Planer
Kapittel
Til deg som savner svar
Har du helseplager som ingen har gitt en diagnose for – kanskje muskelsmerter, utmattelse, hodepine eller magesmerter? Kanskje har du opplevd å bli møtt med skepsis eller fordommer? Kanskje har du også levd med symptomene lenge. Og kanskje har du prøvd det som ble foreslått av legen eller andre behandlere, uten å komme dit du håpet, og gradvis mistet troen på at det finnes en vei videre. Da er du ikke alene. Jeg har møtt mange som har hatt det akkurat slik.
For mange av oss begynner bedringen i det øyeblikket vi blir møtt med forståelse og får en trygg, konkret forklaring på symptomene våre. La det være helt klart: symptomene er ikke din skyld, og det finnes en forklaring. Når du får innsikt fra den nye nevrovitenskapen, blir det mulig å forstå at kroppen din ikke er ødelagt, og hvordan livsbelastninger kan henge sammen med det du opplever. Hvis du tviler på at bedring er mulig, kan du støtte deg på min erfaring og kunnskap en stund. Det er fullt mulig å bli helt frisk.
Jeg har skrevet denne boken til deg, slik at du skal forstå mer om årsaken til symptomene dine, og lære å bruke konkrete verktøy som kan gjøre hverdagen lettere. Slik at du kan føle deg bedre, og gjøre mer av det som er viktig for deg.
I boken får du innblikk i ekte pasienthistorier, men de er omskrevet slik at pasienter ikke kan kjenne seg igjen eller bli gjenkjent. Jeg deler også noen av mine personlige erfaringer med deg.
Helt siden jeg var liten jente, har jeg visst at jeg ville bli familielege. Jeg husker hvordan vår egen lege kom hjem til oss da jeg var barn. Han bar på en slitt doktorveske og hadde et mildt, rolig smil. Han satte seg på sengekanten, la hånden forsiktig på pannen min og sa med trygg stemme at dette kom til å gå bra. For meg var han selve tryggheten. Han kjente ikke bare sykdommene våre, men også livene våre, hverdagen vår, det som var viktig for oss.
Mange år senere forstår jeg hvorfor dette gjorde så dypt inntrykk. Kjernen i fastlegeyrket er fortsatt den samme: å følge pasienter gjennom livets ulike faser, i det friske og det sårbare, og å forstå dem i lys av historien de bærer med seg. Styrken ligger nettopp her – i relasjonen, i tilliten som bygges over tid, og i kunnskapen om hele mennesket, ikke bare symptomene.
Dette er ikke bare en personlig erfaring. En norsk studie har nylig vist at kontinuitet med samme fastlege over tid har stor betyd ning. Jo lenger pasientene hadde hatt samme fastlege, desto lavere var risikoen for legevaktbesøk, sykehusinnleggelser og død. Har du en fastlege du er trygg på, og som kjenner deg, bør du derfor ikke bytte.
Symptomer er vanlig. Over halvparten av alle pasienter som kommer til fastlegen, får symptomdiagnoser som for eksempel magesmerter, muskelsmerter, utmattelse, hodepine og svimmelhet.
Noen ganger finner vi leger en klar årsak til symptomer. Men like ofte møter vi pasienter som har plager uten at vi finner noe galt verken på blodprøver eller andre undersøkelser. Det pleide å gjøre meg frustrert. Jeg ønsket å kunne gi en forklaring og en plan – noe konkret å holde fast i – men sto ofte tomhendt.
Mange fastleger opplever det samme som meg. Både pasienten og legen blir stående i et slags tomrom – på leting etter forståelse og en vei videre. Sånn skal det ikke behøve å være. Hvis du har hodepine, hjernetåke og en kropp som overhodet ikke oppfører
seg slik du ønsker, trenger du en forklaring og hjelp til å bli bedre.
Det er jo derfor du går til fastlegen.
I 2014 begynte jeg å søke etter svar i litteraturen. Det jeg fant, ga meg en skikkelig aha-opplevelse: Kognitiv adferdsterapi kunne kanskje hjelpe pasientene mine! Terapien tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen. La meg forklare kort hvordan det kan fungere: Ofte reagerer vi automatisk, uten at vi legger merke til hva vi faktisk tenkte. Likevel styrer nettopp disse tankene hvordan vi har det. Tenk deg at du står i en kø på en flyplass og plutselig får et slag på leggen. Først blir du irritert – kanskje noen prøver å presse seg forbi. Men når du snur deg og ser at det var en blind mann med stokken sin, endrer følelsen seg med en gang. Situasjonen er den samme, men tanken er ny.
Det viser hvor sterkt tankene former følelsene. Og slik kan det også påvirke helsen.
Jeg ble nysgjerrig og meldte meg på et årskurs i kognitiv terapi for fastleger. Jeg ville forstå mer, både for min egen del og for pasientenes. Det forandret mye. Jeg ble så begeistret at jeg begynte å bruke teknikkene hjemme også. En morgen satt vi rundt frokostbordet da min eldste sønn plutselig så på meg og spurte: «Mamma … får vi kognitiv terapi nå?» Han var ni år, lillesøster var fem – og ja, det fikk de nok. Jeg snakket om det jeg hadde lært på kurset til alle som ville høre, og testet teknikkene med folk rundt meg. Det føltes nesten som en åpenbaring: Endelig hadde jeg funnet noe som faktisk kunne hjelpe, både for meg selv, pasientene og andre leger.
På legekontoret derimot, oppdaget jeg at pasientene ofte kom for kroppslige plager, ikke for å snakke om tanker. Jeg ville nok selv blitt provosert dersom legen tilbød psykologisk hjelp for nakkesmerter og hodepine. Da forsto jeg at jeg måtte bygge en bro mellom det kroppen uttrykker, og det hodet forsøker å håndtere.
Det som virkelig hjelper pasientene, er å få en forståelig forklaring på plagene – og konkret hjelp til å bli bedre. Men hvordan kunne jeg gi forklaringer som faktisk var nyttige og enkle å forstå?
Ut fra erfaringene med pasientene og med støtte i ny nevrovitenskap, utviklet jeg et samtaleverktøy som fikk navnet ICIT
– Individual Challenge Inventory Tool. ICIT er en strukturert metode for samtalen i konsultasjonen, laget for at legen lettere skal kunne hjelpe pasienten med de utfordringene han eller hun møter i hverdagen. Metoden gir fastlegen konkrete steg for å forklare symptomer på en måte som skaper forståelse og trygghet, og for å lage en aktivitetsplan sammen med pasienten. Denne aktivitetsplanen beskriver små, gjennomførbare aktiviteter – hjemme og på jobb – som pasienten selv opplever som overkommelige, og som gradvis kan bidra til bedre funksjon og oversikt i hverdagen. Det har blitt en helt ny måte å se ting på.
Jeg elsker å være fastlege. Hver dag møter jeg mennesker med sine historier. De kommer med gleder, bekymringer og kroppslige plager. For meg er det et privilegium å lytte, forstå og finne veien videre i samråd med pasienten når livet eller kroppen butter imot.
Det var dette som inspi rerte meg til å utvikle ICIT – et arbeid som vokste til en doktorgrad, og som nå er tatt i bruk av nær 40 % av landets fastleger. Det er denne metoden du skal få lære å kjenne nå.
Jeg inviterer deg til å prøve ICIT på deg selv. I denne boken får du konkret veiledning og mange eksempler som jeg tror du vil kjenne deg igjen i. Ingen tilnærming passer for alle, men jeg har tro på at du vil finne et eller annet nyttig du kan bruke, enten på jobb eller i privatlivet, eller som kunnskap du kan lagre til senere bruk.
Mitt ønske for deg er at du skal oppleve mer kontroll i livet, få en forklaring på symptomene slik at de vil plage deg mindre, og dermed få bedre livskvalitet.
ICIT: HVA VI UNDERSØKTE – OG HVORDAN?
Jeg utviklet samtaleverktøyet ICIT fordi jeg savnet en behandling å tilby pasientene mine. Hvis ICIT skulle bli et nyttig verktøy i praksis, måtte vi først lytte til erfaringene fra dem som brukte det, og undersøke om det virkelig kunne hjelpe pasientene. Det ble starten på forskningen. Et doktorgradsarbeid består av tre forskningsstudier.
Hva ville vi finne ut?
1. Studie I: Er samtaleverktøyet ICIT gjennomførbart i norsk allmennpraksis for fastlegene?
2. Studie II: Har legens bruk av ICIT noen 1) helseeffekt for pasienter med langvarige fysiske symptomer og 2) effekt på sykefravær? For å undersøke dette, gjorde vi en randomisert kontrollert studie – det vil si at vi sammenlignet fastlegers bruk av ICIT med vanlig behandling. Denne metoden regnes som gullstandarden i medisinsk forskning.
` 103 fastleger ble med i studien. Vi delte dem inn i grupper, deretter kastet vi terning. Halvparten av fastlegene fikk opplæring i ICIT, mens den andre halvparten ga behandling som vanlig.
` 541 pasienter med langvarige fysiske symptomer deltok.
3. Studie III: Er det noen kjennetegn ved pasientene som hadde effekt av ICIT?
Dette oppdaget vi i forskningen på ICIT:
Da legen brukte samtaleverktøyet ICIT, opplevde deltakerne:
` Bedre funksjon i hverdagen
` Økt livskvalitet
` Færre plager
` Mindre sykefravær
` Bedre kommunikasjon med legen
` Følte seg lettet og mer glad etter legetimen
78 % av pasientene hos leger som brukte ICIT, fikk bedre funksjon, færre symptomer og høyere livskvalitet
38 % opplevde det samme hos leger som behandlet som vanlig
Sykefravær ble redusert med 27 % i ICIT-gruppen, mot 4 % i kontrollgruppen som fikk vanlig behandling
Hvem hadde mest nytte av verktøyet?
ICIT hadde effekt på de fleste av pasientene, uansett kjønn, antall symptomer eller alder. Effekten var størst for dem som bodde alene og mottok langtidsytelser fra NAV – kanskje fordi det var ekstra verdifullt for dem å få støtte, oppfølging og en konkret plan for hvordan de kunne få det bedre.
Hvilke erfaringer hadde fastlegene med ICIT?
Fastlegene opplevde at ICIT var et verktøy som hjalp dem å konkretisere og sortere pasientens problemer, og de følte seg bedre rustet til å hjelpe. Hvis aktivitetsplanen ikke ble skrevet ned i journalen og sendt med pasienten hjem, ble samtalen ofte uforpliktende og uten oppfølging. For å oppnå endring, må vi øve. Legene som får opplæring i ICIT får hjemmelekser som en del av læringsprosessen. Hvis du vil forsøke noen av teknikkene i ICIT, har jeg laget enkle oppgaver som du er velkommen til å prøve. Disse oppgavene er plassert i bokser på slutten av hvert kapittel, sammen med en kort oppsummering av hovedpunktene.
Ok, da begynner vi!
Kapittel
1
SMERTER, UTMATTELSE, SØVNPROBLEMER OG FORDØYELSESBESVÆR –
ALLE DISSE SYMPTOMENE!
«Anne» hadde bestilt en akutt time en fredag. Nå var det for mye for henne, hun følte seg overveldet av alle problemene i livet. Hun var bekymret for økonomien, ett av barna hadde det vanskelig på skolen, moren trengte mye hjelp av henne og kunne ikke lenger være barnevakt, husarbeidet tårnet seg opp, og hun hadde daglig hodepine og smerter i nakken. Hele tiden følte hun seg sliten. «Jeg er ikke sånn vanlig sliten som alle kan bli, det er en følelse av å være helt tom for energi. Det er ikke normalt å ha det sånn», sa hun fortvilet. Noen uker før legetimen hadde Anne vært hos meg, og vi hadde tatt blodprøver og andre tester. Ingenting kunne vise skade eller sykdom i kroppen hennes.
Kanskje vekker Annes historie gjenklang hos deg? Livsbelastningene kan tårne seg opp og bli for tunge å bære, og det er ofte da pasientene oppsøker legen. Når hjernetåken virkelig har lagt seg, kan det oppleves umulig å tenke klart. Ikke sjelden kommer pasienter til meg og tror at de har begynnende demens, eller at det er noe alvorlig galt med konsentrasjonen. Kanskje er de bare slitne. Det trenger ikke være voldsomme ting som forårsaker hjernetåken.
Anne trengte hjelp til å forstå hvordan problemene påvirker kroppen, og hvordan hun kunne sortere og kanskje løse dem. Problemliste og løsning kommer vi tilbake til i kapittel 5 og 6. I dette kapitlet skal vi snakke om symptomer og årsaker.
Symptomer
Symptomer er ikke noe du innbiller deg. De kan forklares, det er vanlig å ha dem – og du kan få hjelp til å bli bedre. De fleste av oss har symptomer som kommer og går, uten at vi nødvendigvis føler oss syke. Eksempler på slike symptomer er:
` Smerter i rygg
` Smerter i nakke
` Hodepine
` Smerter i øvre del av ryggen
` Smerter i skulder
` Smerte i hofter
` Utmattelse
` Smerte i håndledd
` Migrene
` Tinnitus
` Hjernetåke
` Nedstemthet
` Uro
` Engstelse
` Søvnvansker
` Magesmerter
Har du hatt noen av disse symptomene de siste to ukene? Dette er blant de vanligste symptomene mange har fra tid til annen og i varierende grad. Om lag 10 % av oss har symptomer som blir langvarige.
Når vi oppsøker fastlegen, ønsker vi å få vite:
` Hva er dette?
` Hva er årsaken?
` Hvordan behandles dette, og hvordan vil det utvikle seg over tid?
Ofte finnes en klar årsak til symptomene, en konkret behandling og et forventet forløp der du blir frisk igjen. Det gir trygghet, forståelse og håp om bedring – både for deg og legen.
Hva tenker legen om symptomene dine?
La oss si at du kommer med vondt i magen til meg som din fastlege. Det første jeg må finne ut av, er om smertene skyldes skade eller sykdom i kroppen som må behandles. Jeg vil derfor stille deg flere spørsmål for å forstå hvordan plagene arter seg. Jeg spør om hvor lenge du har hatt vondt, om smertene er der hele tiden, og om noe gjør dem verre eller bedre. Jeg vil vite hvordan magen fungerer ellers – hvordan det er med avføringen, og om du har lagt merke til at visse typer mat gjør plagene verre. Har du gått ned i vekt selv om du spiser som vanlig? Er det noen tarmsykdommer i familien? Min jobb som lege er å lytte, undersøke deg, og vurdere om symptomene dine kan tyde på sykdom i bestemte deler av kroppen. Deretter finner jeg ut hvilke undersøkelser eller tester som eventuelt trengs for å finne årsaken til plagene dine.
Jeg vil også gjerne forstå hvordan livet ditt har vært i det siste. Tror du at plagene kan ha noe å gjøre med belastninger, bekymringer eller andre ting du står i? Vi skal selvfølgelig undersøke magesmertene grundig, men jeg vet at kropp og liv henger tett sammen. Når vi ser på begge deler samtidig, finner vi gjerne veien videre litt raskere – og litt tryggere.
Jeg glemmer aldri en episode fra den gang jeg var medisinstudent og jobbet på en avrusningsstasjon i Oslo. Inn kom en alkoholisert mann, et menneske merket av mange år etter et liv på gata. Ansiktet hans var rødmusset og dypt furet – som om huden bar historien hans. Han søkte hjelp for smerter høyt i magen, og jeg vurderte diagnoser som magesår, hjerteinfarkt og betennelse i bukspyttkjertelen, men jeg klarte ikke å finne ut hva som var galt. Jeg kjente stresset krype oppover ryggen, og nervøsiteten var sikkert synlig.
Så løftet han blikket, så rett på meg, og spurte plutselig: «Skal jeg hjelpe deg, doktor?»
Jeg tenkte at det kunne han jo ikke, men ble også litt lettet over at han så min desperasjon, og takket ja.
«Kan det være den literen med rødsprit jeg drakk i går som er årsaken? Jeg pleier å få slike smerter da», sa han.
Hadde jeg bare med en gang spurt om han så noen slike sammenhenger, hadde vi kanskje funnet ut av det raskere, og jeg kunne gitt ham medisiner som beskyttet magen. Denne mannen lærte meg mye.
Hva hvis «alle» prøvene er normale?
Av og til gir verken blodprøver, røntgenbilder eller omfattende undersøkelser på sykehus svar – og kanskje finner du heller ingen forklaring i det livet du lever. Likevel trenger du et svar. Det er jo derfor du går til legen.
Kanskje har du hatt følelsen av ikke å bli tatt helt på alvor. Kanskje får du ikke den hjelpen du håper på, eller du får inntrykk av at legen tenker at plagene dine «bare sitter i hodet».
Da kan tvilen lett komme snikende. Har du noen gang tenkt at når alle prøver er normale, så må det være deg det er noe galt med? At du er pysete, eller at du overdriver?
Hvis du har hatt slike tanker, er du langt fra alene. Mange som sliter med plager uten klare medisinske funn, føler seg ofte både misforstått og oversett. Det er tungt når symptomene påvirker hele livskvaliteten, og ingen kan gi et tydelig svar på hvorfor.
Også vi leger kan synes at dette er vanskelig. Vi vil gjerne hjelpe, men når alle prøver er normale, blir vi usikre og kan føle oss utilstrekkelige. Det er nettopp i dette spenningsfeltet – mellom dine opplevelser og vår gode vilje – at vi trenger å tenke annerledes.
MUPS – ET BEGREP SOM SIER OSS LITE
Undersøkelser viser at 40–49 % av alle pasienter som oppsøker fastlegen, har minst ett symptom som ikke kan forklares medisinsk. Betegnelsen medisinsk uforklarte symptomer og plager (MUPS) brukes om «uforklarte» helseplager, som for eksempel muskelsmerter, svimmelhet, irritabel tarm, tretthet/utmattelse, spenningshodepine og hjernetåke. Felles for slike plager er at de hjelpemidlene som leger bruker for å stille en diagnose, ikke kan forklare pasientens plager.
Begrepet MUPS er omdiskutert, og er egentlig ikke videre godt. I dag bruker vi uttrykket langvarige fysiske symptomer når vi snakker om plager som har vart i tre måneder eller mer – uansett hva årsaken er. Jeg liker det begrepet, og mange pasienter gjør det også. Det sier jo noe om det de faktisk kjenner på i kroppen – det som verker, trykker, strammer eller tapper dem for krefter. Det er de symptomene som påvirker hverdagen, og som gjør at folk søker hjelp.
Selv om legen ikke alltid kan gi en klar diagnose med et navn og en forklaring, betyr ikke det at plagene dine er mindre virkelige. Symptomene dine er ekte. I dag forstår vi mye mer om hva som skjer i kroppen ved slike tilstander. Ofte er det ikke snakk om en skade eller en feil, men om hvordan kropp og hjerne prøver å samarbeide når du har vært belastet over lang tid. Da trenger vi en litt annen måte å jobbe på. Det viktigste er at du får innsikt i hva som faktisk skjer i kroppen din – hva symptomene er, hva som utløser dem, hvorfor de blir værende, og hva som kan hjelpe deg videre. Da vil mye falle på plass og gi deg håp om bedring.
Du må føle deg trygg på at du ikke feiler noe alvorlig
Mange pasienter kommer til fastlegen fordi de er bekymret. Husk: Det er en god nok grunn til å komme. Du trenger ikke unnskylde deg. Bekymringer tærer. Å snakke om dem kan berolige deg. Bestill en time og fortell hvordan du har det. Symptomer kan gå utover både humør og hverdagsliv, og derfor er det viktig at både du og legen din får mer kunnskap både om plagene og hva som hjelper. Det er ofte første steg videre. Samtaleverktøyet ICIT gir fastlegen en tydelig måte å støtte deg på, og dette gir både trygghet og bedre forståelse. Legen går gjennom prøver og undersøkelser som er gjort, oppsummerer hva som er funnet, og vurderer om det er mer som må gjøres. I tillegg forklarer legen hvordan hjerne og kropp henger sammen. Når du forstår dette, skaper det ro og trygghet, og gir deg et bedre utgangspunkt for å bli frisk.
PÅVIRKER KUNNSKAP LEGENS HOLDNINGER?
I Danmark ble det gjort en studie med to grupper fastleger. Den ene gruppen fikk opplæring i hvilke forklaringer som finnes når det ikke er påvist noe feil i kroppsmaskinen. Den andre gruppen fikk ingen opplæring. Så undersøkte forskerne hvilke holdninger legene hadde til pasientgruppen med mange og langvarige fysiske symptomer. Hva tror du de fant? Jo, ikke overraskende hadde legene som hadde fått økt kunnskap større forståelse for pasientene.