JulieGarwood Hjerteknuseren
OversattavAnn-MagrittSævold
Kapittel1
Detvarkvelendehettiskriftestolen.Ettungt,svartforheng,støvetogslittavalderogvanskjøtsel,dekketden smaleåpningenfrataketiavlukketognedtildetarrete tregulvetogstengteutebådedagslysogluft.
Detvarsomåbefinneseginneienkistenoenhadde stiltoppmotveggenirenvanvare,ogfaderThomas takketVårherreforathanikkeledavklaustrofobi.Han begynteimidlertidganskerasktåføleseguvel.Luftenvar tungogmuggen,oghanpustetomtrentlikeanstrengt somdahangikkpåPennStateogsprangdesistemeterne motmålmedballenunderarmen.Dengangenhadde hanikkebryddsegomsmerteneilungene,ogdetgjorde hansåsanneligikkenåheller.Detmidlertidigeubehagetvarganskeenkeltendelavjobben.
DegamleprestenevillesikkertbedthamsendeubehagetopptilGud,tilbestefordestakkarssjeleneipurgatoriet.Tomsåikkenoegaltidet,menhanskjønte ikkehelthvordanhansegetubehagskullekunnelette andres.
Hanflyttetlittpåsegpådenhardetrebenken,rastløs somenkorguttundersøndagsøvelsen.Svettenrantnedoveransiktetognedunderprestekjortelen.Denlange, svartekappenvargjennomvåtavsvette,oghanvarredd hanluktetnoeganskeannetennsåpenhanhaddebrukt
idusjenommorgenen,densomangiveligskullehaet hintavIrishSpring.
Temperaturenutenforkirkenlåpårundttrettifemgrader,iskyggenavprestegårdsverandaen,dertermometerethangspikrettildenhvitkalketemurveggen.Denhøye luftfuktighetengjordehetenendamertrykkende,ogde stakkarssjelenesomvartvungettilåforlatesineklimaanleggavkjøltehjemoggåut,bevegetseglangsomtog tungtogvargenereltgretneogirritable.
Ogselvfølgeligmåtteklimaanleggetsvikteakkurati dag.Detvarselvfølgeligvinduerikirken,mendesom kunneståttåpnevarblittgjenspikretforlengesiden,for åholdevandaleneute.Deøvrigebefantseghøytoppe underdetbueformetetaket.DevarlagetavglassmosaikkogvistebilderaverkeengleneGabrielogMikael, medglitrendesverdihendene.Gabrielstirretoppmot himmelenmedetsaliguttrykkiansiktet,mensMikael skultenedmotslangenehanholdtspiddetveddenakne føttenesine.Vinduenebleregnetforuvurderligekunstverkavmenigheten,somogsåfantinspirasjontilbønn idem,mendevarhåpløsenårdetgjaldtåholdeheten ute.Devarinstallertfordekorasjonensskyld,ikkeforå fungeresomventilasjon.
Tomvarenstor,kraftigmannmedtykk,muskuløs nakke,etbevispådenhanhaddeværtisinesprekere dager,menhanhaddedessverrealtforfølsomhud,og hetengahametirriterende,kløendeutslett.Handro kappenopptilknærneogavslørtelittavdenguleog svarteboksershortsensøsteren,Laurant,haddegittham, sparketavsegdemalingsflekketekippskoenehanhadde kjøptpåWal-MartogstakkenDubbleBubbleimunnen.
Detvarønsketomågjøreengodgjerningsomgjorde athansattheridennesvetteboksenakkuratnå.Menshan ventetpåresultatenesomskulleavgjøreomhantrengte endaenrundemedkjemoterapivedKansasUniversity MedicalCenter,varhangjesthosmonsignorMcKindry, prestiOurLadyofMercyChurch.Prestegjeldetlåien bortgjemtdelavKansasCity,flerehundrekilometersør forHolyOaksiIowa,derTomellersvarstasjonertog haddejobbensin.Områdetvarblittoffisieltstemplet somgjengområdeaventidligereborgermestersinnsatsgruppe.Monsignortokvanligvisbekjennelsenelørdag ettermiddagselv,menpågrunnavdenkvelendeheten, hanshøyealderogdetødelagteklimaanlegget,ogitilleggenforstyrrelseitimeplanenhans–prestenvaropptattmedåforberedeengjenforeningmedtovennerfra studietidenvedAssumptionAbbey–haddeTomtilbudt segåtabekjennelseneforhamidag.Hanhadderegnet medåsitteansikttilansiktmeddeangrendesyndernei etrommedminstetparåpnevinduer.MenMcKindry bøydesegforsinetrofastekirkegjengeresønsker,ogde villeforenhverprisgåtilbekjennelsepådengamlemåten, hvilketTomførsthaddefåttviteetterathanhaddetilbudtsegåpåtasegjobben,ogvaktmesteren,Lewis,hadde visthaminnistekeovnenderhanskullesittedeneste nittiminuttene.
Monsignorhaddevelvilliglånthamentotaltubrukelig,batteridrevetviftesomenellerannenimenighetenhaddelagtikollektbøssenensøndag.Denvarikke størreennenmannshånd.Tomrettetpåviften,slikat luftenblåsterettmotansiktethans,ogsålentehanseg motveggenogtokfremHolyOaksGazette,somhan haddetattmedsegtilKansasCity.
Hansnuddeavisenogbegynteålesefamiliesidenbakerstførst,liktealltidåleseden.Hankikketgjennomde sedvanligeklubbnyheteneogannonsene–tofødsler,tre forlovelserogetbryllup–ogsågledblikkettilspalten hanlikteallerbest,densomhaddetittelen«Byenrundt.»
Denstartetalltidmeddetsamme:bingospillet.Allesom haddeværtmedpåbingokveldenikommunesenteretble nevntireferatet,sammenmednavnenepåjackpotvinnerne,somfikktjuefemdollarhver.Såvardetintervjuer meddeheldigevinnerne,ogalleblespurtomhvade haddetenktåbrukegevinstentil.Ogsomvanligvardet enkommentarfrarabbiDavidSpears,somorganiserte denukentligehappeningen,omhvormorsomtoghyggeligallehaddehattdet.Tomhaddeenmistankeomat redaktørenforfamiliesiden,LornaHamburg,varhemmeligforelsketirabbiDave,somvarenkemann,ogat detvarderforbingokveldenfikksånnomfattendedekningiavisen.Rabbiensadetsammehveruke,ogTom ertethamalltidmeddetnårdespiltegolfsammenonsdagettermiddag.OgsidenDavevanligvisspiltehamned istøvlene,godtokhanertingen,menhananklagetalltid Tomforåprøveåforstyrrehamispillet.
Restenavspaltenhandletomhvemsomhaddeholdt selskaperoghvadehaddeservertgjestenesine,oghvis detvarlitenyttåmeldeogvanskeligåfåfyltoppspalten,speddeLornagjernepåmedpopulæreoppskrifter. DetfantesingenhemmeligheteriHolyOaks.Forsiden avavisenvarfullavnyheteromdetnyetorgetsomvar underplanleggingogdetkommendehundreårsjubileeti AssumptionAbbey.Tomssøsterbleforøvrigogsånevnt iforbindelsemedsininnsatsiklosterkirken.Reporteren omtaltehennesomenutretteligoghumørfyltfrivilligog
fortalteidetaljomalleprosjektenehunhaddedeltattog skulledeltai.Hunskulleblantannetryddehelelofteti prestegårdenogorganiseregarasjesalg,oghunskulleogså leggealleopplysningenefradegamlenedstøvetearkivene overpådata,ognåraltdettevargjortoghunfikktid, skullehunoversettedefranskejournalenetilfaderHenri VanKirk,enprestsomnyligvardød.Hunblerostopp iskyeneforalthungjorde,ogTomlestegjennomrestenavartikkelenoghumretforsegselv.Lauranthadde egentligikkemeldtsegfrivilligtilnoenavjobbene.Hun haddebareværtpåveiforbiklosterkirkenidetabbeden fikkideenesine,oghaddeværtaltforhøfligtilåsinei dahanspurtehenneomhunkunnehjelpetil.
DaTomvarferdigmedåleserestenav Gazette,klistretdengjennomsvettekragensegtilhudeninakken. Hanlaavisenpåbenkenvedsidenavseg,tørketpannen igjenoglurtepåomhanskullestengebutikkenfemten minutterførtiden.
Hanskjøvstraksfrasegtankenigjen.Gikkhanfør tiden,komhantilåfåensaligoverhalingavmonsignor, ogetterdenlange,anstrengendearbeidsdagenhanhadde bakseg,orkethanrettogslettikkenoenreprimande. Denførsteonsdagenihvertredjemåned–ellerAskeonsdag,somhanpleideåkalledenisittstillesinn–flyttetTominnhosmonsignorMcKindry,engammelire medbrukketneseogpergamenthud,somaldrilotsjansengåfrasegtilåskvisesåmyefysiskarbeidsomoverhodetmuligutavgjestensiniløpetavdesjudagenehan boddehosham.McKindrykunnevirkebådemorskog gretten,menhanhaddeethjerteavgullogenmedfødt ognaturligempati,fullstendigblottetforsentimentalitet.Hanmentefulltogfastatlediggangvarrotentilalt
ondt,særlignårprestegårdenhaddeetpåtrengendebehov foretnyttstrøkmedmaling.Hardtarbeid,poengterte han,kunnekurerehvasomhelst,tilogmedkreft.
DethendteatTomhaddeproblemermedåhuske hvorforhanliktemonsignorsågodtellerhvorforhan følteetslagsnaturligslektskapmedham.Kanskjedet varfordidebeggehaddeirskblodiårene,ellerkanskje fordidengamlemannensfilosofiomatdetbareertosker somgråteroverspiltmelk,haddehjulpethamgjennom mermotgangogflerestrabaserennselvJobbleutsattfor isintid.Tomskampvarbarnematsammenlignetmed detMcKindryshaddeværtgjennomisittliv.
Hanvarvilligtilågjørealtsomstoihansmaktforå hjelpeMcKindrymedålettebyrdenehans.Akkuratnå gledetmonsignorsegtilåfåbesøkeavdegamlevennene sineigjen.EnavdemvarabbedJamesRockhill,Toms overordnetevedAssumptionAbbey,ogdenandre,VincentMoreno,varenprestTomaldrihaddemøtt.Verken RockhillellerMorenoskulleboiMercy-husetsammen medMcKindryogTom,fordeforetrakkmyehellerluksusenstabenvedHolyTrinity-kirkensikretdem,luksus somvarmtvannimerennfemminutteravgangenog etvelfungerendeklimaanlegg.Trinitylåmidtiensoveby pådenandresidenavdelstatsgrensenmellomMissouri ogKansas.McKindrypleidespøkefulltåomtaleområdet som«OurLadyoftheLexus»,ogskullemandømme utfraantalletrådyrebilersomstoparkertutenforkirkensøndagformiddag,varnavnetnoksåtreffende.Blant menigheteniMercy,derimot,vardetfåsomidethele tatteideenbil.Degikktilkirken.
Tomkjenteatdetbegynteårumleimagen.Hanvar varmogsvettogtørst.Hantrengteennydusj,oghan
kunnegodttenkesegenkaldBudLight.Hanhaddeikke hattbesøkavénenesteangrendesynderheleettermiddagenogtroddeikkeatdetvarfolkikirkenidetheletatt akkuratnå,bortsettkanskjefraLewis,sompleideåsnike seginnigarderobenbakvestibylenogsmugdrikkelitt avdenbilligewhiskyensomhanhaddeliggendegjemt iverktøyskrinetsitt.Tomkikketpåklokken,såathan barehaddenoenfåminutterigjenogbestemteathan haddefåttnok.Hansloavlysetoverskriftestolenog skulleakkurattilåløfteforhengettilsidedahanhørte denlærtruknekneleskammelengifrasegetpust,slik denalltidgjordenårnoenlasegpåknepåden.Deretterhørtehanetdiskretlitehostfraavlukketvedsiden av.
Hanrettetumiddelbartryggen,spyttettyggegummien utietstykkepapir,bøydehodettilbønnogåpnetgitterlukenforanseg.
«IFaderens,SønnensogDenhelligeånds navn…»begyntehan,menshangjordekorsetstegn.
Noenlangesekundervaraltheltstille.Entensattpersonenutenforiegnetanker,ellersåprøvdehanåsamle motførhanbegynteåtilståsinesynder.Tomrettetpå prestekragensinogventettålmodig.
LuktenavCalvinKleinsObsessionsivetinngjennomsprinklenesomskiltedem.Detvarentung, tydelig,særegenluktsomTomstrakskjenteigjen.HusvertinnenhansiRomahaddeforærthamenflakong avdentildenforrigefødselsdagenhans.Detskulle ikkemyetilavcolognenførdenkjentes,ogpersonenutenforskilleveggenhaddetydeligvisikkespart påsakene.Detstinketiskriftestolen,ogluktenblandetsegmedmugg-ogsvettelukt.Detvarsomåpuste
ienplastpose.DetveltetsegiTomsmage,oghan måttetasegkrampaktigsammenforikkeåbrekke seg.
«Erduder,fader?»
«Jada,jegerher,»hvisketTom.«Nårduerklartilå bekjennedinesynder,kandubegynne.»
«Detteer…vanskeligformeg.Deteretheltårsiden jegskriftetsist.Jegfikkikkenoensyndsforlatelseda.Får jegdetnå?»
Mannensnakketienunderlig,nestenmessendeog samtidigletthånligtonesomstraksfikkTomtilåvære påvakt.Varhanganskeenkeltnervøsfordidetvarså lengesidensisthanhaddeskriftet,ellervarhanuærbødigmedvitendeogvilje?
«Fikkduikkesyndsforlatelse?»
«Nei,jeggjordeikkedet,fader.Jegfikkprestentilå blisint.Ogdukommertilåblisint,duogså.Fordet jegharåbekjennevil…sjokkeredeg.Ogsåvildubli sint,akkuratsomdeandreprestene.»
«Jegblirverkensjokkertellersint,uansetthvaduhar åfortellemeg,»saTom.
«Duharhørtaltfør,menerdu?»
FørTomfikksvart,hvisketmannen:«Detersynden duskalhate,ikkesynderen.»
Denhånligetonenvarendatydeligerenå.Tomstivnet.«Vildubegynnenå?»
«Ja,»svartedenfremmede.«Velsignmeg,fader,forjeg kommertilåsynde.»
Tomblemerogmerforvirret.Hanbøydeseglitt nærmeresprinkelåpningenogbaigjenmannenomå begynne.
«Velsignmeg,fader,forjegkommertilåsynde.»
«Menerduatduvilbekjenneensyndduhartenktå begå?»
«Ja.»
«Erdetteenslagslek,eller–»
«Nei,nei,deterikkenoenlek,»samannen.«Jeger heltalvorlig.Erdubegyntåblisintnå?»
Etplutseliglatterutbruddskargjennomluften,skarpt ogsjokkerendesomenskuddsalvemidtpånatten.
Tomlaanenmestmulignøytraltonedahansvarte. «Nei,jegerikkesint,menjegerforvirret.Dukanikke fåtilgivelseforsynderduplanleggeråbegå,såpassmådu daforstå.Desomfårtilgivelseerdesomfaktiskharinnsettsinefeilogsomvirkeligangrerpådetdehargjort. Desomervilligetilågjørebotforsyndenesine.»
«Menduvetjoikkehvaslagssynderdetdreiersegom ennå,fader,såhvordankandudanektemegtilgivelse?»
«Omdufortellermegnærmereomsyndenedine,forandrerikkedetnoenting.»
«Joda,detgjørdet.Forettårsidenfortaltejegen annenprestnøyaktighvajegplanlaågjøre,menhan troddemegikkeførdetvarforsent.Jegråderdegtil ikkeågjøresammefeil.»
«Hvordankanduviteathanikketroddedeg?»
«Jegvetdetfordihanikkeprøvdeåstoppemeg.»
«Hvorlengeharduværtkatolikk?»
«Helemittliv.»
«Davetduogsåatenprestikkekanbekrefteerkjennelsenavensyndellerensynderutenforskriftestolen. Taushetspliktenerhellig.Hvordanskulledenneandre prestenkunnehastoppetdeg,menerdu?»
«Hankunnefunnetenmåteågjøredetpå.Jegvar… praktiserendeda,ogjegvarforsiktig.Detvilleværten
enkelsakforhamåstoppemeg,sådeterhansskyld, ikkemin.Detblirikkelettnå.»
Tomstrevdefebrilskmedåskjønnehvamannensa. Praktiserende?Hvahaddehanpraktisert?Oghvavardet denneandreprestenkunnehaavverget?
«Jegtroddejegkunnekontrolleredet,»fortsattemannen.
«Kontrollerehva?»
«Suget.»
«Hvilkensyndvardetdubekjente?»
«HunhetMillicent.Pent,gammeldagsnavn,ikkesant? VennenekaltehenneMillie,menikkejeg.Jegforetrakk hellerMillicent.Menjegvarjoikkenoenvennavhenne heller,akkurat.»
Etnytt,skarptlatterutbruddskargjennomdentunge, stilleluften.Tomspanneglinsetavsvette,menhanfrøs plutselig.Dettevarikkespøk.Hangruetsegtildethan komtilåfåhøre,menvarnødttilåspørre.
«HvaskjeddemedMillicent?»
«Jegknustehjertethennes.»
«Jegskjønnerikke…»
«Hvatrorduskjeddemedhenne?»Mannenvarplutseligutålmodigistemmen.«Jegdreptehenne.Detvar griset.Blodoveralt,overhelemeg.Jegvartemmeliguerfarenpådettidspunktet.Haddeikkefinsliptteknikken min.Dajeggikktilskrifte,haddejegennåikkedrept henne.Jegbefantmegfremdelespåplanleggingsstadiet, ogprestenkunnehastoppetmeg,menhangjordedet ikke.Jegfortaltehamhvajeghaddetenktågjøre.»
«Fortellmeghvordanhankunnehastoppetdeg.»
«Medbønn,»samannen,medenskuldertrekningi stemmen.«Jegbahambeformeg,menhanbaikke
hardtnok.Detkanhanikkehagjort,forjegdrepte henne.Synd,egentlig.Hunvarsåsøt…myesøtereenn deandre.»
Herregud,vardetflerekvinner?Hvormange?
«Hvormangekriminellehandlingerhardu–»
Mannenavbrøtham.«Synder,fader,»sahan.«Deter synderjegharbegått,menjegvillekanskjeklartåstå imothvisprestenhaddehjulpetmeg.Hanvilleikkegi megdetjegtrengte.»
«Oghvatrengteduda?»
«Syndsforlatelseogaksept.Jegblenektetbeggedeler.»
Mannensloplutseligknyttnevenhardtigitteret.Sinnetsomnokhaddeliggetogulmetlikeunderoverflaten brøtutmedfullstyrke,oghanspyddeutdegroteske detaljeneidethanhaddegjortmedstakkars,uskyldige Millicent.
Tomvarkvalmogskjelvenavsjokkoggru.Hvaskulle hangjøre?Hanhaddesagtathanikkekomtilåbliverkensjokkertellersint,meningentingkunnehaforberedthampågrusomhetenedenfremmedesååpenbart fantgledeiåbeskrive.Detersyndenduskalhate,ikke synderen.
«Jegharvirkeligfåttsmakenpådetnå,»hvisketmannen.
«Hvormangeflerekvinnerhardudrept?»
«Millicentvardenførste.Deterflerejegharfaltfor, ogdadeskuffetmeg,varjegnødttilåstraffedem,men jegdrepteikkenoenavdem.SåmøttejegMillicent,og altforandretseg.Jegholdtøyemedhenneilangtid,og hunvar…perfekt.Påallemåter.»Stemmenhansforvandletsegtilenslagssnerring.«Menhunbedromeg, akkuratsomalledeandre.Huntroddehunkunneleke
medandremennogholdemegfornarrutenatjegmerketdet.Ogslikbehandlingkunnejegikkegodta.Jegvar nødttilåstraffehenne.»
Hanslappethøyt,overdreventsukkogsålohanlavt. «Jegdreptedetlilleludderetfortolvmånedersidenog gravdehennened.Dyptnedijorden.Ingenkommer noengangtilåfinnehenne.Deteringenveitilbake nå.Nei,sir.Jeganteikkeatdetåmyrdevillegienslik berusendefølelse.Jegtvanghennetilåtiggeomnåde, ogdetgjordehun.Ja,detgjordehun.»Hanlo.«Hun skreksomengris,ogjegelsketlyden.Jegbleviltopphisset,meropphissetennjeganteatdetgikkanåbli,så jegfikkhenneselvfølgeligtilåskrikeendamer.Dajeg varferdigmedhenne,holdtjegpååeksplodereavren fryd.Nå,fader,harduikketenktåspørremegomjeg angrerpåsyndenemine?»tilføydehanhånlig.
«Nei.Duangrerikke.»
Enkvelendetaushetsenketsegoverskriftestolen.Og såbegyntemannenåsnakkeigjen,medlav,hvesende stemmenå.Hanminnetomenslange.
«Jegbegynneråmerkesugetigjen.»
Tomfikkgåsehudpåarmene.«Detfinnesfolksom kan–»
«Menerduatjegbørsperresinne?Jegstrafferbare demsomgjørmegimot.Såjegeregentligikkestraffeskyldig.Mendumenerjegersyk,hva?Vierienbekjennelsessituasjon,fader.Duernødttilåsisannheten.»
«Ja.Jegtrorduersyk.»
«Dettrorikkejeg.Jegerbareengasjert.»
«Detfinnesmenneskersomkanhjelpedeg.»
«Jegersuveren,vetdu.Detblirikkelettåstoppemeg. Jegstudererklienteneminegrundigførjegtardem.Jeg
vetaltomfamilienederes,omvennenederes.Alt.Ja, detvilblimyevanskeligereåstoppemegnå,mendenne gangenharjegbestemtmegforågjøredetvanskeligere formegselv.Skjønnerdu?Jegharegentligikkelysttil åsynde.Jegharfaktiskikkedet.»Hanhaddefåttden messendestemmenigjen.
«Hørpåmeg,»saTombedende.«Laossgåutav skriftestolenogsetteossetannetstedogsnakkegrundig gjennomdette.Jegvilhjelpedeg,hvisdularmegfålov tildet.»
«Nei,jegtrengte,somjegalleredeharnevnt,hjelptidligere,ogblenektetdet.Gimegsyndsforlatelse.»
«Detkommerjegikketilågjøre.»
Hansukketigjen,dyptoglangtrukkent.«Greit,»sa han.«Dennegangenskaljegforandrepåreglene.Duhar lovtilåfortelledettetilhvemduvil.Serduhvorimøtekommendejegkanvære?»
«Detspilleringenrolleomdugirmegtillatelsetilå fortellefolkomdegellerikke,dennesamtalenbliruansettkonfidensiell.Taushetspliktenmåoverholdes,forå beskytteskrifteordningensintegritet.»
«Uansetthvajegbekjenner?»
«Uansetthva.»
«Jegforlangeratdufortellerfolkommeg.»
«Dukanforlangesåmyeduvil,detharingenbetydning.Jegkanikkefortellenoenhvaduharsagttilmeg her.Ogjegkommerikketilågjøredetheller.»
Detblestilleetøyeblikk,ogsåbegyntemannenå lelavt.«Enprestmedsamvittighet.Virkeligusedvanlig. Hm.Foretdilemma.Menslappav,fader.Jegertiskritt forandeg.Jegharalleredefunnetmegennyklient.»
«Hvaerdetdusier?»
«Jegharalleredefunnetmegennyklient.»
«Duharalleredesettdegutdittneste–»
«Jegharalleredevarsletmyndighetene,»avbrøtgalningenham.«Defårbrevetmittomikkesålenge.Men detvarselvfølgeligførjegvissteatduvarenslikparagrafrytter.Nåvel,detvaruansettomtenksomtavmeg, ikkesant?Jegsendtedemethøflig,litebrevderjegfortaltedemomhensiktenemine.Baresyndjegglemteå undertegnedet.»
«Oppgadunavnetpåpersonenduhartenktåskade?»
«Skade?Etmerkeligordforåmyrde.Ja,jegoppga navnethennes.»
«Sådeterennykvinne,altså?»
«Jegtarbarekvinneligeklienter.»
«Forklarteduibrevetditthvilkengrunnduharforå villemyrdedennekvinnen?»
«Nei.»
«Hardunoengrunn?»
«Ja.»
«Kanduforklaremegden?»
«Øvelse,fader.»
«Jegforstårikke.»
«Øvelsegjørmester,»sahan.«Dennenyeerendamer spesiellennMillicent.Jegnyterduftenhennes,elskerå sehennesove.Hunersåvakker.Spørmeg,ognårjeg hargittdegnavnethennes,kandugimegsyndsforlatelse.»
«Jegkommerikketilågidegnoensyndsforlatelse.»
«Hvordangårdetmedkjemoterapien?Følerdudeg syk?Vardesisteresultatenebra?»
Tomsåoppmedetrykk.«Hva?»utbrøthanskarpt. Galningenlo.«Somjegnettoppsa,studererjegklien-
teneminegrundigførjegtardem.Jegspanerpådem,» tilføydehanhviskende.
«Hvordanvetdu–»
«Å,Tommy,duervirkeligmorsom.Harduikkelurt påhvorforjegharfulgtetterdegheledenlangeveienhit bareforåbekjenneminesynderfordeg?Tenkpådetpå veientilbaketilklosterkirken.Jeghargjorthjemmeleksenmingodt,ikkesant?»
«Hvemerdu?»
«Jegerenhjerteknuser.Ogjegelskerutfordringer.Gjør dettevanskeligformeg.Politietvilkommehitganske snartforåsnakkemeddeg,ogsåkandufortelledettil hvemduvil,»sahanhånlig.«Jegvethvemdukommer tilåringeførst.DennemektigevennendiniFBI.Du kommertilåringeNick,ikkesant?Dethåperjegihvert fall.Oghanvilkommespringendeforåhjelpedeg.Du gjørlurestiåbehamtahennemedsegoggjemmehenne formeg.Detergodtmuligjegikkevilfølgeetterogi stedetbegynneåsemegometterenny.Jegkommeri hvertfalltilåforsøke.»
«Hvordanvetdu–»
«Spørmeg.»
«Omhva?»
«Omnavnethennes,»hvisketmannen.«Spørmegom hvemklientenminer.»
«Jegberdeginnstendigomåsøkehjelp,»saTomigjen. «Detduholderpåmed–»
«Spørmeg.Spørmeg.Spørmeg.»
Tomlukketøynene.«Ja.Hvemerhun?»
«Hunervakker,»svartehan.«Flotte,storebrysterog langt,mørkthår.Detfinnesikkeetenestemerkepåden perfektekroppenhennes,oghunharansiktsomenengel.
Hun…tarpustenframeg…mendetblir jeg somtar pustenfra henne .»
«Sihvahunheter,»saTom,menshanbaentausbønn omatdetennåvartidtilåfinnedenstakkarskvinnen ogreddehenne.
«Laurant,»hvisketslangen.«HunheterLaurant.»
PanikkentraffTomsomenknyttneve.«Min Laurant?» «Ja. Din Laurant.Dubegynnerendeligåforstå,fader. Jegskalmyrdedinsøster.»