Tilminredaktørogbestevenn,JasonKaufman.Dethadde værtnestenumuligåskrivedisseromaneneutendeg, ogmyemindremoro.
Dendagenvitenskapenbegynneråstudereikke-fysiske fenomener,vildengjørestørrefremskrittiløpetavett tiårennialleforegåendeårhundrer.
nikolatesla
Fakta:
Allkunst,allegjenstander,symbolerogdokumenteri dennebokenervirkelige.
Alleeksperimenter,teknologierogvitenskapelige resultaterersanne.
Alleorganisasjoneridenneromaneneksisterer.
Prolog
Jegmåhadødd,tenktekvinnen.
HunsvevdehøytoverspireneiGamlebyen.Underhenne skintedeopplystetårneneiSt.Vitus-katedraleniethavav glitrendelys.Medøynene,omhundafremdeleshaddeøyne, fulgtehundensvakehellingeniåsenderPrahaborgenlå,ned tilhjertetavBöhmenshovedstad,langslabyrintenavsnirklete gatersomlådekketietteppeavnysnø. Praha.
Forvirretforsøktehunåforståuførethunbefantsegi.
Jegernevrokirurg,forsikrethunsegselvom. Jegervedmine fullefem.
Detsisteutsagnetvartvilsomt,innsåhun.
Detenestedr.BrigitaGessnerforøyeblikketvisstemedsikkerhet,varathunhangiluftenoverhjembyensin,Praha. Kroppenhennesvarikkemed.Hunhaddeingenmasseog ingenform.Oglikevelvirketrestenavhenne–denvirkelige henne–hennesessens,bevisstheten–ganskesåintaktogårvåken,derdenfløtsaktegjennomlufteniretningavVltava-elven.
Gessnerkunneikkehuskenoefrasinnærefortid,bortsett fraetvagtminneomfysisksmerte,mendetvarsomomkroppenhennesnåbestoutelukkendeavatmosfærenhungledgjennom.Følelsenvaruliknoehunnoensinnehaddeerfart.Mot allesineintellektuelleinstinkterkunneGessnerbareseénforklaring.
Jeghardødd.Detteerdethinsidige.
Selvidettankenoppsto,avvistehundensomabsurd.
Dethinsidigeerenfellesvrangforestilling…skaptforå gjørelivetutholdelig.
SomlegevarGessnersværtfortroligmeddøden,ogogså meddensugjenkallelighet.Pålegestudiet,menshundissekerte menneskehjerner,forstohunetterhvertatalledepersonlige egenskapenesomgjordeosstildenvier–vårehåp,vårfrykt, våredrømmer,minner–ikkevarannetennkjemiskestoffer sombleholdtpåplassihjernenvåravelektriskeladninger. Nårenpersondøde,blehjernenskraftforsyningbrutt,ogalle dissekjemikalieneløstesegganskeenkeltopptilenmeningsløs pyttavvæske,mensallesporavhvemdenpersonenengang haddevært,blevisketut.
Nårdudør,dørdu.
Punktum.
Mennå,menshunsvevdeoverdesymmetriskehageneved Wallenstein-slottet,føltehunsegihøyestegradilive.Hunså snøensomfaltrundthenne–eller gjennom henne?–ogmerkelignokføltehuningenkulde.Detvarsomombevisstheten hennesganskeenkelthangiluftenmedfornuftenoglogikken intakt.
Hjernenminfungerer,tenktehun.– Såjegmåværeilive.
Gessnerkunnebarekonkluderemedathunnåvarmidti detsomidenmedisinskelitteraturenblebetegnetsomenutav-kroppen-opplevelse–enhallusinasjonsomopptrådtenår kritiskskaddepersonerblegjenopplivetetteråhaværtklinisk døde.
Disseopplevelsenevarnestenalltiddesamme–opplevelsen avatbevissthetenmidlertidigvaradskiltfradenfysiskekroppenogsvevdeformløstoppover.Selvomdeopplevdessomvirkelige,vardisseerfaringenebareinnbiltereiser,vanligvisutløst avekstremtstressoghypoksiihjernen,noengangerisammenhengmedakuttmedisinersomketamin.
Jeghallusinererdissebildene,forsikretGessnersegselv menshunkikketnedpåVltava-elvensomslyngetseggjennom byen. Menhvisdetteerenut-av-kroppen-opplevelse…måjeg væreiferdmedådø.
Hunbleoverrasketoverhvorrolighunvar,ogprøvdeå huskehvasomhaddeskjeddmedhenne.
Jegerensunnførtiniårgammelkvinne…Hvorforskulle jegdø?
Ietblendendelynglimtmaterialiserteetskremmendeminne segiGessnersbevissthet.Hunskjøntenåhvordenfysiske kroppenhenneslåidetteøyeblikket…og–endamerskremmende–hvahunhaddeblittutsattfor.
Hunlåpåryggen,stramtbundetinnienmaskinhunselv haddeskapt.Etmonsterstooverhenne.Skapningensåutsom enslagsurmann,somhaddekrøpetoppavjorda.Ansiktetog denhårløseskallenvardekketavettyktlagmedmøkketeleire ogvaroppsprukketogknustsommånensoverflate.Barede hatefulleøynenevarsynligebakdenjordaktigemasken.Tre bokstaverieteldgammeltspråkvarrissetinnipannenhans.
«Hvorforgjørdudette?!»haddeGessnerskreketipanikk. «Hvemerdu?!» Hvaerdu?!
«Jegerhennesbeskytter»,haddemonsteretsvart.Stemmen varhul,aksentenvagtslavisk.«Hunstoltepådeg…ogdu sviktethenne.»
«Hvem?»gjentokGessnerinsisterende.
Monsteretuttalteetkvinnenavn,ogGessnerfølteetøyeblikkspanikk. Hvordanerdetmuligathankanvitehvajeg hargjort?!
Eniskaldbyrdematerialisertesegiarmenehennes,ogGessnerinnsåatmonsterethaddebegyntprosessen.Etøyeblikk senerefoldetetpunktavuutholdeligsmertesegutidenvenstre armenhennes,spredteseglangsdenmidtliggendealbuvenen ogklortesegveimotskulderenhennes.«Stopp,værsåsnill», gispethun.
«Fortellmegalt»,krevdehanidetdenuutholdeligesmerten nåddearmhulen.
«Jegskaldet!»svarteGessnerdesperat,ogmonsteretstanset maskinenogsattesmerteniskulderenpåpause,selvomden intense,brennendefølelsenbleværende.
OverveldetavskrekksnakketGessnersåforthunklarte medsammenbittetennerogavslørtefrenetiskhemmelighetene hunhaddesvergetpååholdepå.Hunbesvartespørsmålene hansogavdekketdenubehageligesannhetenomhvahunog partnernehenneshaddeskaptdyptnedeunderPraha.
Monsteretstirretnedpåhennefrabakdentykkeleirmasken,ogdekaldeøyneneglimtettilavforståelse–oghat–da hanskjøntehvahunsa.
«Dereharbygdetunderjordiskskrekkabinett»,hviskethan. «Derefortjeneralleådø.»Utenånøleskruddehanpåmaskinenigjenoggikkmotdøra.
«Nei!»hyltehunidetpinentoktiligjenogstrømmetgjennomskulderenognedibrystet.«Værsåsnill,ikkegå…Dette kommertilåtalivetavmeg.»
«Ja»,sahanoverskulderen.«Mendødenerikkeslutten.Jeg hardøddmangeganger.»
Meddetforduftetmonsteret,ogGessnersvevdeplutselig igjen.Hunprøvdeåropeutenbønnomnåde,menstemmen bleoverdøvetavettordenskralldahimmelenoverhennesåut tilååpneseg.Hunfølteathunblegrepetavenusynligkraft –enslagsnegativgravitasjon–somtrakkhenneoppoverog løftethennestadighøyere.
Iårevishaddedr.BrigitaGessnergjortnarravpasientene nårdehevdetatdehaddevendttilbakefradødensforgård.Nå tokhunsegselviåbeomathunkunnesluttesegtildesjeldne sjelenesomhaddedansetfremtilkantenavutslettelse,kikket nediavgrunnenogpåetellerannetvistattskrittettilbakefra stupet.
Jegkanikkedø…Jegmåadvaredeandre! Menhunvissteatdetvarforsent. Dettelivetvarover.
Kapittel1
RobertLangdonvåknetfredfullttildemildetoneneavklassisk musikkfratelefonenpånattbordet.Griegs Morgenstemning varantakeligetopplagtvalg,menhanhaddealltidmentatdet varfireperfekteminutteråstartedagenmed.Menstreblåserne økteistyrke,nøthanusikkerhetensomfulgtemedikkeheltå klareåhuskehvorhanvar.
Åjo,huskethanogsmilteforsegselv. Ibyenmeddehundre spir.
Idetsvakelysetsendtehanetblikkmotdetenorme,buede vinduetsomvarflankertavenedvardianskkommodeogen alabastlampe.Dettykke,håndknyttedeteppetvarfremdeles overstrøddmedrosekronbladenefragårsdagenskveldsservice.
LangdonhaddekommettilPrahatredagertidligereogi likhetmedundertidligerebesøksjekketinnpåFourSeasons Hotel.Dahotelldirektørenhaddeinsistertpååoppgradere Langdonsreservasjontildenkongeligesuitenmedtresoverom,lurtehanpåomdethaddeågjøremedhansmerkevarelojalitet,ellermersannsynligdenfremtredendeposisjonentil kvinnenhanreistesammenmed.
«Våremestcelebregjesterfortjenervårtmestcelebreovernattingstilbud»,haddedirektøreninsistert.
Suitenomfattettreseparatesoveværelsermedhvertsittbad, enstue,enspisestue,etflygelogetmidtstiltkarnappvindumed enoverdådigdekorasjonmedrøde,hviteogblåtulipaner–en velkomstgavefradenamerikanskeambassaden.Langdonsprivatepåkledningsromvarutstyrtmedetpartøfleribørstetull medmonogrammet RL. NoesiermegatdetikkeerRalph Lauren,tenktehanimponert.
Derhannålåogdrosegisengenoglyttettilmusikkenfra vekkerklokken,føltehanenømhåndpåskulderen.
«Robert?»hvisketenmykstemme.
Langdonrulletsegoverpåryggenogkjentepulsenøke.Hun varderogsmiltetilham;derøykgråøynenevarfremdelesi halvsøvne.Detlange,svartehårethangbusteteoverskuldrene hennes.
«Godmorgen,minskjønne»,svartehan.
Hunbøydesegfremogstrøkhamoverkinnet.Duftenav BaladeSauvagehangfortsattigjenpåhåndleddene.
Langdonbeundretdeelegantetrekkenehennes.Selvomhun varfireåreldreennham,varhunmerblendendeforhvergang hansåhenne–dedypelatterrynkene,desvakestenkeneav gråttidetmørkehåret,detlekendeblikketogdetfengslende intellektet.
Langdonhaddekjentdennebemerkelsesverdigekvinnen heltsidenPrinceton-dagene,derhunvarenungassisterendeprofessormenshanvarbachelorstudent.Denstumme skoleguttforelskelsenhanshaddeværtentenubemerketeller ugjengjeldt,mendehaddegledetsegoveretplatonisk,flørtendevennskapheltsidendengang.Selvetteratkarrieren henneshaddeskuttiværetmedrakettfart,ogLangdonhadde blittenverdenskjentprofessor,haddedetoholdtkontakten.
Althandleromtiming,innsåLangdonnåmenshanfortsatteåforundresoverhvorfortdehaddefaltforhverandrepå dennespontaneforretningsreisen.
Mens Morgenstemning økteistyrkeidetheleorkesteret stemteihovedtemaet,trakkhanhenneinntilsegmedensterk arm,oghunlahodetkjærliginntilbrystethans.«Sovetgodt?» hviskethan.«Ingenfleremareritt?»
Hunristetpåhodetogsukket.«Jegersåflau.Detvarfryktelig.»
Tidligeresammenatthaddehunbråvåknetlivreddfraet eksepsjoneltlivaktigmareritt,ogLangdonhaddemåttetberoligehenneinestenentimeførhunklarteåsovneigjen.Drømmensuvanligeintensitet,forsikretLangdonhenneom,hadde værtetresultatavenlitegjennomtenktnightcapbeståendeav
bøhmiskabsint,somLangdonalltidhaddementburdeserveresmedenadvarsel: Populærunderlabelleépoquepågrunn avsinehallusinatoriskeegenskaper.
«Aldrimer»,forsikrethunham. Langdonstraktesegbortogsloavmusikken.«Lukkøynene litttil.Jegkommertilbaketilfrokosten.»
«Værherhosmeg»,ertethunogholdthamfast.«Dukan hoppeoversvømmingenéndag.»
«Ikkeomduvilatjegfortsattskalværeenvelbygdyngre mann»,sahanogsattesegoppmedetskjevtsmil.HvermorgenhaddeLangdonjoggetdetrekilometernetilStrahovsvømmehallforågjøreunnamorgenrundene.
«Determørktute»,pressethunpå.«Kanduikkebare svømmeher?»
«I hotellets svømmebasseng?»
«Hvorforikke?Detervann.»
«Deterbittelite.Totak,såerdetover.»
«Deterenvitsder,Robert,menjegskalværesnill.»
Langdonsmilte.«Morsom,du.Gåogleggdegigjen,så møtesvitilfrokost.»
Hunsatteoppenfurtemunn,kastetenputepåhamoglaseg ned.
LangdontokpåsegtreningstøyethanhaddefåttsomHarvard-ansatt,oggikkmotdøra.Hanvalgteåtatrappeneistedetforsuitenstrange,privateheis.
Dahankomned,gikkhangjennomdenelegantekorridoren somforbandthotelletsbarokkedelutmotelvenmedvestibylen.Påveienpassertehanenelegantmontermedpåskriften DETTESKJERIPRAHA,derenserieinnrammedeplakater annonsertedenneukenskonserter,omvisningerogforelesninger.
Hanmåttesmileavdenglansedeplakatenimidten.
karl-universitetetsforelesningsserie ønskerdeninternasjonaltanerkjente bevissthetsforskeren dr.katherinesolomon velkommentilprahaborgen
Godmorgen,minskjønne,tenktehanogbeundretportrettet avkvinnenhannettopphaddekyssetoppe.
DethaddeværtstappfulltpåKatherinesforelesningigår kveld,ingenlitenprestasjonnårmantokibetraktningathun haddesnakketidenlegendariskeVladislav-halleniPrahaborgen–etstortrommedhvelvingersomirenessansenblebrukt tilinnendørsridderturneringermedriddereoghesterifulle regalier.
ForelesningsserienvarenavdemestrespekterteiEuropa ogtiltrakksegalltidvelkvalifiserteforelesereogetentusiastiskpublikumfraheleverden.Gårsdagenhaddeikkevært noeunntak,ogdenfullsattesalenhaddebruttutiapplausda Katherinehaddeblittpresentert.
«Takk,allesammen»,saKatherinedahuninntokpodiet medselvsikkerro.Hunhaddepåsegenhvitkasjmirgenserog designerbuksersomsattsometskudd.«Jegvilgjernebegynne ikveldmedåbesvaredetspørsmåletjegblirstiltnestenhver enestedag.»Hunsmiltebredtogløsnetmikrofonenfrastativet.«Hvaiallverdener bevissthetsvitenskap ?»
Enlatterbølgegikkgjennomsalenmenspublikumfantseg tilrette.
«Foråsidetenkelt»,begynteKatherine,«erbevissthetsvitenskapstudietav denmenneskeligebevissthet.Imotsetning tilhvamangetror,erforskningpåbevissthetingennyvitenskap.Heltsidentidenesmorgenharvisøktsvarpådetstore mysterietsombevissthetener…bevissthetensogsjelensnatur. Ogiårhundrerharviutforsketdissespørsmåleneførstog fremstgjennom… religiøse perspektiver.
Katherinegikknedavscenenogmotdenførsteradenav tilhørere.«Ognårvisnakkeromreligion,minedamerogherrer,kunnejegikkeunngååleggemerketilatviblantkveldens publikumharmedossdenverdenskjenteautoritetenpåreligiøssymbologi,professorRobertLangdon.»
Langdonkunnehørespentmumlingblantpublikum. Hva pokkervardethungjorde?
«Professor»,sahunidethunkomheltborttilhammedet smil.«Jeglurtepåomvikunnedranytteavdinekspertiseet øyeblikk?Hardunoeimotåreisedeg?»
Langdonreisteseghøfligogsendtehenneetsmilsomsa: Detteskaldufåbetalefor.
«Jegernysgjerrig,professor…hvaerdetvanligstereligiøse symboletiverden?»
Svaretvarenkelt,ogentenhaddeKatherinelestLangdons artikkelomemnetogvisstesvaret,ellerhunvariferdmedå bliveldigskuffet.
Langdontokimotmikrofonenogsnuddesegmotethav avforventningsfulleansiktersomvarsvaktopplystavkandelabrenesomhangieldgamlejernkjettinger.«Godkveld,alle sammen»,sahanmedendypbarytonstemmesomrungetgjennomhøyttalerne.«Ogtakk,doktorSolomon,foråsettemeg idennesituasjonenheltutenforvarsel.»
Publikumapplauderte.
«Menok»,sahan.«Verdensvanligstereligiøsesymbol. Noenforslag?»
Ettitallhendergikkiværet.
«Utmerket»,saLangdon.«Noensomtroratdet ikke erkrusifikset?»
Allehendenebletattned.
Langdonhumret.«Detersantatkrusifikseteruhyrevanlig, mendeterogsåetspesifikt kristent symbol.Menfaktiskerdet et universelt symbolsomgårigjenikunstiallereligionertil alletider.»
Publikumsåforvirretpåhverandre.
«Dereharsettdetallesammen,mangeganger»,forsikret Langdonertende.«Kanskjepåden egyptiskeHorakhty-stelen?»
Hantidde.
«HvamedKanishka-relikvieskrinettilhinduene?Ellerden berømteKristusAllherskeren?»
Stillhet.Ogtommeblikk.
Oisann,tenkteLangdon. Utentvilennaturvitenskapelig forsamling.
«Detforekommerogsåihundrevisavdemestberømterenessansemaleriene–LeonardodaVincisandre Madonnaigrotten,FraAngelicos Mariabebudelse,Giottos Lamentasjonen, Titians Jesufristelse,ogutalligegjengivelserav Madonnaog barnet …?»
Fortsatttyst.
«Symboletjegrefererertil»,sahan,«er glorien. » Katherinesmilte,hunvisstetydeligvisatdettevarsvaret.
«Glorien»,fortsatteLangdon,«erdenlysskivensomsynes overhodettilenopplystskapning.Ikristendommensveverdet glorieroverJesus,Mariaoghelgenene.Lengertilbakevardet ensolskiveoverdengammelegyptiskegudenRa,ogiøstlige religionervisermanen nimbus overBuddhaoghinduismens guddommer.»
«Utmerket,takkskalduha,professor»,saKatherineog strakteuthåndenettermikrofonen,menLangdonoverså henneogvendtesegspøkefulltbort–etsnevavrevansje. Still aldrienhistorikeretspørsmålduikkevilhaetfullstendig svarpå.
«Jegbørleggetil»,saLangdonmenspublikumloinnforstått,«atglorierkommerialleformer,størrelserogkunstneriskerepresentasjoner.Noenermassivegullskiver,andre ergjennomsiktige,ognoenertilogmedfirkantede.Gamle jødiskeskrifterbeskriverMoses’hodesomomgittaven‘hila’ –dethebraiskeordetfor‘glorie’eller‘utstrålingavlys’. Enkeltemerspesielleformerforglorierharlyssomstråler fradem…glødendelysbuntersomstrålerutialleretninger.»
LangdonsnuddesegmotKatherineigjenmedetforrædersk smil.«KanskjedoktorSolomonvethvadennetypenglorier blirkalt?»Hanvendtemikrofonenmothenne.
«Enstrålekrone»,sahunutenånøle.
Noenharlestsegopp.Langdonvendtemikrofonentilbakemotsegselv.«Ja,strålekroneneretsærligviktigsymbol.Detforekommeroppgjennomhistoriensomhodepryden tilHorus,Helios,Ptolemaios,Caesar…ogtilogmedden ruvendeKolossenpåRhodos.»
Langdonsmiltekonspiratorisktilforsamlingen.«Ikke mangeinnserdette,mendetmestfotografert emotivetiNew Yorkertilfeldigvis…enstrålekrone.»
Forvirredeblikk,tilogmedfraKatherine. «Noensomvilgjette?»spurtehan.«Erdetingenavdere somnoensinneharfotografertdenstrålekronensomstår
hundremeteroverhavnaiNewYork?»Langdonventetmens forsamlingengradvisskjøntehvahansiktettil.
«Frihetsgudinnen!»vardetnoensomropte.
«Nettopp»,saLangdon.«Frihetsgudinnenharenstrålekronepåhodet–eneldgammelglorie–detuniverselleikonet viharbenyttetoppgjennomhistorienforåmarkerespesielle individervimenerinneharguddommeligopplysning…eller enavansert… bevissthetstilstand.»
DaLangdongamikrofonentilbaketilKatherine,glødet hun. Takk,sahunlydløstmenshansattesegtilrungende applaus.
Katherinegikkopppåscenenigjen.«SomprofessorLangdonnettoppharformulertsåveltalende,harmenneskenekontemplertover bevissthet gjennomlangtid.Menselvnå,med avansertevitenskapeligemetoder,harviproblemermedå definere den.Faktiskerdetmangevitenskapsfolksomerreddefor såmyesomå diskutere bevissthet.»Katherinekikketsegrundt oghvisket:«Dekallerdetb-ordet.»
Spredtlatterbølgerigjengjennomrommet.
Katherinenikkettilenkvinnemedbrillerpåførsterad. «Ma’am,hvordanvil du definerebevissthet?»
Kvinnentenktesegometøyeblikk.«Jegantar…detatjeg er oppmerksom påatjegeksisterer?»
«Perfekt»,saKatherine.«Oghvorkommerdenoppmerksomheten fra ?»
«Hjernenmin,antarjeg»,sahun.«Tankenemine,ideer,fantasi…hjerneaktivitetensomgjørmegtildenjeger.»
«Bra,takkskalduha.»Katherineløftetblikketmotpublikum.«Såkanviblienigeomåbegynnemeddetmest grunnleggende?Bevissthetblirskaptavhjernendin–den halvannenkilotungebuntenavåttiseksmilliardernevroner ihodeskallen–ogderforerbevissthetenlokalisertihodene våre.»
Helesalennikket.
«Glimrende»,saKatherine.«Viharnettoppblittenigeom dennåværendeanerkjentemodellenformenneskeligbevissthet.»Etteretøyeblikkspausesukkethuntungt.«Problemet erat…dennåværendeanerkjentemodellener fullstendigfeil.
Bevissthetendinblir ikke skaptavhjernen.Ogfaktiskerikke bevissthetenenganglokalisert i hodetditt.»
Enforbløffetstillhetfulgte.
Kvinnenmedbrillerpåførsteradsa:«Men…ombevissthetenikkeerlokalisert inni hodetmitt…hvorerden da ?»
«Jegersågladforatduspurte»,saKatherineogsmiltetil folkemengden.«Finnderetilrette,folkens.Viharenspennendereiseforanossikveld.»
Rockestjerne,tenkteLangdonmenshanvandretmothotellvestibylen.Hankunnefortsatthøredeståendeovasjonenefor Katherine.Presentasjonenhenneshaddeværtenblendende tourdeforcesomhaddeetterlattetforbløffetpublikumsom villehamer.Nårnoenspurteomhvahunjobbetmedfortiden, avslørteKatherineathunnettoppvarferdigmeddensistefinpussenpåenboksomhunhåpetvillebidratilåredefineredet nåværendeparadigmetomhvabevissthetvar.
LangdonhaddehjulpetKatherinemedåskaffesegenforlagskontrakt,tiltrossforathanfortsattikkehaddelestmanuset.HunhaddefortaltnokominnholdettilatLangdonhadde blittbergtattogivrigetterålese,mendetantehamathun haddeholdtdenmestsjokkerendeavsløringenforsegselv. KatherineSolomonslutteraldriåforbause.
Nå,idethannærmetsegvestibylen,husketLangdonplutseligatKatherinehaddeavtaltetmøtekl.08.00dennemorgenen meddr.BrigitaGessner–deneminentetsjekkiskenevrovitenskapskvinnensompersonlighaddeinvitertKatherinetil åholdeforedraget.Gessnersinvitasjonhaddeværtsjenerøs, menlikevelhåpethanihemmelighet,etteråhamøttkvinnen kveldenføretterforedragetogfunnethenneulidelig,atKatherinevilleforsovesegogvelgefrokostmed ham istedet.
Hanfortrengtetankenoggikkinnivestibylen,derhansatte prispåduftenavdeekstravaganteoppsatseneavrosersomalltidprydethovedinngangen.Scenensommøtteham,varlikevel myemindreimøtekommende.
Tosvartkleddepolitifolkgikkgrundiggjennomrommet, hvermedenschæferibånd.Beggehundenehaddepåseg skuddsikrevestermedpåskriften POLICIE ogsnusterundt somomdesøkteetter…noe.
Detserikkebraut. Langdongikkborttilresepsjonsdisken. «Eraltiorden?»
«Åja,selvsagt,Mr.Langdon!»Denpertentligantrukne direktørennærmestneietmenshanfortetsegutforåhilsepå Langdon.«Alterisinskjønnesteorden,professor.Enliten hendelseigårkveld,mendetvarfalskalarm»,forsikrethanog ristetpåhodetavbagatellen.«Vitarbarenoenforholdsregler. Somduvet,blirsikkerhetenalltidhøytprioritertherhosFour SeasonsPraha.»
Langdonsåpåpolitifolkene. Enlitenhendelse? Defolkene såikkesmåut.
«Erdupåveitilsvømmehallen?»spurtedirektøren.«Skal jegringeetterenbil?»
«Neitakk»,svarteLangdonoggikkmotdøra.«Jegjogger bort.Jeglikerfriskluft.»
«Mendetsnør!»
DeninnfødteNewEngland-mannenkikketutpådetlette dryssetavsnøfnuggiluftenogsendtedirektørenetsmil.«Hvis jegikkeertilbakeinnenentime,kandusendeenavhundene derforågravemegut.»
Kapittel2
Golemenhumpetsegfremgjennomsnøensåfaldenpåden lange,svartekappenhansblesleptgjennomdenskitnesørpa somdekketKaprova-gata.Skjultbakstoffetføltesdemassive platåstøvlenesåtungeathanknaptklarteåløftebeina.På ansiktetogskallenstrammetettyktlagavleireidenkaldeluften.
Jegmåkommemeghjem.
Eterensamlerseg.
Avfryktforateterenvilletahamigjen,stakkGolemenhåndenilommenoggreprundtenlitenmetallstavhanhaddepå segtilenhvertid.Hanløftetgjenstandentilhodetogpresset denhardtmottoppenavskallenoggneddenismåsirklermot dentørreleira.
Ikkeennå.Hanfremførtebesvergelseninnisegmenshan lukketøynene.
Eterenspredteseg,idetminsteforøyeblikket,oghanlastaventilbakeilommenogfortsattefremover.
Noenfåkvartalertil,ogjegkanFrigjøre.
TorgetiGamlebyen–kjentiPrahasomStaromák–var folketomtdennemørkemorgenen,bortsettfraetparturister somholdtbakverkmedbrentsukkerihendeneogkikketopp pådetberømteklokketårnetframiddelalderen.Hvertime presentertedeteldgamleastronomiskeurverketsin«Apostelprosesjon»,etrykkvisopptogavhelgenersomroterte mekaniskinnogutavsynegjennomtosmååpningeriurskiven.
Dehargåttutenmålogmeningsidenfjortenhundretallet,
tenkteGolemen, ogfortsatttiltrekkerdesegsaueflokkensom vilseforestillingen.
IdetGolemenpasserteparet,skottetdebortpåham,gispet spontantogtoketparskrittbakover.Hanvarvanttildenne reaksjonenfrafremmede.Detminnethampåathanhaddeen fysiskform,selvomdeikkekunnesehvahanvirkeligvar.
JegerGolemen.
Jegtilhørerikkederesrike.
Golemenføltedetinnimellomsomomhanvarløsrevet,som omhankunneflyteavgårde,oghanlikteåklesittdødelige skallitungegevanter.Vektenavkappenogplatåstøvleneøkte tiltrekningenfragravitasjonenogforankrethamtiljorda.Det leirinnsmurtehodetogkappenmedhettegjordehamtilen skremmendesærling,selviPraha,derdetvarvanligmedkostymeromkvelden.
MendetsomgjordeGolementiletspesieltiøynefallende syn,vardetreeldgamlebokstavenesomprydetpannen hans…gravertinnileirenmedenpalettkniv.
tma
Detrehebraiskebokstavene– alef,mem,tav –frahøyretil venstre,stavet EMET.
Sannhet.
DetvarsannhetsomhaddebraktGolementilPraha.Og sannhetvardetdr.Gessnerhaddeavslørtforhamtidligere pånatten–endetaljerttilståelseavuhyrlighetenesomhunog hennespartnerehaddebegåttdyptunderPraha.Forbrytelsene deresvaravskyelige,oglikevelbleknetdesammenlignetmed hvasomvarplanlagtinærfremtid.
Jegskalødeleggealtsammen. Jevnedetmedjorda.
Golemensåforsegdetmørkeskaperverketderes…utslettet…etulmendetomromibakken.Selvomdetvarenskremmendeoppgave,varhansikkerpåathankunneklaredet.Dr. Gessnerhaddefortaltalthantrengteåvite.
Jegmåhandleraskt.Mulighetsvinduetersmalt,sahantil segselv.Planenutkrystallisertesegalleredeihodethans.
Golementokavmotsørøst,utavtorget,derhanfanten
smalbakgatesomsnirkletsegmotleilighetenhans.Strøket iGamlebyenvarenlabyrintavsmugsomvarkjentforsitt pulserendenattelivogsinekarakteristiskepuber–Týnskálitteraturkaféforskribenterogintellektuelle,AnonymBarfor hackereogintriganterogHemingwaybarfordesofistikerteog kjennereavcocktailer.Ogselvsagtvarsexmaskinmuseetåpent sentogtiltrakkseghorderavkikkeretillangtpånatt.
MensGolemensnekseggjennomnettverketavsmågater, tokhansegiåtenke,ikkepåredslenehanhaddepåførtdr. Gessner,hellerikkepådensjokkerendeinformasjonenhan haddefåttutavhenne–mensnarereiåtenkepå henne. Hantenktealltidpåhenne.
Jegerbeskytterenhennes.
Hunogjegertosammenfiltredepartikler,foralltidforbundet.
Hansenesteoppgavepådennejordvaråskjermehenne,og likevelantehunikkenoeomhanseksistens.Uansetthadde tidenihennestjenesteværtenære.Åbæreenannensbyrde vardenedlesteoppgave,menåutføredenanonymt,utennoen formforanerkjennelse– det varisannhetenuselviskgjerning avkjærlighet.
Skytsenglerantarmangeformer.
Hunvarentillitsfullpersonsomutenåvitedetvarfangeti enverdenavmørkvitenskap.Hunsåikkedesirklendehaiene. Golemenhaddedreptenavdehaieneinatt,mennåvardet blodivannet.Sterkekreftervillesnartkommetiloverflaten fradypetforåfinneuthvasomhaddeskjedd…foråforsikre segomatdetdehaddeskapt,villeforblienhemmelighet.
Derevilkommeforsent,tenktehan.Detunderjordiske skrekkabinettetderesvillesnartstyrtesammenundervekten avsineegnesynder…etofferforsinegenkløkt.
Menshanfortsattegjennomdesnødektegatene,følteGolemenateterenkomtilbakeogtetnetrundtham.Igjengnedhan metallstavenmothodet.
Snart,lovtehan.
ILondonpussetenamerikanervednavnMr.FinchetparCartierPanthère-brillerogskrittetrundtidetluksuriøsekontoret
sitt.Utålmodighetenhanshaddeveketplassenfordypbekymring.
HvorihelveteerGessner?Hvorforfårjegikketakihenne?
Hanvissteatdentsjekkiskenevrovitenskapsforskerenhadde deltattpåKatherineSolomonsforelesningkveldenføriPrahaborgen,ogetterpåhaddehunsendtFinchenurovekkendebeskjedombokenSolomonsnartskulleutgi.Detvarikkegode nyheter.GessnerhaddelovetåringeFinchmedenoppdatering.
SålangthaddeikkeFinchhørtetord,ogdetvarsnartgrålysning.
Hanhaddetekstetogringthennegangpågangutennoen respons.
Dethargåttsekstimer…Gessnererpresis–detteersvært ulikthenne.
EtteråhanåddhøydenavsittyrkevedåstolepåmagefølelsenhaddeMr.Finchlærtsegåstolepåintuisjonen.Dessverre fortalteinstinktenehansnåatnoeiPrahahaddegåttalvorlig galt.
Kapittel3
VinterluftenføltesfriskogoppkvikkendederRobertLangdon løpsøroverlangsKˇrižovnická-gata.Delangeskrittenehans etterlotsegenensliglinjemedfotavtrykkidettynnesnølaget somdekketfortauet.
Prahahaddealltidføltessomenforheksetbyforham.Den varsometøyeblikkfrossetfastitiden.Etteråhablittmindre ødelagtennandreeuropeiskebyerunderdenandreverdenskrigenkunneBöhmenshistoriskehovedstadskiltemeden blendendeskylinesomfortsattgnistretavallsinoriginale arkitektur–enunikoguberørtsamlingavromansk,gotisk, barokk,artnouveau-ogneoklassiskdesign.
Byenskallenavn– Stovˇežatá –betyddedirekteoversatt «medhundrespir»,selvomdetfaktiskeantalletspirogspisse tårniPrahavarnærmeresjuhundre.Omsommerenblede nåogdaopplystiethavavgrønnelyskastere,ogdenoverveldendeeffektenblesagtåhainspirertHollywoodsversjon avSmaragdbyeni TrollmannenfraOz –enmystiskdestinasjonsomilikhetmedPrahableantattåværeetmagisk sted.
DaLangdonjoggetoverPlatnéˇrská-gata,føltehandetsom omhanløpgjennomsideneienhistoriebok.Denkolossale fasadenpåPrahasKlementinumstegopptilvenstreforham, etkomplekspåtohektarsomhusetdetastronomiskeobservatorietårnetsomblebenyttetavTychoBraheogJohannesKepler,itilleggtiletutsøktrenessansebiblioteksominneholdttjue tusenbindaveldgammelteologisklitteratur.DettebiblioteketvarLangdonsfavorittromiPraha,muligensiheleEuropa.
HanogKatherinehaddenettoppbesøktdensenesteutstillingenderdageniforveien.
Nå,idethantoktilhøyrevedSt.FransavAssisiskirke, kunnehanrettforansegsedenøstligeinngangentiletav byensmestberømtelandemerker,opplystidetgulelysetfra Prahassjeldnegassgatelykter.KarlùvMost–Karlsbroen–var avmangeansettsomdenmestromantiskebroeniverden.Den varbygdibøhmisksandsteinogbleflankertpåbeggesiderav trettistatueravkatolskehelgener.Broen,somstraktesegmer ennenhalvkilometeroverdenstilleflytendeVltava-elvenog blebeskyttetpåhversideavenormevakttårn,haddeengang værtenviktighandelsrutemellomØst-ogVest-Europa.
Langdonløpgjennombuegangenidetøstligetårnetogkom utpådenandresidentiletuberørtteppeavsnøsomstrakte segutforanham.Broenvarbareforfotgjengere,oglikevel,på dennetidenavdøgnetvardetikkeetenestefotavtrykk.
JegeralenepåKarlsbroen, tenkteLangdon. Etøyeblikkfor livet. HanhaddeengangværtalenepåsammemåteniLouvre med MonaLisa,mendaundersværtmyemindrebehagelige omstendigheter.
Langdontoklengrestegidethanfaltinnirytmen,ogdahan nåddedenandresidenavelven,løphanlettogledig.Tilhøyre forham,opplystlangtderoppe,glitretbyensmestskattede edelsten.
Prahaborgen.
Detvardetstørsteborgkompleksetiverden,medmerenn enhalvkilometerfradenvestreportentildenøstrekanten,og detdekketetområdepågodtover400000kvadratmeter.De ytremureneomsluttetsekshager,fireseparateslottogfirekirker,inkludertdenstorslåtteSt.Vitus-katedralen,derBöhmens kronjuvelerbleoppbevartsammenmedkronentilSt.Venceslas,denhøytelskedeherskerensombleminnetijulesangen «DengodekongVenceslas».
DaLangdonpasserteKarlsbroensvestretårn,lohanforseg selvdahantenktepåarrangementetiPrahaborgenkveldeni forveien.
Katherinekanværesta.
«Kompåforelesningenmin,Robert!»haddehunsagtda
hunringtehamtoukertidligereforålokkehammedsegtil Praha.«Deterperfekt–duharvinterferieda.Jegspanderer turen.»
Langdonvurdertedetleknetilbudet.Detohaddealltidhatt enhyggeligplatoniskflørtbasertpågjensidigrespekt,oghan føltetrangtilåleggeallforsiktighettilsideogtaimotdetspontanetilbudet.
«Deterfristende,Katherine.Prahaermagisk,men…»
«Lamegkommetilsaken»,avbrøthunham.«Jegtrengeren somkanværemittfølge,ok?Nåsajegdetrettut.Jegtrenger endatetilminegenforelesning.»
Langdonbegynteåle.«Er det grunnentilatduringte?En verdensberømtforsker–ogdutrengerfølge?»
«Barenoenåholdeiarmen,Robert.Deterenformellmiddagforsponsorene,ogetterpåskaljegsnakkeienellerannen berømtsal–Vlad…etellerannet.»
«Vladislav-salen? IPrahaborgen?»
«Den,ja.»
Langdonvarimponert.Denkvartalsviseforedragsrekken vedKarlsuniversitetetvarenavEuropasmestprestisjetunge, mendenvaråpenbartmerbetydningsfullennhanhaddesett forseg.
«Ogduersikkerpåatduvilhaen symbolforsker vedarmen påenformellmiddag?»
«JegspurteClooney,mensmokingenhansertilrens.»
Langdonstønnet.«Er alle bevissthetsforskerelikestandhaftige?»
«Baredebeste»,sahun.«Jegtolkerdetsometja.»
Forenforskjelltoukerkanutgjøre,tenkteLangdon.Han smiltefortsattdahannåddedenandresidenavKarlsbroen. Prahahaddesåvisstlevdopptilsittryktesomenmagisk by…enkatalysatormedeldgamlekrefter. Noehaddeskjedd her…
LangdonvillealdriglemmedenførstedagenmedKatherinepådettemystiskestedet–derdeheltglemtesegselvi enlabyrintavbrosteinsbelagtegater…mensdevandretarm iarmgjennomettåkeaktigregn…fantlyunderenbuegang iKinský-palassetpåtorgetiGamlebyen…ogder,åndeløse,i
skyggenavklokketårnet…deresallerførstekyss,somføltes overraskendenaturligetterfleretiårsvennskap.
OmdetvarpågrunnavPraha,perfekttimingellerstyrtav enusynlighånd,anteikkeLangdon.Mendethaddeutløsten uventetalkymimellomdemsomvokstesegsterkereforhver dagsomgikk.
PådenandresidenavbyenrundetGolemendetsistehjørnet ognærmetsegforsiktigbygningenderhanbodde.Hanlåste oppytterdøraoggikkinnidentrangeentreenihjemmetsitt.
Gangenlåimørke,menhanvalgteåikkeslåpålyset.Istedetsmatthangjennomentrangpassasjetilenskjulttrappsom hangikkoppimørketmedrekkverketsomledesnor.Beina verketiprotestmenshangikkoppover,oghanvartakknemlig dahanendelignåddedøratilleilighetensin.Etteråhabørstet allsnøenavstøvlenelåsteGolemenoppogsteginn.
Leilighetenlåistummendemørke. Nøyaktigsomjegvillehaden.
Alleveggerogtakvarmaltisvart,ogvinduenevardekket avtungegardiner.Delakkertegulvenevaralleredematteog mørknetogreflekterteikkenoelys,ogdetfantesnesteningen møblerder.
Golemenslopåenhovedbryter,ogetdusinultrafiolettelamperlysteoppheleleiligheten,slikatallegjenstanderibleke nyansergafrasegetmyktlillaskjær.Hjemmethansvaret utenomjordisklandskap–flyktigogglødende–oghanslappet øyeblikkeligav.Åbevegeseggjennomdisserommenegaham følelsenavåflytegjennometbunnløsttomrom…somåsveve fradeneneskimrendegjenstandentildenneste.
Fraværetavbredspektretlysskapteet«tidsnøytralt»miljø –enikke-temporærverdenderhansfysiskeformikkemottoknoensignaleromhvilkentidpådøgnetdetvar.Golemens plikterkrevdeathanjobbettilalletider,ogmangelenpålys frigjordebiorytmenehansfrapåvirkningenavordinærtid. Forutsigbaretidsplanervarenluksusenkleresjelerkunnetillateseg…ubekymredesjeler.
Minetjenesterforhennebehøvespåuventedetidspunkter –nattogdag.
Hangikkgjennomdetspøkelsesaktigemørketogkominn ipåkledningsværelset,derhantokavsegstøvleneogkappen. Dennaknekroppennedenforhalsenlysteblektidetultrafiolettelyset,menhanunngikkåsepåden.Detfantesmedvilje ingenspeilidettefristedethans,bortsettfradetlillehåndspeilethanbruktetilådekkeansiktetmedleire.
Detvaralltidurovekkendeåsedetfysiskeskallet. Dennekroppenerikkemin.
Jegharganskeenkeltmanifestertiden. Golementusletbarbeinttilbadet,derhanskruddepådusjen ogsteginn.Etteråhaplukketavsegkalotten,somvarfullav leire,lukkethanøyneneoghevetansiktetmotdetvarmevannet.Detføltesrensendenårdentørkedeleirenløstesegoppi mørkebekkersomrantnedoverkroppenogvirvletnedisluket.
SåsnartGolemenføltesegsikkerpåathanhaddekvittetseg medallesporetternattensaktiviteter,gikkhanutavdusjenog tørketseg.
Eterentrakkhardereihamnå,menhanlotstavenligge. Tidenerinne.
FortsattnakentokGolemensegfremgjennommørkettilsitt svatynˇe –detspesiellerommethanhaddeinnredetforåmotta dennegaven.
Itotaltmørkegikkhanborttilhampmadrassenhanhadde plassertmidtpågulvet.Hanlasegrespektfulltnedogplasserte segnakenpåryggennøyaktigmidtpåmatta.
Såplassertehandenperforerte chengbaobaby-ballenavsilikonimunnen…ogFrigjorde.
Kapittel4
Førstemannherogså,tenkteLangdondahankomtilStrahovsvømmesenterakkuratidetvaktenelåsteoppbygningen. Langdonvissteikkeommangetingsomføltesmerluksuriøst ennåhaethelttjuefemmetersbassengforsegselv.Hanfant skapetsitt,dropåsegSpeedoen,tokenkjappdusj,grepVanquisher-svømmebrilleneoggikkuttilbassenget.
Defluorescerendelampeneoverhamvarmetsegopp,og rommetlåfortsattfordetmesteimørke.Langdonstomed tærnekrølletoverbassengkantenogstirretutoverdenglatte vannflaten,somsåutsometenormt,svartspeil.
Athene-tempelet,tenkteLangdonoghuskethvordande gamlegrekernehaddepraktisertkatoptromansi–spådomi speil–vedåskueutovermørkevannflaterforåsefremtiden.HansåforsegKatherinesomsovpåhotellrommet deres,oglurtepåomhunkanskjevarfremtidenhans.Ideen varbådeforuroligendeogspennendefordeninnbitteungkaren.
Langdonplassertebrilleneoverøynene,pustetdyptog stupteutivannet,derhanskargjennomoverflaten.Under vannholdthansegglidendeitosekunder;sågjordehandelfinsparkitimeterførhangikkovertilkrål.
Hankonsentrertesegompusterytmenogfaltinnidenhalvmeditativetilstandensomalltidkomnårhansvømte.Fysikken slappetav,ogkroppenblestrømlinjeformetogsmidig,derden toksegfremimørketienhastighetsomvarimponerendefor enmannifemtiårene.
NormalttømtesvømmingLangdonssinnfullstendig,men
dennemorgenen,selvetterfirelengder,vardetfullt…opptatt medågjenoppleveøyeblikkfraKatherinesoverbevisendeforedragkveldenfør.
«Bevissthetendinblirikkeskaptavhjernen.Ogfaktisker ikkebevissthetenenganglokalisertihodetditt. »
Ordenehaddefangetinteressentilallesomvartilstede,og likevelvissteLangdonatforelesningenhennesknapthadde skraptioverflatenavdetsomvillekommeibokenhunsnart skulleutgi.
Hunhevderåhaoppdagetnoeufattelig.
Katherinesoppdagelse–hvadennåvar–varenhemmelighet.Hunhaddeennåikkedeltdenmednoen,inkludert Langdon,selvomhunhaddehentydettildenfleregangerde sistedagene.Forskningensomlåbak,haddeledetfremtilet forbløffendegjennombrudd.Etterforelesningenigårhadde LangdonpåfølelsenatKatherinesbokkunnevisesegåhaeksplosivtpotensial.
Hunskyggerikkeunnaforkontroverser,tenkteLangdon etteråhasattprispåhvordanhunhaddeprovoserttradisjonalisteneblantpublikum.
«Vitenskapenharlangtradisjonfor feilslåtte modeller», haddehunsagtmedenstemmesomgagjenlydiVladislavsalen.«Flat-jord-teorien,detgeosentriskesolsystemet,detstatiskeuniverset…disseerallefeil,selvomdeengangble tattpådetstørstealvorogblebetraktetsomsanne.Heldigvis utviklervåretrossystemersegnårdeblirutfordretavtilstrekkeligmangeuforklarligeinkonsistenser.»
Katherineplukketoppenhåndholdtfjernkontroll,ogskjermenbakhennevåknettillivemedenmiddelalderskastronomiskmodell–solsystemetmedjordaimidten.«Iårhundrer vardettegeosentriskesystemetanerkjentsomabsoluttsant. Menovertidlavitenskapsmennmerketilplanetbevegelser somvarinkonsistentemeddenmodellen.Avvikenebleså mangeogiøynefallendeatvi…»Hunklikketigjen.«Lagde enannenmodell.»Skjermenvisteenmoderneillustrasjonav solsystemetmod sola imidten.«Dennenyemodellenforklartealleanomaliene,ogdetheliosentriskeverdensbildeter nåakseptertsomvirkelig.»
PublikumvarstillemensKatherinegikkborttilkantenav scenen.
«Påsammemåte»,sahun,«vardetentiddaforestillingen omen rund jordvarlatterlig–tilogmedvitenskapeligkjetteri. Forvilleikkehavenerennevekkhvisjordavarrund?Villeikke mangeavossværeoppned?Likevel,littetterlittbegyntevi åobserverefenomenersomikkelotsegforenemedmodellen medenflatjord–jordas krummede skyggevedmåneformørkelse,skipsombleborteihorisontenfrabunnentiltoppen,og såselvsagtMagellansjordomseiling.»Hunsmilte.«Oisann. Påtidemedennymodell.»
Hodernikketsamstemt.
«Minedamerogherrer»,sahunalvorlig.«Jegtrorentilsvarendeutviklingeriferdmedåskjenårdetgjelder denmenneskeligebevissthet.Vieriferdmedåoppleveenomveltningivår forståelseavhvordanhjernenfungerer,bevissthetensnaturog –faktisk…selvevirkelighetensnatur.»
Ingentingersomåsiktehøyt, tenkteLangdon.
«Ilikhetmedalleutdaterteforestillinger»,fortsatteKatherine,«blirdagensakseptertemodellavmenneskeligbevissthet nåutfordretavenstigendebølgeavfenomenerdensimpelthen ikkekanforklare…fenomenersombevissthetslaboratorieri heleverdennøyeharbekreftet,ogsommenneskerharerfart iårhundrer.Tiltrossfordetnektertradisjonalister fortsatt å befattesegmeddissefenomenene,ellertilogmedåakseptere demsomvirkelige.Istedetlatterliggjørdedemsomuhelleller somstatistiskeavviksomblirrubrisertunderdennedlatende etiketten‘paranormal’–somharblittenmåteåkallenoeuvitenskapeligpå.»
Kommentarenavstedkommumlingfrabakerstiauditoriet, menKatherinefortsatteufortrødent.«Faktiskerderealle godtkjentmeddisse paranormale fenomenene»,erklærtehun. «Degårundernavnsomoversanseligefenomener…prekognisjon…telepati…klarsyn…ut-av-kroppen-erfaringer.Til trossforatdebliransettsom‘para’-normale,erdefaktiskfullstendig normale.Deopptrerhverenestedag,bådeilaboratorieristrengtkontrollerteeksperimenter…ogidenvirkelige verden.»
