Ellerserjeg ikkenoemenneske
AgnarLirhus Ellerserjeg ikkenoemenneske
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-56933-4
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsillustrasjon:BørgeBredenbekk Omslagsdesign:BørgeBredenbekk Sats:Type-itAs,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti12/16,8pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegharbareénvennheriverden,ogjegvetikke hvemdeter.
Xiu.
JegvetikkeomXiuerguttellerjente,eldre elleryngreennmeg,ogjegvetikkehvoriNorge hanellerhunbor.MenjegvetatXiuernorsk,for vichatter.
Detvarveldigmerkeligibegynnelsen.Jeg kunnevåknemidtpånattamedfølelsenavatdet barevarendrøm,svettpåryggenogmedsengetøyetienklamklumpundermeg.
SelvomjegikkevethvemXiuer,trorjegdet erengutt.Ogjegtrorhanerlitteldreennmeg. Dethenderjegserhamformeg.Datenkerjegpå bollekinnoghavregulthår.Lyse,blåøyne.Xiuer ikketjukk,menikketynnheller.Hanhaddepassetperfektieneldgammelmiddelalderrustning, påhesteryggenmedlanseogsverd,ifullgalopp. Itvekamp,derhaddehangjortdetbra.Jeger sikkerpåatXiuvillehabeskyttetmegivirkelig-
hetenogså,hvishanhaddeboddheriLiakommune.
NickettilXiuer Xiuhcoatl.Xiuhcoatlernavnetpåenindianskslangegud,menprøvåstave détordetriktig!
Deterumulig,derforkallerjeghamXiu,selv omdethøresmerkinesiskennindianskut.
NicketmitterMolly,menegentligheterjeg Mathilde.
DaXiuhørtehvajegkallerham,begyntehan åkallemegMol.Detpasserbra,formollerden tristestetoneartensomfinnes,og molle betyrvisst ogsåmykpåfransk.
Molly04 harénenestevenniheleverden. Énvennerbedreenningenvenneridethele tatt.
FørstegangjegspilteMinecraft,varjegsyvår.
Detvarmagisk.Jegglemtetidogsted,ogalt annetogså.Devarsårare,defirkantedebyggeklossene.Manblenestenetlegomenneske.Elise ogjegvarfortsattvenninnerdengangen.Vispilte hverdagetterskolen.Lagdealtmuligrart.Hus oghagerogbiler.Skoger.Ogenbondegårdmed enstor,rødlåve,ogstallogfjøs.Grisene,hestene oghønenevarogsåfirkantede.
FoMprøvdejegførstegangpåtolvårsdagen min.Jeghaddefåttdataavmormor.Egentligvar detikkeengave,snarerearv.HunlåpåsykehusiBodø,medbarenoenukerigjenåleve. Vidrooppogholdtfestenhoshenne,forhun kunneikkereisenoested.Detvarrartåfeire bursdagender.Hunpleidejoåkommetiloss, ofteflereukerførbursdagen.Hunvaskethuset, baktemassekaker,ordnetaltsommammaikke orket.
Selvomdeterovertoårsidenmormordøde, knyterdetsegimagenbarejegtenkerpåhenne. Begravelsenorkerjegikkeåsnakkeom.Ikke mammaheller,trorjeg.
Uansett,detvarsluttpåålånemammasdata!
FoMbegyntemedenheftigfilm:KousanGalstyanseiltemotIugrosmedenarméavflygende skip.Enkjempefikktakiskipethansogbrakkav vingen.KongKousanstyrtetihavet,menklarte åkjempesegtiloverflatenietbrusavbobler. Musikkenvarsåmektig!Enkamppålivogdød. Jegføltedetvirkelig.Tingbetyddenoeher.Jeg varhektet,ogharværthektetsiden.
Ogalledefantastiskestedene!Iugrosergrønt, ogfulltavfjellogdaler.Hererdetsommerfugler
storesomfly,livsfarligeapegjengerogsnakkende vulkaner.Kalimdorlignerpåenmiddelalderby, skittenoguoversiktlig,medsmugogbakgater, ogoveraltluskerdetskumleskikkelsermedhette overhodet.Ogsånnfortsetterdet.SmoidGron, medsolenesine.KanaleneiGoreton.Uklondodiks,somharskyeravmelkehvitmarmor.Og såerdetdehemmeligeverdenene,desomingen snakkerom.Stedenebaredealler,allerbeste kommertil.
XiuogjegblekjentiUshion-klanen.Visto påmurenvedhovedportenilandsbyenogholdt utkikk.Viskulleikkegjørenoeannet,dethadde vifåttstrengbeskjedom:barespeidemotfjellene ogutoverdebruneslettene,ogslåalarmhvisdet skjeddenoe.
Vistodervedsidenavhverandre,Xiuogjeg. Holdtrundtlansene,hanmedgrønnehender,jeg medblå.Vivarikkesågodepådentiden.Hadde ikkefullkontroll,foråsidetmildt.Avatarene vårevarklumsete.Xiuvirketnestenhjelpeløs, medunderarmersomstorevedkubber.Hodetvar fulltavlillahår.Hanhaddeguleøynemedrøde striperi.
Mendetvarnoespesieltmedham.Xiusmilte.
DeterjoikkemuligåsmileiFoM.Menhan gjordedet!Jegforstoikkehvordan,mendet brusteimagen.
Jeghuskerikkehelthvasomfikkigangsamtalen.Sånnerdetvelbarenoenganger:Enperson siernoe,enannensvarer,ogførmanvetordetav det,harmanblittvenner.
Deterihvertfallsånnjegharhørtatdet er.
Sånndetskalvære.
Somsagt,jeghuskerikkehvordandetbegynte, menéntinghuskerjegfradagenevivoktetlandsbyen:Xiulyttet.Hanskulleikkenoeannetsted, varaldritverrellersur.Interessenhans.Samme hvajegsa,spurtehanvidere.Han ville blikjent medmeg.
Såbleviangrepet.DetvarStormrytterne.Jeg sådemtidlig,langtoppeifjellene,horderav slåsskjempersomrantnedoverdegrønnestiene. Xiusattehornetmotleppeneogblåstealarmsignalet.Bakossbegyntedetåmyldreavkrigere.Destrømmetutavhusenesommaur,og detrakkfremkatapulter,kvessetsverdogslipte piler.
M’Ushion,lederenvår,komopppåmuren.Jeg krympetvedsidenavham.M’Ushionerenken-
taur:enhestmedoverkroppsometmenneske. Enbrunflettedingletnedoverryggenhans.Lyset glinsetimusklene.Hanstampetmedhovene.
Satteenkikkertmotøynene.Skuetmotfiendensomkommotoss.Troppenemyldretved fotenavfjellet.Spreddesegoversletten.Skyerav støvvirvletrundtdem.Stormrytternehaddemed alledeskumlekrigernesine:Tohodedeottomakerseilteoverhimmelen.Herogderkunnejeg selevendedøde.Bakerstkomenormetromper stampende.
Medettkomdenførstepilenflygendemotoss. Denseilteoppfratroppenesomenensomsvale. Likeetterhagletdetmedpilerogspydrundtoss. Xiuogjegdukketnedbakskyteskårene.Enbrennendehalmballtraffenottomaklikeoveross. Denstyggeøglatokfyr,styrtet,ogtraffbakkeni etrødtgnistregn.HeletidenkomStormrytterne nærmere.Kroailandsbyenbegynteåbrenne. Gruatilsmedenogså.Skullealtforsvinne?Skulle vitapekampen?Plutselighaddejegenpiltvers gjennomhalsen.
Jegvåknetpåenkirkegårdfleremilunnameden merkeligfølelseimagen.
Jegvarikkereddellerleimeg.
Følelsenvarlettoggod.
JegsavnetXiu!
Jegkunneikkehuskesistjeghaddevågetå savnenoen.
Delevendedøde
JegmåttefinneigjenXiu!Jegkavetmegoppav graven,fullavsandogjord.Rundtmegvardet skjevegravstøtter,visneblomsterogentrekirke somlignetmestpåetspøkelseshus.Gravstøttene haddemerkeligenavn,allesammen.Heletiden sprattdetfolkoppavgravene:trollmenn,dvergerogalversomhaddeblittdreptikampetsted iFoM.
Jegbørstetjordavdenblåhuden.Despisse ørenevarfulleavsandkorn.Hanekammensto rettopp.Jegreistemeg.Bleståendeogduve,som omjeghaddesovnetoppreist.Medmusepekeren klikketjegfremdetinteraktivespillkartet.Landsbyenvihaddevoktet,varenrykenderuin.Jeg fantkoordinatenetilUshion-klanen.Deflyktet østover,motpassenesomgrensettilSmoidGron.
Denestedageneløpjeg.Ogdamenerjeg løp.Jeg varnestenikkebortefraskjermen.Barenårjeg absoluttmåttepådo,ellervarsvimmelavsult.
Dafortetjegmegutpåkjøkkenetogsmurteto skiverienfei.Gomletdemimegståendeog skyltedemnedmedvann.Såvardetinnpårommetigjen,hvorjegfortsattekappløpetforåta igjenXiuogdeandre.
Forhvertimekappetjeginnnoenhundre meter.Detblekilometer,mil,ogenkveldfikkjeg øyepådem.Enhordeavrufseteskikkelserpåvei innidetsmalefjellpasset.Devassetisnøunder enmørkhimmel.Fakleneflakketgultinatta.Og allerbakerstkjempetenensomnattalvsegfrem. Jegkjenteigjendengrønne,uformeligeskikkelsen.Delangeflettenesomsnoddesegnedover denkrumbøyderyggen.DetvarXiu.
Hanstoppetheletiden.Kikketbakover.Virret medhodet.
Såhanettermeg?
Dajegendeligtokhamigjen,spreddeetbredt tegneseriesmilsegoverdetvorteteansiktet.Xiula dehåretearmenesinerundtavatarenmin,ogjeg kunneliksomkjennehvordanhanklemtemeg, hvormyktdetføltes.Jegkjentedet!
DettokikkelangtidåoppdageatXiualltidvar innlogget,hanòg.
ISmoidGronblevistoppetavNeshornhæren, sombevoktetbyen.Debestemtehvemsomfikk kommeinn,oghvemsomikkefikkdet.Vimåtte venteutenforbymurenidagevis.Tilogmed M’Ushionloggetsegut–hanhaddebedretingå gjøreennåventepåengullforgyltadgangsnøkkel. MenikkeXiu.Hankjøpteetspillavenomreisendeselger,ganskeliktbackgammon.Hvergang vihaddespiltenrunde,ventetjegpåathanskulle sitakkforidag,sesimorgen,mendetskjedde aldri.Istedetsattehanoppbrikkenepåny.
«Dinturtilåbegynne!»
Jegblelikegladhvergang.Detsistejegville, varåskruavdataen.Nårskjermensluknet,ble altstille.Detkjentesikkebra.Sånnvardetalltid.Stortogtomt,detpressetpåfraallekanter. Mørkeogstillheternoeavdetskumlestejegvet om.
Innimellomgikkvienturlangsdehøye murene.Foretmerkeligstedvivarpå!Hervar detselgere,tiggere,kvakksalveremedboblende gryter,oginnimellomskumlemennsomgjemte segundermørkehetter.Overaltstoneshornsoldateneogsjekketpapirenetilfolk.Selvebyenlå påenhøyde,midtietuttørketdalføre.Engang haddedetvelrentenelvher,menpåhimmelen vardettrebrennendesolersomaldrigikkned. Gult,bruntogtørt.Påsvartebørsenkosteten flaskevannsinegenvektirentgull.
Xiukjøptematogdrikketiloss.Drikkenvar enseig,brungjørmemansåvidtfikkutavflaska: Rentvannvardetbarefyrsterogprinsersom hadderådtil.Matenvargrilledefroskedyr.Da vihaddefåttoppenerginivåene,satteviosstilå spillepåny.
«Dennegangentarjegdeg,»skrevXiu.
Manskulletrohanbletrøtt,ellerathanidet minsteloggetutforåsoveengangiblant.Men hvergangjegloggetinn,varhander.Jegbegynte ålure.VarXiuegentligvoksen?
«Jegerfjorten,akkuratsomdeg,»svarteXiu dajegendeligtokmottilmegogspurte.
Jegskvatt.Jeghaddealdrifortalthamalderen min.Mensåkomjegpånicketmitt, Molly04.Jeg
kanikkehatenktmegsærliggodtomdajeglagde det.Jegharjohørtreglatusengangerfør:Ikke røpalderendinpånettet.Dessutenerjegjente. Jegburdepassemeg.
«Hvorforerdualltidher,da?»spurtejeg.«Går duikkepåskolen?»
«Duerhelleraldripåskolen,»skrevXiu. «Menjegblandermegikkeidet.Duharveldine grunner,duogså?»
DetgnistretimagenmindaXiuskrevdet. Minegrunner.Ja,jeghaddeminegrunner.Og dethaddehanòg,tydeligvis.Detfresteikroppenbarejegtenktetanken.Mulighetenforatvi haddedetpåsammemåte.Menaldriiverdenom jegturtespørrerettut.
Bareordet. M-ordet.
Jegharaldrisagtdethøytfør,deterforsårt. Dessutenerjegovertroisk:Hvisjegikkesierdet høyt,erdetikkevirkelig.
OghvaomXiuvendtemegryggen,hanogså?
Jegfikkdårligsamvittighetbarejegtenktetanken.Xiuvarjovennenmin!Denenestevennen min!Menjegharsetthvordanfolkkanvære: snilledenenedagen,ogslemmedenneste.Igjen hørtejegdeneklestemmenihodetmitt: Mendu
vetikkehvemhaner.Foraltduvet,kanhanvære énavdem.Ellerenvoksenekling.
Enbrunspragletøglekrøpforbiossidettørre støvet.Denvarlikelangsomettroll,oghadde øynepåstilker.Detvarumuligåsiomdenvaret dyrellerenslagseventyrskapning.Visattheltiro
mensdenåltesegbortover.Pustetknapt.Rørtei hvertfallikkespillbrikkene.Daøglaendeligvar borte,ristetXiupåhodetogbegynteåle.
Jegsåpåklokka.Detvarstorefriakkuratnå. Ihodethørtejeglydenavstolenesomskramlet overgulvetdagutteneløputavklasserommet, hviskingenogtiskingentiljentene.
«Erduleiavskolen,erdetderfordualdrier der?»spurtejeg.
«Nei,jeglikerskolen,»svartehan.«Spesielt matte.»
«Menhvorforerdualltidinnlogget?»
Detblestille.Chattenblinket.
«Jegskalfortelledetengang,»skrevhan. «Menikkenå.»
Utepåkjøkkenetskranglerdetikjelerogbestikk. Innimellomfykermammagjennomgangen,smellermeddørene,løpernedtrappatilkjellerenog oppigjen.Deterikkegodtåsihvahunholderpå med.Jo,hunlagermat,mendenlagersegjofor detmesteselv.Nårjeghørerhennesånn,krummerjegryggen.Jegvilbarelukkemegvekk,bort, unna.
JegburdekanskjehafortalthenneomXiu.Hun klageralltidoveratjegikkefortellerhennenoe. Somvanligerhunheltpåjordet,spøromjegslitermedleksene,elleromjegvilbegynnemednoen fritidsaktiviteter.Vet hunvirkeligingentingom jentene?Jegharvanskeligforåtrodet.Alleheri Liavetomdem.MenXiuvethunihvertfallikke om.Detersomommammaogjegleverpåhver vårplanet.«Hvordankanjeghjelpenårdualdri fortellermegnoe?»spørhun.Jegforstårhvahun mener,menjegharholdtaltinnimegsålengeat jegikkeanerhvordanjegskalsidetførsteordet.
Detfølessomomenfossskalstyrteutav meghvisjegsierdetførsteordet.Begynnerjegå snakke,erdetingenveitilbake,dastopperdet aldri.Jegmåholdedetinnimeg.
Imagenminharjegenstein,somblirhardere ogblankerehvergangdegjørmegnoe.Nårde skjellermegutforhvordanjegserut,hvorjeger fra,nårdeknuffertilmegigangen,nårjegmerkerblikkene,lukkerjegkroppen.Bom.Stengt.
Jegslutteråse,utenålukkeøynene.Slutterå høre,utenåholdeforørene.Sperrermeghelt inne.Kjenneringenting.Jegstrekkerhendeneinn imagen,innidetblodrødemørket,ogforsvinner innimegselv,tildenskinnendesteinen.Jegpolererdenblankere.Densvartesteinenerdeteneste jeghar.Steinenerbaremin.Ingenskalfåtaden frameg.
Dessutenvetjegikkehvormyemammatålerå høre.Hunersåoppogned.
Oppnårhunharkjæreste,nednårkjæresten stikkerav.
Idesisteårenehardetværtmyened.
Någidderjegknaptåhilsepådem.Jo,jeg smilerogsiernavnetmitt,gjørakkuratnoktil atmammaikkeskalklikke,menikkemerheller.Typenehennesbryrsegikkeommeg.Hvisde
snakkermedmeg,erdetforatmammaskalhøre detogbliglad.
Istuahengerdetetbildeavpappa.Mammahar prøvdåfåmegtilåhengebildetpårommetmitt istedet.Deterubehageligåhadetistua,påstår hun.Dumåjovitehvemfarendiner,leggerhun til.Menhander,somstakkførjegvarfire,erikke pappaenmin.Heltærlig,jegklarerikkeåskille hamfraalledeandremennenemammaharhatt boendeher.Lyseblondthår.Rødligbart.Pappa ogjegharnullognikstilfelles. Ingenting.
Nårjegsierdet,svarermammaatbildethenger påstueveggenforminskyld.«Jegharbedtdeg omåtadetnedtusenganger,»svarerjeg.«Hiv detforminskyld,jegbryrmegikke.»Seriøst, hvilkeninteresseskullejeghaavetbildebare fordimennesketsomerpåbildet,engangkalte segpappaenmin?Denmannenhargjortmeg mervondtenngodt.Detbesteeråglemmeham. Hvorforskjønnerikkemammadet?
Hereretordtakjegliker: Åblikaltvennerikke noeduharkravpå.Deternoedugjørdegfortjenttil.
Detsammeburdegjeldepappaerogmammaer.
Hanerjoikkedenbiologiskefarenmin engang.
Ok,mammahardetikkelett,hunheller.Althun gjør,eråsløveforanTV-en.Ikkebareomkvelden.OfteglanerhunpåTVfrahunståropp,til hungårogleggersegigjen.Dethenderjeglurer påomhunharbegyntådrikke,selvomjegaldri harfunnetnoenflasker.Menpåbadeterdet massepillebokser,ogmankanblihektapåpiller òg.
Hunvarikkesånnfør.Vihaddeenfastkveld iukadavidrakkte.Noengangerspistevi potetgull.Hveronsdag.Denkveldenvarhellig. Mammahaddealdriandreplaner.Ikkejegheller.
Nypete,detvarminfavoritt.Nypetesomvar tjukkavhonning.Visattmedbeinaoppundeross isofaen.Tulletinnitepper.Heletidenrørtevii koppene.Jeghuskerlydensågodt:Hvisjeghører detklirreienkopp,fårjegdensammefølelsen ennå.
Nårjegtenkerpåtekveldenevårenå,følesdet somviharblittreddeforhverandre.Reddeforå avsløreoss.Reddeforåblisettfordenvier.Det erganskesykt.
Jeghuskerspesielténgang.Detvaretterat
Eliseogjeghaddeblittuvenner.Mammasåtvers gjennommeg,ogjegvarsågladfordet,husker jeg.Foratjegikkebehøvdeåforklarealt.Forat hunforsto,selvomjegikkeklarteåforklare.Hun lahåndasipåmeg,ogdenvarkjempevarm,og såsahun:«Dutrengerikkeåværetøffformeg, Mathilde.Jegvethvorvanskeliglivetkanvære.» Jegbegynteågråteda,menbleikkeflau.
Sånnerdetlengesidenmammaogjegharhatt det.Jegvilhellerværepårommetmittogspille ennåsitteistuaogsturesammenmedhenne. Dethenderhunkommerinnmedenkoppsøt,søt te.Kanskjeenkake.Detersålangthunklarerå strekkeseg.Éntingersikkert:Deterikkesuntfor mammaogmegåtråkkeoppåhverandredagen lang.
Svinekjøtt
Mammajobbetfør.Hunvargladijobbensin også.Dengikkutpååbesøkegamlemennesker, snakkemeddem,ryddeogvaskelittoghjelpe demmedåtamedisiner.Hjemmesykepleienheter det.Mammahjalpmenneskersomikkeklarteå tasegavsegselv.
Iblanttenkerjeg:Kanskjemammakunneha trengtlitthjelphjemmeselv?
Mammaerutdannetsykepleier,menhunlikte segaldripåsykehus.Engangprøvdehunåforklarehvorfor.Påsykehusetskaldetværeorden ogsystemoveralt,sahun.Ogsålukterdetalltidsårentder.Mendetreneerdødt.Liveter kaos,fortaltemammameg,ogsykehuseneeren storløgn.Detvarderforhunliktesegsågodt ihjemmesykepleien.Degamlemenneskenehun besøkte,visstehvorhardtlivetkunnevære.
Detvarsærligéndamehunblesågladi.Hun invitertehennetilogmedhjemtiloss,jegtror detvarpåjulaftendajeggikkiførsteklasse.Den
gamledamakomitaxi.Mammastøttethenneinn oghjalphenneavmedkåpen.Hårethennesvar nestenrosa.
Ikkeglo,sajegtilmegselv.Jegventetpenttil detvarminturtilåhilse,mendamastivnetda hunsåmeg.Dahunsåhudfargenmin.
Førststirrethunpåmeg,såpåmamma,derettertilbakepåmeg.Detvirketsomomhunikke troddesineegneøyne.
«MenTorunn,da,»samamma.«JegharjofortalthvordanjegfikkMathilde.»
Damalagdeenmerkeliglyd,snøftetliksom,før hungikkinnogsattesegvedbordet.Ogsåvar densakenglemt,tilmammasattefremribba.
«Spiserhunsvinekjøtt?»spurteTorunnutenå sepåmeg.
Detgikknoenårførjegforstohvahunhadde tenktpå.Torunnmåhatroddatjegermuslim.
Menselvomjegikkeforstohvahunmente akkuratda,merketjegdeneklestemningen. Hvordanhunsåpåmeg.Uttrykketiøynene.Hva skullejeggjøre?Detvarjulaften,såjegoppførte megpent.Tenktepågavene–hunhaddesikkert medengavetilmeg.
Nei,Torunnhaddebaremedéngave,ogden vartilmamma.Eneskekonfekt.
«Dendelervi,»skyndtemammasegåsi. SelvhaddejeglagdentegningtilTorunn.Jeg haddelysttilårivedenistykker,mensmilteda jeggadentilhenne.