Forord av Hedvig Montgomery
HVER GENERASJON MÅ FINNE SIN VEI
Å bli foreldre er det største som skjer oss. Kjærligheten som et lite barn skaper vokser seg større opp gjennom alle barneårene. Hver glede, hver nye fase, til og med hvert problem – alt bygger forholdet du får til egne barn. Og en dag, hvis du er riktig heldig, ringer ditt voksne barn og forteller at du skal bli bestemor eller bestefar.
Dette er nok en fase, og nok en mulighet til å komme nærmere hverandre. Hvordan forholdet deres enn er, vil et nytt barn som kommer inn i familien skape en ny mulighet. For kontakt, for kjærlighet og for å være til nytte.
Og som alle nye faser, skaper den nye spørsmål og problemstillinger som skal løses. Denne boken er en hjelp til å snakke om det nye som vokser seg frem. Hva kan vi forvente av hverandre, hvordan skal vi møte hverandre nå og hvordan kan vi egentlig gjøre det best mulig for det nye, lille barnet og den nye familien?
Som mennesker er vi grunnleggende selvrettferdige. Vi synes nesten alltid at måten vi selv gjør ting på, er best. Og her ligger en betydelig kime til konflikt mellom generasjonene. For dagens foreldre oppdrar barn på en litt annen måte, dels fordi verden er litt annerledes, men også fordi vi vet mer om barn og barns utvikling i dag enn for 30 år siden.
Det betyr ikke at alt som ble gjort for en generasjon eller to siden er feil. Men også for 30 år siden prøvde de nybakte foreldrene å gjøre sitt aller beste – og gi barnet en litt bedre oppvekst enn sin egen. Også for 30 år siden møtte foreldre på nye tv-programmer, nye dataspill og ny mat, og havnet kanskje i konflikt med egne foreldre og svigerforeldre på veien.
Jeg tenker at det menneskelige i å virkelig søke etter det beste, er noe svært vakkert. Vi vil bedre, og aller best vil vi våre barn.
Derfor må hver generasjon finne sin måte å oppdra på, i takt med tiden og kunnskapen akkurat nå.Dette gjør også besteforeldrerollen enda viktigere. Roen i at det stort sett går bra, at det finnes flere veier til målet og kanskje til og med at det ikke finnes noen fasit, gjør det tryggere for de nye foreldrene som står og prøver å finne sin vei. Det er trygghet for foreldrene som er målet, ikke å diskutere detaljer. For når den eldre generasjonen viser mistillit til de nybakte foreldrenes måte å løse problemer på, så er det hverken til hjelp for foreldrene eller barnet.
Som forelder til større eller voksne barn, er det tidvis vanskelig å holde tilbake utsagn av typen «Hva var det jeg sa!» eller «Det kunne jeg fortalt deg!». Men skal du støtte noen og være nær noen, så må du nesten unngå å trykke dem ned. Hver gang du lytter til barna dine, legger du grunnlaget for dialog. Og hver gang du er til hjelp, legger du grunnlaget for virkelig å bety noe i dine barns voksne liv. Så les denne lille håndboka, reflekter over hva slags besteforelder du og dere ønsker å være – og se barnas vekst og utvikling som noe du skal støtte opp under.
Til slutt et lite bonus-tips! La dine voksne barn foreslå en bok, podkast eller artikkel som ga dem noe. Ny kunnskap eller ny forståelse. Leser du eller hører du med velvilje, vil du også bedre forstå dine voksne barns foreldreretning. Og kanskje også samtidens oppdragerstil og/eller nåtidens (teknologiske) utfordringer.
Da blir du tryggere og stødigere som samtalepartner og som støttespiller, for både barn og barnebarn.
Varm hilsen
Hedvig Montgomery
Innledning: HVA ER EN MODERNE BESTEFORELDER?
Besteforeldre er ikke hva de en gang var. Ikke fordi vi var bedre eller dårligere før, men fordi rollen har forandret seg. Ganske mye, faktisk.
I dag handler det ikke bare om å servere nystekte vafler, fortelle historier om gamle dager og være barnevakt som alltid sier ja når foreldrene trenger det. Besteforeldrerollen er blitt noe mer og større. Mange av oss er aktive, spreke og involvert i barnebarnas oppdragelse og hverdagsaktiviteter. Vi henter i barnehagen, følger til trening, lærer oss FaceTime og sender bilder og hjerteemojier på Snapchat. Vi forholder oss til allergier og intoleranser, og prøver å forstå og respektere regler rundt skjermbruk, sukkerinntak, bordskikk og leggetid, selv om vi ikke alltid er enige. Mange av oss må lære oss nye ferdigheter og ikke minst nye måter å se verden på. Eller avlære oss mønstre og oppfatninger som ikke gjelder lenger, for eksempel hvordan vi møter et raseriutbrudd eller håndterer et gråtende barn. Og midt oppi alt kjenner vi kanskje på et ansvar for å videreføre viktige familieverdier og -historie, og å være tilgjengelige, tilstedeværende og trygge voksenpersoner som bidrar til å forme barnebarnas holdninger og livssyn.
Verden barnebarna våre vokser opp i i dag er svært annerledes enn den vi selv vokste opp i som barn. Den gangen var NRK den eneste tv-kanalen, og heltene var folkekjære skikkelser som Vibeke Sæther og Titten Tei. Men selv om vår barndoms idealer og oppvekstvilkår er forskjellige fra barnebarnas, er kjærlighet, trygghet, respekt, tillit, ærlighet og omsorg verdier og behov som står urokkelig fast. Og disse kan vi som besteforeldre være med på å verne om og ivareta sammen med småbarnsforeldrene.
Noen av oss bor ikke på samme sted som barnebarna, eller vi er så opptatt på hver vår kant at møtepunktene blir sjeldnere enn vi skulle ønske. Hos andre kan det ligge gammelt grums mellom generasjonene, som vanskeliggjør naturlig og hyppig samvær. Mange opplever også at forventningene til oss besteforeldre er
for høye, og at vi noen ganger mislykkes i «besteforeldreprosjektet» vårt. Noe av det viktigste er derfor å lære seg å manøvrere i et følelseslandskap som rommer alt fra overveldelse, sorg og irritasjon til takknemlighet og den største lykkefølelse. Selv om det kan være ubehagelig, må vi tillate oss å kjenne på alle følelser – også de som ikke er så gode. Og når det stormer litt, er det en kunst å hente frem de gode øyeblikkene vi har hatt sammen og se etter løsninger i stedet for begrensninger.
Jeg tror at mange innerst inne føler at det å bli besteforeldre byr på en sjanse til å rette opp i det vi kanskje ikke strakk til med eller forsto da våre egne barn var små. At barnebarna ikke bare er en slags livets dessert, men at de også gir oss en mulighet til å lære og utvikle oss. Hvis vi møter besteforeldrerollen med nysgjerrighet, og er villige til å lytte og justere oss litt, kan det styrke relasjonen til både barnebarna og våre egne voksne barn. Klarer vi å komme oss bort fra sidelinja, og bli aktive medspillere i livene til barnebarna og familiene deres, får vi også en mulighet til å bli enda bedre kjent med oss selv i en ny fase av livet.
Fra hyggelig prat til bok
Ideen til denne boken oppsto under en lang og hyggelig middagsprat mellom fire småbarnsforeldre og to besteforeldre. Vi begynte, som vi ofte gjør, med å dele hverdagsfortellinger om barna, men denne gangen dreide samtalen seg raskt over til gledene, utfordringene og forventningene knyttet til besteforeldrerollen. Hva vil det egentlig si å være en moderne besteforelder? Hvilke forbilder har vi? Hvilke forventninger har voksne barn til sine foreldre? Når er det lov å si nei, og hvorfor snakker vi ikke mer om de vanskelige tingene? Vi snakket med både latter og alvor, og samtalen skapte et stort engasjement og god temperatur rundt bordet.
Det var fascinerende hvor ulike tanker vi alle hadde om hva en besteforelder er og burde være. Det ble tydelig for meg at samspillet mellom besteforeldre og voksne barn er en tematikk som fortjener mye mer oppmerksomhet. Jeg fikk lyst til å utforske hvordan denne relasjonen kan pleies og styrkes, til nytte og glede for de vi bryr oss aller mest om: barnebarna. I tillegg til å være farmor og bonusbestemor til fire barn i alderen 5–18 år, samt mamma og svigermor, er jeg også forsker, professor i spesialpedagogikk og utdannet familieterapeut. Jeg er jevnlig i samtaler med småbarnsforeldre gjennom ulike forskningsprosjekter, blant annet i dialogmøter med foreldre i barnehager og skoler. Flere av situasjonene og sitatene i boken er hentet fra disse samtalene, men de er selvsagt anonymisert.
Da jeg bestemte meg for å skrive denne boken, sendte jeg ut en spørreundersøkelse til småbarnsforeldre og besteforeldre for å få begge parters perspektiver på besteforeldrerollen, med vekt på hvilke muligheter og utfordringer de opplever i samarbeidet. Det var mulig å skrive inn ekstra kommentarer for å utdype svarene, og flere skrev lange kommentarer som også ble en viktig del av datamaterialet. Undersøkelsen ble sendt ut gjennom sosiale medier, der både besteforeldre og småbarnsforeldre delte linken i ulike grupper som de er deltakere i. Hele 226 småbarnsforeldre og 198 besteforeldre fra hele landet besvarte undersøkelsen.
Kort oppsummert viser undersøkelsen, samtalene og erfaringene at glede og takknemlighet går hånd i hånd med skyldfølelse og uklare forventninger – særlig knyttet til grensesetting og oppdragelse. Mange er også engstelige for å tråkke hverandre på tærne, og opplever at ulike familiekulturer og generasjoner kolliderer. Dette gjelder både besteforeldre og småbarnsforeldre.
Samtidig har de fleste et sterkt ønske om å skape en trygg og støttende base for barn og barnebarn og ser verdien av et godt samarbeid på tvers av generasjonene.
Småbarnsforeldre er selvfølgelig ikke en ensartet gruppe, like lite som besteforeldre er det. Hvordan de ulike rollene utspiller seg i hverdagsmøtene påvirkes for eksempel av fysisk avstand, helse, tidlige erfaringer, samlivsform, verdier, arbeidssituasjon, religion, kultur og relasjoner på godt og vondt. Det var foreldre til barn i alderen 0–6 som ble oppfordret til å svare på undersøkelsen, men både de og besteforeldrene beskriver også situasjoner knyttet til barn og barnebarn i ulike aldersgrupper. Jeg har valgt å fokusere på småbarnsforeldreperioden fordi det er i denne fasen at de ulike rollene dannes, men også for å avgrense bokens omfang. Temaene jeg har valgt å utforske, som grensesetting, digital barndom, forventningsdilemmaer og familiedynamikk, stammer direkte fra det folk selv trekker frem som de største utfordringene i undersøkelsen og fra de mange samtalene jeg har hatt med familier i min praksis som familieterapeut og forsker. Dette er problemstillinger mange sliter med og søker råd om. Mange av temaene er imidlertid generelle og aktuelle for alle aldersgrupper, og gir rom for refleksjon uavhengig av barnas alder.
Etter en gjennomgang av de ulike temaene i boken får du konkrete tips til hvordan du kan være en god besteforelder for barnebarna og en solid støtte for barn og svigerbarn, samtidig som du tar vare på deg selv. I tillegg får du refleksjonsspørsmål som du kan bruke sammen med småbarnsforeldrene for å skape en god dialog og styrke samarbeidet i familien.
Det som er så fint med tips er at man kan lese dem, diskutere dem, forkaste dem eller prøve dem ut i hverdagslivet for å se om de kan hjelpe. Målet er at boken skal bidra til nyttige refleksjoner og gode samtaler, gi nye perspektiver og skape lyst til å styrke relasjonen til de rundt oss.
GENERASJONER
I BEVEGELSE
Gjennom alle tider har det vært forskjeller og spenning mellom generasjonene. Ulike tidsepoker har ulike utfordringer og muligheter, og hver generasjon må finne sin egen vei.
Dagens besteforeldre vokste opp og var foreldre i en mer analog og mindre globalisert verden, preget av et mer stabilt arbeidsmarked. For oss var det færre valgmuligheter på mange områder, men også mindre press. Småbarnsforeldre i dag lever derimot med akselererende digitalisering, høyt tempo, en mer kompleks økonomi og høyere forventninger knyttet til foreldrerollen. De henter mye av sin kunnskap om barn og oppdragelse fra forskning, podkaster og sosiale medier. Denne tilnærmingen, hvor man aktivt søker faglig innsikt og ekstern eksperthjelp, kan oppleves som en kontrast til besteforeldregenerasjonens erfaringer. Vi har gjerne i større grad hatt autoritære oppdragelsesidealer («voksne bestemmer») og et noe mindre fokus på barns følelser og medvirkning enn det dagens småbarnsforeldre har.
Småbarnsforeldre i dag har mange ønsker og høye forventninger til livet. De vil ikke «bare» være gode foreldre, men også utvikle seg som personer og realisere egne mål og drømmer. De ønsker et aktivt sosialt liv, vil tilbringe tid med venner og familie, og samtidig gjøre det bra på jobben. Mange ønsker også å holde seg i form og ta vare på helsa, samtidig som de vil ha tid til hobbyer og aktiviteter som gir dem glede, mestringsfølelse og mening. De balanserer på mange måter et bredt spekter av roller og forvent-
ninger samtidig, og legger stor vekt på både egen og barnas trivsel. Besteforeldregenerasjonen hadde i småbarnsforeldrerollen gjerne færre forventninger til seg selv enn det småbarnsforeldre har i dag. De fokuserte først og fremst på å forsørge familien, være gode foreldre og ta vare på familien. Sosialt liv og jobb var viktig, men ofte mer begrenset av praktiske forhold og mer tradisjonelle kjønnsroller. Helse- og fritidsaktiviteter fikk ofte mindre oppmerksomhet enn i dag, og hobbyer ble gjerne prioritert etter at de viktigste pliktene var gjort. Vi kan generalisere ved å si at de levde med færre roller og forventninger samtidig.
Selve familiebegrepet har også fått nytt innhold. Familier i dag kommer i mange ulike fasonger. Småbarnsfamilien kan være mamma, pappa og barn. Andre ganger er den bygget rundt det som er igjen etter en skilsmisse, med nye partnere og sammensetninger. Det kan være to mammaer eller to pappaer, en aleneforelder eller fosterforeldre. Besteforeldre kan være bestemor og bestefar som har levd sammen hele sitt voksne liv med felles barn og barnebarn. Det kan være som hos oss, to bestemødre med barn og fosterbarn og deres barn, eller det kan være en bestemor eller bestefar som er alene. Noen har mange besteforeldre, andre har ingen.
Om dere er mange eller få, så er det ikke antallet det kommer an på. Det viktigste er at det er voksne rundt barnet som gjør en innsats for at det skal kjenne på tilhørighet i et fellesskap, enten det er stort eller lite. I dette fellesskapet skal barnet få strekke seg, prøve, feile og mestre, og oppleve at hen er god nok som hen er. Barnet trenger beskyttelse, men ikke overbeskyttelse. Det trenger å bli sett, men også å lære at ikke alt dreier seg om en selv. Familielivet handler om å finne en god balanse. Og da er det så fint at besteforeldre kan få delta i familieverdenens balansekunst, i motgang så vel som i medgang.
FORELDREROLLEN TAR
IKKE SLUTT – DEN FÅR ET
NYTT KAPITTEL
Voksne barn trenger fortsatt en klem og støttende ord og handlinger. Barnet i en voksen vil alltid søke etter anerkjennelse og kjærlighet fra sine foreldre, selv når de er blitt foreldre selv. Det tror jeg mange glemmer når de får barnebarn.
Småbarnspappa
Når man blir besteforelder, slutter man ikke å være forelder. Kjærligheten, omsorgen og ønsket om å være der for barna sine følger med hele livet. Det gir mange fine muligheter, men også noen utfordringer.
På den positive siden kan besteforeldre bruke sin livserfaring, trygghet og ro til å støtte både barnebarn og voksne barn. Mange opplever det som meningsfullt å være en ressurs, en som kan bidra med tid, omsorg, lek eller gode råd når det trengs. Det kan skape nærhet og bygger sterke bånd mellom generasjonene.
Samtidig kan det være utfordrende å balansere denne foreldrerollen i en ny fase av livet. Voksne barn ønsker gjerne å ta egne valg, sette egne regler og bygge en egen familie på sin måte. Det kan gjøre at besteforeldre må holde litt mer avstand enn de ønsker