FrøkenDetektivsdagbøker Farligfarvann
CarolynKeene
FrøkenDetektivsdagbøker
Farligfarvann
OversattavKariEngen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
Textcopyright©2013ALADDIN,AnimprintofSimon&Schuster Children’sPublishingDivision,NewYork
ISBN978-82-02-54607-6
1.opplag2017
Originalenstittel: CurseoftheArcticStar
OversattavKariEngen
Illustrasjoner:SandraSteffensen
Omslagsdesign:CappelenDammAS Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
KapittelenBonvoyage ...............
KapitteltoBlodigbasseng .............
KapitteltreRykterogoverraskelser ......
KapittelfireMiddagenerservert ........
KapittelfemFarligspill ................
KapittelseksDyriskeinstinkter ..........
KapittelsjuUvanligemistenkte .........
KapittelåttePåsporet .................
KapittelniUtflukter .................
KapitteltiDramaiKetchikan
KapittelelleveBrikkeneipuslespillet
Kjæredagbok,
Jegtroddeegentligikkeatetcruiseskipiluksusklassen kunnebypå ekte mysterier,mengjettomjegtokfeil!
Alleredeførvivaruteavhavnen,stoviimysterier opptilørene,ogjegtvilerpåatjegfårtidtilåsestort avAlaska.Jegsomalltidhardrømtomåbesøkeden49. delstaten,vaskeettergullogkanskjeprøvemegpåhundekjøring…
Mågånå–Georgeroper! Deternoeheletiden!
Kapittelen
Bonvoyage
«Kanjegfånavnoglugarnummer?»Stewarden straktesegetterdenstore,grønnekoffertensomsto vedsidenavmegpåkaien.
«NancyDrew.Hollywood-suiten.»Jegtrakkpå skuldreneogkikketbortpådetobestevenninnene mine,BessMarvinogGeorgeFayne.«Detvaraltde sa–jegvetikkehvalugarnummereter.»
Mannensmilte.Hanvarlitenogkraftig,kleddi marineblåjakkekantetmedsølvgråbåndogmatchendeshorts.Navneskiltetfortalteossathanhet James.AllesomjobbetforcruiseselskapetSuperstar haddepåsegenvariantavdensammeuniformen, frasjåførensomhentetosspåflyplasseniVancouver, tilkvinnensomjobbetiinnsjekkingenpåterminalen.
«Detholderlenge,»saJames.«Hollywood-suiten harikkenummer.»
JegsåpåathanskrevbokstaveneHSpåenlilla bagasjelappsomhanfestettilkofferthåndtaketmitt. Hanløftetoppkoffertensomomdenvarvektløs,og
detvardenabsoluttikke.Jegerikkesåveldigopptattavmoterogklær,mentilettoukerlangtAlaskacruisetrengermanganskemye.Såplassertehanden påenmetalltrallesammenmedminstfemtenandre kofferter,bagerogvesker.
ImensstoBessogstirretpåskipetsomlåtilkaived sidenavoss.«Wow,»sahun.«Storbåt.»
«Dagensunderdrivelse,»svartejeg. ArcticStar var heltenorm.Selvommanikkesersåmangecruiseskipihjembyenmin,RiverHeights,varjegtemmeligsikkerpåatdettevarstørreenndefleste.
Idetsammehørtejeghissigestemmerbakmeg. «Gimegdender,denskalikkesjekkesinn!»sa Georgeogrevenslitt,olivengrønnlerretsbagutav håndentilenannenbærer.
Georgeerdenandrebestevenninnenmin.Huner dessutenkusinentilBess,selvomdeterfåsomgjetteratdeerislekt.Detgårnemligikkeanåtenke segtojentersomermerulike.Bevisetpådet?Bagasjenderes.Georgesbestoavdenstyggetøybagen,en solid,brunkoffertsomsåutsomomdenvarblitt kjørtoveravenlastebil,ogenliten,svartsekk.Helt klartfornuftigeogfunksjonelleting,akkuratsomdet mørke,kortehåret,deslittejeanseneogjoggeskoene. Bess,derimot,haddeetmatchendekoffertsettien delikatblåfarge.Altvarsmakfulltoggjennomtenkt, ilikhetmeddetglatte,skulderlange,lysehårethennesoglinkjolenhunhaddepåseg.
Stewardentoketskrittbakover.
«Somduvil,»sahanhøfligtilGeorge.«Jegtrodde bare–»
«Slappav,George,»saBess.«Jegtrordukanstole påathanklareråfåtannbørstenogjoggebuksene dinetrygtombord.»
«Joggebukseneklarerhannok,»saGeorge,som alleredehaddeåpnetglidelåsenpåbagen.Hun gravdegjennomdetroteteinnholdetogfanttilslutt bådelaptopenogmobiltelefonen.«Mendette?Der stolerjegikkepånoen.»
Bessfnyste.«Seriøst?Viskalpåcruiseogoppleve Alaskasstorslåttenatur.Dukommerikketilåfåtid tilåsurfepånettetellerleteettersøtekattevideoerpå YouTube.»
«Kanskjeikke,»svarteGeorge.«MenhvisvitrengeråfinneutnoeiforbindelsemedNancys–»
«Hei,Alan!»sajeghøytogavbrøthennedajeg fikkseenguttkommeløpendemotoss.
«Snakkomlykkedag!»utbrøtAlanmedetstort, fornøydsmil.«Jegfantsolbrillene.Jegmåhamistet demdavitokutbagasjenavbilensomhentetosspå flyplassen.»Hanviftettilossmedbrilleneførhantok dempåoglaenarmrundtskuldrenetilBess.«Selv om hver dagharværtenlykkedagetteratjegtraff Bess.»
Georgehimletsåoverdreventmedøyneneatjeg varredddeskulleramleut.
«Jegersååågladdufantbrillenedine,Alan,»sa huntørt.«Etøyeblikkvarjegreddduvarsåopptatt medåleteatduikkerakkavgangen.»
Jegskjulteetsmil.Forbareenmånedsidenhadde Bess,Georgeogjegspistlunsjpåfavorittkafeenvår daGeorgelamerketilenguttsomstirretpåossfra etavnabobordene.Hansåuttilåværeetparåreldre ennoss,medbølgete,brunthåroggråøyne.Dahan skjønteatvihaddelagtmerketilham,komhanbort ogpresenterteseg.HanfortalteathanhetAlanThomasogstudertepåuniversitetibyenvår.Hanbaom unnskyldningforstirringenogforklarteatdetvar fordihanikkeklarteåtablikketfraBess.
DetteoppleverBessstadigvekk,såjegreagerte ikkenoesærlig.Hunerikkeenjentesomlarsegsjarmereavhvemsomhelst.
MenAlanvartydeligvisingenhvemsomhelst.På denførstedatenderesinvitertehanhennemedpåen romantiskpiknik,ogsidenhaddedeværtsammen.
DetvarfintåseBesssålykkelig,selvomjeginnerst innsyntesAlanvarlittslitsomogoverdrevententusiastisk.Georgementedetsamme,menhunskjulte detikkelikegodt.
«Trengerduenhåndsrekningmednoeavdetder?» spurteAlandaJameskomtilbakeforåhenteBess’ bagasje.«Jegkangodthjelpetil.Skaljegbarelegge demoppåNancyskoffert?»
«Detgårbra,ellerstakk,»svarteJames.«Alledere
boriHollywood-suiten,stemmerikkedet?Dakan derebareoverlatebagasjentilossogfortsettetilinnsjekkingen.Vihåperderefinnerderetilretteherpå ArcticStar.»
«Takk,»saBess.«Komigjen,dere,dagårvi.»
Alannikketvelvillig.«Detteerheltfantastisk,»sa hantilingenspesieltidetvigikkforåstilleossbakerstikøen.«JegtroddealdrienfattiguniversitetsstudentsommegskullefåreisepåetAlaska-cruise!»
Detvarhanikkealeneom.Forbarenoendager sidenhaddejeglurtpåhvajegskullebruketiden pådennestemånedenmensNedvaropptattmed jobbensomlederpåsommerleir,ogfarenminjobbetmedenviktigrettssak.SelvpåsittbesteerRiver Heightsganskesøvnig.Ogomsommeren?Dagår byenrettogslettidvale.
MensåringteBeccaWright,ogvirketnestenhysterisk.Detvarførstetegnpåatsommerenminkom tilåforandreseg.Beccaeromtrentdet minst hysteriskemennesketjegvetom.Selvomdetbare varetparårsidenhunvarferdigmedutdannelsen sin,haddehunalleredeklartåskaffesegenkremjobbsomassisterendecruisedirektørpå ArcticStar, selveflaggskipettildetheltnystartedecruiserederiet SuperstarCruise.JeghaddekjentBeccaimangeår, ogvaroverbevistomathunfikkjobbenfordihun erbådehyggeligogveldigflink,mendetskadetnok ikkeatfarfarenhenneshaddeværttoppsjefidet
storecruiseselskapetJubilee.Selvomhanhaddevært pensjonistinoenår,kjentehanfortsatthalvebransjen.
Såhvorfordenhysterisketelefonoppringningen? Fleremistenkeligetinghaddeskjedd,ognåvarBecca reddforatnoenvaruteetteråskadeSuperstar Cruise.Altsåkontaktethunmeg.Minspesialiteter nemligåløsemysterier.Storemysterier.Ogsmåmysterier,somvargrunnentilatjegopprinneligble kjentmedBecca,etteratjegfantfamilienssavnede hund.
Såhvaslagsmysteriumvardette?undretjegmens jegkastetnoketblikkpådetskinnendehviteskipet vedkaia.HaddeBeccarettiatnoenforsøkteåstikke kjepperihjuleneforSuperstarCruise?Ellervardet bareny-i-jobben-nerveroglittuflaks?
«JordatilNancy!»Alanviftetenhåndforanansiktetmitt.«Duserlittengsteligut.Duerikkereddfor åblisjøsyk,vel?»
«Niks.»Jegsmiltetilham.Entenmysterietvarvirkeligellerikke,varjeggladBeccahadderingt.Nå skullevennenemineogjegpåcruise,ogdetmedalle utgifterdekket!
Vistoidenstadigvoksendekøenavpassasjerer somventetpåågåombord.Georgestiltesegpå tærneoghoppetfradenenefotentildenandreiet forsøkpååsehvormangesomvarføross.
«HvorforerdetikkeenegenVIP-køher?»sahun
klagende.«Jegmener,vibortrossaltiHollywoodsuiten.Viburdeslippeåventeikøsammenmedalle andre.»
«Ja.»Alanlo.«Plussatvierkonkurransevinnere! Detmådaogsåbetynoe,ellerhva?»
«Detserutsomomkøenbevegersegganske kjapt,»sajegfort.«Viernoksnartombord.»Det sistevitrengtevaratAlanbegynteåbableiveiom konkurransepremier.Rettogslettfordidetikkevar sant.
Bessflyttetveskenovertildenandreskulderenog tokutenbunkepapirer.«Harallebilletterogpass klare?Nancy?»
«Hvorforserdupåmeg?»sajeg.«Så glemsomer jegikke,selvikkenårjeg–»Jegtokmegidet,ogsvelgetrestenavsetningen: selvikkenårjegetterforskeren sak.«Selvikkenårjegkrysserfleretidssoner,»avsluttetjegmattogsendteAlanetblikk.
Hanhørteheldigvisikkeetter.Istedetlettehan gjennomlommenepåbermudashortsensin.
«Oisann,»sahan.«Jegtrorpassetmittliggerien avbagene.Deterbestjegfinnerdetførdebærer bagasjenombord.»
Hanforsvantitrengselenavpassasjerer,cruiseansatteogtilskuere.Georgesukketdahunsåetter ham.
«Begynnerikkedetteåblilittdumt?»sahun.«Er detikkebedreomvifortellerhamhemmeligheten?