Født til rikdom

Tidligere utgivelser av Bjørn Vidar Lerøen:

Fra Groningen til Troll, Stavanger 1990 Troll – gass for generasjoner, Stavanger 1996 1001 brønn (Oljedirektoratets historie), Stavanger 1997 Dråper av svart gull (Statoils historie), Stavanger 2002 34/10 – olje på norsk – en historie om dristighet (historien om Gullfaks), Stavanger 2006 Troll over troubled waters, Stavanger 2006 Gull i olje (Petoros historie), Stavanger 2011 Historien om Ula, Stavanger 2011 Energi til å bygge et land (Norske Shell 100 år, Stavanger 2012 (red.): Lyseblå kjempe i vest og i verden (boken om Leif Johan Sevland), Stavanger 2011

BJØRN VIDAR LERØEN

Født til rikdom En reise i Norges oljealder

Til Bjørn André, Øyvind, Elisabeth, Therese og Martin

Målet er et kvalitativt bedre samfunn. – Stortingsmelding nr. 25 (1973–74) Det ble tidlig slått fast at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet. Skattesystem og rammevilkår for petroleumsvirksomheten ble utformet slik at de store overskuddene tilfalt staten. Alt lå til rette for å bygge ut velferden, med utsikter til vekst både i privat og offentlig forbruk. – Øystein Olsen, sentralbanksjef Satt på spissen er realiteten at oljeindustrien betaler for all sykehusvirksomhet i dette landet. – Bent Høie, helse- og omsorgsminister Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon på en planlagt måte fra en topp i 2020 til ingenting i 2040. – Jørgen Randers, tidligere rektor ved BI

Innhold

Ord til leseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Del 1: En oljenasjon blir født, og eventyrlig rikdom blir skapt Før oljen kom til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvilende inn i oljealderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kursen stakes ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oljeindustrien rykker inn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Letestart ved morgengry. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fast fisk i Cod – et vendepunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En stor julegave til et lite land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk oljemodell med italienske røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny bølge av utvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inn i rikdommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi er alle sosialdemokrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal vi gjøre med alle pengene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Willoch-doktrinen skapte ro og orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lille land – hva nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Hydro med fra starten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 24 31 46 51 62 64 74 77 81 86 90 94 98 101

Del 2: Staten tar grep Fra Vemork til Ormen Lange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Under statens vinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tapte førstefødselsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regjeringskrise med store konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et strategisk notat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Med sovepose og sigarkasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra enighet til strid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hauges eller statens oljeselskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pionertid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

107 111 115 118 127 133 142 146 150

Del 3: Oljepolitikken reformeres Vingene klippes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En særnorsk ordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter SDØE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ut i verden – inn på børs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra tro til tvil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En tale med store konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fredag den trettende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle ville ha Statoil – men ikke på børs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge i rødt, blått og grønt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Privatisering og nye statsselskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet med nye muligheter og krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Saga og Norvik faller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En mindre verden med større selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selskapets menn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et katastrofalt brudd med egen etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjef for etikk og dyr vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra Statoil til Equinor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155 168 171 174 177 180 186 188 191 194 197 200 208 221 224 240 246

Del 4: Havets skyskrapere Stor, større, Statfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et femstjerners felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En krigserklæring fra New York . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En milliardkontrakt og et selvmord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

255 261 269 275

Alle konsesjonsrunders mor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feltet som trollbandt en president . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stort funn – bitter strid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øst eller vest – olje eller gass? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troll i Det hvite hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyt spill i krevende marked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et monster går på land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underverk i betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til Troll med tyske mark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nabohjelp til Oseberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordskjelv i Gandsfjorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

280 286 290 295 301 304 313 315 318 321 323

Del 5: Mennesker med ideer og meninger Funnet som endret historien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trollmannen fra Haugesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det lønner seg å lete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra toppen drømmer hun om bunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I toppklasse på havets bunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

331 336 340 344 347

Del 6: Lang og omstridt vei mot nord Petroleumsdrevet polarnasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En visjon i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oljestart uten tillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Først i mål på ett bein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flytende gass fra verdens nordligste by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norne først etter Norsok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Vi gjorde Norge større» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

355 359 361 366 373 385 387

Del 7: Fra elefantjakt til småviltjakt Store endringer på moden sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pionerer pakker sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra statiske til dynamiske betingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Femtiårsministeren og hans etterfølgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

393 396 402 408

Del 8: Det handler om mennesker Sikkerhet er ferskvare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sikkerhet på sokkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettermiddagskaffe med Mr. Safety . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

415 420 425

Del 9: En troløs venn Oljepris til glede og bekymring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nye oljemakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drahjelp fra OPEC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilfrie søndager og verftskrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det store smellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med OPEC? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den store oljesjeiken kastes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Vi ga dere Nordsjøen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kriser i kø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inn i stormvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For lite eller for mye olje? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mye ble mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

431 434 438 440 442 446 450 453 456 463 468 471

Del 10: Da en mong ble et begrep Vekst og fall på Mongstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et nytt Mongstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Milliardsjokket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

475 483 487

Del 11: Mot en grønnere verden Bro til fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra fossil til fornyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forelsket i fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jakten på CO2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oljenasjon i skammens tidsalder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

493 504 513 516 519

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

525

Ord til leseren Ett fat olje er 159 liter. Har du mange nok, blir du rik. Det ble Norge. Oljen og gassen har forandret vårt land for alltid. Alle medaljer har likevel både forside og bakside. Forsiden er rikdommen. Baksiden er klimaproblemene. Det er kanskje ikke lenger god latin å skrive en bok om olje. Men Norge har en oljehistorie som ikke kan eller skal fornektes eller forties. Jeg har skrevet denne boken i en brytningstid, i det vi kan komme til å kalle overgangen fra oljealderen til klimaalderen. Synet på olje og gass er i fundamental endring, fra å ha blitt sett på som en mulighet og velsignelse, til langt på vei å bli oppfattet som en trussel og forbannelse. Vi er på jakt etter nye energiløsninger som gradvis kan løsrive oss fra avhengigheten av den fossile energien. I det store bildet er det et tankekors at da Norges oljealder startet, var kampen mot fortsatt utbygging av vannkraft en viktig del av agendaen i samfunnet. Et halvt århundre senere er kampen mot flere vindmøller på land blitt et tema. Energi er en avgjørende forutsetning for den sivilisasjon vi kjenner, men energi skaper både utvikling og konflikt. Naturen var gavmild da Norge ble dannet. Fra høye fjell stupte fosser. Vannet ble fanget og ledet inn i turbiner på vei mot havet. Det ble til elektrisk kraft som skapte lys og varme, industri og sysselsetting, penger og velstand. I grunnen under havet fantes det i tillegg store forekomster av olje og gass. Den fossile energien føyde nye verdier til formuen som vannet allerede hadde skapt. Vi satte i gang en storstilt utvinning fra kilder som ikke var forny-

12

født til rikdom

bare. Oljen og gassen gjorde noe med oss som nasjon og individer. Forløsningen av den fossile energien ga oss rikdom og kunnskap, vi skaffet oss erfaring og teknologi som vil danne grunnlaget for nye energi- og industriløsninger, og nye formuer. Dypest sett handler det om velferdsstatens langsiktige bærekraft. Energi har løftet og løfter mennesker ut av fattigdom. Energi er og blir en avgjørende forutsetning for å skape, vedlikeholde og videreutvikle våre samfunn. I en verden med økende befolkning og skjev fordeling av godene, er det en stor utfordring å gi flere del i velferd og verdighet. Det handler om solidaritet. Da den første oljeproduksjonen startet på vår kontinentalsokkel i 1971, var inntektsnivået i Norge lavt sammenlignet med andre vestlige land. Et halvt århundre senere sto Norge i en særstilling, men nasjonens kilde til rikdom var også blitt et problem. Jeg begynte som journalistlærling høsten 1968, året før Ekofisk ble funnet. Den gryende aktiviteten på kontinentalsokkelen fanget min interesse. Gjennom journalistikken fikk jeg anledning til å være med på å beskrive vår utvikling som olje- og gassnasjon. Min genuine interesse for oljeindustrien førte meg etter hvert fra mediene til Statoil, der jeg tilbrakte mange gode år med store opplevelser: børsintroduksjon og fusjonen mellom Statoil og Hydro. Som 58-åring i 2008 fikk jeg, med en raus pensjon fra det nye selskapet, nye muligheter og fortsatt anledning til å bruke det jeg hadde opplevd og lært. Min historiefortelling vil være preget av årene jeg tilbrakte i Statoil, men det ville uansett være riktig å gi dette store samfunnsprosjektet stor oppmerksomhet. Gjennom årene har jeg skrevet mange artikler og bøker, holdt mange foredrag og deltatt i mange debatter om olje og gass. Jeg har fått anledning til å se olje- og gassproduksjon mange steder i verden, fra kilder under vann og kilder under sand. Jeg er født midt i det 20. århundre, i 1950. Ti år før jeg ble født, ble Norge overfalt og trukket inn i andre verdenskrig. Tiåret etter var Norge tvilende på vei inn i oljealderen. Med oljen fulgte en rikdom som ingen hadde våget å drømme om. Jeg tilhører en generasjon som ble trillet i en barnevogn kjøpt på rasjoneringsmerker i en økonomi som fortsatt var preget av krigens ødeleggelser og ettervirkninger. Jeg var åtte år gammel da Norges geologiske undersøkelse (NGU) konklu-

Ord til leseren

13

derte med at vi kunne se bort fra muligheten for å finne olje i havbunnen langs Norges kyst. Fire måneder etter at Stortinget hadde vedtatt å opprette Den norske stats oljeselskap (Statoil) i 1972, ble min eldste sønn født på Kvinneklinikken i Bergen. 23 år senere ble hans yngste bror født på Stavanger universitetssykehus. Da var søskenflokken komplett: tre gutter og to jenter. De ble alle født sør for 62. breddegrad, som i mange år skilte den åpne og lukkede delen av den norske kontinentalsokkelen. De ble alle født etter at den norske oljealderen hadde startet. De har ikke kjent annen virkelighet enn at Norge har mye olje og gass og mye penger. De ble født til rikdom. Men de er også født inn i en tid med nye og store utfordringer: klimaet. Motstanden mot olje- og gassvirksomheten er økende. Mange snakker om «den nye oljen», og det er mange forslag å velge mellom: Kunnskap er den nye oljen, kunst er den nye oljen, turisme er den nye oljen, mat er den nye oljen. Med denne boken ønsker jeg å fortelle historien om Norges reise inn i oljealderen. Enda riktigere blir det å snakke om petroleumsalderen, fordi det vi henter opp fra de dype kildene under våre enorme havområder, er ikke bare olje, men også gass. Gassen beskrives som en brobygger til det nye energisamfunnet, som skal være fundamentert på fornybare kilder. Denne boken er en gjennomgang av det vi har opplevd i vår petroleumsalder. Jeg utgir den ikke for å være vår komplette historie. Dette er min reise gjennom denne historien. Jeg har hatt privilegiet å få være tidsvitne til utallige store og små begivenheter, og fått anledning til å være med på å formidle disse. Underveis har jeg sett store muligheter, store utfordringer, store fremskritt og store forandringer. I fremstillingen anvender jeg i første rekke journalistiske virkemidler: reportasje, intervju, kommentar og analyse. Jeg har lagt vekt på å fortelle historien gjennom mennesker jeg har møtt og som på ulike måter har vært en del av den. Dette bokprosjektet ble innledet på strendene i Galveston i Texas, med vann fra Mexico-gulfen skyllende inn over bare føtter søndag 3. mai 2015. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde sin første arbeidsuke i Norsk

14

født til rikdom

olje og gass, og vi hadde sammen reist til Houston for å delta på den store Offshore Technology Conference (OTC) i Houston. Mens vi gikk der og snakket sammen om norsk oljehistorie før arbeidsuken startet, stoppet han brått, snudde seg mot meg og sa: Du må skrive en ny bok. Arbeidet med denne boken har tatt lengre tid enn jeg så for meg da jeg startet. Det skyldes først og fremst at det i løpet av kort tid har skjedd så store endringer i industrien at flere revisjoner av manuskriptet har vært nødvendig. At Statoil skiftet navn til Equinor er bare ett eksempel. I den historiske fremstillingen har jeg valgt å benevne selskapet som Statoil. Navneendringen blir beskrevet i et eget kapittel. Det har skjedd store endringer i aktørbildet på norsk sokkel. At ExxonMobil, som boret den første letebrønnen i 1966, vel femti år senere velger å selge seg ut av norsk sokkel, bekrefter mer enn noe annet dette. Jeg er stolt over den historien jeg har fått anledning til å være med å fortelle. Men jeg balanserer begeistringen mot de store utfordringer som ligger foran Norge og verden i årene som kommer. I dag er det mange som ønsker en rask vei ut av oljealderen. Det finnes nok ingen slik snarvei, men veien videre blir på mange måter annerledes og mer krevende enn den vi har beveget oss på de første 50 årene som oljenasjon. Jeg lar to gode kollegaer og venner sette ord på tiden som gikk, og tiden som kommer. Miljødirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass sier at «det gjelder å omfavne den nye virkeligheten». Direktør Helge Hove Haldorsen i Equinor, som har innehatt det prestisjetunge vervet som president i The Society of Petroleum Engineers (SPE), sier at «det gjelder å forelske seg i den nye energien». Til historien hører også et sitat fra tidligere departementsråd Erik Himle i Olje- og energidepartementet: «Oljen er en troløs venn.» Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Bård Vegar Solhjell, nå leder for WWF Verdens Naturfond i Norge, betegner oljealderen som en gullalder som gradvis må erstattes av en en ny gullalder. Hvis ikke Norge med sin store rikdom lykkes med en slik omstilling, lykkes ingen. Vi er fortsatt avhengige av vennskap med både oljen og det globale klima. Bjørn Vidar Lerøen

del 1

En oljenasjon blir født, og eventyrlig rikdom blir skapt Utvinning av olje og gass har gjort Norge ustyrtelig rik – på penger og teknologi. Norge tvilte seg inn i oljealderen. De lange linjene i norsk oljepolitikk har vært preget av grunnleggende enighet, men det har likevel ikke manglet på politisk dramatikk. Norsk oljepolitikk har aldri vært statisk, men dynamisk. Den norske modellen er blitt utformet og tilpasset en verden i endring. I denne første delen ser vi på utviklingen da Norge beveget seg inn i verdens oljefamilie. Oppdagelsen av Ekofisk i 1969 ble et vendepunkt i nasjonens historie. Politikerne måtte ta stillling til mange nye problemstillinger: Lille land, hva nå?

Før oljen kom til Norge Den 27. august 1859 sto en 40 år gammel mann i flosshatt ved et enkelt boretårn i Titusville i delstaten Pennsylvania i USA. Klokken fem om ettermiddagen kom det store gjennombruddet. På 21 meters dyp traff han det han lette etter. Verden hadde allerede fått smaken på olje, og nå hadde han funnet det som generasjoner skulle komme til å tørste etter i stadig stigende volumer. I samme år satt Norges store nasjonaldikter Bjørnstjerne Bjørnson og skrev en patriotisk sang som skulle bli landets nasjonalsang: «Ja, vi elsker dette landet.» 99 år senere skrev Norges geologiske undersøkelse (NGU) et brev, der Norges fremste geologiske eksperter kom til den konklusjon at vi kunne se bort fra muligheten for å finne olje i undergrunnen til havs. Få år senere gjorde amerikanske oljefolk Norges første drivverdige oljefunn: Ekofisk. At det ble funnet olje på den norske kontinentalsokkelen, var en stor nasjonal nyhet som vakte internasjonal oppmerksomhet. Verden hadde fått mange nyheter om oljefunn i mer enn hundre år, og det hadde vært nødvendig for å slukke den stigende oljetørsten. Det skulle vise seg at mesteparten av verdens oljeressurser befant seg i Midtøsten. Gjennom det 20. århundre – som med rette er blitt kalt oljens århundre – utviklet særlig den industrialiserte verden en sterk avhengighet av oljeforsyninger fra det som i stigende grad ble en konfliktfylt region. Dette skapte bekymring hos de store oljeforbrukerne. Jakten på geografisk alternative oljereserver ble etter hvert viktig. Mannen med flosshatten i Pennsylvania het Edwin Laurentine Drake. Han var født i 1819, hundre og femti år før de første mennesker

18

født til rikdom

landet på månen og Ekofisk ble funnet. Han var den første som boret etter olje, og han regnes som far til den moderne oljeindustrien. Det hadde blitt funnet olje før, men ikke med Drakes metode. Han var den første som boret gjennom et fôringsrør. Konseptet var enkelt – en uthulet trestamme. Drake presenterte seg med tittelen oberst. Det var han slett ikke. Derimot hadde han vært konduktør på New Heaven-banen og nattevakt på hjuldamperne på de store elvene. Dårlig helse satte imidlertid en stopper for slikt virke. I stedet ble han trukket inn i jakten på olje. Tittelen oberst tok han sannsynligvis for å styrke omdømme og kredittverdighet. Men han evnet ikke å patentere teknologien han utviklet. Han hadde mistet sin første kone i barsel, giftet seg igjen og døde som en fattig mann. Drake fikk mange etterfølgere, ikke med flosshatt, men med hjelm og verneutstyr. De boret og borer brønner som er tusenvis av meter lange, vertikale og horisontale, og med fôringsrør av stål. De finner det verden fortsatt vil trenge, men i økende grad i kombinasjon med fornybar energi. Med Drakes oljebrønn startet en storstilt industrialisering med olje som råvare. Det store oljefunnet som ble gjort i Beaumont i Texas 10. januar 1901 ble en viktig milepæl i den nye industrien. Dette funnet regnes i kraft av sin størrelse som den egentlige starten på det vi kjenner som den moderne oljeindustrien. Funnet i Texas fikk navnet Spindletop. Det ble innledningen til et oljerush i mange amerikanske delstater i begynnelsen av det 20. århundret. På det meste ble det produsert 100 000 fat olje per dag fra reservoaret under saltdomen på høydedraget Spindletop. Det var mye olje i en verden som brukte 400 000 fat per dag. Vel 80 år senere produserte norske Statfjord alene mer enn dobbelt så mye per døgn. Utvinning av olje hadde vært kjent lenge. Kineserne fikk olje til å piple opp gjennom tynne bambusrør som ble stukket ned i bakken allerede for flere tusen år siden. I Aserbajdsjan trengte man ikke å grave dypt før olje strømmet opp og ble samlet i små innsjøer og øst opp i bøtter. De som har sett de gamle oljefeltene utenfor sentrum av Baku, kan bekrefte at bakken er glinsende svart, fuktig og glatt, som om underlaget var av is. Å kunne gjøre opp ild var et overlevelseskriterium for de første men-

Før oljen kom til Norge

19

nesker. Historier om ild har alltid bergtatt menneskene. Fra Bibelens Moses og den brennende tornebusken til nyheter om voldsomme vulkanutbrudd, skogbranner og bybranner. Handelsmannen og oppdageren Marco Polo ble under sin reise langs Silkeveien introdusert for olje ved Det kaspiske hav i Baku. Han konstaterte at det svarte stoffet var uegnet til å drikke, men velegnet til å smøre på såre kamelrygger og til å brenne. Like utenfor hovedstaden finner vi Yanar Dag, «Det brennende fjellet». Her har grunn gass strømmet ut fra bakken i hundrevis av år og gitt næring til en vedvarende ild. Da Drake gjorde sitt oljefunn i Pennsylvania, ble oljen i hovedsak brukt som lampeolje, men ved inngangen til det 20. århundret kom det for alvor fart i verdens forbruk av olje. Oppfinnelsen av bilen var en viktig årsak. Ingen råvare har formet menneskehetens historie sterkere. I 1911 sørget Storbritannias unge marineminister Winston S. Churchill for at den britiske marinen konvertere fra kull til olje. Det var et viktig skritt for at Samveldet skulle skaffe seg herredømme på verdenshavene. Det ble også et viktig bidrag til å bevege verden inn i oljealderen. Churchills beslutning var dristig. Kull hadde vært grunnlaget for den industrielle revolusjonen, og kull hadde drevet dampskipene. I Storbritannia var kull den viktigste energikilden i flere hundre år, frem til den siste gruven ble stengt like før jul i 2015. Fortsatt troner kong Kull i mange land. Kullindustrien har ikke tenkt å gi opp, selv om den er blitt mer og mer kontroversiell i en verden som i økende grad er blitt opptatt av og bekymret for sammenhengene mellom fossil energi og klima. Da Donald Trump ble innsatt som president i USA i 2017, fikk kullindustrien en ny støttespiller. Med vekst i USAs egen oljeproduksjon, ble det behov for mindre kull til innenlands forbruk, og dette førte til økt amerikansk kulleksport. Kjente oljekilder fantes ikke i Storbritannia da Churchill satset på olje. Forsyningene måtte hentes fra fjerne land. Den 26. mai 1908 gjorde BP det første oljefunnet i Persia, dagens Iran. Det ble inngangen til en ny tid med store muligheter for industriell utvikling, men også med energipolitiske og geopolitiske spenninger. Den første verdenskrig var seks år unna.

20

født til rikdom

Boresjefen het George Reynolds. Mannen med konsesjonen og finansieringsplanen for det persiske boreprogrammet var briten William Knox D’Arcy. Han var advokat og hadde skapt seg en formue ved å finne gull i Australia. I 1901 hadde han inngått en avtale med Persias statsoverhode Mozaffar al-Din Shah Qajar. Drømmen var å bli en europeisk Rockefeller. Avtalen ga konsesjon til å lete etter og utvinne olje i 60 år mot en avgift på 20 000 pund. I 1908 ble The Anglo-Persian Oil Company (APOC) etablert. Navnet ble i 1935 endret til The Anglo-Iranian Oil Company (AIOC). I 1954 ble selskapet til British Petroleum Company, i dag kjent som bare BP. I den første oljebrønnen i Midtøsten ligger ikke bare røttene til dagens BP, men også til det mektige iranske statsoljeselskapet National Iranian Oil Company (NIOC). Det persiske eventyret var dristig og kostbart. Det var et slit å frakte utstyret til ulike borelokasjoner, og etter flere skuffende boringer ble innsatsen til slutt konsentrert om Maidan-i-Naftan, Nafta- eller Oljesletten. Navnet skyldtes naturligvis forekomstene av olje som mennesker gjennom generasjoner hadde sett piple frem fra bakken. På borestedet Masjid-i-Suleiman kom belønningen. Betingelsene var krevende med temperaturer opp mot 44 grader i skyggen. Om kvelden 25. mai 1908 la løytnant Arnold Wilson i britenes indiske kavalerigarde, som var sendt til stedet sammen med noen få soldater for å beskytte borefolkene mot hissige bønder som følte at beitemarkene var truet av oljevirksomheten, seg til å sove utenfor teltet sitt. Klokken fire om morgenen ble han vekket av høye rop. Da sto en svart søyle 20 meter over boretårnet, og borerne var våte av olje. Gjennombruddet var et faktum. I en 350 meter dyp letebrønn ble det påvist olje. Persia var blitt en oljenasjon. Nyheten måtte rapporteres hjem, og det måtte skje i kode. Wilson var mannen som skulle rapportere fra det øde stedet i ørkenen, 2400 kilometer fra nærmeste tannlege i Karachi og 240 kilometer fra nærmeste bordell i Basra. Han fant frem Bibelen og telegraferte: «Se salme 104, vers 15, andre setning.» Der står det: «Du lar ansiktet skinne av olje.» Da D’Arcy mottok telegrammet, skal han ha vist stor besinnelse og manet til edruelighet, men likevel ha uttalt: «Hvis dette stemmer, er alle våre problemer løst.»

Før oljen kom til Norge

21

Omkring tre fjerdedeler av verdens kjente oljereserver befinner seg i dag i hendene på statsoljeselskaper. For alle praktiske formål snakker vi om reserver i landene som er medlemmer av Organisasjonen av petroleumseksporterende land (OPEC). Størsteparten av disse reservene befinner seg i Midtøsten. Der sitter også verdens oljemakt. Det var i første rekke fra disse områdene verden kunne hente de store volumene da oljeforbruket for alvor begynte å ta av. Det skapte muligheter, men også bekymring i den vestlige verden, som utviklet størst avhengighet av det svarte gullet. Den 24. august 1892 seilte kaptein John R. Coundon verdens første oljetankskip gjennom Suezkanalen for Marcus Samuel & Company, som senere ble en del av Shell. Dampskipet «Murex» regnes som Shells første tankskip. Frem til da hadde Standard Oil og Rockefeller hatt monopol på å forsyne verden med olje, men deres skip kunne ikke gå gjennom Suezkanalen, for de oppfylte ikke kanalmyndighetenes krav. Shell hadde utfordret Rockefeller. «Murex» seilte frem til 21. desember 1916, da skipet ble torpedert midt under første verdenskrig. Det første tankskipet som seilte gjennom Suezkanalen bar bud om at verden var på vei inn i oljealderen. Det skulle innebære enorme endringer, og Suez og Midtøsten skulle bli de viktigste strategiske brikkene i det store geopolitiske spillet om oljen. 75 år etter at kaptein Coundon seilte den første oljetankeren gjennom Suez, ble kanalen stengt som følge av Seksdagers-krigen mellom Israel og de arabiske nabostatene. Tankskipene, som var blitt vesentlig større, måtte seile den lange veien rundt Afrika. Andre verdenskrig ble en sterk påminnelse om oljens strategiske betydning. «Når jeg ikke frem til Bakus oljekilder, taper jeg krigen,» skal Adolf Hitler ha uttalt i 1943. Hitler nådde aldri frem til Baku. Det gjorde imidlertid en norsk forfatter som beundret Føreren. I 1899 reiste den senere nobelprisvinneren Knut Hamsun til Aserbajdsjan og Georgia. I boken I æventyrland (1903) gir Hamsun en fascinerende skildring av denne reisen. Han avslutter med ordene: «Men jeg vil altid længes tilbake hertil. For jeg har drukket av floden Kur.» Det hadde vært nordmenn i Baku før. Henrik Wergeland, for eksempel. I 1831 skrev han i diktet «Det befriede Europa» om Bakus naftasøyler:

22

født til rikdom

Hvad Lynglimt dernede? Mon skyder Bakus Dyb Naftasøiler mod Nathimlen? – Heijah! de Lyn ere Sværdhug og Frihedens Ild, som frembryder af Millionernes Hjerter.

Drøyt 170 år senere lanserte Thor Heyerdahl teorien om at nordmennene egentlig stammer fra landet ved Det kaspiske hav. Visst er Wergeland, Hamsun og Heyerdahl store navn i Aserbajdsjan, men over disse troner nok brødrene Nobel, svenskene som gikk inn i landets oljeindustri og fikk betegnelsen «The Russian Rockefellers». Amerikaneren John D. Rockefeller skulle mer enn noen annen komme til å prege oljeindustriens utvikling. Han var mannen bak Big Oil. Han ble født i Richford i delstaten New York 1839 og døde i Florida i 1937. Da han var 14, flyttet familien til Cleveland i Ohio, og det var her han skulle legge grunnlaget for eventyret som gjorde ham til oljehistoriens mest innflytelsesrike mann gjennom alle tider. Da han på sine eldre dager reflekterte over et langt og suksessrikt liv som forretningsmann, pekte han på en dag i februar 1865 som den avgjørende. Da Drake gjorde sitt oljefunn i Pennsylvania, var Rockefeller 20 år gammel og hadde allerede vært i arbeidslivet i to år, som regnskapsfører i et mindre firma. I 1859 gikk han inn i matvarebransjen, og siden i olje- og raffineribransjen. Sammen med sin forretningspartner Maurice Clarke eide han et av Clevelands to store oljeraffinerier. Da den amerikanske borgerkrigen gikk mot slutten i 1865, var det tid for gjenoppbygging og ekspansjon. Unge Rockefeller ville løpe raskt, kollega Clark ville ile langsomt. Uenigheten endte med enighet om å skille lag. De bestemte seg for å holde en privat auksjon på kontoret. Budgivningen startet på 500 dollar. Det gikk raskt oppover. Clark bød 72 000 dollar, og Rockefeller høynet med 500. De to herrene ga hverandre et håndtrykk den avgjørende dagen i 1865. Nå hadde ikke Rockefeller kontroll over bare selskapet, han skaffet seg etter hvert også kontroll over den amerikanske raffineringsindustrien, og gikk derfra inn i leting og produksjon med sitt Standard Oil. Han ble verdens første milliardær i dollar og regnes fortsatt som den som kanskje har vært rikest på kloden. Oljemannen, filantropen

Før oljen kom til Norge

23

og søndagsskolelæreren hadde skaffet seg kontroll over raffineriene, transporten og markedsføringen, og deretter skaffet hans selskaper seg tilgang til oljekilder verden over. I all sin rikdom holdt Rockefeller fast ved troen på Gud. Fra sin første lønnsutbetaling ga han ti prosent – eller tiende – av det han tjente til Guds sak, den lokale kirken. I 40 år var Rockefeller pensjonist. Han var søndagsskolelærer til det siste. I 1911 ble Rockefeller etter en dom i amerikansk Høyesterett tvunget til å oppløse sitt Standard Oil-imperium. Nye selskaper oppsto: – Exxon Corp., tidligere Standard Oil Company of New Jersey – Mobil Oil Corp., tidligere Standard Oil Company of New York, Socony – Chevron Corp., tidligere Standard Oil Company of California – Amoco Corp., tidligere Standard Oil Company of Indiana – Atlantic Richfield Co., tidligere Atlantic Refining Company – Conoco Inc., tidligere Continental Oil Company Esso er en forkortelse for Eastern Seaboard Standard Oil. De uavhengige selskapene har for øvrig fortsatt å bruke de opprinnelige fargene rødt, hvitt og blått i sine logoer. Det var Esso – en avlegger fra Rockefellers imperium – som skulle bore den første letebrønnen på norsk kontinentalsokkel, 29 år etter oljepatriarkens død.