ILDDRAGEN FERNO
Fjellene i nord
Isslettene
De midtre slettene
Kong
Hugos slott
Gresslettene
PROLOG ET OPPDRAG TAR SLUTT
Caldor den modige sto ved foten av fjellet .
Ridderrustningen av bronse skinte i dagens første, svake solstråler .
«Dragen er i nærheten . Jeg kjenner det på meg .»
Caldor pekte med sverdet mot beltet av tåke som
lå rundt toppen av fjellet . «Den må stoppes, for kongerikets skyld!»
«Lykke til, min herre», sa Edvard, tjeneren hans .
Ridder Caldor la hånden på Edvards skulder .
Begge forsto at de kanskje aldri skulle se hverandre igjen .
Caldor snudde seg og begynte å klatre oppover
den glatte, mørke fjellsiden . Han skled og mistet
fotfestet flere ganger . Men han dro seg bestemt
opp igjen og klatret videre, oppover, oppover .
Snart lukket tåken seg bak ham, og han forsvant
ut av syne .
Det eneste som var igjen, var en uhyggelig
stillhet . Edvard grøsset .
Plutselig begynte fjellet å riste .
Edvard kjente hvordan det dirret under fotsålene, i føttene og opp gjennom beina .
Et stort skjelv fikk ham til å miste balansen, han snublet og slo haken hardt i bakken . Han fikk en smak som liknet metall, i munnen . Blod!
Hva i all verden var det som skjedde?
«Caldor!» ropte Edvard og kom seg på beina mens steinene bevegde seg under ham . «Kom tilbake!» Men stemmen forsvant i de skjærende lydene som fylte luften . Hele fjellet ristet voldsomt . Ville det velte og knuse ham?
Edvard fikk panikk . Med hamrende hjerte kikket han opp og så at to steiner som stakk ut fra fjellet, begynte å røre på seg . De sylskarpe kantene blinket i sollyset da de foldet seg ut . Plutselig skar de gjennom luften som kjempestore økser . Edvard skvatt til . Tåken lettet, og høyt der oppe fikk Edvard øye på Caldor, som klamret seg fast til fjellsiden .
Da var det noe som raget over Caldor ovenfra, og
Edvard så et stort øye som glimtet, og noe som liknet på tykk, skjellete, læraktig hud . Det var det taggete hodet til en diger drage!
Caldor hadde hatt rett . Monsteret var rett i nærheten . Dette var ikke et fjell … det var selve dragen! Nå så Edvard hvordan sidene av dragens hals beveget seg når den pustet tungt inn og ut .
Det dampet av neseborene til udyret . Og Caldor klamret seg fast til ryggen av monsteret .
«Caldor, kom tilbake!» ropte Edvard på nytt .
Men et skrekkelig brøl slukte ordene hans .
Edvard kikket livredd ned og oppdaget at han
sto på halen til dragen . Og de to steinene som stakk ut, var dragens mektige vinger . Han ville flykte, men beina var lammet av frykt .
Dragen foldet ut vingene igjen, strakte på dem og begynte å flakse faretruende .
«Den letter!» skrek Edvard . «Caldor, fort –»
«Kom deg hjem!» Caldors ord hørtes langt borte fra . «Dra tilbake til byen . Du må varsle kong
Hugo . Løp!»
Før Edvard rakk å flytte på seg, pisket dragen
med halen og sendte ham med hodet først
gjennom luften . Han traff bakken med et smell og
ble liggende og skjelve og hive etter pusten . Det
skremmende beistet steg til værs . Skrikene til
Caldor fylte hodet hans .
Edvard kjempet seg på beina og prøvde å løpe
etter Caldor, men dragen var allerede høyt oppe i luften . Den brølte stygt, og en oransje flamme
lyste opp himmelen .
Idet dragen forsvant i det fjerne, landet den ene hansken fra Caldors rustning på bakken ved siden
av Edvard . Den var blitt brent av ilden, og det
røyk fortsatt av den . Klemt mellom fingrene var en nøkkel av sølv .
Ekkoet av Caldors skrik hang i luften . Så ble alt
stille . Ridderen var borte .
Og monsteret var fortsatt på frifot .
«Kom igjen, Storm», sa Tom og førte hingsten inn mellom trærne . «Jeg tror det er denne veien .»
Stien var full av svinger . Skogen ble tettere og stien smalere jo lenger inn de kom . Himmelen over dem var grå, og Tom kjente at panikken kom krypende . Det virket som om de krokete greinene og krattene strakte seg for å ta tak i ham! Storm spisset ørene som om han merket at Tom var litt redd .
De fortsatte til de kom til en liten lysning, der stien tok slutt . Tom steg av hesten . Han trakk
sverdet og begynte å hogge løs på det tette buskaset for å lage en vei gjennom krattet .
Plutselig hørte han en raslende lyd . Han stoppet opp og lyttet .
«Hvem er det?» ropte Tom skremt .
Ingen svarte .
Tom kjempet seg videre, gjennom et tett bjørnebærkratt . Hjertet fyltes med frykt . Det var noe skummelt med dette stedet, og nå var han sikker
på at et eller annet forferdelig holdt øye med ham .
Han tok tak i tømmene til Storm og begynte å bevege seg gjennom krattet .
Ildkulen traff skjoldet med så stor kraft at Tom ble slengt bakover . Flammene freste rundt kantene
av treskjoldet og svidde av hårene på armene til
Tom . Han brukte alle krefter på å holde skjoldet
mellom dem og ildkulen . Varmen sved i halsen når
Tom gispet etter luft, og han så at Helenes øyne fyltes med tårer som begynte å renne nedover det sotete ansiktet . Men skjoldet holdt – de var i sikkerhet! Dragen trakk seg unna med et siste, rasende fres over skulderen . Men Tom visste at Ferno ville komme tilbake …
TO UNGE HELTER SOM KAN REDDE VERDEN.
De mektige monstrene som hersker i Avantia har blitt ville. Framtiden til kongeriket ligger i hendene til to unge helter.
Kan Tom og Helene redde Avantia fra ilddragen Ferno? Bli med på en eventyrlig ferd full av spenning og magi!
Beast Quest-serien er spennende bøker som er lette å lese, om modige barn, fantastiske vesener og kampen mot det onde. Passer perfekt for både gamere, bokslukere og gutter og jenter som kanskje ikke leser så mye.
Les også den spennende fortsettelsen:
