Skip to main content

Camilla Collett, født Wergeland av Line Baugstø

Page 1

Camilla Collett, født Wergeland Line Baugstø

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 3

14.12.12 13:49


Da Camilla Collett debuterte som forfatter, var hun en voksen kvinne. Her er hun tegnet av Aasta Hansteen i 1855, samme år som Amtmannens døtre ble fullført.

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 4

14.12.12 13:49


Innledning [start kap]

I 2013 er det 200 år siden Camilla Collett ble født. Det virker så uendelig lenge siden. Livet den gangen var vel­ dig forskjellig fra livene vi lever i dag. Det er lett å tro at også menneskene var helt forskjellige. Var de egentlig det? Jeg sitter og tenker på tiden som har gått mellom Camilla Collett og meg, alle årene som har lagt seg oppå hverandre, og så går det opp for meg at da jeg ble født, var det bare 66 år siden Camilla Collett døde. Det er ikke så lenge. De fleste mennesker lever lenger enn det. Plutselig virker det ikke lenger som uendelig lenge siden Camilla Collett levde. Hun står meg nær på flere måter. Jeg ble født i samme by som Camilla Collett, noen år etter at hun døde. Og jeg har valgt meg det samme yrket. Vi er begge forfattere. For meg er det ikke så vanskelig å være forfatter. Vi er mange kvinnelige forfattere i dag. Men da Camilla Collett skrev, var det nesten uhørt at kvinner tok ordet. Kvinner skulle helst ikke være synlige. De skulle gifte seg og bli mødre. Og likevel skrev hun. Hvorfor gjorde hun det? Hvor tok hun motet fra? Camilla Collett er blitt kalt Norges første feminist. Før henne var det ingen i Norge som skrev om kvinne­ sak. Hun vokste opp i et samfunn der kvinner nesten ikke fikk noen utdannelse. De hadde ingen muligheter til å forsørge seg selv. Kvinner hadde verken stemmerett eller eiendomsrett. En kvinne skulle gifte seg, det var hennes eneste mål.

Bild

@@

5

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 5

14.12.12 13:49


Da hun ble født, fikk hun navnet Jacobine Camilla Wergeland. Hun var den nest yngste av barna i ­Wergelandfamilien i Kristiansand, og søster til H ­ enrik. Skjebnen ville at hun skulle forelske seg i brorens erklærte fiende, Welhaven. To bilder står klart for meg når jeg tenker på Camilla Collett. Jeg ser henne for meg som ung jente, dagen etter 17-årsdagen, vakker og sulten på livet. Hun står gjemt bak et hjørne i et portrom og hører for første gang stemmen til den mannen hun skal elske så intenst. I sju år er Camilla Wergeland ulykkelig forelsket i Johan Sebastian Welhaven. Og hun kan ikke vise noen sin kjærlighet, det ville gjøre henne til latter. Hun kan ikke annet enn å sitte helt stille og håpe at mannen hun elsker, også elsker henne. Hvem av oss har ikke vært ulykkelig forelsket? Hvem har ikke gått og speidet etter den utkårede, kjent hjertet banke og beina visne, følt oss så inderlig dumme når vi ikke klarer å si en fornuftig setning, men bare rødmer og snur oss bort? Camilla har akkurat fylt 17 år, og hun forelsker seg slik 17 år gamle jenter alltid har gjort. Hun faller så veldig for den kjekkeste gutten i byen, og han er ikke særlig grei mot henne. På det andre bildet er hun blitt voksen. Hun våker over ektemannen som plutselig er blitt syk. I ti år har hun vært gift med Jonas Collett. De har fått fire sønner og lever et godt liv. Så dør Jonas brått og uventet, og Camilla blir alene i verden. Så redd hun må ha vært da hun ble enke. Så fortvilet! Mange kvinner kan kjenne seg igjen i den frykten. Det er tungt å være alenemor. Og Camilla skulle ikke bare

6

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 6

14.12.12 13:49


bære det praktiske ansvaret, helt alene. Hun skulle også kjempe mot en vegg av fordommer. Den gangen fantes ingen støtteordninger for enslige forsørgere. Hun kan få hjelp av sin manns brødre, slik skikken var, men da må hun leve etter deres regler. Det vil hun ikke. Camilla vil være fri. Hun vil forsørge seg selv. Hun har ikke så mange måter å livnære seg på, men hun kan skrive, og i løpet av tre år har hun skrevet Norges første realistiske roman. Den har landets intel­ lektuelle elite ventet lenge på. Hvem kunne ane at den skulle bli skrevet av en kvinne med tre års skolegang? Det Camilla gjorde den gangen, er modigere enn vi klarer å fatte. Som kvinne var hennes rolle å være underdanig og usynlig. Og som enke hadde hun mistet sin sosiale posisjon. Men i stedet for å gjøre det alle ventet av henne, gikk Camilla Collett sine egne veier. Hun stod frem og krevde sin rett til å snakke, til å for­ telle om sine følelser. Boken var hennes skrik, «mitt livs lenge tilbakeholdte». Den uskyldige tenåringen er blitt voksen og selvsten­ dig på det andre bildet. Det er to veldig forskjellige kvin­ ner vi ser. Men det er også en klar sammenheng mellom de to bildene. Det skjebnesvangre møtet med Welhaven gjorde at Camilla Collett fikk øynene opp for hvor urett­ ferdig verden var. Hun skjønte at kvinners følelser ikke hadde noen verdi, og det kunne hun ikke leve med. «Vår bestemmelse er å giftes», skrev hun i Amtmannens døtre. Det hadde livet lært henne. Først da hun ble alene, fikk hun det rommet hun måtte ha for å skrive. Med årene kom en rekke bøker, og Camilla Collett skulle bli Norges første kvinnesakskvinne. Hun fikk etter hvert stor innflytelse, men aldri noe enkelt liv. 7

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 7

14.12.12 13:49


Som gammel dame var hun stadig på farten, uten noe eget hjem. Hun bodde på pensjonater og hoteller, men fikk laget seg et dørskilt som hun skrudde opp overalt der hun kom. På det stod det ganske enkelt: «Camilla Collett, født Wergeland». Ingen skulle være i tvil om hennes opphav. For 100 år siden, i 1913, fikk norske kvinner stem­ merett. I løpet av de hundre årene har det skjedd store forandringer i det norske samfunnet. Livet til kvinnene som levde for 200 år siden, er virkelig veldig forskjellig fra det livet norske kvinner lever i dag. Likevel er det mye som er gjenkjennelig. Alle årene som har gått, må ikke få oss til å tro at menneskene den gangen ikke strevde med mye av det samme som oss. Det var ikke noe enklere å være ulykkelig forelsket. Ikke mindre vondt å bli alene. Vi må prøve å skyve til side alle årene som har gått, to hundreår som har gjort Camilla Collett utydelig. Hun var et levende menneske. Det er ikke så veldig lenge siden.

8

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 8

14.12.12 13:49


1 [start kap]

@@

De første årene var lykkelige. Senere i livet skulle Camilla tenke tilbake på de tidligste barneårene i Kris­ tiansand med glede. Det hviler et skjær av sommer og letthet over dem, fritt for alle konflikter og sorger som siden skulle hjemsøke henne. Hun husker huset der familien bodde. Hun husker gresset som spirte mellom steinene i gaten utenfor, og de små værelsene med kobberstikk på veggene. Her bodde hun sammen med mor og far og fire søsken. Som liten lå hun i den engelske vuggen som hadde en litt rar kalesje over seg. En gang skulle storebror Henrik passe på henne mens barnepiken var ute, men han vugget så hardt at hun falt ut på gulvet. Hun husker også somrene på Bragdøya, hvor tantene bodde og barna fikk springe fritt omkring. Det er noe forunderlig fortryllende over skjærgårdsnaturen, mente hun. Den ligner et naivt og muntert barneeventyr, i mot­ setning til det overveldende innlandet. Minnene handler om sommer og sol, men Jacobine Camilla Wergeland ble født midt på vinteren, 23. januar 1813. Hun var nest yngst i en barneflokk på fem, og ble oppkalt etter mormoren Jacobine Thaulow. Navnet Camilla fikk hun etter en av morens teaterroller. Familien hadde et hus i Dronningens gate, omtrent der nr. 21 ligger i dag. Det var en toetasjes tømmer­ 9

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 9

14.12.12 13:49


Alle de fem barna til Nicolai og Alette Wergeland ble født i dette tømmerhuset i Dronningens gate i Kristiansand. Her er det pyntet til 17. mai i 1881. Etter at huset brant, ble det erstattet av et murhus, men barnetogene på 17. mai fortsatte å hylle Henrik Wergeland her til langt inn i etterkrigstiden.

bygning med til sammen sju værelser, både dagligstue, salongstue og pikeværelse. I gården var det fjøs og bryggerhus. Familien holdt dyr, og det hendte at hønene flakset ut av bakgården og forsvant. Da etterlyste Nico­ lai Wergeland dem i avisen. Lenge etter at familien Wer­ geland flyttet, ble huset stoppested for 17. maitogene i byen. Det brant ned under den store bybrannen i 1892.

10

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 10

14.12.12 13:49


I dette huset fikk Nicolai og Alette fem barn. Henrik var eldst, født i 1808. Så kom Augusta, Harald, Camilla og Oscar. Årene i Kristiansand var utvilsomt de lykkelig­ ste årene i foreldrenes ekteskap. Økonomisk hadde de det kanskje litt trangt, men harmonien rådet i familien. I den lille sørlandsbyen levde de et selskapelig og sosialt liv. Hele familien på morssiden var ivrige amatørskue­ spillere. Teateret var populært i de bedrestilte kretser den gangen, de spilte for hverandre i dramatiske selska­ per. Camilla husker at tante Sara tok henne med på en forestilling i Det Dramatiske Selskab i Christianssand en gang. De så Kotzebues «Galningen», og lille Camilla kjente ikke igjen sin egen mor på scenen. Hun ble så forskrekket da galningen kastet seg ut av vinduet, at hun skrek høyt. For det fikk hun skjenn. To av Norges største forfattere på 1800-tallet skulle vokse opp i denne familien. Kanskje er det en ren til­ feldighet, men jeg syns ikke det virker sannsynlig. Når vi i dag ser tilbake på Wergelandfamilien, er det noen trekk som går igjen. De var ikke konfliktsky. Faren, Nicolai Wergeland, skaffet seg mektige fiender, og sto­ rebror Henrik var berømt for sin evne til å erte på seg folk. Også Camilla skulle med tid og stunder stille seg utenfor det gode selskap. Kanskje var ikke alle utspil­ lene like gjennomtenkte, men disse menneskene turde å kjempe for det de trodde på, også om det gjorde dem upopulære. Samtidig fikk barna tidlig sansen for kunst. Alette Thaulow, moren til Camilla, var født inn i en av byens mektigste familier, som den nest yngste av 13 søsken. Faren var Henrik Arnold Thaulow, by- og rådstuskriver. Han var en velstående mann med stor interesse for bil­ 11

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 11

14.12.12 13:49


Camillas morfar, Henrik Arnold Thaulow, bygde Thaulows hus på Bragdøya utenfor Kristiansand. Om sommeren fikk barna leke fritt her ute, til stor forargelse for enkelte.

ledkunst. Familien huset ofte tilreisende kunstnere, og hjemme hos Thaulow kunne man oppleve både konser­ ter og teaterforestillinger. Kristiansand opplevde en storhetstid rundt århun­ dreskiftet. Byen hadde rundt 3000 innbyggere og var en travel sjøfartsby. Den var senter for det som ble kalt kaperfarten, et annet ord for lovlig sjørøveri. Mens resten av landet fikk kjenne på nøden, blomst­ ret Kristiansand under Napoleonskrigene. Kulturen var preget av overflod og tiltrakk seg mennesker fra hele verden. I dette livlige samfunnet ble Alette kjent som byens skjønnhet. Senere likte hun å fortelle barna om den lykkelige tiden, om alle de rike og fine famili­ ene hun kjente, om ball og selskaper, konserter og teateroppsetninger. Sommerdagene tilbrakte familien på Bragdøya uten­ for Kristiansand. Der hadde Henrik Thaulow, Alettes far, bygd en stor villa i landlige omgivelser, slik moten 12

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 12

14.12.12 13:49


var blant velstående byborgere på 1700-tallet. Inspirert av Rousseau skulle de leve i pakt med naturen. Henrik Thaulow hadde stor tro på fri barneoppdragelse, og ga barna sine så stor frihet at andre ble forferdet. Alette hadde en god oppvekst, men hun var høyst gifteferdig da hun møtte Nicolai Wergeland i 1805. Begge var da 25 år. På mange måter var det to verdener som møttes i Camillas foreldre. Mens moren kom fra en rik og mek­ tig familie, hadde faren opplevd stor fattigdom. Alette var lys og åpen, spontan og impulsiv, mens Nicolai var en mer tenksom og grublende type. Moren hadde den sosiale tryggheten til et menneske som er født til rikdom, mens faren hadde en sterk sosial oppdrift, han klatret fra fattigdom til velstand. Nicolai klarte nok aldri å kvitte seg helt med følelsen av å stå litt utenfor, men gjennom ekteskapet med Alette fikk han innpass i de beste familiene i Kristiansand. Det var også i løpet av de første årene han høstet noen av sine største suksesser i karrieren. Camilla var utvilsomt pappas pike. Han så at hun hadde spesielle talenter, og skulle bety mye for henne senere i livet. Likevel må vi ikke overse morens rolle. Hennes store søskenflokk ga hele familien Wergeland et stort og viktig nettverk av innflytelsesrike mennes­ ker. Både Camilla og Henrik hadde utallige fettere og kusiner, som alle tilhørte det selvbevisste borgerskapet. Det ga Camilla en tilhørighet til det øvre samfunnslaget. Uten den bakgrunnen ville livet hennes sett helt anner­ ledes ut. Far til Camilla, Nicolai Wergeland, ble født på en gård på Osterøya i Hordaland i 1780 og døpt Niels. Faren hans, Halvor Lassesen, var klokker og bonde,

Bild

13

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 13

14.12.12 13:49


men allerede i 1784 flyttet familien til Bergen, hvor Halvor ville starte krambodhandel. Den gikk snart over styr, og kort tid etter forsvant han på sjøen. Om han omkom eller rømte, var det ingen som visste, og selve uvissheten må ha vært en tung bør for sønnen. Moren satt igjen med tre små barn, uten fast inntekt eller støtte. Kanskje var det farens svik som senere gjorde Nicolai til en usvikelig støtte for egne barn. De skulle koste ham mye bry, og han kunne nok være en streng far. Men han sviktet aldri barna sine slik han selv ble sviktet. Lille Niels ble sendt til noen onkler i Sogn for å være gjetergutt. De var ikke snille med ham, men Niels lot seg ikke knekke. Sulten og fillete kløv han opp på en stor stein og holdt prekener for sauene. Han hadde vært i kirken og blitt mektig imponert over det han fikk se der. Niels gjorde et godt inntrykk på mennesker med pen­ ger og innflytelse, og fikk senere støtte til skolegangen. Moren ville at han skulle bli gullsmed, men Niels var fast bestemt på å bli prest. I en alder av 19 år dro han til København. Der tok han det danskklingende navnet Nicolai. Etternavnet med den kontinentale W fikk han fra gudfaren. Livet ble ikke enkelt for Nicolai i København. I peri­ oder skal han ha sultet, men han var en flittig og flink student og tok en glimrende teologisk embetseksamen. Siden kom han inn på Universitetets nye pedagogiske seminar og fikk gullmedalje for en teologisk avhand­ ling. Det var altså en høyt utdannet mann som ankom Kristiansand i 1806 for å jobbe som adjunkt ved byens katedralskole. Da hadde han besøkt byen året før og truffet Alette. De giftet seg i august 1807. Ti måneder senere ble Henrik født. 14

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 14

14.12.12 13:49


I 1811 vant Nicolai førsteprisen for en avhandling om nytten av et eget universitet i Norge. Den avhandlin­ gen gjorde ham nærmest til helt i landet, og derfor var det naturlig at han ble en av Kristiansands utsendinger til Eidsvoll i 1814, da grunnloven skulle skrives. Han ankom Eidsvoll med en rekke taler og utkas­ tet til en helt ny grunnlov i kofferten, men til sin egen overraskelse gjorde han ingen suksess. Kanskje var han altfor brautende og arrogant. Den voldsomme selvsik­ kerheten irriterte mange, og de likte ikke at han var så vennlig mot svenskene. Nicolai Wergeland fikk ord på seg for å være en streber, et stempel han aldri siden klarte å kvitte seg med. I tiden etter Eidsvoll fortsatte han å vise sin fiendtlig­ het mot Danmark. Det hele toppet seg i 1817 med en bok om Danmarks forbrytelser mot Norge. Den falt mange tungt for brystet. Forbindelsene mellom Dan­ mark og Norge var fortsatt mange og tette, selv om Norge nå var i union med Sverige. Nicolai var ambisiøs. I Kristiansand fikk han etter hvert jobben som kapellan, men han så for seg langt bedre jobber. Han hadde også en høy utdannelse, og kunne sikkert blitt både biskop og professor, men det skulle han aldri oppnå. I stedet fikk han «det fete prestekallet» på Eidsvoll i 1817, mot regjeringens inn­ stilling. Det var et langt hopp oppover på den sosiale stigen, selv om Nicolai helst ville hatt jobben som slotts­ prest på Akershus. Han trodde at han ville trives mye bedre i byen enn langt ute på landet. Drømmen til både Alette og Nicolai var å vende tilbake til Kristiansand, med Nicolai som biskop. Slik gikk det ikke. I årenes løp søkte Nicolai flere ganger 15

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 15

14.12.12 13:49


Alette Thaulow tilhørte en av de mektigste familiene i Kristiansand. Hennes tallrike søskenflokk ga hele familien Wergeland et stort og viktig nettverk i det øvre samfunnslaget.

om forfremmelse, men ble stadig forbigått. Motgangen gjorde etter hvert Nicolai til en bitter og innesluttet mann. Men i 1817 visste ingen av dem noe om dette. 16

102850 GRMAT Camilla Collett født Wergeland 120101.indd 16

14.12.12 13:49


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Camilla Collett, født Wergeland av Line Baugstø by Cappelen Damm AS - Issuu