LucindaRiley
Desyvsøstre
Oversattav
BenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: TheSevenSisters OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2014
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2021
ISBN978-82-02-69217-9
1.utgave,1.opplag2021
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(dame)JillBattaglia/ArcangelImages, (øvrige)www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScanBookUAB,Litauen2021
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Viliggeralleirennesteinen,mennoenavossser
opppåstjernene.»
OscarWilde
Persongalleri:
Atlantis
PaSalt–søstrenesadoptivfar(død)
Marina(Ma)–søstrenesformynder Claudia–husholderskepå Atlantis
GeorgHoffman–PaSaltsadvokat
Christian–kapteinen
SøstreneD’Apliése
Maia
Ally(Alcyone)
Star(Asterope)
CeCe(Celeano)
Tiggy(Taygete)
Electra
Merope(savnet)
Førstekvarter 13;16;21
Jegkommeraldritilåglemmenøyaktighvorjegvaroghvajeg holdtpåmeddajegfikkviteatfarenminvardød.
JegbefantmegiLondonogsattidendeiligehagenutenfor husettilengammelskolevenninnemedeteksemplarav Penelopiaden liggendeåpen,menulestifanget,ognøtjunisolen mensJennyhentetdenveslesønnensinibarnehagen.
Jegføltemegavslappetogtenkteatdetvirkelighaddevært engodidéåkommesegbort.Damobilenminringte,var jegopptattavåstudereklematisensomstomedbristeferdige knopper,oppmuntretavsinjordmorsolentilågilivtilen orgieavfarger.JegkikketpåskjermenogsåatdetvarMarina.
«Hei,Ma,hvordangårdet?»spurtejegoghåpetathun hørtevarmenistemmenmin.
«Maia,jeg…»
Marinanølte,ogidetøyeblikketvisstejegatnoemåttevære frykteliggalt.«Hvaerdet?»
«Maia,detfinnesingengodmåteåsidettepå,menfaren dinfikkethjerteattakkherhjemmeigårettermiddag,ogtidligidagmorges…dødehan.»
Jegsaingenting.Enmillionforskjelligetankerrastegjennomhodetpåmeg,alleliketåpelige.Denførsteavdemvarat Marinaavenellerannenukjentgrunnhaddebestemtsegfor åutsettemegforensimpelspøk.
«Duerdenførsteavsøstrenejegharfortaltdettil,Maia, sidenduereldst.Ogjegvilgjernehøreomduforetrekkerå fortelledettildeandreselv,elleromduviloverlatedettil meg.»
«Jeg…»
Ennåvarjegikkeistandtilåsettesammenordtilensetningsomgamening.DetbegynteågåoppformegatMarina, kjære,gode,snilleMarina,denkvinnensomhaddeværtimors stedformegialleår,aldrivillesagtnoeslikttilmeghvisdet ikke varsant.Altsåmåttedetværesant.Ogidetøyeblikket endrethelemittverdensbildeseg.
«Maia,kjæredeg,gårdetbrameddeg?Jegtroraldrijeghar gruddmegsåfælttilentelefonsamtalenoengang,menhva annetkunnejeggjøre?Gudenemåvitehvordandeandrejentenekommertilåtadet.»
Endeligoppfattetjegfortvilelseni hennes stemme,ogjeg skjønteathunhaddehattbehovforåfortellemegdetlikemye forsinegenskyldsomformin.Dermedgledjeginnidennormalekomfortsonenmin,sombestoiåtrøsteandre.
«Selvfølgeligskaljegfortelledettilsøstreneminehvisdu foretrekkerdetslik,Ma–menjegerikkeheltsikkerpåhvor deoppholderseg,allesammen.ErikkeAllyborteetstedforå trenetilenregatta?»
Vifortsatteådiskuterehvorhveravdeyngresøstrenemine befantseg,somomviønsketåsamledemtilenfødselsdagsfeiringistedetforåoverbringeetdødsbudskap,ogjegopplevde helesamtalennestensomnoeuvirkelig.
«Nårtrorduvikanhabegravelsen,Ma?MedElectraiLos AngelesogAllylangtutepåsjøenetstedkanvivelikketenke pååhadenførtidligstengangutinesteuke?»sajeg.
«Vel…»JeghørteusikkerheteniMarinasstemme.«Vikan kanskjesnakkeomdetnårdukommerhjem.Detervirkelig ingengrunntilhastverknå,Maia,såhvisdugjernevilblii Londondesistedageneavferiendin,skaldubaregjøredet. Deterikkenoemervikangjøreforhamher,»avsluttethun mismodig.
«Ma, selvfølgelig hopperjegpådetførstemuligeflyettilGenève!Jegringerflyselskapetmedengang,ogsåskaljeggjøre mittbesteforåfåtakideandre.»
«Jegersåfrykteligleifordet, chérie,»saMarinabedrøvet. «Jegvetjohvorgladduvariham.»
«Ja,»sajeg,ogdenunderligeroensomhaddehviltovermeg
mensvisnakketomaltdetpraktiske,forsvantlikebråttsom stillhetenforutforetvoldsomttordenvær.«Jegringerdegsenere,nårjegvethvilketflyjegkommermed.»
«Tavarepådegselvnå,Maia.Detteharværtetfryktelig sjokkfordeg.»
Jegtrykketpåknappenforåavsluttesamtalen,oggikkopp pårommetmittforåfinnereisedokumentenemineogkontakteflyselskapetførtordenskyeneihjertetmittåpnetsegog druknetmeg.Mensjegventetitelefonkøen,kikketjegbortpå sengen,derjeghaddevåknetsammemorgentildetsombare skullehavært enheltalminneligdag.OgjegtakketGudforat vimenneskerikkeharfåttevnentilåseinnifremtiden.
Detgeskjeftigekvinnemennesketsomtilsluttsvarte,var ikkeakkurathjelpsom,ogdahunsnakketomfullefly,straffegebyrerogkredittkortdetaljer,merketjegatdemningensom holdtfølelsenemineisjakk,varpåbristepunktet.Langtom lengeklartejegåtilkjempemegetsetepå16.00-flyettilGenève,noesombetyddeatjegbaremåtteslengeallesakene minenedikoffertenogtaendrosjetilHeathrow.Jegsankned påsengenogblesittendeogstirresålengepådetblomstrete tapetetatmønsteretbegynteådanseforøynenemine.
«Hanerborte,»hvisketjeg.«Borteforgodt.Jegkommer aldritilåsehamigjen.»
Jeghadderegnetmedatdetvilleutløseenstrømavtårer hvisjegsaordenehøyt,menforbausendenokskjeddedet ingenting.Istedetblejegbaresittendeder,nummenihele kroppenogmedhodetfulltavpraktiskedetaljer.Tankenpåå skullefortelledettilsøstrenemine–allefem–varredselsfull, ogjegletteigjennomhelearkivetavfølelserforåfinneuthvem jegførstskulleringetil.SvaretbleselvfølgeligTiggy,dennest yngsteavossseks,ogdenjegalltidhaddeværtmestknyttet til.
Medskjelvendefingrerfantjegfremnummerethennesog trykketpåring.Jegkomretttiltelefonsvarerenhennes,og vissteikkehvajegskullesi,bortsettfraenlitthektiskoppfordringomåringemegtilbakesåfortsommulig.Hunoppholdt segfortidenetstedidetskotskehøylandet,derhunarbeidet vedetsenterforforeldreløseogskaddehjortedyr.
Nårdetgjaldtdeandresøstrenemine…Jegvissteatreaksjonenederesvillevariere,ihvertfallutvendig,fralikegyldighettiletdramatiskfølelsesutbrudd.
Ettersomjegikkevarheltsikkerpåhvorpåfølelsesskalaen jegselvvillehavnenårjegsnakketmeddem,valgtejegdenfeigesteløsningenogsendteentekstmeldingtildemallesammen medbeskjedomåringemegsåfortsommulig.Såpakketjeg sakenemineienfart,oggikkneddensmaletrappentilkjøkkenetforåskriveenbeskjedtilJennymedenforklaringpå hvorforjegplutseligmåttedra.
Jegbestemtemegforåtasjansenpååpraieendrosjeutei Londonsgater,såjegforlothusetoggikkrasktbortoverden halvmåneformedegateniChelsea,underdeløvriketrærne –akkuratsomenhvilkensomhelstvanligpersonpåenhvilkensomhelstvanligdag.Jegtrortilogmedatjeghilstepåen mannsomluftethundensin,ogklarteåpressefremetsmil.
Ingenkunnevitehvasomnettopphaddehendtmeg,tenkte jegidetjegvinketpåendrosjeidentravleKing’sRoad,satte meginnogbasjåførenkjøretilHeathrow.
Ingenkunnevitedet.
Femtimersenere,akkuratidetsolendoventvarpåveinedover Genèvesjøen,ankomjegvårprivatepongtongbro,klartilåta fattpåsisteetappeavhjemreisen.
Christianventetalleredepåmegidensmekremotorbåten vår.Uttrykketiansiktethansrøpetathanhaddehørtnyheten.
«Hvordanerdetmeddeg,mademoiselleMaia?»spurtehan dahanhjalpmegombord.Deblåøynenehaddeetmedfølende uttrykk.
«Jeger…gladjegerhjemme,»svartejegnøytraltoggikk bakoveribåten.Jegsattemegpådenmyke,kremfargede, skinntruknebenkensomfulgtekurvenlangsakterenden.VanligvisvillejeghaslåttmegnedsammenmedChristianipassasjersetetheltforanibåtenunderdentyveminutterlangeturen hjem,menidagføltejegbehovforåværealene.Christian startetdenkraftigemaskinen,ogjegsåhvordansolenglitreti vinduenepådefantastiskehusenesomlålangsGenèvesjøens bredder.Pådenneturenføltejegdetoftesomomjegstopå
terskelentilenoverjordiskverdensomikkehaddenoemed virkelighetenågjøre.
PaSaltsverden.
Forførstegangdendagenkjentejegattårenebegynteåsvi bakøyelokkene.PaSaltvarfarskjælenavn,ogjeghaddeselv funnetpådetdajegvarliten.Hanhaddealltidelsketåseile,og nårhankomhjemtilmegihusetvårtvedinnsjøen,luktethan avfriskluftogsaltvann.Navnetvarblitthengendevedham, ogetterhvertsommineyngresøskenkomtil,begyntedeogså åbrukedet.
Motorbåtenøktefartenogfikkdenvarmevindentilåruske ihåretmitt.Jegtenktepådemangehundregangenejeghadde reisthjemtilfarseventyrslott,Atlantis,pådennemåten.Eiendommenlåpåetprivatnesmedenhalvmåneavberglendtterrengsomstegbrattopppåbaksiden,ogmankunnebarenå denmedbåt.Detvarflerekilometertildenærmestenaboene, såAtlantisvarvirkeligvårtprivatekongerike,isolertfrarestenavverden.Altveddenneeiendommenvarmagisk…som omPaSaltogvi–døtrenehans–haddelevdetfortrylletliv der.
PaSalthaddevalgtuthverenkeltavossmensviennåvar spedbarn,adoptertossfraallefireverdenshjørner,oghentet osshjemsåvikunnevokseoppunderhansbeskyttelse.Og somhanalltidlikteåsi,varviheltspesielleallesammen, unike…vivar hans jenter.HanhaddekaltossoppetterDesyv søstre,denstjernehopenhanliktebest.Maiavardenførsteog deneldste.
Dajegvarliten,pleidehanåtamegmedoppiobservatorietmedglasskuppelenheltoppepåtoppenavhuset.Derløftethanmegoppmeddestore,sterkehendeneoglotmegsepå nattehimmelengjennomteleskopet.
«Dererden,»sahanmenshanjustertelinsen.«Se,Maia –dererdenvakre,skinnendestjernendueroppkaltetter.»
Ogjegså.Jeghørteknaptnokettermenshanfortaltemeg legendenesomknyttetsegtilmittegetnavnognavnenetil søstrenemine.Jegbarenøtfølelsenavarmenehanssomholdt rundtmeg,ogdettesjeldne,vidunderligeøyeblikketdajeg haddehamheltformegselv.
EtterhvertforstojegatMarina,somjegiutgangspunktet haddeansettforåværemorenmin–jeghaddetilogmedforkortetnavnethennestilMa–egentligvarenglorifisertbarnepikesomPahaddeansattfordihanmåttehanoentilåtavare påmegnårhanvarborte.Ogdetvarhanofte.MenselvfølgeligvarMarinamyemerennenbarnepikeforalleossjentene. Hunvardensomhaddetørkettårenevåre,irettesattossfor dårligebordmanerer,ogledetosstrygtgjennomdenvanskelige overgangenfrabarndomtilvoksnekvinner.
Hunhaddealltidværtder,ogjegkunneikkeværtmerglad iMaomdetvarhunsomhaddesattmegtilverden.
DetreførsteåreneavlivetmittboddeMarinaogjegalenei detmagiskeslottetvårtvedbreddenavGenèvesjøen,mensPa seilterundtpådesyvhavforåpasseforretningenesine.Også begyntesøstrenemineåkomme,énetterén.
Papleidealltidåhamedsegengavetilmegnårhan komhjem.Nårjeghørteatmotorbåtennærmetseg,stormet jegoverdenstoregressplenenoggjennomskogholtetnedtil bryggaforåtaimotham.Jegvarselvfølgeligivrigetteråse hvahanhaddegjemtidemagiskelommenesineforåglede meg,slikallebarnvillevært.Menenganghankomhjem,ga hanmegførstetnydeligutskåretreinsdyravtreogsaatdet komfrajulenissensverkstedpåselvesteNordpolen,ogderettersnuddehansegmotenuniformertkvinnesomkombort tilham.Iarmeneholdthunenbyltinnpakketietteppe.Og byltenrørtepåseg.
«Dennegangen,Maia,harjegtattmedmegenheltspesiell gavetildeg.Duharfåttensøster.»Hansmiltetilmegogløftetmegoppiarmenesine.«Nåtrengerduikkeåværeensom lengernårjegmåreisefradeg.»
Fradendagenforandretlivetmittseg.BarnepleierskenPa haddehattmedseg,forsvantetternoenuker,ogMarinaovertokomsorgenforlillesøsterenmin.Jegkunneikkebegripe hvordandetterøde,vrælendevesenetsomofteluktetvondt,og somdessutentokoppmerksomhetenvekkframeg,kunnevære engave.IkkeførdenmorgenendaAlcyone–oppkaltetterden andrestjerneniDesyvsøstre–smiltetilmegfradenhøyestolensinunderfrokosten.
«Hunvethvemjeger!»sajegundrendetilMarina,somsatt ogmatethenne.
«Selvfølgeliggjørhundet,Maia.Duerstoresøsterenhennes,denhunkommertilåseopptil.Nåblirdetdinjobbålære hennealtdukanogvet,ogsomhunikkeharnoenpeilingpå.»
EtterhvertsomAlkyonevokstetil,blehunsomenskygge formeg.Hunfulgteettermegoveralt,noesomskiftevisgledet megogirritertemeg.
«Maia,ventemeg!»forlangtehunhøylyttmenshunstabbet avgårdebakmeg.
SelvomAlly–somjegpleideåkallehenne–opprinnelig haddeværtenuønskettilføyelsetilmindrømmelignendetilværelsepåAtlantis,kunnejegikkehaønsketmegensøtere, merelskeligfølgesvenn.Hungråtsjeldenelleraldri,oghun fikkingenavderaserianfallenemanvanligvisforbindermed smårollingerpåhennesalder.Allyhaddeviltre,rødgylnelokker,storeblåøyneogennaturligsjarmsomgjordeatfolkfalt pladaskforhenne–farenvårogså.NårPaSaltkomhjemfra enavdelangeutenlandsreisenesine,såjeghvordanansiktet hanslysteoppnårhansåhenne,ogjegvarsikkerpåathan ikkereagertepåsammemåtenårhansåmeg.Ogmensjeg varsjenertogtilbakeholdenoverforfremmede,haddeAllyen åpenhetogenimøtekommenhetsomfikkalletilåbligladi henne.
Hunvarogsåetavdissebarnasomtilsynelatendegjørdet godtpåalleområder.Hunvarsværtmusikalsk,oghunutmerketsegienhversportsomhaddemedvannågjøre.Jeghusker atPalærtehenneåsvømmeidetstorebassengetvårt,ogmens jegstrevdemedåholdemegflytendeoghatetåværeunder vann,tumletlillesøsterenminrundtsomenhavfrue.Ogmens jeghaddeproblemermedåfinnemegtilretteselvombordpå Titanen,denstore,elegantehavgåendeyachtentilPa,pleide Allyåmaseomåfåværemedutidenlilleseilbåtensomlåfortøydveddenprivatebryggavår.JegkrøpsammenidenoverfylteakterstavnenpåbåtenmensPaogAllytokkontrollog fikkdentilåsuseoverdenklarevannflaten.Deresfellesinteresseforseilingskapteetbåndmellomdemsomjegfølteatjeg aldrikunnefådeli.
AllystudertemusikkvedConservatoiredeMusiquedeGenèveogvarensværttalentfullfløytistsomkunneoppnådden storkarriereietprofesjoneltorkester,mendahunvarferdig medutdannelsen,valgtehunåvieallsintidtilseilingen.Nå deltokhunregelmessigiregattaer,oghunhadderepresentert Sveitsvedenrekkeanledninger.
DaAllyvarnestentreår,komPahjemmeddennestesøsterenvår,somhandøpteAsteropeetterdentredjeavdesyvsøstrene.
«MenviskalbarekallehenneStar,»haddePasmilendesagt tilMarina,Allyogmegmensvistudertedennyestetilveksten tilfamilien,somlåienbabykurv.
Pådentidenhaddejegbegyntåfåundervisningavenprivatlærerhverformiddag,sådennenyebabyenangikkmegikke påsammemåtesomAllyhaddegjort.Menså,bareseksmånedersenere,komPamedennybaby,entolvukergammel jentesomfikknavnetCeleano,somAllyøyeblikkeligforkortettilCeCe.
DetvarbaretremånedersaldersforskjellmellomStarog CeCe,ogsålangttilbakejegkunnehuske,haddedetovært nærknyttettilhverandre.Devarnestensomtvillingerogsnakketsittegetprivatebabyspråk–ja,debruktefortsattdelerav detikommunikasjonensegimellom.Delevdeisinegenprivateverdenogstengteossandreute.Ogslikvardetfremdeles nånårdevarkommetoppityveårene.CeCevaralltidsjefen, selvomhunvardenyngsteavdem,ogdenkraftigekroppen hennesmeddennøttebrunehudenutgjordeenslåendekontrasttildenbleke,blyantsmaleStar.
Åretetterkomdetendaenbaby–Taygete,somjegkalte Tiggyfordidetkorte,mørkehårethennesstrittetutfradetlille hodethennesideunderligstevinklerogminnetmegompinnsvinetiBeatrixPottersberømtehistorie.
Nåvarjegblittsyvårgammel,ogjegknyttetmegtilTiggy heltfraførstegangjegsåhenne.Hunvaretsvakeligbarnsom pådrosegdenenebarnesykdommenetterdenandre,menselv somspedbarnvarhunstoiskoglitekrevende.DaPakomhjem medendaenlitenpike,Electra,barenoenmånedersenere,var Marinanestenutslitt,oghunspurtemegofteomjegvillesitte
hosTiggy,somustanseligledavfeberellerkrupp.Tilsluttkom legenefremtilathunhaddeastma,ogdetvarsjeldenhunfikk lovåkommeutpåturibarnevognen,formanfryktetatden kaldeluftenogdentettetåkensomkjennetegnetvintereniGenève,villeværeskadeligforbrystethennes.
Electravardenyngsteavsøsknenemine,ognavnetpasset ypperligtilhenne.Nåvarjegblittgodtvantmedspedbarn ogderesbehov,mendenyngstesøsterenminvarutvilsomt denmestkrevendeavdemalle.Altvedhenne var elektrisk, oghennesevnetilåslåoverframørketillysogomvendti løpetavbareetøyeblikk,innebarathjemmetvårt,somalltidhaddeværtetfredeligsted,någjenlødavskingrendebarnegråt.Temperamentsutbruddenehennesgagjenlydgjennom heleminbarndom,ogdenintensepersonlighetenbleikkemer avdempetmedårene.
Ally,Tiggyogjeghaddevårtegetprivatekallenavnpåhenne –mellomosstrehethunbare«Tricky».Allelistetsegpåtå nårhunvarinærheten,foringenhaddelysttilåutløseetnytt raserianfall.Jegmåærliginnrømmeatdetvarøyeblikkdajeg avskyddehennefordenuroenhunhaddebrakttilAtlantis.
MensamtidigvarElectradenførstetilåtilbyhjelpogstøtte hvishunvissteatenavosshaddeproblemer.Hunkunnevære gjennomførtegoistisk,menhunkunneogsåværeuendeligomsorgsfullnårdetvarbehovfordet.
EtterElectraventetalleselvfølgeligpåatdensyvendesøsterenskullekomme.VivartrossaltoppkaltetterdenstjernehopenPaSaltvarsåbegeistretfor,ogvivilleikkeværefulltallige utenhenne.Vivisstetilogmedhvahunhet–Merope–ogvi lurtepåhvemhunvillevisesegåvære.Menettårgikk,og endaett,ogendaett,utenatfarenvårkomhjemmedflerebabyer.
Jeghuskersåtydeligenkveldjegstosammenmedhamoppe iobservatoriet.Jegvarfjortenårogiferdmedåblikvinne.Vi ventetpåenmåneformørkelse,oghanhaddefortaltatdette varetbetydningsfulltøyeblikkformenneskeheten,ogaten slikeklipsesomregelmedførteforandringer.
«Pa,»sajeg,«hardualdritenktåkommehjemmedden syvendesøsterenvår?»
Detvirketsomspørsmåletfikkdensterke,beskyttende kroppenhanstilåstivneinoenfåsekunder.Plutseligsåhanut somalleverdensbekymringerhviltepåskuldrenehans.Han snuddesegikke,forhanvaropptattmedåfinjustereteleskopetmedhenblikkpådenkommendeeklipsen,menjegvisste instinktivtatordeneminehaddegåttinnpåham.
«Nei,Maia,jegtrorikkedet.Forjegharaldrifunnet henne.»
Dabåtenkomnærnoktilatjegfikkøyepådenvelkjente, tykkegranhekkensomskjermethjemmetvårtmotinnsynfra sjøen,oppdagetjegatMarinastopåbrygga,ogdenfryktelige sannhetenbegynteomsideråsynkeinn.VihaddemistetPa.
Ogjegforstoatmannensomhaddeskaptdetkongeriketder viallehaddeværtprinsessenehans,ikkelengervarderforå holdefortryllelsenpåplass.