1 INNLEDNING
Systematiske kartlegginger av amfiber i Oslo er foretatt i byggesonen i 1988 og â89 (Strand 1994), i Nordmarka, Lillomarka og Ăstmarka i perioden 2001â03 (Strand 2006a) samt i nyanlagte dammer i byggesonen i 2006 (Strand 2006b). Til sammen 170 dammer og tjern inngĂ„r i disse undersĂžkelsene. I tillegg er enkelte registreringer foretatt i regi av kommunen (Kjell SandĂ„s, Ă
shild Pedersen og Anders Gimse), av Leif Gjerde fra Norske Naturveiledere og av TorbjĂžrn RĂžberg fra Norsk naturarv. I alt er om lag 180-185 vannforekomster kartlagt for forekomst av amfibier, hvorav rundt 80 i byggesonen.
I Oslo er alle vĂ„re amfibiearter med unntak av damfrosk Rana lessonae funnet. Damfrosk er kun funnet i noen fĂ„ tjern i Aust-Agder og ble oppdaget pĂ„ midten av 1990-tallet (Dolmen 1996). De Ăžvrige artene har stor men ulik geografisk utbredelse i Norge, men alle har sine kjerneomrĂ„der pĂ„ Ăstlandet, og er funnet flere steder bĂ„de i og utafor byggesonen i Oslo. I alt 3 av de 5 amfibiene i Oslo har rĂždlistestatus, dvs. er hensynskrevende grunnet tilbakegang: Storsalamander Triturus cristatus har status som VU (âVulnerableâ, dvs âsĂ„rbarâ), mens smĂ„salamander T. vulgaris og spissnutet frosk Rana arvalis har status som NT (ânĂŠr truetâ) (KĂ„lĂ„s et al. 2006). I Bern-konvensjonens Appendix II stĂ„r stor salamander og spissnutet frosk oppfĂžrt, og er dermed underlagt strenge fredningsbestemmelser i alle land tilsluttet EuroparĂ„det, og i Finland. De to siste artene, vanlig frosk R. temporaria og padde Bufo bufo har ikke rĂždlistestatus, og betegnes som henholdsvis âvanligâ og âmindre vanligâ (Corbett 1989; Dolmen 1986).
VÄr og sommer 2008 ble en rekke dammer i og like utafor Oslo byggesone undersÞkt pÄ oppdrag av stiftelsen Norsk Naturarv. Enkelte dammer ble undersÞkt etter tips fra publikum om salamanderforekomst og noen ble funnet i felt. I tillegg ble dammer hvor spissnutet frosk var funnet tidligere, undersÞkt pÄ ny. Grovt sett kan oppdraget og de undersÞkte dammene grupperes pÄ fÞlgende mÄte:
âą âSalamanderdammenâ ved Hestejordene nord for KolĂ„s ble undersĂžkt etter tips om salamanderforekomst. Her ble en rekke andre dammer funnet pĂ„ Ăžkonomisk kartverk og i felt, og det ble besluttet Ă„ undersĂžke disse. Til sammen 8 smĂ„ og mellomstore dammer i omrĂ„det ble undersĂžkt, alle ligger like utafor byggesonen
⹠Dammer pÄ Bjerke, Brannfjell og BygdÞy ble undersÞkt, de fleste som fÞlge av observasjoner fra publikum
âą Dammer i byggesonen hvor spissnutet frosk var blitt registrert tidligere
Grunnet den svÊrt nedbÞrsfattige vÄr og forsommer tÞrket flere av de minste dammene helt inn. Disse ble undersÞkt pÄ nytt etter pÄfÞlgende nedbÞrsperiode i juli.
I alt ble 20 dammer undersÞkt, hvorav halvparten var blitt gjenstand for undersÞkelser tidligere. Blant resultatene for undersÞkelsen var to nye funn av storsalamander, ett nytt funn av spissnutet frosk og (minst) 6 nye finnesteder for smÄsalamander! Videre er padda funnet pÄ 4 nye steder, og vanlig frosk pÄ 5.
3
2 METODIKK
2.1 Registrering av dyr
Feltarbeidet ble foretatt under amfibienes larvestadium. Registreringer av amfibier ble foretatt visuelt og ved standardiserte prÞvetak med finmasket hÄv fra bredden (som beskrevet i Dolmen 1991). Det ble tatt 10 slike i hver lokalitet, med unntak i de minste dammene, hvor det ble tatt fÊrre prÞver. Da det kan vÊre vanskelig Ä identifisere froskeartene pÄ rumpetrollstadiet i felt, ble disse konservert pÄ 70% etanol for artsbestemmelse pÄ laboratorium. Fisk ble registrert ved Ä se etter vak eller ved fangst i hÄven.
2.2 Vannkjemiske mÄlinger
Konduktivitet (spesifikk ledningsevne) gir et mĂ„l pĂ„ vannets totale ionekonsentrasjon (hardhet) og indikerer vannets bufferkapasitet (syrebindingsevne). MĂ„lingene ble foretatt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmeter og avlest som ”S/cm ved 25° C (K25). Vannets ioneinnhold domineres normalt av kalsium- (Ca++) og magnesiumionene (Mg++), gjerne i forholdet 5:1. I en undersĂžkelse av dammer i kulturlandskapet pĂ„ Romerike ble verdier under 75 ”S/cm benevnt som âkalkfattigâ, vann med ioneinnhold fra 75 opp til 175 som âmiddels kalkholdigâ, og hĂžyere verdier definert som âkalkriktâ (Dolmen et al. 1991). KloakktilfĂžrsel og avrenning fra dyrka mark fĂžrer til forhĂžyete verdier for konduktivitet. Vannets fargetall (Pt-verdi) eller grad av brunfarge ble kolorimetrisk mĂ„lt med en "Hellige" komparator med NesslerrĂžr, en metode som gir et godt mĂ„l pĂ„ vannets humusinnhold (Ăkland 1983). Fargeskalaen gĂ„r fra blank via gul til (mĂžrk) brun. MĂ„leverdiene oppgis i mg Pt/l. Verdiene er klassifiserte iht. Ă
berg & Rohdes (1942) skala, hvor verdier under 15 indikerer humusfattig vann (tilnĂŠrmet blankt), 15â40 betegnes som middels humusrikt (lysegult), mens verdier over 40 betegner humusrikt vann (gult til brunt). Surhetsgraden (pH) ble mĂ„lt elektrisk med et "Polymetron 55N" pH-meter, med elektrode av merke âHamiltonâ beregnet pĂ„ ionefattig vann. pH lik 7 definerer nĂžytralt vann. Siden skalaen er logaritmisk, er vann med pH 6 10 ganger sĂ„ surt som pH 7, mens vann med pH 5 blir 100 ganger (10x10) sĂ„ surt.
2.3 Andre biotopkarakteristikker
Dammenes arealer ble mÄlt ved oppskritting, med unntak av de stÞrste, hvor arealene ble beregnet ut fra Þkonomisk kartverk. Dybde ble registrert ved hjelp av hÄvskaft eller anslÄtt ut fra forekomst av rotfast overflatevegetasjon. Posisjon ble beregnet med GPS og oppfÞrt iht. geodetisk datum EUREF89 (WGS84).
4
3 RESULTATER OG VURDERINGER
3.1 Dammer ved Hestejordene
Dammer ved Hestejordene, i populĂŠrt turomrĂ„de mellom Ă
rvoll og RĂždtvedt, nord for KolĂ„s. Til sammen 8 dammer ble undersĂžkt 3-5 ganger i perioden 20. mai â 16. juli. VannprĂžve ble tatt ved fĂžrste besĂžk.
Lok. 1. Liten og nesten vegetasjonslĂžs steinblokkdam med solrik beliggenhet. 06024856647372, 212 m o.h.. Areal 5x5 mÂČ, maks dyp omlag 30 cm. Dammen var stinn av padderumpetroll, og to (voksne) smĂ„salamandere ble observert den 20. mai. Vannet var svakt surt (pH 6,1), ionefattig (konduktivitet 23 ”S/cm), og sterkt brunfarget (200 mg Pt/l). Dammen tĂžrket helt inn i mĂ„nedsskiftet mai-juni med massedĂžd av padderumpetroll som fĂžlge. I midten av juli var det igjen vann i dammen, men ingen amfibier var til stede. I motsetning til padda, som legger alle sine egg pĂ„ Ă©n gang om vĂ„ren, legger salamanderen eggene ett for ett ut gjennom forsommeren, og kunne dermed ha sĂžkt tilbake til dammen nĂ„r vannet kom tilbake. Dette skjedde ikke, trolig varte tĂžrkeperioden for lenge.
Lok. 2 a. âSalamanderdammenâ. 0602553-6647348, 205 m o.h.. Liten steinblokkdam, den er nesten fri for vegetasjon, og har solrik beliggenhet. Maks dyp ca 0,5 m, areal 40-50 m ÂČ . 21.05.2008: Dammen er full av nyklekkete padderumpetroll. En voksen smĂ„salamander hann er observert i dammen (se foto). Det ble rapportert om stor salamander her, men kilden har i ettertid meldt at det mest sannsynlig var smĂ„salamander som ble observert. Dammen har nĂžytralt vann (pH 6,8) med noe brunfarge (fargetall 50) og middels ioneinnhold (58 ”S/cm). 25. mai var vannstanden sunket noe, og dammens areal er halvert. Senere var vannet sunket ytterligere, men dammen tĂžrket trolig ikke helt inn. Ingen reproduksjon hos salamander ble registrert.
Lok. 2 b. Liten steinblokkdam 15 m vest for âSalamanderdammenâ, undersĂžkt 27. mai.
Arealet var 0,5 mÂČ og dybden maks. 10 cm. Dammen er en av 4 knĂžttsmĂ„ dammer som henger sammen ved hĂžyere vannstand. Mange padderumpetroll samt noen fĂ„ rumpetroll av vanlig frosk ble funnet i denne samt de andre smĂ„dammene. Vannet var nĂžytralt (pH 7,0), middels ioneholdig (80 ”S/cm) og sterkt brunfarget (fargetall 180). Den 29. mai ble rumpetroll fanget og artsbestemt til vanlig frosk. Dammen ble noen dager senere helt inntĂžrket.
Lok. 3. Liten og skyggefull skogsdam med steinblokker og berg inne i tett blandingsskog. Areal 20-25 mÂČ, ikke mer enn 40 cm dyp pĂ„ det dypeste. UndersĂžkt 21. og 25. mai og 1. juni 2008, uten at amfibier ble observert. Vannet er klart (fargetall 15), circumnĂžytralt (pH 6,7) og middels ioneholdig (68 ”S/cm). VannprĂžve ble tatt 21. mai. En drĂžy uke senere var dammen tĂžrrlagt.
Lok. 4. SĂžrvestre dam i bekkedrag, omlag 75 mÂČ stor skogsdam med middels skyggefull beliggenhet nord for dam 1-3, ca 222 m o.h. Kordinat 0602623-6647583. 21. mai ble to smĂ„salamandere observert, og 1 voksen buttsnutefrosk ble fanget i vannet. pH 6,3, fargetall 60 (humuspĂ„virket) samt ionefattig (28 ”S/cm). Den 27. mai var vannstanden sunket og dammen redusert til 1 mÂČ. Rumpetroll av vanlig frosk og padde ble funnet. Noen dager senere var dammen tĂžrrlagt. I likhet med dam nr. 1 ble salamander ikke gjenfunnet etter at dammen fyltes med vann etter nedbĂžrsperioden i juli.
5
Lok. 5. NordĂžstre myr-/skogsdam i bekkedrag, omlag 100 m nordĂžst for forrige lok., areal 70 mÂČ (8x9 m) og maksimumsdyp pĂ„ 30-40 cm. Ligger middels skyggefullt til, 226 m o.h. Koordinat 0602675-6647639. Mange smĂ„ rumpetroll funnet 25. mai. Vannet er svakt surt (pH 5,9), noe brunfarget (fargetall 60) og ionefattig (26 ”S/cm). 29. mai ble rumpetroll identifisert til vanlig frosk.
Lok. 6. Lauritsdammen. Denne skyggefulle og vegetasjonsfattige skogsdammen ligger ca 235 m o.h., har et areal pĂ„ 350 mÂČ og er trolig kun 1 m dyp. Vannstanden sĂ„ ut til Ă„ synke raskt ved besĂžk 27. mai. Noen fĂ„ nyklekkete rumetroll av vanlig frosk ble funnet. Vannet var surt (pH 5,3), svĂŠrt ionefattig (19 ”S/cm) og brunfarget (100 mg Pt/l).
Lok. 7. Nordvestre myr-/skogsdam i bekkedrag, areal 50x2,5 m, maksimumsdyp omlag 30 cm. HÞyde over havet er 226 m, og koordinat 0602662-6647647. Skyggefull beliggenhet, fattig pÄ invertebrater, domineres av mygg- og knottlarver. Rumpetroll av vanlig frosk er funnet. Vannet var svakt surt (pH 6,1), humuspÄvirket (fargetall 70) og ionefattig (29 ”S/cm).
3.2 Dammer pÄ Bjerke, Brannfjell og BygdÞy
Dam, Ăkern Torgvei 50. Dammen ligger i villastrĂžk like vest for Bjerkebanen, koordinat 0600877-6646092, og har et areal pĂ„ 350 mÂČ. HĂžyde over havet 150 m. Den er inngjerdet og omgitt av hĂžye lĂžvtrĂŠr, og hadde ved undersĂžkelsen den 15. juni lav vannstand etter lang tids tĂžrke. Nordre del var tĂžrr. 80% av overflata var dekket av flytebladsplanter. Vannet var sterkt brunfarget (fargetall 160), hadde et middels ioneinnhold (88 ”S/cm) samt nĂžytral pH (6,8). SmĂ„salamander voksen og larver ble funnet, samt fiskeyngel.
Svarta, Brannfjell. HĂžyde over havet 195 m, koordinat 0600273-6640289. Dammen ligger inne i populĂŠrt turomrĂ„de pĂ„ Brannfjell, sĂžrĂžst for Ekebergsletta, og ble undersĂžkt 15. juni. Den er ikke avmerket pĂ„ Ăžkonomisk kartverk eller kart i M711-serien (mĂ„lestokk 1:50.000), men finnes pĂ„ sykkelkart utgitt av kommunen. Maksimumsdyp ligger et sted rundt 1,5 m, mens gjenomsnittsdyp ikke er mer enn 0,5-1 m. Arealet er oppskrittet til 1200 mÂČ (60x20m), hvor makrovegetasjon dekket rundt en tredel av overflata. Vannet var noe humuspĂ„virket (fargetall 65), svakt basisk (pH 7,4) og middels ioneholdig (60 ”S/cm). Dammen mĂ„ karakteriseres som en av Oslos beste amfibiedammer, da bĂ„de storâ og smĂ„salamander ble funnet, likesĂ„ spissnutet frosk. Tettheten av salamanderlarver var hĂžy: Ti hĂ„vtrekk ga 26 larver av storsalamander, 33 larver av smĂ„salamander.
Frederiksborgveien 12, BygdÞy. Koordinat 594473-6641893, 25 m o.h. Dammen ligger noe skyggefullt til, og hadde ved undersÞkelse den 4. juni noe andemat og klumper av grÞnne trÄdalger pÄ overflata. I fÞlge grunneier blir dammen nesten helt dekket av trÄdalger utpÄ sommeren. Dammen er oppskrittet til 17x4,5 m, og er i fÞlge grunneier maksimalt 1 m dyp. Vannet kan beskrives som nÞytralt (pH 7,1), med et ioneinnhold mÄlt til 82 ”S/cm og et fargetall pÄ 40. Syv voksne hunner av smÄsalamander ble funnet pÄ de to fÞrste hÄvsveipene, i dammens sÞrÞstre del.
Halsenenga, BygdÞy SjÞbad. Koordinat 0593261-6642694, 1-2 m o.h.. Dammen ligger i Äpent lende, med Äker og parkeringsplass som nÊrmeste naboer. Arealet er oppskrittet til 68x15 m, men den har vÊrt atskillig stÞrre tidligere. Ioneinnholdet er hÞyt (850 ”S/cm) grunnet pÄvirkning fra sjÞ og avrenning fra Äker, pH er mÄlt til 7,5, fargetall 50. Dette er en meget verdifull salamanderbiotop: Hele 28 larver av storsalamander og 20 av smÄsalamander ble funnet ved besÞk den 18. juni.
6
Ankerveien 29. Adressen ble besÞkt etter observasjon av (mulig) salamander pÄ land. Dette er en stÞrre villahage som synes Ä ha ligget brakk i flere Är. Ingen dam ble funnet her, heller ingen terrestriske amfibier.
3.3 Nyregistreringer i kjente spissnutefrosklokaliteter
Micheletdammen (0601840-6647898, 230 m o.h.). Dette er en 5000 mÂČ stor og svĂŠrt dyp dam, hvor til sammen 4 arter tidligere er registrert. Spissnutet frosk ble ikke gjenfunnet ved undersĂžkelse 3. juni. Se tabell 1 for amfibiefunn de ulke Ă„r.
LindbĂ€ckdammen (0600902-6637932, 135 m o.h.) er 600 mÂČ stor og vegetasjonsrik og med en stor bestand av karuss (Carassius carassius) som ogsĂ„ var til stede i 1988-89. Spissnutet frosk ble ikke gjenfunnet ved besĂžk 1. juni. Stor skivesnegl (Planorbarius corneus) ble ogsĂ„ funnet (figur 1). Arten er innfĂžrt til Norge og satt ut i âFrognerdammenâ av Johan Tidemand-Ruud ca 1885, og skal fortsatt finnes pĂ„ 3 steder i Oslo (Ăkland & Ăkland 2002). Trolig er LindbĂ€ckdammen ny lokalitet for arten. Arten er rĂždlistet.
Postdammen (0601534-6637429, 115 m o.h.). Grunneier nektet i utgangspunktet undersÞkelse av dammen grunnet strid om tomtefradeling. Dammen ble imidlertid undersÞkt 14. august, med smÄsalamander og karuss som resultat. Dette var for sent pÄ Äret til Ä pÄtreffe spissnutet frosk, da frosk og padde gjerne har kommet seg pÄ land innen medio juli.
Andersendammen, MidtÄsen (0600597-6637060, 120 m o.h.) er en 600 m stor parkdam. Om lag 50 froskerumpetroll ble fanget, et utvalg ble artsbestemt til spissnutet frosk. Karuss var tilstede nÄ og ved forrige besÞk.
Gjersrud Ăvre (0603998-6633967, 130 m o.h.) ligger skyggefullt til, i utkanten av gĂ„rdstun, inne i skog. BĂ„de spissnutet frosk og vanlig frosk ble gjenfunnet. Dammen ble oppskrittet til 200 mÂČ og er svĂŠrt grunn og helt dekket av vanlig andemat (Lemna minor). Dammen bĂžr opprenskes.
Prinsdal Ăvre (0601738-6633949, 130 m o.h.). Dammen er blitt utvidet et par ganger siden fĂžrste undersĂžkelse i 1988, og har nĂ„ et areal pĂ„ om lag 250 mÂČ. Kun ett rumpetroll ble funnet ved besĂžk den 31. mai, dette var vanlig frosk. Spissnutet frosk ble altsĂ„ ikke gjenfunnet. Arten er imidlertid funnet i dam pĂ„ hestebeite ca. 100 m lengre sĂžr.
JomfrubrÄtvn. 40, N. dam (0599096-6640679, 125 m o.h.) ligger inne i tett lÞvskog og er nesten fylt opp av lÞv. Vanlig andemat dekker nesten hele overflata. Dammen bÞr renskes opp! Spissnutet frosk ble gjenfunnet, 40 rumpetroll ble fanget til tross for vanskeligheter med hÄvsveip i en sÄ grunn og tilgrodd dam.
Hoffsdammen, Hoffsveien (0593702-6644703, 25 m o.h.). Kun vanlig frosk ble gjenfunnet i denne dammen som egentlig er en stor og tilgrodd kulp i Hoffselva. Vassdraget er fiskefĂžrende, men vegetasjonen skaffer amfibiene skjul.
7
Figur 1 Stor skivesnegl fra LindbÀckdammen
HerregĂ„rdsveien, Ljan Ăvre (0599836-6635072, 30 m o.h.). Denne dammen hadde opprinnelig en stĂžpt damkant og et areal pĂ„ ca 300 mÂČ. Den var oppfylt av lĂžv og svĂŠrt grunn og tilgrodd, og vanlig andemat dekket overflata helt. Dammen ble restaurert vinteren 2004/2005 og utvidet til dobbelt sĂ„ stort areal. Den var fortsatt vegetasjonsrik. SmĂ„salamander og spissnutet frosk ble gjenfunnet i 2006 og restaureringen ble karakteriseres som meget vellykket (Strand 2006b). NĂ„, kun 2 Ă„r senere, ble kun smĂ„salamander funnet, mens spissnutefrosken manglet. Store karpefisker, trolig karuss, ble observert. Eggklaser av arten ble funnet i april (Leif Gjerde pers. medd.), altsĂ„ en drĂžy mĂ„ned fĂžr registreringen den 31. mai, og det synes som om fisk har predatert bort frosken i mellomtiden.
3.3.1 Oppsummering av spissnutefroskobservasjoner
Tabell 1 Amfibiefunn i dammer hvor spissnutet frosk ble funnet i 1988 og/eller â89. Amfibiene er oppfĂžrt med forkortelser for de latinske navnene: Rt = Rana temporaria â vanlig frosk, Ra = R..arvalis âspissnutet frosk, Tv = Triturus vulgaris â liten salamander, Tc = T. cristatus â stor salamander. â betyr registrering uten amfibiefunn, mens blank betyr manglende registrering
Nr. Lokalitet Amfibier
1988 1989 2000 2006 2008
4 Micheletdammen Tv, Rt, Ra Bb Tv, Bb
13 LindbÀckdammen, LindbÀckvn.21B Tv Tc, Ra Tv, Ra Tv
14 Postdammen, Kapt. OppegÄrdv. 8 Ra Tv, Bb Tv*
15 Andersendammen, MidtĂ„sen 11 â Ra â Ra
18 Gjersrud Ăžvre Rt, Ra Rt, Ra â Rt, Ra
19 Prinsdal Ăžvre Tv, Tc, Rt, Ra Tv, Rt, Ra Tv, Tc Tv, Tc, Rt
26 JomfrubrĂ„tvn. 40, N. dam â Ra â Ra
64 Hoffsdammen, Hoffsvn. â Rt, Ra Rt
72 HerregĂ„rdsvn., Ljan Ăvre Tv, Ra Tv, Ra Tv, Ra Tv * Registrert av Kjell Magne Olsen
Spissnutet frosk ble gjenfunnet i kun 3 av de opprinnelige dammene. Om arten var til stede i Postdammen sist sommer vites ikke, da undersĂžkelsen ble foretatt for sent til Ă„ pĂ„vise arten. I dammen ved HerregĂ„rdsveien pĂ„ Ăvre Ljan var spisnutet frosk funnet sammen med smĂ„salamander ved alle tidligere besĂžk, senest i 2006. Ved besĂžk 31. mai 2008 ble frosken ikke gjenfunnet, noe som kan skyldes at karpefisk var kommet inn i mellomtiden. Ellers kan artens variasjon mht. bruk av yngledammer vĂŠre Ă„rsak til dens fravĂŠr. Ved Ă„ sammenligne antall funn i 1988 og â89 ser man at kun pĂ„ 3 lokaliteter ble frosken funnet begge Ă„r. UndersĂžkelser av 93 dammer pĂ„ Romerike med 10 Ă„rs mellomrom viste at artene ikke alltid brukte de samme dammene fra Ă„r til Ă„r, men fluktuerte i ulik grad. Spissnutet frosk viste den stĂžrste fluktuasjonen ved Ă„ bli gjenfunnet i under halvparten av de opprinnelige dammene, samtidig som det totale antall finnesteder var omtrent det samme som fĂžr (Strand 2001). Ă
rsaken sÄ ikke ut til Ä skyldes endring innenfor de mÄlte vannkjemiparametre, og dette er trolig ikke Äsak i Oslo heller. Surhetsgrad er en viktig faktor for reproduksjon, og de fleste artene fases raskt ut nÄr pH blir lavere enn 5,5 (Strand 2002), men i de aktuelle dammene i Oslo var pH langt hÞyere. Tabell 2 viser endringer i lÞpet av de 20 Ärene. Det bÞr imidlertid foretas nye registreringer i de dammene hvor spissnutet frosk ikke ble funnet.
8
Tabell 2 Humus, surhetsgrad og ioneinnhold i 1988 og 2008
4 TILTAK OG VIDERE ARBEID
1. âSalamanderdammenâ og noen av de nĂŠrliggende smĂ„ dammene ved Hestejordene tĂžrket helt inn i lĂžpet av forsommeren. John Olav Bjerke, som tipset om salamanderforekomster, skriver at âSalamanderdammenâ tĂžrrlegges regelmessig i lĂžpet av tĂžrre somre. Det kan derfor vĂŠre en idĂ© Ă„ grave denne dammen dypere og stĂžrre slik at den fĂ„r et mer stabilt vannspeil.
2. De to nye lokalitetene for storâ og smĂ„salamander, hvorav en ogsĂ„ huser spissnutet frosk, mĂ„ vernes mot alle typer inngrep. Dette gjelder ikke bare selve dammene, men ogsĂ„ nĂŠromrĂ„dene i en avstand av 150â200 m. Ved BygdĂžy SjĂžbad ligger en stor og relativt nyanlagt parkeringsplass inntil dammen pĂ„ Halsenenga. Under ynglevandringene vĂ„ren 2006 ble veiene rundt BygdĂž KongsgĂ„rd kartlagt (Strand 2006c), og mange smĂ„salamandere ble funnet Ă„ krysse Holsts vei og parkeringsplassen, men ingen storsalamandere ble observert. Kartlegging av storsalamanderens vandreruter til og fra dammen bĂžr utfĂžres for Ă„ fĂ„ kunnskap om hvor overvintringsstedene er, og om veier krysses. Over halvparten av storsalamanderne som krysser Christian Frederiks vei mellom kongsgĂ„rden og Kongeskogen blir ihjelkjĂžrt, til tross for lav trafikktetthet pĂ„ kvelds- og natterstid (5 minutter mellom hver bil) (Strand 2007).
3. To av dammene med spissnutet frosk, Gjersrud Ăvre og den nordre dammen i JomfrubrĂ„tveien pĂ„ Ekeberg fylles opp av lĂžv, gror sterkt til og bĂžr restaureres. Fisk som i lĂžpet av de siste 2 Ă„rene har blitt satt ut i dammen ved HerregĂ„rdsveien mĂ„ fjernes, da den beiter ned spissnutefroskens egg og rumpetroll. De av dammene hvor spissnutet frosk ikke ble funnet bĂžr undersĂžkes pĂ„ ny for Ă„ fĂ„ bedre viten om artens fluktuasjon.
9
Nr. Lokalitet 1988 2008 Pt pH K25 Pt pH K25 4 Micheletdammen 25 6,4 50 20 7,3 50 13 LindbĂ€ckdammen, LindbĂ€ckvn.21B 150 6,8 100 90 7,1 90 14 Postdammen, Kapt. OppegĂ„rdv. 8 160 6,2 60 15 Andersendammen, MidtĂ„sen 11 150 7,1 100 80 7,3 95 18 Gjersrud Ăžvre 100 6,0 50 180 6,5 180 19 Prinsdal Ăžvre 90 6,2 47 70 7,0 105 26 JomfrubrĂ„tvn. 40, N. dam 170 6,6 51 70 6,0 60 64 Hoffsdammen, Hoffsvn. 50 7,2 106 20 7,7 180 72 HerregĂ„rdsvn., Ljan Ăvre 70 6,0 49,5 80 6,6 60
5 LITTERATUR
Corbett, K. 1989. Conservation of European reptiles and amphibians. Christopher Helm, London.
Dolmen, D. 1986. Norwegian amphibians and reptiles; current situation 1985. RoÄek, Z. (ed.). Studies in Herpetology. Charles University, Prague: 743-746.
Dolmen, D. 1991. Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Ăstfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s.
Dolmen, D. 1996. Damfrosk Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49, 178-180.
Dolmen, D., L.Ă
. Strand & A. Fossen 1991. Dammer pÄ Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt pÄ amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, MiljÞvernavd. Rapport nr. 2/91: 46 s.
KĂ„lĂ„s J.A., Viken Ă
., Bakken T. 2006. Norsk RĂždliste 2006. 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken Norge
Strand, L.Ă
. 2001. Dammer pÄ Romerike. Endringer vedrÞrende dammene og amfibienes bruk av disse i lÞpet av en 10-Ärs periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, MiljÞvernavdelinga
Strand, L.Ă
. 2002. Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme pH-verdier. Fauna 55 (3): 108â114.
Strand, L.Ă
. 2006a. Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune. Rapport til Friluftsetaten i Oslo kommune.
Strand, L.Ă
. 2006b. Vurdering av effekt av restaureringstiltak i 5 dammer og undersĂžkelse av nyanlagte dammer i Oslos byggesone. Rapport til Friluftsetaten i Oslo kommune.
Strand, L.Ă
. 2006c. Ynglemigrasjoner hos salamander pÄ BygdÞy. Rapport til Friluftsetaten i Oslo kommune.
Strand L.Ă
. 2007. Kartlegging av hÞstvandringer hos smÄsalamander Triturus vulgaris og storsalamander T. cristatus ved BygdÞ KongsgÄrd. Rapport til Det Kongelige Hoff og Friluftsetaten i Oslo kommune. 21 s.
Ăkland, J. 1983. Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo.
Ăkland J & Ăkland KA. 2002. Fauna 55 (3): 116â135.
Ă
berg, B. & Rohde, W. 1942. Ăber die Milieufaktoren in einigen sĂŒdscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3): 1-256.
10
