KatieMarsh
Etnydeligliv
OversattavHaraldHaug
2.september2014
Tilguttenemine
Nåvetvidet.Ambulansensomiallhastfraktetmegtil akuttmottaket.Smertenesomskarmegito.Hutringen ienlitensykehusskjortemensfolkundersøktedelerav kroppenminsomjegvanligvisikkeviserforandre.Ogi forrigeuke,underveggklokkenderviserenalltidstårpå fem,galegenmegdommen.
Kreft.
Sådetvirkersomjegikkekommertilåfeirebursdagenminimorgenmedenlunkenhvitvinellersekspå pubenlikevedjobben.Istedetkommerjegtilåligge påryggenunderenskarpoperasjonslampemensjegfår lymfekjertlerogenstordelavtykktarmenfjernet.Festi vei,folkens.Jeglurerpåhvaslagsmusikklegenhørerpå menshunjobber.DetbørforgudsskyldikkeværeEnya. Jegvetatjegkommertilåværeinarkose,menjegsvergerpåatjegkommertilåreisemegogskremmelivetav dem.
Fortreukersidenlurtejegpåomjegfortsattklarteå pressemeginnidensølvfargedekjolenmin.Nåkommer verdentilåbliforskånetfordenfornøyelsen,ettersom jegtydeligvisharkreft.Jegvarfullstendigoverbevistom ataltvariordenmedmeg–jegsatilmegselvatjegsatt klistrettiltoalettskålenpågrunnavminlivslangeavhengighetavchilisaus,ellergaminfarstvilsommehjemmebryggskyldenforminegrusommemagesmerterogatjeg varsåtrøttatjeglamegklokkenåttehverkveld.
Idetjegsitterheriyndlingsstolenmin,håperjegatdet
kanskjemirakler.Atjegikkeharventetforlenge.Atdet ikkeharspreddseg.Atjegvilfåensjansetil.Jegvilha mertidsammenmeddere.SebogJohn.Guttenemine. Jeggirikkeopp–jegvilprøveogprøveåfortsetteåleve. Menjegskriverdetteogleggerdettilsideforsikkerhets skyld–itilfellehistorienminenderher.
Åfortelledettilderetovardenvanskeligstedelen.Jeg ønsketåskjermedere,menistedetmåttejegdradere medmeginnidetsomkommertilåskje.Baredetå skrivedetteervanskelig.Derevilsikkerttroatjegeren somharalleordenemantrenger.Derebermegalltidom åtiestille,ogjegerdårligtilålytte.Jegbobleroverav ord.Jegelskeråskravle.JegpratermensdereserpåTV ognårdereforsøkerågjemmederebakeskenemedfrokostblandinghalvåtteommorgenen.Mennåanerjeg ikkehvajegskalsi.Jegmågidereordderevilverdsette. Ordsomkanvareetheltliv.
Hvisjegblirnødttilåforlatederenå,erdetsåmye jegkommertilåsavne.Ikkesliketingsomdenstore sprekkenitaketpåbadetelleratjegbarelatersomjeg kanstrykeklær.Mendereto–hjerteneoglatterenderes. John,jeglikeratdusnakkertilbilennårdutroratingen hørerdeg,ogatduklarerålagefestmedenposetortillachipsogenflaskeslåpetornlikør.Jegelskeråkjenne kinnetdittmotmitt,vennlighetendin,dinutroligavansertematlaging,ogatdualltidlatersomomdulikermitt nyesteyndlingsband.
OgSeb.Dennydeligesønnenvår.Jegerklaroverat tilropeneminekanværetilfeldigeibestefall,menjegelskeråskrikenavnetdittpåfotballbanenmedetkaffekrus ihåndenmensdetuunngåeligeregnetødeleggermaskaraenmin.Takkforatdualdrilatersomduikkekjenner megselvnårallefedreneserpåmegsomomjeghører hjemmeienpolstretcelle.Duerhøynoktilåløftemeg oppogklappemegpåhodet(SÅirriterende),mennår
jegserpådeg,serjegguttensomikkevilleslippetaket iportenfordihanikkevillegåpåskolenutenmeg.Jeg vilikkeforlatedeg.Jegvilikkeskuffedeg.Duersekstenårogsterk,ogjegvetatdubrukermertidpåtelefonendinennpåmeg,menjeghatertankenpåatduskal vokseopputenmeg.Atjegikkeerdernårdutrengeren armrundtdeg,elleretsmilelleråblifortalthvorfordømtbegavetduer.
Ogsåerdetalledefantastisketingenedukommertil ågjøre.Jegvilikkegåglippavetøyeblikk.Jegvilse ansiktetdittnårdenvakreforlovedendingåroppmidtgangenikirken.Jegviltreffebarnadine–somkommer tilåværemorsommeogkvikkeogvanvittiggodemed venstrefoten,akkuratsomdeg.Jegviljublenårdufår eksamensresultatenedine,ellerlatesomjegikkegråter nådustapperdinekjærefotballstøvlernedisekkenog leggerutpåeventyr.
Jegvetatderebeggeersintefordijegharkreft. Gudenemåviteatdeterjegselvogså.Folkfortellermeg stadigvekkhvortapperjeger,mensannheteneratjeg errasende.Jegspørmegselvhvorfordetskjermedmeg –lurerpåomdetergjengjeldelseforalledeårenejeg harjuksetpåpubquizerellerlattsomjegselvharbakt kakenejeghartattmedtilutlodningpåskolen.Altsammenskjerfortidligogforraskt.Menidetjegsitterherog hørerpåBobDylansomervikletinniblått,harjegtro påderebegge.Jegvethvormyederevilklareåutrette utenmeghvisdetvisersegatmintiderover.
John–dukanendeligsyklerundtdebritiskeøyersom duharplanlagtheltsidenvimøttes.Seb–duKANfå dateChloëGraceMoretz(duhargodsmak,forresten) ogblikirurgsomduhartenktsidendusomtiåringså enepisodeav Akutten.Oghvisdendagenkommerat dennestolenertomogjegerborte,gåborttilbokhyllen ogtanedCD-enjegharmarkertmedsølvfarge.Ja,Seb,
jegvetatingenhørerpåCD-erlenger,menbærovermed meg.Mankanskrivepåomslaget,ogdeternettoppdet jeghargjort.Determinspillelisteforåoverleve–fullav musikksomminnermegommenneskenejegvillevefor oglivetsomjegikkevilforlate.
SåslåavRadio5Live,John–jegloverathjertetditt ikkevilstoppe.OgSeb,jegvetatnoenavdissesangene erskikkeliggamle,menholdut,deterengrunntilatde erverdtåtavarepå.Dekommertilåværemedmeghver dag,devilblilydsporettilukeneogmånedenesomkommer.Tildagenenårjeggårlangsbaksidenavsykehuset, forbisøppelkasseneogdeansattesomignorererskiltene med«Røykingforbudt»oginnienverdenavklinikker, cellegiftbehandlingoglegersomserpåmegmedenmedlidenhetsomjegalleredeharbegyntåfrykte.
OgmensderehørerpåQueenogTheLemonheads ogpåSilkesvartensomgaloppererhjemmedhodethøyt hevet,tenkdetbesteommeg.Værsåsnill.Påøyeblikkenedajegsaderettetingene,ellerklarteålagemiddag tildereutenåbrukeallekasserollenepåhelekjøkkenet. Pådengangenjegfikkderetilålehysteriskfordijeg straktepåhalsenogdansettil«WalklikeanEgyptian». Pådegangenedajeglaarmeneminerundtdere.Og–la ossikkeblialtforsentimentaleher–tenkpådeandre øyeblikkeneogså.Pådenjulendajegskrekatderemåtte reddekalkunensomjeghaddemistetrettvedsøppelbøttenlikeførallegjestenekom.Pådajegnokengang forsinketenfamilieutfluktfordijegikkeklarteåfinne nøklenemine.PådajegkjørterundtiringiCalaisog endtetilbakepåfergeterminalenakkuratidetfeiringen avminmorssekstiårsdagskullebegynne.
Uansetthvaderetenkerpå,såvitatjegtenkerpådere. Jegvilalltidværegladidere.Ogjegvilheiepåderepå veientildetsomfremtidenderesvilromme.
Jegharlevdoverhalvelivetmittførjegmøttedere
begge,ogjeghåperavhelemitthjerteatjeglevermange årtil.Deretoergrunnentildet.Vilalltidværegrunnen tildet.Deterikketapperhet–deterrenegoisme.Jegvil ikkegåglippavetenesteminutt.
Jegelskerderesåhøyt.
Abi/mammaxxx
September
«Don’tStopMeNow»avQueen
Denneertildeg,John,tilminneomdenromantiske stemningenibryllupettilNoahogJennyienlåveinærhetenavAvebury.Luktenavgjødsel.Denlillebrannen somblestartetavensigarettienhøyballe.Cidersom mankunnetygge.Jegvarforbausendeedru,noesom varlikebra,ettersomSeb,utenatjegvisstedet,allerede haddetrossetmineuvilligeeggstokkerogvoksteinne imeg–vårtlillepolycystiskemirakel.Densangen(og femhalvlitere)fikkdegutpådansegulvet,ogjeginnså atsåsnartduhaddetattavdegjakkenogslipset,kunne dufaktiskbevegedegtilmusikken.Ogsåfaltduned påkneoggledhalvveisovergulvetogstansetrettforan megmedarmeneutstrakt.Foretsmil.Idetjegsåpådeg, skjøntejegatdetvardegdetskullebli.Hjertetmittvar ditt.Duødelaihvertfallikkebuksenedineforingenting.
Abi
«Sådeteroffisielt?Duharklartdet?»
Abidrotankenevekkfrauttrykkethunhaddesetti JohnsansiktigårkveldoggjengjeldteLesleyssmil.«Ja.» Hunfikletmedgifteringenpåfingeren.Denvarsåløsnå athunmåttegåogfåforandretstørrelsepåden.«Ja.Jeg eroffisieltsymptomfri.»Ordenehørtesikkevirkeligeut. Ikkeennå.Hunkunnefortsattfølehvordanhjertetdunket dahunogJohnventetpådommenfralegen.Denanspente pustenidetdehaddegåttinnpåkonsultasjonsrommetder hennesverdenhaddeforandretsegtiletmarerittforetår siden.
Lesleysmilte.«Såfantastisk!Jegvissteatduvilleklare det.»
«Gjordedu?»Abikunnenestenikketrodet.Hunmåtte tablodprøverhvertredjemåned,menforhåpentligviskom hunikketilåtreffekreftteametigjenførhennesårlige undersøkelsenesteår.
«Ja.»Ansiktettilvenninnenvarfullaventrygghetsom Abihaddeglemthvordanføltes.«Hvamedåfeiremeden danslittsenere?Dupleideåværeustoppelignårdespilte ’IceIceBaby’pånattklubbenvedsidenavleilighetenvåri Bayswater.»
Abihaddepleidåværemyeføritiden.«Jegvetikke omjegeriformtildetheltennå.Deterenstundsidenjeg haddepåmegdanseskoene.»
«Greit.»Lesleytenktesegometøyeblikk.«Hvamed
littluftgitaristedet?»Hundrodetmørkehåretsittutav denkontoraktigehestehalenogristetdetnedlangsansiktet.Hunkløpsegikinneneforåfålittmerfarge,oghun fikketskøyeraktigglimtiøynene.«JegsetterpålittOasis senere.Detfikkdegalltidigang.»
«Sålengeingenspiller’IWillSurvive’.»Abiristetpå hodet.«Jegtrorjegharfåttmindoseavdenforrestenav livet.»
Hunkikketopppåbjørkenesomomkransetuteserveringenbakpubenogbeundretderosaogblåflaggenesom hangigrenene.«Veldigfineflaggdekorasjoner.»
«Jepp.»Lesleytokfremetspeiloggnedpåseglittleppestift.«Vitenkteduvillelikedem–ibryllupetdittkunne manknaptnoktaetskrittutenåblikvaltavdem.Moren dinharfåttfarendintilåståienstigenestenheleettermiddagenforåfåhengtdemopp.»
«Stakkarsfar.»
«Tull.Hanliktedet.Hanbegyntetilogmedårengjøre takrennene,menheldigvisvardetnoensomstansetham førhanklarteåskadeseg.Dekjøpteopphelelageretiballongbutikkenogså.»Lesleypektepådetfargerikevirvaret avlilla,gultogsølvfargetvedbakdørentilpuben.«Her sparesdetikkepånoe.Ikketiloverlevelsesfestendin.»
Abikikketopp,ventetnestenatetlynskullefareover himmelen.Hunhaddeblittreddforåfristeskjebnen.Hver ganghunhaddetroddathunvariferdmedåblibedre, haddehunfåttennyubehageligoverraskelse.Enpostoperativinfeksjonsomhaddeholdthennefangetpåavdelingen.Temperaturenhennessomhaddestegetsårasktat hunmåttefraktesmedblålystilakuttmottaketogvidere tilintensivavdelingen.Enblodproppsomfikkarmenhennestilåhovneopptildobbeltavdetnormaleogforårsakeenormesmerteridagevis.Imangemånedernåhadde kroppenhennesnektetålahennetropåendagimorgen. Nåvardetpåtideatdetskulleendreseg.
Hvishunbarevisstehvordan.
Lesleyputtetleppestiftentilbakeiveskenoglaarmene sinerundtAbi.«Jøss,detervirkeligikkemyeigjenav deg.»
Abismilteinniskulderentilvenninnen.«Kreftdietten.
Denslåralt.»
«Santnok.Tenkpåallepengeneduharspartpåmagesekkoperasjoner.»
Abiloikke.
«Fortidlig?»
Abinikket.«Jepp.Dukanventemedfestligekreftvitsertiljegharblittførti.Detkanværejegfølermegtrygg da.»
«Greit.»Lesleyomfavnethennemerintenst.Hunavalle menneskervisstehvorlitemorsomtdetsisteårethadde vært.Tiltrossforathungikkgjennomdesistestadiene avenopprivendeskilsmisse,haddehunværtvedAbisside heletiden.Fradiagnosentiloperasjonenogtilsjokket overåvåkneoppmedstomiposenhunhaddehåpet hunaldrikomtilåtrenge.Såvideretilcellegiftbehandlingogendaflereprøveriromutenvinduerderklassisk musikkikkeklarteåoverdøvedenådeløseklikkenefra scannerne.Koloskopi.Klyster.Strålebehandlingogtatoveringsmerker.Arrsomvillevarelivetut.
GjennomdethelehaddeLesleyaldriveketunna.Aldri sendtoppmuntrendetekstmeldingerutenåfølgeopp,slik enkelteavAbissåkaltevennerhaddegjort.Hunhadde holdtAbiihåndenidethunbletrilletinnpåoperasjonssalen.Lagetsuppe.Lagetspillelistersomblandethennes egenskamløsepoppregedemusikksmakmedkjenningsmelodierfraTV-programfrabarndommendereslikat Abikunnehørepå«TheWomblingSong»ellerdelystige fløytenefraTV-serien Rainbow menshunfikkcellegiftbehandling.
Hunvargladforathunhaddeenvenninnesomvarmed
henneityktogtynt.Dehaddeværtforbundsfellerhelt sidenførsteklassepåbarneskolendadesammenhadde gittsegikastmedskolegårdendersøstreneHammond ogklistremerkermedluktvardetsomgjaldt.Lesleyturte åhengeiklatrestativene,ogtiltrossforAbismotviljei utgangspunktet,haddehunfåttAbitilågjøredetogså. Lesleyvarikkedensomgaopp,ogdetsisteårethaddevist dettilfulle.
Detrakksegløsfrahverandre,ogAbitrykkethånden sinmotstedetpåmagenderstomiposenhaddeværtog kjenteenbølgeavfrihetstrømmegjennomseg.Detvar sluttpååtømmeden.Sluttpååskjuledenundervideklær. SluttpååsnusegvekkfraJohnnårhankominnpårommetidethunvariferdmedårengjøreden,ellersenedi gulvetnårdengikktettoghunhaddesåstoresmerterat hunmåttebehamomhjelp.
Detsisteårethaddedetblittlettereåbetraktekroppen sinutenfra;nåstrevdehunmedåføleatdenvirkeligvar hennes.
«Ingenflerekreftvitser,jeglover.»LesleyklappetAbipå armen.«Mennåsynesjegdeterpåtidemedetglassbobler.Ettersomdetteer din fest.»Hunpektepåetenormt bannersomhangoverutegrillen.«GRATULERERABI» stoskrevetmedkraftigelillabokstavermotenbakgrunn medsølvfargedestjerner.
«Høresgodtut.»Abiforsøkteåignorerenervenesom hvisketinneihenne.Detvirketfortsattfortidligåfeire. Altfortidlig.
Lesleyhentettoglasschampagnefraradenemedglass somstooppstiltpåetbukkebordoggadetenetilAbi. «Skålfordeg,minfantastiskevenninne.Jegersåfordømt gladforatdeterbrameddeg.Ogjeggledermegtilåse hvadutarfattpå,nåsomalterover.»
«Detgjørjegogså.»Abitenktepåresearchenhunhadde foretattigår–denspirendeideensomfyltehennemeden
glødhunikkehaddekjentpåårevis.Ennyfremtid.Enny start.
Huntokenlitenslurkavchampagnen,mendenfikk hennebaretilåfølesegkvalm.Derforsvantendaenav hennesyndlingsting.Takk,kreft.Lesleytømteglassetién slurkmensAbisattefrasegsittogtenkteigjenpåskyggene iJohnsansiktigårkveld.Degråhårstråenehaddebegynt åtrengeseggjennomdetlysehårethans.Beinethanssom dingletnervøstmenshangransketskjermenpåtelefonen sin.
Vindusbordetpåyndlingsrestaurantendereshaddealdri virketsåstort.
«Jegmåhengemed.»Lesleyhentetsegglassnummerto idetAbivendtetilbaketilnuet.«Nå…»hunkikketseg ivrigrundt,«erdetpåtideåmingle.»Telefonenhennes peip.«Faen.»Hungravdeiveskenogsjekketskjermen. «Deterjobben.Beklager.Jegernødttilåtadenne.»
«Gjørdetogbliforfremmet.»Abiklappethennepåryggen.«Taden.Værtravelogviktig.Inngådenavtalen.Selg deaksjene.»
«Duvetvelatjegikkespillerienepisodeav Suits ?» Lesleyhimletmedøyneneidethunsnuddesegoggikklitt unna.Abitenktepåhvormyesomhaddeskjeddmedvenninnenhennesdetårethunhaddeværtsyk.Nyligsingel. Nyjobb.Nyleilighet.Hunvarlegemliggjøringenav carpe diem.NåmåtteAbitahenneigjen.
Lesleysnuddesegmothenneoglahåndenovertelefonen.«Harduikketenktågåogsnakkemeddenfantastiskemannendin?»
«Selvfølgelig.»
«Bra.»Lesleysstemmestegethakk.«Nei,jegsnakket ikketildeg,Simon.»Hunsnuddesegvekkigjen,ogstemmenfikkdetprofesjonellepregettilensjef,somvarnettoppdethunhaddeblitt.
Uteserveringenvariferdmedåfyllesopp.Solbrillerog
hvitetrøyerdominertebildetidetfolkvistefremsinsolbruneferiehud.Allevarher.Abiskollegerfraadministrasjonenpåkaravdelingenpåsykehusetkastetsegover brødpinneneogalkoholensommåkersomhaddeoppdagetenpiknikkurv.Johnskunderogkollegerutveksletgrilltipsogsnakketomhvilkesjefersomfortsattkomtilåsitte istillingenvedjuletider.
Ogallerviktigst:Sebvarher,hansvanligefotballantrekkvarbyttetutmedenelegantsvartskjorteogjeans, somalleredevariminstelagetetternokenvekstperiode. Detmørkeblondehårethanshangnediøyneneidethanog kjærestenhansJessvaketrundtfatetmedPimm’sinnerst ihjørnetogprøvdeåsnikesegtiletglassnårRob,Abis bror,ikkefulgtemed.Hvishanfortsattemedåstirreoppi himmelenslikhangjorde,kunnedetværeatplanenderes villelykkes.
IdetAbibetraktetdevelkjenteansiktene,kunnehun nestenseforsegsitttidligerejegståleendemidtimengdenmenshuntylletisegrosévinogsangmedtil«Vivala Vida»idetdenblespiltoverhøyttalerne.Hvorgladhun haddeværtiåfeste.Varmen,musikkenogmulighetene somåpnetsegidethunmedkraftigeyelinerogdemest fargerikeklærnehunkunnefinne,steginnietfullpakket lokale.Mendenfølelsenvarforlengstborte.Hunfølteat hunhørtetilpåsidelinjen.Betraktende.Menshunventet påathennesgamlejegskullekommetilbake.
Hunkjenteenstrømavømhetidethunsåsinmanns høyeskikkelseståopptattveddenenormegrillenog behendigsnupølserogburgeremeddenenehåndenmens hanholdtenflaskeølidenandre.Pubenhaddetilbudtseg åståformaten,menJohnvillealdrihagodtattdet.Han varfødttilågrille.Elsketflammene–kjøttet,degigantisketengene–hanhaddetilogmedensværkokkeluesom holdthårethanspåplass.
Hanskvattidetenflammetungekomurovekkendenært
armenhans.Hunkjentebaresåaltforgodtdenbekymringsrynkenhanfikkiansiktet,ogigårkveldhaddeden værtsådypathunnestenikkekjentehamigjen.Telefonen hanshaddesummetkonstantmensdevaruteogfeiret pådenjapanskerestaurantenlikevedkontorethans.Han haddeforsøktsågodthankunneåvisehenneoppmerksomhet–haddefortalthvorgladhanvarforprøveresultatene,deblåøynenehansskintedahansahvorhøythan elskethenneogmenshansnakketomaltdehaddeåse fremtil.Hunvissteathanmentedet,menhunsåogsåat detvarnoeannetsomopptokham.Desisteukenehadde hunlagtmerketilathanforandretansiktsuttrykkhver ganghunkominnisammeromsomham,ogathanlukketlaptopensinhvishunkastetetblikkbortpåskjermen. Hunhaddeantattatdetvarkreftenhennessomvarårsakentildetnyehemmeligholdet,menigårkveldhaddehun skjøntathuntokfeil.
Meddenlavmæltepratenibakgrunnenfradeandre gjestenesomspistesushiogedamamebønner,haddehun forsøktåspørrehamomdet,menhaddebarefåttforsikringerogklinkingmedglassmotglassidethanhevet nokenhalvlitermedAsahiforåskåleforathunhadde blittfrisk.Hunønsketåtropåhansbenektelser,menhun kunneseatdelangefingrenehansfikletnervøstmedservietten,ogathanskvatttilhvergangtelefonenhanslaget denminstelyd.Sistganghunhaddesetthamslikvar dahanstartetoppJCNRecruitmentforattenårsiden. Detvartoårmedålevepåkredittførfirmaetgikkmed overskudd.Jaktepåmuligekunder;intervjuepotensielle ansatte;finnerestauranteroghotellersomtrengtearbeidsteamtilårengjørekjøkkenoghotellromomnatten.
MenpådentidenhaddeJohnværtoppglødd.Forhåpningsfull.Igårkveldhaddehanbarevirketutslått.
Menidagmorgeshaddehunvåknetogsettenannen Johnvedsidenavseg.Hanhaddesmilt,fleipetogkunn-
gjortatdeskullehaenskikkeligfestforåfeirehenne.Hele dagenhaddehanværtihektiskaktivitetmedåsendetekstmeldinger,ringeoggjøreinnkjøppåsupermarkeder,han oppførtesegnestensomhanvarbesatt.Alletilbudenehennesomåhjelpetilhaddeblittvennligavvist.Hunmåtte hvileogfåkreftenetilbake.Hunmåttetavarepåsegselv ogspareenergientilikveld.Tidligerevillehunhabefunnetsegmidtibegivenhetenessentrum,menidag,somen følgeavhverpasifiserendesetning,haddehunføltseglengeroglengerunnadenpersonenhunhaddeværtfør.
Menhangjordejoikkeannetennåpassepåhenne. Oghanhaddesanneligfåttnoktreningidet.HvisLesleyhaddeværthenneshøyrehåndunderbehandlingen, haddeJohnværthennesvenstre.Hanhaddeværtsåsnill ogomsorgsfullsålenge–hanfortjentedetteøyeblikket medåsprettechampagnekorkerpåensolfyltseptemberkveld.Dissebrunehendenesomjustertestyrkenpågrillen haddegitthenneisbiterundercellegiftbehandlingen.Skiftetsengetøy.Tørketoppoppkastfragulvetogvasketdet glisnehårethennes.Dehaddestrøkethenneoverhånden deendeløsekveldenepåavdelingen,gitthennesmertestillendeogtørkettårer.Sværtmangetårer.
HanhaddeforlattgrillennåforåhjelpeAbismormed åsettefremkakenesomforskjelligevennerhaddelaget foråfeiredennestunden.Morenhaddeselvfølgeligslått allesammenmedengedigenkreasjonsomvarformetsom enchampagneflaske.Hunvaraldriensomlotsegovergå avandre.Denvardobbeltsåstorsomdensomkomsom nummerto,vardekorertmedglasuravfrossetkjernemelk somvarformetsomsmåboblersomskulleetterligne sprettingenavkorken.
Abikjentedetknøtsegimagen.
«Komigjen,Abi.»Johnholdtfremetglass.«Tømdette. Deterpåtidedudanserpåbordeneklokkenfemommorgenenigjen.»
Abivillehellerhalagtsegisofaenogsettpå EastEnders. Huntokglasset.«Okei.»Huntrakkpustendyptogforsøkteåtvingetvilentilside.Hunvillelæreåstolepåkroppensinigjen.Oghunvarheldigsomvarher–varistand tilåsedisseansikteneoghøredissestemmeneogvære endelavdenstoreverdenigjen.HungikknærmereJohn oglaarmenesinerundtham.Bakhamsåhundengamle sjefensinsvinseleendeforbisammenmedSimeon,enav Johnsstørstekunder.Detvardentypelattersomhørtetil påendatederbeggevissteatdatenikkevarovernårregningenkom.AbivissteathunogJohnhaddeværtpåslike daterengang.Hunønskethunkunneseforsegatdetville skjeigjen.Athankunneslutteåværepleierenhennesog ganskeenkeltbegynneåelskehenneigjen.
Johntoketskritttilbake.«Eraltiorden,Abi?»Hun hatetengstelseniøynenehans.Enganghaddehunfått hamtilåle.Haddegjorthamstolt.Nåvarhunendaen bekymringpålistenhans.Vel,detskullehunfåendretpå. Hunskullefåtilværelsenpårettsporigjen.Ikveldville hunfortellehamhvahunhaddetenktågjøre,oghun visstehvorgladhankomtilåbli.Hanhaddebedthenne omågjøredetimangeår,ognåvillehunendelighørepå ham.
«Jada.»Hunforsøkteåkysseham,menhansnuddeseg isisteøyeblikk,oghunmistetbalansenogendtenesten oppigrillensammenmedburgerne.
«Bra.»Hansnuddesegigjenogkyssethennepåpannen.Hanhaddealdrikyssethennederføritiden.Alltid påmunnenellerhalsenellermerinteressantestederlenger ned.Nåvarkyssenehanstørre.Forsiktige.Kreftkyss.«Jeg beklageratjegmaser.»
«Deterikkemas.»Huntokhåndenhans.«Menla osshaenkveldfrifra Casualty-stemningen.Jeghardet heltfintnå.»Hunignorertetretthetensomsyntesåtynge hennened.«Greit?»
«Høresbraut.»Hanslapphendenehennesogvendte tilbaketildethanholdtpåmed.
«Flott.»Hunklappethampåbaken,slikhunhadde gjorttusengangerføritiden,menønsketatdetikkevirket såtvungent.Devilleblivanttildette.Tildageneognettenesomlåforandem.Tilåhaenfremtid.
Huntokglassetsittogforsøkteådrikke.Igjensmakte boblenebittertmottungen.Hunvarsåopptattavhvordanhunskullesvelgeatdettokenstundførhunlamerke tilatJohnslopåglassetsitt.
Å,gud.Huntvangchampagnenned.
«Nei,John.»Hunvilleikkeathanskullesnakkehøyt omhelletderes.Hunvillehadethosseg.Voktedetsomen håndoverenblafrendeflamme.
Hunfølteatallesøynevarrettetmothenne,ogfikk lysttilåsynkeigulvet.NåskjøntehunhvorforRoballtid haddeforetrukketåleveiskyggenavandre.Detvarrolig der.Fredfullt.Hunstirretintenstpåklikk-klakkenesine, teltedesmårosaperlenesomvarfestetpåstroppene.
Johnvarsåfølelsesladetatstemmenskalv.«Derevetalle hvorforvierher.»Hantrakkpustendypt.«Hunklarte det.Hungaossnoenskikkeligestøkkpåveien,menden herligejentavårklartedetfaenmeg.»
Folkhuietogjublet.Abiprøvdeåsendeet«reddmeg»blikktilLesley,menhunvarforopptattmedåfnisesammenmedenmannirødechinosbuksertilåleggemerketil det.
Johnventettilstøyenhaddelagtseg.Hanvaralltid tryggpåsegselvforanenfolkemengde–detkomfraethelt livmedåselgeinnvirksomhetensintilfolksomvanligvis ikkevissteatdeønsketden.
«Jegvilkommemedenstortakktilalledere.Takkfor atderehjalptil.Takkforallegryteretteneogsuppeneog allesesongenemed GameofThrones påDVD.»Telefonenhansbegynteåringe,ogdetgikkskjelvingoveransik-
tethans.Hantokdenoppogsåskremtpådensomom detvarenhåndgranatmedsplintentrukketut.Abiverket etteråsehvasomstopåskjermen.Hanstakkdennedi lommenigjen.«Beklager,allesammen.Ja,determin–og allesammenkanfåmobbemegetterpå.»
Hanklistretpåsegetsmil.«Nåerdetbareådrikke. Spise.Feire.FordivårkjæreAbierherforåbli.Ogjeg kunneikkeværtgladere.Ogjegkunneikkeværtheldigere.Jegersåutrolig…»Øynenehansmøttehennes,og hunkjentetårenebegynteåsvi.«Jegersåutroliggladfor atjegfårtilbringemeravlivetsammenmeddennevakre ogsprøvirvelvindenavenkvinne.»
Abikikketopppåhimmelen.Detvirketikkesomom denhadderamletned.Hunmerketatneglenehennesskar innihåndflaten,oghunrettetforsiktigutfingrene.
Johnhevetglasset.«ForAbi!»
«ForAbi!»Alleandregjordedetsamme.
Abismilte,følteenstilleglødavnoesomhunhusket somlykke.
Lykkelig.Ja.Hunvardet.Innerstinnekunnehunføle letthetensomhunhusketfralivetsittfør.Snartvillehun læresegåstolepåden.
Mannenhenneshevethåndenforåstilneforsamlingen.
«Sålaossmoreoss.Ogingenfårgåhjemførnoenhar spyddogdetharværtminstettforsøkpååstjeleetpiknikbord.»
Merhuiingogapplaus.Forsamlingendeltesegoppi mindregrupper.Abipustetinnluktenavgrillkullsomom detvarførsteganghunluktetden.
«Dudrikkerikkefortnok.»Lesleyvarvedsidenav henneigjen.
«Jegbarevarmeropp.»Abitokenslurktilogkunne alleredekjenneathunfikkhodepine.«Hvordanvardet?»
«Halvhjertet.»Lesleysmalnetøynene.«Mendeteren begynnelse.Vifårdegsnarttilbaketilnormalen.»
«Dettvilerjegikkepå.»DetvarførstdaLesleygikkfor åfinnenoeostesnacks,atAbiskjønteathunikkeantehva somvarnormaltlenger.Alledissedagenehunikkehadde forventet.Etheltlivåleve.Hunkunneleggeplanernå.Få tingtilåskje.Fådrømmertilågåioppfyllelse.
Såskiftetmusikken,og«Don’tStopMeNow»strømmetgjennomuteserveringen.Johnsnuddesegmothenne medhåndenutstrakt.
«Komigjen.Despillervårsang.»
Hunlo.«Ogjegsomtroddeatduhaddesattdenpå fordidenvarenavdefåsangenedufaktiskhaddehørt om.»
«Frekkas.»Hanholdthennetettinntilsegførhan svingtehennevekk.Detgikkrundtihodethennes,men hjertethennesfløyavgårdeidethandrohenneinntilseg igjen.«Dutullermedmeg,Abs.Dufølerdegegentlig bedre.»
Hansnurrethennerundtraskereograskere,ognoehos Abitokfyr.Devaromgittavglede,ismileneogblikkene fravenneneogfamilienhennes.Menneskenehunhadde overlevdfor.Hunglemtemorgendagen.Hunglemteå væreredd.IstedetklemtehunseginniJohnsarmer,ogde gyngetsammenoghunvartakknemlig.Takknemligforat lungenehennesfortsattfungerte,athjertetfortsattslo,og athunfortsattvarher.