Summingenfratidsportalenstoppet.Dethaddehørtesutsomen klokkemedviseresombevegetsegihøyhastighet,mennåvar altstille.MiltonogIonaåpnetøyneneogsåsegrundt.Debefantsegienforelesningssalmedenstortavleheltforanirommet.IonaprikketMiltonpåskulderen.
–Serdu?sahunmedstoreøyne.
UtenforetavdehøyevinduenestodetKØBENHAVN.De haddekommettilDanmark!Hunstrøkenbrunhårlokkbak øret.
–Spørsmåleterhvilketårdeter.OghvavigjørheriKøbenhavn.JegtroddeviskullekommehjemtilIrlandogvåregen tid.
–Dettroddejegogså,saMilton.–Vifårprøveåfinneutav det.
Hanvarsvimmelettertidsreisenogdrohendenegjennomdet lyse,bustetehåret.
HanogIonahaddereistfraIrlandtilBerlinvedåfølgeRøyskattenhakkihæl.Hanhaddeværtlærerenderes,ogtydeligvishaddehanfortsattenravnringåreiseitidenmed.Også haddedereistfraBerlintilKøbenhavn.Pågrunnavdetdetidligerehaddeopplevd,haddedeantattattidsreiserikkelengervar
mulig–mendahaddedetattfeil.DehaddeoppdagetRøyskattenentordennattiIrlandmensdeovernattetiteltpåeneng medklassensin.DethaddenestensettutsomomRøyskatten prøvdeåvinkeMiltontilseg.MiltonogIonahaddebestemt segforåholdeetøyemedham,ogsåhaddedesetthamåpne entidsportal.BådeMiltonogIonavisstehvorfarligdetkunne værehvisnoeendretsegihistorien.Derforføltedeatdemåtte følgeetter.IBerlinhaddedesettenmeldingfraRøyskatteni etvindu.Hvorforhanskrevden,visstedeikke.Devisstebare athanikkevartilåstolepå.Menderogdavardetviktigere tingåbekymresegfor…DetvarnemligikkebareRøyskatten somhaddereistitiden.Medseghaddehantomennfraethemmeligoguhyggeligforbund:FØNIKS.Detovarkleddisvart dressoghaddepåsegsolbriller.DevilleoppretteetFØNIKSrikederallemennesker–identidenMiltonogIonakomfra –påenellerannenmåteskulletvingestilåadlyde.MenMilton ogIonavissteikkehvaFØNIKS-forbundetplanla,ellerhvordan detskullefungere.DevisstebareatFØNIKStrengteveldigmye pengerforålykkesmedplanenesine.IBerlinhaddeMiltonog IonaklartåavdekkeatdehaddetenktåstjelemillioneravbritiskepundsombleprodusertavfangeriSachsenhauseniTysklandi1943.Sedlenevarfalske,mendetvargjortpåensådyktig måteatselvettrentøyeikkekunneskilledemfradeekte.Mens sedlenebleprodusert,haddeFØNIKS-menneneogRøyskatten reisttilKøbenhavn.Ogforåunngååblisittendefasti1940-talletsBerlinhaddeMiltonogIonafulgtetterdem.UtenRøyskattenogringenhansvardetumuligfordemåvendetilbake tilsinegentid.Spørsmåletvarhvorforforbundethaddereist hit.
Dørentilforelesningssalengikkopp,ogungemennogkvinnerstrømmetinnihopetall.MiltonogIonasattbakerstisalen
oggransketansiktenetilstudentenesompasserteogtokplass påbenkeneforandem.MenverkenRøyskattenellerdeto FØNIKS-mennenevaråse.
Enmannisekstiårenestiltesegoppvedtavlen.Hankremtet, kneppetoppdenhvitelaboratoriefrakkenogbegynteåskrive formlerpåtavlenmedetkritt.Hanskrevsåfortatdetvirvlet krittstøviluften.Detsmaltoggnissetnårkrittettrafftavlen.Av gammelvanegrepMiltonnotatblokkenpåbenkenforansegog skrevnedformlenefratavlen.Detvardethanhaddepleidågjøre itimenehjemmeiCorkiIrland.Mannenvedtavlenvartydeligvisferdig,fornåsnuddehansegogsåpådemunderdebuskete øyenbrynenesine.
–Fordeavderesomikkekjennermeg,såheterjegNielsBohr ogerprofessorvedKøbenhavnsUniversitet.Deterenæreatså mangeharkommethit,ogidagskaljegvisederehvordanman lagerkongevann.
–Kongevann…Dethøreskjentutpåenellerannenmåte,sa Iona.
–Hysj!
Enmannigrådresspåradennedenforstirretmisbilligende pådem.MiltonsåatIonarynketpannen,menhunbettennenesammenogsaikkenoe.Nielstrakkpåsegetpargummihanskersomdekketstoredeleravarmene.Derettergikkhan borttilbordetforandenførstebenkeraden.Kolberogbegerglass stopårekkeograd,noenavdemfyltmedengjennomsiktig væske.
–Herharvisaltsyre,saNielsogholdtoppetavbegreneslik atalleirommetkunnesedet.
Hansattedettilbakepåbordet,grepetannet,mindrebeger ogvistedettilstudentene.
–Ogherharvisalpetersyre.
Nielsheltelangsomtsalpetersyrenoveridetstorebegeret,og enstrimeavrøykstegoppfrablandingen.
–Ognå…begyntehan,mendennegangenvardetikke muligåhøreresten.
Studentenigrådresslentesegmotsidemannen,somhadde sattoppdetbølgetehåretienknute.
–Nåmumlerhanigjen,hviskethan.–Jegblirsprø,manhører joikkehvahansier.Dethøresutsomomhaneriferdmedå mistegebisset.
Denungekvinnenvedsidenavhamloogholdtenfingermot leppene.
Væskenibegeretgikkfraåværegjennomsiktigtilåfåenrødbrunfarge.
–Her,minedamerogherrer,harvikongevann!
Nielspektefornøydpåbegeretogstakkhåndenilommen.Da handrohåndenoppigjen,holdthaniensmaleske.Hanåpnet esken,ogidenlådetnoeblankt.KvinnenforanMiltonlente segfremforåsebedre.Hunsåpåmedstudentenmedstoreøyne, førhunsåfremoverigjenograkteopphånden.Nielsnikkettil henne.
–Erdetdetjegtrordeter?
–Jegkandessverreikkesvarepåhvadutrordeter,menjeg kanfortelledeghvadeter.
Nielssmilteogblunket.
–Dennemedaljenfikkjegi1922.DetvariStockholmunder nobelprisutdelingen.
Hanløftetmedaljenoppaveskenogtoktakidenmedentang somlåpåbordplaten.Såflyttethandenmotbegeret.
–HerrBohr!roptekvinnen.–Dukanvelikke… Nielssåpåhennemedetmuntertblikk.
–Klartjegkan,menjegkommerselvfølgeligikketilålegge
medaljenikongevannet.Jegmåimidlertidsiatjegsetterpris påatduerkjentmedeksperimentet,ogatduforstårverdienav denneprisen.
Hansmilte,lamedaljentilbakepåbordetogtokfremetlite gullsmykkefralaboratoriefrakken.Medtangenførtehansmykkettilbegeretmeddetrødbruneinnholdetogslappdetoppi. Dehørteetliteplask,ogsågikksmykketsakteioppløsning.En luktavklorfyltesalen.BådeMiltonogIonaviftetmedhendene foransegforåfjernedensterkeluktenavsvømmebasseng.
–Menikkeværredd,fordeterheldigvismuligåutvinnegulletfraløsningenigjen!saNielstriumferende.–Baremanikke blanderinnandrestoffer,naturligvis.
Detbrøtutenmumlingsombleoverdøvetavapplaus.Milton nikketfascinert,ogutenåtenkeoverdetbrettethansammen papiretmedformelenpåogstakkdetilommen.
Etteratforelesningenvarover,gikkMiltonogIonaborttilNiels. Dethaddeikkeværtlettåfølgemedpåalthansa.Hanblandet ordpådansk,tyskogengelskogsnøvletiblantnårhansnakket.
MenNielshaddelikevelklartåtrollbindestudentene,ogMilton varnysgjerrig.MiltonogIonavarogsåblittminnetpåatdebestandigkunnespråketilandetdehavneti,ogtiltrossforspråkblandingensnakkethanmestdansk.
DeventettålmodigpåatNielsskullefåenledigstund.Akkuratnåvarhanopptattienannensamtale.
–Hardusett?saIonaogpektepåetskapmedglassdørerlangs deneneveggen.
Iskapetlågullmedaljensomtidligerehaddeliggetiesken,og somNielshaddeholdtoverbegeretforåseomnoenavstudentenereagerte.
–Athanidetheletattvågetåtadenmedhit,fortsattehun. –Denersikkertverdtenformue,sidendenerlagetavgull.Jeg mener,ektegull!
–Ogikkebaredet,saMilton.–Deterfaktisknobelpriseni fysikk.
Ionasukketoghimletmedøynene.
–Ogdethardusikkertlestienavhistoriebøkenedine.
–Ja,innrømmetMilton.–Nielsfikknobelprisenifysikkfor athanutvikletenmodellavatometsstruktur,ogmedaljen…
Miltonrykkettilogbletaus.Hanhaddenettoppkommetpå noe.
–Hvilkendatoerdetidag?spurtehan.
–Jegvetikke,saIona.
–Mendetvetjeg!lødenmannsstemme.
MiltonogIonasnurretrundt.
Nielsvarnåferdigmeddenandresamtalenogsåpådem. Øyenbrynenevarsenket,ogdethaddedannetsegenrynkeved neseroten.Munnenvarpressetsammentilensmallinje.Hvorfor såhansintut?tenkteMiltonogtoketskritttilbake.Hanforsøkte åunngådetbrennendeblikket,mennåhaddeNielsgåttover tilågranskeIona.Øynenehansstoppetveddetsvarteskjerfet hunhaddepåsegunderdenhviteblusekragensammenmeddet matchendeskjørtet.NåforstoMiltonhvaNielsvarsåopprørt over:klærnederes!Miltonvarkleddibeigeskjorte,svartskjerf ogsvartebukser.BådehanogIonahaddefortsattpåsegHitlerjugend-uniformenefraTyskland.Hvordanskulledekunneforklaredetutenåbliavslørt?
–Såduvilvitehvilkendatodeter?saNielsbarskt.
–Ja-a…stammetMilton.
Nielssattehendeneisidenogragetoppoverham.
–Deter26.september,menatdeter1943,harduvelfåttmed deg?
Miltonsvelget,menbestemtesegsnartforåtamottilseg.
–Dettehøreskanskjerartut,sahanogpektepåglasskapet.
–Menjegforeslåratduleggergullmedaljendinikongevannpå ordentligdennegangen.Ogdumågjøredetidag.Imorgener detforsent!
Nielsstirretpåham.
–Skaldetteværeenspøk?Hvorforskullejeggjøredet?
Nielssåommuligendasintereutnåoglaarmeneikors.Men Miltonsvarteheltrolig.
–Hvisduikkegjørdet,vildualdrifåsemedaljenigjen.
MiltonogIonaforlotNiels,gikkgjennomenbredkorridor medhvitmalteveggerogfortsatteutpågaten.Denfriskehøstluftenslomotdem,ogbladenepåalmenelangsveienlyste gult.
–Hvorforsadudetder?spurteIona.–Ommedaljen,mener jeg.
Hunbegynteågåbortovergaten,menholdtseglangssiden forikkeåværeiveienforallesyklistenesomsusteforbi.Milton skyndtesegetter.
–Fordijegharlestattyskerneprøvdeåstjelemedaljen,svarte han.–Imorgen,foråværepresis.Ogkongevanneterdetperfektegjemmested!
Ionasåpåhammedstoreøyne.
–Sådumenerathanbørløseoppmedaljenoghenteutgulletsenere?Sånnatdeikkeoppdagerden?
–Akkurat!
–Dafårvihåpeathanhørerpådeg.Hvisikkevilhannok angrepådetetterpå.
IonatietogtoktakiMiltonsarm.Grepetvarknallhardt.
–Hvaerdetdugjør?saMilton.
Mensåfikkhanogsåøyepådenstoresteinbygningenmedde
gigantiskesøylenevedinngangen.Dervaietdetetmørktflaggi vinden.Imidtenhaddedetnoesomsåutsomethvitthakekors, menformenpåhakekorsetvarrundereennhanhaddesettfør. Tosvartkleddesoldaterstovaktutenfor.
–Dedanskenazistene,saMiltonlavt.
MiltonogIonaøktefartenforåkommesegforbibygningen sårasktsommulig.Dehaddeakkuratpassertdaenavvaktene roptetildem.
–Detergodtåseatdereerpåriktigsideikampen.
Miltonsnuddeseg,ogmedettvungentsmilnikkethantilsoldaten.
–Påriktigside…fnøsIona.–Jo,viernokpåriktigside,selv omklærnevåresiernoeannet.
Dehørteskramling,ogentrikkbremsetoppogstoppetved entrekantetplassetstykkelengerfremme.Defortsatteditogså segrundt.Midtpåtorgetlådetetlitehus.Denrundebygningenvaromgittavfleremarkedsboder.Idetfjernehørtedeen kirkeklokkeslåtoganger,ogtrikkenfortsattepåruten.Ifølge skiltetovertrikkeførervinduetvardenpåveimotRigshospitalet,etavsykehuseneiKøbenhavn.Foreløpigvardetingenspor etterRøyskattenellerdetoFØNIKS-mennene.Ionapektepå enbenkpådenandresidenavtorget.
–Skalvisetteoss?sahun.–Vitrengerenplan.
Miltonfulgteetter,ogdeslosegnedpåbenken.Ionahadde rett.Dekunneikkebaregårundtigatene.DemåttefinneRøyskattenogFØNIKS-mennenesåsnartsommulig.Hvisdebare gikkgatelangs,kunnedelettgåforbihverandre.MensMilton ogIonasattpåbenkenoglurtepåhvadeskullegjøre,kunnede idetminsteseallesomgikkinærheten.
Enavmarkedsbodenesolgtegulrøtterogrødeeplersom skinteihøstsolen.Dekjenteepleduftenheltfraderdesattpå
benken.Enkvinnemedbarnevognstoppetforanenavbodene ogbøydesegfremforåkjøpenoenepler.
–Tadetepletistedet,samannenifruktbodenogsåmegetsigendepåhenne.
Kvinnenkikketsegoverskulderenførhunslapptaketietav eplenehunholdtihånden,ogistedetvalgtedetmannenpekte på.Hunbetalte,takkethamoglaepleneifotendenavvognen.
–Sådudet?saMilton.
Kvinnengikksinvei,ogselgerenfylteoppbodenmedfersk fruktmenshanheletidenholdtetvåkentøyemedhvemsom bevegetsegovertorget.
–Ja,detvarveldigmistenkelig,saIona.–Trordudetlåen hemmeligbeskjedieplet?
–Ja,noesånt.Mendusnakketomenplan…
MiltonogIonavarsåoppsluktavsamtalenatdeikkelamerke tildemørkeskyggenesomhaddesneketsegoppbakdem.Derforvardefullstendiguforberedtdanoebletrukketoverhodetpå dem,ogdetbleheltmørkt.
–Hva…begynteMilton,mensåpressetnoenenhåndover munnenhans,oghanfikkikkefremenlyd.
PanikkenbobletunderoverflatendahanogIonableførtbort medhversinsekkoverhodet.Debledyttetinnienlastebil,og etteromtrentenhalvtimestoppetden,ogdeblelastetavogført borttilnoeMiltonantokvaretskur.Hengsleneknirketogveggeneskrangletdadørenblelukket.
–Nazisvin!hørtedenoenropefradenandresidenavdøren. MedbankendehjertetrakkMiltonavseghetten.
–Gårdetbrameddeg?spurtehanIona,somogsåhaddetatt avseghetten.
Miltonforsøkteåseutgjennomenavglipeneiveggen,der
sollysettrengteseginn.Hanhaddeiallefallgjettetriktig.De haddehavnetietskur.Menhvorvarde?
–Detgårbramedmeg,menvimåskifteklær,saIonaforskrekket.–DisseuniformenevarnyttigeiBerlin,menhererde tydeligvisubrukelige.
–Jaså,sierdudet!saMiltonironisk.–Jegtipperdetermotstandsbevegelsensomharfangetoss.
Ionasattehendenesomentraktformunnenogroptemot døren.
–Derehartattfeil.Vierikkenazister.Deremåslippeossut! Mendehørteingentingfrautsiden.Miltonsvelget.
–Dettevarikkebra,sahan.
DehaddemistetsporetetterRøyskatten.HvisRøyskatten åpnetenportalogreisteetannetstedmensdevarinnesperret, villedeblisittendefastidennetiden,utenmulighettilåkomme seghjemigjen.Medettfølteshvertminuttsomentime.