avsammeforfatter
Egerikkjeredd,egerikkjeredd (kortprosa,Samlaget,2008)
Indianarar (noveller,Samlaget,2009)
Deterikkevår,deterglobaloppvarming (poesi,Tiden,2012)
Orkester (boksingel,2016)
Etliteskrittformennesket.Fotografier(1985–2018) (kortprosa,2016)
Aurora (roman,2018)
Dentausevåren (boksingel,2021)
Klimaendringer (noveller,2021)
Einbroriverdsrommet (barnebok,Samlaget,2021)
RuneF.Hjemås Etterlattbagasje
Andreas1:9
Akkuratdagårdetidørennedeientreen,oglikeetter hørerjegSigridropeatdeerhjemme.Jegreisermegog gårforåseomdeternoejegkanhjelpetilmed.
–Hei,Andreas,sierMari.Hunsetterfrasegtostore poserfraH&MHomepågulvet.–Såfintdetblir!
–Ja.Begynnernestenåangrepåatviskalflytte,sier jeg.
Marismilerogsnursegtilbakemotdøren,derSigrid akkuratharkommettilsynemedenpapirposefraIKEA iarmene.–Hjelperdumegmeddenne,sierhunogser påmeg.
JegsnikermegforbiMariogtarimotposen,denveier merennjeghaddesettformegatdenskullegjøre.
–Hardetgåttgreitherhjemme?
–Jada.Jeggløtternediposen,seratdenerfullav kubbelysogpyntegjenstander,tingvivanligvisikkeville tattossrådtil,mensomdetnåliksomerfrittfremforpå grunnavboligfotograferingen.–Harpakketdetmeste påkontoret.Trordetbareerbadetogkjøkkenetigjen nå.
–Ogungene,sierSigrid.–Ingenkrisetelefonerfra morendin?
–Hellermotsatt.Hunharsendtmassesnapper.Det bakesmuffinsoverenlavskoogplaskesibadekaret.
Jeggåroppforåfortsettepakkingen.Deterikke heltsantatjegnestenerferdigpåkontoret,menvihar ennåetpartimerpåossførvimåhenteSofieogOliver hosmammaogpappa.JeghørerSigridogMarisnakke sammenietasjenunder.MarierliksomdenavSigrids vennersomharbestsmak,detvarderforSigridvilleha hennemedsegpåshopping.Detanermegathunogså harbidrattmedåoppmuntreSigridtilåkjøpetingvi ikketrengerogsomvikommertilåblisittendeigjenmed ettervisningen:lykterogdyrehåndsåper,pleddogpynteputer,håndklær,grønneplanter.Jegskalprøveikkeå hissemegopp.Mendeterjoganskeinkonsekventav Sigridåhandleinnaltdettenårhunsamtidigersåuvilligtilatjegkantameddegamletingeneminetildetnye huset.
–Menduhørerjoaldripådem,sahuntilmegtidligereidag,dajegstoogpakketcd-eneminenediflytteesker.–Viharikkecd-spillerengang!
–Deterikkedetsomerpoenget,svartejegogtrakkut entilfeldigcdfrabunken,detvar Isola avKent.Jegfikletlittforåfåutdetvesleheftet,detfoldetsegutsomet litetrekkspill,varheldigmedden,fordeterfaktisketav favorittcovernemine.–Jeghørerkanskjemusikkenpå Spotify,sajeg,–mendetteharfremdelesenverdi.Her ståralletekstene.Ogdissefotografieneerjoikoniske. JonasLinell…
Sigridbaresukket.
–Jada,jegskjønnerdet.Jegvetbareikkehvorviskal gjøreavaltsammen.
–Vifårmyebedreplassidetnyehuset,sajeg.
–Mendetermestavhensyntilungene.Deterjoikke meningenatviskalfylleoppplassenmedalledegamle greienevåre.
Nåserjeghennegårundtigangenutenforogleteetter noe.–Hm,jegskjønnerdetikke,mumlerhunforseg selv.–Duharikkesettdeneskenmedduker,hardu?
–Duker?Jegserformegeskenhunsnakkerom,men huskerifartenikkehvorjeggjordeavden.–Deharjeg nokkastet,sierjeg,overraskermegselvmedåsidet,for jegvetjogodtatjegikkeharkastetdem.
–Hardukastetdem?
–Erreddfordet,ja.Duhuskerveldusaatviikke skalfylleoppplassenidetnyehusetvårtmedgammelt skrot?
–Ikketull,da,sierSigrid.
–Jegtullerikke.
Sigridserpåmegmedstoreøyneoghalvåpenmunn. Oghunskullehasettsegselvnå,tenkerjeg,setthvordanhungjennomåreagereslikfaktiskinnrømmeratde gamletingeneharverdi.
–Dedukenevararvegods,Andreas! –Vibrukerdemdaaldri.
Hunlararmenefalletungtnedlangssidene.–Jeg troddevivarferdigemeddetder,sierhun.–Jegsajo atdugjernemåtameddegcd-enedineformindel,jeg skjønnerbareikkevitsennårviikkeharnoeåspilledem medlenger.
Detblirstilleetøyeblikkmenshunlaraltsynkeinn, liksomdetførstnågåroppforhenneatjegfaktisk kanskjesnakkersant,atjegifulltalvorharværtborte pådumpenogkastetdegamle,vevdedukeneetter mormorenhennes.Ogjegskullenestenønskedetvar santogså,atjegikkebaretokdemmednedicarporten,slikdetplutseligstårklartformegatjeggjorde. Deterjomeglerenjegersurpå,ogsålarjegdetgå utoverSigridfordihunheltukritiskerenigialthan
sier,jegvetdeterbarnslig,menjegklarerikkeåla være.
–Tenktehellervikunnekjøpenye,sierjeg.
–Menhvaskaljegsitilmamma,da?sierSigrid.–Det erjo,deterhåndarbeid,forstårduvel.Dekanikke erstattesavenjævlaIKEA-duk!
–MendukenefraIKEAermerpraktiskenårvihar unger,sierjeg,høreratdeteretlogiskargumentjeg kommermed,ogjegfrydermegoveråsehvorsattut Sigridblir,hunkanliksomikkesiimotdetjegsierheller.
–Eh,sierhunogslårutmedarmene.
–Ganskefineerdeogså,noenavdem.
–Faen,altså.Sigridsnurseg.Skuldrenehennesrykker litt,såløfterhundenenehåndenopptilansiktet.Ognå måjegsiatdetbarevarenspøk,nåmåjegsiatesken stårnedeicarporten,menførjegrekkerååpnemunnen,gårhunutavrommetogforsvinnernedtrappen. Likeetterhørerjegathunbegynneråromsteremednoe utepåkjøkkenet.Jegrullerkontorstolenborttilenav eskeneogplukkeroppetparavbøkenesomliggerder. Deterjosantatjegmedstorsannsynlighetikkekommertilååpnenoenavdemigjen,villesikkertikkesavnet demenganghvisjegkvittetmegmeddem,ogdetsamme gjeldernokforcd-eneogså.Mendeterikkedetsomer poenget.Poengeter…,tenkerjegogblirlittusikkerpå hvordanjegskalfullføreresonnementet.Poengeterat deter mine ting.
Jeghørertungeskrittitrappensamtidigsomjeginnser hvordumtaltdettefremstårnårjegformulererdetfor megselv.Jegleggerframegbøkene.Måtamegsammen nåogsitilSigridatjegbaretullet,varjoenlatterligting åkrangleom,dette,jegskjønnerikkehelthvordanjeg greideåvikleossinnidet.Ernokbaredetatjegersliten,
harværtmyeågjørepåjobbenidetsiste,ogkanskjeer jegikkesågodtilåhåndtereslikestorelivsforandringer somdetteflytteprosjektettrossalter.
–Veldigmorsomt,Andreas.
Sigridståridøråpningenmedarmenerundtesken meddukene.
–Dervarden,ja,sierjeg.
Sigridsvarerikke,slipperbareeskenfrasegpågulvet.Denerikkesåtungsommankunnetro,menlikevel lagerdenetsolidbrak.Idetdenlander,revnerdenene kantenslikatnoeavstoffetvelterut,enflikavenjuledukmedenbrodertdompappå.
–HenterduSofieogOliver?sierhunførhunsnur segoggårigjen.Ogjeghørerpåmåtenhungårpå,de bestemtestegenenedtrappen,hvorfornøydhunermed denexiten.
Jonathan1:10
–Vardetmerkaffe?
Jegsnurmegogskvetterlittdajegserhvornær Bjørnarstår.
–Isåfallerdennokkald.Dumågjernekokeoppny.
Etlitegysrislergjennomkroppensamtidigsomjeg sierdet,erveltankenpådenvarmekaffensomgjørmeg bevisstpåhvorkjøligdeter.Ensurvindharbegyntå blåseinnoverheiene,skullesikkerthattpåmegenvarmerejakkeelleretekstralagunder.
Bjørnarnikkerlangsomtmenshanholderblikketpå meg.
–Altbrameddeg,eller?Synesduserlittbleikut.
–Jada,sierjeg.–Dukombarelittbråttpåmeg.
Jeggirhametsmilforåunderstrekeatalteriorden.
Jegharnokbaresovetforliteidetsiste,tenkerjeg,det måværedetsomgjørmeglittskvettenogvarforinntrykk.Sikkertengodidémedkaffe,da.
–Knall,sierBjørnaroggårborttilryggsekkenevåre. Hanfyreroppstormkjøkkenetogsetterkjelenovergassflammen,somumiddelbartgriperrundtdenlikenblå hånd.Bjørnarkjørerfullarmy-stilherute,serutsomen soldatderhansittermedfeltbukseognatogenser,imotsetningtilmegogdenestenoverdreventsivileNorrønaklærnemine.Jegretterpåkapsenogflyttermeglitt,inntarenstødigerestilling.
–Biterdårligidag,sierBjørnarogseropppåmeg.
–Gjørdet,gitt.
Detgårenkortstund.Såreiserhansegogrekker megenkopp.–Vifårvelbegynneåkommeosshjemoversnartogså.Ermeldtendelregnutoverkvelden.
Jegsveiverrasktinnsnøret,leggerframegstangeni gressetogtarimotkoppen.–Serfaretruendeut,deskyeneder,ja.
Endrøyhalvtimesenerepakkervisammenutstyret ogslengersekkenepåryggen.Ingenavossharfåttfisk, ogdetkjennessometlitenederlagderjeggårnoen skrittbakBjørnarpåstiennedmotparkeringsplassen. Jeghaddegledetmegtilåserverefersk,selvfisketørret tilTheanårhunkommerpåfredag.Nåfårjegfinnepå noeannet.
–Jaja,bedrelykkenestegang,sierBjørnardavier fremmevedbilen.Hanlempersekkeninnibagasjerommet.Militærgrønnsekk,detervelnoehanharfåtttaki påetoverskuddslager,tenkerjeg.Detersomathanikke greieråleggedetbort,stilenerblittendelavidentiteten
hans,selvomdethargåttmerennfemtenårsidenvivar utesammen.
–Skjønnerdetikke,sierjeg.–Detpleieråværebra medfiskpådennetiden.
–Blirnoeannetnårlaksesesongenkommerigang, sierBjørnar.–VifårtaossenturoppiGaulada. Jegsettermeginnogfestersetebeltet.Leggerdenene håndenpårattetmensjegstartermotorenogsnurmeg forårygge.–TenkeratvikanstoppepåRemapåveien hjem,sierjeg.–Kjøpenoenfiskekakersomvikanlate somvifikk.
Humrerlittformegselvavdendummevitsen,somdet ikkeseruttilatBjørnarfikkmedseg.Istedetbegynner hanåroteihanskerommet.Hanfinnercd-mappensom liggerder,ogrettetterhøresdenbrusendefeedbackenog deekkolagtepianoakkordenesomåpner«PlanetTelex», denførstelåtenpå TheBends-albumettilRadiohead.Er lengesidenjeghørtedensist,slårdetmeg,jeghaddenestenglemtatjeghaddedissecd-eneliggende.Ubevisstbegynnerjegåtrommerytmenmotrattet,densitterennå godtihendene,merkerjeg,ogjegblirlittroligereavdet, nestensomatjeggreieråtrommevekknoeavdenuroen jegpåuforklarligvisharkjentikroppeniheledag.Må værenoejegbryggerpå,holderkanskjepååblisyk,men detkjennesikkesomennormalinfluensaheller.Fårprøve åunngåatBjørnarleggermerketilnoeiminuttenefrem tilvierutepåE6,ihvertfall,ogbareforåsinoesierjeg: –Duanerikkehvormangegangerjegharspiltden der.
–Å?sierBjørnar.
–Ja,sierjeg.–Varmedietbandpåvideregående. Viharkommettiltredjesporetallerede,«HighAnd Dry»,detvarenavdeførstelåtenejeglærtemegåspille.
Måhaspiltdenhundrevisavganger,lengevardetomtrentdenenestevifikktil.Sykthvorgodtrytmenennå sitterikroppen.Basstrommenpåeneren,kantslagenepå skarptrommen.DeternokmeldingenfraAndreassom harhentetfremminnene,tenkerjeg,meldingenogde gamleopptakenehansendteienlenke;detharsååsi værtborteformegialleårenesomhargått,mennåer detsomomaltblirklartogtydeligigjengjennommusikkensomstrømmerutavanlegget.
–Trommer,leggerjegtil.
–Kult,sierBjørnar.–Hvahetdere,da?
–Het?sierjegogblinkersamtidigutpåE6.Nøler medåsvare.Avenellerannengrunnharjegikkesålyst tilåsihvavihet,detblirfortenstørregreieda,liksom detliggerenpåstandidetåomtalebandetvednavnsom gjørosstilnoemerennvivar.–Duhargarantertikke hørtomoss,sierjeg.–Vispiltealdrifornoen,holdtbare påforossselv.
–Ok,sierhanogvirkerheldigvisikkeinteressertiå gravemer.
Etstykkeuti«FakePlasticTrees»,denandrerolige låtenpårad,bøyerBjørnarsegfremogløserutcd-en.
–Nei,dettedabbetlittav,sierhan.Hanfiklerenstund medåfådenpåplassimappenoglirkerutenny.Snart erdet«Burnout»medGreenDaysomdundrerutav høyttalerne.
–Detvarbedre,sierhanoglenersegbakover.
Ogmusikkenfårmegtilåhuskemer,ogjegfølermeg alleredelittbedre,ergodtåværeideminnene.JeghuskeratjegvilleviskullespillenoeavGreenDayibandet.Egentligkomjegjofrapunkrockenogskatepunken, likteatdetgikkfort,menHenrikogAndreasvillefordet mestespilleroligelåter,sådeGreenDay-greienemåtte
jegbaregiopp.Ogdetbleikkebedredadebegynteå skriveegnelåter–noenavdemvardetnestenumuligå spilletrommertil,jegblebaresittendeogdaske.Lurer forrestenpåomdetkommertilåblinoeavdeplanene tilAndreas.Burdevelsendehamenmeldingsnartog spørre.
InnepåRemakjennerjegathjertetbegynneråslå igjen,jegblirkvalmoglittsvimmel.Jegstanserforanen avglassdøreneikjølediskenogblirståendeogstirrepå pakkenemedpålegg.Siertilmegselvatdetbareeren vanligRema,deteringengrunntilåføleseguroligher, detverstesomkanskje,eratjegskubberetblomkålhode nedpågulvet.Prøveråsmileavminegenvittighet,men greierdetikke,erforstresset,ogdetprikkerforøynene også,jegerreddforatjegkommertilåsvimeavhvisjeg ikkekommermegutherfra,jegmåbarefinneBjørnar ogsiatjegventeribilen,måbareskyndemeghjemog leggemeg.
Henrik1:9
Snøenharsmeltetimponerendemyeiløpetavdagen, ogdajegvenderansiktetoppover,kjennerjegfaktisk atsolenvarmerlitt.Jegtarettrekkavsigarettenog prøveråforestillemeghvordandetserutheromsommeren.Trærnegrønneogfriskelangsstienemellomde staselige1900-tallsbygningene.Tenkerpåhvordanjegi enperiodeitenåreneromantisertestedersomdette,forbandtdemmedkunstnereogfilosofersomvarsåradikaleognytenkendeatsamfunnetmåttesperredeminne foråbeskyttesegmotideenederes.Menhvemerdet egentlig,nåraltkommertilalt,sombefinnersegbak
disseteglsteinsmureneogvinduenemedgitter?Jo,deter sånnesommeg,tenkerjegogtaretnytttrekkavsigaretten,larrøykensiveutgjennometskeivtsmil.Ogdet erikkesåmyegenialtoverdetjeghardrevetmedidet siste.
Ifølgelegenpåinntaksavdelingenringtejegselv alarmsentralendenkveldenogsaatjegholdtpåå drukne.
Jegfiskeroppmobilenforåsehvaklokkenerogser samtidigatdetharkommetenmeldingfraetukjent nummer.ForhåndsvisningenpåskjermenviseratavsenderenkallersegAndreas.Andreas?Andreasfravideregående?Jeglåseroppmobilen,tenkeratdetmåvære flereårsidenjegsisthørtefraham. Detuunngåeligeer etfaktum,iårblirvi40. Deterenlangmelding,jeg orkerikkelesealt,deternoemedbandet,enlenketil noehanvilatjegskalhørepå.Førti,tenkerjegogleggermobilentilbakeilommen,takkforpåminnelsen!Blir sittendeogtenkelitttilbakelikevel.Erdetikkeegentlig sånnatmanskalselivetsittpassererevyidetmaneri ferdmedådø?Isåfallvardetfortgjortformindel. Detenestejeghuskerfradenkvelden,eratjegtydeligså oghørtelydenefraetvorspielfratidenpåvideregående, derjeglåisengen.Siervelsittatdetvar det somkom, etternestenførtiår.Jeglerlittavmittegetpoeng,prøver åflirebortdetvondesomliggerunder,mengreierdet ikke.Jeggjørdetfaktiskbareverre.Harjobareværtet forbannarot,deårenesomhargått;denenedrittjobben etterdenandre.Ogsåikkeengangdét.Tankenpåregningeneoginkassovarslenejegikkeengangharorketå åpne,gjørmeguvel.Konvoluttenefranamsmannensom liggerhjemmeileiligheten.Postkassenharvelblittfull igjenallerede.Ogombarenoendagerskaljegtilbake.
Tilbaketilhva,egentlig?Jegskulleønskejegbarekunne bliværendeher.
–Hei,du!erdetplutseligenstemmesomroper.
Jegløfterblikket,serenkvinnekommegåendemot megsamtidigsomjegblirbevisstpåatjeghartåreri øynene–måværeførstegangpåårevis,tenkerjeg,nestenfascinert,ogløfterarmenforåtørkemedjakkeermet,meroverrasketenntrist,forjegtroddenestenjeg haddemistetevnentilågråte.
–Oi,oi,sierhun.–Deterikkelovårøykeher,nei.
Hunstillersegforanbenkenmedhendeneilommene. –Menhvaerdet?
Jegkremterkortogprøveråle,menfårdetikkehelt til.Vetikkehvordanjegskalforklareatjegsitterherog grinerutenådrahenneinnihelelivshistorienmin,også vondtviljeghenneikke.
–Morenminerdød,glipperdetutavmeg.–Fikk nettoppvitedet.Deringtefrasykehusetisted.
–Nei,sierhunogserpåmeg.–Såfælt.Kondolerer, da.
–Ja,sierjeg.Jegseratdetjegsa,virkertroverdigpå henne,deternestensåjegetøyeblikktrorpådetselv også.Ogdagreierjegålelitt.Lerogsnufseromhverandre.Fordetfølesgodtågrinenåsomjegplutselighar enkonkretogforståeliggrunn,måbarepassepåikkeå ødeleggedetmedåblii for godthumør,da.
–Hunhaddeværtdårliglenge,sierjeg.–Vivarikke sånære.
–Nei,sierhunogtarhendeneoppfralommen,ser rasktpådemførhunserpåmegigjen.–Vilduatjegskal sitteherlitt?
Jegflyttermeg,svarermedågjøreplasstilhennepå benkensamtidigsomjegtenkeratjegmåskjerpemeg,
kanikkesitteheroglyveomatmammaerdød,for faen.
–Hvilkenavdelingjobberdupå?
–Jobber?sierhunogler.–Nei,du,jegernoklikeinnlagtsomdeg.Menjegfårlovtilåbevegemegrundtpå områdetpådagtid.
Hunserpåmegogsmiler.–Erikkealltidsålettåse forskjell.
–Detersant.
–Fårjegettrekkavdender,eller?
Hunnikkermotsigarettensomennårykersåvidt mellomfingrenemine.
–Troddedusadetikkevarlov.
Huntrekkerpåskuldrene.–Hvaerdetverstesomkan skje?Vierjoalleredesperretinne.
–Godtpoeng,sierjegogrekkerhennesneipen.–Jeg måkommemeginnuansett.Detblirbalubaderoppe hvisjegikkestillerpåfellesmåltidene.
–Skjønner,sierhun.–Takk.
Jonathan2:10
Jegklyverutavbilenogløfterarmenisammeøyeblikk somjegserhennekommeutfraankomstterminalen.
Theavinkertilbakeogkrysserveienmotparkeringshuset.
–Pappa!sierhunoglartrillekoffertenståigjenmens hunsmåløperdesisteskrittenemotmeg.Jegtarimotog holderhenneinntilmeg,detkjennesalltidsåuvirkelig deførsteminutteneetterathunharkommet,ernesten såjegmåtamegsammenforågreieågislipppåhenne igjen.
–Godtåsedeg,Thea.Gikkreisenbra?
–Mhm,sierhunognikkerkort.Skyvernoenlange hårstråbortfraansiktetogsnursegtilbake.–Skalbare hentedender.
Hungripertrillekoffertenmedetklistremerkeav Totoropåogrullerdenmedsegtilbake.Jeghjelper hennemedåløftedenpåplassibagasjerommet.Såsetter viossinnogfestersetebeltene.Jegkjørerroligfremog svingerutavparkeringshuset.Theaplukkeroppmobilen,hartydeligvisikkeskruddavflymodusenførnå,for idetviglirforbibommeneogutpåveien,ryrdetinnet liteskredavvarsler.
–Måbaresiifraomatjegharkommetfrem,sierhun ogtastermedraskefingerbevegelser.
–Klartdet.
Jeglarhennefålitttidtilåoppdatereallekontaktene sinemensjeglyttermedethalvtøretilensamtalepå radio.Thealøftermobilenmotvinduetogtaretbilde likeførviforsvinnerinniHelltunnelen.
–Erduklarforsykkeltur,da?sierjegdavierutepå denandresiden.
Theasvarerikkemeddetsamme.Hunsenkerhendene medmobilennedifangetogserpådem.Jegblirkaldi kroppen,skjønnermedenganghvadeter.
–MammaharbestiltturtilNice,mumlerhun.–Såjeg kanikkeblimedpådensykkelturenlikevel.
–Nice?Baredereto?
–Ja,eller,sierThea.
Jegangrerpåatjegspurteomdet,detersåklartikke hennesskyldatmorenogstefarenharvalgtåbestille sydenturakkuratdenukenTheaogjegskullepåsykkeltur.
–Bleduleideg?sierTheaogserpåmeg.
–Neida,ikketenkpådet,sierjeg.–Vikanjobare draenannengang.Niceblirheltsikkertfint,det. Stilleetparsekunder.
–Ellers,da?sierjegforådreiesamtalenoverpånoe annet,fåossbortfradennelilleblindgaten.–Altbrapå skolen?Tenkatdusnarterferdigmeddetførsteåretpå ungdomsskolen!
–Jah.Littstressfremmotsommeren,da,sierThea. Hunsierdetpåensånnmåteatjegskalforståat«litt» erenunderdrivelse.
–Kantenkemegdet,ja.
PlutseligrykkerTheatilisetet.–Enelg!
Fotenmintråkkernedbremsenførjegrekkeråtenke, hjulenelåsersegtvert,menbilenfortsetteråsklibortoverasfaltenmedhvinendedekk.
–Eh,ikkeiveien,da!sierhunogsnursegmotmeg.
–Bortepåjordetder.
Jegkasteretblikkispeiletoggirgass,fårbilenoppi riktighastighetigjen.Detvarheldigvisingenbakoss.Og såtreffertankenpåhvasomnettopphendtemeg;atjeg heltutenviderebråbremsetmidtiveien,atnoenkunne hasmeltinniossbakfra,deter90-soneogbilenville blittsmadret,erbareflaksatdetikkeskjedde.
–Jeez,pappa,sierThea.
–Dumåikkesisånn.
–Mendetvarjoenelg!
–Ja,sierjeg.–Deterbaredetat…
–Detvarikke jeg somsaatduskullebremse.
–Neida.
Jegtrekkerpusten.Burdekanskjesvingeinnpåen bensinstasjonellerenbusslomme,stoppebilenoghente meginnlitt.MendavinærmerossStavhotell,somliggerlikenbrooverveienmedenShell-stasjonpåhver