Ogsamfunnet blirbedreforalledersomvikanforståoganerkjennehverandres kunnskapogkompetanse.

Idagerdetdessverreistedetgjernesånnatpraktikerenforakterakademikeren,mensakademikerensernedpåpraktikeren. Forakademikerenser«praktisk»ofteuttilåværeensbetydende med«ikketenkende».Såfeilkanellersklokefolkta.SomJon BojerGodalskriver:

Foråfåtildethanskallage,lythandverkarentenkjemykje ogklårt.Dessetankaneuttrykkjerhan,likelitesommusikaren gjerdet,iord.Uttrykketkjemiførsteomgangsomrørslerogi nesteomgangsomform.Ihandverketblirrørsletilromlegform.

Detteerheiltsentralt.Handverkareneuttrykkjerprimærttankanesinepåannanmåteenniord.(…)Handverkerbådeein måteåtenkjepåogeitmiddelforåuttrykkjedessetankane.Det ernoksåliktsomforord.Ordagirosseinmåteåtenkjepå,og deiereitmiddelforåuttrykkjetankar.Forverbalistenterdå handverkarensegsomdum.Hanseiersålite.Forhandverkaren terverbalistensegsomdum.Hankandåikkjelagadethanpratarom. 3

Enavdeførsteoppgavenejegblesatttildajegbegynteilæra, varåståinniIbsentunnelenmedenstålbørsteogrenseveggene foreksosstøvogskitførveggenekunnemales.Svettogskitten ogmedenjevnstrømavbilerundermeg,huskerjegatjegstoog vurdertevalgetjeghaddetatt.Detvarikkeengoddagpåjobben

–mendagenettervarikkesåverst.Selvomdenstortsettinneholdtdetsamme,haddejegfunnetrytmen,ogjegsåresultater.Og viktigere:Jeghaddegodekollegaer,ogenmalermesterjegstolte på.Førstmangeårsenereblejegklaroveratdetvarenslags prøvefrahansside.Joda,veggenmåtteskrubbesogmales–men detvargreitåsjekkehvajegvarlagetav.Noenårførhaddeen annenlæreguttbedtomåblifritattfornoenoppgaverfordihan ikkelikteåblisvett.Debleetterhvertenigeomatbransjenkanskjeikkevarnoeforham.

Jegharsidentenktpådedagene–ogendelsomlignet–nårjeg harhørtfolksnakkeomdrittarbeidogmøkkajobber.Sånnjegser det,finnesdetikkedrittarbeid,barebedritnearbeidsvilkår.Nær sagtaltarbeidinneholderoppgaversomerkjedelige,ogdager somerdårlige.Denavgjørendeforskjellenliggerihvordanarbeideterorganisert,oghvorvidtdetstilleskravsomgjøratdukan utvikledegiogværemedpååpåvirkearbeidshverdagen.Omdu ikkeopplevertrygghet,medbestemmelseellerarbeidsfellesskap, erdethardtågåpåjobb.Omduoppleverathelse,miljøogsikkerhetikkeivaretaspåenskikkeligmåte,omdustadigfølerat dukonkurrereromjobbenmednoensomvilgjøredenlittbilligereoglittdårligere,elleromlønnagjørdetvanskeligåleveet ordentligliv,sågjørdetnoemedarbeidshverdagenogselvrespekten.Detyngsteoppgavene,somellerskanværeenvelkommen avvekslingogopplevessomstyrkegivende,bliristedettiletfysisk ogpsykiskslit.Mendeterfortsattikkearbeidetsomerdritt–det erarbeidsbetingelsene.

IanledningMalermestrenesLandsforbunds50-årsjubileumi 1958skrevHelgeBibowat«manskulletroatvierinneien godtidforhåndverket,fordivårtårhundrekarakteriseresaven sterkøkningogbedringbådeifolkeopplysning,almendannelse ogspesiellyrkesutdannelse,oghåndverketjonettopptrenger dennekombinasjonavåndeligutrustningogmanuelleferdigheter».Menhanfryktetogsåentendenssompekteimotsattretning,«denytterliggåendespesialisering».Dentruetmedåskille

detsom«måværeenenhethoshåndverket,nemlighåndog ånd». 4

Omdet20.århundrevarengodtidforhåndverket,hardet 21.sålangtværtdetmotsatte.Iløpetavsværtfåårharmalerfaget–ogsærligiminegenby,Oslo–blittenbransjederdenfagligestandardenharstupt.Detsammeharungdommenssøkning tilbransjengjort.Deterikkefordiarbeideterblittmindrelystbetont,ellerdefagligeutfordringenefærre.Foråfåenidéomhvor illedeterblitt,erdetverdtåbegynnemedhvorbradetharvært. Ogdetkanværenyttigåhuskeatfagetfleregangertidligerehar ståttoverforliknendeutfordringerogproblemersomidag–og atmanharklartåløsedem.

Malerfaget:Frakunstneretilfilleproletarer?

Malerfageteregentligaffinfamilie.

Gamledanskehåndværk 1

Demennsomidenmålbevisstearbeiderbevegelsestidligemorgentokinitiativtilforeningensstart,ogførtedenfrelstgjennom demangevanskeligheterdeførstetrengselsårfortjenervårfulle honnør.Enhversomhararbeidetmedorganisasjonavmalernei vårtidharbitreerfaringeromhvilkenubekvemmateriemange avdemer,nårdetgjelderåsamledemtilvernomfellesinteresser.

M.Martinsen,ca.19142

Tillangtutpå1800-tallethaddebilledkunstnerneogmalerne sammegrunnutdanning,noesomsattesittpregpåmalerfaget lengeetteratskilletvaretfaktum.Pådetreførstefanenetil MalerforeningaiOslo(fra1864,1886og1910)bleforeksempelfagetsymbolisertmedkunstensgudinneogenpalett. 3 Dette skyldtesikkemytemakeriellersnobberi,detvarenlevendetradisjonmedlinjertilbaketilmiddelalderen,dahåndensogåndens arbeidvarintimtforbundet.Dengangfantesdetikkenoeegentlig skillemellomkunstnereoghåndverkere,ogenmalermestereller malersvenndrevbådemedkalkmalerier,altertavlerogdekorerte billedskjærerarbeider.Selvlengeetteratmer«ordinært»malerarbeidkomtilådominerevirksomheten,drevmangehusmalere ogsåsomportrett-oglandskapsmalere,demaltekirkerogboli-

ger,utformetmedaljerogutsmykketkister,maltefaner,skiltog teaterkulisser.Ogdetvarsåsentsomi1972atdesistesvenneprøveneiNorgebleavlagtderdetvarkravomutføringavselvstendigdekorativmaling.

Norskemalertradisjonerharheltsidensenmiddelalderenvært understerkinnflytelsefrautlandet,bådeiformavinn-ogutvandring.Norskesvennersomdroutpåsåkaltesvennevandringervar lengeviktigeforfagetsutvikling,entradisjonsomvarteheltfrem tilførsteverdenskrig.Detvarvanligådyktiggjøresegvedåtaseg arbeidrundthosulikemestre,ofteiTyskland,Italia,ØsterrikeUngarnogFrankrike.Selvomdennetradisjonenetterhvertble svekket,erdenikkeutdødd.Detfinnesutvekslingsprogrammer forlærlingergjennomEU,ognoenavdemalermestrenejegselv hararbeidetforhaddegjennomførtslikestudiereiserpåegenhånd dadevarunge.Noenavdemvararbeiderguttermedenkunstneriskåre,somaldrihaddesettdetsomenmulighetågåpåkunstskole,ogsomfikkutløpfortalentetsittgjennomhåndverket.

Demangebybranneneinorskhistorieharogsåbidratttilå skapeetterspørseletterhåndverkerefrautlandet.Slikfikkvibåde nyeimpulser,teknikkerogmaterialer.BetegnendenokvarhansabyenBergenlengedenledendehåndverksbyeniNorge,ogden enestesomhaddeetmalerlaug,fra1743til1869.Utdanningsløpetderesbleretningsgivendeformalerfagetogsåideandre byene. 4 Detvarførstdadennyehåndverkslovenav1839opphevetlaugsvesenetogfjernetdetkunstneriskeaspektetvedutdanningen,atdetblestiftetmesterforeningihovedstaden.

Framidtenav1800-talletfulgteenperiodederdetikkeblestilt noenkravomfagligdyktighetforådriveimalerfaget,noesom skullevisesegåværeødeleggendeforkvalitetenpåmyeavarbeidetsombleutført.I1894bledetderforvedtattennyhåndverkslov,somsaatingenkunneetableresegsomhåndverksmesteruten åhaavlagtsvenneprøve.

Itilleggtildisseutdannedemalernefantesdetogsåmange formeltsettufaglærtemalereiNorge,somgjernedrevutenfor

byene.Imotsetningtilimangeandrelandvardetikkebareborgere,embetsmennoghandelsfolksomdekorertehjemmenesine, menogsåbønder.Detatbygdenesfrihåndverkerestoutenforbyeneslaugogformelleutdanningstradisjoner,betyddeikkeatkvalitetenpåarbeidetvarnoedårligere–noengangersnareretvert imot.Påbygdenefantesdetenenormrikdomiuliketeknikkerog motiver,ogifølgeJonBrænnesverkomdekormalingdrevblant annetmalerneiVest-TelemarkogHallingdal«profesjonenopptil etsværthøytnivå»,bådeiform,fargebruk,komposisjonogtekniskutførelse.Dehaddeikkeformellutdanning,menhaddelært gjennomselvstudierogavhverandre.Dissedyktigedekormalerne harganskemisvisendeblittkaltfor«rosemalere»,selvomdesjeldenelleraldrimalteenenesterose.5

Sidenharogsåmangeandremalerebegyntifagetsomufaglærte,utenskoleiforkant.Imotsetningtilpåbygda,derlaugenesmanglendekontrollførstogfremstvarpositivogbidrotilen berikelseavmalerfaget,bøddeufaglærteibyenepåandreutfordringer–ikkeminstknyttettillavlønnskonkurranseogfaglig forvitring.Damalersvennen«O.B.»toktilordeforåsamleKristianiasmalersvenneriennyfagforeningiVortArbeideinovember1884,rettetendelavharmensegmotatmesternevariferd medå«ødelæggeprofessionen,vedatdraindalleslagsfolk,som sjøfolk,feiere,sjauereogforrestenaltmuligistanden». 6 Den mestnærliggendemåtenåforhindredettepåvarbeslektetmed laugstidensmonopol-tenkning,ogdetblegjortforsøkpååstenge deufaglærteute,bådefrayrketogfrafagforeningene.Sidenslo maninnpåenannen,merinkluderendestrategi,derdetistedetkomtilåhandleomåbistådeufaglærtemedåfåformalisertkompetansensin,ogfyllepåmeddenteoriendetrengtefor åkunneavleggesvenneprøve.

Ideførsteetterkrigsårene,dalandetskullebyggesoppetter krigen,valgtemandenneinkluderendelinjen.Iheledetforutgåendetiårethaddedetblittutdannetaltforfåmalere,ogmed alledestorebygge-ogrestaureringsoppgavenesomventet,strøm-

metdetmangeufaglærteinnibransjeniblantannetOslo.Ettersommalernesfagforeningdengangstiltekravomåværefaglært foråkunnemeldeseginn,endtedeufaglærteogsåoppsomuorganiserte,som«arbeidetettermestrenesbetingelser». 7 FagforeningaiOslobestemtesegdaforåendrepraksis,ogbegynteåtilby medlemskaptildeufaglærte.

Korttidettersattedeigangmedsåkalteperfeksjoneringskurs foråløftedenyekollegaeneopppånivåmeddefaglærte.Alleredei1898haddeforeningaiOslostartetenegenmalerskolefor medlemmene,finansiertmedlånfrastreikekassa,meddag-og kveldsundervisningidekorasjonsmalingogtre-ogmarmorimitasjon.Mendetvarførstogfremstettilbudtildesomallerede varsvenner.8 Ietterkrigsårenegikkfagforeningasammenmed malermestrene,ogarrangerteegnekursforufaglærte.Kursene fikkøkonomiskstøttefraYrkesopplæringsfondet,ogkommunen stiltetilrådighetstorearbeiderpåskolebygningertil«vanligkostpris»,slikatdetblemuligåbetalekursdeltakernevanligtarifflønnikurstiden.Denførsteskolensomblepussetopppåden måtenvarSageneskole.Kursetbleenstorsuksess.Etteranbefalingfrakurslederneelleretakkordlagfikkdesomvistesegdugeligefortsetteifaget,ogfikkbetegnelsen«ikkefaglært»strøketfra medlemsboka.Slikkommanoverdenverstearbeidskraftmangelen,ogunngikketstortinnslagavufaglærteoguorganisertei bransjen.I1958kunneOslo-foreningafastslåatdens1400medlemmer«omfattersamtligemaleresomarbeiderderhvorforeningenharsittvirkeområde». 9

IdaganslårlederPetterVelleseniOsloBygningsarbeiderforeningatandelenorganisertemalereihovedstadenerpåunderti prosent,medforbeholdomatdetervanskeligåberegnenøyaktig.Deteksistereringenkravmanskaloppfylleforåkunnedrive etmalerfirma,ogettersominvesteringeneknyttettilproduksjonsutstyrerminimale,kommerdulangtmedenmalertrapp,litt verktøyognoemaling.ForskerefraFrischsenteretogInstitutt forsamfunnsforskningvedUniversitetetiOsloharsammenlignet

lønnsutviklingenimalerfagetmedandrebyggfag,ogvistatfag utensertifiseringogkompetansekrav,sommurer,malerogtømrer,harhattenlangtdårligerelønnsutviklingennfagsomharen slikbeskyttelse,somrørogelektro. 10

SlikeerfaringerlåblantannettilgrunnfordenuttalelsenElog It-forbundetsutdanningskonferansevedtoki2016,somkrevde flerelovregulertekravtilkvalifikasjonerforåfålovtilåutføre arbeidinnenbyggoganlegg.DetsammekanmansiomNorsk Lokomotivmannsforbundslangvarigeogsuksessrikestreikfor kvalifikasjonskravhøsten2016.Fellesforbundet,BoligprodusentenesforeningogByggenæringensLandsforeningharpåsinside lengejobbetforetseriøsitetsregistersomkanløftekompetansekraveneibyggenæringen.Høsten2016komdeimålmedetregistersomskalliggeunderDirektoratetforByggkvalitet,mende lyktesikkeiåfåmedkommunalministerJanToreSannerpåå leggeinnkravtilkompetanseiregisteret.

Mensbyggebransjenventerpåetannetpolitiskflertall,kan manformalerfagetsdeloppsummeresituasjonensomatkvalitetenpåarbeidetharfalt,organisasjonsgradenharsunket,bedriftsklubbeneforvitret,oglønningenestagnertellertilogmedsunket. Samtidigharsøkertallenetilmalerutdanningenblittdramatisk redusert.Forklaringenernoksåenkel:Forhvemvilvelblimaler, dersombransjensviktigsteprioriteringseruttilåværebilligst muligarbeidskraft?

Rølpogrot

Da1980-talletsjappetidoghøyrebølgekræsjlandaienalvorligkrisepåbegynnelsenav1990-tallet,blebyggebransjensærlighardtrammetavarbeidsløshet.Påkorttidforlotover50000 kvalifiserteansattebygg-oganleggsnæringen. 1 Datideneble bedre,førtedetlikevelikketilatdestoreentreprenørenebegynte åansetteigjen.Istedetsattedebortarbeidtilunderleverandørerogutleiefirmaer,ofteilangeogintrikatekontraktkjeder.Dette åpnetnyemuligheterfordesomønsketåtjeneraskepenger,og sommeddenallerstørsteuviljebetalteskatt,avgifteroglønntil sineansatte.

Dajegbegynteåjobbesommalerpåsluttenav1990-talletvar ikkebransjenukjentmedbanditter,svartarbeidogsosialdumping.RegionOsloavFellesforbundetpubliserteregelmessigenTi påbånn-listeoverdemestrølpetebedrifteneihovedstadensbyggebransje.Detvareilistesominneholdterfarnekonkursryttere, forhenværendesmuglere,tørstegründeresomdrevsjappasifra diverseskjenkestederlangsmedGrønlandsleiret,ogandresmåog storeskurker.Detdehaddetilfellesvaratdebesattlangtmer ekspertiseihvordanmankanunndrafellesskapet,deansatteog kreditorenemidler,ennihvordanmanoppførerbygninger.

Påminnabolagspubdengangen,GalgebergCorner,fantesdet adskilligesvartmalere.Noenavdemkombinertetrygdmeduformelleogoftedårligbetaltearbeidsoppdrag.Flereavelevenepå maler-ogtapetsererlinjapåStovnervideregåendespeddeogså pådenmagrelærlinglønnavedåjobbelittigråmarkedetpåsi,

formalermestremedminstettbeinidensvarteøkonomien,som betaltelønnaikontanter.Jegvetdet,forjeggjordedetselven gangellerto.

FellesforbundetiOslohaddeenjevnstrømavsakermotflere avdissebandittene,ogorganisasjonsarbeiderneTorMostueog KjellSkjærvøfløyjevnligiskifterettenogslodemkonkurs.Dette varflereårførpolakker,litauere,rumenereogkosovoalbanere strømmettilbyggebransjen.Desomjobbasvartvarsvenske,danske,finskeognorske,detsammevararbeidsgiverneogoppdragsgiverne.

ByggebransjeniOslohaddemedandreordetfrynseteryktelenge førEUbleutvidetøstoveri2004.Vihaddeenomfangsrikrølpeliste,mendenrepresentertelikeveletklartunntakfrahovedregelen.Detsvartearbeidsmarkedetfantes,menarbeidskraftenmåtte ofteskaffestilveiepåskjenkestederellerviabekjente.

Etteratregleneforutleieavarbeidskraftbleliberaliserti1999 (enliberaliseringsomblantannetbygningsarbeiderforeningene iOslogikkutipolitiskstreikimot),bledetmuligforbemanningsselskapeneåleieutarbeidskraftibyggenæringen.Deteret temajegvendertilbaketilibokasnestedel,«åherskegjennom skrekk».Menilikhetmeddegråogsvartearbeidsgivernehadde hellerikkebemanningsselskapenesærligstortilgangpåarbeidskraft,utoverdesvenskene,danskeneogfinnenesomfaktiskforetrakkåfåsvartbetalt,ogmulighetentilåarbeidelangedager oghelgermensdevarher.Deflesteandreønsketderimotikkeå jobbeforetutleieselskap,sålengedetfantesfastjobbåfåhosde storeentreprenøreneogimesterbedriftene.

AltdetteforandretsegdatinyeeuropeiskelandblemediEUi 2004.MeddetbleNorgedelavetarbeidsmarkedomtrenthundre gangerstørreennvårteget.2 Deførstefemårenemellom2004og 2009bledetgittmerenn150000arbeidstillatelsertilarbeidstakerefradenyeEU-landene.

KjellSkjærvøbeskriverisinhåndbokomsosialdumpingat

denneutvidelseninnebarendramatiskendringiEUsindremarkedogideneuropeiskekapitalistiskeøkonomien.Dengjorde detvesteuropeisketjenestemarkedettilgjengeligfortusenvisav arbeidsgivereiøst,samtidigsomdetgaarbeidsgiverneivesten nærmestubegrensettilgangtilbilligarbeidskraftfradenyeEUmedlemsstatene. 3

Denkonkurranseutsatteindustrienhaddelengekjentpåkonsekvenseneavglobaliseringen,oghaddepågodtogvondtlevd medvirkningeneavøktmobilitetforarbeidskraft,varer,tjenesterogkapitalpåtversavlandegrensene.Byggenæringenhadde værtbeskyttetmotmyeavdette,sidendetnåengangerslikat mestepartenavdetsomskalbygges,måbyggesderdetskalstå. Bransjenvarderforregnetsomendelavsåkalt«skjermetsektor»,sammenmedtjenestersomhårklippogundervisning.Med EU-utvidelsenvardetsluttpådennebeskyttedetilværelsen:Små ogstoreutenlandskeentreprenørerentretettterhvertanbudskonkurransene,ogmangearbeidsfolkfraØst-ogSentral-Europafant veientilNorgeforåjobbe.Engoddelavdemtroddedeskulle ankommenoetettpåetarbeiderparadis,derdetvarstellpåalt oghvorfolkvartilåstolepå.Bransjensomstoogventetpådem vardessverreinnstiltpånoeannet.

Frarølptilsosialdumping

Hvisduserpåpolakkernesansigter.Hvisduserpåderesarbejdstøj.Hvisduserpåderessko.Hvisduser,hvaddefåratspise,så fremgårdettydeligt,atdedanskebyggepladserpåingenmådeer detparadis,sompolakkernedrømteomatkommetil.Polakkerne erikkenærsåafslappedeogveltilpassesomdanskehåndværkere.

RobertOlejnik,polskorganisasjonsarbeiderifagforbundet3Fs København-avdeling 1

FørEU-utvidelsenei2004-2007vardeflestestorebyggeplasser organisert.Ikkevedatallevarorganisert,menvedatetstortmindretallelleretliteflertallvardet–oggjernealledesomarbeidet forhovedentreprenøren.Detbetyddeatdetfantesetoppegående tillitsmannsapparatpåbyggeplassen,ogatdetvardeorganiserte somsattestandarden.Fordeuorganiserteogsamfunnetrundt fungertedetgreitatdeorganisertedrolassetforenstormengde gratispassasjerer.Ettersomdeflestearbeidsgivernefulgteden standardendeorganisertesatt,trakkmindretalletbransjenopp påetnivåderdetvarordenpåbådelønnogarbeidsmiljø.Detvar somenvaksine:Sålengeettilstrekkeligantallbetaltekontingent, varogsårestentrygge.

Dettokikkelangtidfraøstutvidelsenvaretfaktumtilvisom varorganisertstadigofteremøtteuorganisertefolksomvargrovt underbetalte,ogsåpådestoreprosjektene.Noenavdemfikk hjelpgjennomdirekteaksjonerfrasineorganisertekollegaer.En vennogmalerkollegafikkforeksempelviteatdeestiskemalerne

påbyggeplassenjobbaforknapperogglansbilder.Dahanog arbeidskameratenefikkhøreomdette,besluttetdeåavholdeet byggeplassmøtetildetvarryddaoppiforholdet.«Møtet»vari altannetennordetensitt-ned-streik.Ogdetvirket.

Mendetskulleikketalangtidførdissestyrkeforholdenevar snuddopp-ned:Deorganisertearbeiderneblereduserttiletlite mindretallellerforsvanthelt,ogsåpåmangeavdestørstebyggeplassene.Deuorganisertegikkgjernepåminstelønnaellerunder, ogmangletmangeavdesosialerettighetenederesorganisertekollegaerhaddekjempetforogtoksomenselvfølge.

Deuorganisertearbeidernesarbeidsgiverehaddeitilleggetviktigkonkurransefortrinnsomkomtilåblimyeetterspurtienbyggebransjederanleggslederneblestadigdårligeretilåplanlegge ogtilrettelegge,oghvorbyggefristenevarknappeoganbudskonkurranseneharde:Dekunnestillemedarbeidskraftetterbehov ogpåkortvarsel,arbeidernekunnemedenkelhetjobbelangt utovernormalarbeidsdagenogofteutenovertidstillegg,ogde kunnebemanneoppognedutenåtahensyntilelementærerettighetersomvernmotusakligeoppsigelser.Dettevararbeidsfolk somkjentelitetilfagforeningerellersomtilogmedvarskeptiske tildenslagslevningerfraSovjet-tida,destiltebehageligfåkrav, ogskulledefinnepåågjøredet,haddedeoftenoenoversegsom vissteåsettedempåplass.Detvarikketilfeldigatdissemenneskenesjeldenbleomtaltsomarbeidereellermedarbeidere,men stortsettvarhenvisttilsekkebetegnelsen«utenlandskarbeidskraft»,bådeavdesomvilledemvelogavalledeandre.

Idenoffentligedebattenbledetteavflerefremstiltsometkomparativtfortrinnsomdissearbeidernemåttefålovtilåbenytte segav.Dereskonkurransefortrinnvarsååsiatdevarvanttil åstillefåkravogarbeidehardtforlavbelønning.Mensværtfå avdearbeidernevimøtteutepåbyggeplassenebekreftetdenhistorien,tvertimot,desomgikkmedpååarbeidefor60kroner timenvarogsågjernevilligetilåarbeidefor160kronertimen. Ogmangeavdesomkom,fortalteatdeikkebarekomhitforå

finnearbeid;dekomforåfinne godt arbeid,somdetvarliteav idereshjemland.DessutenskulledejofaktiskleveheriNorge mensdebyggetlandet,ogmåtteforholdesegtildetnorskekostnadsnivået.Formangebleoppholdetogsålengerennplanlagt,og debosattesegheretterhvertpermanent.Førdeeventuelthentet ektefelleogbarnskulledeikkeforsørgebareén,mentohusholdninger:ÉniNorgeogénihjemlandet.

Selvommangeavøsteuropeerneetterhvertbleøsteuropeiske nordmenn,opphørtedeikkeåvære«polakker»påarbeidsmarkedet.Detblegjerneforventetatdeskullejobbe«polske»arbeidsdageretteratdeselvhaddefåttbarnsomskullehentesibarnehage ellerleverespåtrening.Itilleggbledegjernebetaltminstmulig oglønnetsomufaglærte,selvnårdevardyktigefagfolkmedlang bransjeerfaring,ogfikkstortsettbarejobbesammenmedandre østeuropeere,ikkesomfastansatteiordinærehåndverks-ogproduksjonsbedrifter,mensomløs-ogdagarbeidere.

Noenavdeførsteutenlandskearbeidernejegselvvarmedpåå organisere,varengruppelatviskearbeideresomjobbetmedå byggeutboligområdetiRolvsbuktapåFornebu,derPeabvar hovedentreprenør.DekomtilNorgei2006,somansatteidet latviskeselskapetLatNordSIA.DetvaretselskapsombleetablertutelukkendeforåholdedetnorskefirmaetNCEntreprenørASmedinnleidlatviskarbeidskraft.Gjennomytterligereet kontraktsleddbledeutleidtiloppdragforenrekkeavdelandsdekkendeentreprenørbedriftene,påforskjelligebyggeplasseri Oslo-området.

Våren2007registrerteeieren,ennorsklåseselgermedforbindelsertilLatvia,etnyttselskapiEngland.DetfikknavnetEuro ArbeidskraftLTD.Samtidigregistrertehanennorskavdelingav selskapet,EuroArbeidskraftNUF,etsåkaltnorskregistrertutenlandskforetak.Arbeiderneblederetteroverførttildetnyeselskapet.Delatviskearbeidernefikkderetterbeskjedomatdefra nåavskulleværeenkeltmannsforetak.Påspørsmålomhvasom

skjeddeomdeikkevilleregistreresegsomselvstendignæringsdrivende,fikkdebeskjedomatdakunnedereisehjem.

Istedetforarbeidsavtalerfikkdelatviskearbeiderneavtaler om«oppdragsformidling»,ogistedetforlønnsslipperfikkde «fakturaer»somblesendttilEuroArbeidskraft.Fakturaenevar skrevetutavarbeidsgiveren,menfremstosomomdevarskrevet avarbeiderneselv.Dettearrangementetfungerteheltfint,inntil arbeidernebleklaroveratdeikkevarregistrertimerverdiavgiftsmanntallet,ogatdethellerikkevarsøktomforskuddsskattfor dem.DadekomikontaktmedossiOsloBygningsarbeiderforening,haddedeipraksisarbeidet8månedersomutleidpåforskjelligebyggeplasser,utenatskattemyndighetenehaddemottatt enenestekrone.Dehaddeværtdelavenomfattendemoms-og

Streikførtetilseier.Engruppelatviske«enkeltpersonforetak»laned arbeidetmedkravomåbliansatt–ogvant.Hersammenmedombud

InaHolmstad(foran)ogKjellSkjærvø(tredjefravenstre)iOslo Bygningsarbeiderforening.

fakturasvindel,ogutenarbeidskontrakterstodeifareforåmåtte forlatelandet.«Vifølerosslurt,fornærmetogydmyket»,sade tilAftenposten,somvarmeddaarbeidernelanedarbeidetiensit down-streikogkrevdeåbliansatt. 2 Aksjonenførteraskttilseier; alleredesammedagfikkdearbeidskontrakterhosunderentreprenørendehaddeværtutleidtil,ogmedfagforeningashjelpfikkde avvikletenkeltmannsforetakenedevartvungettilåopprette.

Sidenfulgteenendeløsrekkeavliknendesaker:Arbeideresom varunderbetaltellersomikkefikkbetaltidetheletatt,somarbeidetunderfarligeforholdogboddeunderuverdigeforhold,arbeideresomsjeldenfikkordentligeansettelser.Flereavdissesakene bledekketavmedierilandenedekomfra,underoverskriftersom «villvestiNorge»og«Norgeerethelveteforlitauere». 3

Dadette«nyearbeidslivet»haddefåttvirkeetparår,vardet ikkelengerdeorganisertesomsattestandarden,mendeuorganiserte.Ivirkelighetenerdetikkemyesomernyttveddettearbeidslivet;deterriktigereåkalledetenkrappu-sving,tilbaketilde forholdenesomeksisterteførarbeiderbevegelsenfikkmaktog innflytelse.Rølpetiutkantenvarblitttilomfattendesosialdumpingikjernen–ogdetvardeutenlandskearbeidernesomvarde førsteogtydeligsteofrene.