Botanikum utdrag

Page 1


Gjøkesyre

Pasjonsfruktblomst

Orkideer

Laurbær

Skruepalmer

Ferskvannsplanter

Eukalyptus

DEKKFRØEDE PLANTER

Sneller

Børstebregne

Kråkefot

Rødalger

Encellede alger

Bregner

Lønnetrær

Gulrøtter

Gunnerusblad

Konglepalmer

Nålkapselmose

Grønnalger

Forglemmegei

Kaffeplanter

Stivkulemose Levermose

Alger

Jorden ble dannet for omtrent 4,6 milliarder år siden. De første plantene dukket opp 800 millioner år senere. Det var algene. Blant algene finner vi alt fra encellede organismer til gigantiske tangplanter. Algene har verken røtter, stengler eller blader, men de bruker sollys og karbondioksid fra luften for å produsere næring (denne prosessen kalles fotosyntese).

Alger finnes vanligvis i vann, og ulike arter er tilpasset saltvann eller ferskvann. Noen arter lever på land, ofte på utilgjengelige steder som steinsprekker på høye fjell eller langt nede i jorden i dype daler. Siden de som regel finnes utenfor allfarvei og ofte er knøttsmå, er det vanskelig å telle alle algetyper på planeten. Det kan være fra 36 000 til 10 millioner arter. Algene er inndelt i 12 grupper. De tre vanligste er rødalger, grønnalger og kiselalger.

1: Kiselalge

Amphitetras antediluviana

Bredde: 0,125 mm

Dette er en mikroalge som kalles kiselalge. Kiselalger er ofte ørsmå, og vanligvis encellede. De er viktige fordi de er utrolig gode til å utføre fotosyntese, og fordi de er med på å regulere karbondioksid i luften.

2: Fossil av rødalge

Bangiomorpha pubescens

Lengde: 0,225 mm

Dette fossilet ble funnet i Canada, og man tror det er 1,2 milliarder år gammelt. Det viser særegne skiveformede celler som er omgitt av et hylster, og dette er trekk som man også ser hos alger i dag.

3: Fossil av grønnalge

Cladophora sp.

Lengde: 0,075 mm

Cladophora har blitt funnet i 800 millioner år gamle fossiler, men formen ligner på grønnalger vi finner i dag. Disse algene er forløperen til alle landplanter.

4: Lyrella

Lyrella hennedyi var. neapolitana

Lengde: 0, 06 mm

Denne kiselalgen kalles lyrella, siden den ligner litt på musikkinstrumentet lyre.

5: Sandkorn-alge

Rhaphoneis amphiceros

Lengde: 0,06 mm

Denne algen fester seg gjerne til sandkorn på grunne områder i havet.

6: Paraply-grønnalge

Acetabularia acetabulum

Høyde: 0,5–10 cm

Denne grønnalgen lever i subtropisk hav. Selv om den er encellet, er den veldig stor, og har en komplisert struktur. Den nedre delen ligner røtter, som fester planten til steinene. Stilken er lang og har en paraplylignende vekst i enden.

7: Purpurtråd

Bangia sp.

Høyde: 6 cm

Den tidligste rødalgen vi har funnet spor av ligner på den moderne algen purpurtråd. Den tilhører algefamilien Bangiophyceae. Denne havalgen har fått navnet sitt fra de lange, purpurfargede fibrene.

8: Stjerne-grønnalge

Pedastrium simplex

Bredde: 0,06 mm

Denne grønnalgen har cellene sine ordnet i en spesiell form. Den ligner på en stjerne som er trykket helt flat.

9: Vifte-kiselalge

Licmophora flabellata

Høyde: 0,5 mm

Denne kiselalgen lever i grunne havmiljøer, for eksempel elvemunninger, og kjennetegnes av viftene og de forgrenede stilkene. Et klebrig stoff skilles ut nederst på hovedstilken, sånn at kiselalgen kan feste seg til fjell.

10: Skål-kiselalge

Asterolampra decora

Bredde: 0,08 mm

Dette er en rund, skålformet kiselalge som vanligvis finnes i tropiske hav.

11: Symmetrisk grønnalge

Micrasterias rotata

Bredde: 0,18 mm

Denne encellede grønnalgen lever i ferskvann. Den blir ofte funnet i myrer, og har en veldig symmetrisk form.

12: Vanlig skål-kiselalge

Asterolampra vulgaris

Bredde: 0,08 mm

Dette er en annen kiselalge i Asterolampra-familien (se plansje 10), men den har et annerledes mønster.

Illustrasjonstekst

Miljø: Karbonskog

Overgangen fra de første små urtene på land til enorme trær på 40–50 meter, skjedde over en periode på 90 millioner år. Vi kaller denne perioden for karbontiden, og på slutten var jorden dekket av tette skoger av trær med opptil 1 meter tykke stammer. Mange av disse trærne ser ut som kjempeversjoner av urteplantene de utviklet seg fra. Blant dem finner vi store kråkefotplanter, gigantiske sneller og veldig store trebregner. Ingen av dem hadde blomster, og fortsatt var det mange som forplantet seg ved hjelp av sporer. Men det var disse skogene som hadde de første trærne som formerte seg ved hjelp av frø. Disse frøene ble dannet i enkle kongler, som ligner ganske mye på dem vi ser på dagens bartrær.

Hvis man hadde hatt et kart over jorden for 350 millioner år siden, ville det ha sett veldig ulikt ut fra i dag. Landmassene lå på helt andre steder. Sør-Afrika og Sør-Amerika lå på Sydpolen, og det meste av det som i dag er Europa, Kina og Australia lå ved ekvator. Det varme og våte tropiske beltet var dekket av sumpskoger med kråkefotplanter og frøbregner. De trivdes med det fuktige klimaet og i de stillestående vanndammene. Når disse trærne døde, falt de overende, ble liggende i vannet og sank. I løpet av flere millioner år ble de trykket sammen og fossilisert til kull. I tørrere skoger, utenfor det tropiske beltet, vokste det kjempesneller og frøbregner side om side med kråkefotplanter som var mye kortere enn de tropiske søskenbarna sine. Forskere tror at den mindre størrelsen gjorde dem mer motstandsdyktige mot tørke.

Illustrasjonstekst

1: Gilboatre

Pseudosprochnus

Høyde: 8 m

Gilboatreet er det eldste kjente fossiltreet. Det er 385 millioner år gammelt.

Stammen hadde en trekrone med bladløse grener, og fotosyntesen foregikk sannsynligvis i selve stammen. Noen av grenene hadde sporehus i tuppen. Takket være de lange røttene som forankret det, kunne treet bli veldig høyt.

2: Cordatre

Cordaitaceae

Høyde: opptil 30 m

Cordaitaceae fantes en rekke ulike steder, fra mangroveskoger til tørrere, høyereliggende innlandsområder.

De formerte seg ved hjelp av frø og hadde kongler som ligner på dem vi finner på dagens bartrær.

3: Skjelltre

Lepidodendron

Høyde: opptil 35 m

Den øvre delen på dette treet hadde en tett trekrone med enkle blader som vokste direkte fra stengelen (uten bladstilk). Denne festemåten gjorde at det etterlot seg et trekantet avtrykk på stengelen når bladet falt av, slik at det ble et vakkert mønster.

4: Trebregne

Psaronius

Høyde: opptil 10 m

Fossilrester av dette treet blir ofte funnet i kulldepoter, siden det vokste i de karbonrike sumpene. Det var en av de største trebregnene som vokste på denne tiden. Det hadde store blader, som ligner på dem du kan se på dagens bregner.

5: Frøbregne

Medullosa noei

Høyde: opptil 10 m

Dette treet hadde bregnelignende blader som satt i en spiralform rundt stammen, men den formerte seg ved hjelp av frø. Frøene ligner veldig på dagens konglepalmefrø, og det er et tegn på at plantene er beslektet.

6: Archaeopteristre

Archaeopteris

Høyde: 9 m

Dette var et stort tre i karbon- og devontiden. Det er sannsynligvis opphavet til alle frøplanter, for treet hadde stamme med treverk som ligner på det man finner i bartrær. Det formerte seg likevel ved hjelp av sporer.

Prydbusker

På 1800-tallet ble det vanlig å samle vakre planter fra verden over og stille dem ut i private og offentlige hager. Busker, trær, blomster og andre vekster ble en viktig handelsvare i Europa. Noen mennesker reiste verden rundt og lette etter sjeldne og vakre arter. De jobbet som profesjonelle plantejegere for de aller rikeste. De rike bygget seg stadig mer overdådige drivhus for å vise sine nye funn, som kunne være alt fra skjøre orkideer (se s 72–75) til gigantiske vannliljer (se s 84–85). Men det foregikk også en livlig hageplantehandel. I Nederland i 1630 førte de skyhøye prisene på den populære «Viceroy»tulipanen til den første kjente økonomiske nedgangstiden, og i noen deler av verden ble lokale arter nesten utryddet av plantejegere.

Fordi prydtrær og -busker må vokse ute hele året, var det viktig for plantejegerne å finne sorter som kunne tåle de kalde og kjølige vintrene i nord-Europa. Derfor kommer mange av prydbuskene som vi ser på som vanlige i dag, fra regioner med lignende temperaturer som deler av Europa. De aller fleste stammer fra Himalaya, sentral-Amerika og øst i USA.

Illustrasjonstekst

1: Fuksia

Fuchsia triphylla

Høyde: 30 cm–1 m

Blader og blomster

Denne lille busken kommer opprinnelig fra Haiti og Den dominikanske republikk, og er en av over 110 fuksiaarter som finnes i hager rundt om i verden. Den blomstrer fra tidlig vår til sen høst, og har veldig vakre blomster. I norsk dagligtale kalles den ofte Kristi blodsdråpe eller bare tåre.

2: Kongemagnolia

Magnolia grandiflora

Høyde: opptil 25 m

Tverrsnitt gjennom blomsten

Dette store, eviggrønne magnoliatreet kommer opprinnelig fra det sørøstlige USA. Det har store, hvite, velduftende blomster som kan bli opptil 30 cm i diameter. Det harde treverket blir ofte brukt i møbelproduksjon.

3: Kongeprotea

Protea cynaroides

Høyde: opptil 2 m

Blomst

Dette er en eviggrønn busk med få grener og læraktige blader. De har skålformede blomsterhoder som er 15–30 cm på tvers og dekket av røde, rosa eller kremfargede trekantede

blader som ligner på kronblader uten å være det. I midten av «skålen» sitter det en masse avlange blomster. Dette er Sør-Afrikas nasjonalblomst, hvor den vokser vilt.

4: Praktmagnolia

Magnolia x soulangeana

Høyde: opptil 6 m Blomster og knopper på gren Denne magnoliaen er en liten, løvfellende prydbusk med store, hvite, rosa eller lilla blomster. De er begerformede og kan bli opptil 25 cm. Busken er en populær hagehybrid som er en blanding av to naturlige arter fra Kina.

Markblomster

Blomster som vokser i naturen uten å ha vært plantet eller forandret på av mennesker, kalles markblomster.

Markblomster er urter. Det betyr at de ikke har harde treaktige stengler som blir stående året rundt. Når markblomsten blomstrer av og slipper frøene sine, visner stengelen og blir til jord. Det finnes tre typer urter: ettårige, toårige og flerårige. De flerårige kalles også for stauder. Ettårige planter lever, blomstrer og dør i løpet av en enkelt sesong. De produserer store mengder frø, som overlever i jorden over vinteren eller i tørre sesonger, og så spirer de året etter eller når været passer (for eksempel i den korte regntiden i ørkenen – slik at det blir en «blomsterørken»). Toårige blomster og stauder legger igjen en del av seg selv under bakken, og så vokser og blomstrer de om våren.

Forskjellen på toårige blomster og stauder er livslengden. De toårige blomstrer kun én gang, i løpet av plantens andre leveår, mens stauder fortsetter å blomstre hvert år. Hvilken del av planten som blir liggende under bakken varierer – i noen tilfeller er det en løk (som krokus og tulipaner, se s 54–55). Andre ganger er det en stengel som er forsterket for å kunne gro under bakken (for eksempel ingefær, se s 56–57).

Markblomster er helt avhengige av naturen for å spre frøene sine. Ettårige planter sprer og produserer frø kun én gang i løpet av livet, så det er avgjørende for dem å lykkes. Mange markblomster lager derfor mange frø for å øke sjansene for å overleve. En del har utviklet listige måter å spre frøene sine på. Løvetann, for eksempel, bruker små fjærkledde fallskjermer for å bære frøene langt bort med vinden. Valmuer bærer frøene sine i en lomme som tørker og deretter sprekker, slik at frøene spruter ut så langt unna foreldreplanten som mulig.

Illustrasjonstekst

1: Lodnesolhatt

Rudbeckia hirta

Høyde: 30 cm–1 m

2: Kornvalmue

Papaver rhoeas

Høyde: opptil 60 cm

3: Tveskjeggveronika

Veronica chamaedrys

Høyde: opptil 30 cm

4: Akeleie

Aquilegia canadensis

Høyde: 60 cm

5: Løvetann

Taraxacum officinale

Høyde: opptil 30 cm

Fruktstand-diameter: 2,5–7,5 cm

a) Blomsterhode

b) Uåpnet fruktstand c) Fruktstand

d) Fruktstand etter frøspredning ved hjelp av vinden. Ett hode har fire gjenværende frø og «fallskjermene» deres.

Løvetann ser ut til å ha én stor gul blomst, men egentlig har den veldig mange små blomster, som sitter tett i tett på blomsterhodet.

6: Blåklokke

Campanula rotundifolia

Høyde: 10–30 cm

Denne klokkeformede blomsten vokser over hele Norge.

7: Høstanemone

Anemone hupehensis

Høyde: 30 cm–1 m

8: Gullværhane

Crocosmia x crocosmiiflora

Høyde: 30 cm–1 m

Spiselige planter  som vokser  under  bakken

Planter nede i jorden har mange måter å overleve på i kulden om vinteren. Rotgrønnsaker, jordstokker og knoller sørger for at planten kan lagre stivelse, proteiner og næringsstoffer for å gi energi til neste vekstsesong. Mye av maten vår kommer fra disse underjordiske lagringsorganene, inkludert verdens fjerde viktigste matkilde – poteten, som er en knoll.

Blant rotgrønnsakene finner vi gulrøtter, neper, kålrot, pastinakk, fôrbete, skorsonerrot og reddik. Under bakken vokser de som en oppsvulmet rot, og kan utvikle seg til alle mulige slags former. Bladene vokser rett opp fra den delen av frukten som stikker opp over bakken, og det er nesten ingen stengel over bakken, bare blader.

I motsetning til rotgrønnsakene vokser jordstokker og knoller fra bladrike planter med stengler over bakken. Potetplanter har store, grønne, forgrenede blader, med små, hvite blomster. Planter med jordstokker og knoller har også vanlige røtter. Jordstokker danner ofte særegne former, for eksempel den knudrete ingefæren, og består egentlig av røtter som har vokst sammen. Vanligvis vokser de loddrett nedover i bakken. Ordet «rhizom» kommer fra gammelgresk, og betyr rotstokk.

Knoller gir oss poteter, søtpoteter, gulrøtter, oca, yams og neper. En knoll er en kort, tykk, rund stengel eller rot som vokser under bakken, vanligvis som et skudd fra plantens hovedstengel. Knoller inneholder alt som trengs for å produsere en ny plante. Hvis man for eksempel lar en potet ligge i kjøkkenskuffet for lenge, vil den spire.

En annen type mat som vokser under bakken er peanøtter. Peanøtter er ikke nøtter.

De er frøene til en plante i ertefamilien (belgfrukter). Peanøttblomster vokser i klaser på stenglene, like over bakken. Når de har blitt befruktet, danner det seg en kort stilk ved roten av fruktknuten, og frøet blir presset ned i jorden, hvor det utvikler seg til en moden peanøtt.

Illustrasjonstekst

1: Potet

Solanum tuberosum

Plantehøyde: opptil 1 m

2: Yams

Dioscorea alata

Knolldiameter: omtrent 6 cm

Horisontalt tverrsnitt av knollen

Knollene til yams ble først dyrket i

Sørøst-Asia eller Stillehavet, men blir nå spist i mange tropiske land.

3: Rødbete

Beta vulgaris

Plantehøyde: opptil 2 m når den er i blomst

Rotdiameter: rundt 10 cm

Horisontalt tverrsnitt av roten

4: Oca

Oxalis tuberosa

Knollengde: opptil 8 cm

Knoll

Oca er en nytteplante i gjøksyreslekten som stammer fra Andesfjellene i Sør-Amerika.

5: Reddik

Raphanus sativus

Rotlengde: 2 cm–1 m

Reddiken er en spiselig rotgrønnsak som ble dyrket i Europa før år 0.

6: Gulrot

Daucus carota

Rotlengde: 14–25 cm

7: Svartrot

Scorzonera hispanica

Rotlengde: 20 cm–1 m

8: Nepe

Brassica rapa ssp. rapa

Rotdiameter: 5–20 cm

9: Peanøtt

Arachis hypogaea

Stengelhøyde: opptil 70 cm

Belglengde: 3–7 cm

10: Ingefær

Zingiber officinale

Skuddhøyde: opptil 1,2 m

Ingefærens rotstokk smaker skarpt og sterkt og blir brukt i mat og medisin.

Orkideer

Det finnes omlag 28 000 ulike arter , og orkidefamilien er den største familien av blomstrende planter i verden. Orkideer er temmelig unike. Hver enkelt art er gjerne spesialtilpasset forholdene på sitt leveområde. De vokser verden over i mange ulike slags habitater, helt fra den mørke skogbunnen i regnskogen til høye trekroner i tropene.

Over halvparten av orkideene er epifytter (planter som vokser på andre planter).

Disse kaller for ”luftplanter”, siden de støtter seg til andre planter og strekker seg oppover langs grenene ved hjelp av røtter som stikker opp i luften. Røttene trekker til seg vann og næringsstoffer fra tåke, fukt, støv og planterester som svever rundt dem og samler seg på dem i trekronene. Orkideene som vokser på bakken kan gjerne tilpasse seg vanskelige miljøer som for eksempel myrer.

Orkideene er planteverdenens skuespillere, og de merkelige og mangfoldige blomstene viser at de har svært spesialiserte pollineringssystemer. Mange etterligner insektene som pollinerer dem, og disse tilpasningene er triks for å tiltrekke pollinatorer. Insektene lokkes mot det som ser ut som et lovende møte med et insekt av det motsatte kjønn. Bieorkideen Ophrys apifera, som ofte kalles bieorkidé fordi den ser ut som en bie, er et eksempel på dette.

Andre orkideer har en mer direkte framgangsmåte. Catasetum fimbriatum skyter ut pollen på pollinatoren.

Orkideens form, farge og lukt har gjort dem til populære utstillingsobjekter i drivhus og private hjem i flere århundrer. På 1800­tallet ble mange av de sjeldneste artene nesten utryddet av ivrige plantejegere. De fleste av dagens planter drives frem ved hjelp av frø. Ville orkideer er likevel fortsatt utrydningstruet, fordi det finnes så få planter av hver enkelt art.

Illustrasjonstekst

1: Lady Acklands cattleya

Cattleya aclandiae

Høyde: 20–25 cm

Blomster

Denne arten kommer opprinnelig fra Bahia i Brasil. Den søte duften lurer til seg bier som venter å finne nektar.

2: Gylden horisont-orkidé

Catasetum fimbriatum

Høyde: 61–76 cm

Blomster på stengel

Denne arten skyter pollenet på biene. Blomsten har to små hår i nærheten av leppen, og de utløser en pollendusj når bien støter borti dem.

3: Vaniljeorkidé

Vanilla pompona

Høyde: opptil 15,5 m

Blomster, knopper og blad

Mennesker spiser faktisk enkelte orkideer.

Vaniljestangen kommer fra vaniljebønnen, som er den tørkede, umodne frukten til denne orkidéslekten. 75 % av verdens

vanilje kommer fra Vanilla planifolia, som dyrkes i Madagaskar, på Komorene og

Réunion, men arten kommer opprinnelig fra Mexico.

4: Paraplyorkidé

Trichosalpinx rotundata

Høyde: 5–8 cm

Blader og blomster

De små blomstene på denne orkideen fra Sentral­Amerika blir produsert på undersiden av det runde bladet. Bladet fungerer som en paraply for fluene som pollinerer orkideen, og beskytter dem mot de hyppige regnskyllene.

5: Bieorkidé

Ophrys apiféra

Blomster på stengel

Ophrys apiféra har lodne brune og gule striper, akkurat som en hunnbie. Hannbien lar seg lett lure av dette, og prøver å pare seg med den.

Deretter flyr han sin vei med hodet dekket av pollen, for å prøve lykken på neste blomst. Teknikken kalles for pseudokopulasjon.

6: Kinabalus gull

Paphiopedilum rothschildianum

Høyde: 51–76 cm. Dobbelt så høy når den er i blomst.

Arten vokser kun i de nedre skråningene under Mount Kinabalu på Borneo.

7: Drakulaorkidé

Dracula vampira

Høyde: 20–30 cm

Blomst

Denne blomsten kommer opprinnelig fra Equador, og har et skremmende utseende. Den blir pollinert av små, soppspisende knott (fluer), og gir fra seg en duft som ligner på sopplukt. Slik lokker den til seg knotten som flyr rundt blomsten og leter etter mat.

8: Stumpfles masdevallia

Masdevallia stumpflei

Høyde: 10–17 cm. Dobbelt så høy når den er i blomst.

Blomst

Denne arten, som man tror kommer fra Peru, ble ikke oppdaget før i 1979, da den vokste i et drivhus i Tyskland.

Den har aldri blitt funnet i vill tilstand.

Velkommen til Botanikum.

Denne boken inneholder en fantastisk samling av planter, fra ørsmå alger til fascinerende kjøttetere. Lær om hvordan blomstene og trærne utviklet seg, og om de utrolige tilpasningene de gjør for å overleve. Oppdag fargesprakende sopp, lav og spennende vekster du ikke visste eksisterte.

Utforsk planteriket i all sin prakt! En bok for hele familien.

I samme serie: Animalium og Historium.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.