Ironisk nok

Innhold

Innledning ...........................................

Bøkenesverden .......................................

Innledning ............................................

Hellerikketeksterkommermedstorken ....................

Økokritikk.Detgrønnesilitteraturensverden ................

Papirbokaharfremdelesenframtid ........................

Denekshibisjonistiskeforfatter ...........................

Tekstogforfattere .....................................

Åbademedbøker .....................................

Detlitteræreprisdryss

Litteraturogteater....................................

Innledning ............................................

EtårmedShakespeare ..................................

JaktenpåShakespeare ..................................

MedarbeiderShakespeare ................................

Ikkepent.Historienom Busteper.. ........................

SøstreneBrontëslidenskapoglidelse .......................

Alletidersforfengelighet.WilliamMakepeaceThackeray ........

Somomjegvarenannen.CharlesDickens ..................

Gengangere... .......................................

Denførsteibsenitt .....................................

DaJamesJoycefantHenrikIbsen .........................

EnIbsenforalt .......................................

«JegerHamsun.» ......................................

Dengodeelev .........................................

Sinegenfar,sååsi .....................................

FenomenetJensBjørneboe ...............................

Dr.Seuss.Tideneshattelek ...............................

Bedragpåalleplan.HaroldPinter .........................

Ibanerundtbyen.OmIainSinclair ........................

Fornemmelseravfrihet.J.M.Coetzee .......................

Såmyeulykkelighet.J.M.Coetzee .........................

Anmelderi ............................................

Innledning ............................................

2002 .................................................

Storbyensskrift .......................................

2003 .................................................

Enslighetensfilosofi ....................................

Sprogetsmaktinostalgisklys .............................

Matpakkasevangelium ..................................

Russiskteaterguru .....................................

Storttenktomsmåting .................................

Smakfullestetikk ......................................

Solstad–iallbeskjedenhet ...............................

Toleranteuroislam

Bruddetmotpakten ....................................

Modigemennundermånen .............................. Ingentingogalt

2005 .................................................

Sittegetmellomrom ....................................

VoldavlerVold ........................................

Blindhetoginnsikt .....................................

Danskdynamitt .......................................

Hvaskalvimedkunst? .................................

Homopoliticus ........................................

MaksimalistenBjørnstad ................................

Proffprovokatør ......................................

Utengnist ............................................

Grønnebøker .........................................

2006 .................................................

Medmålskallandetbygges ..............................

FraHedmarktilCalifornia ...............................

Sangenomfemmila ....................................

VillereennWillis ......................................

EnIbsenforhverdagslivet ...............................

Sjekkingenstidsalder ...................................

Denlysemiddelalder ...................................

Defraværendeintellektuelle ..............................

Nårdenkritiskesansensvikter ............................

LivetpågatainyrikeNorge ..............................

Uskyldensretorikk .....................................

Forførendekulturkonservatisme ...........................

2007 .................................................

Milltsagt ............................................

Skamløshetensattisystem ...............................

Pornoenspotetprest ....................................

Historiepåspill ......................................

Innledning ............................................

IbsenogbrukenavIbsen ................................

Uteavkontroll.Ibsen-åretiskyggenavpyramidene ...........

PeerGyntinasjonenstjeneste ............................

Kulturermerennomdømme .............................

Bull,Langsletogdenegyptiskedessert ......................

Meregyptiskdessert ....................................

Mangfold .............................................

Mangfoldigscene ......................................

Tynnetråder ..........................................

Etkodetspråk ........................................

Krig,raseogantroposofi ................................

Ubehagetihistorien ....................................

Forsvarfraenutenforstående .............................

Rentblodogreneord ...................................

Nyttfraklarsyntforskningen .............................

Steinerskantisemittismeogschiøtzskedebattmetoder ..........

Hamsun-apologetikken .................................

DentidløseHamsun ....................................

Lavmål,Stemland? .....................................

«Tilulykkeforbeggeparter».Hamsunogjødene .............

VendepunktomHamsunogjødene? .......................

ReisentilHitler.Denkjedeligeversjonen ....................

Hamsun,detselvbiografiskeoghistorien ....................

Kongelige .............................................

Dekongeligemøterfolketseventyrlyst ......................

Skjønnmalingavdekongelige ............................

AtlanticCrossing .......................................

NRKgirseerneengrunnleggendeusannfortellingomkrigen ....

AtlanticCrossing erbareblittvillere .......................

Slangerifiksjonensparadis? ..............................

Æresretten ............................................

Prinsippellerfølelser ...................................

Ensidighetenstriumf ....................................

Omådømmedaognå

Kritikkensvesen ......................................

Innledning ............................................

Litteraturkritikkpånorsk ...............................

Denubehageligekritikken ...............................

Sakprosakritikkpånorsk.Entabloidanmeldersbekjennelser ....

Beklagelsensforhistorierogkritikkensansvar ................

Universitetsliv ........................................

Innledning ............................................

«Primavare.MittførsteårvedBI,avd.Blindern» .............

Svarfraensutreteakademiker ............................

Clemetsnyttårsønsker ..................................

Vårtgirerikkerevers ...................................

Manifestforetuavhengiguniversitet .......................

KristinClemetoguniversitetetsutfordringer .................

Beretningenometvarsletkunnskapsfall .....................

Humanioraskraft ......................................

Tverrfaglighetensutfordringer ............................

Humaniorasmuligheter .................................

Hvaskalvimedhumanioradebatten? .......................

Dugnadfordemokratiet .................................

Helseoguhelse .......................................

Innledning ............................................

Blåreseptblues.Påvegneavvanvittigfå ..................... Fallet ............................................... Takk .................................................

Bibliografi

Personregister ........................................

Innledning

Hvorfor-spørsmålet

Hvorforskrevforfatteren?Enrituellinnvendingmotforfatterbiografieneratdenikkeklareråbesvarespørsmåletomselvemysteriet skrift.Omtrentslik:«Tiltrossfor1000sideromlivogverkkommerviikkenærmere hvorfor NNskrev.»Ikkefågangerharjeglest lignendekritikeranklagerrettetmotennyforfatterbiografi.Underen sliketterlysningliggerdet,trorjeg,etkultureltbehovsomoverskrider hvaenbiografinoengangvilkunnesvarepå.

Kanskjefordidetslettikkedreiersegomnoemysterium.Etskrivendemenneskeblirmanutfraetbehovforåuttrykkeseg,forå meddeleogdele,foråmeldesegpåietstørrefellesskap,enform foroffentlighet,foråblihørt,foråfinnesegselvgjennomåfinne enstemmeellerflereiskrift.Utoverdetkanmotiveneselvsagt værehøystblandete.Iessayet«Derforskriverjeg»nevnerGeorge Orwellhovedmotivene«renegoisme»,«estetiskentusiasme»,«historiskimpuls»og«politiskformål»(detsistevidtforstått,sometønske omåforandreverden).1 Orwellleggervektpåegetsamfunnsengasjement,menvendertilsisttilbaketilforfengeligheten,«instinktetsom fårbarnettilåskrikeetteroppmerksomhet».Kanskjehandlerdetom bådeegoismeogaltruisme,ønsketomåsettesporogønsketomåta språketibrukpåandresvegne,individuellselvhevdelse,menogsået behovforågåoppiskriften,åhengiseg,utslettesegselv,åforsvinne inoestørre.

1 GeorgeOrwell,«Derforskriverjeg»,i Derforskriverjeg–ogandretekster,oversattavÅshild LappegårdLahn(Oslo:Manifest,2023),s.27–29og35.

Detsomtidviservanskeligereåforstå,ogsomopptarmegmerenn forfatterensmotivasjonogdrivkrefter,erskriftensbetingelser,vilkåreneforåuttrykkeseg,oghvasomfårtekstertilågripeinnivirkeligheten,tilåutrettenoeiverden,oginnimellomtilåvare.

Jegfikktidligetnærtforholdtillesingogskriving.Sidenengangi tenåraharjegskrevetettogannetsomjegtenkteskullenåandreenn søsken,foreldreoglærere.Ikkeminstblejegtidligenmodenlyriker(i egneøyne).Istudietidalektejegmeginoesomlignetkåserisjangeren, menmesthandletdetomåfinneframtilenstemme–enundrende, muligensioverkantunderfundigstemme,slikjegvagtminnesden. Ensommanifestertesegikortetekstersomgjerneskullelandesmed etfikst,ibestefall,humoristiskpoeng,kanskjeogsået,imineunge øyne,overraskendeperspektiv.

Denformenliggeretstykkeunnastemmenejegharbruktmesttid pååutviklesiden:eksempelvisenanmelderstemme,endebattantstemme,enlitteraturformidlendestemmeog,somforfatter,enfortellerstemmeforpliktetpåenformforlitterærsakprosa,og,allermest, påhistorien.

Hvorforskrive?Forådele,foråfåenstemmemedilaget.Oginnimellomogsåforåendre,elleridetminste forsøke åskapeforandring. Debattantenimegharidetminstevilletladetværeprotokollførtat jegikkeganskeenkeltlotmegdrivemed,attidatidvisskullefinneen motstemmeimeg.Atjegikkenødvendigvisvaretbarnavmintid.Jeg tror,nårjegtenkermegom,atdetogsågjelderforfatteren.

Selvsagtfinnerikkealleethjemiskrift.Ikkeallefinnerframi skriftspråket,finnersinform,ellerfåranledningtilåuttrykkeseg, medprivilegienedetinnebærer.Fordet er etprivilegiumåkunneta språketibruk.Jeginnseratjegtidligfikkmottilåhevestemmen, atdetfaltmegnaturlig.Ogidétliggerdetnaturligvisnoeunaturlig, nærmerebestemtsosialt.

Språket

Detteutvalgetavteksterrepresentereromlag30årsliviskrift.Men formegerdetkanskjelikeviktigatdetiårertiårsidenjegblegjenfødt,detvilsifikklivettilbake,omennsakte,menusikkert,etterikke bareén,mendiversenær-døden-opplevelser,gjennomdramatiskesyk-

domsår.Utvalgtetekstersomtakkforlivet,somforåtrossedøden. Detpasserfint.Déterogsånoeavdetspråkogteksterkangjøre.2

Jegvilleikkeværtmeghvisjegikkehaddegjortenaldrisåliten redigeringsjobbmeddisseutvalgtetekstene.Ikkeforåforskjønne ellerdekkeoverfortidasfeil,menforågietmerhelhetligspråklig inntrykk.Jegharforsøktåværenennsomtharmoniserende,oghar baregjortsmåendringer,stortsettoppryddinginoenunødvendig dunklekonstruksjonerogstrykavenkelterepetisjoner.Mesthardet handletomåkvittesegmedenlittarkaiserendespråkbrukienkelte tidligetekster.Leserensomsvermerfor«sågar»eller«endog»vilderformåttekjennepåsavnet.

Detnorskespråketerfabelaktigfleksibelt.JegtilbraktemestepartenavbarndomogungdompåHedemarken,mensnakkeretnormalisert,ikkeveldigradikaltøstlandsk.Likevelerjegidekortere, mertalenæretekstene,ikkekomfortabelmedordsom«frem»eller «boken»,ogharderforenkeltestedergåttbortfraaftenpostensk. SamtidigharDagbladets«seinere»måttetblitil«senere»,igjenav mystiskeidentitetsgrunnerknyttettiletopprinneligtalemål.

Noenavdelengretekstenehaddeopprinneligreferanserogfotnoter,menherharjegvalgtådroppedem.Istedetharjegsattinnforklarendenoterdertidaharfarthardestframmeddissetekstene:Der detsomengangvarselvsagt,iallefallformeg,ikkelengererdet.

Påuniversitetet,derjegjobber,skalvihelstforske,undervise, administrereogogså,gjerne,iledigestunder,formidle.Somformidlerisneverforstand,harjegstortsetthenvendtmegtiloffentligheten somlitteraturforskerogengelskfilolog,selvomjegentidogsåundervisteibritiskkulturkunnskap,ogbådedaogsenereskrevombritisk politikkogsamfunnsliv.Menitilleggharjegværtkritiker,primærtav sakprosa,ogsamfunnsdebattant.Hellerikkeminmerallmenneforfattergjerningslipperleserenavdennebokaunna,selvomjegigjen minneromatminstemmeidisseteksteneerenannenennstemmene tilfortellerneibiografieneomJensBjørneboeogkongOlavV,elleri KnutHamsun.ReisentilHitler.Teksteneomminegenpoetikksom forfatter,omhvajegforsøkeråutrettenårjegskriver,harjegspart

2 Detpassetendabedreinntiljegunderkorrekturenfikkbeskjedomatsykdommenharblusset oppigjen.Ironisknok?

tilenannengang.Jegharogsåstyrtunnadenmerforskningsmessige delenavmittskriftligevirke.Dessutenerendellengreartiklersom ertilgjengeligeibokformutelatt,sammenmedsværtmyeannet.De aldelesumetteligeellermerennalminnelignysgjerrigekankonsultere bibliografienbakerstiboka.

Mytologier

OmenavminefavorittlærerevedUniversitetetiOxford,D.F. McKenzie,skriverjegidennebokasførstetekst:«Kvalifisererhantil betegnelsenintellektuell?Ikkehvismandefinererenintellektuellsom enpersonsomistørstmuligoffentlighettalermedstørstmuligstyrke omtinghanharminstmuliggreiepå.»Selvharjegikkedrevetgrenseoverskridendesynsingellersyntese,jegharstortsettholdtmegtil minefelt,tingjeglikeråtenkeatjeghargreiepå.

Likevel.Iforbindelsemedenavdejevnligenorskedebatteneom kultureliten,uttalteminforlengstavdødevennMiaBerner:«Ja,det erikkenoeåhutlemedatjegtilhørerkultureliten,hvapokkerskulle manellerstilhøre?»Ålatesomommanikketilhørerkultureliten,iet liteogtemmeligegalitærtlandmotnord,somomsliktikkefinnes,er tilslørende.Jeger,somnevnt,såheldigåhafåttenstemme,jegslipper til.Kanskjebørflereavossogsåstolterklæreatvierintellektuelle, utenåromantiserehvadetinnebærer.Jegtroriallefallatdetatnoen harmulighetentilogdessutenvelgeråfristilleseg,relativtsett,kanha ensamfunnsnyttigfunksjon.Detdreiersegomenutsigelsesposisjon somerannerledesogibestefallubestemmelig,somkangienvisskulturellautoritethvismanhargjortsegfortjenttilden,somkanbidra tilåtilføreoffentlighetenperspektiverdenellersvillemanglet.

Somlitteraturstudentog-forskerharjegblittopplærttilåanalyserespråk,litteratur,tekster.Uunngåeligharjegopparbeidetmeget blikk,enslagsmetode,nærmestuvilkårligharjegpånoenfeltskaffetmegetkunnskapsgrunnlag.Menidengradslikesommegkangi genuinebidragtildetpolitiskelivetogtilpolitiskespørsmål,utover åengasjereossogytreosssomandreborgere,erdetkanskjenettopp vedåanalyserespråketsvirkninger.Dahandlerdetikkeminstomå avdekke doxa,omåpekepådetvisomkulturogsamfunnharkommettilåoppfattesomnaturlig,kanskjetilogmedsomdetnatur-

ligsteiverden.DavidFosterWallaceslillefortellingiforedraget«This iswater»,eridensammenhengminneverdigillustrerende.3 Tounge fiskerkommersvømmende.Demøtereneldrefisksomspør:«God mor’n,hvordanervannet?»Detoungesvømmeretstykkevidere.Så serdenenepådenandre,ogspør:«Hvaihelveteervann?»

Moralenerenkelnok.Vimerkerikkedetsomerallermeståpenbart,vierossikkebevisstdetvitarforgitt.

Detbetyrikkeatjegselvikkeharmineblindsoner,elleratjegkun finnerdetmeningsfulltåbedriveavsløring,åpraktisere«mistankens hermeneutikk».Jegseratdenfranskelitteraturteoretikerenog-kritikerenRolandBarthes’ Mytologier (1957)dukkeroppienkelterelativttidligeteksteridetteutvalget,ogjeghuskerdenneboka,med sinerefleksjoneromkringmodernemytemakeri,somenåpenbaring. Iminvirksomhetsomsamfunnsdebattantmanifestertedettespråkogmytekritiskeperspektivetsegantakeligførstidebattenomden genialtdøpte«Kvalitetsreformen»vedlandetshøyereutdanningsinstitusjoner.Tankenomatvigjørlurtiåhuskeatdetsomframstår somnaturlig,gjerneerkultureltellerpolitisk,harværtmedmeg videreimintenkningogskriving,heltframtildetsistestorebiografiprosjektetomkongOlav.

Selvsagtgirdetogsåmeningågjøremerskapende,åpnende,tydeligkonstruktiveinngrepidenoffentligesamtalen.Menvitrengeren oppmerksomhetomspråket,omnaturligheten,omvannetvisvømmeri,ogikkemindrenårbegreperogteksterformuleresavfolksom harellersøkermakt.Satirikernetruerikke,iallefallinærframtid,medåoverbefolkenasjonenNorge.Kritisktenkningerikkeblitt mindreviktigidefalskenyhetersnyestorhetstid,iekkokamrenesavlukker,ipolariseringensforenklendelogikker.

Bokasbolker Viktigereenn hvorfor manskriver,erkanskje hva manskriver–forutenaltsåathvamanskriverbetyrnoe.Kategorierertvang,menkan tidvisværetilhjelp.Velvitendeomatdetåorganisereteksteneunder

3 ThisIsWater.SomeThoughts,DeliveredonaSignificantOccasion,aboutLivingaCompassionateLife (NewYork:Little,BrownandCompany,2009).

tematiskeoverskrifter(«hva»),kanvirkeentydiggjørende,ogatflere tekstergodtkunnetilhørtulikekategorier,harjegvalgtådeleopp bokaisjubolker:«Bøkenesverden»,«Litteraturogteater»,«Anmelderi»,«Historiepåspill»,«Kritikkensvesen»,«Universitetsliv»og, tilsist,«Helseoguhelse».

Førtekstmengdentvangmegtilåkutte,haddejegenegenkategori kalt«Politikk»,forutenenkalt«Storbritannia».Jegkomlikeveltil atdisseartiklenetilhørerenmerperiferdelavminskriftvirksomhet (jeghaddenærsagtgrafomani),ogbådedetpolitiskeogdetbritiske dukkerselvsagtoppogsåidegjenværendekategoriene.Ganskesikkertvildenoppmerksommeleserogsåkunneidentifiserenoengjenkjenneligeintellektuelleanliggendersomgårpåtversavteksterog kategorier.

Detkanværeverdtånevneatdebattartikleneidennebokanødvendigvisfårpregavensidighet.Sikkertpåflerevis,menidetminste idenenkleforstandatmeningsmotstandernesstemmerikkehøres. Jegharforsøktåkompenserefordettevedåoppgireferansertilde andreinnleggeneideaktuelledebattene.Såkanspesieltinteresserte vurderemine(ogtildelsvåre)bidragoppmotdisseandres.

Etterhvertharsamskrivingogsamarbeidomteksterblittviktigereformeg,ogstadigmerstimulerende.Iakademisksammenheng begyntedetidenstoredebattensomfulgtedenførnevnte«Kvalitetsreformen»,minilddåpioffentligheten.Deretter,merplanlagt, fulgtesamarbeidetidentverrfagligeforskergruppaTekst/Historie vedHumanistiskfakultetvedUniversitetetiOslo.Viteksthistorikere skrevboksammen(Tekstoghistorie.Åleseteksterhistorisk,2008), ogdessutendebattinnlegg.Viforsøkteidetheletattåbrytebådemed humaniorashangtilfagligsilotenkningogdetstradisjonelleindividsentrering.SidenhaddejeglignendeerfaringerdaHelgeJordheim ogjegledetarbeidetmeddetsomble Hvaskalvimedhumaniora? (2014),etforsøkpååkartleggehumaniorasstatusogantydeveien videre.Igjenvarvienhelgruppeforskeresomskrevsammen,individerfrahvertvårtfag.SkrevsammengjordeogsåKjartanFløgstad, EspenSøbyeogjegdavii2018engasjerteossidenetterhvertlangtruknedebattenomForfatterforeningensæresrettetterkrigen,eller snarereomForfatterforeningenbeklagelseoverdetdekarakteriserte somen«skamplett»,som«uhyrligheter».Détsamskrivingsprosjek-

tetkulminerteiboka Påærenløs.Krigen,litteraturenogÆresretten (2020).DetlengstesamarbeidetogsamforfatterskapetharjegimidlertidhattmedhistorikerenNarveFulsås,derdebokligeresultatene harværtmonografien Ibsen,ScandinaviaandtheMakingofaWorld Drama (2018)ogantologien IbseninContext (2021).Detfinnes eksemplerfraalledissesamforfatterskapeneidenneboka,ogjegtakkerallemedforfattereforvelvilligtillatelsetilågjengidissetekstene.

Ironi

Enstundtenktejegåkalleboka Kritisksans.Eller Ordetfanger. Beggekanværedekkende.Menjegendteoppmed Ironisknok. Dennetittelenskal,påironiskvis,spillepåetomdømmejegharpådrattmegsomutøveravironiog understatement,visstnokavbritisk merke.Tittelenermedandreordmentsalgsfremmende,vedåbekrefteleserensfordommer.

Flerebemerketdissetrekkenefrarelativttidligiminskribent-og forfatterkarriere,mendagjerne enpassant,og,såvidtjegkanhuske, positivt.Jegvilforeslåatetresepsjonshistoriskvendepunktkomda enavlitteratur-NorgesmestuironiskemennienKlassekampen-debattsommeren2020,anklagetmegforåhaværtironiskidendati årgamleBjørneboe-biografien.4 Detble(agurk)debattavslikt.Og ganskeriktigslodebatteninnimottakelsenavminnestebok,første bindavkongebiografien,nettoppslikvennerdennesommerenhadde profetert.Dahadde«denremskeironi»,«Remsberyktedeironi»og ogsåRems«omdiskuterteironi»,blittenhistoriskkjensgjerning.

Menforalldel.Detvaraltsåikkeslikatminironiikkevarblitt påtaltfør,mendastortsettsomenlivgivendeformforhumor,som endestabiliserende,berikendeingrediensbådeiminlitteræreogmer polemiskeprosa.Somnoesomibestefallganyeperspektiver.I2007 fikkjegtilogmedmittironiskepasspåskrevetavennåværendenorsk statsminister,dengangenutenriksminister.DagjaldtdetnoeninnleggienIbsen-debatt,nærmerebestemtomdetabsoluttelavmåleti Ibsen-året2006: PeerGynt spiltpånorskforanpyramideneiGiza. Jegsvarte:«[JonasGahr]Støreharforståttmegrettnårhanpåpeker

4 DetdreiersegomGeirGulliksen.Sebolken«Historiepåspill»,undertema«Bjørneboe».

atjeg‘ironiserer’.Nårpompøsitetenblirsågrenseoverskridendesom itilfellet‘GyntiGiza’,kanironienblidenmaktesløsessistevåpen.» Muligenskunnemantilogmedsnakkeomironiskintegritet,etforsøkpååbeholdesinkritiskesans,åholdekritiskavstand,ogsånår deterupopulært.Ogdetfinnesnaturligvisflereforsvarforironien enndette.

Kanskjehandlerdetogsåomlegning.Iallefallfikkjegtidligen hangtilironi,ogkonverteringsterapivistesegvanskelig,omikke fånyttes.Enstundtroddejegathøyerestudierskullebliredningen, menistedetendtejegoppmedåblikursetiparodiavJonHaarberg, ironiker parexcellence.Jegforlestemegpå17-og1800-tallsironikere,ogfikkenvissekspertiseiironiteori(og-praksis).DetbleoverdoseKierkegaard,Baudelaire,deManogDerrida.Avdisseblejeg fortaltatironikunneværenoeattråverdig,tilogmedenveitilerkjennelse.Deretterblejegsendtutiverden,tilStorbritannia,derbådetilbudetogetterspørselenetterironiog understatement varendastørre ennhjemme.Kanskjevilsærligdetidligeanmeldelseneogdebattinnleggeneidennebokadokumentereatjegvarblittironiavhengig,en slagstvangsironiker.

Lamegforsøksvisuironiskinsisterepåatjegikkeerdenjegvar. Iminemeromfattendeskriveprosjekterharjegbruktatskilligenergi ogtankevirksomhetpååtøyleogtemperereironien,pååforhandle mellomavstandognærhetpåibestefallsubtiltvis,pååtilpasse skråblikketogdehumoristiskevirkemidlertilhelhetenogenmengde ulikehensyn,menneskelige,historiskeogtekstlige.Jegsøkerstadig etterdetsomerakkuratironisknok.Menfremdelesidentifisererjeg megmedsatirikeren–enskikkelsesomtidligfascinertemeg,særlig gjennombritiskeforfatteresomSterne,Fielding,Austen,Thackeray og,allermest,Dickens.Ironierriktignokbareettavsatirikerens muligevirkemidler,sammenmeddetførnevnte understatement,samt overdrivelse,kontrasteringellersimpelthenåvisefram,åblottstille. Detkankommemyegodtutavånekteågodtanedarvedefortellinger ogforestillinger.Somoftestkommerdetfaktisknoeutavbaredetå undersøketingnærmere,avåværekritiskinnstilt.

Detpåståsatvileverienformforanbefalings-ellerbekreftelseskultur,hjulpetframavalgoritmerogSoMe-logikken,selvomdisse finnersinmotsatsitwitterstormerognetthets.Dethandleromå

tenkepositivt,omåværekonstruktiv,forutenomåsynes–«likog del!».(SelvblejegaldrimedinniFacebookogTwitter,ogdetvarnok bestslik.«Detvilleblitthanssikredød,»meldtevisstnokminkjære vennErlingSandmodanoenetterlystemegisosialemedier.Erling tenktenokpåmittskrøpeligehjerte,muligenskombinertmedenhelsefarligtendenstilålasegengasjere.)

Jegmener,somleserenformodentligvilmerkeidemerpolemiske teksteneidetteutvalget,attingkanogbørtydeliggjøresnårnoestår påspill.Avogtilmåmandessutenværenegativforåkunnevære positiv,kritiskforåkunneværekonstruktiv.Etbiprodukteribeste fallatpolemisketeksterogsåkanværeunderholdende.

Samtidigmådensomavslørerdetinautentiskenaturligvisvære klaroveratdetåavslørefalskhet,ikkenødvendigviserdetsamme somselvåværeekteelleråharett.

Nyemuligheter?

Tildelsharjegi Ironisknok ønsketådokumentere,menallermest viljegnaturligviskommunisere.Hertilgjengeliggjøresenmengde synspunkterpåenrekkeuensartedetekster,pålitterære,politiskeog historiskefenomener,samtentekstpraksis(ellersnarereflere,gittde temmeligulikesjangrene),enstil,enmuligstemme.Jeghåperdet dreiersegomnoemerennbaremegogminemeninger.Fordijegi årenesløpharrotameginnisåvidtmangeulikesammenhenger,inn påsåmangekunnskapsfeltogisåpassmangedebatter,erdetnødvendigvisslikathistorienovertar,atordetfanger.

Selvsagtharjegogsåetønskeomatdisseteksteneigjenskalkunne betynoe,atdekaninspireresomeksempelpåenbestemtformfor praksis,tilogmedatgamleordkangisnyeforståelsesrammer,fortolkningerogbetydninger.Kanskjeliggerdetennålittframtididisse tekstene,idetminsteinoenfå.Mendeterjeg,forfatteren,densiste somkanvite.Ironisknok.

Bøkenesverden

Innledning

Vibegynnermedblankeark.Såfangesviavlivet,såfangerordet.

Menbokhistorikeren,enpersonmedsynfortekstersfysiskeform ogsosialebetingelserogeksistens,vil,somidennebolkensførste essay,minneomatblankearkaldrierheltblanke.Selvførdenskrivendeharklortnedsineførstetegn,girpapiretmening.

EttersjuåriOxford,førstsomdoktorgradsstudentogsidensom forsker,vendtejegi2001hjemtilNorge.Dahaddejegalleredeså vidtbegyntmedåpubliserenoenartikleromdetsomidennetidavar blittdenviktigstefagligeimpulsenformeg,«dennyebokhistorien». Minesentralefagligebidragkomidenførstebokajegutgapånorsk, Forfatterensstrategier.AlexanderKiellandoghanskrets (Universitetsforlaget,2002),ogienantologiiGyldendalsFakkel-seriesomjeg tokinitiativtilogredigerte, Bokhistorie (2003).

Idissebøkenetokjegtilordeforåutforskedensosiale,økonomiskeogkulturellehistorientilaltfraforfatterrollentilforlagsbransjen,fralitteraturkritikkentilsensuren,fraopphavsrettensbetydning tillesernesvaner.Detgjaldtåforståbokas«kommunikasjonskretsløp»,menogsååværeossbevisstatvialltidmøterteksteriheltbestemtematerielleogsosialesammenhenger,ogatdettegjørnoemed vårlesning,fortolkningogforståelse.

Paralleltmeddissestørreogmindreakademiskearbeidenepublisertejegenlitenstrømavartiklerombøkenesverden,ogytretmegi enrekkeavissakerogdebatter.DettebegynteførjegblesakprosaanmelderiDagbladet,menblikketjegfikksombokhistoriker,varogså

enviktigdelavminkritikerpraksis.Jegnektetåforholdemegtildogmetom«tekstenalene».

Idetteutvalgetharjeginkludertetparartikleromforfatterrollen, beggefraDagbladet,forutenenlengreanalyseavlitteraturinstitusjonenBokbadet,ogjeghilserdessutentilHaroldBloomogvårnære fortidskanondebatt.Kanondebattenharentendenstilågjentaseg, ogkanskjekanvilærenoeomdagens«kulturkriger»vedåtaetskritt tilbake.Jeginkludererogsåettidlig Samtiden-essayom«økokritikk»,forutenetannetessayfrasammetidsskriftombokaspåståtte død,og,merallment,omforholdetmellomkulturogteknologi.

BolkenbegynnermedetslagsminneordoverD.F.(Don)McKenzie, bibliograf,bokhistoriker,tekstsosiolog.HanvarenavminefavorittlærereiOxford,ogenviktigfagliginnflytelse.Kanskjekandenogså væreenpåminnelseomatbøkerharnoemenneskeligvedseg,atde erskaptavmennesker,atdekanrommeenhumanistiskimpuls.Det minnetiallefallMcKenziegjerneom.

Hellerikketeksterkommermedstorken

Morgenbladet,28.september–3.oktober2007

Morgenbladetutfordretmegtilåbidraienseriekalt«Mittintellektuelle forbilde».SåbledetDonMcKenzie,primærtfordihanvarenslikengasjerende lærer,ogfordihanendretminforståelseavtekster,ogvekketmininteressefor åforstådetlitteræresystemetogbokasommedium.

DetvarselvenøkkelsceneniDonMcKenziespedagogiskepraksis. Historienomdentommeboka,omatvibegynnermedblankeark. Ogatselvblankearkaldrierheltblanke.

«Deterikkeet‘tegn’iden,»sahan,ihåpomatstudenteneville kommetilåtenkeoverhvasomnåegentligkunneutgjøreet«tegn». «Iallefallingenord,»lahantil.Såsendtehanrundtsinhvitebok,en bunkepapirheftetsammenienformviforstoatmåtteutgjøreinnholdetienuinnbundetbok.«Tenkpåhvormyeinformasjonkodeksen,bokformen,harplasstil,»sahan,«ogpåhvordandenbrytermed manuskriptrullensellerdataskjermenslineæretyranni.»Bokaskapte

enmeråpentekst,ogvardessutenetganskefunksjoneltmedium, mentehan.Hanhaddefåttatskilligsansforden.

Såstiltehanbokhistorikerenstitusenkronersspørsmål,omhva slagstekstvitroddedennebokavarlagetfor,oghvilkentiddentilhørte.

Oppfølgingsspørsmålenehjalpossigang.Omdetvilleværtbilder her?Antakeligvarpapiretforrøftoghårete,mentevi.Omtrykktypenevilleværtsmåellerstore?Kanskjerelativtstore,papiretvar ikkefintnoktilågjøresmåbokstaversærligtydelige.Noenkommenterteatbokavaroverraskendelett,ogvikometterhvertfrem tilatdetmåtteværesnakkomenroman.«Erdenprodusertitiåret fra1850,1900,1930eller1950?»spurteMcKenzietilslutt.Ogslik hansidenfremstiltedet,gjettethverenesteavhansdoktorgradsklasserpåatbokavarblitttilpå1930-tallet.Denvistesegnemligåvære detfysiskeutgangspunktetforenpopulærromanavenforfatterkalt FrancesParkinsonKeyes,utgitti1939.

Hvahaddedennebriljantepedagogenoppnådd?Hanhaddevist ossathvertelementidenfysiskeboka,tilogmedpapiret,bidrartil meningsdannelsen,ogdermedtilforståelsenvåravverketsomhelhet.Hanhaddedemonstrertbetydningenavikke-språkligetegn.Han haddeminnetossomatogsådentryktebokamåforståssometeget medium,tiltrossforatviivåretekst-oglitteraturteorierhaddelært ossåglemmeden,åbehandledensomengjennomsiktigbeholder.

FormegvarmøtetmedDon,ellerprofessorD.F.McKenzie,som hanhetutidetmerformeltakademiske,etresultatavakademiskdisiplinering.BlantdefåobligatoriskedoktorgradskursenepåengelskfakultetetvedUniversitetetiOxfordi1994,fantesnoemankalte bibliografi.Jeghaddeforsøktåsøkeomfritakavsamvittighetsgrunner.Retteresagt:Jeganteikkehvadettevar,ogvilleikkeforstyrres iarbeidetmeddenDickens-avhandlingenjegvarfastbestemtpåå skrive.Å,helligeuvitenhet!Slikmøttejegenmannsomskullekomme tilåforandremittsynpåhvajegdrevmed.

HankunneminneomenMerlin-skikkelse,ellerkanskjeomprofessoreni Tilbaketilfremtiden.Enliten,energisk,årvåkenkar,med stort,kritthvitthår,type homoludens.Nårhankomtilsingjennomgangavtrykkehistorien,imitertehandeforskjelligeteknologiene,fra denenetrykkpressentildenandre,helttilhannåddeklimakssom

laserprinter.Hanhaddeisintidstartetetegettrykkeriihjemlandet NewZealand,oghanhaddeundervistidrama.Hanvissteånyttiggjøresegbeggedeler.

McKenziesmeståpenbareintellektuellebidraggjaldtforståelsenav hvasomutgjørentekst,avhvasomskapermeningnårvileser.Heller ikketekster,kunnehankanskjesagt,kommermedstorken.Leseren møteralltidtekstenienmateriellform.Ogformgirmening.Ønsker manåforståhvordanteksterskapersinebetydninger,måmandermed,itilleggtiloppmerksomhetenomkringdetspråklige,vurdere densæregnestrukturensomgjelderhvertenkelttekstmedium.Den tryktebokaharetvisstformat,enutformingavsiden,enspesiell oppdelingavteksten,typografiskekonvensjoner,ogitilleggerdens fysiskeformforbundetmedsosiologiskefaktorer.

Forensomvaropplærtienividforstandformalistisktradisjon, toppetmedendosedekonstruksjon,varsliketankermildtsagtfremmede.Omdeikkeveltetompåalleverdier,forandretdeiallefallmitt synpåhvasomutgjordeentekst.Dermedkomjegtilåmeneatden renetekstenikkefinnes.Attankenom«tekstenalene»erenillusjon.

SlikdenfranskekulturhistorikerenRogerChartieroppsummerer det,lærerMcKenzieossblantannetfølgende:Overfortankenom abstrakteteksterpåpekerhanatentekstsstatusogfortolkningavhengeravmateriellevilkår.Imøtemedtankenom«forfatterensdød» pekerhanpåforfatterensrolle,vedsidenavforleggeren,idetådefineretekstensform.5 Overfordesomglemmerleseren,minnerhan omattekstensbetydningerskapesisæregnehistoriskekontekster,og eravhengigavflerfoldigelesninger.«Nyelesereskapernyetekster,» hevdethan,ogtekstenes«nyebetydningererenfunksjonavderesnye former.»Slikåpnethanogsåoppennødvendigforbindelsemellom bokhistorieoglesningshistorie.

Hangikkmotstrømmen.Ogsåderhantilsynelatendehaddeinteresseavålasegdrivemed.Medsinekspertisepåtrykkekulturen bidrohantilåmodererehistorieverkenes,såvelsomfesttalendelitteratersogforleggeresfeiendeflottegeneraliseringeromtrykkerevo-

5 DettevarRolandBarthes’spissformuleringiessayet«Forfatterensdød»,oghandletikkeom forfatterensfysiskedød,menomhansirrelevansforlesningenavtekster.Leserenvar,kortsagt, fritilåskapesineegnefortolkninger.

lusjonen.Hanadvartemotteknologideterminisme,oghanhevdetat detsjeldenerslikatennykommunikasjonsteknologiheltuterstatter engammel.Visluttetikkeåsnakkedavilærteåskrive;ellerforden saksskyldålese,skriveellertrykke,daviankom«denelektroniske tidsalder».Historisksettharuliketekstteknologierofteoperertpå komplementærevis.

Detviktigsteteoretiskebidragethanskomi Bibliographyand theSociologyofTexts (1986).HerskrevMcKenzieom«bokasom uttrykksfullform»,om«ikke-bokligetekster»ogomforholdetmellomskriftligogmuntligkulturpå1800-talletsNewZealand.Her foretokhansinimponerendenylesningavWimsattogBeardsleys litteraturteoretiskeklassiker«TheIntentionalFallacy».6 Idenposthumtutgitteartikkelsamlingen MakingMeaning (2002)finnesflere andreavhanssentraletekster,mangemedradikaleteoretiskeimplikasjoner,som«PrintersoftheMind»,«TypographyandMeaning» og«Speech–Manuscript–Print».

D.F.McKenzieoppnåddenoesomerdefærresteakademikereforunt.Hangaetbidragsomforandrethvordanenheldisiplinkomtilå tenkeomsittemne,oghangjordedetpåenmåtesomradikaltutvidetdisiplinensrelevans.Hanomgjordedenangloamerikanske«analytiskebibliografien»,tradisjoneltenstøttedisiplinfortekstkritikkens ønskeomåetableredenmestpåliteligeteksten,tilenambisiøs«teksterssosiologi».Slikbidrohansterkttilfremvekstenavdennyebokhistorien.

Snarereennåkonstruere apriori sosialeskillersomdiktererkulturellbruk,slikideologikritikkenoglitteratursosiologiengjernehadde gjort,forfektethanensosiologihvortekster,pågrunnavsinemange ogustadigeformer,visersegåpneforgjenbrukoggjenfortolkningav sværtulikelesergrupper.Snarereennårekonstrueredenfeilfrieteksten,burdebibliografensoppgaveværeååpentundersøkebetydningenavtekstersustabileogmangfoldigeeksistenser,menteMcKenzie. Hannektetågodtadettradisjonelleskilletmellomenbeskrivendeog enfortolkendevitenskap,ogbrøtdermedmeddisiplinenspositivistisketendenser.

6 Etviktigbidragtilforståelsenavforholdetmellomforfatterogfortolkninginnennykritisklitteraturteori.

Hanvardetmotsatteavenakademiskgrensevokter.Hanvarenpersonsomåpnetopp,somlotdemestinteressantespørsmålenevisevei. Formegvarhanogsåeksemplariskfordihanmaktetåkombineredet åværenysgjerrigogsjenerøsmeddetåværeureddogkonfronterende.

Kvalifisererhantilbetegnelsenintellektuell?Ikkehvismandefinererenintellektuellsomenpersonsomienstørstmuligoffentlighet talermedstørstmuligstyrkeomtinghanharminstmuliggreiepå. Menherfinnesdetsomkjentenglidendeskala.Førstogfremstvar McKenzieintellektuellidenmerutvannedeogallmennebetydning, mentidvisintervenertehanogsåistørreoffentligheterenndeakademiske.Dagjaldtdetnasjonenshukommelse,biblioteket.McKenzievarforpliktetpåframtida,ialldenspotensielleuforutsigbarhet. Hanmentetidligatbibliotekenemåttetaansvarforenmengdeandre tekstformerenntrykksakerogmanuskripter,somfotografier,filmer, tv-programmerogdigitaletekster.Ogi1988advartehandetnyeBritishLibrarymotdetsselektiveanskaffelsespolitikk.Hanpåpekteat hvertnåtidigvalginnebærerendefinisjonavframtida,leggerføringerpådensforståelseavosssomfortidogatideeneomrelevansstadigforandrerseg.Detertankerenhvernasjonalbibliotekarkanlegge segpåminne.

Hansbetoningavdefysiskeformenesbetydningførteogsåtilat hanvarkritisktilforestillingenomdigitaliseringsomløsningenpå allekonserveringsproblemer.Enslikteknologitroinnebærernettopp atmanerblindforbetydningenavmedialitet.

IhjemlandetNewZealandbidrohandessutentildiskusjonenom demestsensitivetinginasjonensfortid.IWaitangi-avtalen,underskrevet6.februar1840,hadde46maorihøvdingergittdronningVictoriaherredømmeoversinelandområder.McKenziesrekonstruksjon avdenneskjebnesvangretekstenshistorieutforsketvestligeforestillingeromskrift,alfabetismeogtrykkekunstimøtemedenmuntlig kultur.Itiåretføravtalenbleunderskrevetmenteeuropeerneåha innførtenskriftkultur.MenMcKenzievistehvordandetteikkebetød enovergangtilbegrepene,praksisenogbetydningenemanivestlig kulturknyttettilskrevnetekster.MaorienesåpåBibelensometritueltobjektsomgabeskyttelseogmakt,lesningvarfordemetredskap foråkunnelæreteksterutenatogdenskrevnetekstenvarsekundær iforholdtilmuntligekonvensjoner.

NårmaorihøvdingeneunderskrevWaitangi-avtalen,oppfattet europeernedetsomatdefraskrevsegallerettighetertilsittland.For høvdingenestiltedetsegannerledes.Éntingvardetatdetskjedde meningsforskyvningerioversettels enavsentralebegreper,enannen atdetvarmuntligeløftersomhaddeprioritet,somvarbindende. McKenziesinnleggidennewzealandskedebattendemonstrerteet sentralttrekkvedhanstankegang.Skrifteraldrinoenøytralt.Det åkontrollereskrift,densproduksjon,anvendelseogbetydning,kan væreetviktigredskapforpolitiskmakt.Ogvilvihanoensomhelst ambisjoneromåforståentekstsomWaitangi-avtalen,måvioverskridenærlesningengjennomenundersøkelseavtekstenskomplekse sosiologiskebetingelser.

Påkantenavstupet.Detvarslikfilosofenogpsykoanalytikeren MicheldeCerteaukarakteriserteMichelFoucaultsarbeid.Ogien bokmedsammetittelharRogerChartierlåntdeCerteausuttrykkfor åbeskrivealtintellektueltarbeidsomkonsentrerersegomutforskningenavdetintrikateforholdetmellomtekstlighetogsosialpraksis.DeterknaptnoktilfeldigatChartierhervierMcKenzieetessay. Ihelesittvirkevarnewzealenderenikonstantbevegelsemellomteksterogarkiver,utfraambisjonenomåkunnesinoemerkvalifisert bådeomteksteneogomdenfortidigesosialepraksisendevaravhengigeavellerreferertetil.

Enslikhistorismeerdetmotsatteavreduktiv.Denåpneroppfor enkompleksitetsomkanvirkesvimlende,derdetfastepunktetstadig kansynesåforsvinne.DonMcKenziesintellektuellevirksomhethar gittmangetekstforskereetnyttsynpåhvadetbetyråskapemening gjennomtekst.Hansideererblittanvendtpåaltfrarenessansens vitenskapshistorietilfeministiskeanalyserav1800-talletskulturhistorie.

SelvfikkMcKenzieenadvarsel,iformavetkraftiginfarkt.Men snartvarhantilbake.Hanarbeidetmeddetambisiøseflerbindsverket CambridgeHistoryoftheBookinBritain,ogikkeminstvillehanfullføresittkolossaleutgivelsesprosjektavrestorasjonsdramatikerenWilliamCongreve.Etprosjektsomilikestorgradsomdetvartekstkritisk ogedisjonsfilologisk,varteoretisk,bok-,lesnings-ogkulturhistorisk. Så,imars1999,stuptehanom.Pådetmestpassendestedforenbibliograf,ietavOxfordsmangevakrebiblioteker,TheTaylorian.

Vårkulturharenmengdemetaforerfortaushet,foravslutning. MeniDonMcKenziestilfelleerdetbareénsomvirkeligpasser:Boka varlukket.

Økokritikk.Detgrønnesilitteraturensverden

Samtiden,5/61998

MensjegbefantmegiOxford,haddejegfulgtmedpådennenyeretningen ianglo-amerikanskteori.Jeghenvendtemegtil Samtiden-redaktørThomas HyllandEriksenforåhøreomdetkunneværeinteresseforslikt.Detvardet, tilogmedentusiasme.

Iboka RomanticEcology fra1991fastslodenbritiskelitteraturforskerenJonathanBateatdethaddeskjeddetskiftefrarødttilgrønti nyerepolitiskhistorie.Deradikaleivårtider«grønne»snarereenn «røde»,hevdethan,ogdemestpresserendeproblemerklodenstår overfor,handlerommiljøkrisen.Iforholdtilmiljøetharideologiene bådetilhøyreogvenstreforårsaketfataleødeleggelser,ogslikBateså det,vardetpåtideåbevegesegbortfraenantikverthøyre-venstretenkning,ogsåilitteraturfaget.DetbørbemerkesatBatesadressater varbritiskeogamerikanskelitteraturkritikere,forhvemenrentestetiserendelitteraturforståelselengehaddeværtpassé.Enellerannen variantavenhistoriskellerpolitisktilnærmingtillitteraturenbliri dagtattforgittidennesammenhengen,ogBatesutspillvarnokførst ogfremstmyntetpådemestmarkanteideologikritikernepåvenstresiden.

Batevarbareénavenrekkeforskereinnenånds-ogkulturvitenskapenesompådettetidspunkthaddeuttryktbekymringover hvorlitenrollederesegnefagfeltspilteinnenmiljøbevegelsen.Helt frasent1960-tallkunnesværtobservantemiljøvennerfinneenkelte spedeforsøkpåengrønntilnærmingtilhumanistiskefag,spesielt innenhistorieoglitteraturiUSA.Studienesomdukketopp,oftesti artikkelformellermerellermindreobskuretidsskrift,varvanskelig åkategorisere,ogbarenrekkeforskjelligemerkelapper:amerikanskestudier,regionalisme,pastoralisme,«thefrontier»(koloniserings-

grensen),human-økologi,naturvitenskapoglitteratur,landskapi litteratursamtenkeltforfatterskap.Dissespredteogukoordinerteforsøkenepåenalternativtilnærmingtillitteraturen,bleetterhvertså tallrikeogtydeligeatmannåenstundharkunnetsnakkeomen nylitteraturkritiskretning,nemlig økokritikken. Neologismenblir gjernekreditertWilliamH.Rueckert,somalleredei1978anvendte begrepetienavsineartikler.Denlitteraturteoretiskefloraenharblitt beriketmedennyplante,envekstmedpotensialforutbredelselangt utoverenkeltdisiplinerstrangebed.

Økologisktankegodsbliristørregradennføranvendtpålitteratur. Universitetskursomlitteraturogmiljøerblittinstitusjonalisertved enrekkeuniversiteteriUSA,ogenprofesjonellorganisasjon,«Foreningenforstudietavlitteraturogmiljøet»,bledanneti1992.Etnytt tidsskrift– ISLE.InterdisciplinaryStudiesinLiteratureandtheEnvironment –ogdiversekonferanserharpresentertforskereinnendet hurtigekspanderendefagfeltetmednyeforafordebatt.Denamerikanskevariantenavøkokritikkharførttilenmerkbaroppvurdering avindianskeforfattere(pågrunnavderesangivelignæreforholdtil naturen),ogtilatmanidentifisererogdiskutereretablerteforfattere somdemonstrererenøkologiskbevissthetisineverker,eksempelvis AdrienneRich,GarySnyderogAliceWalker.7 Ellersharmanmedny glødvendttilbaketilbeskrivelseneavødemarkenhosforfatteresom HenryDavidThoreauogRalphWaldoEmerson.IStorbritanniamå økokritikkensiesåhagjortliteinntrykkpådetradisjonelleinstitusjonene,ogblomstrermeriperiferien.

Økokritiskenærstudier

Enkansnakkeomtrefaserellerretningeriøkokritikkenskorteliv:1) analyseravhvordannaturenerfremstiltinnendenlitterærekanon; 2)gjenvinningavdenhittilneglisjertegenren«naturewriting»(hva manpånorskkankalle«naturskriving»,ogsomdefineressomen typenaturfokusertikke-fiksjon);og3)overordnedeteoretiskediskusjoner,gjerneavanti-dualistiskkarakter.

7 Dethet«indianskeforfattere»dengangen,iallefalliNorge.

Menlamegforegripekritikerne,ogspørreomdettekritiskeprosjektetikkebareblirsentimentalitetavtypenHakkebakkeskog,en gjenvinningavromantikkensvokabularavforfatterebeundringsverdigforpliktetpåpublikasjonavresirkulerteideerpåresirkulert papir?Deterlitentvilomatdenførstekategorienavøkokritikk(analyseneavdenlitterærekanonen),harhattetvisstpregavdetforutsigbareogreduksjonistiske.Myeliktdetsomskjeddeidenfeministiske litteraturkritikkenspubertetsfase,brukteforskernetidpååpåpeke økologiskebristerogstereotypieriklassisketekster.Slikaktivitetkan værenyttigsometleddibevisstgjøringenometviktiganliggende, menharantakeliglitenverdisåsnartdenneførsteeffekteneroppnådd.Fristelsentilålekeøkopolitiogrøvererikkelengerlikesterk. Nårettesdenøkokritiskeenergienistørregradmotforfatteresom fortjeneråblianalysertfordideharevnetåfrembringelitteræreformersomerforenligemeddenøkologiskeinnsikteninaturensvesen. Slikeøkokritiskenærstudierinteresserersegforeksempelforåavdekkeforfatteresmetaforbruk,hvaanvendelsenavspesifikkemetaforeromnaturenimpliserer.Denkanogsåanalyserehvordanøkologisk orienterteforfatteresøkeråbryteutavetablertegenrestvangstrøyer, ogfinnefrihetgjennomnyeskriveformer.Disseformmessigeaspekteneansessomuatskilleligefradetmantradisjoneltvillekarakterisere someninnholdsdimensjon.

Idetfølgendeviljegforsøkeåformidlenoenavdeviktigsteteoretiskebetraktningenemanfinnerinnenensværtmangeartetbevegelse, ogtilsluttantydehvordanøkokritikkenkananvendespåenbestemt forfatter.Innledningsvismådetnevnesatbegeistringenfordettenye bidragettildenlitteraturteoretiskeartsrikdommenikkeharværtunison.AlanLiu,enkjent«nyhistoristisk»litteraturforskervedUniversitetetiCalifornia,ordlasinnegativeresponsmedfyndordet:«Det finnesingennatur;detfinneskunhistorie.»Økokritikerneharsvart medålatterliggjørenyhistoristeneforåvære«suburbancritics»,forstadskritikere,folksomknaptnokharværtutendørs,ogiallefall aldrihattnaturopplevelserutenforzoologiskhave.Meralvorligtalt harhistorikeresomDonaldWorsterhevdetathansegetfaghelthar glemtatmennesketinntilnyliglevdeietnestenlikeintimtforhold tilandrearterogværogvindsomdetgjordetilegenrase.Ethistoriefagsomignorererlandskapetsnærværioginnflytelsepåmennes-

ketseksistensitidligeretider,jordsmonnetoglandsbygdasbetydning, menogsåluktenavblomsteroglydenavspurvekvitter,begårderfor enunnlatelsessynd.

Enenklestmuligdefinisjonavhvadennyeretningeninnebærer, villesiatøkokritikkenerstudietavforholdetmellomlitteraturogdet fysiskemiljøet.Forøkokritikkenerdetikkebaresamfunnetogden sosialesfærensomerinteressant;retningenvektleggeratkonseptet «verden»omfatterheleøkosfæren.Mensøkokritikkenshovedtema erinnbyrdesforbindelsermellomnaturogkultur,fokusererdenspesieltpåspråkoglitteratur.Mennesketskulturmåsessomforbundet meddenfysiskeverden,ietforholdavgjensidigpåvirkning.Forstavelsen«øko-»representererenmotstandmotantroposentrisme(en menneskesentrerttilnærming)ogdualistiskesynsmåter;detimpliserersamfunnsomergjensidigavhengigeogintegrertesystemer,hvis bestanddelerharsterkeforbindelser.

Densåkalte«returntohistory»–somianglo-amerikansklitteraturkritikkoppstoireaksjonmotformalisme,nykritikk,strukturalismeogpost-strukturalisme–bliravøkokritikerneikkeansettsom entilstrekkeligkorrigeringavlitteraturviternesnærsynthet.I EcologicalLiteraryCriticism (1994)hevderKarlKroeberatlitteraturkritikkenidesiste50åraidetstilleharkommettilåaksepterede nihilistiskeideenei«artforart’ssake».Mantarnåforgittatdeestetiskesfæreneereffektivtisolertfravirkeligheten,ogatdeikkehar noenpraktiskbetydningforvårtsamfunnsutvikling.Ogsådesom anvenderhistoriskorientertetilnærmingertillitteraturen,fortrenger envesentligdelavvårmateriellevirkelighetnærmesttotalt,nemlig vårplanetogvårtnaturligemiljø,påstårKroeber.

Litteraturkritikkenharsviktetpåforskjelligevis.Foreksempel hardetoviktigstemodernestrømningeneinnenangloamerikanske romantikkstudierskyggetforderomantiskedikternesøkologiske engasjement.DenførsteavdisseerdenidealiserendeogimaginasjonsbejaendekritikkensomblantandreHaroldBloomstårfor. Idennetradisjonenfremhevesmenneskesinnetsevnetilåtranscenderenaturen:mansetterhomosapiensietsuverentforholdtilsine naturligeomgivelser,ogatskilleripraksismennesketogdetskultur fraalleandrenaturfenomen.Fraøkokritikernessynspunkterdette antroposentriskarroganse.Somenmotreaksjontildennebloomske