Issuu

A NITA M OORJANI

O M Å FRIGJØRE SEG FRA TILLÆRTE TROSSYSTEMER OG GJENVINNE LIVSGLEDEN

av Kari Kahrs

Oversatt

AnitaMoorjani

Norskutgave: CAPPELENDAMMAS,2017

ISBN978-82-02-52403-6 1.utgave,1.opplag

Omslagogtittelside:IngridLindemann

Sats:Type-itAS,2017

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen Satti11/13pkt.Sabonogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillatgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

Informasjonenidennebokenmåikkebenyttessomerstatningfor medisinskveiledning,oppsøkalltidlege.Dustårselvansvarligomdu følgerbokensråd.Verkenforfatterellerforlagkanklandresfortapeller skadeoppståttsomfølgeavbrukellermisbrukavinnholdetidenne boken,foråunnlateåkontaktelegeellerforåfølgerådpublisertpå tredjepartsnettside.

Forfatterenskommentar: Enkelteavhistorieneibokenerenkombinasjonavflereberetninger. Individuellenavnoggjenkjennbarekaraktertrekkkanhablittendretav hensyntilenkeltpersoner.Enkeltesamtalererblittslåttsammeniden hensiktåpresentereenmeromfattendebehandlingavtemaet.Uansett gjenspeilerdissehistorieneautentiskediskusjonerjegharhattmedmange lesereogseminardeltagereiårenesløp.

www.cappelendamm.no

TilminneomWayneDyer

Takk,Wayne,foratduikkedødemens musikkendinfortsattbarefantesideg.

Ivårthjertesstillhethørervifremdelesdinsang. Dittlivvilforalltidberøreandremenneskersliv.

Du,minvenn,villeveevig.

INNHOLD

Innledning11

Kapittel1Myte:Manfårsomfortjent21

Kapittel2Myte:Deteregoistiskåværegladi segselv33

Kapittel3Myte:Ektekjærlighetbetyratalter tillatt51

Kapittel4Myte:Jegerikkeok,duerikkeok71

Kapittel5Myte:Helseomsorgeråhaomsorg forhelsen95

Kapittel6Myte:Deterbaretilfeldigheter120

Kapittel7Myte:Vibetalerforvåresynder nårvidør141

Kapittel8Myte:Åndeligepersonerharikke ego162

Kapittel9Myte:Kvinnererdetsvakekjønn187

Kapittel10Myte:Manmåalltidværepositiv207

Etterord225 Takk231

Omforfatteren235

Sagtomboken237

Dajegblefødttildenneverden, varåelske,leogålamittlysstråleklart detenestejegkjentetil.

Etterhvertsomjegvoksteopp, saandreatjegmåtteslutteåle. «Talivetalvorlighvisduønskeråkomme degfremidenneverden,»sade. Derforsluttetjegåle.

Desatilmeg:«Værforsiktigmedhvemdublirgladi hvisduikkevilathjertetdittskalbliknust.»

Derforsluttetjegåbligladiandre.

Desa:«Dumåikkelalysetdittstrålesåklart, fordatiltrekkerdudegaltformyeoppmerksomhet.»

Derforsluttetjegåstråle, jegbleliten ogutmattet ogdøde, bareforålæreidøden atdetenestesombetyrnoeilivet, eråelske,leogålasittlysstråleklart! anitamoorjani

INNLEDNING

Hvaomduplutseligskulleinnseatdetteerhimmelen(eller nirvana)–dettefysiskelivetsomvileverherognå?Jegvet atdethøressprøttut,ogjegfornemmeratnoenavdere tenker:Hvisdetteerhimmelen,hvorforfølesdetdasom ethelveteformeg?Ogjegforstårdere.Detføltesabsolutt slikformegogsådajegblemobbetsombarn,krenketog diskriminertpågrunnavhudfargenminogminfamilies opprinnelse–tingjegikkehaddekontrollover.Ogdetføltesogsåabsoluttsomethelvetedengangenjegledavkreft, ialleårenemedvedvarendesmerteogfrykt.

Menlaossgålittvidere.

Hvaomårsakentilatlivetmittføltessomethelvetehele dentiden,varatjegikkevisstehvorkraftfulljegvar,eller hvajegvaristandtilåutrette?Nåraltkommertilalt,var detaldrinoensomlærtemeghvordanlivetfungerte,ogvi kommerjoikketilverdenmedbringendebruksanvisning. Formindelvarlivetvirkeligenkamp.Langtinnivoksenalderlevdejegiumåteligfrykt.Jegtroddeatlivetvar noesomskjeddemedmeg,ogatjegvaretoffer.Derfor reagertejegalltidpåsituasjonerilivetistedetforåskape dem.Forhvemvillevelhaskaptenbarndommedmobbingogdiskrimineringsomvillehapåførtetmenneskeet

sågrusomtlavtselvbildesomjeghadde?Hvemvillevelha valgtåblifødtsomkvinneienkulturdermandendagi dageroverbevistomatkvinnerermindreverdtennmenn? Hvemvillevelhaskaptkreftisinegenkropp–enkreftsykdomsomlettkunnehatattlivetaven?Selvfølgeligvar jegetofferforomstendighetene.Dettroddejegihvertfall –helttiljegdøde.

Enstordelavlivshistorienminerskildretidenførste bokenmin, Dødengameglivet.Detvarbestselgerforfatter ogforedragsholderWayneDyersombraktehistorienmin tiloffentlighetenogoppfordretmegtilåskrivedenboken. Fremtilsindødforbarenoenfåmånedersidenfortsatte hanåoppfordresittpublikumtilåtaennærmerekikkpå detjegholdtpåmed.Jegvetathansengasjementimittlivs hensiktvarguddommeligarrangertsomendelavavdekkingenavlivetsvev.Jegeroppriktigtakknemligforog ydmykoverdetsomharskjeddilivetmittsometresultat avdetdennefantastiskemannenhargjortformeg.

Dajegskrevdenførstebokenmin,troddejegaldriatjeg skulleskriveenboknummerto.Jegharskrevetmemoarenemine,tenktejeg.Derharjegfortaltomlivetmitt,ogi særdeleshetomkreftsykdommen,somkulminerteiennær døden-opplevelse.Ogjegharogsåskrevetomdenvisdommenjegtilegnetmegfraheledenhendelsen.Hvamerkan detværeåskriveom?Jegtroddevirkeligatjeghaddefortaltutførligomalledeinteressanteelementeneilivetmitt idenboken.

Menenavdemestsæregneinnsiktenenærdøden-opplevelsenmingameg,varatdettelivet–detlivetvialle leverpåjordenherognå–kanblilikenhimmelfoross hvisvibarehaddeforståtthvordandetfungerte,oghvavi måttegjøreforåskapedennehimmelensomvårvirkelighet.Enviktiggrunntilatjegvalgteåvendetilbaketildette livetundernærdøden-opplevelsenmin,varatjegforsto athimmelenerentilstandogikkeetsted,ogatjegøns-

ketåopplevedirektedenhimmelensomdettelivetfaktisk kanvære.Jegønsketåleveutdenforbløffendesannheten idennevirkeligheten,ogforvandledetlivetifryktoggru oghjertesorgsomjegtidligerehaddeerfart.Jegønsketå leveihimmelenher…ognå.

Envanskeligtilbakekomst

Dajegbefantmeginærdøden-tilstanden,virketaltdette såklart,såenkelt.Mendajegforsøkteåintegrereden nyligerkjenteinnsiktenoganvendedenimittegetlivetter nærdøden-opplevelsenmin,støttejegstadigpåhindringer,spesieltnårjegforsøkteåoppnåforbindelseellerkommuniseremedandre.Mittsynpåhvasomutgjørvirkeligheten,haddeendretsegdramatisk.Detpassetganske enkeltikkeinnidetfolkflestbetraktetsometnormaltverdenssyn.

Ietforsøkpååføleatjeghørtetilisamfunnetigjen, opplevdejegatjegforsøkteåforsonemegmeddemsom misliktemeg.Oghvisjegikketokmegidet,begyntejegi etforsøkpååvinneaksept,åundertrykkedenjegvar,eller ågåpåakkordmedmyeavdetjeghaddelærtavoppholdetmittidetandreriket.Hvergangdetteskjedde,begynte jegåfølemegsvekketigjen.Denfantastiskefølelsenavå væreuovervinneligogavåværeskaperenavmittegetliv, forvitret,oggamletankemønstreogværemåterbegynteå snikeseginnigjenogtåkeleggesynetmitt.Fryktenfor «ikkeågjøredetsomerriktig»,ellerbekymringenforå skuffeandre,dukketopptiloverflatenigjenhvergangjeg valgteåappelleretilkritikerne,ådanseetterderespipei stedetforålyttetilmittegethjerte.(Jegersikkerpåat mangeandreogsåkjennersegigjenidette!)Nyeformer forurokomtil,ogdettokikkelangetidenførjegbegynte åfølemegfortaptogforlatt.Detvarsomomjegalltid

måttevelgemellomåpasseinnelleråskapehimmelpå jord.

Samtidig,pågrunnavdenberømmelsenjegfikketter Dødengameglivet,mottokjegetskredavbrevoge-posterframenneskersomvarblittrørtavhistorienmin. Mangeavdissemeldingenefikkmegtilågråteavgledeog takknemlighet;detvarsåmangesomfølteatjegfortalte dereshistorie!Desadetvarsomomjeghaddelesthjertet, sinnetogsjelenderes.

Denoverveldenderesponsenvarsværtuventet.Jeg haddeingenanelseomathistorienminskulleberøreså mangemenneskerpåetsådyptgripendenivå.Jegbleogså velsignetmedenrekkeinvitasjonertilåholdeforedrag, bådevedoffentligearrangementerogiradio-ogTV-intervjuer.Ogetterhvertenesteoppdragvillefolkbarehamer! Dehaddemangespørsmål,ogønsketågådypereinnihistorienmin–ogisineegnehistorier.Mangevarselvsyke, ellerdehaddenæreogkjæresomledellervaruhelbredelig syke,mensandrestrevdeipersonligeforholdellerhadde økonomiskeproblemer.Ialledisselivetsutfordringerønsketdeåfåvitemeromåbringedendelenavhimmelen somjeghaddeopplevd,innisittegetlivherpåjorden.

Selvomdenoffentligeresponsenpåbokenminvaroverveldendepositiv,braktealldenkonsentrerteoppmerksomhetenmegtiletnyttogdyperenivåavoppmerksomheti minegenlivsreise,ogdetblestadigviktigereformegåtilbringetidformegselvnårjegikkebefantmegidetoffentligerom.Hvergangjegvaralene,roetjegtankevirksomhetenminogførtemegselvtilbaketildentilstandenjeg haddeopplevdundernærdøden-opplevelsen,tilstanden avåværerenbevissthetogerkjennelsenavatvialleer forent.Identilstandenkunnejegføledetalleandrefølte somomdetvarmineegneemosjoner,ogsådensorgenog smertenfamilienminhaddeføltvedutsiktenetilkanskje åskullemistemeg.Mendetvarikkebareminegenfami-

liessmertejegopplevdenå.Ihjertetmittkunnejegføle heleverdenssmertenårjeglestealledehistorienesomfolk deltemedmeg.

Deønsketatjegskullebesøkehjembyenderes,kirkenderes,ashramenderes,hjemmetderes.Devillegjerne snakkemedmeg,ogjegvillesågjernehjelpealle.Det gjordemegvondtatdetikkevarmulig!Uansetthvor mangemenneskerjegsnakketmed,uansetthvormange brevjegbesvarte,vardetaldrinok.Detvaralltidfleresom jegikkemaktetåsvarepå.Jegføltebådeandreslidelseog minegensmertevedikkeåværeistandtilåhjelpealle.Til tidervardetoverveldende.Sakte,mensikkertbegyntemin egengledeåavta,ogjegforstoatjegikkekunnefortsette pådennemåten.Bokenminvarmentåvisehvordanman kanbringegledeinnisittegetliv,menhvordanskullejeg overhodetkunnebringegledetilverdenhvisdetjegmest avaltfølte,varalleandressmerte?

Ennymulighettilåheales

Såendagoppsøktejegyndlingsstedetmitt–strandenlike vedderjegbor.Jegsattemegisandenogsåutoverhavet somskiltedenøyajegboddepåiHongkong,frafastlandet.Detvarenoverskyetdag,solengjemtesegbakskyene. Jeghaddeoppsøktdettestedetfordijeghvergangjegfølte megopprørt,fordypetmeginaturen.Inaturen,spesielt inærhetenavhavet,kunnejegrentfysiskføledenutroligeforbindelsenvialleharmedheleuniverset,somom altfungerteharmoniskogsynkrontsammenforådanne denenormevevenvikallerlivet.Uansetthvilkespørsmål jegstrevdemed,føltejegalltidatsvarenekomtilmeghver gangjegbefantmeginaturen,entendekomgjennomvindenshvisken,lydenavbølgeneellerraslingenitrærnes grenerogblader.Mensjegsattderisandendendagenog

såutoverhavetoghimmelen,snakketjegtausttiluniverset.

«Jegkomtilbakefradøden,»sajeg.«Hvanå?Dette oppleverjegsomhjerteskjærende.Hvordanskaljegklare åværetilhjelpforalledissemenneskene–ogmegselv–ut framittynkelige,fysiskevesen?Hvisjeghaddeblittinær døden-opplevelsenogdensrike,haddejegkanskjekunnet hjelpemangeflere.Detenestejegfølernå,erhjertesorgfor hverenestepersonjegikkeeristandtilåhjelpe!»

Tårenestrømmetnedoverkinneneminemensjegoverga megtiluniversetogstiltespørsmålvedhvorforjeghadde kommettilbake.Hvorformåttejegutholdedennehjertesorgen?Oghvorforvardetsåmyesmerteoglidelseivår verden?

Da,somlynfraklarhimmel,hørtejegenhvisken–ikke enektestemme,menenstemmesomsyntesåkommefra lydenavhavetsbølger,enlydsomgagjenklangihjertet mitt.«Hvavardetviktigstebudskapetdufikkmeddegfra nærdøden-opplevelsendin,»spurtedenhviskendestemmen,«detbudskapetduskrevomidenførstebokendin?»

«Atjegskulleværebetingelsesløstgladimegselv,» svartejeg.«Ogværemegselvisåstorgradsomdeter muligformegåvære.Ålamittlysskinnesåklartjegbare kan.»

«Deterdetenestedutrengerågjøreellervære.Intet mer.Bareværbetingelsesløstgladidegselv,alltid,ogvær denduer.»

«Menvileverienverdensomikkestøtteroppomå tenkeogfølepådenmåten.Detersomomdenneverdenermyemerhelveteennhimmel,»sajegutfordrende tildenusynligestemmenmensjegbetraktetbølgenesom slomotklippeneidenbortersteendenavstranden.«Overaltomkringmeghavnerfolkimangevanskeligesituasjonerhverenestedag,ogjegskjønnerikkehvordanjegskal kunnehjelpedemvedåværegladimegselv!»

«Nårduergladidegselvogdukjennerdinsanneverdi, finnesdetikkedentingduikkekangjøreellerheale.Dette lærteduselvdadutrossetallmedisinskvitenoghelbredet kreftisistestadium.Kreftenblehelbredetdadublebevisst pådinegenverdi.»

Dettevarabsoluttsant.Fremtiljegblerammetavlymfekreft,haddejeglevdetlivifrykt.Atjeglærteåbliglad imegselv,reddetlivetmitt.Dethørtessåenkeltut,men hvorforvardetsåvanskeligåformidledettetilandresom strevde?Oghvorforhaddedetværtsåfortgjortformegå mistedenneinnsiktendajegførsthaddeoppnåddden?

«Deterfortgjortåmistekunnskapenomvårsanne kraftnårvieromgittavpersonersomikketrorpådeneller selvharopplevdden–noesomoftekanseuttilågjeldede allerflesteidenneverden,»hørtejegstemmensvare,som omdenhaddelesttankenemine.«Oghvisdufortsetterå konsentreredegomhvordanalleandrehardet,oghvaalle andreønsker,kommerdutilågådegvillifryktensverden igjen–ogdetervirkelignoeduikkeønskerågjøreengang til.

Huskatdinenestejobberåværegladidegselv,åverdsettedegselv,oginnlemmedennesannhetenomegenverd ogkjærlighettilselvetslikatdukanværekjærligheti praksis.Detervirkeligåståtiltjeneste,bådefordegselv ogdemdueromgittav.Atduinnsåhvorelsketogverdsattduer,vardetsomhelbredetdegforkreft.Deterden sammekunnskapensomvilhjelpedegmedåskapehimmelherpåjorden.Dutjeneringennårdufortaperdeg iverdensproblemer.Detenestespørsmåletdutrengerå stilledegselvnårdufølerdegtilintetgjortellerfortapt,er: Påhvilketområdeerjegikkegladimegselv?Påhvilken måtekanjegsettestørreprispåmegselv?»

Selvomdetvarnøyaktigdettejeghaddelærtinær døden-opplevelsenmin,ogdetfaktiskvardetsomhadde helbredetmeg,vardetsomomjeghaddeglemtdet.Jeg

haddemistetmegselvialleandressmerte,ognåvarjeg nestensjokkertoverintensitetenidetsomnettopphadde skjedd.Idetøyeblikketføltejegdetsomomjegsattinne medsvaretpåhvertenestespørsmåljegnoensinnehadde stilt.Detbølgeneshviskenhaddefortaltmeg,varsåenkelt, menallikevelsådyptgripende!

Dennehendelsenavslørteogsåtydelighvorfortgjort deteråmistekonsentrasjonenomvårsannehensiktog blifangetidetdramaenesnettverksomviveverforårettferdiggjørevåreksistens.Nåforstojegatdeterdettesom skjermedossnårvilarossoppslukeavdedominerende trossystemeneidenkulturenvieromgittav.

Detprikketihelemeg,ogjegkjenteenskjelvingned langsryggraden,derjegsattisandenoggjentokordene omogomigjenitankenemine:Denenesteoppgavendu har,eråværegladidegselv,åverdsettedegselv,oginnlemmedennesannhetenomegenverdogkjærlighettilselvetslikatdukanværekjærlighetipraksis.Detervirkelig åståtiltjeneste,bådefordegselvogdemdueromgittav.

Jegsåutoverhavetoglukketøynene,lahendeneover hjertetitakknemlighet,ogsa:«Takk!Jegforstår!»Så reistejegmegogbegynteågåhjemover.

Jegvarbegeistretoveråkjennedennefornyedefornemmelsenavhensiktogretning,samtenfornemmelseavtillittilatlivetmittvilleutfoldesegpådenmåtendetvar mentåskulleutfoldeseg.Jegføltemegfornyetogforent meduniversetigjen,ogjegvissteatalldentidjegforbletro motmegselvoghusketåladebatterieneminevedåvære bevisstpådenuendeligeforbindelsenjeghaddemeduniverset,villealtutfoldesegisynkronitet.

Hvadennebokenvilgågrundiginnpå

Sometresultatavåværeistandtilåfølebådedensmertensomleverisåmangehjerterrundtomiverden,ogå haetsterktønskeomåbringegledentilbakeiallemenneskersliv,blejeginspirerttilåskrivedenbokendunå leser. Erhimmelenher? ermittforsøkpååavslørenoenav destørstemyteneviharakseptert–mytersomharhindretossifulltutålevelivetiriktmonnganskeenkeltfordi deharværtdedominerendetrossystemeneidenkulturenvileveri.Påtilsvarendemåtesomdajegerindretden enklesannhetensomfrigjordemitthjertedendagenjeg sattpåstrandenogsnakketmeduniverset,håperjegatdu nårduleserdisseordene,viloppleveatditthjertefinner gjenklangidensannhetendualltidharkjentinnerstinne, ogatduvilføledensammefrihetenoggledensomjeg følte.

Jegtroratvikjennersannhetenomhvemviernårviblir født,menatviavviserdennekunnskapenetterhvertsom vivokseroppogforsøkeråpasseinnogtilpasseosssamfunnet,tilpasseossdetsnormer.Vilæreråsøkeidetytre foråfinneveiledning.Nårvigjørdet,antarviandrepersonersforventningertiloss.Ognårviikkeklareråleveopp tilalledisseytreforventningene,følerviossutilstrekkelige ogmangelfulle.

Detbetyratnårvinavigererossgjennomlivet,ogfølgerdetrossystemenesomdannerselvegrunnlagetsomde personligeverdienevåreerbasertpå,navigerervietter trossystemersomerusanneallesammen!Uansetthvor mangeselvutviklingsseminarervideltarpå,oghvormange selvhjelpsbøkervileser,søkervifortsattidetytreetter svar.Ikkebareerdetugunstigfoross,detholderossfaktiskogsåtilbake!Ingentingkanforandredissedestruktive mønstreneførvisprengermyteneogavslørerdeløgnene somharfôrettankeneogtrossystemenevåre.

Hvertkapittelidennebokensettersøkelysetpåenvanligmytesomdeflesteavossbareharakseptertsomsannhet,ogviserhvorgjennomgripendeogofteumerkelige dissemyteneerfoross.Jegformidlerhistorierogeksemplerframittegetlivderjegharopplevdatmyteneutspillerseg,ogforklarerhvordanjegoppdagethvorfeilaktige devarutframineegneerfaringerogdetjegopplevdevar santformeg.Påsluttenavhvertkapittelfinnesetavsnitt somkalles«Åleveihimmelenherognå»,derjegforeslår noenmuligesannhetersomkanliggebakdenmytenkapitlethartattforseg,ogskisserermetoderforåovervinneen delavdenmåtenvihartilpassetosspå,slikatdukansnu ompåmyteneidittegetlivogomsiderbegynneålevemed utgangspunktidinegensannhet.

Omdesistefåårenehaddeværtenenestelystreise,ville jegsannsynligvisikkehattendaenbokimeg–ihvertfall ikkealleredenå.Jegtakkerdereallefordengavendeterat deredelerlivetderesmedmeg,ogforatdereåpnerhjerte ogsjelformeg.Hverenesteenavderesomnoensinnehar tattkontaktmedmeg,harinspirertmegtilåskrivedenne boken.Vieralleforent,ogjegfølerdetduføler.Denne bokenermingavetildeg,framitthjertetilditt.