

KULT Å SY!

© CAPPELEN DAMM AS, 2015
ISBN 978-82-02-48109-4
1.utgave, 1 opplag 2015
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Omslag og bokdesign: Sissel Holt Boniface
Foto: Ragnar Hartvig
Styling: Ingrid Skaansar
Illustrasjoner: Charlotte Jørgensen (s. 18, 28, 29, 30 (oppe), 31 (nede), 45 og 104) og Sissel Holt Boniface (alle øvrige illustrasjoner)
Repro: Narayana Press
Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2015
Satt i Museo og trykt på 150 g Artic Volume White
Boka har fått støtte fra Norsk Faglitterær Forfatterforening
KULT Å SY!
GRETE GULLIKSEN MOE
Denne boken tilhører:

Til mine flinke, morsomme
og kreative barnebarn ~ Maren, Jacob, Selma, Jenny, Herman og Sigrid
INNHOLD E
FORORD E
For 27 år siden skrev jeg min første lappeteknikkbok (1988) sammen med Kirsten Vistnes. Den het «Lappeteknikk på en ny og enkel måte», ble trykket i nesten 150 000 eksemplarer og er oversatt til mange språk. Jeg har skrevet 17 bøker sammen med andre og alene, og syr fremdeles på en enkel måte. Og sist, men ikke minst – jeg synes fremdeles det er utrolig morsomt å sy og skape med hode og hender.
Jeg liker å sy bruksting som kan brukes og vaskes og brukes igjen, og jeg vil helst sy til noen jeg håper vil like det jeg lager. Da blir det en mening med det jeg gjør. Jeg har laget denne boken til alle dere som har lyst til å begynne å sy og som er usikre på hvordan dere skal komme i gang.
Det er også en bok for alle foreldre, besteforeldre, tanter og onkler som ønsker og håper at neste generasjon skal få like stor glede av å skape som de selv har og har hatt.
Hilsen Grete
Koselig med barnebarn!
Herman i «fri flyt», Selma med kusine Sigrid, Jenny og farmor Grete.


Da går vi i gang!

GRETES LILLE SYSKOLE E
DETTE KAPITTELET, SOM JEG HAR KALT «GRETES LILLE SYSKOLE», BØR DU LESE NØYE IGJENNOM FØR DU GÅR I GANG. KAPITTELET SKAL OGSÅ FUNGERE SOM
INFORMASJONSSIDER UNDERVEIS I PROSESSEN SOM ET LITE OPPSLAGSVERK – ELLER KALL DET GJERNE ET LITE LEKSIKON.


Et herlig utvalg av bomullsstoffer i grått. Som en godtepose for oss som elsker å sy!





MATERIALKUNNSKAP
E
Litt om fibrer
Når du skal sy, er det en fordel å ha litt kunnskap om materialer. Det kan for eksempel være lurt å velge et ullstoff som bakstykke på et teppe som skal varme på kalde vinterkvelder, og bruke ullvatt som mellomfôr.
Lin er et fantastisk, vegetabilsk materiale (kommer fra en plante), så kanskje du burde velge lin hvis du skal lage en lett sommerkjole som skal virke kjølende på varme sommerdager!
Naturfibrer
BOMULL
Bomullsfibrer er frøhår fra bomullsplantens kapsler. Frøene blir tørket og spunnet til bomullstråd. Bomullsplanten trenger minst to hundre frostfrie døgn for å blomstre. Den trives derfor best i landene rundt ekvator. Bomullsgarnet kom til Europa på 1700-tallet. Den gangen var det en ettertraktet og kostbar vare. Det tok lang tid før vanlige mennesker hadde råd til å skaffe seg garn eller ferdige plagg av bomull. Tidlig på 1800-tallet ble et stykke bomullsstoff gjerne byttet med to stykker hjemmevevd ullstoff. Etter hvert som industrimaskinene ble bedre, ble det lettere å få tak i bomullstekstiler. Omkring 1900 var bomull ledende på verdens tekstilmarked med en andel på 80 prosent. I dag er bomullsplagg allemannseie. Bomullsgarnet blir mercerisert for å gi ekstra glans og styrke. Det vil si at garnet får en spesiell behandling med kaustisk soda (natronlut). Bomullsfiberen kan også blandes med andre fibrer.
Vakre indigofargede bomullsstoffer fra Asia


Bomullens egenskaper
Bomull har god varmeisolerende evne. Bomullsklær er svale og kjølige om sommeren og varme i kaldere vær.
Bomull kan absorbere opptil 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. Den tørker langsomt.
Bomullsfiberen er en av de sterkeste naturfibrene, sterkere i våt tilstand enn tørr. Vaskeegenskaper og slitestyrke er god.
Bomullsfiberen er lite elastisk og krøller en del.
Fiberen er litt mindre brannsikker enn ull.
De fleste bomullsstoffene som brukes til søm av klær og til interiørtekstiler, blir produsert utenfor Norges grenser. De som syr lappeteknikk, bruker ofte stoffer fra USA og Asia og disse stoffene er som regel 44" (110 cm) brede. Du kan kjøpe dem i metervis, eller ferdig kuttet opp i stykker som f.eks. Fat Quarter (FQ) som er ¼ av en yard. Det vil si at en FQ er ca. 18 x 22" (46 x 55 cm).
Andre pakker med oppkuttede quiltestoffer kan være kvadrater som måler 5 x 5 » (12,5 x 12,5 cm) –som regel kalt «Charm Squares» eller «Layer cake» der hver bit måler 10 x 10" (25 x 25 cm). Det er som regel ca. 40 biter i hver pakke (antallet står vanligvis på pakken). Dette har jeg brukt på sjalprosjektet, side 108 – eller «Jelly Roll» som er remser av stoffer i

full bredde, 44 x 2½" (110 x 6,5 cm). Gardinstoffer og mange av stoffene som blir produsert i Europa, er 140 cm brede.




ULL
Ull fra sauen er den vanligste animalske naturfiberen. Det finnes ca. 200 ulike saueraser i verden. De fleste rasene blir holdt på grunn av kjøttet, og noen få raser blir holdt på grunn av pels og ull. Sauene blir klippet to eller tre ganger i året avhengig av rase og klima. Ull blir vasket, kardet og spunnet til ullgarn. Garnet blir gjerne farget etter at det er spunnet.
Ullas egenskaper
Krusningene i fiberen gjør at det blir dannet luftfylte rom mellom fibertrådene. Når denne luften blir varmet opp, virker den isolerende. Det gjør at plagget beholder varmen. Ullfiberen kan ta opp en tredjedel av sin vekt i form av vanndamp uten at den kjennes fuktig. Vi sier at ulla er hygroskopisk.
Ullfiberens mykhet er avhengig av finheten. Lammeull og merinoull er spesielt myke. Ullfiberen er i seg selv ikke spesielt sterk. For at ullstoffene skal bli sterkere, blandes de ofte med en annen fiber. Fiberen har meget god tøybarhet. Den er større i våt ull, enn i tørr ull.
Elastisiteten er veldig god, så den krøller relativt lite. Krøllete ullklær kan henge seg ut igjen, spesielt i fuktig luft. Når ulla blir påvirket av fuktighet, varme og mekanisk arbeid, vil den tove seg.

SILKE
Historien forteller om en kinesisk keiserinne, Si Ling Xi, som for 5000 år siden oppdaget en larve fra silkesommerfuglen idet den spant silketråd rundt seg. Keiserinnen nøstet av tråden og vevde med den. Silken blir regnet for en animalsk fiber fordi den kommer fra silkelarvens kokong. Det er flere arter silkelarver. Den fineste silken blir kalt morbærsilke fordi larven spiser bladene fra morbærtreet.
Silkens egenskaper
Vi sier at silke virker kjølig samtidig som den er varmeisolerende. I likhet med ull kan silke ta opp en tredjedel av sin vekt i form av vanndamp, og holde på den uten at plagget kjennes fuktig på kroppen. Silke føles behagelig mot kroppen fordi den er lett, myk og hudvennlig.
Silke har god styrke, den har god elastisitet og krøller lite. Når silke brenner, krøller den seg sammen til en liten kule som knuses lett. Dette er et godt triks hvis du f.eks. er i tvil om et stoff er ren silke eller ikke. Be om å få et par tråder av stoffet, og hold trådene i flammen. Hvis trådene krøller seg sammen til en ball som knuses lett, kan du regne med at det er ren silke.
Når du syr puter, andre bruksting eller dekorative tekstiler i silke, kan det være lurt å stryke på en tynn og myk vliselin bak på stoffet så det ikke rakner så lett.