Hans Olav Lahlum Sporvekslingsmordet by Cappelen Damm AS

Dagén:Enannerledesungdom oghennesdød

IDatoenvar13.januar1973ogklokkenvartioverfem. Dethaddeværtensjeldentfinlørdagettermiddag,med noenfåminusgraderogsnøfilleriluften.Vinterlandskapetrundtmegvarfortsattpraktfullt,medblåsvarthimmeloverhvitjordialleretninger.Bildetvillegjortsegperfektpåetlitepostkort.Menkveldsmørkethaddebegyntå senkeseg,ogpostkortbildetblelangtmindreoppløftende hvismanutvidetformatetlitt.

Forbimeggikkenskiløypemeddobbeltspor.Tilvenstre forløypenlåetstort,flattoghvittjorde.Tilhøyrelå enpistreteogsvartgrenetvinterskog.Skisporenefortsatte langsetterskogkantenetparhundremetertil,førdebrått dreideavtilhøyreoginngjennomskogen.Overogbak tretoppeneskimtetjegHolmenkollbakken.

Hunskulleforhalvannentimesidenhafortsattfrem langsskogkanten,tattavtilhøyreinngjennomskogen, gåttovermålstrekeninnepåstadionogtattimotgullmedaljensammenmedlagvenninnene.

Istedethaddestartnummer9IngeborgHoleSamuelsen blittskuttheruteiløypaogdøddaleneisnøen.

Morderenhaddeikketattnoensjansepåatofferet skulleoverleve.Jentaisporetvartruffetavetskudd veddetvenstrebrystet.Blodethadderentutoverdraktender.Denhvitelappenmedstartnummerethaddeløsnetogfløyetnoenmeterbakoverisporet.Etannetskudd

vargåttinnmellomøynene,underdensmåkrølletebrune panneluggen.Hunhaddefaltbakoverogvarblittliggendeoverdetyttersteavskisporene,fortsattmedstavenereimetfasttilhendene.

Jegsånedpåjentaisnøen,oghåpetathunhaddefått dørasktogutensmerter.Samtidigundretjegmegoverom hunhadderukketåkjenneigjendenellerdesomhadde ventetherforåskytehenne.

Etparhundremeterunnadendødejenta,ventettrehutrendemenneskeskyggersammenmedenkonstabel.

«Detteersåfullstendigmeningsløstoguforståelig.Hun varbare17årogenavlandetsmesttalentfulleskiløpersker.Ingeborgvargodtliktavalle.Hvemiallverdenkan haønsketådrepehenne?»utbrøtdenstørsteavdetre. HanhetReidarHansenogvarenlyshåretmannrundt50. Hansenhaddeværtbåderennlederogformannforklubbensomavdødehaddegåttfor.Jeghaddevanskeligforå avgjøreomhårethansunderdenrødetoppluenvargult ellerhvitt.

«Ingeborgsaathunegentligikkeønsketågådennestafettendajegkjørtehennehiti dag,menathunvillestille oppforklubbenoglagvenninnene.Hunviftetdetbare bortdajegspurtehvorforhunikkeønsketågå.Ingeborg haralltidværtenlittannerledesungdomogharværthemmelighetsfullavsegnåivinter.Jegkjenteikketilathun haddeuvenneravnoeslag,verkenpåskolen,iidrettsmiljøetellernoenandresteder.Detteerheltuforståelig ogsåformeg»,sakvinnensomstonærmestklubbformannen.

Hunvaromtrentpåsammealdersomham.Menhun varethodelavere,minst30kglettere,ogtilsynelatende ogsåmindreoppskaket.Hårethennesvardefinitivtgult. Avdødesmorhaddepresentertsegsom«kontorsjefAnja MarieHole»,oggainntrykkavåværeenryddigkvinne meduvanliggodselvkontroll.

«Detvarsåtypiskhenne.Ingeborgstiltealltidoppfor klubbenoglagvenninnenesine!»utbrøtReidarHansen.

Detslomegatklubbformannensålangtvirketmerengasjertennmorentildendrepte.Jegvargodtkjentmed atulikemenneskertakletslikesjokkopplevelserforskjellig, ogsåforeløpigingengrunntilåstillespørsmålomdet.

Dentredjepersonenirekkenvardensomskalvmest ogsnakketsist.HunhetHanneMonsen,hadderødbrunt håroggikkforKjelsås.18-åringenmedstartnummer7 påbrystethaddetårerbådeiøyneneogpåkinnene.Hun haddegråttlengenå.Noenavtårenepåkinnenehadde stivnet,mensandrefortsattrant.Menhunblefortsattbare ståendederogsestivtnedisnøen,helttiljegspurteom hunhaddesettnoenandreher.Dasnakkethuntilgjengjeld uventetrasktoglenge.

«Nei.JegblefullstendiglamslåttdajegsåIngeborgligge heriløypa.Detvarsåvidtjegrakkåbremseslikatjeg ikkekjørteinnihenne.Førsttroddejegbareathunhadde faltellerbesvimt.MenjeghaddealdrisettIngeborggåover ende,oghunlåsårartbakoverpåskiene.Jegblevettskremtdajegsåblodetoghulletipannen.Sidenblejeg baresittendehervedsidenavhenneogskriketildeneste løpernedukketopp.Jegvartotaltuteavmeg.Menjegså ingenandreennIngeborgdajegkomrundtsvingen,ogjeg verkenhørteellersånoenandreførløpernebakmegplutseligstoher.»

«Duvarikkebaredensomfanthenne,menogsåenav desistesomsåhenneilive.Merketdunoetegntilurohos henneda?»forsøktejeg.

Huntenktepådetetparsekunder,menristetderetterbestemtpåhodet.

«Nei,detkanjegikkesiatjeggjorde.Vihaddejomøttespåmangerenntidligere,ogdetvartredjeåretvivarher forågåsisteetappeiOslo-mesterskapet.Hunvarkanskje littmeralvorligogfåmæltennvanlig,menvirketikkenervøs.Ifjorledetlagetmittmedethalvminuttførvåretappe,

menvikomlikeveloverettminuttbakimål.Jegsanåat jeghåpetlagethennesledetklartførvigikkut,slikatjeg slappåfåskyldeniår.Hunsvarteathunhåpetpåetforsprang,sidenhunføltesegbådeukonsentrertogumotivert idag.Idetsammefikkviselagvenninnenhennesdukke opp,utenatnoenandrevaråse.Ingeborgsmilteogsaat vivisstfikkdetsomvihåpetmedførsteplassenbeggeto, ogatviforhåpentligogsåfikkdetmedandreplassen.Jeg svartebareatvifikksnakkesmerpåpremieutdelingen.Så komvekslingen,oghunsusteavgårde.Ingeborggikkenda raskereennjegventetutfrastadion,sådetsåikkeuttilat hunvarplagetavnoe.»

«Lagetvårtledetmednestentominuttervedvekslingen ogIngeborggikkmyefortereennHanneutavstadionområdet.FormodentligkomHanneførsthittreminuttersenere»,saklubbformannen.

Jegtenkteatdethørtessannsynligut,samtatdenne morderenneppevarblittståendeigjenmangesekunder etteråhaavfyrtdetoskuddene.Innenforskisporenegikk detenopptråkketstihvordetvarvanskeligåskilleutnoe fotavtrykk.Dessutenvardetbegyntåsnø.Jegvissteat åstedsgranskeresnartvilleværepåplass,menhaddeliten tropåatteknikernekunneløsedettefoross.Morderen haddeværtentenheldig,ellerdyktigmedvalgetavtidog sted.Åstedetvaruforstyrret,samtidigsomdetvarhundrevisavmenneskersomikkekjentehverandreuteiområdet rundt.

Igjenstojegmeddetenkleogvanskeligespørsmåletsom rennlederenalthaddestiltmeg.Hvemiallverdenkunne hahattetsåsterktønskeomådrepeden17-årigegymnasiastenogskiløperskenIngeborgHoleSamuelsen?

Klokkenvarblittkvartoverseksogvintermørkethadde senketseg.HeleområdetrundtHolmenkollbakkenvar

sperretav.Innenforsperringenevaråstedsgranskerneifull gangmedsittarbeid.Ettitallspolitifolkhaddegjortengod jobbmedåholdetilbaketilskuereogdeltakere,foråfånotertnednavnogadresserpådem.Dajeggikkvardetover tohundrenavnpålistenederes.

Morderensnavnkunneståetellerannetstedder.Mer sannsynligvardetkanskjeathanellerhunvarenavdem somhaddetattsegutavHolmenkollenførpolitietankom. Dendødevarfunnettioverhalvfire.Politiethaddeførst fåttbeskjedtipåfire,ogklokkenhaddeværtnestenhalv femførområdetkunneavsperresogregistreringsarbeidet startet.Jeghaddelitentropåatmorderendafortsattbefantseginærheten.Detbestevikunnehåpepåvartroligat noensomennåvartilstede,kunnehasettmordereneller noeannetavbetydning.Detvarknaptmuligatmorderen kunnehaankommettilogforlattHolmenkollenutenåha blittsettavnoen.Problemetvaratmangehundremenneskerhaddeværtiområdet,ogatviforeløpigikkehaddenoe slagssignalementpådeneneviletteetter.

LagvenninnenetilavdødeIngeborgHoleSamuelsen haddeventetimålområdet,ogjeghaddesnakketkortmed begge.Detvarikkemyeåhenteder.Beggekjentehenne littfraføroghaddesnakketnoenordmedhenneførløpet. Meningenavdemhaddenoenkjennskaptilathunhadde hattuvenneravnoeslag,verkeniellerutenforlangrennsmiljøet.Ingenavdemhaddehellermerketnoeuvanligmed hennedennedagen.Hunhaddekanskjevirketlittmertankefullogfåmæltidetsiste.Hvisdetvarnoenannenårsak tildetennathunvarblittlitteldreogatvårenseksamenernærmetseg,haddeingenavlagvenninnenenoekjennskaptilhvaårsakenkunnevære.Jegforstoatdeikke kjentehennesærliggodt,selvomdehaddegåttforsamme klubbsidentrettenårsalderen.«Ingeborgvaralltideialvorligjenteognoelittforsegselv»,saenavdemunnskyldende.

Jeghaddeforsonetmegmedatdetneppevarmerjeg

kunnefågjortpåogvedåstedet,ogsagttilmorenatjeg snarestmuligmåttefåstillehennenoenflerespørsmålom Ingeborg.AnjaMarieHolehaddesagtathunkunnesvare meddetsamme,ogforeslåttatvidrotilmittkontor.Jeg haddesagtatdetvarbestomjegogsåfikksettIngeborgs hjem.Morenhaddeadvartomatdetkunneværelittroteteder,menikkeprotestert.Jeghaddefulgtetterhennes bilnedtiletvillastrøkiVoksenlia.DensorteVolvoenhennesparkerteutenforenstorogblåenebolig,hvordetvar godplasstiltobilerioppkjørselen.

Nåsattvioverforhverandrevedstuebordet.Gjennom enhalvåpenkjøkkendørskimtetjegenventendeoppvask. Bortsettfraden,såjegikkerotavnoeslagiførsteetasje.

Firemenneskersmiltenedtilossfraetstortfargefotografipåveggen.Ingeborgvarlavestavvekst,oghaddei tolvårsalderendetsmalestesmilet.Menhunsmiltederhun sto,mellomenlyshåretungmannityveårsalderenogen dresskleddmannrundtfemti.Denmiddelaldrendemannen haddeskjeggogvarrundereikroppsformenennhanityveårsalderen.Menhåretvardetsamme,smiletdetsamme, ansiktsformenlignetveldig,ogslektskapetvarkortsagt godtsynligselvpåetfotografi.Ingeborgliknetderimot ikkeiøynefallendeverkenpådetoellerpåmoren,somsto ytterstibildekantenpådenandresidenavdenungemannen.

Bordetunderbildetvarnærtrekvadratmeterstortog haddefemben,mendetstobarefremmetostolerveddet dajegkom.AnjaMarieHolesattesegumiddelbartpåstolennærmestkjøkkendøren.Detslomegførstdajegselv haddesattmeg,atjegnåsattpåavdødeIngeborgHoleSamuelsensplass.Jegtenktesamtidigathennesmorfortsatt virketpåfallendekontrollert.

Viblesittendederlitt.Jegsåopppåbildet,menshunså påmeg.

«Vardetbarederetoigjenhernå?»spurtejegforsiktig.

«Ja.Bildeterfrasommeren1968,ogdetsistesomble tattavossfiresamlet.Vårsønnhaddekorttidførflyttet utforåbegynnepåHandelshøyskoleniBergen.Minektemannflyttetutlikeetterpå,foråkunneflytteinnietannet hussammenmedenyngrekvinne.Detvardajeggikkuti arbeid.Detteermittbarndomshjem,såjegbleboendeher sammenmedIngeborg.Vifikkmegetgodplass,mennoen lykkeligløsningbledetlikevelikke»,svartehunkonsentrertogkontrollert.

Jegnotertemegatavdødevarskilsmissebarn,atforholdetmellomforeldrenesåuttilåhaværtryddigutenåvære hjertelig,ogatavdødedefinitivtikkehaddehattøkonomiskebekymringer.DeretterspurtejeghvordanungeIngeborghaddereagertpåoppløsningenavfamilien.

«Derogdareagertehunmedspontantsinnemotminektemannogvarklarpåathunvillebliboendeherfremforå blimedtilhansnyehjem.Senereforsontehunsegmedden nyesituasjonenogminmannsnyekone.Ingeborghadde ståendeetgjesteromhosdem,menbruktedetsjelden.Jeg vetmerennmintidligereektemannomhvahundrevmed, mentrordessverreikkejeghellerkanhjelpedegstort.Dersomhunhaddenoenhemmeligheter,fortaltehundemikke tilmeg.Jegkanikkegidegnavnpåenpersonsommislikte Ingeborg,elleretmuligmotivforatnoenskullevilledrepe henne.»

JegspurteomIngeborghaddeellerhaddehattnoenkjæreste.Morensvartefortsattrasktogklart.

«Ja.Detvilsi,hunhaddeenihøst.Hanertoåreldreenn henneogtattutpåjuniorlandslaget.NilsSvendsenheter han.Dedropånoentreningsturersammen,bådeihøstog tidligivinter.Hankomfraøstkantenetsted,ogervisstnokikkeavspesieltgodfamilie.Hanhartattartium,men jobbernåiensportsbutikk.Påmeggjordehanetsolidog korrektinntrykkdefågangenevimøttes,mendetvarbare underetparmiddagerherogsomsnarestpånoenskirenn. Hunvaraldrisærligmeddelsomomkjærestensin,ogjeg

komliksomalltidpåetterskuddnårdetgjaldtham.Dajeg endagioktoberspurtehenneomdetvarnoepågangmellomdem,sukkethunogsaatdealthaddeværtsammeni overenmåned.Dajeglikeførjulspurteomviskulleinviterehamhittilnoenavmiddageneijulen,sukkethunog saatdehaddeslåttopp.»

Jegspurtemedfølendeomhvordanmorenhaddeopplevdsituasjonenmeddatterenskjæreste,ogomhunhadde settnoenmuligkonfliktder.

«Detvarjoenlitenovergangdettemeddenførstekjæresten,oghunvarfortsattbare17.Menjegvarforberedtpåatdetvillekomme,oghåpetegentligatenkjærestekunnegjøreIngeborgmindrealvorligogmerglad.Jeg haddetenktåsvarejahvishunspurteomhankunnefå overnatteher,menspørsmåletkomaldri.Hanborforseg selvienhybelleilighetpåGrefsen,ogdetvaretparhelger ioktober-novemberhvorhunbaregamegbeskjedomat hunbleder.Nøyaktignårdetblesluttoghvasomhadde skjedd,mådualtsåspørrehamom.Detvirketikkesomdet varnoenstørredramatikkidet,ellersomomnoenavdem tokdettungt.JegsnakketmeddenneNilsSvendsensenest idag,sidenhangikkstafettenførIngeborg.Hanbemerket atIngeborgvarenflottjente,ogatdebarehaddeværtlitt forulike.»

Jegnoterteatavdødehaddehattenekskjærestesom haddeværttilstedeiHolmenkollentidligerepådagen. DeretterspurtejegomIngeborghaddehattnoenvenninner jegburdesnakkemed.

«Dethaddehunformodentlig,menhvemdevarmådu dessverrespørredentidligerekjærestenellerlærerneom. Ingeborgvaralltidseriøsforalderenogaldriveldigsosial medsinejevnaldrende.Hunsyntesoftedevarbarnslige, ogbasjeldenmednoenavdemhit.Detvarslikheltfrade tidligebarneårene.Altiseksårsalderenvillehunhellersitte igjenvedbordetmeddevoksneennålekemedandrebarn. Hungjordeleksenemedenganghunvarkommethjem

hverdagoggikksåutforåtreneetpar-tretimer.Utover kveldenesåhunlittpåfjernsyn,menlestefordetmeste. Hunlasegsjeldenetterelleveselvihelgene.Medunntakav spredtebesøkhosmintidligereektemannogdissekjærestebesøkeneihøst,overnattetIngeborgnestenaldriborte. Alkoholpåvirketharjegaldrisetthenne.Detkanselvsagt haskjeddnoedersomjegikkeharfåttmedmeg.»

Jegtenkteatselvommangedøtreitenårenemidlertidig gledbortfrasineforeldre,syntesforholdetheråhavært uvanligdistansert.ItimeneetterIngeborgsdød,haddejeg ikkehørtmorenkallehenneforsindatterellersettnoen synligsorg.Jegsletmedåformulereetikkeforsårende spørsmålomdet,dahunkommegiforkjøpet.

«Jegforstårdetgodthvisduundreroveratmindatter ogjegikkestonærmerehverandre.Detskyldesdelsathun egentligikkevarmindatter,ogdelsatjegaldribleflink noktilåinnbillemegselvathunvardet.Ingeborgsblod varikkemitt,oghunvartoogethalvtårdenførstegangen jegsåhenne.Detlåenuventetbredkløftdersomvialdri komossover.Desadetvillegåfint,ogjegharsnakketmed andrekvinnersomharføltlikesterktforsineadopterte barnsomforbarndeselvharfødt.Formegbledetdessverrealdrislik.Hosminsønnsåjegheltfradeførsteleveårenekaraktertrekksomjegkjenteigjenframegselv,mine foreldreogminesøsken.DetgjordejegaldrimedIngeborg. Hunvaralltidannerledesennossandre.Jeghåpetviskulle kommehverandrenærmeremedårene,særligetterbruddetmedminektemann.Istedetdrevvilengerfrahverandre dahunkomitenårene.»

Detkomuventetpåmeg.Jegtenktedajegsåopppåbildet,atdetvisstikkeburdegjortdet.JegfestetigjenblikketpåbildetavIngeborg,ogspurteomhunaltsåvarblitt adoptertitidligebarneår.

«Ja.Detvaregentligminidé,somminmannlotseg overtaletil.Vihaddegittopphåpetomåfåflerebarnselv. Jegønsketmegendatter,ogsyntesatvisomhaddegod

plassogøkonomiburdehjelpeetbarnsomhaddevært mindreheldig.Ingeborgkomhittilosshøsten1957.Hun varfødt12.juni1955ogkomfraØstfold.Detvarnestenaltvifikkvite.Påadopsjonskontoretsadeatdetvar bestbådeforbarnetogdenyeforeldreneatmanvisste minstmuligomdeegentligeforeldreneoghvasomhadde skjedd.Vivarlittengsteligeforathunkunnehaværtutsattforvold,særligdadetblenevntatpolitietiØstfoldhaddesamtykketiathunbleadoptertbort.Vible imidlertidforsikretomathunikkeselvhaddeværtutsattfornoe,ogdetvarhelleringentingsomtydetpådet. Hunhaddeingensynligeskader,sovgodtogvisteingen tegntilfryktforossellerandrevoksne.Detbleantydetathunvaravgodfamilie,menlikevelmåtteadopteresbortfordienuventettragedierammetforeldrene.Man antokatevneroganleggvargode.Detstemte.Hunvar etintelligentbarn,oghaddestrålendeskoleresultaterhele veien.Tiljulnåfikkhuntofemmereogellersbareseksere.»

«VissteIngeborgathunvaradoptert?»spurtejeg. «Ja.Mintidligereektemannogjeghaddeavtaltatvi skullefortelledetnårhunblemyndig,menhunforstodet selvmyetidligere.’Dueregentligikkemorenmin,erdu vel?’,sahunplutseligtilmegmensvisattvedmiddagsbordetherpå14-årsdagenhennes.Jegfikkmegikketilå lyveforhenne,særligikkepåbursdagen.Såjegfortaltedet jegnåharfortaltdeg,ogbeklagetatjegikkevisstemer. Huntroppetopppåadopsjonskontoretdagenetter,men dehaddeingenplikttilåfortellehennenoemer.Desaat detvarbestforhenneikkeåvitenoemeromdette,men detgjordehenneselvsagtbaremernysgjerrig.Jegsåatdet plagetIngeborgdenesteårene.’Jegvetjoikkehvemjeg egentliger’,sahunflereganger.

HistorienomavdødeIngeborgHoleSamuelsenvirket etterdettemerengasjerende.Seksmånedertidligerehadde jegfåttviteatmannensomjeggjennomheleoppveksten

haddekaltfar,egentligikkevardet.Mittforholdbådetil hamogtilminmorvarblittførstlangtmerkonfliktfyltog dernestlangtmerdistansert.Jeglotmegimponereavat denavdødeIngeborg,imotsetningtilmeg,haddesettsammenhengenselv.Detvarformeglettåforståbådehennes frustrasjonoveratenviktigdelavlivshistorienbleholdt skjultforhenne,oghennesønskeomåfåvitesannheten. JegspurteomIngeborgikkehaddehusketnoefrasitt tidligereliv.

«Ingeborghaddemegetgodhukommelse,ogjegspurte henneengangifjoromhunhusketnoefratidenførhun komhit.Hunsvartealvorligatminnenefraførhunkom hitvarliksombarenoenfåoguklarefotografiersomlå kastetsammenienbunke.Huntroddeathunvillekunne kjenneigjennoenavmenneskeneellerrommenehvishun haddefåttsedemigjen,menhaddeingennavnogingen idéomhvorhunskullelete.Detvirketsomhunhaddefått detlittmerpåavstandnå.Mendetvarenepisodefornoen ukersiden,hvorhunutbrøt:’Handerharjegsetteteller annetstedfør–forveldiglengesiden!’,ogsåløpetteren tilfeldigforbipasserendemanniBogstadveien.Jegtrodde atdetvarønsketenkning.DetvistesegimidlertidatmannenhaddearbeidetsombarnelegeiHaldenogSarpsborg sistedelav1950-tallet.EtteraltådømmehaddeIngeborg somlitenvirkeligmøtthamder.Menhanhaddebehandlethundrevisavsmåbarndeåreneogkunneselvsagtikke kjennehenneigjennå.Denepisodenbledermedbareen smertefullpåminnelseomatdetlåetellerannetbakomder. Hunfikketglimtatsineførsteleveår,menutenåkunnese noemer.»

Jegspurtenårdettevarskjedd,ogomhunhaddenoe navnpådennelegen.

«Vivaruteforåhandlejulegaver,sådetmåhaværti midtenavdesember.Navnettrorjegikkehansatilmeg. Mannenvarnoenåreldreennmegogvarleisegfordihan ikkekunnehjelpeIngeborgmer.Jegforstoathanhadde

jobbetsombarnelegepåulikestederiØstfoldpå1950-og 1960-tallet,mennåboddeheriOslo.»

JegnotertedenforeløpignavnløselegenfraØstfoldpå listenoverpersonervimåtteforsøkeåfåtakisnarest mulig.Samtidigmåttejegåpenbartforsøkeåfåtakide gamlepapireneomIngeborgsadopsjon.Adoptivmorenlot ikketilåhanoemeråfortelleomsaken.Derforspurtejeg henneistedetomhunhadderegistrertnoenuventedebrev ellertelefonertilIngeborgdesisteukene.

«Brevfikkhunsjelden,ogjegharikkelagtmerketil noeninnkommetposttilhennedesisteukene.Menhun komvanligvishjemførmeg,sådetvillejegneppefåttmed meguansett.Detkomtretelefonertilhennemensjegvar hjemmedenneuken.Mandaglikeetteratjegkomhjemfra jobbvardetensamtalejegundretmeglittover,menbare fordidenvarsåkortfrahennesside.Huntoktelefonenog hørtepådetsomblesagtethalvtminuttellerså,sa:«Nei. Bareglemdet!»oglapårøret.Jegburdespurthvemdet varoghvadetgjaldt,mengikkbareutfraatdetvarenten enavdisseirriterendetelefonselgerneellerenklassevenninnesomspurtehenneomnoehunikkevilleværemedpå. Beggedelerhaddehendtfør.Onsdagkveldringtetelefonen uvanligsent,vedtitiden.Ingeborgsattoglesteistuen,så hunvarnærmesttelefonen.Huntokden,holdthåndenfor røret,saatdetvarenvenninnehunmåttehaenfortrolig pratmed,oggestikulerteatjegskullegåutavrommet.Jeg gikkdalikegodtoglameg.Hvorlengehunsattderetterpå vetjegikke,menjeghørteathungikkoppforåleggeseg kvartoverelleve.Jegtenkteatdetvarentennykjæreste ellerenfortroligvenninnesamtale,ogvilleikkespørrehva detgjaldt.Torsdagkveldfikkhunensamtalesomogsåvar veldigkort,menhvorhunreagertelangtmerpositivtenn påmandag.Huntoktelefonen,lyttettildetsomblesagt ogsvarte:’Sierdudet!Klartjegkommer.Tusentakkuansett!’.Dennegangenspurtejeghvadetgjaldt,menhunviftetbarebortspørsmåletutenåsvare.Vivardessverreikke

fortroligelenger.Hunsluttetåkallemegmordendagen hunfikkbekreftetatjegegentligikkevardet.»

ImittstillesinntenktejegatAnjaMarieHolevisstogså haddesluttetåkalleIngeborgforsindatter.Jegsaistedet athundatildetsistestilteoppforsinadoptivdatter,blant annetmedåkjørehennetilskirenn.

«Ja,mendetvarnoknårsantskalsiesmerforminegen delennforhennes.Detblesjeldnereogsjeldnereathunba omåblikjørt.Igårsahunathungodtkunnetabusseni dag,menlotsegovertaledajegsaatdetvarupraktiskmed skieneogatjeggjernevillesehvordandetgikk.Deteneste hunsatilmegpåkjøreturenvardettemedathunegentligikkevillegåidag.Forrestenkomhunsent,ogdetvar uvanlig.Vihaddeavtaltåkjøreherfrakvartoverto,men hunvaruteforåordneetellerannetogkomførstløpende tipåhalvtre.»

Jegspurteadoptivmorenomhunhaddenoenanelseom hvorIngeborghaddeværtpåformiddagenogomIngeborg haddegjortnoeuvanligtidligereiuken.

«Jegmåsvareneipåbeggedeler.Jegharikkemerket noepåfallendemedhennedesisteukene.Onsdagkveld varhuninviterttilbursdagsmiddaghosmintidligereektemannoghansnyekone,såhundrodirekteditetterskolen. Mandagogtirsdagkomhunhjemførmegoggikk,hvajeg vet,senerebareutforåtrene.Tirsdagkveldvarjegforrestenselvbortenestenheletiden.Igårvarhunikkehjemme dajegkomhalvfem,menkomhjemvedsyvtiden.Ingeborg sålettandpustenut,såjeggikkutfraathunhaddetrent. Detvaregentligmerkelig,forhuntokvanligvistreningsfri dagenførkonkurranser.»

Jegnotertemegatavdødehaddelevdetganskerolig ogoversiktligliv,menatviforeløpigikkeantehvorhun haddeværtverkenitimeneførsittlivssisteløpellerettermiddageniforveien.DerettersajegtilAnjaMarieHoleat jegsnarestmuligogsåmåttesnakkemedhennestidligere ektemann.

«Jaselvsagt,mendetkanblivanskeligånåhamførover helgen.Hanskonefylte40forrigeuke,ogetterhvaIngeborgfortalteskulledefeiremedenhelgeturtilRoma.Min tidligereektemannhaddeetviktigjobbmøteigårkveld,så detvarmeningenatdeskullereisemedetsentettermiddagsflyidagogførstkommetilbaketilFornebumandag kveld.DettevardetIngeborgfortaltemegtorsdag,ogjeg anerdessverreikkehvordanmankannåmintidligereektemannder.Hanskoneeritaliensk,sådekanboentenpå hotellellerprivat.»

Jegspurtehvadentidligereektemannenarbeidetmedog omhvoriverdensønnenderesnåbefantseg.

«Mintidligereektemannkommerfraenfamilieavindustribyggere.DesistetiåreneharhanhattendirektørstillingvedKongsbergvåpenfabrikk.DeboruteiAsker, forathanskalhaoverkommeligveibådetilKongsbergog inntilOslo.MinsønneriferdmedåfullføresinehandelshøyskolestudieriBergen.HaneriOsloforådeltapå envennsbryllupsfeiringihelgen,menernyforlovetogbor hoshenneuteiBærum.Minsønnerenmegetomgjengeligungmannoghanvilsikkerthjelpedegomhankan.Aldersforskjellenvarimidlertidforstortilatdetblenoenært søskenforholdmellomhamogIngeborg,ogsåvidtjegvet hardebarehattsporadiskkontaktetterathanflyttetut.»

JegskrevnedbådeadoptivfarensadresseiAskerog adoptivbrorensmidlertidigeadresseiBærum,menuten forventningeromavgjørendehjelpfranoenavdem.Ingeborgsforholdtildemsyntesåhaværtendamerdistansertogkonfliktløstennforholdettiladoptivmoren.Detvar foreløpigvanskeligåseforsegnoenløsningidensfæren avavdødesliv.Jegnotertemeglikevelatdetsåuttilåvære storeformuerifamilien.Kampomarvhaddevistsegå væreetmotiviflereavminetidligeremordetterforskninger.

Jegspurteforsiktigomdentidligereektemannenhadde fåttflerearvingerisittnyeekteskap.AnjaMarieHole

svartekortogkonsist:«Nei».Hungjordeingenminetilå simeromdettemaet.Ogjegfølteikkenå,fåtimeretter athennesadoptivdattervarblittskutt,foråsinoesom kunneantydeetmotivforhennesenestesønn.Fordet førstehaddejegingentingåunderbyggeenslikteorimed. Fordetandretroddejegikkepådenselv.

Mensvisatttausevedstuebordet,føltejegensterkmotviljemotAnjaMarieHole.Detvarettellerannetmed athunsatthersåheltkontrollert,utensynligeellerhørbaretegntilsorg,fåtimeretteratadoptivdatterenvarblitt skutt.Detforekommegåværenoefølelseskaldt,janesten ukvinnelig,vedhennesreaksjon.

Jeginnsåselvatjegikkehaddenoengrunntilåmislikehenne.Minreaksjonhangselvsagtsammenmedden sjokkerendeavsløringensomjegnylighaddeopplevdfra minegenfamilie.AnjaMarieHolehaddeutvilsomtment detgodtdahunfor15årsidenovertalteektemannentilå adoptereetbarn.Hunhaddeialleårsenerebruktmyetid pååtakonsekvensenavdetvalget,oghaddefortaltbarnetdethunvisstedaspørsmåletkomopp.Hunogadoptivdatterenhaddevistsegåværeforulike.Kanskjeville Ingeborgmedåreneistørregradhaklartåverdsetteadoptivmorensgodeintensjonogmangeårigeinnsats.Denmulighetenvardenåbeggeblittberøvet.Igjenstoenlitttrist adoptivhistorie–ogetfortsattlikeuforklarligmordpåen tenåringsjente.

«Ingeborghaddebegyntåskrivedagbok.Determuligat denkanværetilhjelpfordeg,selvomjegmistenkeratdet stårmesttreningstiderder.Vardetslikatduvilleserommenehennes?»spurtekvinnenpådenandresidenavbordetplutselig.

Jegsvarterasktjaogfulgteetterhenneopptrappentil andreetasje.

«Viblejobaretoigjenher,såhunfikksinegenetasje», bemerketAnjaMarieHoleitrappen.

Jegtenkteatdepådenmåtenogsåhaddesluppetå

kommefortettinnpåhverandre.Menjegsabareatdet varsjenerøstgjortavhenne.

«JeggjordesikkertmangefeiloverforIngeborg,mendet stoihvertfallaldriverkenpåviljenellerpengene»,sahun medetblektsmil.

Jegtenktestraksjegåpnetdørentilandreetasje,at sværtfåtenåringeriOslohaddeværtlikeprivilegertemed plasssomavdødeIngeborgHoleSamuelsen.Mangensmåbarnsfamiliekunnemisunnehenneenleilighetmedstue, kjøkken,tresoveromogbadmedbådedusjogbadekar.

DernesttenktejegatendafærreungeiOslovarlike ryddigesomhenne.Hervaringenskitneglasspåbordene, ingenskjorterslengtoverstolryggeneogingensokkerpå gulvene.

Detstoetpianovedveggenogetsjakkbrettibokhyllen, selvomIngeborgifølgeadoptivmorenikkehaddekunnet spillegodtpånoenavdelene.Etparhyllemetervaravsatt tilenimponerendesamlingpokalerogmedaljerfraulike idrettsarrangementer.Platespillerenundervarny,menutvalgetavplaterinnskrenketsegtilfemLP-eravBeatles,to avMaryHopkins,samtenavdenungenorskegitarstjernenTerjeRypdal.MusikkinteressentilavdødeIngeborg HoleSamuelsensåuttilåhaværtmindreennhosdefleste andretenåringer.

PåstuebordetlådesisteutgaveneavAftenpostenog Morgenbladet,samtProgrambladetforinneværendeuke. Denenesteandregjenstandendervaretparblåkantede solbriller,somlåaleneigjenvedsidenavavisene.Detmest ungdommeligejegfantibokhyllenvarettitallstitlerom Bobsey-barnaogFrøkenDetektiv,mendehaddeIngeborg ifølgeadoptivmorenlestferdigførtenårene.

Ukebladerellerdameromanerhaddevisstslettikke interessertIngeborg.Påskrivebordetisoverommet,ved sidenavenplettfrittoppreddseng,låenbokmedinnføringavmatteoppgaver.Håndskriftenvarfastogklar,med uvanligmarkantforskjellmellomsmåogstorebokstaver.

Skoleveskenstopågulvetvedsidenavskrivebordet.På nattbordetlåenkrimromanavSigrunKrokvikogetskuespillavHenrikIbsen,beggemedbokmerker.Ibsen-skuespilletvar Etdukkehjem.Jegsaikkenoeomdet,menutveksletetrasktblikkmedadoptivmoren.

«Ibsenvarpågrunnavenoppgavepåskolen,menhun lestenestenbareromanerogavisernå.Ingeborgharalltid lestmye,ogliktkrimmysterier.HunblekaltFrøkenDetektivavdeandrejenteneiklassendahungikkpåungdomsskolen.Dengangliktehunikkedettilnavnet.Menhun lestedesisteårenemedinteresseomkriminalsakeriavisene,ikkeminstdine.Detvillenokgledethenneåsedeg her»,sahun.

Detvargodtment,menkjenteslikevellettbeklemmende.Jegsvartebareatdennedrapssakenvillebligitt høyesteprioritet,ogatjegskullegjøremittbesteforåoppklaredensnarestmulig.

Dethangingenbilderavpopidolerpåveggenher.Derimothaddehunhengtoppetstortukebladbildefra1968, avtresmilendestafettkvinnersomvistesineOL-gulltilfotografen.BilderavIngeborgselvvaretklassebildefraungdomsskolenogettfragymnaset,samtettfraenseierspall foretJunior-NM,ogtofrafjoråretsOslo-mesterskap.Ingeborgsmiltevedsidenavlagvenninnenepådetenebildet frafjoråretsOslo-mesterskap,ogomfavnetpådetandre konkurrentenHanneettermålpassering.Derimotstohun alvorligtilbakelentogalenepåbakersterekkeavbegge klassebildene.

«Ingeborgharalltidgåttpåski,mendennekonkurranseinteressenbråvåknetdahunsomtolvåringsådetløpet medstafettjentenefraGrenoble.Hunsattklistrettilskjermenunderhelesendingen,oggjentokfleregangeretterpå athunselvskulleværemedpålageti1976.Jegtenkte førstatdetbarevarenbarnedrømsomsnartvillevære glemt.Menhunlagetsegtreningsløypeihagendagenetter oglasegvirkeligiselenmedtreningendenesteparårene.

Medaljenekomsomperlerpåensnordahunbegynteågå konkurranser.Flereavminekollegersyntesdetvarukvinneligmedskikonkurranser,menjegstøttethenne»,saAnja MarieHole.

JegtenkteatdetvarengodforklaringpåatGrenobleutklippetfortsatthangher,menatdetmestinteressantevar detsomikkehangher.Etbildeavkjærestenventetjegikke, sidendetvarblittsluttmedhammangeukertidligere.Mer iøynefallendevaratdetherikkefantesfamiliebilderavnoe slag.Adoptivforeldrenesskilsmissehaddekanskjebidratt tilatIngeborgikkevillehengeoppnoebildeavdemisin etasje.Frasineførsteleveårogavsineegentligeforeldre haddehunikkehattnoenbilderåhengeopp.Detvar,illustrerendenok,myeledigplasspåveggenmellompremiesamlingenogbokhyllene.

Detvarkortsagtingensporetterdramatikkihjemmet somdennåavdødeIngeborghaddeforlattsammemorgen. Vifantingentingviikkeventetåfinneder.Vifantaltvi ifølgeadoptivmorenburdefinneder–bortsettfradagboken.Denvarikkeidenulåsteskrivebordsskuffenhvorden ifølgemorenbrukteåligge.Skolesekkensomstoigjenher oppeiandreetasjeinneholdtbareskolebøker.Gymbagen somstoigjenimorensbilinneholdtbareklæroghåndklær.Denforsvunnedagbokenbleetegetlitemysterium. Denstørregåtenomhvemsomhaddedreptdagbokens eier,kjentesdetikkesomjegkunnekommenoenærmere åløseher.

Påveiutibilenoppdagetjegatdetfortsattgikketenkeltogensomtskisporrundthuset.Ingeborghaddeutnyttethagentildetmaksimale,oglagetsegentreningsløype pårundt150meter.Sporetvarhalvtnedsnøddnå,ogville troligforsvinneiløpetavnatten.Ingenkomtilågådetopp igjen.SkisporetihagenforsvantforalltidmedIngeborg. Jegbleståendederogsepåsnøensomfalt,mensjegundretoverhvormangesporfrahennesførsteårsomfortsatt kunnegravesfrem.

Klokkenvarblitttipååttedajegkomtilbaketilmittkontorpåhovedpolitistasjonen.Detnyemysterietmeddrapet pådenungeskiløperenengasjertemegsåsterktatjeghelt haddeglemtatvaktenminegentligsluttetsyv–samtatjeg haddeenmiddagsavtalehjemmehosminkjærestePatricia Borchmannklokkenåtte.

JegringtePatricia,saatdethaddeskjeddnoeuventetog spurteomvientenkunneutsettetillittsenerepåkvelden ellertildagenetter.Huntrakkførstlittpådet,mentødde oppdajegforsikretatårsakenvarenkrevendenydrapssak.

«Detskullevelikkeværesakenmeddendrepteunge langrennsløpereniHolmenkollen,somDagsrevyennettoppomtalte?»saPatricia.

Jegbekreftetatdetvardensakenjegarbeidetmed–og tilkjennegasamtidigenlettfrustrasjonoveratdentydeligvisaltvaruteimedia.

«DagsrevyennevntebarekortatenkvinneliglangrennsløpervarskuttunderetjuniorrenniHolmenkollen,uten åsinavnethennesellerandredetaljer.Menutfrahvade sa,mådetvelhaværtdenneIngeborgHoleSamuelsen?» fortsattehunrasktdajegbekreftetatdetvardensaken.

JeghaddevennetmegtilatPatricialesteavisenefraforsideoverskrifteneogtiltegneseriestripene,ogathunhusket navnselvfrasportssideneimponerendegodt.Likevelble jegimponertogsadet.

«Nåvel.Hvisdeterdensakenduarbeidermederdet velenfordelbådefoross,politikammeretogtrygghetentil denuvitendeallmenhetderuteatviseessenereikveld.Det gjenståråsehvorgodttjenerskapetklareråholdekjøttet varmther.Mendakommerdusnarestmulig–ogførklokkenti»,svartePatriciaalvorlig.Sålahunpå.

Jeggikkborttilsjefenskontor.Hansattfortsattpåsin post,uvanligpentantrukketidressogslips.

«Minbrors60-årsdagerikveldogfeiringenharstartet,menjegvilleikkegåherfraførjeghaddesnakket meddeg.Drapetpåetmindreårigidrettstalentviluansett fåstoroppmerksomhet.Sålengesakenståruoppklartblir detdessutenenuroforombefolkningeniOslotrygtkan gåpåskiturerogomungekandeltapåidrettsarrangementer.Jegleggertilgrunnatduvilledeetterforskningen. VilduhameddegDanielsenellerHelgesen?»spurtesjefen.

JegtenktepåDanielsenitresekunderogsvartederetter«Helgesen».Danielsenhaddehøyestrang,ogjegerkjenteformegselvathanogsåvardendyktigereetterforskeren.MenHelgesenvarrundereikanteneoglangtmer lojaloverforetterforskningslederen.Detkjentesviktigere formeg,iensituasjonhvorjeguansetthaddePatriciasintellektibakhånd.

«Somjegtenkte.DusierfrahvisdufinnerutatdutrengerDanielsenogså,ogjegsierfrahvisjegfinnerutatdu trengerham.Helgesenharjegaltringt.Hanerogsåpået familiearrangementidag,menerklartilinnsatsfraimorgentidlig.Jegfikknettopphøreatåstedsgranskernehar klarenførsterapporttildegiløpetavfåminutter.Duvurdererfrittnårdeterbehovforåoppdatereellerkonsultere megomsaken.Daskaljegstraksgåtilminbrorsselskap. Deterbareentingtilvimåsnakkeomførjeggår.Hvordangårdetmeddinungekjæreste?»

Spørsmåletvartilsynelatendehyggelig,menutløstei løpetavettsekundetkaldsvettetokthosmeg.Jegforsto umiddelbartihvilkenretningsjefenville,menutenåane hvahanvissteoghvorlangthanvillegå.Detvarenekstremtubehageligfølelse.

Jegsvartesåavslappetsomjegkunne:«Etterforholdenebra.Hunharkommetsegfintettersykehusoppholdetisommer,menharjoiungaldermistetbeggesine foreldreogselvoverlevdbådeentrafikkulykkeogen skuddskade.Detertidviskrevendeforossbegge.»

Sjefennikketkortogrutinemessig,somomdetvarnettoppdetsvarethanhaddeventet.Jegpustetforsiktigut.

«Dereharminfullesympatiisåmåte.PåSørlandetvar dujoutenfortjenesteogpåenfamilieinvitasjondaduble trukketinnienmordsakunderimproviserteforhold.Det harytterligerestyrketdinanseelsebådeinnepåkammeretoguteiallmennheten,atdulikevelkunnebidratilen oppklaringbådeavdetrenyedrapeneogdettidligerebarnedrapet.Lensmannenderharjoogsåtydeligsagtathan satteprispådininnsats.Detvarimidlertiduunngåeligat avisenekobletdetteoppmotdittarbeidheriOslo,ogdet skapteenvissforvirringatdinkjærestesamtidigbleomtaltsomdinsekretær.Noenharvisstoppdagetathunogså blekaltdetietparoppslagomentidligeresakheriOslo», fortsattehanlittlangsommere.

«Vileverietdemokratimedpressefrihetogjegkanderforikkekontrollereavisenesomtaleavsakerjegharoppklart.Hvaerdetduforsøkeråsinå?»spurtejeg–ogtrakk pustenigjen.

«Jegforsøkeråsiatdinanseelseogtillithosmegaldri harværthøyere,menatenkelteparagrafryttereerbetenkt overatdinkjæresteerblittomtaltipressensomdinsekretær.Vikangodtskyldepåunøyaktigbegrepsbrukipressen,mendetteeruansettnoesomkanblibruktmotdeg. Deterviktigatdubådeidenneetterforskningenogsenere aldrigirinntrykkavathunharnoenslagsstatusknyttet tilpolitikammeretogdittarbeidher.Jegharallforståelse foratduogsåunderpågåendedrapsetterforskningerhar nærkontaktmeddinkjæreste,særligetterdenkrevende situasjonendereharværtgjennom.Likevelmåjeguttrykkeligforutsetteatingenkonfidensiellinformasjonometterforskningenkommerpåavveie»,fortsattehan.

Etlitesekundlurtejegpåhvormyesjefenvisste.Jeg stoltepåatPatriciaikkehaddefortaltvideretilnoenom vårtsamarbeid.Derforsattejegoppetlettindignertansiktsuttrykkogsvarte:«Denslagssårendespekulasjoner

haddejeggjernesettatpolitikammeretvarforuten.Jeger megetnøyemedhvajegbetrorminkjæreste,ogdeterselvsagtingensomhelstfareforatnoekonfidensieltfraen mordetterforskningkommerpåavveieframeg.Menjeg noterermeghvadusierogskalselvsagtleggesærligvektpå åunngåaltsomkangigrunnlagforslikespekulasjoner.»

Jegtenktemensjegsadet,atjegirealitetennåførtemin sjefbaklyset,selvomdetjegsateknisksettkanskjeikke varenløgn.Jeghaddesantnokværtmegetnøyemedhva jegfortaltePatricia,ogjegsåingenfareforatnoejegfortaltevillespresegviderefrahenne.Hensiktenhaddealltid værtdenbestenårjegkonsultertehenne.Menhunhadde gjennomenseriedrapsetterforskningerfåtthørekonfidensiellinformasjonietomfangsomikkekunneforsvares etternoentolkningavtjenesteinstruksen.Jegtvilteikkepå atdetvilleutløseenpersonalsakogtroligenoppsigelse dersomsannhetenomdettekomforendag.

Jegundretoverhvasjefenkunnehafåttviteomdetteog stålsattemegforåmøteetavhansfå,menvisstnokvoldsommetemperamentsutbrudd.Mendetskjeddeikkenoe mer.Hannikketkortogsmilteforsiktigidethanreisteseg.

«Utmerket.Detheleerenstormietvannglass,ogtrolig utløstavmisunnelse.Jegtenktelikevelduburdefåkjennskaptilsakenogspørsmålenerundtden.Helgesenharfor øvrigikkepånoetidspunktnevntsakenformegogerså langtjegvet,ukjentmedden.Daoverlaterjegetterforskningentildereto,oghåperdusnartvilhagodtnyttå melde.»

Hanreistesegmenshansnakketoggikkidethanvar ferdig.Jegfulgteetterhamutdøren,menstoppetvedmitt egetkontor.Derventetenavåstedsgranskerne,meden lukketpappeskeunderarmen.Jegkjentehamsåvidtfra tidligere.Hanvarmidtifemtiåreneogbleregnetsomen noetørrogsværtdyktigfagmann.

Pappeskeninneholdtengjennomsiktigplastpose.Plastposeninneholdtensortlitenpistol.

«Vimåsendedenvideretilenballistiskundersøkelse foråkunnesisikkertomskuddenesomdrepteIngeborg bleavfyrtfradenne.Mendeterjonærliggendeåtrodet, sidendenlåisnøenlikeveddenopptråkkedestien,ogbare knapt80meterbakderhunblefunnet.Viharikkefunnet noenhylserpååstedet,mentopatronermanglerimagasinet.Detskalvelmyetilatdeterentilfeldighet.»

Jegsamegrasktenig,ogspurtehvamervifikkviteom morderen,hvisvilatilgrunnatdettevarmordvåpenet.

«Ikkemye,dessverre.PistolenerenganskevanligLuger sombruker9x19millimeterammunisjon,ogregistreringsnummereterfiltav.Deteringensporavfingeravtrykk påden»,svartehannøkternt.

«Dafårvibarehåpedetbestemeddenballistiskerapporten.Hvaannetavinteresseharderefunnetpååstedet?»fortsattejeg.

«Viharforeløpigikkefunnetandreinteressantegjenstanderennpistoleninnenforentohundremetersradius fraåstedet,ogdesporeneavtobakkogavfallviharfunnet seruttilåværefleredagergamle.Vifantingenfotsporsom detvarmuligåfølgeinoenretning.Morderenharetter altådømmegåttdenopptråkkedestiengjennomskogen ogutlangsskogkanten,avfyrtskuddene,kastetellerlagt frasegpistolen,ogderettergåttsammeveitilbake.Deter ikkemuligåskilleutnoenfotavtrykkder,oghanellerhun trengteunderfemminutterpåågåtilbaketilmengdenved Holmenkollen.Denbestesjanseneromnoenderskulleha merketsegpersonersomkomutfraskogenlikeførdrapet. Utsiktenetilnyefunnerdårlige,sidenetvideresnøfaller ventetutoverkveldenognatten.Kortsagtharviikkefunnetnoenverdenstingannetennpistolen,ogtvilersterktpå omnoevildukkeopp.»

Menshansnakket,komjegpåatdenneteknikerenvar kjentforåværeforsiktiginntildetpessimistiskeisineanalyser.Detvarlikevelvanskeligåsiseguenigihanskonklusjoner.Medmindrevihaddedetlykketreffatnoenavdem

somvarblittregistrertogutspurthaddelagtmerketilen mistenkeligpersonsomkomutavskogenogkunnegiet godtsignalementpåvedkommende,haddeviikkemyeå byggeetterforskningenpå.

Jegtakketåstedsgranskerenforhansrapport,oguttryktemitthåpomatvipåetseneretidspunktietterforskningenkunnefånytteavåhafunnetmordvåpenet.«Det kanmanjoalltidshåpe»,svartehan.Deretterlahanplastposentilbakeiesken,tokdenoggikk.

JegringteavdødesadoptivfariAsker,samtadoptivbrorensforlovedeiBærum,menfikkikkesvarnoenavstedene.DerimottokekskjærestenpåGrefsenstrakstelefonen.Hanhørtespåstemmenuttilåværeenbehersket ungmann,menpustettungtogoppgaathanvarsterkt pregetavnyhetenomekskjærestensdød,somhanhadde fåttdaklubbformannenringte.Uoppfordretlaekskjærestentilathanhaddegåttstafettselvogsåledesoppholdt segiHolmenkollen,menikkehaddevilletforstyrreIngeborgførhennesløp.Hanhaddesåledesikkesnakketmed henneidag,oghellerikkesettnoemistenkeligunderløpet. Hantroddenærmestatmorderenmåtteværeenukjent ogsinnsforvirretperson,sidenhanikkekjentetilatIngeborghaddehattnoenuvenner.Hantviltepåomhankunne hjelpemeg,menlovteåholdeseghjemmemestepartenav morgendagen.

Etteråhaavsluttettelefonsamtalenmedavdødesekskjæreste,blejegsittendelettmotløsnoenminutter.Vi haddeetteraltådømmefunnetmordvåpenet,menuten atdetbrakteossnoenærmeremorderen.Detvarfortsatt vanskeligåsenoemotivogendavanskeligereåsenoen morder.SkitalentetogskolelysetIngeborgHoleSamuelsen haddenokværtenuvanligseriøsogalvorligungdom,med fånærevenninnerogutennoenærtforholdtilsinadoptivfamilie.Mendetvarfortsattikkesporavkonflikterihennesliv,ogendamindreavfiendersomvilledrepehenne.

Mensjegsattder,sankdetstadigdypereinnatdettelig-

netfaretruendepåstartpunktetforminforrigemordetterforskningiOslo.Santnokvarofferetdennegangblitt skuttogikkekvalt.Mendethandletigjenometdrapsom varbegåttutendørs,underværforholdsomgaossfåtekniskespor.Offeretvarsomsistenungkvinnesomikke syntesåhanoenmuligmorderellernoemuligmordmotivinnenforsinfamilieogbekjentskapskrets.Morderen haddeunnsluppetusettfraåstedet,ogkunneistorbyens folkemylderværenærsagthvemsomhelst.Forrigegang haddeviogsåståttigjenutensporetterdetførstemordet. Dengangenhaddemorderenvistsegåværeenlystmorder, somhaddetattlivetavflereungekvinnerdenpåfølgende uken.Detvilleværeetskrekkscenarioåoppleveenlignendesituasjon.

Selvomadopsjonennålå15årtilbakeitid,bledenmitt halmstrå.Klokkenkvartoveråtteringtejeglettdesperattil Rikshospitaletsbarneavdeling,ogspurtevakthavendeder omdehaddeansatteneldremannliglegesomienårrekke haddearbeidetiØstfold.Etteråhafåttnegativtsvarpå det,ringtejegvideretilUllevålsykehus.

Fempåhalvnivarjegpåminringerundekommetmeg videretilAkersykehus.Dehaddeingenbarnelegemed bakgrunnfraØstfold.En58årgammellegesomnettopp haddesluttetderforågjenåpnesinegenpraksis,komimidlertidfraetmangeårigengasjementiSarpsborg.Hanhet EinarMathisen–oghaddeprivatadresseiBogstadveien. Detkjentessomomjegmotsluttenavenkrevendedag endeliggjordefremskritt.Detfulgteriktignoketnyttmidlertidtilbakeslag,daEinarMathisenstelefonikkebletatt selvomjeglotdenringelenge.Jeglapårøret,tokdet oppigjenogringteengangtil.Telefonenblefortsattikke tatt.

Idetjeglapårøretforandregang,banketdetistedethardtpådørenmin.Utenforstoenavdehjelpsomme ogmiddelaldrendesentralborddamene–medenforseglet konvoluttihånden.

«Jegforståratduermegettravelmeddennyesaken,og vilnødigforstyrre.Menjegskalgåhjemnå,ogtidligerei dagskjeddedetnoesåvidtuvanligatjegtenkteduburde fåbeskjedidag.Tioverhalvett,likeetteratduvargått ut,komenungdamesomvarvennlig,mensamtidiguvanligbestemt.Hunnærmestkrevdeåfåsnakkemeddegpersonlig.Dajegsaatduvarpåvaktidag,menikketilstede akkuratnå,bahunomtillatelsetilåventepådeg.Jeglot henneventeoghunblesittendeinestenentime.Femover halvtogikkhun,menbaomatdettebleoverbraktdeg», sahununnskyldende.

Jegsånedpåbrevet.Håndskriftenmed«førstebetjent KolbjørnKristiansenfortrolig»utenpåkonvoluttenvar sentralborddamensegen.

Jegspurteomhunkunnegienlittnærmerebeskrivelse avdenungedamensutseendeogsinnstilstand.

«Hunvarmørkhåretogslank,under20år,jakanskje under18.Hunvirketandpustenogoppskjørtetdahun kom,ogjegsåathunfleregangerskjulteansiktetihendene.Detsåuttilathungradvisgjenvantfatningen,og hunvirketkonsentrertogalvorligdahungikk.»

Jegtakketsentralborddamen,ogergretmeggrenseløst overatjeghaddegåttutforenrasklunsjogetpåfølgende rutineoppdragfrahalvettidag.

Jegskjøntetegningenførjegsåskriftenibrevet.Dajeg såskriftenvisstejegstraksatjeghaddesettdenfør–få timertidligereogpåeninnføringsbokmedmatteoppgaver. Ordenevarlangtmeroppsiktsvekkendeenntalleneimatteboka.

KjæreKolbjørnKristiansen

Jegoppsøktedittkontorogventetderidag,fordijeg nyligharfåttviktignyinformasjonomnoesomkanvære enmegetalvorligkriminalsak.Jegmådessverrereiseuttil HolmenkollenforådeltaiOslo-mesterskapetpåskinå, menkommertilbakeetterpåogforsøkeromnødvendigå

ringedegprivatikveld.Beklagerminpågåenhet,menopplysningenejegharkanværeavstorinteressefordegogpolitiet.Jegharlestomdinetidligeresakeriaviseneoggleder megtilåmøtedeg.

Medvennlighilsen

IngeborgHoleSamuelsen IV

«Uff»,saPatriciamedettungtsukketteråhalestbrevet.

Klokkenvarkvartpåelleve.Tjenestepikenhaddenettoppværtinnomforåhenteresteneavhovedretten.Dessertskålenemedisvarsattfrem,menPatriciahaddesatt sintilsideetteråhaspistetparteskjeer.Istedettrillethun nårullestolenlitttilbakefrabordetogtentesegmedsvakt skjelvendehenderensigarett.

«Enig.DetvarvirkeligetsjeldentsammentreffavuheldigeomstendigheteratstakkarsungeIngeborgbleskutti dag.Haddejeggåttfrakontorettiminuttersenere,ville huntroligfortsattværtilive»,sajeg.

«Hunbleskuttidagfordietellerannetskruppelløstog egoistiskmenneskeønsketåtalivetavhenne,oghadde tenktutengodplanforålykkesmeddet.Tilfeldigheter somingenkunnelastesfor,førtetilatmorderensplanlot seggjennomføre.Duvissteikkenoeomdetteoggjorde jobbendin.Detmåduikkeklandredegselvfor»,saPatriciameduvanligmildstemme.

Jegtakketfordet,ogspurteomhunfratidligerehadde noekjennskaptildenavdødeIngeborgHoleSamuelsenog hennesfamilie.

«Detkanmanvelknaptsi.Samuelsen-familienhardrevetmedindustriogforretningsvirksomhet,ogetparavfamilienseldremedlemmervarvisstnokvenneravminfarfar. Hole-familienkjennerjegsåvidtavnavn,ogdenneIngeborgharjegbarelestomiavisen.Hunfremstoietinter-

vjumedAftenpostenforledenukesomenuvanligreflektert ungdame,ihvertfalltilåværetoppidrettsutøver.Kanjeg leggetilgrunnathunvarenforalderenintelligentogseriøsdame?»svarteogspurtePatricia.

«Deterabsoluttmittinntrykk»,svartejeg.

Patriciatokfremetavisutklippograktemegdet.IngeborgHoleSamuelsenhaddeifølgeAftenpostensreporter vært«etavdemestfremgangsrikeungetalentenepåspinnesideninorskidrett».Intervjuetvarskrevetienvelvilligtone.Kombinasjonenavhøyekaraktererfragymnaset oghøyeplasseringerfraskisporetblebehørigomtalt.IngeborgHoleSamuelsenvilleikkevelgehvasomvarviktigst, menbebudet«100%satsingpåutdannelsenog100% satsingpåidretten».Detblebehendigflettetinnatbåde hennesfarogonkelhaddeværtaktiveiHøyre.Hundistansertesegselveffektivtfraåinntapolitiskestandpunkter,vedåsvareathunfortsatthaddetoårpåsegtilåavgjørehvilketpartisomskullefåhennesstemme.Ellersvar ambisjoneneklarenok:Påspørsmålomsinenyttårsforsett svartehunatdetvar«enkarakterbokmedfærrestmulig femmereogetjunior-NMmedflestmuligmedaljer».

Jegtenkteetteråhalestintervjuet,atIngeborgkanskje vardetavofreneiminedrapssakersomlignetmestpåPatricia.Detføltejegforeløpigikkeforådiskutere.Istedet sajeg:«Bådebrevethunskrevtilmegogmåtendrapetble gjennomførtpå,styrkervelinntrykketavatviikkesnakkeromennylystmorderellerengalningsomvalgteseg ettilfeldigoffer,menomenrasjonellogmålrettetmorder somønsketåstoppehennefraåfortellenoehunvisste?»

«Deterjonærliggendeåtenkesegensammenhengtil kriminalsakenhunomtaleribrevet,ogsomhunvaroppsattpååfåfortaltdegmeromikveld.Imidlertidkandetjo seutsomomhunselvikkeregnetmedåværeinoenfare, tiltrossforathunvisstenoeviktigomenalvorligkriminalsakogvariferdmedåkontaktepolitietomden.Kanskjefeilvurdertehunbaresituasjonen,ogundervurderte

denellerdehunhaddetenktåfortelledegnoeom.Laoss likevelikkelåseosstilatdetmåværeensammenhengmellombrevetogdrapet.Ettilfeldigoffervarhunnokuansett ikke,ogenlystmordertrorikkejeghelleratvijakterpå dennegangen»,svartePatriciaettertenksomt.

«Enig.Dettevirkerveldigmålrettet,rasjoneltogkaldblodig»,sajeglettet.

«Dukantrygtsidethvaangårutførelsenavdrapet.Den etterlattepistolenskaperimidlertidforvirringidetrasjonellebildet»,svartePatriciakort.

«Gittatmorderenvartryggpåatvåpenetikkehadde fingeravtrykkogikkekunnesporestilbaketilhameller henne,erdetvelikkenoeirrasjoneltiålapistolenligge igjenvedåstedet?Dethaddejoblantannetdenfordelen atmorderenikkevillehavåpenetpåseghvishanellerhun ikkerakkåkommesegvekkfraområdetførpolitietkom», innvendtejeg.

Patriciavaggetlettmisbilligendemedhodet.

«Foralldel.Deterikkenoerartiatpistolenlåigjenien snøfonnvedsporet.Detsomerrarteratpistolenlåiakkuratdensnøfonnen,oppmot100meterbakofferet.Med mindredetvarendiskoskastersomstoderogventetved skisporet,erdetforlangtunnatilatpistolenkanhablitt kastetdit.Detbetyratmorderenmåhaløpttilbakelangs sporetforåleggefrasegpistolen.Detvirkerveldigliterasjoneltågjøredet,nårhanellerhunvissteatdenesteløperneiløpetavkorttidvilledukkeoppder.Sjansenforå blisettøkteforhvermetermorderenløpdenveien.Jegkan foreløpigikkesenoenfornuftiggrunntildenmanøveren», svartehun.

Nårhunsadetpådenmåten,blepistolensplassering ganskeuforklarligogsåformeg.

«Morderenhaddejoåpenbartsettsegutetvelegnet punktiløypa,hvorhanhaddeklarsikttilløypasamtidig somsjansenforatdetvilleståandretilskueredervarliten. Likevelerdetnoemedtraseendersomforvirrermeg.For-

stojegriktigatIngeborglåomtrententredelinnpåenlang flatstrekninghvorsporetgikklangsskogkanten,førdet tokavinniskogen?»fortsattePatricia.

«Ja.Løypagikkrundt300meterlangsskogkanten,og hunhaddegåttrundt100avdemdahunbleskutt.Jeg tenkteogsåførstatdetvilleværtbedreformorderenå venteinneiskogen,etteratløypahaddesvingt.Menfor detførstekommandanærmeremålområdet,slikatfaren foråblisettellerhørtderfraøkte.Fordetandrevillemorderenogsåfåttdårligeresiktbakoverisporet»,svartejeg. «Selvsagt.Detvarikkedetjegtenktepå»,svartePatricia.

Hvahunhaddetenktpå,sahuningentingom.Istedet tokhunetnyttdragavsigaretten,ogblesittendetankefull litt.

Jegventetetliteminutt,ogspurtederetterhvahun tenkte.

«DavifornimånedersidenstartetvårforrigemordetterforskningiOslo,varjegsomdukanskjehusker,opptattavdennemaurtegningensomblefunnetpååstedet. Drapsofferethaddeingentilknytningtilnoenkriminalsak,morderenetterlotsegnestenbokstaveligtaltensignaturpååstedet,ogfantsittofferutenforallfarveiikveldsmørket.Dettydetklartpåenlystmorder.Dennegangen troddeihvertfalldrapsofferetselvathunvariferdmed åoverlevereviktiginformasjonomenkriminalsaktilpolitiet,morderenetterlotsegsålangtvikanseingensignatur pååstedet,ogdrapetblebegåttifulltdagslysmedmange menneskeriområdet.Derfortrorjeginntilvidereatsjansenfornyemorddenestedageneerliten,ogatbådemotivetogmorderendennegangenerdirekterelaterttilofferet. MenforeløpigvetviforliteomIngeborgHoleSamuelsen tilatjegkanogviltronoeomhvorforhunbledreptog hvemsomdreptehenne.Hunklagetselvoverathunjo ikkevisstehvemhunvar.Detblirvitonånødttilåfinne ut»,svartePatricia.

«Dablirdetviktigomjegimorgenkanfåtakibarnelegensomhunkjenteigjenpågaten,ogomhanisåfall kanhjelpeosspåsporetavIngeborgstidligebarneåriØstfold»,sajeg.

«HvasomskjeddemedhenneiØstfoldmidtpå 1950-talleteråpenbartethovedspørsmålher.Mendeter mangeflereubesvartespørsmål.VivethvorIngeborgvar densistehalvannentimenføravreisentilHolmenkolleni dag–nemligpåpolitistasjonen.Menvianerforeløpigikke hvorhunvaritimeneførhundrodit,oghellerikkehvorforhunkomsåsenthjemigårkveld.Vivethellerikke hvemsomringtehenneitelefonsamtalenesomadoptivmorennevnte.Dessutenvetviverkenhvasomstoidagboken hennesellerhvordetkanhablittavden.Detvarforresten ganskerartatadoptivmorenvisstehvilkenskuffenganske nydagbokbrukteåliggei,selvomhunsjeldenvaroppei andreetasje.Jegtrorhunvetmerennhunsier.Presshenne gjernelittmeromdet.»

Jegsaatdetmeddagbokenvaretgodtpoengoglovet åtadetoppmedadoptivmoren,samtåsnakkemedadoptivfaren,adoptivbroren,dentidligerekjærestenogdetjeg kunnefinneavvenninner.

«Utmerket.Ringmeghvisdutrengerdetogkomtilbakehittilmiddag.Kanjegogkjøkkenethergåutfrahalv åtte?»fortsattePatriciabestemt.

Jegsajatakktilinvitasjonen,oglovteåringegodtidi forveienhvisdetblenødvendigåutsette.

«Fint»,saPatricia.

Sidenblevisittendeitaushet,menstjenestepikenryddet utdessertskålene.

Utfradetlillevisålangtvisste,komviåpenbartikke noelengermedetterforskningenherognå.Jegbleistedetsittendeogtenkepåentalemåtejegnettopphaddelest forførstegangienengelskbok–omelefantenirommet. Detstoliksomigjenenelefantvedsidenavossirommet,utenatnoenavossnevnteden.Densammeelefanten

haddeståttherdesistegangenejeghaddeværther,men denhaddevokstetterdagensdramatiskehendelser.

SeksmånedertidligerehaddejegtattmedmegPatricia pånoesomskulleblienidyllisksommerferiepåenøyved sørlandskysten.DethaddeførstvistsegatPatricialedav enfobimotøyer,ogsåblevimedfareforvåreegnelivfangetihvasomutartettilet48timersmarerittavenmordetterforskning.Patricialyktesnokengangiåsedeusynligesammenhengeneingenandreså,ogåoppklarebådeet tiårgammeltbarnedrapogtrenyedrap.Mendennegangenholdtdetpååkostehennelivet.Søndag23.juli1972 haddehun,etteråhablittskuttimagen,mednødogneppe overlevdferdenovertilfastlandet.

Denpåfølgendeoperasjonenhaddeværtvellykketog kulenvarblittfjernetutenåetterlatemeralvorligeskader ennetarrpåmagen.Menetterdenstorelettelsenoverat hunoverlevde,vardensterkebeundringjegfølteforPatriciasmotdensøndagenblittavløstavenvarigbekymringforhennessinnsstemning.HunbleliggendepåsykehusførstfiredageriArendalogsåytterligeretidageri Oslo.Hunmislikteintenstdagenepåsykehusetogsovuroligomnetteneder.Samtidigbekymrethunsegkontinuerlig forathennesnavnogvårforbindelseskulleblieksponert forsterktiavisene.

Denoffentligesidenavsakenhaddegåttetterforholdenebra.Sakenhaddedeførstedagenefåttførstesidenei sørlandsaviseneogstoreoppslagiriksavisene.Dehadde heldigvisfokusertmestpåminogdenlokalelensmannens innsatsietterforskningen.EtparbilderavPatriciahadde funnetveientilavisspaltene.Meniavistekstenevarhun,til sinegenlettelse,barekortblittomtaltsometskadetøyenvitne.

Idetytrevaralttilsynelatendesomførdahunkunne flyttehjemigjen7.august.Menetterenkortvarigbedring dekommendeukene,haddehumørethennestilsynelatende blittmørkereitaktmedårstiden.Hunhaddeføltsegpreget

avdefysiskepåkjenningene,ogklagetoverathunfortsatt sovdårlig.Forbrukethennesavkaffeogsigaretterhadde økt,oghennesuviljemotåforlatehjemmetvarblittsterkereennnoengang.Tidligerehaddehunvedflereanledningerinvitertsegselvhjemtilmegogvanligvissagtjahvis jegforesloatviskullespiseute.Nåhaddehuntattfullregi ogbestemtatviinntilviderebarefikkmøtestilmiddager her.

«JegskalstilleoppfordegogavdødeIngeborgsålangt minefysiskekrefterogminmentalekapasitettillater.Men jegmåforutsetteatduikkebermegomåbegimegut igjen»,sahunplutselig.

Jeghørtemegselvsvareatjegsattestorprispåathun villehjelpemeg,ogatjegselvsagtskullekommehitfor åserverehennenødvendigeopplysninger.Samtidigundret jegpåomhunidetheletatthaddeværtutenfordørende sistefemmånedene.Detstyrketminurobådeforhennes situasjonogforvårtforhold.

Jegvalgteigjenåskyvedetforanmeg–dennegangeniet håpomatennymordetterforskningsettfratryggavstand kunnemotiverePatricia.Foreløpigsåjegabsoluttingen grunntilåuroehennemedåfortelleathunoghennesrolle haddeværtettemaminsjefhaddetattoppmedmeg.

«Fint.Dasesviigjenimorgenkveld.Jegkjennermeglitt trettnå,ogdubørvelsoveutforåkunnestarteinnsamlingsarbeidettidligimorgen»,sahun.

Vibrøtopptipåhalvtolv.Jegtenkteidetsammeat mensviettårtidligerepånoevishaddeværtetkjæresteparforkledtsomgodevenner,varvinåsnarereetpargode vennerforkledtsomkjærester.

Jeglamegaleneetteråhasattvekkerklokkenpååtte. Tretthetenkomfortetterenlangarbeidsdag,ogjegsovnet iløpetavfåminutter.Detnestsistejegsåførjegsovnet, varenvekkerklokkehvorbeggevisernestopåtolvstreken. Detsistejegsåvarminnebildetavetensomtskisporsom snøddeigjen.