TilElsa,minsøster, ogtilallekvinnersom,ilikhetmedhenne, «haddekraftnoktilåriveopp røtteneundersineføtter ogplantesittsåredehjerte foranetnyttlys».
WattneyLander iBlackSheep
TilMaximilian,WilliamogAlexander, minetredragehjerter
«Taushetenerminhemmeligeelsker. Vimøtessåoftevikan.
Jegtørsteretterham.Enurokkeligtrang tilåværeihansfavn oglahverfiberimeg kjærtegnesavhansnærvær.»
SussiLouiseSmith,«IfYouMust,Sing», i Seachanger–WaveWeaver
2.juni2023
Annahaddelagtethavmellomsegogmoren.Bildetvar ikkehennes,menstammetnettoppfradetmoderligeopphavet.Annasegenfantasihaddeingenslikdybde–det haddeihvertfalldenintellektuellefamilienhennesalltid fåtthennetilåtro.DendelenavØstersjøensomskilte hennefrahennesnærmestevarbareenlatterlighavarm, inneklemtmellomStockholmogLidingödermatriarken fremdelestronet,mektigogifullvigør,tiltrossforaltsom haddeskjedd.Vollgraver,detvardetdevar.Vollgraverfulle avspøkelsersomAnnaidagmåttekrysseforåvendetilbaketildenneforgiftedeøya.
Skjelvende–meravsinneennavfrykt–kjørtehunforbi sementfabrikkenogdestyggebeholdernesomvarstablet somsøppelvedinnkjørselentiløya,overbroensomforbandthovedstadenmedLidingö,forsååtaveienlangs kysten,dernoenheldiggriserengangitidenhaddebygd noenuslehyttersomnåvarblittstorslåttevillaermed hvit,gulellerrosatrekledning.Hveravdemhaddeegen bryggeogpraktfullutsiktoverStockholm-bukta.Anna kjørteinntilveikantenforåbetraktedenblankehavflaten.Solavarklardennemorgenen.Denvarikkevårblek lenger,denvardirekte,somomsommeren.Denvarmet ikkekroppen,menfikktrærnetilågrønnesoghavettilå skimre,ognåvardetmerblåttenngrått.Ijunioppslukte dagennattenogfikksvenskenetilåsmileigjen,desom
traktetetterlysetilikestorgradsomdeunngikkkonflikter.
Annagrøssetdahunkjørteforbigolfklubben.Såmange gangerhunhaddefulgtbestefarenditvedmorgengryisommermånedenedahunåpentkunneflykteunnamoren.Hun bleenutmerketcaddie,hunsomtroddehunikkehadde talentfornoesomhelst,ogendamindrefordennesporten somosteavaristokrati,selviSverige.Dahunkjørteinn itunnelenavgrønnsværførtettstedetSticklinge,varhun dekketavgåsehud.
Skolenlåtilvenstre,påtoppenavenkolleiskogkanten. SomenMontessori-brosjyrepåresirkulertpapir:små,røde husrundtenskolegårdmedenlitenfotballbane,huskerog enbuktendeskliesomvarfestetifjellknausen.
Annaparkertelikevedbussholdeplassen,trakkoppglidelåseniboblejakkenoggikkdetjuebrattetrappetrinnene opptilskolegårdenogrundtdendigresteinenmidtiasfalten.Gjennomvinduenekunnehunseeleveneiklasse5A vedpultenesine,ogLukasoppåkateteretmedbenaikors. Hanveivetmedarmeneforåunderstrekedethansa.
Annagikkinnibygningenoginnigarderoben,derjoggesko,anorakker,ryggsekkeroggummistøvlerlåstrødd utovergulvet,somomentornadohadderevetdemnedav hyllerogknagger.
Hunbeholdtskoenepåogskjøvoppdørentilklasserommet.
Lukasreistesegbrått,ristetpåhodetogsmiltelittforvirret,glippetmedøyneneoggledlangsomtnedfrakateteret.
Annassinnebletilraseri,somomhanhaddetrykketpå enbryter.
Hunlukketdøren,lentesegmotdenogtokfremvåpenet.
UngenehylteselvførhunrettetdetmotLukas.Noenav demkrøpsammen,andregjemtesegunderpulten.Lukas stivnettilmedåpenmunn,utenågifrasegenlyd.Detvar sanneligførstegang.
–AlleborttilLukas.Settdere.Pågulvet.Nå!
Annategnetenovalrundtalleelevenemedløpet.
Detknirketistolene,sokkelestergledoverlinoleumen.
–Jegvilikkehørenoe,forstått?Ikkeetknyst,ikkeenlyd, ingengråting.
Blantdeomtrenttjue11–12-åringenelahunmerketil enblondjentungesomsattiskredderstilling,medlukkede øyneogfoldedehenderifanget.Leppenebevegetsegtaust. Midtskillensåuttilåhaværtlagetmedlinjal,ogpolokragenvarsåglattatdenvirketstivet.
–Du,medperlebøyleogblåstripetpologenser,saAnna, –gåogtrekknedpersiennene.
Allesøyneblevendtmotjenta,somsånedpåbrystetsitt somomhunhaddeglemthvilkeklærhunhaddetattpåseg entimetidligere.
–Komigjen!
Jentungenreistesegmedblikketstivtigulvetmenshun betsegileppenesomvarlikeblekesomhudenhennes,og smøgsegbakkamerateneforåkommeborttilnærmeste vindu.Denførstepersiennenhengtesegoppetøyeblikk,og åpnetsegsågnissendeivifteform,noesomfikkungenetil åskrike.
–Nok!Ikkeetknyst,sajeg!
Jentungentoksegsammenogtrakkitrådenforåfå lamellenetilåliggerettigjen,ogpersiennengikknedog traffvinduskarmenmedetsmell.Hunfortsattemeddeto neste,oggikksåborttilvinduenepådenandresidenmens hunstrøkhåndflatenesinesomomhuntrakkideinnbilte ermenepåpoloskjorten.
Hunlukketdetresistepersiennenesomvendtemotskolegårdenogstakktilbaketilplassensin.
–Komhit.
Jentungenstivnettilogkastetetvettskremtblikkpålærerensin.
Lukasåpnetmunnen,nølte,menbestemtesegsåforå snakke.
–Anna,værsåsnill,ikke…
–Holdmunn!Holdmunn!Jegvilikkehørestemmendin mer,forstått?Jegvilikkehøredegmer!
–HunheterLouiseDahl,Anna,ikke…
Annatoketparraskeskrittgjennomklasserommet.
Lukaskastetsegnedmedhendeneiværet.
Hunsattevåpenetmottoppenavhodethans. –Jegdriterihvahunheter!
–Greit,Anna,unnsk…
–Holdmunn,sajeg!
Hunrettetsegopp,toktelefonenoppavjakkelommenog åpnetdenvedålatommelenglirasktoverskjermen.
–Komhit,befaltehunLouise,somvarblittståendeforan kamerateneutenåvågeåsetteseg.
Jentagikkborttilhenne.Desmaleskuldreneristet.
MenshunholdtvåpenettettmothodettilLukas,bøyde Annasegfremogklemtejentungenshakemellomtommel ogpekefinger.
Louiseknepøynenesåhardtigjensomhunbarekunne.
–Sepåmeg,saAnna.
Louiseåpnetøynenesomrantoveravtårer.
–Duskalfilmeoss.Ogikkeprøvåværesmartogringe noen,forstått?
Louisenikketfleregangerogstrammetkjeveneforå holdetilbakehulkene.
–Kameragår,saAnnaograktehennetelefonen.–Still degderborte,foranvinduet.
Louiseryggetlangsomtbakovermenshunholdttelefonenmedbeggehender,somenkostbargjenstand.Såløftet hundentilansiktshøyde.
AnnarettetløpetmotbakhodettilLukasogbegynteå snakke:
–MittnavnerAnnaHellström.MinsønnGustavhengte seg28.mai.
Hunbetsegiunderleppenforikkeåskrike.
–Mendetvardere,alledere,somdrevhamtilselvmord. Mobbingenderes,beskyldningene.Dereharblodethanspå hendene,allesammen.
Ethalvkvalthulkihalsen.Hunsvelgetdet.
–Ingen.Ingenprøvdeåfinneutavhvasomvirkelig
haddeskjedd.Deredømteham,allesammen.Deredømte barnetmitt.Du,Lukas,merenndeandre,sahunuten åslippemobilkameraetmedblikket,–dukastetdegover sønnenmin.Dutokfrahamalt.Ognåharjegingenting mer.
AnnatokvåpenetvekkfrahodettilLukas.Armenhennes hangogdingletnoensekunder.Hunglippetlittmedøynene, stakksåløpetimunnenogtrakkav.
31.oktober2023
MaïaRehn
Jegharmåttetlagemegritualer.
Fåpåplassenstreng,nestenmilitærrutine.
Enrutinesomtemmertankene,vedåorganiseredagene minesomienlenkegjeng:Énogénhandling.Énogénepost.Etmøte.Enlunsj.Enpågripelse.Etrettsmøte.Enmiddag.
Ogskrive.Nei,detåføredagbokregnesikkesomskriving.Densombareklorernedtingenestilstand,erikkeforfatter.Detåskriveinnebærerendeldrømogfantasi.Éndel erågislippogreisesegigjen.
Akseptereatmanikkekanhoppeoverenetappeien sorg. Herregud.Ikkeengangjeg?Nei,ikkeengangdu, Maïa. Ekspertene–ogalledeidiotiskenettstedenejeghar skummetpåjaktetterråd–påståratdeterfemavdem. Personligharjegkommettilsju:Hvamedresignasjon?Og gjenoppbygging?Jegbleståendefastlengeifasetre:sinne. Etsinnesomikkehaddenoemeddenvanligekjeftingen minågjøre.Jegsomvarsåhissig.Detvarjegikkelenger. Dettesinnetvarsomenkoldbrann.Nei,feil.Kreft.Jegråtnetoppinnvendig.Jegmåttealtsåbestemmemegforåspy utsorgenhosenpsykolog,forvennerertydeligvisikkefullt sågodetilålytte.Ogfordiskriving,treningogfornektelse bareerplastresomtilsluttløsnerogavdekkersåret,som selvfølgeligverkerogerfulltavpuss,sideningenharstelt det.
Fortilsluttåendeopphosenpsykologvennogskjønne atdetådrasinveiikkevarflukt,mennødvendig.
Detvarslikjeghavnether,langtmotnord,iSverige. Idettelandetderfingertuppeneminefrysertilisomvinteren.Kavringlandet,somvennenemineertetmegmeddajeg blesammenmedEbbe–somuttales«ehbé»forenfranskmann,medaksentfraMarseille.Skandinavia,fødestedettil minflotteektemann,enstatistikersomikkepraternoketter minsmak,mensomvetålytte,ogdeterjoikkedårlig.Og mankanlevendeforestilleseghvemsomteoretiserermest avenfranskkvinneogensvenskmann.Sverige,landetjeg bleforelsketiførstegangEbbetokmegmeddit,tomåneder etteratvimøttesognoendagerførnyttår.Jegsåensvanegli mellomisflakenepådenfrosnesjøeniSticklinge,ogtenkte atjegendagskulleslårotikkelangtfradennestranden.
Tjuefemårsenerehardennetankengåttfraprofetitil virkelighet:NåharjegboddidetfalurødehusetderEbbe voksteopp,ienmåned,oghvermorgenstarterjegmeden kaffeikuldeogmørke,mensjegtrekkerinnhøstlufteniden skrånendehagenvedbreddenavRödstuguviken,derhavet slikkerrundtføttenemine.Detteførsteåndedragetpånoen fåsekunder,mellomkaffeduftogluktenavfuktigjord,er detenestegjennomheledagensomertomtfortanker.For såsnartjegpusterut,dukkerbildeneogsmertenoppigjen.
Christian,enslagspsykologsomerblittenvenn,harlært megåbetraktehvertankeutenforbeholdogutenådømme megselv,aksepteredenvedåladeninntasinforstyrrende ogsmertefulleplass,somenuønsketgjest.Hanharlært megåaksepterefantasieneogåndsfraværenhetenmin,der jegveltermegiminner.«Hversorgerunikogpersonlig», stodetienartikkelpånettsidentiletbegravelsesbyrå.Det ervirkeligsant.
Klokkaernåsnart17,ogvibaderidettemørketsomalltidkommerbråttpåmeg.Jegharbruktdenlysestetidenav dagentilåslipekjøkkenbenken.Determerkelig,itjuefem årharjeggjortnarravsvenskeneogderes Doityourself–«Gjørdetselv»fraIkea–mendajegslomegnedher,gikk
detoppformegathåndverkeråndensbestetidsfordriv.Vel, kanskjeikkedetbeste,treningogså,menjegkanikkeløfte vekterhelelivet.Kortsagt,dettehusettrengerkjærlighet, ogdeterdetenestejegkangidet.
Jeghartattenraskdusjogderetterlagetenlisteoveralle jobbenejeghartenktågjøre,foråutsetteåmåttesminkeog klepåmeg.Menikkeetøyeblikkharjegtviltpåantrekket forkvelden:denlillesorte,deneralltidførstevalget.Deter ogsådensomgårmegminstpånervene.Jeghateråmåtte prøveklærsomharsamletstøviklesskapetmittitiår,bare foråinnse,svettogmedbustetehår,hvorforjegikkehar tattdemuttidligere.Tilsluttharjegfunnetenselskapsveske ogstukketgammelmodigeperleriørene:Jegerklarogikke tilåkjenneigjen.
–Serdu,jeghaddeikkedenminstelysttilåpyntemeg, mendetfølesfaktiskbra.
Ebbesvarerikke,selvfølgelig.Monologenemine,somer avgjørendeforåopprettholdedetdøendeforholdetvårt, tyngermegsamtidigsomdeernødvendige.Jegsnurmeg ikke.Jegnøyermegmedåsehamformeg,utstraktpå sengamedlaptopenpåfangetogbrillenepånesetippen.Det enestesomervelsteltvedutseendethanserhåret,somfremdeleserblondtogtilbakestrøket.
Jegsmiler.Likevelstigergråtenihalsen.
Deterlikeførjegspøromhanersikkerpåathanikke vilblimed,menjegtarmegidet.
Påveinedtrappentilentreenlurerjegpåomjegskal bæreselskapsskoeneihåndenogtapåmegjoggesko,itilfellejegblirnødttilågåidetuendelige.Svenskeneeralltid fulleavoverraskelserogdelerikkemindefinisjonavkomfort.Fortjueårsidenvillejegblittsjokkertoveråmåtte spaseregjennomsølaipentøyforåkommetilenfest, menikkenålenger.Erfaringogalletilhørendeminneverdigeanekdoter,antagelig.Jegvelgeraltsåforsiktighet,som ertrygghetensmor,ogputterdehøyhælteskoeneiethandlenett . Kjolenminergudskjelovikkesålangatdensleperi bakken.
Billyktersveiperoverglassveggenogmobilenminpiper: Christianmelderatvognenerkjørtfrem.
Jegtarpåmegkåpeoghanskerogoverserluasomville bustetmeghåpløsttil,griperdetohandlenetteneoggårut, medhjertetihalsenderdetdunkerfebrilsk,klartilåutsette megforverdenforførstegangpåellevemåneder.
Maïa
Jegkjenner ElleryBeachHouse bareavomtale,daChristianharforvaneåunnesegskriveoppholddernårhanskal igangmedennybok.Etoppholdmedaltinkludertpået hotellmedspaogsjøutsikt:Jegburdeskrive,jegogså.
Hotellet,somliggeriElfvik,påøstspissenavLidingö, åpnetunderpandemien.Jegharaldrisattminebender. FøritidenkomvitilSverigepåsommerferie,ogannethvert årtiljulmensEbbesforeldreennålevde.Jeghuskermed skrekkallelagenemedklærjegpakketAliceinniforat hunskullevågesegut.Menjegvardenenestesomklagde, forsvenskenehardettesværtsåoptimistiskeuttrykketsom svigermorstadigtyddetil:«Detfinnesikkedårligvær,bare dårligeklær.»Tilslutthaddejegetsettmedkjeledressog votterforalletyperdrittvær.
Påvåresvenskeutflukterhaddeviettotaltannerledes livennhverdageniParis,dervivarutkjørteforeldresom jobbetmerennvisovogoverlotrestentilbarnepiken,ferdigmatfraPicardellerannentakeawayforåholdelivi familien.ISverigetokviosstidtilalt:lagemat,utforske naturenogelske.
–Såduskaldrassepåetnettmedsøletesko,saChristian påsittperfektefranskdavigikkoppdenhellelagtehagegangentilhotellet.–Jaggu smart tilpariserinneåvære.Du kommertilåskuffevåreverter: LaFrançaise skalværechic, Maïa.
–Ogetecroissanterutenåleggepåseg,jada.
–Mansier«spise»,ikke«ete».Dessutener«lesFrançaises»enslagsdrømmefantasi.Tilogmedforsvenskekvinner.
Jeggirframegdetpinligenettetvedinngangenogfåren plutselighetetokt,meravfryktennavalder,ogsåstårjegi lobbyen.
Tilhøyrekommerviinnirestauranten,medutsikttil enhagesomskrånernedmotsjøenogenrullesteinstrand, detheleopplystavdiskréplassertelyskastere.Bordeneeri lysttre,benkerogstolerertrukketmedgammelrosafløyel, jazzymusikk,ogjegharalleredebarelysttilénting,å kommemegtilbaketil Ellery utenfølge.Ikkeoverraskende svetterjeg,ogsalenvrimleravfolk.Jegvarikkeriktigklok somsajatildette.
Christianblirkapretavendameiførtenkjolemedså storepuffermeratdenestenkilerhennepåørene.
Jegforlaterdemoggårmotendenavsalen,tiltrukket avenflombelystpaviljongihagen.Denliggerpåsvaberget sometslagslysthus,oggirstedetetanstrøkavromantikk. Jegkanseformegetbryllup,utvekslingavringer,etløfte omallevighet.
Jegristerpåhodetforåblikvittmelodramaetjegser formegutenåvilledet,ogobserverergjestenesomhøfligbanersegveitilchampagnen.Cocktailkjolerieplegrønn ellerflammerødfløyel,kreativehåroppsatser,dressermed langtdristigeremønstreennChristiansbeigeogbruneruter, fårmegtilåfølemegnakenimin«lillesorte».
Minvennkommerborttilmegmedtochampagneglass.
–Beklager,deterreneDisneylandikveld.Duviltreffe kremenavdensvenskelitteratureliten.Ikkedårligforførste turut,hva?
–JegkjennerbareAnnieErnauxogStephenKingavutseende,sådaerviilleute.
Christiansmilertildenkvinneligeservitørensombyr fremetsølvfatmedkanapeer.Hantaren,enslagskjøttbolle dekketmedetflakavnoesomminneromrødbete.
–Et…unnskyld,spise,sierjeg,blunkertilhamogvelger enkanapémedlaksogdill.
Klingendekrystallfårensluttpåsamtalene.
Påetlitepodiumforandestorevinduenestårenkvinne medstivtansiktogsmilertilfolkemengden,medetglass boblerihånden.Blikketsveiperoverpublikumfravenstre tilhøyre.
–Hei,ogvelkommen . Avhensyntilvåreutenlandskeforfatteresomerherikveld,fortsetterjegpåengelsk.God kveldallesammen,oghjerteligvelkommen.Mittnavner LeonorAndersson,ogjeghargledenavåledeForlaget Akerman.SophiaAkerman,sierhunognikkermotnoen foranseg,–hargittmegdenærenåføreordet.
Alleblikkvendesetkortøyeblikkmotenkvinnemed dyperynkerogstoltholdning,somsitteralenebakersti salen.Hunløfterhåndensomentakktiltaleren,somnikker tilbakeogfortsetter.
–Tusentakkforatsåmangeerkommethitforåfeire tohundreårsjubileettildetteutroligeforlaget,Akerman.To hundreårmedbestselgere,historiskeøyeblikk,menogså flerekamperforvåruavhengighet,tvilog…flopper.
Oppriktighetenblirbelønnetmedenlattersalve.
–Ogdeterjodetsomhargjortatviharvokstogsom gjøratvifortsattvokser,ikkesant?Detåfeileogbegynne pånytt.
Huntierogtarinnsalenmedblikket.
–Videlerforlagetsfødselsdatomedhalloween.Selvom endelavkatalogenvåromfatterhaugeravlik,erdenne datoenikalenderenenrentilfeldighet,detkanjeggarantere.
Nylatter,littmindreutvungendennegangen.
–Bøkeneviharutgittitoårhundrerharetfelleselement: Defortellerspennendehistorierskrevetavlidenskapelige mennesker.Deerleger,sierhunogpekerpåenmannpå førsterad,–professorer,advokater,kriminologer,tilføyer hunogpekerpåChristianmedglasset,–ellerromanforfatteresomdrømmerogspillermedintetannetennord.Takk
tildereallesombetrorosstalentetderes,slikatvikandele frukteneavdetmedverden.
Enbifallendemumlinggårgjennomsalen.
––Nåforeslårjegatdereheverglassetogønskerossnye tohundreår.Akermanlengeleve!Skål!
Salensvarermedetrungende skål ,ogpratentarsegopp igjen.
Enkvinnemedguttekortfrisyreoglepperlikerødesom øredobbenesinebegynnerstraksensamtalemedChristian påsvensk,somjegikkeforståretkløyvaordav.Jeghar aldriklartålæremegdettespråket.Jegkandetgrunnleggende,slikatjegklarermegihverdagen,menerikkeistand tilåfølgemedpåenfilm,pånyheteneellerendiskusjonpå etlitthøyerenivå.
JegtrekkermegunnaogfårøyepåSophiaAkerman,som jegtrormåværeenetterkommeravgrunnleggerenavforlagetmedsammenavn.Hunsitterpåsammested,fremdeles alene,medeturørtchampagneglass,hvishundaikkehar fåttpåfyll.
Jeggårborttilhenne,ietplutseligønskeomådelevår ensomhet.
–Hei,jeglurtepåomdukanskjehaddelysttilådrikke noeannet…Elleromdukanskjekunnetenkedeglittselskap?Jegbeklageratjegikkesnakkersvensk…
–Jeglikerideenbakchampagneogdetdensymboliserer, avbryterhunpåperfektengelsk.–Menjegharaldrikunnet fordraådrikkeden.Denpasserikkemingane.Ogduer?
–MaïaRehn,menjegerikkeenavforfatterneDeres.
–Detvetjeg,jegkjenneralleforfatternemine,tilogmed desomskjulersegbaklatterligepseudonymer,somomman burdeskammesegoverdetmanskriver.Duerkanskje… enforfatterinspe?spørhunogtegnersmåsirkleriluften.
Jegmåsmile,såmilevidtertankenfradetjegfaktisker.
–Nei,jegerpolitifullmektig.
–Å,javisst,sierhunogklaskerhåndenibordplaten. –DuerdenfranskevenninnentilChristianBergvall.Han
harfortaltmegomdeg.DuboridengamlefergemannsboligenpåLidingö.DetvarRehnssomkjøpteden.Jegbori Brevik,sørpåøya.Duvetateiendommentilsvigerforeldrenedinetilhørerbyenskulturminner?
Jegsvarerbekreftende,fascinertavdenklarestemmen somvirkertrettiåryngreennansiktetantyder.
–Erdupåferie?
Jegnøler,oglurerpåomdenneuklareperiodenkanbetraktessompermisjon.Påenmåteerdetenpermisjonforå tafarvelmedmorsrollen.
–Jeghartattetsabbatsår.
Nåerdethennesturtilåsmile.Imunnviken,sikkertfor åunderstrekeironien,ellerforåspottemeg,ogjegangrer øyeblikkeligpåoppriktighetenogdeliksomsågodeforsettenemine.
–Hardekriminellehelttattmotetfradeg,fullmektig?
Jegsvelgerforåprøveåfånedklumpensomvokseri halsenmin.Jegharlovetmegselvåaksepteresorgen.Omtaledenmedrene,ellersnareresanne,ord,utenomskrivninger.
–Datterenminerdød.
–Minogså.
Detkontantesvaretersomenørefik.
Vivekslerblikkmedenheltannenfortrolighet,somom viharblottlagtsorgenvårsamtidigogserhverandressår.
–Vetduhvajegoppdagetdajegmistetdatterenmin?sier hunplutseligogbrytertausheten.–Detfinnesingenordpå svensk,ogforrestenhellerikkepåengelsk,foråbeskriveen foreldersomerfrarøvetbarnetsitt.
–Detfinnesetpåsanskrit: vilomah .Detbetyr«motnaturensorden».
SophiaAkermansøynehektersegfastimine,somien fortviletomfavnelse.Hunersometmenneskepåfremmed territorium,somendeligmøternoensomsnakkerhennes språk.
–«Motnaturensorden»,gjentarhunogstrammergrepet rundtchampagneglasset,sombikker.
Noendråperdryppernedpåbordet. Hunnikkerfleregangerutenåslippemegmedblikket. –Deharnettoppgittsorgenminetnavn,madamefullmektig.Takk.Inderligtakk.