Duslipperaldriunna
ChevyStevens Duslipper aldriunna
ChevyStevens
Originalenstittel: NeverLetYouGo OversattavKariEngen
Copyright©2017byChevyStevensHoldings,Ltd.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
PublishedbyarrangementwithUlfTöregardAgencyAB.
ISBN978-82-02-56488-9
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10/12pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream70g1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilCarla,somaldrigiropp
Forfatterensnote
ByeneLionsLakeogDogwoodBayeroppdiktet.Alleandre stedereksistererivirkeligheten.
Kapittelén
Lindsey
November2005
Jeghaddeikkemyetid.Hanventetpåstranden–oghan komtilåholdetellingmedhvertenesteminutt.Jegskvettetkaldtvanniansiktetoglotnoeavdetrennelangshalsenognedpåblusenmin.Jegstirretinnispeilet.Forsøkteå huskehvordanjegskulleformemunnensåjegikkesåredd ut,tvangmusklenerundtøynenetilåmykneoggnedbort maskarasomhaddesmittetav.Detspilteingenrollehvor mangegangerjegsaatjegikkehaddeflørtetmeddenmannen;jegkunnelikegjernehasnakkettilhavet.
Betonggulvetinnepåtoalettenevarfulltavsandog papirbitersomfestetsegunderplastsandalenemine.Ved sidenavmegstrevdeenlitenjentemedvannkranen.Jeg skruddedenoppforhenneogunngikkdetundersøkende blikketframoren,somkomutfraetavavlukkene.
Deforsvantuthåndihåndmensjentasnakketomjulenissen–villehanfinnedempåferiehotellet?Detvaren månedtiljul.JegtenktepåSophieogkjenteetvondtstikki brystet.Hverdagføydehunnoenytttilønskelistensin.Jeg haddebareettønskepålisten,eteneste.
Denneferienskulleegentligværeenførjulsgavefra Andrew,mendetvarbareenunnskyldning.Hanvissteat hanhaddegåttforlangtsistgang.Jegfantpågrunnertil hvorforviikkekunnereisetilMexico,menhanhaddeoverkjørthverenesteenogbestiltrompådetsammehotellet somvihaddeboddpåunderbryllupsreisenvår.Suitenvar endastørredennegangen,utsiktenvarfantastisk.Somom hvitsandogglitrendeturkistvannkunnegjøreoppfornoe somhelst.
Jeghaddemedhensiktvalgtdenrosabadedraktenda viskullenedpåstrandendenmorgenen,ogtatttunikaen over,densomgikkhøytoppihalsenognestennåddemeg tilknærne.Vidstråhattogstoresolbrillerhaddejegogså påmeg.Hansmilteanerkjennendedaviforlotrommet,og trakkmeginntilsegietkyss.Jegblestivikroppen,men hanluktetikkealkohol,ogjegkjenteingensmakavdetpå leppenehans.Selvomjeghelstvilletrekkemegunna,måtte hanværedensomavsluttetkysset.
Visloosstilunderenavsivparasollene,ogSophielekte isanden.Andrewholdthåndenminmellomstolenevåre ogkjærtegnetdenmedtommelen.Enkvinnekomgående forbi,ogjegsådetbeundrendeblikkethunsendteham. Hantokseggodtutidenhviteshortsen;magemusklenevar strammeogtydelige,ogkroppenbrunetterbarenoendager isolen,meningentingavdettehaddenoenvirkningpåmeg lenger.Jegpassetmegvelforåsemegomkring,menjeg kunneforestillemeghvordanvitokossutforomverdenen. Somethvilketsomhelstlykkeligparpåferiemeddatteren sin.
Jeglotsomomjegsmåsov,menjegiakttokSophiebak brillenemine.Hunvarigangmedåbyggeetkunstferdigsandslottmedtårnogenvollgravrundt,ogbrukteen pinnetilåtegnemønsterlangssidenesomhunpyntetmed skjell.Hunskullefyllesjuårijanuarogvariferdmedå leggesmåbarnsalderenbakseg.Kroppenhaddestrektseg ogblitttynnere,ogdetblekblondehåretbegynteåmørkne tilsammehonninggulefargesomfarens.
Huntokbøttaogkomborttiloss.«Mamma,jegersulten.»
VivinketpåservitørensomhaddeservertAndrewCorona-ølheleformiddagen,mensjegnippettilenlimemargaritaogforsøkteålatesomomjegikkekjentedenvoksende klumpenimagen.Vigahambestillingenvår–kyllingsalat tilmeg,burgerogpommesfritestildem.Servitørenvaren pen,utadvendtmannmedmørkthår,mørkeøyneoghvite tennersomlysteoppiraskesmil.Jegunngikkåsepåham,
mensågjordejegenfeil.Dajegraktehamdettommeglassetmitt,holdtfingrenehansetøyeblikkimine.Detvaret uhell.Hanbledistrahertavenlydbakoss,mendetspilte ingenrolle.Hendenevårehadderørtvedhverandre.
Hansatteennymargaritaforanmegoggikksinvei.Selv omAndrewhaddesolbrillerpå,kunnejegsedetsinteblikkethans,detstrammedragetrundtmunnen,ogtankene minelettefebrilsketternoeågripetaki.Noeåavledeham med.
Jegpektepåstrandenogpalmetrærne.«Omgivelseneher ernydelige.»
«Ja,detsåutsomdusatteprispådem.»
«Detersåavslappende.»Jeglaansiktetmittietvelvillig smil.Somomjegikkeskjøntehvahansiktettil.Somomvi ikkehaddeværtgjennomdettemangegangerfør.
Sophiesattiendenavsolsengenminmedhåndkleet rundtlivetogholdtøyemedansiktenevåre.Degrønne øynenevarurolige,oghunsnurretenvåthårlokkrundtfingeren.Heltsidenhunvarbitteliten,haddehungjortdette medhårethverganghunvarslitenellerengstelig.
«Dukanjogåogplukkelittflereskjell,jentami,»sajeg. «Deblesåfinepåtårnene.Jegskalvinkepådegnårmaten kommer.»Hunreisteseg,tokdenoppblåsbaredelfinensin oggikknedpåstrandenigjen,mensnuddesegforåsepå megoverskulderenetparganger.Jegfortsatteåsmile.
«Trordujegerdum?»saAndrewdahunvarutenfor hørevidde.
«Selvsagtikke.»
Hankonsentrertesegombokenigjenogbladdeom hversidemedenhissigbevegelse.Pustenminvarkortog anstrengt.Jegtokenslurkavdrinken,menlimensmakte ikkefrisktlenger,ogjegkjentesyrenstigeimagen.Jeggned håndenoverbrystbeinetutenatpressetbleborte.
Matenvårkom,ogservitørenspurteomviønsketnoe mer,menAndrewnektetåsnakkemedham,såjegblenødt tilåsvareforossbegge.Jegkunnekjenneraserietmenshan stirretpåmeg,kunnehøreutbruddethanforberedte.
Sophievarpåveitilbaketiloss.Jeglentemegmot Andrew.«Værsåsnillogikkegjørdette.Ikkegjørnoe nummeravdet.Hanrørtehåndenminvedet uhell.»
«Jegsåhvordandustirretpåham,Lindsey.»
«Nei,detgjordedu ikke.»Detvarnåjegskullehasagt noeberoligende,sagtathanvardenenesteformeg,men margaritaenhaddegjortmegmodig.Dengjordemegdum. «Duinnbillerdegting,»sajeg.
Detvarsomomheleansiktethansfaltfrahverandre, forsååsettessammenigjentilenannen.Denegentlige Andrew.Mannensomingenandreennjegså.
Sophiekomløpendeogsattesegvedsidenavmegpå solsengen.Hudenhennesvarkaldogvåtmotmin.Hun straktesegetterenpommesfrites.«Sådualleskjellene mine,mamma?»
«Ja,vennen.»Jegkastetetblikkpåslottethennes.«De ervakre.»
Andrewhelteketchuppåtallerkenensinogrørterundti denmedenpommesfrites.«Spismatendin,elskling.»
«Jegskalbaregåogvaskehendene.»Jegkjentehvordan Andrewfulgtemegmedblikketheleveientiltoalettene.Jeg holdthodetbøydogsåikkepånoen.
Jegkastetpapirhåndkleetisøppelbøttaogtokpåmegsolbrillene.Jegmåttetilbaketilstranden.Sophievillespørre omåfåbadeigjen,ogjegvilleikkeatAndrewskullela hennefålovnårhunakkurathaddespist.Jegtenktepåalt ølethanhaddedrukket.Hvormangevardet?Jegvisstedet ikkeengang.Førpleidejegåtelledem.
Devarikkevedsolsengene.Matenminstofortsattpå detlillebordet,medsalatbladersomvarblittslappeivarmen.Glassetmittvartomt.Andrewsburgerogpommesfritesvarborte,Sophiesvarhalvspist.Jegsåmegomkring.De varikkevedsandslottet.Kunnedehagåtttilbaketilrommet?JeggikkmotSophiessandslott.Håndkleethenneslå spredtutoverisanden,meddelimegrønneplastsandalene vedsidenav.
Denoppblåsbaredelfinenvarborte. Jegtoketparskrittutivannetogskyggetforøynene medhånden.Bølgenestegogsank–etbuktendehavav blått.Hoderduppetoppogned.Jegknepøynenesammen ogforsøkteåfinneansiktenederes.Hvorvarhun?Hvor varAndrew?Jegsnuddemegoggransketfolkpåstranden, mylderetavhotellgjester,klyngenemedungersomløpgjennombrenningene.Jegsnuddemegtilbakeogstirretutover igjen,mensjegspeidetetterSophieslillehode,denrøde badedrakten.
Såfikkjegsedenoppblåsbaredelfinenhennesgyngei bølgene–utennoenpå.Jegvassetutoversåfortjegkunne, mensstrømmendroibeinamineogføtteneblesugdned idenmykesandbunnen.Dajegkomutpådypet,svømte jegmedhardetakmotdelfinenoggreptakiden.Demåtte væreivannetetsted.Sophieslappaldribadelekensinav syne.
Denrosasnorkelenhennesvarikkeåse,mendetvar såmangebadendeivannet.Igjentenktejegpåmatenhun haddespist,altøletAndrewhaddedrukket.Hanvaren sterksvømmer,menSophievarfortsattnybegynnerogble fortsliten.Jeglotmegsynkeundervann.
Jegsåbeinkommemotmeg–maskulinebein–og svømteopptiloverflaten,derjeggispetetterluft.Eneldre mannlikevedtoksnorkelenutavmunnensin.
«Gårdetbrameddeg?»roptehan.
«Jegfinnerikkedatterenmin!»Flerebadendenærmet segoss. Hvahaddehunpåseg?Såduathungikkunder? Kannoenvarslebadevakten!
Jegtrådtevannetogholdtmegfastidelfinen.«Jegså ikkeathungikkuti.Hunerbareseksår.Hunharpåseg rødbadedrakt.»Enmotorbåtfresteforbi;bølgenefraden løftetossoppogned,ogsaltetsprutetoppiansiktetmitt. Horisontenkomtilsyneogforsvant.
Enhotellansattpåvannscooterformidletenbeskrivelse avhenneoverradioen.Folkdukketunderogkomopptil overflatenmedvåtthårogdoggetesvømmebriller.
Ingenavdemfanthenne.Jegfortsatteåstikkehodet undervann,mennåsåjegikkeannetennbleke,sparkende beinsomvirvletoppsandoggjordealtrundtmeggrumsete. Jegstirretutforbibølgebryteren.Kunnestrømmenhaført demtilhavs?
Enavhotelletsbåtersirkletrundtutenforområdetsom varavgrensetforbadende.Deansatteihviteskjorterog oransjeshortssaumforhorisontengjennomkikkert.Jeg ventetpåetrop–påetellerannet–menstrandenvarblitt urovekkendestille.Folkhaddestiltsegoppivannkanten. Jegvissteikkehvorlengejeghaddeværtivannet.Tenneneklapret,ogjegvarheltframeg,forvirretavallesom snakkettilmeg.Jegforklarteathunvarsammenmedmannenmin,ogathanogsåkunneværeborte.Badevaktenville hamegmedinnpålandigjenogdroiarmenmintiljeg omsidergaetter.Visvømtemotstranden,ogjegtviholdt fortsattidelfinendajegsjangletinndetsistestykket.Tunikaenklistretsegtilkroppenogsnoddesegrundtlårene mine.Beinagaetter,ogjegsanknedpåknærne.Denstekendesolenblendetmegdajegstirretutivannet.
Vedsidenavmegtvangbadevaktenmegtilådrikkevann avenplastflaske,derettersnakkethaninniradioensinmed spanskeordjegikkeforsto.Vannscootereletteivannet.
Mensjegsattder,vardetetellerannetsomfikkmegtil åsnupåhodetogstirrebortoverstranden.Detvardem, ogdekomgåendemotoss–Sophieidenrødebadedraktenmedhviteprikkersomvihaddekjøptsammen,Andrew meddelange,sterkebeinaogdetvelkjente,gyngendeganglaget.Deholdtihversindrikkeflaske.Sophiesåutsomhun lurtepåhvaaltoppstussetskullebety.
Jegkommegopp,løpmotdemogholdtpååmiste balansenidenløsesanden,utenatdetstoppetmeg.Jegtok Sophieiarmenemine.Jeggråtmothalsenhennes.
«Mamma,hvaerdet?»
«Hvaerdetsomskjer,Lindsey?»
Badevaktenkombort.«Erdettedatterendin,señora?» «Ja,ja!»Jegsattehennened,lahendenemotsidenav
hodethennesogkyssetkinnene,munnen,densolkremduftendenesenoghåret,somhaddetørketisaltestrimer.
Andrewsnakketmedbadevakten.«Jegbeklageratmin koneharutsattdereforaltdette.Hunharensværtlivlig fantasi.»Hansmilteoglagetsmåsirklervedtinningen.
Badevaktensendtehametforvirretsmil.Sålahanen håndpåskulderenminogsåmeginniansiktet.«Drikklitt mervann,señora.Solen,denerveldigvarm,sí?»
Hangikksinvei.Folkemengdenløstesegopp,men jegkunnefølefordømmelsenderes,hviskingen.Detspilte ingenrolle.JeghaddeSophie.Hunvarhåndfastogvirkelig,oghunstorettforanmeg.
«Jegblesåredd,»sajegtilhenne.«Jegsådelfinendini vannet.»
«Pappaogjeglekte,ogdendrevsinvei.Hansavikunne hentedensenere.»
Andrewstoogstirretutpåvannet.Jegforsøkteåtolke uttrykkethans,menhanhaddepåsegsolbriller.Hvorsint varhanoveroppstandelsenjeghaddeforårsaket?
«Dendrevbareutover,»sahan.«Jegtroddevialdriville fåsedenigjen.»HantokSophieihånden.«Kom.Nåsetter viossiskyggen.»
Visattunderparasollen.Jegskalvfortsatt,selvomsolen bakte,ogjeghaddetulletethåndklerundtmeg–jeghadde settAndrewsblikkpådenvåtetunikaensomklistretseg tilbrysteneoglårenemine.Sophiesatttettinntilmegmed håndensinimin.Innimellomklappethunmeg.«Detgår bramedmeg,mamma.Detgårbra.Jegerleiforatduble redd.»
Andrewholdtøyemedmeg.Jegkunnekjenneblikket hansbrennemotsidenavansiktet.Jegforsøkteålatesom ingenting,menjegvissteathanforsøkteåfåmegtilåsepå ham.Jegsnuddemeg.Hanhaddeetglimtavnoeondskapsfulltiøynene.Hansåselvgodut.
«Detdervarpinlig,»sahan.
«Hvorforventetdereikkepåmeg?»
«Dubrukteforlangtid.»Hantrakkpåskuldrene. «Dugjordedetmedvilje.Duforsøkteåskremmemeg.»
«Ikkeværtåpelig,»sahanogreisteseg.«Duskremtedeg selv.»HanraktehåndentilSophie.«Kom,jentami.Jegskal hjelpedegmedåbyggeetnyttsandslott.»
Jegsådemgåsinvei.Sophiekikketsegoverskulderen medetlittbekymretuttrykkidetlilleansiktet.Jegsmilte oppmuntrende.Badevaktenkombort.«Gårdetbedrenå, señora?»
«Jaja,detgårfint.»Jegvilleikkeathanskullebli stående.Hansnuddesegbort,ogjegsånoeiansiktethans. Medfølelse?Ellertenktehanbareatjegvarentåpeligblond damesomhaddeoverreagert?Jeghusketmåtenjeghadde slåttrundtmegivannetpå,hvordesperatjeghaddefølt meg.Hvordanhaddejegblittsånn?Hvordanhaddejegforvandletmegtilenpersonsomikkekunnegåpåtoalettet utenåværeredd?
Andrewfylteenbøttemedsand.HanogSophiehadde detsammebestemteuttrykketiansiktet.Dahanmerketat jegsåpådem,vinkethanogsmiltefornøyd.
Duinnbillerdegting. Detvardetjeghaddesagttilham, ogdermedsørgethanforatjegfikkunngjelde.
Menhanvilleikkebareatjegskullebliredd.Hanvilleat jegskulleviteathankunnetahenneframeg.Iløpetavet brøkdelssekund.Jegkunnegåinnpåbadetendagellerut ihagen,jegkunnetaentuributikken,ogsåvilledevære borte.Jegvillealdrisehenneigjen.
Nårjegkomhjem,måttejeggåfraham.Jeghaddeikke tidtilåplanleggemer.Uansetthvasommåttetil,uansett hvorrisikabeltdetvar,varjegnødttilåfåSophiebortfra ham.
Langsomtløftetjeghånden,trykketmunnenmothåndflatenogblåstekyssetihansretning.
Kapittelto
Desember2016
Huseterstilledajegvåkner,oggulvplankeneerkaldeunder føttenedajegreisermegfrasengen.«Sophie?»Hunsvarer ikke.Dethenderhunståropptidligforåjobbemedetprosjekt,ellerhungårentur.Hunlikeråstuderemønstrenei snøenogisen.Detbekymrermegathunforsvinnertilskogs påegenhånd,menhunklerseggodtogharmedenfløyte. Detåprøveåholdehennehjemmenårinspirasjonenkommer,ersomåprøveåfangeetlynienflaske.
Hutrendetrekkerjegflanellsmorgenkåpenrundtmegog gårutpåkjøkkenet.Sophieharlagtenkapselklartilmeg ikaffemaskinenogfestetenlapppåapparatet.
Sorry,mamma.Snøenropte…XO
Barnetmitt,kunstneren.Jeghengerlappenpåoppslagstavlensammenmeddeandrejegharspartpå,ogsjekkerat hunharlåstdørenogaktivertalarmen.Hunglemmerdet stadigvekk,ogsieratviuansettikkeharnoesomerverdt åstjele.Jegminnerhennepåatdetikkeerpoenget.
Jeglarvannetidusjenblisåvarmtsomjegorker,ogrommetblirfyltmeddampmenssåpenvirvlerrundtføttene mineognedisluket.Håretmitterlangtigjen,ogdevåte hårtusteneliggerflattmotbrystene.Tankeneminevandrer tilukensomkommer,tilhvilkekundersomkanskjeønsker merhjelpførjul,oghvorvidtjegskalannonsereetteren renholdertil.Kanskjejegkanutvideogpåtamegnoevaktmesterarbeidtilnesteår,nårSophiebegynneråstudere.Jeg likerdennefølelsenavåhaoppnåddnoe.Ibegynnelsenvar
detbaremeg,enskrangletebilogenbøttemedvaskeutstyr. Nåharjegfireheltidsansatteogingentingsomholdermeg igjen.
Etteratjegharkleddpåmeg,tarjegtelefonenutavladerenogseratjegharfåttentekstmeldingfraMarcus. Sikker påatduvilhoppeoverdenneuken?Gimegbeskjed. Marcusholderkursiselvforsvarforstøttegruppenforvoldsutsattekvinner,ogavogtilgirhanmegprivattimer.
Jegteksterhamtilbake. Ja,deterfortravelt,menvises påmøtet. Jeglagermegendaenkoppkaffe–denførsteer overlevelse,denandreerrennytelse–ogstøttertelefonen motfruktbollenpåkjøkkenbordet.JegloggermegpåSkype ogventerpåatJennyskalsvare.
Hunkommertilsynepåskjermen.Detlysehåreterfortsattbusteteavsøvn,ansikteterblektogusminket,men hunharenslagsoverjordiskskjønnhetsomgjørathunser nydeligut–ogmyeyngreennsineførtifemår.Jegsieralltid athaddehunikkeværtbestevenninnenmin,villejegvært nødttilåtalivetavhenne.
«Herregud,»sahun.«Forenmorgen.» «Javel?»
«Tenåringsdøtre.»Hunristerpåhodet.«Menglemdet. Hvagjørduidag?»
«Jegharénvaskejobb.Etterdetblirdetkanskjelittjulehandel.»
«Jegtroddeduhaddefripålørdager.»
«Enavdenyejegansatte,harakkuratsagtopp–hun hargåtttilbaketileksensin.»Deflesteavjentenejegansetter,erfrastøttegruppen.Kvinnersommåbegynnepånytt medresteneavlivetsittstappetnedikofferter,søppelsekkerelleribaksetetpåbilen.Dessverreerdeikkealltidklare tilågåvidere.«Hunsierhanharforandretseg,mendu vet…»
«Ja.»Viblirtausebeggeto.Huntrengerikkeåfortelle megathuntenkerpåeksmannensin,påsammemåtesom hunvetatjegtenkerpåAndrew.OgsåJennyogjegmøtte hverandregjennomgruppen.
«HvordangårdetmedSophie?»spørhun.Visnakkeromjulegaveideer,omstortogsmåttsomdukkeropp. Desisteparåreneharvigjortalljulehandelsammen. Jennykanfaktiskforvandlejulekaospåkjøpesenterettilen underholdendeopplevelse.Jegsavnerhenneveldigetterat hunflyttettilVancouverfornoenmånedersiden,menvi prøveråsnakkesammenofte.
«JegerikkesåsikkerpåGreg,»sierjeg.«Hvakjøper mantilenmanbareharværtsammenmedinoenmåneder?»
«Hvamedenbedremiddag?Elleraftershave?Gaphar salgpågensere.»
«JegtrorikkehanerGap-typen.»JegsmileridetjegprøveråforestillemegGregmedsinefargeriketatoveringer ogdetsnaubarbertehodetienpenV-genser.Jegharaldri setthamiannetennUPS-uniformen,ellerskjorteogmørke jeansnårhanskalpynteseg.Hankannokselittskremmendeut,mennårmansnakkermedham,leggerman merketildevarmebruneøyneneogdensorgløselatteren. Kanskjeaftershaveerengodidé.Såkommerjegpåatjeg ikkeengangvethvilketmerkehanbruker.
«Jegfårtenkepådet,»sierjeg.«Jeglurtelittpåomjeg skulleinviterehamhitforåpyntetreetsammenmedSophie ogmeg,mendetharjoalltidværtvårtradisjon.»
«Dubørnokspørrehennehvahunsynes.»
«Godidé.»Jegkikkerpåklokka.«Jegmåkommemeg avgårde.»
Detharbegyntåregne,ogsnøeniveikantenforvandlerseg tilsørpesomfestersegtilbildekkene.VinteriDogwood Baybetyratmanaldrivetomdetblirregnellersnø,eller noengangerbeggedeler.Jegerenhalvtimeforsentute, mendetspilleringenrolle.Mrs.Carlson,enhyggeliggammeldamesomborsammenmedkattenogundulatensin, draralltidforåbesøkesøsterensindendagenjegvasker. Jegfølgerhagestienrundtsidenavhuset.Regnetsmelter snøensomharlagtsegpåbuskeneogtrærne,ogklumpene
trefferbakkenmeddempededunk.Jeghylerlavtdaenav demnestentreffermeg.
Dajeglåseroppdøren,erdetiskaldtderinne.Jegfikler medtermostatenogfårskrudddenoppetparhakk,førjeg setterstøvleneminepåmatten,tarpåmegtøfleneogsetter rengjøringsbakkenframegpåkjøkkenbenken.Detlukter brent,somavtoast.Oppvaskstativetinneholderenasjett, entekoppogenkniv.Ihjørnetavstuenstårdetetliteplastjuletremedjuletrepyntisterkefarger,ogunderliggerdet fleregaver.
Jegbegynnermedkjøkkenet,skrubberbenkeplateneog vaskentildeskinner,såmopperjeggulvet.Jegnynnerjulesangermensjegholderpå,ogtenkerpånårSophieogjeg skalsetteopptreetvår.Vikjøperalltidetektetre,somvi pyntermensviserpåfilmen Elf ogdrikkerkakao.
Jegfortsettermedstuen,derjeggåroveralleflatermedet sitronduftenderengjøringsmiddel,bretteretstrikketpledd, bankeropppynteputeneogstøvsugerkattehårfrabaksiden avsofaenogunderputene.JegharikkesettnoetilGatsby, menhanliggersannsynligvisundersengenogsover.Etter detstøvsugerjegteppetsålinjeneliggersammevei,ogjeg ryggermensjegholderpå,såjegikkeetterlatermeget enestefotavtrykk.Jegbærerutstyrsbakkenmedmegbortovergangenogstopperhalvveisdajeghørerenlydbak meg.Fortsnurjegmegrundt,ogkroppenstivnertil.En glimtavnoehvitt.Gatsby.
Jeglagerkysselyderogropernavnethans,menhankommerikkeløpendesomhanpleier.Antageligjakterhanpå enedderkopp.
Ettersoverommetfortsetterjegtilgjesteværelsetiden andreendenavhuset.DetersjeldenMrs.Carlsonhar besøk,mendetmåalltidtørkesstøvderinnepågrunnav undulatenAtticus.Deterdetrommetjeglikerminst–flassetfrafuglefjærenefårmegtilånyse,ogAtticusskriker konstantmensjeggjørrent,menidagerhanpåfallende stille.
Dajegåpnerdøren,kjennerjegetgufsaviskaldluft.Vin-
duetståråpent.Jegskyndermegbortoglukkerdet.Det eraltsåderfordetersåkaldtihuset.Jeggnirarmenefor åfåvarmenikroppen,ogdajegsnurmeg,serjegAtticus liggesammenkrølletibunnenavburet.Hanpleieralltidå sittepågreinensinmenshanskvatrertilmegellerringer medbjella.Nølendetarjegetskrittnærmere.«Atticus?»
Hanrørersegikke.Jegtaretskritttil.Øynenehanserlukket,ogdetlillebrysteterheltubevegelig.Jegkikkerbortpå vinduetigjen.Hvorlengehardetståttåpent?Mrs.Carlson kommertilåblisønderknust.
Utepåkjøkkenetleterjeggjennomveskenminpåbenken foråfinnetelefonen.Denvelteroverendemensjegholder på,oglipglossentrillerut.Jegbrukerikketidpååleggeden tilbake.DeterMrs.Carlsonssøstersomsvarer,ogjegmå sinavnetmitttoganger.TilsluttgirhuntelefonentilMrs. Carlson.
«Mrs.Carlson,jegersåleifordet,menAtticus…»Jeg nøler.Hvordanskaljegfåsagtdette?«Atticusharsovnet inn.Jegersåleifordet,»gjentarjeg.
«Ånei!»sierhunmedskjelvendestemme.«Hvaiallverdenharskjedd?»
«Jegtrorkanskjedetbleforkaldtforham.»
«Vinduet!Jegvarsåsikkerpåatjeglukketdet–jegsørgeralltidforågihamfriskluftommorgenensåhankan syngeforfugleneutenfor.»Jegskjønnerikkehvorforhun måtteåpnevinduetpåvidtgappådennetidenavåret, menjegvilikkegjørehenneendamerulykkeligvedåstille spørsmål.
«StakkarsAtticus,»sierhun.«Jegfårtamegavhamnår jegkommerhjem.»Stemmenhenneserpåbristepunktet,og jegskjønneratdeterlikeførhunbegynnerågråte.«Synes dujegskalbegravehamundersyrinbuskeneihagen?Deer såvakreomsommeren.Trordudeteretfintsted?»
«Dethøresheltperfektut.»Jegkanikkebareoverlate dettetilhenne.«Vilduatjegskalgjøredetfordeg?»
Hunblirstille,ogjeghørerathunpussernesen.«Jegkan daikkebedegomnoesånt.»
«Jeggjørdetgjerne.»
«Å.Deterfrykteligsnilt.Dethaddeværtfint.»Huntrekkerpustenmedenhikkendelyd.«Jegkommertilåsavne hamfryktelig.Husetkommertilåblisåstilleutenden vakresangenhans.»
«Hanvarenflottfugl.»Hunhøressånedbruttut.Jeger gladhunersammenmedsøsterensin.Senereiukenskaljeg kjøpeblomstertilhenneogstikkeinnomogdrikkete.
«Tusentakk,kjæredeg.»Hunpussernesenigjen.«Kan dubeenbønnforham?»
«Selvsagt.»
Jegfinnerenlitenskoeskeogavispapiriavfalletoglager enimprovisertkistetilAtticussomjegsetterpågulveti garasjen.Jeggjørmegferdigmedvaskingen,støvsugerfugleburetogleggeretteppeoverdet.SåhenterjegAtticusi garasjen.Idetjegbøyermegnedforåløfteoppesken,kjennerjegensvakluktavnoemaskulint,noeskogsaktig.Fort retterjegmegoppogsermegomkring.Igarasjenerdet heltryddig;deterbaredengamleBuickentilMrs.Carlsons avdødeektemannsomstårder.Hunmåhaenluftfrisker der.
JegtenkerfortsattpåMrs.Carlsonmensjeggårutpå kjøkkenet.Fuglenogkattenharbetyddaltforhenneetter athunmistetmannensinfortreårsiden.Jegsetterframeg skoeskenogseretternøkleneminepåbenken.Såstopper jeg.Deerikkeder.Veskenminståroppreist.Jegveltetden tidligere,ognøkleneoglipglossentrilletut.Jeglotdembare ligge.Jegstirrerpådenbeigeskaiveskenjegkjøptepåsalg påWalmart,ogsom,ihvertfallifølgedatterenmin,serut somChanel.Jegkikkernedi.Nøkleneoglipglossenligger pentplassertoppålommeboken.
Jegsnublerbakover.Jegstopperikkeforåtapåmeg støvlerogjakke,jegbareløperutavhusetogregistrereri forbifartenatdørenerulåst.Hanforsvantutdenveien.Det kantenkeshanstårogventer.
Jegstormermotbilen,låserdøreneogtrykkernummeretpåmobilen.Jeggraverihanskerommetetterpepper-
sprayen,fjernersikkerhetstoppenogholdertommelenpå utløseren.Mensjegventerpåpolitiet,stirrerjegpåhusetog gangstienogspeideretterbevegelse.
Detertremånedersidenbrorenminringteforåfortelle megatAndrewvarblittløslatt,ogatnoenhaddesettham påVancouverIsland.JeghuskerfortsattChris’stemmei telefonen,nølingenoganspentheten.Jegvisstedetførhan idetheletattsanoe.Dettevarbeskjedenjeghaddeventet på.Andrewvarenfrimann,oghankomtilåfinnemeg.
Mendagenegikk.Såuker,måneder.Ingentingskjedde, ogjegtroddevivartrygge.
Blikketmittglirfradørentilhvertenestevindu,opptil annenetasjeogsånedigjen.Heletidenmensjegvarder inneogvasket,sangogstøvsuget,varhanogsåder.Han kanhaværtnærnoktilåtapåmeg.Hvorforgjordehan ingenting?Inesteøyeblikkvetjeghvorfor.Detvilikkevære nokforham.Hanvilatjegskallide.
Hanvilatjegskalstraffesforhvertenesteårhantilbraktebakmurene.
Kapitteltre
Desember1997
«Passdeg!»ropteAndrew,ogjegdukketidetensnøball traffstøvlenemine.«Sånnja!»Hanveltetbrorenmini bakken.Jeglomensdeslossisnøenogforsøkteådytte håndfullermedsnønedinakkenpåhverandre.Farenmin hoppetutavbakdørenepåflyttebilenogbegynteåpepre demmedsnøballer.Detvarfintåsehamsmile.
Jegønsketatmorenminkunnehaværtder,mendetgikk kanskjeanåhentehennesenere.Meddentungeeskeni armenevassetjeggjennomsnøenogfortsatteforsiktigopp deisetetrinnenetilytterdøren.Detluktetfortsattnymalt igangen,somhaddefåtteninnbydendegrågrønnfarge. Andrewhaddefåtthåndverkernetilåkommetilbaketo gangerpågrunnavsigimalingen,mennåvardetperfekt. Vihaddestableteskeroveralt.MestepartenvarAndrews ting,restenvarbryllupsgaver.
Jegskjøveskeninnpåbenken.Jegburdehagåttutfor åhentedenneste,menjegklarteikkeålaværeåtaturen innomspisestuenforålafingreneglioverdensilkemyke platenpåfurubordetvihaddekjøptukenfør.Jegsåformeg hvordanfamilienminskullekommepåsøndagsmiddag,at deskullesittedermedvelfyltetallerkenerogskravleogle. Mammakunneleggesegpåsofaenoghvilemensjegryddetopp.Hunhaddevirketsåslitenidetsiste,ogjegvar sikkerpåatdetvarMS-ensomforverretseg,menhunville ikkesnakkeomdet.Jegskullesendemeddemmiddagsresterhjemsåhunslappålagematpåfleredager.Andrew ogfarenminskullesnakkeomhusenedebygget,ogbrette plantegningerutoverbordet.Chrisskullelyttetilaltdesa,
ogtelledagenetilhanvarferdigpåskolen,såhanogså kunnebegynneåjobbeforAndrew.
Jeggikkborttilkarnappvinduet,deriskrystalleneihjørnetavrutenlignetpånydeligerimdektespindelvev.Detvar iskaldtihuset–vannetogstrømmenvarblittkoblettil sammemorgen–ogvihaddetattsmåslurkeravlommelerkenAndrewhaddemedseg.«Detsmakerikkekakao,» ertetjeg.
Hanlo.«Deterspesialoppskriftenmin.»
Jegsnuddemeglangsomtrundt.Hvorskullevihajuletreet?Kanskjerettforanvinduet?Viskullekjøpeetsom nåddetiltaket,ogpyntedetmedsåmyelysogdekorasjoneratgreinenebøydeseg.Detvarkommetmyesnø,tidlig tilLionsLakeåvære,ogdetsåuttilåblihvitjul.Jegkunne ikkehuskesistgangdethaddeskjedd.
Dajegkomutigjen,varAndrewiferdmedåløfteut etgarderobeskap.Ansiktethansvarkonsentrertogrødtav anstrengelse.Hanhaddetattavsegytterjakkenogskjøvetoppermenepådenhvitegenseren.Ogsåfirmabilene hansvarhvite,ilikhetmeddeansattesskjorterogkapser,i finkontrasttilentreprenørfirmaetsmørkegrønneogsvarte logo.
FarenminogChrisstobakiflyttebilenvihaddeleid. Andrewhaddeforeslåttåbrukeflyttebyråogsyntesikke detvarriktigåspørrefamilienmin.«Farendinjobberhardt heleuken.»Menjegforklarteatdetvarsånnfamilienvår var.Vihjalphverandre.
JeggikkborttilAndrew.«Hvemvantsnøballkrigen?»
«Jeg,såklart.»Hansmilte.«Gårdetbra?»
«Detgårnoesåinnihampenbra.»
Hanlahodetbakoveroglo.Jegkjentedetlillesøkket innimeg,detsammejeghaddekjentdensommerdagenda hankominnijernvarehandelenderjegjobbet,ogbaom åfåsnakkemedsjefen.Jeghaddeikkesetthamfør,ogjeg kjenteallesomjobbetpåbyggoganleggidenlillebyenvår. Dahanhaddegått,skyndtejegmeginnpåbakrommetog fantutathanhetAndrewNash,athanvarfraVictoria,
ogathanskullebyggeutetområdemedråtomtiendenav innsjøen.
Nesteganghankom,hjalpjeghammedåfinnealthan trengte,skravletiveiomLionsLakeogaltdetmorsomme vifantpåomsommeren,hvorvarmtdethaddeværtidet siste,ogheletidentenktejegatnåmåttejegsnarttiestille oglahamfåslippetil,menjegklarteikkeåstoppe.Jegtok tilogmedframetkartogvistehamdebestebadestedene rundtinnsjøen.Somomhanikkeklarteåfinnedemselv. Menshanventetpåatjegskulleslåinnbestillingenpåkassen,drevhanogstrøkdetmørkeblondehårettilbakemed hånden.Detvarnoenlyserestriperidet,ogdetnåddeham tilskuldrene.
«Dutrengeråklippedeg,»sajegogrødmet.Detvarjo ogsånoeåsi.
«Detstemmer.»Hanlo.«Jegharbarehattdetfortravelt.»Lysetfaltinngjennomsidevinduetogtrafføynene hans–grønne,isammefargesombrevann.
«ErIanFinneganfarendin?»spurtehan. Jegraktehamkvitteringen.«Kjennerduham?»
«Jeghørteathankanskjevaruteetterjobb.»
«Farenminerendyktigsnekker,oghanharmyeerfaring.»Jegholdtpusten.Jegvilleikkesiformye,menjeg kunneikkelaværeåseformegpappa,somsatthjemmeog ringtedeneneetterdenandre.Hanhaddehattengodjobb, menhanfikksparkenfordihanhaddetattsåmyefriforå hjelpemamma.
«Behamstikkeinnombyggeplassen.»
EtterdettraffjegAndrewdedagenejegdromedlunsj tilfarenmin.Detvarsjeldenhanspistesammenmedde ansatte,menhanstoppetnestenalltidforåhilsepåmegog spørrehvordandetstotil.«Hanhvileraldri,»fortaltefaren minossovermiddagen,ogbeundringenstoskrevetiansiktethans.«Hankommerførossandreogharmedkaffeog donutstilgutta,oghanerdensistesomgåromkvelden.»
Endagtokjegmedenroastbiffsandwichtilham,oghan såsåoverrasketut–barestirretpåmatenihåndenmin
mensjegstoderforlegenogventet.Såsprakkansiktethans oppietstortsmil,oghansaatroastbiffvardetbestehan visste.Visatteossnedogsnakketsammen,oghantokmeg medforåsepåetstykkelandhanvurderteåkjøpe.Vi gikkrundtheleeiendommensammen,klatretoverogunder tømmerstokker,rutsjetnedskråningeroglodavinesten ramletpårumpa,delteenflaskevannogforbannetossselv forikkeåhatattmedmer.Fradendagenavvarvisammen såoftevikunne.
Vihaddeikkeboddsammenennå,mendetbekymret megikke.Viforstohverandrestankerogsinnsstemninger –hanvisstenårjegvarsultenogsliten,ellernårnoehadde gåttmegimot.Ogjegkjente ham,ogjegvissteatdetå giftesegmedhamvardenbestebeslutningenjegnoengang haddetatt.
NåstoppetAndrewpåveiforbiogkyssetmegpåkinnet. «Velkommenhjem,Mrs.Nash.»
JegstoogpakketuteneskepåAndrewsnyekontorogla omslagsmappenepentpåplassiskrivebordsskuffen,dajeg hørteskrittenehansbakmeg.Jegsnuddemegogsmilte, mensmiletbleknetdajegsåuttrykkethans.Hanvirketnestenopprørt,mensåglattetuttrykketsegut.
«Dutrengerikkeågjøredet,»sahan.
«Deterikkenoeproblem.»Jeglurtepåomdetvarsynet avskrivebordetsomplagetham.Detvaretavdefåmøblenehanhaddeetterfarensin.Vihaddefunnetdetdavi ryddetutavlageret.Hanvarikkesikkerpåomhanville hadetmedsegtilhuset,saatdetvarforgammeltogoppskrapet,ogatdetegentligikkevarhansstil,menjegsaat treverketvarnydelig,ogatvikunnepussedetoppsomet vinterprosjekt.
Hankombortogtokomslagsmappeneutavhendene mine.«Jegharmittegetsystem.Hvisduleggernoepåfeil sted,blirdetvanskeligformegåfinnedetigjen.»
«Åja.Selvsagt.»
«Detlukterdeiligmat.»Jegskjønteathanforsøkteå
glatteoverdenbryskereaksjonen,menjegvarlikevellei meg.Jegburdehaspurtham.Jegvarbaresåvanttilåhjelpe tilhjemme.Ingentinghaddeværtforbudtområdeetterat mammafikkMS-diagnosensin.Detvartilogmedjegsom betalteregningenederes.
«Jeglageryorkshirepudding.»
«Hmm.Nydelig,»sahanmothalsenmin.
«Duerkaldpånesen!»
«Jegharværtuteogmåktoppkjørselen.»Farenminog Chrishaddedrattforfleretimersiden,ogvihaddepakket utheltsidenda.«Detserutsomvifårsnøigjenikveld.»
«Jeghåperdebrøyterveiene.Joshbamegomåkomme påjobbenimorgen.»
Hanløftetpåhodet.«Jegtroddeduhaddetattdegfriså dukunnegjøredegferdigher.»
Jegsukket.«Detersykdomigjen.»Detvirketsomom noenalltidvarsykepådennetidenavåretetterformyeførjulsfeiring.
«Jeghaddetenktåsnakkemeddegomdettenårvispiste middag,menjegkommertilåtilbyfarendinjobbensom formann.Detbetyrathanblirnødttilåreiseendel.»
«Detvilikkefungereformamma.»Jegvarskuffetpå pappasvegne.Detrengtepengene,ogjegvissteathanvar begeistretfornoenavprosjektenefirmaethaddelevertinn anbudpå.
«Hvisduslutterijernvarenogjobberformeg,vildu hatidtilåhjelpehenne.Jegtrengerensomkanstylehus ogvisningsleiligheter,velgeutstandardinnredninger,den slags.»
«Jegvetikke…Joshharsagtatdekanskjeskaltilbymeg jobbpåkontoret.»Jegvilleikkeatfolkskulletrojegvaren bortskjemtrikhusmorsomfikkaltihendenepågrunnav mannensin.DamorentilAndrewdøde,haddehanarvet bestefarensaksjefond,menhanfikkbaremindreutbetalinger–hanvarikkerik,sliknoenavvenneneminelottilå tro.Dessutenliktejegåjobbeijernvarehandelen,treffede fastekundenemine,hjelpefolkmedåfinneting.
«Joshpraterbarepiss,kjæredeg.Hankommeraldritil åforfremmedeg.»
«Jegharjobbetderimangeår.»Jeghaddebegyntmens jegfortsattgikkpåvideregående,ogfortsattepåheltidi fjor,etteratjegvarferdigpåskolen.Jeghaddelurtpåå begynnepåcollegeellerfølgenoenforelesninger,menjeg varikkesikkerpåhvajeghaddelysttilågjøre.JegbeundretAndrewsomvarsåmålbevisstienalderavbaretjuesju.
«Ja,duerdensøtejentasomstårbakdisken.Jegvisste omdegalleredeførjeghaddesattenfotibutikken.Jeger leifordet,Lindsey,menetterhvajegharhørt,erdetMike somfårdenjobben.»
«DetvirketsomJoshmentedethansa.»Jegvaramper ogsint,menmestsåret.
«Jegerikkeuteetteråfornærmedeg.Jegsierbarehvordanandreserpådeg.Deserbareensøtblondjente.»Han nappetiendenavhestehalenmin.«Desetterikkeprispå degpåsammemåtesomjeggjør;deserikkehvorintelligentogkreativduer.»
Kanskjehanhadderett.Kanskjejernvarenvaretblindspor,menhvormangetimeromdagenkunnejegbrukepå åvelgemalingsfargetilvegger?«Kanskjejegkunnehjelpe degmedregnskapet?»
«Deternokbedreomjegtarmegavøkonomien.Men duharetveldiggodtblikkforting.Jegsetterstorprispå altduharfåtttilmeddettehusetallerede.»
«Jegharikkegjortmye.»Detvarhansomhaddebestemt allefargene,sadetmåtteværenøytralejordfargersåhuset blelettereåselgeigjenometår,menjeghaddeforsøktå tilførepersonlighetivalgavsengetøy,gardinerogplanter. Bryllupsbildetvårthengtevioverpeisen.
«Duharfåttdettetilåfølessomethjem.Ogduvethvor myedetbetyrformeg.»Hendenehansgledinnunderblusenmin,opplangsskulderbladeneogtilhalsgropen,mens hanskjøvmegforsiktigmotskrivebordet.Medenrask bevegelseløftethanmegopp,sattemegpåbordplatenog skjøvknærneminefrahverandre.Jegmistetnestenbalan-
sen,menhanholdtdesterkehendenemothoftenemineog sendtemegetertendeblikk.«Dukanjotenkeoverdet,ikke sant?»
Såtrakkhanmeginntilsegogspredtevarmekyssfrakragebeinettilmunnenmin,ogjegtokrundtskuldrenehans ogtenkteikkeovernoesomhelst.
Ideentildenperfektejulegavenfikkjegsammekveldsom viflyttetinn.Visattogslappetavisofaendadetgikkopp formegatvihaddeengoddelfotografieravfamilienmin påpeishyllen,ogbareettavmorenhans.Farenhaddehan ingenbilderavetterathanhaddemisteteneskemedfotografierdahanflyttetflereårtidligere,menjegtroddejeg visstehvordanjegkunnefinnenoen.Farenhanshaddetjenestegjortimarinen.Detmåttedafinnesenforeningfor tidligeresoldater.Jegvarbarenødttilåletelitt.
Andrewsnakketikkestortomfamiliensin,ogjegmaste aldri,menansiktethansendretseghvisjegnevntemoren. Noengangerbleuttrykkettrist,andregangerfikkhanet ømtdragrundtmunnenidethandelteethyggeligminne medmeg.Hundødedahanvartjue,ogetterdethaddehan ingen–farenhanshaddeikkeværtderpåmangeår.Han droutpåetoppdragdaAndrewvartolv,ogkomaldritilbake.«Hanklarteikkeåtilpassesegfamilielivetetteråha værtfleremånedertilsjøs,»saAndrew.«Detbleformye forham.»Hanhørtesikketristellersintut,barenøktern. Ogdafarendødenoenårtidligere,vardetAndrewsom betalteforbegravelsen.
Jeggikkpånettetogfantenlisteoverskipsomhadde operertpåvestkystenideåreneAndrewsfartjenestegjorde imarinen.Såvardetbareåletegjennomarkiveneetter navnogbilderavmannskapet.Ettertodagerfantjeget bildeavEdwardNashståendeibaugenpåetskipsammenmedflereandremenn.Jegforstørretdetkornetesvarthvitt-bildetpåpc-enoggransketham.Hansåstivutiuniformensin,ogveldigung,mentrekkenevarforbløffende velkjente.Jeglurtepåomdehaddemertilfellesennbare
utseendet.Detvarsynddealdrihaddefåttmulighetentil åblikjentigjen.Jegskullegjernehatruffetham.Jeglente megmotskjermenogforestiltemegatjegfortaltehamom Andrew.
Sønnendinerfantastisk.Allelikerham.Hangjørsåmye braforlokalsamfunnet,lagerparkbenker,ermedlemavet baseballteamsomdonererpengertilgodeformål;hanhar tilogmedhjulpetfarenminmedåsnekreenrullestolrampe tilmammasåhunskalkommeseglettererundt.Duville værtsåstolt.
Jegsendteene-posttilfotobutikkenogspurteomde kunnerestaurerebildene,ogetterdetlettejegpånettetetter denriktigerammen.Andrewkomtilåblisåoverrasket.
PåjulaftenbleAndrewogjegenigeomååpneéngavehver. Morgenenettervarviinviterttilforeldreneminepåpannekakefrokost.Detvardetførsteåretjegikkevillevåkne sammenmedfamilienmin,ogdetgjordemeglitttrist,men samtidigvarjeglykkeligoveråskullefeiresammenmed minnyeektemann.
Senereskullevipakkeinngavenevihaddekjøpttilforeldreneogbrorenmin.Dethaddeværtsåfintågårundtpå kjøpesenteretsammenmedAndrewogfyllehandlevognen medpresanger.Dajegbekymretmegforatvibruktefor myepenger,saAndrewathanvilleskjemmedembortfordi dehaddetattsågodtimotham.«Jegvilatdeskalblifornøyd.»
«Kanskjedenne?»Andrewhaddevalgtrammenjeghadde pakketpentinniblanktlyseblåttpapirmedsølvbåndsom krølletsegsomistapperienfoss.
«Hvorforikke?»Detkilteimagenavspenning,ogjeg angretpåatjeghaddedrukketsåmyeeggetoddi.Destore hendenehansvikletforsiktigavpapiret.Hantokseggod tidogblunkettilmegmenshanbevissttrakkutøyeblikket. Detvarnestensåjegrevgavenutavhendenehansogpakketdenoppforham.
Hanfjernetdetsistestykketmedpapirogstirretnedpå
rammen.«Hvaerdette?»Stemmenhaddeenhulklang.Jeg bleforvirret.Vardetfølelsenesomtokoverhånd?
«Deteretfotografiavfarendin.»Jeghaddevalgtetder farensåminstalvorligutogblikkethansvarfestetpånoe idetfjerne.
«Jegvethvadeter.Hvordanfikkdutakidet?»Hanstirretskulendepåmeg,ognåsåjegdet.Detsammeuttrykketsomhosfaren.Jegvissteikkeatansiktethanskunnese sånnut.Jegletteetterord.
«Duharjofortaltmeghvahanhet,såjegfantenhjemmesidefortidligeremarinesoldater.»Jegbøydemegfram oglahåndenpåunderarmenhans.Muskleneskalvogdirretunderfingrenemine.Langsomttrakkjegtilmeghåndenigjen.«Viharsåmangebilderavfamilienmin,ogjeg tenkte–.»
«Atduvillefåmegtilåfølemegforjævlig?Farenmin forlotfamiliensin.Jegtrengerikkeåseansiktethansforå huskedet.Jegfatterikkeatdukunnegjørenoesånt.»
Forlegenhetenminvargåttovertilforurettelse,ogdet svediøynene.«Jegprøvdeågjørenoehyggelig.Jegvisste ikkeatduvarsintpåham–jegvetjonesteningentingom barndommendin.»
«Vardetderfordusøktepånettet?Sådukunnegrave framnoedrittommeg?»
«Selvsagtikke.Jegskjønnerikkehvorfordublirsåsint.»
«Vilduvitetingomfarenmin?Hanvarendrittsekk,ok? Hanbehandletmegsommøkk,oghanbehandletmoren minsommøkk.Hankomtilbaketodageretterathun døde,ogsaathanvilleblikjentmedmeg,menhanvarbare uteetterpengerfrafondet.Jegkastethamut.»Hanslapp billedrammenigulvetsåglassetknustes.«Deterdettedu hargjortmedjulenvår.»
Hangikksinvei,ogetøyeblikkseneresmaltdørentil kontorethansigjen.
Jegsattisofaenogstirretpåtreetgjennomtårevåteøyne. Hvordumgikkdetanåbli?Selvsagtvillehanikkeblimin-
netpåfarensin.Barefordijegvargladimin,haddeikke alleandredetpåsammemåte.Likevelklartejegikkeåla væreågjentaAndrewsordinnimeg–måtenhanhaddesett påmegpå.Vihaddealdrikrangletfør.Bareéngang,mens vivarpåbryllupsreise,haddehanglefsettilmegførhan forsvantutforågåenlangturalenemensjegsattogventetpårommetvårt.Etterpåsahanathanikkeliktemåten turoperatørensnakkettilmegpå,noesomvarutelukkende minfeil.Detvaringentvilomatjeghaddeværtforhyggeligmothamogikketenktoveratdetkunnemisoppfattes. KanskjeAndrewbarevarslitenetterreisenogflyttingen. Jegkastetetblikkmotgangenoglurtepåomjegskullebe omunnskyldning,menbestemtemegforålahamværei fred.
Jegplukketoppglassbitene,feidesammendeørsmåskåreneoggjemterammenietskap.Såskruddejegpåtv-en. Dethjalpmeddistraksjon,mendadetvargåttentimeog Andrewfortsattikkehaddevistseg,banketjegforsiktigpå dørenhans.Hanåpnetikke.Jeglahåndenmottreverket. «Andrew,jegerveldigleifordet.» Taushet.
Detnærmetsegmidnatt.Øyelokkeneminevartunge,og jegmåttesnartkommemegiseng,menjegvaristuenog pakketinndesistegavenetilfamilienmin.Omsiderhørte jegAndrewskontordøråpneseg,derettervektenavham idethansattesegisofaenbakryggenmin.Jegholdtpusten. «Unnskyld,Lindsey,»sahan.«Jegoppførtemegsomen idiot.»
Jegsnuddemegfortrundt.«Nei.Deterjegsomskalbe omunnskyldning.Jegburdehaskjøntsåpass.»
«Hvordankunnedudet?Duharrett.Jegharikkefortalt degomham.Jegharaldrisnakketomdetmednoen,ikke mednoenavvennenemine,ikkeengangmedMelissa,ogvi boddejosammenitreår.»Jegforsøkteålaværeåkrympe megdahansanavnetpåekskjæresten,somhaddeværtutro mothamogstukketavmedhalvpartenavsakenehans.
«Jegerikkehenne,»sajeg.«Jegelskerdeg.»
«Jegvetdet.»Hanslapppustenutietsukk.«Jegfortjenerdegikke.»
«Ikkesisånt.Selvsagtgjørdudet.Jegskullebareønske dukunnedelelittmeravlivetdittmedmeg.»Jeggikkbort ogsattemegvedsidenavhamisofaen.«Jegvilbarebli kjent meddeg.»
«Deterikkesåmyeåfortelle.»Hansvelget.«Laossbare siatfarenmingjordedetganskeklartatjegikkevarønsket. Handyttetmegnedtrappenetpargangeroggamegjuling, oghanvarenkløppermedbeltet.Jegtilbraktemesteparten avbarndommenminmedåværereddforhamhvergang hankomhjemfrasjøen.Hankjeftetalltidpåmorenmin –ogjegsåblåmerkerpåarmenehennes.Jegvargladda hantilsluttforsvant,mennoenårsenerefantmorenmin denførstekulen.Jegforsøkteåtavarepåhennesågodtjeg kunnehelttilhundøde,menjegvarjobareetbarn.»
Jeghaddelysttilågråtevedtankenpåalthanhaddevært igjennom.Hanvarblittsåfortvoksen.«Duharminfamilie nå.»Jeglaarmenerundthamogklemtehamhardt.
«Derebetyrsåmyeformeg,»sahan.«Detfølessomom jegbaredrevrundtimangeår,ognåharjegendeligfunnet etstedålande.Jegvilaldrimistedeg.»Hanladetvarme kinnetmotmitt,ogarmeneholdtrundtmeg.Kroppenmin slappetav,oglettelsenstrømmetgjennommeg.Dettevar denAndrewjegkjenteogelsket.«Ogjegerveldigleifor atjegknustegavenfradeg,»sahan.«Duharsikkertbrukt massetidpåågjørenoespesieltformeg,ogsåødelegger jegaltsammen.Jegskjønnerikkehvorforjegblirsånnnoen ganger.Detersomomjegserrødtogikkeeristandtilå tenkeklart.Jegvilikkeoppføremegpådenmåtensammen meddeg.»Hanhørtessåforvirretut,såusikkerpåsegselv, såskamfull.
Jegtrakkmegunnaogsåhaminniansiktet.«Deterikke såviktig.Viharmangejulefeiringerforanoss.Tilnesteår skaljegstrikkeetstygtskjerftildegistedet.»
Hanlahendenemotkinnenemine.«Dueraltforsnill. Hvordankanjeghaværtsåheldig?»
«Deterikkesikkertdufølerdeglikeheldignårdumå forholdedegtilfamiliekaosetmittimorgen.»
«Nåleggervioss.Jegvilholderundtdegogvisehvor høytjegelskerdeg.»Hansåpåmegpådenmåtensomvanligvisfikkmegtilåønskeathanskulletapåmeg,mennoe holdtmegtilbake.
Jegtokoppenrødsløyfe.«Ikkeennå!Vimåpakkeferdigdissegaveneførst!»
Jegsåpåmenshanomhyggeligfestetsløyfenmidtpåen storeske.Jegvarfortsatturolig,menjegfortrengtedenegativefølelsene.Etekteskapbestoogsåavdette–avkrangler, misforståelser,ogderetteråsnakkeutomtingogkomme hverandreendanærmere.
Detvargreitavviikkepakketinngavenesammen.Vi gjordedemferdigesammen.