Here’sthestory,there’sonlyme motörhead,«igotmine»
Ah,mightaswelljump(Jump!) vanhalen,«jump»
Enmannmalerrekkverketpåenbro.Retteresagt:stålrekkverketlangssykkelfeltenepånevntebro.Egentligdreier detsegomtobroersomliggeriforlengelsenavhverandre overIJ:Amsterdam-broenogSchellingwoude-broen.
Mannenbegynnerpåsidennærmestbyen,vedpåkjøringentilAmsterdam-broen,tilhøyre,ikjøreretningen.
Spilene,topplisten,dehorisontalestengene–altfåret nyttlagmaling.
Hanmalerogmaler,sakteoppoverpåbroen,saktenedoverfrabroen,langsmedsvingenpåavkjøringsrampen.Da hanerkommettilslutten,skyverhanvognenmedmalesakeroverZeeburgereilandogbegynnerpårekkverketpå oppkjøringentilSchellingwoude-broen,sakteoppoverpå broen,saktenedoverfrabroen,tilhanharnåddsluttenpå denlangeavkjøringentilAmsterdam-Noord.
Akkuratderkrysserhanveienogbegynnerpårekkverketpådenandresiden,nokengangovertobroer,tilbakei retningavbyen.
Dahanerferdigogsåmeddensiden,erdetgåttsålang tidathankanbegynneforfra.Oghankrysserveientilsykkelfeltetpådenandresiden,ogbegynnerpånytt.
Slikholderhanpå,åretterår.
Hanfårbetaltfordet,detteerjobbenhans.Detble ordnetslikforflereårsiden.Hanfullførteikkestudiene (filosofi,hvemfullførteveletsliktstudiumiåttiårene),ble
arbeidsløsogfortsatteåværearbeidsløs,tilkommunen fikkplasserthamidenEtatensomtoksegavvedlikeholdav broerogsluser.Dahanhaddejobbetderetparår,sadetil hamatfyrenmedSchellingwoude-broeneskullegåavmed pensjon,ogvillehantaoveretterham?
Hanhusketathanistudietiden,dahanfortsatttoklange sykkelturer,endelgangerhaddesettenmannmalerekkverketlangssykkelfeltetpådebroene.Dethaddeståttfor hamsomdetmestberoligendearbeidetiverden,menhan haddealdritenktpåhammenshanarbeidetiEtaten,aldri hørtomham.Detvistesegatvedlikeholdetavrekkverket langssykkelfeltetpåbroenevarperfekttilpassettempoettil énmannsomjobbettreogenhalvdagiuken.
Hansvartestraksja.Hanvisstehvorfordehaddetenkt påham,hanvareneinstøing,haddeikkemyekontaktmed kolleger,ellermednoensomhelst.
Ogslikbegyntehanpådenlangsommeevigvarende frem-og-tilbake-bevegelsen,åretteråretterår.
Hanseroftedesammemenneskenekommeforbi.Pendlere,tursyklister,joggere,turgåere.Etterhvertharhan begyntågjenkjenneindivider,ogmønstre.Noenforbipasserendestigeravsykkelenellerstanseroppforåslåaven prat.Deterhanikkesåbegeistretfor.«Ja,duharikkesett megpåetparuker,tenkerdusikkert,detstemmer,det,jeg harværtsyk,jegmåtteholdesenga…»Danikkerhanbare litt,ihåpomatdetskaltasluttavsegselv.
Påsluttenavdagenskyverhanvognenmedmalesaker hjem.Hanborikkelangtfradensøndreendenavbroen,i enlitenleilighetfullstappetmedbøkeriIndischeBuurt.Om kveldenesitterhanistolenunderlampenogleserromaner ogfortellinger.Hvasomhelst,baredeteroppdiktet.
Noengangerkommerdetnoenforbisomkjennerham igjenfragamledager.Noenhanharstudertfilosofisammenmed,foreksempel.Hankanfortsatthuskenoen kallenavnpåstudiekamerater,Hestehalen,Sultestreikeren, Paven.Menhankjenneringenlenger,påalledeårenehar
hanaldritruffetigjennoen.Dahanstuderte,kjentehan egentlighelleringen.
Forenstundsidenstansetplutseligbuss37vedsidenav detstedetderhandrevogjobbet.Døreneåpnetseg,ogsjåføren,enliten,tettbygdkvinne,straktesegtilsidenutenå slippetaketirattetogsårettpåham.
Tilsinegenforundringkjentehanhennestraksigjen,det varHestehalen.
«Hollander!»utbrøthun.«RobHollander!Ikkesant?» Hannikket.
Hunroptenoehanikkefikktaki.Sålukketdøreneseg, ogbussenkjørtevidere.
Hestehalenhaddeengangdyttettilham.
Fradaavsåhanoppnårbuss37kjørteforbi,menhan såaldriskikkelsenhennesbakrattetigjen.Kanskjenoen passasjererhaddeklaget,ellerkanskjedetfantesensentral derallebussenesbevegelserkunnefølges,ogsåvarhunblitt sagtoppetteratdehaddesettathunutennoensomhelst grunnhaddestansetmidtpåenavSchellingwouder-broene.
Ogsåaviservethvordekanfinneham.Forflereårsiden komenjournalistfra HetParool forbi.Etpardagersenere låutgavenpådørmattenhjemmehosham.Intervjuetstoi bilaget:«Mannensommalerbroen.»Etterdethilsteforbipasserendeofterepåham,ettersomnavnethanshaddestått iartikkelen.
Nåja,hanharikkenoeimotjournalister,detharhendt athanselvhartenktpååslåinnpåenjournalistiskløpebane,såutroligmangeaviserogtidsskrifterhanlesteføri tiden,foråhengemed,foråhøretiletsted.Detvillevært mulig,detvarnokavfolksometteravbruttestudierhavnet ijournalistikken.
Noengangerlurerhanpåhvadetharblittavkullkameratenehans.Eneraltsåbussjåfør.Menresten?Hvisdeter noensomerblittjournalist,daharvedkommende,sålangt hanvet,hittilavståttfradenlettkjøpteartikkelenomhvordandethargåttmedstudiekameratenedesistetiårene.
Enmånedetteratdetstykkethaddeværtpåtrykki Het Parool,komdetenjournalistfra Tubantia tilbroen,den avisensomblirlestiområdethankommerfra.Hunhadde kommetpåsporetavhamtakketværeden HetParool-artikkelen.Detvarannerledes,littnærmereinnpålivet.Hun villesnakkemedhamomdethunkalteRijssen-vigilantene.
«Deundersøktedegdengangen,ikkesant?Ogdefant ingenting.»
Hanfortsattemedmalerjobbensinutenåsinoe.Detvar ikkesånnathanhaddedagligkonferansetidderpåbroen.
«Hvorforgårenguttungepååttealeneinnienmørk skog?JegharsnakketmedGertjanAalderinkogGertjan Baan,degikkveliklassendin,ikkesant?Desådeggåinn iskogen,selvvågetdeikke,sade.»
Handyppetkostenimalingenengangtil.
«Kanduikkehuskenoeavdetlenger?»
Detspørsmåletburdehunikkestilt.Nåkunnehansvare henneathanganskeriktigikkehusketnoeavdet,hvor gammelvarjeg,akkurat,dusadetnettoppselv,åtte–ni,det erlengesiden.
Hanhuskerfortsattalt.
Derforerdethanleseralthankanfåtaki,baredeter oppdiktet.
Hansitterunderlampenogvilværeoppdiktet.
Hanerenfortelling.Medenbegynnelseogenslutt. Førstbegynnelsen.
femforsøkpååfå
herrg.b.j.hiltermannhjem
Ogvibegynnerher:Rijssenisyttiårene,ensøndag.
SøndagsettermiddageriRijssenisyttiårene,ienkristen familie,herregud.
Uendelige,dedagene.Endadefaktiskkomtregtigang. Ommorgenenførstgudstjenesten,såkaffe,derettermiddag–føraltvarferdigryddetunna,vasketoppogsattpå plassigjen,varklokkenofteblitttre.Menlikevel,uendelig.
SkalduikkesinoeomherrG.B.J.Hiltermann,somhver søndagklokkenettsnakketpåradioomtilstandeniverden, meddenmerkeligestemmensomalltidfikkdegtilåtenke påkoktepotetermedbrunsaus?Ogatdere–morendinog du–måtteværestilledafordifarvillehørepå?
Nei,føkkG.B.J.Hiltermann.Detteerikkedentypenfortelling,medironisknostalgioggreier.
Vetdu,dajegtilslutthaddeforlattbarndomshjemmetog boddeiAmsterdam,komjegalltidforbiHiltermannshusi Prinsengrachtnårjeggikktilfolkebiblioteketshovedavdeling.Tidligiåttiårenevardet,hvorgammelvarjeg,nitten, tjue.Hiltermannresidertepådentidenietstatelighistorisk kanalhussomstosideomsidemednærmestidentiskestateligehistoriskekanalhus.Ensteintrappopptilinngangsdøra,navnetstoskrevetmedprydelighvitsnirkelskriftpå denmørkegrønnedøra,kanalgrønnharjegsenerelærtat denfargenheter. Hiltermann.Uteninitialer,utentittel.Fra gatakunnemansåvidtsekantenavetimponerendeskri-
vebordinnenforvinduetidenhøyeførsteetasjen.Hansatt aldriveddet.Ihvertfallikkenårjeggikkforbi.
Åh,jeggikkofteforbider,jeghaddeikkestortannetå gjørepådentiden,biblioteketvaretfristed,entilflukt,der jegaldrifantdetjeghaddebrukfor.Likevelmåttedetstå påenhylleetellerannetsted,denbokasomhaddeventet påmegheledentiden.Jegvarennåikkeklaroverathele bygningenvardentilflukten,atdetvardetsomvarpoenget,atjegalleredehaddefunnetdetsåsnartjegkominn påbiblioteketoggikkmottrapperommet,forbidelåsbare skapeneogtoalettenederdetalltidvareneimavbæsjog rengjøringsmiddel–deneneluktenklartealdriåviskeut denandre,somomdekomutavenspraybokssammen.
Vedsidenavtrapperommetvarinngangentillesesalen, dermandengangenfortsattfikkrøyke,ogderjeglestede meningsbærendeukemagasinene;dersomjegkomovernoe somtraffmegidem,notertejegdetienlitenskrivebok. Bygningenvarfrasyttiårene,medmyeubehandletbetong ogteppefliserpågulvet.Dengangensyntesjegdetvarkjedelig,meniettertidsynesjegdetvarfint.Nåerdetetdyrt hotellder,ogpåinnsidenerdetsikkertikkedetsammelenger,forikkeåsnakkeomatmanikkefårrøykederlenger.
Nårjeggikkhjemoverfrabiblioteket,måjegogsåalltid hakommetforbiG.B.J.Hiltermannshus,mendethusker jegikkenoeav,somomdetkanalhusetutelukkendeeksistertepåveitil,somomjegaldrigikkfraogfortsattbefinnermegpåbiblioteket,somom–ognåmisterjegpusten, forjegkanoverhodetikkehuskenoenspaserturhjemover, ingenidetheletatt–,somomjegalltiderblittværendeder, alledegangenejeggikkdit,ogjegfyllerheledetbiblioteket, ogsånå,nådadeterblittethotell.
Nårjegkomforbihusethans,såjegaltsåaldriG.B.J. Hiltermann;kontorstolenveddetimponerendeskrivebordetvaralltidtom.Hanmåhahattenfabelaktigutsiktover kanalenfradenstolen,kanskjedetvarderforhanaldrisatt
der,utsiktenmåhadistraherthamformyefradethanholdt påmed.
Menselvomjegaldrisåhamnårjegkomforbihuset hans,tenktejeglikevelalltidtilbakepådesøndageneisyttiårenedafarenminhørtepåradio,førstpånyhetene,deretterpåHiltermannmed Tilstandeniverden.Påtiminutter passerteheleverdenrevy,fullavnavnsomogsåvarblitt nevntiselvenyhetssendingen–presidentNixon,Moshe Dayan,Biafra,Bangladesh,LeonidBresjnev,forbundskanslerBrandt,LeDucTho,HenryKissinger.Iturogorden bleallenyeutviklinger,allenyeellergamlekonfliktområder,behandletavenmannsomvisstehvordandethang sammen,ogsomikkesattedetundernoenskjeppeoverfor lytternesine,meddenkarakteristiskestemmenhanhadde: liketravelsomslentrende,dyptresonnerende,mensamtidighøytsvevende,ogpågrunnavalledemotsetningeneen tankehes.
Farpådengrønneskinnsofaenisolen,detvargjennomlysboligensgullalder,jegsattogsåisolen,påenavstolene somhørtetilsofagruppen,dengangenskintesolenfortsatt inn,nårsluttetdenmeddet,aldrisåklart,detskjønnerjo jegogså,jegharboddietasjerdersolenikkenåddeinn,det måværedet,ogjegerogsåstørrenå,deterblittvanskeligereforsolenåfangehelekroppenminpåengang;eller nei,detkanikkeværedet,jegvetikkehvadeter,jegkjenner megrettogslettikkelikevarmsomigamledager.
«Hysj!»utbrøtfardersommansnakketimunnenpåHiltermann,overraskendehissig,somomdetvarlivsviktig, dethanhørtepå,somomherrG.B.J.Hiltermannvarden enestesomkunnefortellehamhvordandetstotiliverden, endahanlestetoaviserhverdag, Trouw og Reformatorisch Dagblad.
Hanvarhistorielærerpåungdomsskolen,ikkeulogiskat hanvillefølgemedpåverdensnyhetene,menathanhørte påradiopåsøndager,varikkenoenselvfølge,påHerrens dagvardetmangeimenighetenvårsomsørgetforat
radioenvartaus,enkeltehaddeikkeengangradioidethele tatt.Menfarhaddelittfrierevaner,vihaddeikkealltidtilhørtmenigheten,eller,jeghaddedet,menikkeforeldrene mine,førdekomflyttendetilRijssenvestfra,haddedelevd etverdsligliv,ogvanenmedåhørepåradiopåsøndager haddedealdrigittslipppå.
DetvardetaltsåjegsåformeghvergangjegitjueårsalderenpååttitalletgikkforbihusettilHiltermann:interiøret idengjennomlysboligeniVanOpstallstraatiRijssender foreldrenemineikkeboddelenger,ogdetvardetjeghørte: denmerkeligevelkjentestemmentilHiltermann,farshysj! ogallenavnene,Watergate,GoldaMeir,AnwarSadat.
Atjegjevnliggikkforbihusethans,varikkenoestort,snarerenoeånevneiforbifartenforfarpåetavbesøkenehos foreldrenemine.«Påveitilbiblioteketgårjegalltidforbi husettilG.B.J.Hiltermann.»
Hvorforsierenvoksennoesånttilfarensin?Foråstyrke båndet,forågledeham;foråfinneenforbindelsetilhans verden.
«Hiltermann!»utbrøtfarda.«Erdetetfinthus?Stårhan noengangvedvinduet?»
Nei,aldri,somsagt.
Jegstøttepåhampågataengang,mendetvarflereår senere,detmåhaværtimidtenellerpåsluttenavnittiårene, dakarrierenhansvarover.Strengttattsåjeghamikkepå gata,menpåenbro–broenoverAmstelvedAmstelHotel, denhetervelHogesluis,denbroen,joda,ganskeriktig, Hogesluis,jegsøktedetopp,tegnetavWillemSpringeri parisiskstil,tibrohvelv.
Detvarennakengråettermiddag,jegvarpåveihjem, jegkomfraFrederiksplein.Haddejegværtpåbiblioteketi Prinsengracht?Ja,laossbaregåutfradet,dakanjegidet minstehuskeéngangjeggikkfrabiblioteketoghjem.
JegboddeiCzaarPeterbuurtdengangen.Etteratjeg haddekryssetAmsteloverHogesluis,trengtejegegentlig
bareåfølgeSarphatistraatsålangtdengår.Jegvartilfots, jeggikkoveraltdengangen,jeglikteågå,syklerblesom regelstjåletmeddetsamme.Sarphatistraatvarkanskjeikke denpenestegataiEuropa,mendetvarenbehageliggate ågåi,enbredgatemedstateligehusogmyeskygge.På halvveienlåplassenmedMuiderpoort,deretterfulgteden lange,lavekasernenfraNapoleonstid,somsidenerblitt byggetomtiletleilighetskompleks.Davarjegallerede nestenhjemme.Pådenandresidenavvannetkunneman fortsattselittavArtis,iblanthørtemansjøløvenebjeffe. IendenavSarphatistraat,likeførkryssetmedmøllenDe Gooyer,låAlbertHeijn-butikkenderjeghandletdagligvarer.
Mensålangtvarjegennåikkenådd,jegkryssetHogesluis,iretningAmstelHotel.HerrG.B.J.Hiltermannsto midtutepåbroen,medryggentilsandsteinbalustraden. Bakhamvardengråhimmelen,detmørkevannetiAmstel, dethvitmaltetreverketisluseneforanCarré.Hanvarblitt eldre,endaeldreennhanalleredevarihinehårdedage, menjegkjentehamstraksigjenpådetimponerendehodet somalltidfikkmegtilåtenkepåenpotet.Alleredesom barnhaddejegdenassosiasjonenmedpoteter,potetermed brunsaus,menstrengttattvardetikkemulig,dengangen haddejegikkedenfjernesteanelseomhvordanHiltermann såut,detfikkjegførstvitesenere,dahanogsådukketopp påtv;atjegassosiertehammedpotetermedbrunsaus, måskyldesatmorenmindrevoglagetmat,ellerskulletil åbegynnemeddet,idetG.B.J.begyntepåsintolkningav detsomforegikkiverden.Selvomdetnaturligvisogsåvar muligatdetenganghaddeværtetbildeavhamiprogrambladetfradetevangeliskekringkastingsselskapet,hvahet detbladetigjen,jo, Synspunkt,vardet.
Jegharsattigangmedetordgyteri,erjegredd,altdette kanfattesmyemerikorthet,menjegharbehovforåfålagt detlittordentligfrem,omlittkommeraltdetstyretmed tidsmaskinen,ogdamådujogreieåhengemedpådethele.
HerrG.B.J.Hiltermannstomidtveispåbroen,med hodetsitt,menutendetgranskendeblikketsomhørtetil.
Hansåfamlenderundtseg,ellernei,hansåfamlendeinni segselv,uskyldig,urolig,blikkettilensomikkeerheltmed lenger.Hanhaddepåsegslåbrok,ogdebareføttenevar stukketinnietparrutetetøfler.Overdetøflenekunneman såvidtsekantenavenblå-oghvitstripetepysjbukse.Han stodersomensomtidligommorgenenhargåttnedtrappa foråhenteavisenfradørmattenmenskaffenblirklar.
Bareatkanalhusethansbefantsegetparkilometerunna. Detvarsomominngangsdørahaddesmeltigjenbakham, ogatdetsmellethaddefåtthamtilåhavnepåetannetsted. Hanfamletetterenforklaring,løsning,tolkning.
Hansåpåmeg,blikkenevårekryssethverandre,mendet varingenkontakt,somomjegegentligikkeeksisterte.Jeg huskerfortsatthvilkendatodetvar,13.november1998, detståridagbokajegfortsattførtedengangen.
HiltermannitøflerpåHogesluis.
Detvaralt,ingentingomskammenjegmåhafølt.Eller oppstodenbaregradvis,depåfølgendedagene,deneste gangenejegkryssetHogesluis?
Jegburdehasnakketmedham,jegburdehaspurtomalt variorden.Jegburdehafulgthamhjemomnødvendig,jeg visstejohvorhanbodde.Jegburdeha værtvilligtil åfølge hamhjemomnødvendig.
Istedetgikkjegvidere.
Flereårfør,syttitallet,søndagettermiddag,Rijssen.Detvar derviskullebegynne.Ikkemistefokus.
Hiltermannhaddesnakketomtilstandeniverden,vi haddespist,morvarnettoppferdigmedoppvasken.Foreldreneminesattidengrønneskinnsofaen,ihvertsitt hjørne,medryggentilhageflekkenforanhuset.Jegsatti stolenminoglesteenbibliotekbok.Jegvarni,mendamen påbiblioteketlotmegfålovtilålesebøkerfortiårogoppover.
Utenforvardetnoesomrørtepåseg.Endameogenliten guttgikkpåhellegangenborttilinngangsdøravår.Jegvar denenestesomsådem.Damenhaddepåseggråjakkeog etskjørt,guttenlangbuksermedpressogenmørkblazer somliknetveldigpåblazerenjeghaddepåmegnårvigikk ikirken;jeghaddenettopphattdenpåmegundermorgengudstjenesten,medentjukkgenserunder,fordetvar novemberalt.
Fottrinnenetildamenogguttenhørteshuleut,ettersom pyntehellenepåhagegangenikkelårettlenger,ogdethadde samletsegluftunderdemherogder.Enlydsommålbaren trussel,særlignårmanikkeventetnoen.Detvarsøndag, dagikkmanikkepåbesøktilhverandre.Mansåhverandre ikirken.Noengangerblemanståendeogpratelittetter gudstjenesten,menmanblealdrimednoenandre,allegikk hjemtilsegselv.
Damenogguttengikkborttilinngangsdøra.Rettførde forsvantfrasynsfeltetmitt,såjegarmentildamenbevege segoppoverforåringepå.
Dørklokkenvårhaddeenfin,lavdingdong-lyd,jeglikte åhøreden,mennåhørtesdenrarut,akkuratsomfottrinnenepåhagegangenhaddehørtesrareut.
Foreldrenemineskvatt.«Hvemkandetvære?»spurte mor.Farhaddelukketbokahalvveisigjensomominnholdetidenmåttebeskyttesfradetsomnåskulleskje.
Morreistesegoggikkutigangen.Jeghørteathunstansetoppetøyeblikk,gjennomdetfrostedeglassetiinngangsdøramåhunhasettomrissetavdamenoggutten.Etterat hunhaddeovervunnetnølingen,åpnethundøra.
Straksbegynteguttenåsnakke.
Ordenekunnejegikkefåtaki,menmåtenhansnakket på,gjordedetklartathansanoehanhaddelærtsegutenat. Hansnakketpentnederlandsk,ikkeTwente-dialekt,også detkunnejeghøreutenatjegoppfattetnoe.Eller,nåfikk jegmedmegnoelikevel:«Ogsåtrordukanskjeatdetikke gårsåversther…»
Damentokover:«Dethan egentlig prøveråsi…»
Hunhaddedypstemmeoghørtesforsonligut,somom hunmåtteinnrømmeatdetkunnefremståmerkelig,en sånnguttungesomplutseligbegynneråsnakke,mennå skulledevoksneordneoppsegimellom.
Jegskjøntemedengangathunogsåramsetoppenregle, atdegikkfradørtildøroghvergangkommeddetsamme budskapet,førstgutten,deretterdamen.Varhunmoren hans?Damensnakketivei,isammetonefall.Etterhvertbegyntejegåfangeoppmerogmer.VedinngangsdørahandletdetomenverdenutenGud,ogdetvardårligforverden. Jegvisstehvordanmorstoderidøråpningen:anspent,avvisende,påutkikketterenlitenpausederhunkunnesinoe somvilleføretilatdamenogbarnetgikksinvei.
Damenvarklaroverdetoglotbarebittesmåpauseroppstå,noktilåfåigjenpusten.Ettersommorikkeforutsåde
pausene,rakkhunikkeågjøresegklartildem.Hvergang hunvillegjørebrukavetsliktliteavbrekkforåtaordet selv,varhunforsentute;idetøyeblikkethuntrakkpusten ogskulletilåsinoe,vardamenalleredeigangmedenny utenatlærtsetning.Jeglyttetfrastuen,detvarsomomde fremførtenoesammen,etrytmiskspillavstemmeogåndedrett.
Jeghåpetatguttenskullesinoemer.Enguttsomsnakket omGud:Detskullejegogsågjernehavært.
Farsattfortsattmeddenhalvveislukkedebokaifanget. Ogsåhanlyttettildetsomutspiltesegvedinngangsdøra, littanspent,somomhangikkutfraatmorkomtilåbede menneskenesomstoutenfor,medseginn.
«Nei,nei»,hørtejegmorsi.«Nei,nei,deterviikkeinteresserti.»
Damenveddørahaddetydeligvislattdetoppståen forlangpause,ogmorhaddestraksbenyttetsegavden. Isammeoperasjonlukkethundøra.Hungikktilbaketil stuen,derfarberoligethaddelentsegbakovermotsofaputeneigjen.Morsanoetilham,hanbrummetetkortsvar –mendetlyttetjegikkeetter,jeglyttettilfottrinnenetil damenogguttenpåhagegangen.Jegsådemgåutpåfortauet,utenåsnuseggikkdevidere,ikkeforbivinduet,men denandreveien.
Jegvilleut,jegvillefølgeetterdem,jegvillefåredepå –ja,hvavillejegfåredepå?Hvordegikkhen,hvadeskulle gjøre,jegville væremed.Jegvillefåredepåhvadesaom Gudogverden.
Mendetgikkikkean,ogjegblesittende.
Ingengikkutomsøndagsettermiddageneutengrunn.Om morgenengikkmanikirken,ogsåengangtilomkvelden, selvomdetslettikkevarallesomgikkda.
Menmorgjordedet.Forfarvarmorgengudstjenestentilstrekkeligtilågitroensberedskapsflammebrenselforen uke,menmorvarmerusikkerpåhvasomsømmetsegog
ikke,ogpåhvavårGudsområdetihimmelen,krevdeav henne.
Jegblealltidmedhennepåkveldsgudstjenesten,ogsåjeg villegjøredetrette,bådeoverformorogoverforGud.
Omhøstenogvinterenvardetalleredemørktnårmorog jegvarpåveitilZuiderkerkkvartoverseks.Denvarlike ved,vitrengtebaregåbortVanOpstallstraat,forbibutikksenteretZuid,såvarvifremme.Allebutikkenepåsenteret varstengt,bortsettfradenindonesisk-kinesiskerestauranten,somingenframenighetenvårgikkpå,sidendenholdt søndagsåpent.
SkolekameratenemineGertjanAogGertjanBpåstoat dekineserneblandethundematimatendeserverte,politiethaddeoppdagetdetdadegikkgjennomsøppelkassene deres.Naboenvår,somvarkommunaldirektørogvisste mangeting,saatdetikkevarsant,mendetkunnejegikke brukesomargument,fornaboentilhørteikkemenigheten vår,hantilhørteikkenoenmenighetidetheletattogville altsåhavneidenevigeildendersomhanikkevendteom, akkuratsomkinesernemeddenrestauranten.
Atalleimenighetenvårkunnelevesåroligmedkunnskapenomatnaboerogkinesereskullehavneienevigild,var ubegripeligformeg.Ogikkenokmeddet,degreideikke bareåleveroligmeddet,debetraktetdetaltforoftesomen slagsrettferdighetsomdegnedsegihendenevedutsiktene til.Tilsjuendeogsistvardetdetroendesomfikkmegtil åblienfrafallen.Deterenunderkommunisert,menviktig funksjonsomtroendehar:ågjøreandretroendetilfrafalne.
Troenselvbidroogså.Dengjordetilogmedsittbeste, forsystemetvaruforståelig.
DetfantesenGud,ogsåkaltGudFader,somhaddeskapt verden(påseksdager,mendeterenannenhistorie),og sompådommensdagbestemtehvemsomskulletilhimmelenogikke.Dethaddehanavgjortalleredelengefør,ved tidensbegynnelse,menlikevelmåttemanbeomsyndenes forlatelse,forellersvarhimmelenuansettuoppnåelig.Uten
atvihaddegjortnoesomhelst,varvinemligsyndigeallerede,detskyldtesarvesynden;denvardetAdamogEva somhaddebegått,dehaddespistavdenforbudnefrukten. EttersomviallesammenstammetfraAdamogEva,varvi unnfangetogfødtisynd,ogvimåttebeGudomåtabort syndenevåre–somomhankunnereisetilbakeitidenfor åplukkeoppsyndenidetøyeblikketdenblebegått,ogfå dentilåforsvinne,slikatvikunnelevevideremedrent hjerte.
Detvarenuhyggeligrelasjon,denmellomdegselvog Gud:Hanhaddeskaptdeg,utenhamvilleduikkeeksistert, ogfordetvillehanhanoeigjen:dinkjærlighet.Ogsiden hanvarreddhanikkeskullefåden,haddehangjortdet tiletavhengighetsforholdvedåorganiserearvesynden:Du varheltnødttilåværegladiham,elskehamavheleditt hjerte,fordiduellersvilleværefordømtiallevighet.Og denkjærlighetenmåtteværeekte,etspørsmålomfrivilje, påbefaling.
Hvasyndervar,lærtedufraBibelen,fordenvarfullav forskrifterogtibud.Ikkealtvargyldignålenger,mendet meste,forGudvartidløs.Hanhaddeensønnsomhadde døddpåkorsetforossogsyndenevåre,ogdetvarJesus Kristus;forossogsyndenevåre,menvimåttefortsattbe omathanskulletilgisyndenevåre,ellersvirketdetikke.
Kortsagt:Densomskjøntedet,kunnebaresifra.Hele livsløpetdittoglivsløpettilalleandrehaddeGudpåforhåndavgjortogtenktut,mendukunnealdriværesikker medham,vikjenteikkeutfallet,vivarbrikkeriethevnlystentspillmedreglersombarevarkjentforspillorganisatoren,hvaforslagssadistiskoppleggvardet?
Selvfølgeligerdettetankerjegharutvikletsenere,somguttungetroddejegmedsjeloghjertedetjegblefortalt,utenå overskuehelesystemet,mangodtokdetslikmanfikkdet servert.Mendajegrundtfemtenårsenerepåensøndag varpåKriterionsFilmklubbogså GudfarenI og II etter
hverandre,tenktejegstraksunderbegynnelsenavdelI:Der erGud,dersitterhan,GuderMarlonBrandomedvatti kinnene.Ydmyktkommerfolktilhamogberomtjenester, medlidendelytterhantildem,latersomomaltalleredeer fastlagt,menskalsehvahanisinmiskunnkangjøre;kort sagt,ingenvisstehvahanvaristandtil.
HvordanjegsombarnsåformegGud,anerikke.Ikke somMarlonBrando,detvetjegihvertfall.Gudvarfor langtunna,sombarnvarjegmergladiJesus,akkuratsom allebarn,oghamvardetjobildeavibarnebibelen,med detlangehåretogskjegget.Likevelvardetfeilmedlangt hårpåmenn,detvarendaentingsomhaddeforandretseg, tydeligvis.
Ibarnebibelenvardetblittglattetutlittiallebibelbøkene,fornårfarlestehøytfraStatenvertalingettermiddag,hørtesdetveldigannerledesut.ForeksempelstoJesu livbeskrevetifireevangeliersomallefirevarGudsufeilbarligeord,mensomvarganskeforskjelligefrahverandre, somomingenavevangelistenevågetåforlangeåfådet sisteordet.Foråfådenfullstendigeversjonenmåtteman leggedefireevangelienevedsidenavhverandre,dafikk manetsammensattbildesomaldristemtehelt,enhelhet somvarsåmyestørreenndeleneatdetvargodplassigjen tiluavklartespørsmål.Hvemskalnoengangbesvaredem? Erdetnoenblantevangelistenesomhaddemerautoritet enndeandre?HvorforhaddeikkeGudplassertevangelistenesammenrundtbordetogsagt:Komigjen,nåmådere firesamarbeidelitt,fådettilåbliénfortelling,såkanvifå utelukketenhvertvil,ogsåblirdettydeligengangforalle nøyaktighvordandetgikkforseg,deteralleredemerenn spesieltnok,altdetsomharhendt.
Nåja,nårmansertilbake,erdetikkerartatforeldrene mineenganghaddegittslipppåtroen.Detrareeratde vendtetilbaketilden.
Defortaltealdrinoeomdenperioden,somhaddeutspilt segførjegblefødt.Morhaddevendtmerheftigtilbaketil
kirkenennfar,detvarderforhungikkikirkentoganger persøndag.Farnøydesegmedmorgengudstjenesten,og hankunnefratidtilannenklageoverpresten;daløftetmor forskrekketblikket,ogjegogså.
Nårvivarpåveitilmorgengudstjenesten,vardetfarsom bestemtetempoet.Hangikkroligogbedagelig,morogjeg tilpassetossdet.Omkveldengikkmormedraskeskritt, somomvistoifareforåkommeforsent,noesomaldrivar tilfelle.
Morvaralltidlittengstelig.Utenfarvedsinsidesatthun aldriheltavslappetikirken.Jegtrorikkehunfulgtemedpå prekenen,denvardetdahellerikkemuligåfølgemedpå, medalledegammeldagseordeneoglangesetningene.Jeg trorhunhåpetattilstedeværelsenhennesvartilstrekkelig, atdenvillefåGudtilåtrekkegunstigekonklusjoner.
Vedmorgengudstjenestenvaralleplassenefylt,menom kveldenvarkirkenaldrimerennhalvfull.Ettersomlyset vartent,såmandeandrekirkegjengernebedreennom dagen,ogrommetvirketmindre.Nårdetvarmørktogdet ikkevarannetennsvartåseutenfordesmåvinduene,så detutsomomvisattietromskipavmursteinsomforubevegeliggjennomuniverset,påstøkursmotGud,ikkegodt åsi.Salmenesangjegmedpå,menunderprekenenvandrettankeneminealltid.Jeglotblikketglioverveggene,studertebakhodenetilminemedromfarereogtaltespottene somvarfeltinnitaket.Detsistevarvanskeligettersomde alltidblendetenhvismansårettpådem.
Uansetthvorjegvendteblikket,fikkjegalltidendultav mortilslutt.Slikskullejegseneresitteiforelesningssalerog påredaksjonsmøterogså:evigavledet,utenåfølgemedpå hvasomblesagt;mendautenåfåenkorrigerendedultav mor.
Somsagt,selvlyttethunhellerikketilprekenen,hun såanspentpåprestenogblunketofteettertrykkeligmed øynene,somomdissehandlingeneskulletilførefatte-og konsentrasjonsevnennyenergi.
Noengangerspurtehunomkveldennårhunlameg:«Og hvaprekteprestenomikveld?»
«Omatmanmåbliomvendt»,sajegda,ettrygtgjett,for altkoktenedtilatmanmåttekastevrakpåsittgamlejeg. Daristetmorpåhodet,skuffet,innbitt.Førstmyesenere skullejegundremegpåomspørsmålethennesegentligvar mentsomoverhøring.Kanskjehaddehunhverganghun stiltemegdetspørsmålet,håpetatjegfaktiskkunnefortelle hennehvaprekenenhaddehandletom,ogathunvedhjelp avoppsummeringenminendeligengangkunnehautledet retningslinjersomfortaltehennehvordanhunmåtteoppføreseghvishunvillekommesegtilhimmelen.
Mennåvardetsøndagettermiddag,morhaddelukket inngangsdøraoggåttinnistuenigjen,faråpnetbokasiog lestevidere,mortokoppmagasinetsittogsatteseg.
Jeghørtefottrinnenetildamenogguttensomenlav rytmeihodetlengeetteratdehaddestilnet,jegsådemgå rundtinabolaget,fradørtildør.Enmorogensønn,tenkte jeg,enmorogensønn.
Denestedageneslappikkebildetavdamenogdenlilleguttentaketimeg.Sidenjegbarehaddesettdemdadegikk oppognedhagegangen,haddejegforenstordelskapt detbildetselv,vedlydenavstemmene.Jegsånåatdamen haddehattmedsegenbunkepapirer,brev,nei,brosjyrer.
Toneniramsenguttenhaddelirtavseg,denoverbærende måtenmoreninnledetreplikkensinpå,jegsåtilhørende blikkogbevegelser,somomjeghaddeståttvedsidenav mor.
Menjeg kunne haståttvedsidenavhenne.Jegergretmeg umåteligoveratjegikkekompådetselvderogda.
Jegkunnerettogsletthagåttutigangenforåstillemeg vedsidenavmor.Davillejegikkebarehafåttmedmegalt desa,davillejegogsåhakunnet se dem.Jegkunnehasett guttungeniøynenemensmorenhanssafremordenesine, rettiøynene,forvivaromtrentlikehøye,noesomkunne