I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en ny diktsamling. Hvordan ser verden ut fra den gamle dikterens ståsted - er det slik at man blir visere med alderen? Diktene tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, og en ydmyk forfatter stiller selvgranskende spørsmål. Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi.
