Medikamentell behandling ved inflammatorisk tarmsykdom s. 08
Behandling av perianal fistulerande Crohns sjukdom s. 16
Inflammatorisk tarmsykdom og svangerskap s. 25
Årgang 33 Informasjon fra Norsk gastroenterologisk forening Nr. 2. - juni / 2026
gastroenterologen.no
Vi jobber hele tiden for å bidra til bedre kunnskap innenfor gastroenterologi. Skann QR-koden for å kontakte Tillotts-teamet ditt for forespørsel om boken.
Leder
Roald Flesland Havre
Medisinsk Klinikk, Seksjon for fordøyelesessykdommer, Haukeland universitetssykehus roald.flesland.havre@helse-bergen.no
Nestleder
Tone Bergene Aabrekk, Gastromedisinsk avdeling Sykehuset i Vestfold, Tønsberg tonebergene.aabrekk@siv.no
Kasserer
Vendel Kristensen
Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål venkri@ous-hf.no
Sekretær
Henrik Wåhlberg
Gastromedisinsk avdeling Sykehuset Østfold, Kalnes henrik.wahlberg@so-hf.no
Styremedlemmer: Kim V. Ånonsen
Henrik Wåhlberg
Hólmfríður Helgadottir
Marijn Radersma, Tone Bergene Aabrekk Vendel Kristensen
Redaktør: Umael Khan Haukeland universitetssykehus umael@hotmail.com
Redaksjonskomité: Umael Khan umael@hotmail.com
Jolanta Lorentzen jolanta.lorentzen@siv.no
Gro Nygard Riise gro.nygard.riise@helse-bergen.no
Eivind Ness-Jensen eivind.ness-jensen@ntnu.no
NGFs hjemmeside: www.legeforeningen.no/ foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/ Kontakt: Hólmfríður Helgadóttir hofihelgad@gmail.com
NGF-nytts hjemmeside: www.gastroenterologen.no
Materiellfrister:
1-2026: 15.02.26
2-2026: 15.05.26
3-2026: 15.09.26
4-2026: 10.11.26
Forsidebilde: Fotograf: Jørgen Valeur
5 Redaktørens hjørne
7 Lederen
Tema: Inflammatorisk tarmsykdom
8 Avansert medikamentell behandling ved inflammatorisk tarmsykdom – en klinisk oversikt
14 Nordic NOIR: nytt nordisk nettverk for IBD-forskere
16 Behandling av perianal fistulerande Crohns sjukdom
22 NorTrials Fordøyelsessykdommer
25 Inflammatorisk tarmsykdom og svangerskap
Faste spalter og aktuelt
27 Bildequiz
30 Skråblikk: Han som var så kjøttsulten
32 Gastronet: Nasjonalt kvalitetsregister for ESD og eFTR i Gastronet: et viktig verktøy for bedre behandling av store tarmpolypper og tidlig tarmkreft
35 Bildequiz
Oversikt kongresser, møter og kurs
36 Nevrogastroenterologi i utvikling – høydepunkter fra interessegruppens møte 18. mars 2026
Layout, annonsesalg og produksjon: WebPress Tlf.: 22 76 00 00 john@webpress.no www.webpress.no Medikamentell behandling ved inflammatorisk tarmsykdom s. 08 Behandling av perianal fistulerande Crohns sjukdom s. 16
tarmsykdom
Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både
RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.
KLINISK RESPONS allerede i uke 2* 1
MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1
KLINISK REMISJON som vedvarer † 1
én gang daglig1
*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01).
**UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3% vs 7,4% [95% KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3% [95% KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES- CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 17% vs 0% [95% KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25% vs 5% [95% KI, 14–25], nominell p<0,001.
†UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1% vs 4,8% [95% KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5% vs 4,1% [95% KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7% vs 12,1% [95% KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40% vs 14% [95% KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51% vs 22% [95% KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46% vs 14% [95% KI, 14–30/23–40], p<0,001). UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176. CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.
RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1
Advarsler og forsiktighetsregler:
RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:
- 65 år og eldre,
- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),
- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).
Kontraindikasjoner • Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).
• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).
Amming Skal ikke brukes ved amming
Behandling skal ikke initieres ved:
Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)
1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l.
3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.
Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).
Vanligste alvorlige bivirkninger Alvorlige infeksjoner.
Interaksjoner Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.
Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.
RINVOQ utvalgt produktinformasjon1
Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. februar 2026, del av LIS TNF Bioanbudet for 2026 3,4. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.
4.6, 5.1, sist godkjent 17.11.2025. 2. Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 27.11.2025, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 02.06.2025, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 19.12.2025, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 23.06.2025. 3. https://www.nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi/ Lesedato 13.02.2026. 4. https://sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio Lesedato: 13.02.2026.
Det nærmer seg sommer, og ingenting sier sommer som grillmat, is og siste utgave av NGF nytt! I denne utgaven har vi tatt for oss IBD. Pasienter med IBD utgjør en betydelig del av gastroenterologens hverdag, og krever en tverrfaglig tilnærming. Dette har vi forsøkt å gjenspeile i artikkelutvalget. Både avansert medikamentell behandling, svangerskapsoppfølging og behandling av perianale fistler blir tematisert.
Forskning og fagnettverk er kritiske for å videreutvikle faget. Vi presenterer derfor Nordic NOIR, et nyetablert, nasjonalt forankret nettverk som skal styrke norsk og nordisk forskning på IBD. Nettverket er nylig bevilget 1,75 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
I tillegg presenteres et innlegg fra NorTrials i fordøyelsessykdommer fra UNN. Her forskes det over hele landet! Utover IBD kan vi også lokke med innlegg fra både gastronett og møtereferat fra årsmøtet til Interessegruppen for nevrogastroenterologi i mars.
En stor takk til alle som har bidratt til både dette og forutgående numre! Har du vært med på et spennende møte, eller kunne du tenkt deg å bidra med annet innspill til NGF nytt? Ta kontakt, vi ser frem til å høre fra deg.
På vegne av redaksjonen Umael Khan
CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1
Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3
Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2
Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.
De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager). Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2
Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*
Prevenar 20 (PKV20) CAPVAXIVE® (PKV21) Pneumovax 23 (PPV23)
Disse tre vaksinene er inkludert i anbefalingene
Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2
Referanser:
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2
Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.
Produktinformasjon: CAPVAXIVE® (PKV21) pneumokokkonjugatvaksine, 21-valent, Reseptpliktig legemiddel. Pakninger: Ferdigfylt sprøyte, 1 x 0,5 ml. Maksimal utsalgspris AUP 1 369 NOK. Reseptgruppe: C
1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)
MSD (Norge) AS, Haakon VII Gate 5, 0161 Oslo. Copyright © 2026 Merck & Co, Inc., Rahway, NJ, USA and its affiliates. All rights reserved. PM-nr: NO-PCN-00005 02/2026
Når du leser dette, nærmer sommeren seg med stormskritt. Den lyse årstiden i nord bringer med seg ferieavvikling, håp om sol og passe varme dager, sommerturnus med tettere vaktbelastning – og forhåpentligvis noen uker med etterlengtet fri. På Vestlandet er vi kanskje ekstra opptatt av været; det er nettopp disse lyse sommerdagene vi skal leve lenge på når høstmørket senker seg, vinden tiltar og regnet igjen trommer mot rutene.
I dette nummeret av NGF-Nytt er inflammatorisk tarmsykdom (IBD) hovedtema. Fagfeltet er i stadig utvikling, og vi presenterer flere artikler som belyser sentrale aspekter ved moderne IBD-behandling. En oversiktsartikkel gjennomgår nye medikamenter som har fått indikasjon de siste årene, og gir en oppdatert fremstilling av dagens behandlingsmuligheter. Til tross for et økende antall terapier og kombinasjonsbehandlinger ser likevel kolektomiraten ved ulcerøs kolitt fortsatt ut til å være relativt stabil – et viktig perspektiv i vurderingen av behandlingseffekt og sykdomsforløp.
Videre får vi økt innsikt i hvordan IBD bør håndteres i forbindelse med svangerskap – både når det gjelder tilrettelegging før graviditet og behandling gjennom svangerskapet. Fistulerende sykdom vies også oppmerksomhet gjennom en egen oversiktsartikkel. For de som ønsker litt faglig inspirasjon i en lys sommerkveld, presenteres dessuten Nordic Noir, et nytt nordisk forskningsnettverk innen IBD.
Nordisk samarbeid innen forskning og fagutvikling er både nyttig og nødvendig. Vi deler mange av de samme utfordringene og arbeider innen helsevesen som på flere områder er sammenlignbare. Jeg vil derfor oppfordre til å delta på nordiske møter, hospitere hos kolleger i Sverige, Danmark og Finland, og engasjere seg i fagorganisasjoner også utenfor Legeforeningens rammer.
For endoskopiinteresserte gir individuelt medlemskap i Scandinavian Association for Digestive Endoscopy (SADE) og European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) tilgang til omfattende undervisningsmateriell på nett, ESGE Academy og redusert deltakeravgift på møter og postgraduate-kurs. SADE og ESGE ønsker gjerne flere medlemmer fra Norge og øvrige skandinaviske land.
Ønsker alle en riktig god sommer!
Roald Flesland Havre
Leder NGF
Jørgen Jahnsen, Professor Emeritus, overlege, Gastromedisinsk avd. Akershus universitetssykehus
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som omfatter ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD), er kroniske immunmedierte tilstander karakterisert av residiverende inflammasjon i gastrointestinaltraktus. De siste 25 årene har det medikamentelle behandlingsarsenalet utviklet seg betydelig med introduksjon av først biologiske og senere småmolekylære målrettede legemidler. Til tross for dette er det fortsatt en betydelig andel pasienter som ikke oppnår vedvarende klinisk remisjon. Denne oversiktsartikkelen gjennomgår sentrale begreper knyttet til sykdomsaktivitet og alvorlighetsgrad, prediktive faktorer for komplisert sykdomsforløp, tilgjengelige avanserte behandlingsalternativer, dokumentert effekt fra kliniske studier samt prinsipper for behandlingsvalg i klinisk praksis.
Introduksjon
IBD har økende insidens globalt, og i Norge er prevalensen estimert til nær 1 %. Sykdommene debuterer oftest i ung voksen alder og har et livslangt, fluktuerende forløp med betydelig variasjon i sykdomsbyrde og komplikasjonsrisiko. Tradisjonell behandling har inkludert 5-aminosalisylater (5-ASA), kortikosteroider og immunmodulatorer, men introduksjonen av biologiske legemidler rundt årtusenskiftet representerte et paradigmeskifte i behandlingen. I de senere år er også nye småmolekylære målrettede medikamenter blitt tilgjengelig i klinisk bruk.
Indikasjonen for avansert behandling er primært moderat til alvorlig sykdom, definert ved kliniske, biokjemiske og endoskopiske kriterier.
Sykdomsaktivitet versus sykdommens alvorlighetsgrad
Det er viktig å skille mellom sykdomsaktivitet og sykdommens alvorlighetsgrad.
Sykdomsaktivitet beskriver den inflammatoriske belastningen på et gitt tidspunkt. Den vurderes på bakgrunn av symptomer, kliniske funn, endoskopi, histologi, bildediagnostikk og biomarkører som C-reaktivt protein (CRP) og fekalt kalprotektin. I kliniske studier benyttes standardiserte aktivitetsindekser, som Mayo-skår ved ulcerøs kolitt (UC) og Crohns Disease Activity Index (CDAI) eller Harvey Bradshaw Index (HBI) ved Crohns sykdom (CD). Ved alvorlig UC anvendes vanligvis Truelove og Witts kriterier.
PRO-2-data benyttes i økende grad både i kliniske studier og i klinisk praksis. PRO står for pasientrapporterte utfallsmål (Patient-Reported Outcomes), og «2» refererer til de to viktigste symptomene som for UC er antall avføringer og grad av synlig blod, og for CD antall avføringer og grad av magesmerter. PRO-2 har vist god korrelasjon med etablerte aktivitetsindekser.
Sykdomsaktiviteten klassifiseres vanligvis som remisjon, mild, moderat eller alvorlig, og danner grunnlag for løpende behandlingsbeslutninger.
Sykdommens alvorlighetsgrad reflekterer derimot den kumulative sykdomsbyrden over tid, inkludert tidligere sykdomsforløp og komplikasjoner. Dette gir viktig informasjon om prognose og risiko for et komplisert sykdomsforløp.
Skillet mellom sykdomsaktivitet og alvorlighetsgrad har direkte implikasjoner for behandlingsstrategi, særlig ved vurdering av oppstart med avansert terapi.
Prediktive faktorer for alvorlig sykdomsforløp Flere kliniske og biokjemiske faktorer er assosiert med økt risiko for komplisert sykdom ved IBD (Tabell 1). Identifikasjon av disse faktorene muliggjør en risikostratifisering allerede på diagnosetidspunktet eller første gang man treffer pasienten og gir grunnlag for et mer individualisert behandlingsvalg.
Ulcerøs kolitt
Debut før 40 års alder
Utbredt kolitt
Crohns sykdom
Debut før 30 års alder
Utbredt tynn- og tykktarmsaffeksjon
Dype ulcerasjoner ved endoskopi Dype ulcerasjoner ved endoskopi
Forhøyet CRP og lavt albumin Strikturer og/eller fistler
Ekstraintestinale manifestasjoner Perianal sykdom
Behov for systemiske steroider Ekstraintestinale manifestasjoner
Røykestopp før sykdomsdebut Aktiv røyking
Behandlingsmål
Det viktigste målet med medikamentell behandling er å oppnå kontroll over inflammasjonen i tarmen, ettersom det er denne som i hovedsak forårsaker symptomer og kan føre til irreversibel tarmskade. Endoskopi har tradisjonelt vært gullstandarden for vurdering av inflammasjon, men måling av biomarkørene CRP og fekalt kalprotektin er betydelig enklere. Disse korrelerer godt med endoskopiske funn og benyttes derfor regelmessig i klinisk praksis ved oppfølging av pasienter. Ultralyd og magnetresonansundersøkelse (MR) er også velegnede metoder for å vurdere tarminflammasjon.
Klinisk remisjon og livskvalitet er i stor grad basert på symptomer og korrelerer dårlig med graden av betennelse, men er likevel svært viktige for pasientene. Til slutt må behandlingen ha en akseptabel sikkerhetsprofil, både på kort og lang sikt.
Avansert behandling
Avansert behandling omfatter biologiske legemidler og småmolekylære målrettede medikamenter. Disse kan deles inn i fem hovedgrupper basert på virkningsmekanisme:
1. Tumornekrosefaktor (TNF) hemmere
2. Integrinhemmere
3. Interleukinhemmere (IL-12/23 og IL-23)
4. Janus kinase (JAK) hemmere
5. Sfingosin-1-fosfat (S1P) reseptormodulatorer
Immunologiske angrepspunkter
Behandlingen retter seg mot sentrale patogenetiske mekanismer (Figur 1):
• Nøytralisering av proinflammatoriske cytokiner (anti-TNF, IL-hemmere)
• Hemming av leukocyttmigrasjon til tarmen (integrinhemmere)
• Retensjon av lymfocytter i lymfeknuter (S1P-reseptor modulatorer)
• Intracellulær blokkering av JAK/STAT-signalering
Dokumentert effekt fra kliniske studier
Ulcerøs kolitt
Figur 2. Remisjonsrater for fase-3 induksjonsstudier hos pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt. Tilpasset fra Alsound D et al. Lancet Gastroenterol & Hepatol 2021
I fase 3-studier har all tilgjengelig avansert behandling vist signifikant bedre effekt enn placebo hos pasienter med moderat til alvorlig UC. I samtlige studier har det primære endepunktet vært klinisk remisjon, men definisjonen av dette har variert noe mellom studiene. Det foreligger også enkelte mindre forskjeller i studiedesign.
Direkte sammenligninger bør derfor tolkes med forsiktighet, blant annet på grunn av mulige ulikheter i pasientpopulasjonene. Likevel er det interessant å observere tydelige forskjeller i andelen pasienter som oppnår klinisk remisjon i induksjonsfasen (Figur 2). Det er også merkbare variasjoner i deltaverdiene.
Samlet sett kan resultatene fremstå som mindre imponerende ved første øyekast. Når man også inkluderer responsratene (som varierer fra 47-75 %), fremstår effekten mer tydelig, men det er fortsatt en stor andel pasienter som ikke oppnår klinisk effekt av avansert behandling.
I de fleste fase-3 programmene ble pasienter som hadde respondert på behandlingen i induksjonsfasen inkludert i en oppfølgingsstudie hvor de ble randomisert på ny til vedlikeholdsbehandling med enten aktivt medikament eller placebo. I alle studiene ble det påvist en signifikant effekt av behandlingen, men det var klare forskjeller
i remisjonsratene etter ca 1 år som varierte fra 17 til 52%. Deltaverdiene i de fleste studiene er rundt 20 %, med også noe variasjon her mellom de ulike legemidlene. Dette understreker igjen at det er et stort behov for flere behandlingsalternativer for UC.
Crohns sykdom
Mange av legemidlene innen avansert behandling som har vist effekt ved UC, har også vist effekt hos pasienter med CD, både som induksjons- og vedlikeholdsbehandling (Tabell 2).
SONIC-studien er en eldre, men fortsatt sentral og viktig studie. Her ble pasienter med moderat til alvorlig CD, definert ut fra CDAI, randomisert til enten monoterapi med azatioprin (2,5 mg/ kg kroppsvekt), monoterapi med infliksimab, eller kombinasjonsbehandling med begge legemidlene. Ingen av pasientene hadde tidligere fått behandling med immunmodulerende eller biologiske legemidler, og gjennomsnittlig sykdomsvarighet var omtrent to år. Kombinasjonsbehandling ga signifikant bedre resultater enn monoterapi, både med hensyn til klinisk og endoskopisk remisjon ved uke 26. Det ble konkludert med at effekten skyldtes både de farmakologiske virkningene av de to legemidlene og at azatioprin reduserte immunogenisitet ved å forebygge dannelse av antistoffer mot infliksimab.
Legemiddel Studie Induksjon
Infliximab ACCENT I X
Adalimumab CLASSIC I X CLASSIC II X CHARM X EXTEND X X
Vedolizumab GEMINI II X X VISIBLE 2 X
Ustekinumab UNITI 1 X UNITI 2 X
IM-UNITI X
Risankizumb ADVANCE, X MOTIVATE, X FORTIFY X
Mirikizumab VIVID 1 X X
Guselkumab GRAVITI X X GALAXI 2 X GALAXI 3 X
Upadacitinib U-EXCEED X U-EXCEL X U-ENDURE X
Tabell 2. Fase-3 studier med avansert behandling som har vist signifikant effekt hos pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom.
PROFILE-studien, en relativt nylig gjennomført studie, viste at en tidlig «top-down»-strategi med kombinasjonsbehandling av azatioprin og infliksimab ga en betydelig høyere andel steroidfri og kirurgifri remisjon etter ett år sammenlignet med en akselerert «step-up»-strategi hos pasienter med nylig diagnostisert aktiv CD (Figur 3). Median tid fra diagnose til studiedeltagelse var kun 12 dager. Funnene støtter hypotesen om at tidlig, intensiv behandling kan være fordelaktig for mange pasienter for å oppnå best mulig behandlingsresultat. Denne studien var imidlertid opprinnelig designet som en biomarkørstudie. Et omfattende panel av T-celle-relaterte biomarkører ble undersøkt, men disse viste seg å ikke ha klinisk nytteverdi når det gjaldt å veilede behandlingsvalg.
Direkte sammenlignende studier
Antallet direkte sammenlignende (head-to-head) studier av biologiske legemidler er begrenset. I VARSITY-studien ble det vist signifikant bedre effekt av vedolizumab sammenlignet med adalimumab hos pasienter med moderat til alvorlig UC. I en annen studie (SEAVUE) der adalimumab og ustekinumab ble sammenlignet hos pasienter med moderat til alvorlig CD, ble det ikke påvist forskjeller i de viktigste endepunktene. SEQUENCEog VIVID-studiene var ikke-underlegenhetsstudier som viste at henholdsvis risankizumab og mirikizumab ikke var dårligere enn ustekinumab når det gjaldt å oppnå klinisk remisjon hos pasienter med moderat til alvorlig CD. Etter ett års behandling var imidlertid den endoskopiske bedringen signifikant bedre hos pasienter behandlet med risankizumab. GALAXI 1-studien var en over-
3. Resultater av PROFILE studien som er en randomisert, åpen, aktivt kontrollert, biomarkør-stratifisert studie av pasienter med nylig diagnostisert aktiv Crohns sykdom.
legenhetsstudie. Her fant man ingen forskjell i andelen pasienter som oppnådde klinisk remisjon, men guselkumab ga signifikant bedre resultater for endoskopiske endepunkter sammenlignet med ustekinumab hos pasienter med moderat til alvorlig CD.
Fordeler og ulemper ved ulike legemiddelklasser
Anti-TNF-behandling har en raskt innsettende effekt, virker godt på flere ekstraintestinale manifestasjoner og har god effekt ved perianal sykdom. Ulempene er at legemidlene administreres parenteralt, at behandlingen ofte bør kombineres med en immunmodulator, samt utfordringer knyttet til immunogenisitet og dannelse av nøytraliserende antistoffer. I tillegg foreligger det en økt infeksjonsrisiko og en økt risiko for lymfom, særlig ved kombinasjonsbehandling med immunmodulator.
Anti-integrin-behandling har som fordel at den er tarmselektiv, har en svært god sikkerhetsprofil og gir lite problemer med immunogenisitet. Ulempene er parenteral administrasjon, at effekten ofte inntrer langsommere, og at behandlingen kan ha redusert effekt hos pasienter som tidligere har fått anti-TNF.
Anti-interleukin-behandling har rask innsettende effekt og god effekt hos pasienter der anti-TNF har sviktet. Behandlingen er assosiert med minimal immunogenisitet, har god effekt ved psoriasis og psoriasisartritt, og har en svært god sikkerhetsprofil. Ulempen er at også disse legemidlene administreres parenteralt.
JAK-hemmere kan gis peroralt og har rask effekt, ofte allerede etter få dager. De har god effekt hos pasienter som har sviktet på anti-TNF, gir ingen immunogenisitet og virker også på ekstraintestinale manifestasjoner og symptomer som hastefølelse. Ulempene inkluderer økt risiko for herpes zoster, samt rapportert økt forekomst av alvorlige kardiovaskulære hendelser og tromboembolisme hos pasienter med revmatoid artritt. I tillegg er disse legemidlene kontraindisert under graviditet.
S1P-reseptormodulatorer gis peroralt, har en god sikkerhetsprofil, gir ingen immunogenisitet og har vist særlig god effekt ved ulcerøs proktitt. De brukes også i behandlingen av multippel sklerose. Ulempene er behov for enkelte forundersøkelser, risiko for lymfocytopeni, bedre effekt hos anti-TNF-naive pasienter, samt at de ikke kan brukes under graviditet.
Faktorer som påvirker behandlingsvalg
I Norge er det først og fremst LIS-anbudet, det vil si legemiddelprisen, som legger klare føringer for valg av behandling. I tillegg spiller vår tolkning av tilgjengelige, sammenlignbare data for effekt og sikkerhet en sentral rolle. Videre tar vi hensyn til pasientens tidligere behandlingserfaring. Om det dreier seg om UC eller CD har også betydning samt sykdommens alvorlighetsgrad og eventuell forekomst av perianal sykdom. Ekstraintestinale manifestasjoner er et annet viktig moment, sammen med spesielle sikkerhetsmessige forhold som graviditetsønske, alder, røykevaner, komorbiditet og eventuell tidligere eller samtidig malignitet. Til slutt inngår også pasientens egne ønsker og preferanser som en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Konklusjon
Avansert behandling har utvilsomt forbedret prognosen ved IBD. Likevel oppnår fortsatt mange pasienter ikke tilfredsstillende sykdomskontroll, til tross for at stadig flere legemidler er tilgjengelige i klinisk praksis. Tidlig risikostratifisering og en individualisert behandlingsstrategi, inkludert vurdering av tidlig intensiv terapi hos pasienter med høy risiko for komplisert sykdomsforløp, kan sannsynligvis bidra til bedre langtidsutfall. For å bryte det terapeutiske taket som fortsatt begrenser behandlingsresultatene, vil det trolig være nødvendig med optimalisering og kombinasjon av eksisterende avanserte legemidler, samt utvikling av nye behandlingsalternativer.
Ulcerøs kolitt
Rutgeerts P, Sandborn WJ, Feagan BG, et al. Infliximab for induction and maintenance therapy for ulcerative colitis. N Engl J Med. 2005 Dec 8;353(23):2462-76
Sandborn WJ, van Assche G, Reinisch W, et al. Adalimumab induces and maintains clinical remission in patients with moderate-to-severe ulcerative colitis. Gastroenterology. 2012 Feb;142(2):257-65.
Sandborn WJ, Feagan BG, Marano C, et al. Subcutaneous golimumab induces clinical response and remission in patients with moderate-to-severe ulcerative colitis. Gastroenterology. 2014 Jan;146(1):85-95
Feagan BG, Rutgeerts P, Sands BE, et al. Vedolizumab as induction and maintenance therapy for ulcerative colitis. N Engl J Med. 2013 Aug 22;369(8):699-710.
Sands BE, Sandborn WJ, Panaccione R, et al. Ustekinumab as Induction and Maintenance Therapy for Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019 Sep 26;381(13):1201-1214
D'Haens G, Dubinsky M, Kobayashi T, et al. Mirikizumab as Induction and Maintenance Therapy for Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2023 Jun 29;388(26):2444-2455
Rubin DT, Allegretti JR, Panés J, et al. Guselkumab in patients with moderately to severely active ulcerative colitis (QUASAR): phase 3 double-blind, randomised, placebo-controlled induction and maintenance studies. Lancet. 2025 Jan 4;405(10472):33-49
Sandborn WJ, Su C, Sands BE, et al. Tofacitinib as Induction and Maintenance Therapy for Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2017 May 4;376(18):1723-1736.
Feagan BG, Danese S, Loftus EV Jr, et al. Filgotinib as induction and maintenance therapy for ulcerative colitis (SELECTION): a phase 2b/3 double-blind, randomised, placebo-controlled trial. Lancet. 2021 Jun 19;397(10292):2372-2384
Danese S, Vermeire S, Zhou W, et al. Upadacitinib as induction and maintenance therapy for moderately to severely active ulcerative colitis: results from three phase 3, multicentre, double-blind, randomised trials. Lancet. 2022 Jun 4;399(10341):2113-2128
Sandborn WJ, Feagan BG, D'Haens G, et al. Ozanimod as Induction and Maintenance Therapy for Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2021 Sep 30;385(14):1280-1291
Sandborn WJ, Vermeire S, Peyrin-Biroulet L, et al. Etrasimod as induction and maintenance therapy for ulcerative colitis (ELEVATE): two randomised, double-blind, placebo-controlled, phase 3 studies. Lancet. 2023 Apr 8;401(10383):1159-1171
Crohns sykdom
Hanauer SB, Feagan BG, Lichtenstein GR, et al. Maintenance infliximab for Crohn's disease: the ACCENT I randomised trial. ACCENT I Study Group. Lancet. 2002 May 4;359(9317):1541-9.
Hanauer SB, Sandborn WJ, Rutgeerts P, et al. Human anti-tumor necrosis factor monoclonal antibody (adalimumab) in Crohn's disease: the CLASSIC-I trial Gastroenterology. 2006 Feb;130(2):323-33
Sandborn WJ, Hanauer SB, Rutgeerts P, et al. Adalimumab for maintenance treatment of Crohn's disease: results of the CLASSIC II trial Gut. 2007 Sep;56(9):1232-9.
Colombel JF, Sandborn WJ, Rutgeerts P, et al. Adalimumab for maintenance of clinical response and remission in patients with Crohn's disease: the CHARM trial. Gastroenterology. 2007 Jan;132(1):52-65.
Rutgeerts P, Van Assche G, Sandborn WJ, et al. Adalimumab induces and maintains mucosal healing in patients with Crohn's disease: data from the EXTEND trial. Gastroenterology. 2012 May;142(5):1102-1111
Sandborn WJ, Feagan BG, Rutgeerts P, et al. Vedolizumab as induction and maintenance therapy for Crohn's disease. N Engl J Med. 2013 Aug 22;369(8):711-21.
Vermeire S, D'Haens G, Baert F, et al. Efficacy and Safety of Subcutaneous Vedolizumab in Patients With Moderately to Severely Active Crohn's Disease: Results From the VISIBLE 2 Randomised Trial. J Crohns Colitis. 2022 Jan 28;16(1):27-38.
Feagan BG, Sandborn WJ, Gasink C, et al. Ustekinumab as Induction and Maintenance Therapy for Crohn's Disease. N Engl J Med. 2016 Nov 17;375(20):1946-1960.
D'Haens G, Panaccione R, Baert F, et al. Risankizumab as induction therapy for Crohn's disease: results from the phase 3 ADVANCE and MOTIVATE induction trials Lancet. 2022 May 28;399(10340):2015-2030.
Ferrante M, Panaccione R, Baert F, et al. Risankizumab as maintenance therapy for moderately to severely active Crohn's disease: results from the multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled, withdrawal phase 3 FORTIFY maintenance trial Lancet. 2022 May 28;399(10340):2031-2046.
Ferrante M, D'Haens G, Jairath V, et al. Efficacy and safety of mirikizumab in patients with moderately-to-severely active Crohn's disease: a phase 3, multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled and active-controlled, treat-through study. Lancet. 2024 Dec 14;404(10470):24232436.
Hart A, Panaccione R, Steinwurz F, et al. Efficacy and Safety of Guselkumab Subcutaneous Induction and Maintenance in Participants With Moderately to Severely Active Crohn's Disease: Results From the Phase 3 GRAVITI Study. Gastroenterology. 2025 Aug;169(2):308-325
Panaccione R, Feagan BG, Afzali A, et.al. Efficacy and safety of intravenous induction and subcutaneous maintenance therapy with guselkumab for patients with Crohn's disease (GALAXI-2 and GALAXI-3): 48-week results from two phase 3, randomised, placebo and active comparator-controlled, double-blind, triple-dummy trials. Lancet. 2025 Jul 26;406(10501):358375.
Loftus EV Jr, Panés J, Lacerda AP, et al. Upadacitinib Induction and Maintenance Therapy for Crohn's Disease. N Engl J Med. 2023 May 25;388(21):1966-1980.
Panaccione R, Regueiro M, Lee SD, et al. Upadacitinib Maintenance Therapy in Crohn's Disease: Final Results From the Randomized Phase 3 U-ENDURE Study. Clin Gastroenterol Hepatol. 2026 Mar;24(3):772-783.
Colombel JF, Sandborn WJ, Reinisch W, et al. Infliximab, azathioprine, or combination therapy for Crohn's disease. N Engl J Med. 2010 Apr 15;362(15):1383-95.
Noor NM, Lee JC, Bond S, Dowling F, et al. A biomarker-stratified comparison of top-down versus accelerated step-up treatment strategies for patients with newly diagnosed Crohn's disease (PROFILE): a multicentre, open-label randomised controlled trial. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2024 May;9(5):415-427.
Head-to-head studier
Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Loftus EV Jr, et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-Severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019 Sep 26;381(13):1215-1226.
Sands BE, Irving PM, Hoops T, et al. Ustekinumab versus adalimumab for induction and maintenance therapy in biologic-naive patients with moderately to severely active Crohn's disease: a multicentre, randomised, double-blind, parallel-group, phase 3b trial. Lancet. 2022 Jun 11;399(10342):2200-2211.
Peyrin-Biroulet L, Chapman JC, Colombel JF, et al. Risankizumab versus Ustekinumab for Moderate-to-Severe Crohn's Disease. N Engl J Med. 2024 Jul 18;391(3):213-223.
Danese S, Panaccione R, Feagan BG, et al. Efficacy and safety of 48 weeks of guselkumab for patients with Crohn's disease: maintenance results from the phase 2, randomised, double-blind GALAXI-1 trial. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2024 Feb;9(2):133-146
Marte Lie Høivik, Overlege, Gastromedisinsk avdeling, OUS og Professor Insititute of Clinical Medicine, UiO
Nordic NOIR (Nordic Network of IBD Researchers) er et nyetablert, nasjonalt forankret nettverk som skal styrke norsk og nordisk forskning på IBD og jobbe for å posisjonere norske miljøer for ledende roller i internasjonale satsinger. Nettverket er nylig bevilget 1,75 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Hvorfor et eget IBD-forskningsnettverk?
IBD-miljøene i Norge og Norden er faglig sterke, men vi er relativt små i internasjonal sammenheng, fragmenterte og geografisk spredt. Vi har varierende tilgang til avanserte metoder, små kohorter og sårbar personell-situasjon. Samtidig sitter vi på viktige forskningsfortrinn: populasjonsbaserte insepsjons-kohorter med biobanker, nasjonale og lokale registre, befolkningsundersøkelser og sammenlignbare helsesystemer – og ikke minst, et godt samarbeidsklima. Nordic NOIR har som mål å styrke bruken av disse ressursene og bidra til større, mer representative translasjonsprosjekter, registerstudier og multisenterstudier på tvers av Nordiske regioner og land.
Mål og struktur
Hovedmålet er å øke kvaliteten på norsk IBD-forskning gjennom bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og tettere kobling mellom grunnforskning og klinikk. Delmålene er å kartlegge norske og nordiske IBD-miljøer, etablere rammer for deling av kompetanse, infrastruktur og data, utvikle utvekslings- og mentorprogrammer for yngre forskere og identifisere prosjekter egnet for nordisk samarbeide og internasjonal finansiering.
Nettverket ledes av Gastromedisinsk forskningsgruppe ved OUS (prosjektleder Marte Lie Høivik), i samarbeid med Klinisk akademisk forskningsgruppe, CAG-IBD ved St. Olavs/NTNU (Ann Elisabet Østvik), Surgical Research Group ved Ahus (Johannes Schultz) og Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology ved UiO og OUS (Manuela Zucknick). Det etableres en nasjonal styringsgruppe, en nordisk og en internasjonal rådgivende gruppe, samt et pasientråd.
Aktiviteter 2026–2027
En del av hovedaktivitetene i prosjektperioden (april 26 til mars 28) er planlagt med blant annet:
• Fire norske nettverksmøter, lagt til NGFs vintermøte og Nasjonalt IBD-symposium, med tema fra kartlegging av miljøer til konkretisering av nye prosjekter.
• To nordiske møter i tilknytning til IBD Nordic, med fokus på styrker, samarbeidsmuligheter, utveksling og mentorordninger.
• Ett internasjonalt møte i forbindelse med at IOIBD (International Organization for the Study of IBD) holder sin årskonferanse i Oslo 2027 om Nordens rolle i global IBD-forskning og internasjonale søknader.
Utover disse møtene vil vi jobbe for å få til utvekslings- og mentorordninger i Norge og Norden.
Og, like viktig: det er gode muligheter for å planlegge andre nettverksaktiviteter underveis, så ta kontakt hvis du har en ide eller ønsker å engasjere deg i nettverket.
Hva betyr dette for klinikere og forskere i Norge? For norske gastroenterologer vil Nordic NOIR gi bedre tilgang til nasjonale og nordiske samarbeidspartnere, støtte til å etablere nye samarbeidskonstellasjoner og muligheter for å planlegge nye IBD-studier i Norge og Norden. Yngre forskere kan få støtte til utvekslingsopphold og mentorordninger samt kontakt med ledende nordiske og internasjonale miljøer, inkludert biostatistikkog translasjonsgrupper.
Nettverket vil også brukes aktivt inn mot NGF, ECCO, IOIBD og nasjonale myndigheter for å styrke IBD-feltets stemme i forskningspolitiske prioriteringer. Ambisjonen er at bedre koordinering og deling av data, metoder og kompetanse skal gi mer forskning for presisjonsmedisin, mer kostnadseffektiv behandling og bedre pasientresultater – med Norge og Norden tydeligere plassert på IBD-kartet.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon
Høyere biotilgjengelighet samm lignet med oral administre Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml
Hurtig injeksjon - maks. 5 sek
Europeisk produksjon
Revmatoid artritt Juvenil idiopatisk artritt Psoriasis Psoriasisartritt Crohns sykdom
1. Godkjent SPC Metex ® penn 09-2024, felleskatalogen.no
2. Metex ® penn pakkningvedlegg 08-2024, felleskatalogen.no
AVTALE MØTE?
* Etter oral administrasjon er den gjennomsnittlige biotilgjengeligheten omtrent 70 %, men betydelige individuelle avvik (25-100 %) er mulig. Biotilgjengelighet ved subkutan, intravenøs og intramuskulær injeksjon kan sammenlignes og er nær 100 %.
Kontakt meg på: a.persia@medac.no +47 97 54 98 11
Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kronske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.
Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.
Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser (AUP): Ferdigfylte penner
Astrid Marie Juvik
LIS2 Gastrokirurgi, Voss jsukehus, Helse Bergen
Anne Elisabeth Maria van der Pool
Overlege gastrokirurgisk avdeling, Voss sjukehus, Helse Bergen
Perianale fistlar opptrer hjå så mykje som ein tredjedel av pasientar med Crohns sjukdom, medan 10 % debuterer med perianal fistulering, og 5 % har dette som einaste manifestasjon på Crohns.1 Dersom ein på diagnosetidspunktet har anale ulcerasjonar eller proktitt, aukar også risikoen for utvikling av perianale fistlar. 2 Unge pasientar som presenterer med perianal affeksjon har dårlegare prognose, med auka behov for hospitalisering og kirurgi. 3 Perianale symptom på Crohns sjukdom er ødematøse hudtaggar, sår, fissurar, abscessar, strikturar og fistlar med lettblødande granulasjonsvev.4
1: Typiske funn ved perianal Crohns sjukdom. A: Fistel med lettblødande ytre åpning med granulasjonsvev. B: ødematøse hudtaggar med sårdanning. C: Perianal pyoderma gangrenosum. Alle bileta er attgjevne med samtykke frå pasientane.
Parks klassifikasjon beskriver fistelens løp i forhold til endetarmens indre og ytre lukkemuskel, og dei fleste fistlar er enten inter- eller transsfinkteriske.5 Fistlane ved Crohns er komplekse i 70-80 % av tilfella6, som vil seie at dei involverer meir enn ein tredjedel av sfinkter, har sidegreiner eller fleire fistelgangar, eller ligg anteriort hjå kvinner.7 Funn av aktiv proktitt og væskesamlingar tyder også på kompleks fistelsjukdom.4 Komplekse fistlar er vanskelegare å behandle og bruker lenger tid på å lækje samanlikna med enkle fistlar.8 Det nyleg utviklinga klassifikasjonssystemet «TOpClass» identifiserer pasientar etter symptombyrde og behandlingsmål, for å kunne skreddarsy behandlinga for denne heterogene gruppa.9
Livskvaliteten vert i signifikant grad redusert når ein samanliknar Crohns sjukdom med og utan perianal fistulering, både når det gjeld symptombyrde, sosiale interaksjonar, deltaking i sport, sek-
sualfunksjon og emosjonell helse. Symptoma inkluderer intermitternade perianal hevelse og smerte, sekresjon av puss og blod samt varierande grad av inkontinens.11
Perianale fistlar ved Crohns sjukdom byr på utfordringar både for pasientar og behandlarar. Det er få randomiserte studiar med behandling av perianal Crohns-fistlar som primært endepunkt, og dagens behandling baserer seg difor i stor grad på metaanalysar, observasjonsstudiar og klinisk erfaring.12 Det er gjennomgåande i litteraturen at desse pasientane bør behandlast i eit multidisiplinært team (MDT) med tett samarbeid mellom gastroenterologar og kirurgar.1,13 Pasientar med isolert perianal Crohns sjukdom er spesielt utfordrande, både fordi ein har få retningslinjer for diagnostikk og behandling, og pasientane risikerer forseinka og mangelfull behandling.14
Figur 2: Illustrasjon av Parks klassifikasjon som beskriver fistelens løp som enten (a) intersfinkterisk, (b) transsfinkterisk, (c) suprasfinkterisk eller (d) ekstrasfinkterisk. (e) Illustrerer ein kompleks fistel med sidegrein.10
MR og undersøking i narkose har lenge vert gullstandard for utgreiing av perianale fistlar. Brillantino et al. viste i ein studie at det ikkje var signifikant forskjell mellom transanal ultralyd og MR til kartlegging av enkle fistlar, men MR viste signifikant høgare sensitivitet for å oppdage sidegreiner ved komplekse fistlar.15 Transanal ultralyd i erfarne hender har i aukande grad vist å vere eit godt fyrstelinje verktøy for utgreiing av fistlar, med MR som eit supplerande verktøy dersom ein mistenker kompleks fistelsjukdom.16 Undersøking med ultralyd gir eit høgoppløyseleg bilete analkanalen og er effektivt for påvising og klassifisering av fistlar og abscessar, i tillegg til å guide innlegging av seton perioperativt og vidare terapeutiske avgjersler. Funn av ein fistelgang med vidde over 4 mm, sidegreiner og andre spesifikke ultralyd-teikn som «Crohn´s Ultrasound Fistula Sign (CUFS)» og «Rosary sign», indikerer underliggande Crohns.17 Ultralyd er dessutan nyttig til gjentatte undersøkingar då det er ei enkel, billeg og rask undersøking som kan utførast både i poliklinikk og på operasjonssal.18
Medisinsk behandling
Biologisk behandling med tumornekrosefaktor-hemmar (antiTNF) er per dags dato den mest effektive medisinen for perianale Crohns fistlar. Infliksimab har i randomiserte kontrollerte studiar vist effekt på læking av fistel over tid, og er anbefalt som fyrsteval ved oppstart av behandling i følge «the European Crohn's and
Figur 3: TOpClass-klassifikasjonen deler inn pasientar i fire klassar med undergrupper. Klasse 1: minimal sjukdom. Klasse 2: kronisk symptomatisk fistel med undergruppene; 2a: fistel eigna for lukking eller reparasjon, 2b: behov for symptomkontroll, 2c: enten rask (i) eller gradvis (ii) sjukdomsprogresjon med behov for avlastande stomi. Klasse 3: uttalte symptom og sjukdomsprogresjon til tross for avlastande stomi, behov for proktektomi. Klasse 4: perineale symptom etter proktektomi, som enten er eigna for reperasjon (a) eller symptomkontroll (b).9
Colitis Organisation» (ECCO) sine retningslinjene frå 2024.19 I ein studie var 55 % av pasientane i remisjon og 26 % hadde klinisk respons etter behandling med infliximab.20 Adalimumab er også effektiv på læking av fistel samanlikna med placebo, og data tyder på at pasientar som ikkje responderer på infliksimab kan ha effekt av å byte til adalimumab.19 Høgare serumnivået av infliksimab har vist å auke sjansen for læking og lukking av Crohns fistlar. Yarur et al. fann ei signifikant samanheng mellom læking av fistel og høgare infliksimab-spegl, der pasientane med læking av fistel hadde median infliksimab-spegl på 15,8 µg/mL mot 4,4 µg/mL (P < 0.0001) hjå pasientane med aktiv fistulering.21 Ein ser tilsvarande trend for adalimumab.12
Tiopuriner i kombinasjon med infliksimab i induksjonsfasen og under vedlikehaldsbehandlinga fram til 12 månadar kan forbetre læking og reduserer problemet med immunogenisitet mot infliksimab.20,22 Dobbel biologisk behandling kan vere eit alternativ ved behandlingsresistent perianal sjukdom, men dette er lite forska på.12 Vedolizumab og ustekinumab har også vist effekt på læking av fistel, men studiane har vore små og meir robust data er difor naudsynt før ein kan konkludere.23 Nye biologiske medisinar, som JAK-hemmarar (filgotinib) kan ha ei rolle i behandlinga i framtida, med ein studie som tyder på at denne er effektiv mot perianal Crohns sjukdom med tidlegare behandlingssvik.24
Det er undersøkt om tillegg av antibiotika eller immundempande medikament har additiv effekt ved bruk av biologisk medisin. Ciprofloksacin har vist ytterlegare effekt på læking av fistel, men denne effekten opphøyrer etter avslutta antibiotikakur.25 Antibiotika er derimot effektivt for å kontrollere perianal sepsis.19 Systemiske kortikosteroider er ikkje anbefalt ved perianal Crohns sjukdom grunna risiko for forverring av infeksjon.12
Kirurgisk behandling
Seton
Oppstart av biologiske behandling bør vente til etter adekvat kontroll over perianale infeksjonar, som inkluderer drenasje av abscessar og innlegginga av ein seton for å halde fistelgangen open og dermed hindre residiv av abscess.26 Bruk av seton i kombinasjon med biologisk behandling har i fleire studiar antyda å gi kortare tid til læking, lenger tid til tilbakefall og mindre behov for kirurgiske revisjonar enn ved seton eller biologisk medisin aleine.19
Ved god respons på anti-TNF kan seton fjernast etter induksjonsfasen med mål om læking med medikamentell behandling aleine.27 Opp mot 60 % kan oppnå klinisk lukking av fistel på denne måten, men risikoen for residiv og re-intervensjon er høg. Kontroll av desse pasientane med MR viser dessutan sjeldan at fistel er lukka.19
Tidleg fjerning av seton verkar ikkje å gi høgare risiko for tilbakefall, og data peiker mot at behandling med kronisk seton gir høgare risiko for re-intervensjon.12 Behandling med seton og utskraping av fistelvev med curette kan også vere ei bru-behandling før endeleg kirurgi.1
Ved avdelinga vår ynskjer me eit infliksimab-spegl over 15 µg/mL før fjerning av seton eller vurdering for endeleg kirurgi. Dette krev eit godt samarbeid med gastroenterologane.
Fistulotomi
For enkle, overflatiske fistlar som ikkje involverer muskulatur, og i fråvær av proktitt, kan ein utføre fistulotomi, der ein spaltar fistelgangen direkte. Fistulotomi i desse tilfella gir god sjanse for kurering. Ved komplekse fistlar bør ein unngå fistulotomi, då det er assosiert med høg rate av residiv og inkontinens.18
Advancement flap
Advancement flap er ein prosedyre der ein U-forma flapp frå analkanalen, som kan bestå av enten mukosa eller fullvegg, vert løysna og så suturert over den indre fistelopninga etter denne har blitt lukka med sutur. Resten av fistelgangen vert behandla med utskraping og den ytre delen vert eksidert. Teknikken bør unngås ved anal stenose og aktiv proktitt. Suksessraten ligg kring 60 %, og kring 10 % av Crohns pasientar kan få ein grad av påverknad av kontinens etter operasjonen.28
Ligation of the intersphincteric fistula tract (LIFT)
Komplekse fistlar som involverer både indre og ytre lukkemuskel kan vere eigna for LIFT. Dette er ein kirurgisk teknikk der ein ved å gå inn i det intersfinkteriske planet mellom ytre og indre lukkemuskel, for så å dele og ligere begge ender av fistelgangen, unngår å skade muskulatur. Ein fordel med denne operasjonen er at ein unngår å operere gjennom slimhinna i endetarmen. Graden av læking ligg kring 67 %.26 Ein studie som samanliknar LIFT og advancement flap hjå Crohns pasientar viser at det er lågare risiko for påverka kontinens etter LIFT.29
Transplantasjon av mesenkymale stamceller
Mesenkymale stamceller har anti-inflammatoriske og immunmodulerande eigenskapar, og kan blant anna haustast frå feittvev. Injeksjon av allogene eller autologe stamceller frå feittvev gir ikkje risiko for skade på lukkemuskelen, i motsetnad til andre kirurgiske prosedyrar.1
Darvadstrocel består av allogene mesenkymale stamceller derivert av feittvev og vart vist å vere effektiv og trygg for behandling av Crohns fistlar i ADMIRE-CD-studien frå 2016.30 Langtidsoppfølging viste etter 52 veker at 67 % av pasientane i behandlingsgruppa var i klinisk remisjon og etter 156 veker var 54 % stadig i remisjon, men samanlikna med kontrollgruppa var det ingen signifikant forskjell.31 Behandlinga er dessutan både tidkrevjande og dyr.
Transplantasjon av autologe stamceller, ved å hausta feittvev frå pasientens mage eller lår, er både lett tilgjengeleg og kostnadseffektivt samanlikna med allogene stamceller. Små studiar tyder på at denne behandlinga kan oppnå læking av komplekse fistlar, inkludert Crohns fistlar.32,33
Figur 4: Flytskjema me nyttar ved vår avdeling for behandling av Crohns perianal fistel. PROMs: Patient-Reported Outcome Measures, RAND-36: validert sjølvrapportert livskvalitet, CAF-QoL: Crohns Anal Fistula-Quality of life, PDAI: Perianal Disease Activity Index, IFX: Infliksimab.
Fistel-plugg, fibrin-lim, Video-Assisted Anal Fistula Treatment (VAAFT), Fistula-tract laser closure (FiLaC), over-thescope clip (OTSC)
Behandling med fistel-plugg er ikkje anbefalt ved Crohns sjukdom, då ein ikkje ser forskjell på denne behandlinga samanlikna med kortvarig bruk av seton. Lukking av fistelgang med fibrin-lim har høg risiko for residiv og er heller ikkje anbefalt. Bruk av VAAFT er berre undersøkt i små studiar, med sprikande grad av suksess, og ein har ikkje nok grunnlag til å kunne anbefale denne behandlinga ved Crohns fistlar. Det same gjeld for FiLaC og OTSC.19
Stomi og proktektomi
Hjå pasientar med behandlingsresistent sjukdom eller ukontrollerbar perianal sepsis, kan avlastande ileostomi nyttast for å redusere perianal inflammasjon. Mellom 10 og 20 % av pasientane med alvorleg perianal Crohns sjukdom ender opp med avlastande stomi.26 Affeksjon av kolon, inkontinens og anal stenose er faktorar som predikerer behov for stomi.27 Sjansen for vellukka tilbakelegging av ileostomi er dessverre låg, kring 17 %.12
Proktektomi med permanent stomi er siste trinn på behandlingsstigen. Det er rapporter at mellom 8 og 40 % av pasientane med alvorleg perianal Crohns sjukdom ender opp med proktektomi.27 Det er risiko for dårleg læking av operasjonssåret i perineum, med
utvikling av ein kronisk sinus eller vevstap. Det har god preventiv effekt å bruke ein stilka lapp frå den rette magemuskelen (VRAMlapp) for å dekke perineum når ein utfører proktektomi.26,34
Isolert perianal Crohns sjukdom
Hanna et al. publiserte i 2025 ein oversiktsartikkel med ekspert-konsensus for diagnostikk og behandling av isolert perianal Crohns sjukdom; der ein ikkje påviser intraluminal sjukdom men likevel mistenker Crohns sjukdom som årsak til perianal fistulering.14 Faktorar som bør auke mistanke om underliggande Crohns sjukdom ved perianal fistlar er komplekse, tilbakevendande eller fleire fistlar, fissurar, sår og ødematøse hudtaggar, i tillegg til uforklarleg anal stenose. Histologisk undersøking av fistelvev og perianal lesjonar kan styrke mistanken om typiske granulomar vert påvist, men sensitiviteten er låg. Behandling med infliksimab hjå desse pasientane er berre undersøkt i observasjonsstudiar med relativt få pasientar. Fleire av studiane rapporterte mindre sekresjon frå fistelgang ved infliksimab og nokre pasientar oppnådde klinisk remisjon. Forfattarane foreslår at pasientane med mistenkt isolert perianal Crohns sjukdom vert diskutert i MDT, og at pasientane får god informasjon om fordeler og ulemper ved å forsøke biologisk behandling. Ein bør vurdere effekten av anti-TNF etter 6-12 månadar med klinisk og radiologisk undersøking. Dersom pasienten responerar, kan ein kontinuere behandlinga.
Kalprotektin
Fekal kalprotektin er ein kjent biomarkør for tarmbetennelse. Becker et al. undersøkte i ein studie frå 2024 om kalprotektin-nivå frå fistel-utskrap hjå Crohns pasientar var relatert til fekal kalprotektin, og fann ingen samanheng. Dei fann derimot ein signifikant samanheng mellom fistel-kalprotektin og TOpCLASS-klassifikasjonen.35 Ved mistanke om isolert perianal Crohns er det usikkert om fekal eller fistel-kalprotektin har ei diagnostisk rolle.
Oppsummering
Perianal fistulerande Crohns sjukdom er ein tilstand med negativ innverknad på pasientens livskvalitet. Tidleg oppdaging av perianale abscessar og fistlar, der både MR og transanal ultralyd er viktige diagnostiske verktøy, er viktig for å raskt setje i gang med riktig behandling. Dette inkluderer ofte ein periode med avlastning med seton, antibiotika og oppstart med anti-TNF. Eit høgare infliksimab-spegl er assosiert med betre læking av fistel, og vår avdeling ynskjer eit infliksimab-spegl over 15 µg/mL før fjerning av seton eller andre inngrep som fistulotomi, LIFT, advancement flap og autolog feittvevstransplantasjon. Ved behandlingsresistent perianal endar nokre av pasientane med proktektomi og permanent stomi, med risiko for postoperativ sårproblematikk. Mistenkt isolert perianal Crohns sjukdom er ein diagnostisk utfordring, og pasientane risikerer forseinka behandling. Prøvebehandling med infliksimab i 6-12 månadar kan ha god effekt.
Pasientar med perianal fistulerande Crohns sjukdom krev kombinert medisinsk og kirurgisk kunnskap for optimalisering av behandling, og multidisiplinære team med tett samarbeid mellom gastroenterologar og kirurgar er utan tvil naudsynt for å gi pasienten det beste utgangspunktet for å oppnå betring av livskvalitet.
Referansar:
1. Spinelli A, Armuzzi A, Ciccocioppo R, et al. Management of patients with complex perianal fistulas in Crohn’s disease: Optimal patient flow in the Italian clinical reality. Dig Liver Dis. 2020;52(5):506-515. doi:10.1016/j. dld.2019.11.016
2. Brochard C, Rabilloud ML, Hamonic S, et al. Natural History of Perianal Crohn’s Disease: Long-term Follow-up of a Population-Based Cohort. Clin Gastroenterol Hepatol Off Clin Pract J Am Gastroenterol Assoc. 2022;20(2):e102-e110. doi:10.1016/j.cgh.2020.12.024
3. Gomollón F, Dignass A, Annese V, et al. 3rd European Evidence-based Consensus on the Diagnosis and Management of Crohn’s Disease 2016: Part 1: Diagnosis and Medical Management. J Crohns Colitis. 2017;11(1):325. doi:10.1093/ecco-jcc/jjw168
4. American Gastroenterological Association Clinical Practice Committee. American Gastroenterological Association medical position statement: perianal Crohn’s disease. Gastroenterology. 2003;125(5):1503-1507. doi:10.1016/j.gastro.2003.08.024
5. Parks AG, Gordon PH, Hardcastle JD. A classification of fistula-in-ano. Br J Surg. 1976;63(1):1-12. doi:10.1002/bjs.1800630102
6. Spinelli A, Yanai H, Girardi P, et al. The Impact of Crohn’s Perianal Fistula on Quality of Life: Results of an International Patient Survey. Crohns Colitis 360. 2023;5(3):otad036. doi:10.1093/crocol/otad036
7. Williams G, Williams A, Tozer P, et al. The treatment of anal fistula: second ACPGBI Position Statement - 2018. Colorectal Dis Off J Assoc Coloproctology G B Irel. 2018;20 Suppl 3:5-31. doi:10.1111/codi.14054
8. Braithwaite GC, Lee MJ, Hind D, Brown SR. Prognostic factors affecting outcomes in fistulating perianal Crohn’s disease: a systematic review. Tech Coloproctology. 2017;21(7):501-519. doi:10.1007/s10151-017-1647-3
9. Hanna LN, Anandabaskaran S, Iqbal N, et al. Perianal Fistulizing Crohn’s Disease: Utilizing the TOpClass Classification in Clinical Practice to Provide Targeted Individualized Care. Clin Gastroenterol Hepatol Off Clin Pract J Am Gastroenterol Assoc. 2025;23(6):914-926. doi:10.1016/j.cgh.2024.06.047
10. UNIVERSITETSSYKEHUS HG GASTROKIRURGISK AVDELING, AKERSHUS. PERIANALE FISTLER - Kirurgen. PERIANALE FISTLER. August 24, 2022. Accessed August 13, 2025. https://www.kirurgen.no/fagstoff/perianale-fistler/
11. Karki C, Athavale A, Abilash V, et al. Multi-national observational study to assess quality of life and treatment preferences in patients with Crohn’s perianal fistulas. World J Gastrointest Surg. 2023;15(11):2537-2552. doi:10.4240/wjgs.v15.i11.2537
12. Wetwittayakhlang P, Al Khoury A, Hahn GD, Lakatos PL. The Optimal Management of Fistulizing Crohn’s Disease: Evidence beyond Randomized Clinical Trials. J Clin Med. 2022;11(11):3045. doi:10.3390/jcm11113045
13. Grimstad T, Carlsen A, Karlsen LN. Medikamentell behandling ved fistulerende Crohns sykdom. Tidsskr Den Nor Legeforening. Published online 2019. doi:10.4045/tidsskr.17.1055
14. Hanna LN, Munster LJ, Joshi S, et al. Isolated perianal Crohn’s disease: a systematic review and expert consensus proposing novel diagnostic criteria and management advice. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2025;10(8):757-768. doi:10.1016/S2468-1253(25)00007-X
15. Brillantino A, Iacobellis F, Reginelli A, et al. Preoperative assessment of simple and complex anorectal fistulas: Tridimensional endoanal ultrasound? Magnetic resonance? Both? Radiol Med (Torino). 2019;124(5):339-349. doi:10.1007/s11547-018-0975-3
16. Li J, Chen SN, Lin YY, et al. Diagnostic Accuracy of Three-Dimensional Endoanal Ultrasound for Anal Fistula: A Systematic Review and Meta-analysis. Turk J Gastroenterol. 2021;32(11):913-922. doi:10.5152/tjg.2021.20750
17. Pagano M, Litta F, Parello A, Marra AA, Campennì P, Ratto C. Endoanal Ultrasound in Perianal Crohn’s Disease. J Clin Med. 2025;14(19):6867. doi:10.3390/jcm14196867
18. Singh A, Midha V, Kochhar GS, Shen B, Sood A. Management of Perianal Fistulizing Crohn’s Disease. Inflamm Bowel Dis. 2024;30(9):1579-1603. doi:10.1093/ibd/izad195
19. Adamina M, Minozzi S, Warusavitarne J, et al. ECCO Guidelines on Therapeutics in Crohn’s Disease: Surgical Treatment. J Crohns Colitis. 2024;18(10):1556-1582. doi:10.1093/ecco-jcc/jjae089
20. Zhu M, Xu X, Feng Q, et al. Effectiveness of Infliximab on Deep Radiological Remission in Chinese Patients with Perianal Fistulizing Crohn’s Disease. Dig Dis Sci. 2021;66(5):1658-1668. doi:10.1007/s10620-020-06398-w
21. Yarur AJ, Kanagala V, Stein DJ, et al. Higher infliximab trough levels are associated with perianal fistula healing in patients with Crohn’s disease. Aliment Pharmacol Ther. 2017;45(7):933-940. doi:10.1111/apt.13970
22. Gordon H, Minozzi S, Kopylov U, et al. ECCO Guidelines on Therapeutics in Crohn’s Disease: Medical Treatment. J Crohns Colitis. 2024;18(10):1531-1555. doi:10.1093/ecco-jcc/jjae091
23. Steinhart AH, Panaccione R, Targownik L, et al. Clinical Practice Guideline for the Medical Management of Perianal Fistulizing Crohn’s Disease: The Toronto Consensus. J Can Assoc Gastroenterol. 2018;1(4):141-154. doi:10.1093/jcag/gwy047
24. Reinisch W, Colombel JF, D’Haens GR, et al. Efficacy and Safety of Filgotinib for the Treatment of Perianal Fistulising Crohn’s Disease [DIVERGENCE 2]: A Phase 2, Randomised, Placebo-controlled Trial. J Crohns Colitis. 2024;18(6):864-874. doi:10.1093/ecco-jcc/jjae003
25. Dewint P, Hansen BE, Verhey E, et al. Adalimumab combined with ciprofloxacin is superior to adalimumab monotherapy in perianal fistula closure in Crohn’s disease: a randomised, double-blind, placebo controlled trial (ADAFI). Gut. 2014;63(2):292-299. doi:10.1136/gutjnl-2013-304488
26. Rinebold E, Huang AL, Hahn SJ. How to Approach the Difficult Perineum in Crohn’s Disease. Clin Colon Rectal Surg. 2025;38(2):148-159. doi:10.1055/s-0044-1786377
27. Bemelman WA, Warusavitarne J, Sampietro GM, et al. ECCO-ESCP Consensus on Surgery for Crohn’s Disease. J Crohns Colitis. 2018;12(1):1-16. doi:10.1093/ecco-jcc/jjx061
28. Gionchetti P, Dignass A, Danese S, et al. 3rd European Evidence-based Consensus on the Diagnosis and Management of Crohn’s Disease 2016: Part 2: Surgical Management and Special Situations. J Crohns Colitis. 2017;11(2):135-149. doi:10.1093/ecco-jcc/jjw169
29. Stellingwerf ME, van Praag EM, Tozer PJ, Bemelman WA, Buskens CJ. Systematic review and meta‐analysis of endorectal advancement flap and ligation of the intersphincteric fistula tract for cryptoglandular and Crohn’s high perianal fistulas. BJS Open. 2019;3(3):231-241. doi:10.1002/ bjs5.50129
30. Panés J, García-Olmo D, Van Assche G, et al. Expanded allogeneic adipose-derived mesenchymal stem cells (Cx601) for complex perianal fistulas in Crohn’s disease: a phase 3 randomised, double-blind controlled trial. Lancet Lond Engl. 2016;388(10051):1281-1290. doi:10.1016/S01406736(16)31203-X
31. Panés J, Bouma G, Ferrante M, et al. INSPECT: A Retrospective Study to Evaluate Long-term Effectiveness and Safety of Darvadstrocel in Patients With Perianal Fistulizing Crohn’s Disease Treated in the ADMIRE-CD Trial. Inflamm Bowel Dis. 2022;28(11):1737-1745. doi:10.1093/ibd/izab361
32. Dige A, Hougaard HT, Agnholt J, et al. Efficacy of Injection of Freshly Collected Autologous Adipose Tissue Into Perianal Fistulas in Patients With Crohn’s Disease. Gastroenterology. 2019;156(8):2208-2216.e1. doi:10.1053/j. gastro.2019.02.005
33. Dalby HR, Dige A, Pedersen BG, et al. Efficacy of Injection of Freshly Collected Autologous Adipose Tissue Into Complex Cryptoglandular Anal Fistulas. Dis Colon Rectum. 2023;66(3):443-450. doi:10.1097/ DCR.0000000000002379
34. Trondheim TA og KA thorir audolfsson@gmail com, Plastikkirurgisk avdeling, St Olavs Hospital. Rekonstruksjon av perineum - Kirurgen. January 7, 2016. Accessed March 19, 2026. https://kirurgen.no/fagstoff/ plastikkirurgi/rekonstruksjon-av-perineum/
35. Becker MAJ, Stevens TW, De Voogd FAE, et al. Clinical relevance of calprotectin in patients with perianal fistulas in Crohn’s disease and cryptoglandular fistulas. United Eur Gastroenterol J. 2025;13(3):295-304. doi:10.1002/ueg2.12622
Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form. NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige forbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi sender 4 utgaver per år til alle norske gastroenterologer og gastrokirurger som er medlemmer i NGF, endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, samt til leger som er i spesialisering i fordøyelsessykdommer og gastrokirurgi.
Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nettutgaven (gastroenterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening samarbeider med.
Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!
Mvh Redaksjonen
Rasmus Goll, Professor og leder for Forskningsgruppe for gastroenterologi og ernæring, UiT Norges arktiske universitet og overlege ved Medisinsk Klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Senterleder for NorTrials
Helse- og omsorgsdepartementet publiserte i 2021 en handlingsplan for kliniske studier gjeldende for perioden 2021-2025. Handlingsplanen ble nylig fornyet med ambisiøse mål for de neste ti år. Bakgrunnen for dette var jevnt fallende aktivitet, spesielt av industrifinansierte studier i offentlig helsesektor. Et av tiltakene som ble satt i verk for å revitalisere Norge som utprøverland var å etablere NorTrials sentrene. Dette etter modell fra Danmarks TrialNation som var etablert flere år tidligere. Formålet var å gjøre det enklere for sponsorer å få kontakt med interesserte studiesentre landet rundt. De enkelte NorTrials sentre ble etablert med hver sitt fokusområde og senteret for fordøyelsessykdommer ble lagt til UNN/Tromsø. Sentre for andre fagområder ble etablert i universitetssykehus landet rundt: Kreft: OUS; Hjerte-kar: AHUS; Immunologi: SUS; Hjernehelse: Haukeland; Medisinsk utstyr: St Olav.
Oppgavene til de enkelte sentre er dels å gjennomføre studier selv, dels å håndtere kontakt med industrien i tidlig-fase, så som valg av utprøverland, videreformidle kontakt til studiesentre som kan være interessert i å delta i ulike studier. En viktig del av senteres oppgave blir dermed å dyrke og videreutvikle fagnettverk for rask og enkel kommunikasjon rundt studier så som feasability og tilbud om nye innmeldte studier.
Etter snart 5 års drift har vi sett en økning i antall studier som kommer til Norge, men det er fortsatt en del utfordringer å ta tak i. Årsaken til den lavere andel industristudier i Norge var at landet har sklidd ut av listen som primære utprøverland, og vi kommer dermed noe ned på listen når det planlegges nye studier. Det betyr at selv når vi kommer med, blir det ofte i andre bølge og vi blir ikke aktivert samtidig med førstebølgen. Dermed er det ofte lite tid til å inkludere. En del studier har vi slitt med å få inkludert før rekrutteringsvinduet stenger. Det er ingen enkel sak å klatre opp på ranglisten igjen.
Hvorfor havner man på sekundærlisten?
Det handler om to ting: dels har vi ikke alltid vært flinke til å rekruttere det antall pasienter vi har meldt inn at vi klarer. Dette
blir lagt merke til, og industrien holder godt øye med vår performance. Dels er det i Norge ofte en langvarig prosess å få alt av godkjenninger og avtaler på plass. Når land som Danmark har satt opp fast-track som gjør at man kan være i gang med å inkludere pasienter to måneder etter første henvendelse fra sponsor, nytter det ikke at vi skal bruke åtte eller ti måneder på samme prosesser. Dersom vi skal lykkes med handlingsplanens mål, må vi dels jobbe med infrastruktur for forskning, både nasjonalt og lokalt, ved de enkelte sykehus. Den lokale infrastruktur gjelder støttepersonell som studiesykepleiere, korrdinatorer, merkantilt personell, men også tilgang på serviceavdelinger som blodprøvetaking, apotek, radiologi etc. Samtidig må det være tid til forskning i arbeidsdagen. Det kan ikke være noe man skal ta etter vanlig arbeidstid. Denne typen struktur- og kulturendringer kommer ikke av seg selv, og en sterk forankring i ledelsen er nødvendig.
Vårt oppdrag i NorTrials har primært vært å fokusere på industristudier, men vi må ikke glemme at fagnettverk og samarbeidspartnere landet rundt er en glimrende grobunn for store akademiske studier. Ser man på handlingsplanens opprinnelige mål om at 5 % av alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal delta i studier, står det klart at industristudiene som ofte har veldig smale inklusjonskriterier ikke vil ha sjanse til å oppnå en så stor dekning. Her kommer akademiske multisenterstudier som Fit for Surveillance eller Fit to Target bedre med siden inklusjonskriteriene er betydelig mer – ja - inkluderende.
Per i dag har vi oppnådd en god kommunikasjon med både sponsorfirmaer og de firmaer som organiserer studiene (CRO). Vi merker at vi i større og større grad blir kontaktet tidlig i prosessen før protokollen er helt ferdig, noe man kan tolke positivt siden vi dels kan komme med innspill, dels er vi kanskje i ferd med å klatre opp på den omtalte rangstigen. Suksessen for NorTrials vil uansett fremover fortsatt bero på et sterkt fagnettverk og god levering både på pasientrekruttering og datakvalitet. Vi ser frem til videre samarbeid med alle gode kolleger.
OLYSENSE™ CAD/AI is a cloud-based suite of AI-powered tools integrated into the Olympus ecosystem, helping detect GI diseases earlier and supporting confident clinical decisions.
CADDIE™ : Precision in Colorectal Cancer Detection
CADDIE™ uses AI to help identify high-risk, hard-to-detect colorectal lesions – seamlessly integrated with Olympus imaging for sharper insights and greater confidence.
AI-Powered Polyp Detection
+7.4% absolute increase in ADR1
AI-Powered Polyp Characterization
Real-time insight for confident GI decisions.
Early Detection of High-Risk Lesions
Act sooner. Optimize outcomes.
CADU™ & SMARTIBD™ : Advancing GI Care
CADU™ highlights dysplasia, and SMARTIBD™ assesses ulcerative colitis activity –delivering a smart second pair of eyes to help standardize GI care.
Experience the future of endoscopy with OLYSENSE™ CAD/AI –where advanced imaging meets cutting-edge cloud-based AI.
www.olympus.eu/olysense
Please contact us for information or a demonstration of the system.
1] Data on file with Odin Medical Ltd., CADDIE AI Trial - NCT04325815
2] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-CADU-TCP-027.
3] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-IBD-TCU-001 Validation Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-023 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-006 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-025 Verification Report V1.0.1.
For detailed information regarding instructions for use, contraindications, warnings, and precautions, please consult the device manual.
Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | telefon 23 00 50 50 | www.olympus-europa.com
M00727EN · 10/25 · OEKG
3
Daglig dose kan økes til 4800 mg (én gang daglig eller fordelt på 2–3 doser)
AKTIV SYKDOM
2
Daglig dose kan økes til 3200 mg (én gang daglig eller fordelt på 2 doser)
1
Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg én gang daglig
Indikasjon:
Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon.¹
VEDLIKEHOLD AV REMISJON
Ellen Merete Oppi Christiansen Therapeutic Area Manger 992 27 686 ellen-oppi.christiansen@tillotts.com
Ingunn Skeie Country Lead Norway 900 60 952 ingunn.skeie@tillotts.com
*Sammenlignet med behandling med mesalazin 400 mg eller mesalazin 800 mg²
1. SPC, Asacol tabletter med modifisert frisetting 1600 mg, 2025-06-20. 2. SPC, Asacol enterotabletter 400 mg, 800 mg, 2025-06-20.
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg (mesalazin) Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne. Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m²). Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett (≥1/100 til <1/10). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Misfargning av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfargning av urinen etter kontakt med blekmidler inneholdende natriumhypokloritt. Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt). Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos pasienter som får mesalazin. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på tegn/ symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Dersom IIH inntreffer bør seponering vurderes. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter. Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon. Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 038,30. Refusjon: Blåresept, Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP: 20.06.2025 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 PM-ASA1600-NO-00040, AUG 2025
Bakgrunn
Tori Husum, overlege
Kvinneklinikken Haukeland Universitetsykehus
Sindre Grindheim, overlege
Kvinneklinikken Haukeland Universitetsykehus
Renee Fjellanger, overlege
seksjon for fordøyelsesykdommer, Haukeland.
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er ikke en uvanlig tilstand og sykdommen diagnostiseres ofte i fertil alder (16-44år). Prevalensen på IBD ligger rundt 0,3% i den vestlige verden (1)
Det er rett over 1 million kvinner i Norge som regnes som kvinner i fertil alder (2). Man kan da regne seg frem til at rundt 3000 av disse kvinnene har en IBD-lidelse.
Det er vist noe lavere fertilitetsrate blant kvinner med IBD sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen. Noe av årsaken ser ut til å være selvvalgt, men medikamenter og kirurgi i mage og bekken påvirker også fertiliteten (3)
Det er også vist en viss grad av arvelighet, spesielt dersom begge foreldre har IBD.
Den viktigste prediktoren for et ukomplisert svangerskap og fødsel, er en stabil sykdom i forkant av svangerskapet, helst 6 måneder eller mer (3). Hos kvinner hvor sykdommen er i remisjon før og under svangerskapet, enten spontant eller ved hjelp av ikke-biologiske legemidler, er risiko for uheldige svangerskapsutfall sammenlignbart med kvinner uten IBD og kan følges i primærhelsetjenesten.
Dersom man har en aktiv sykdom pre-konsepsjonelt, øker risiko for sykdomsaktivitet i svangerskapet. Kvinner med aktiv sykdom har økt risiko for å føde små barn, for tidlig fødsel og blødninger i svangerskapet. Risiko samsvarer med sykdomsaktivitet og er størst ved Mb.Crohn.
Omlag en tredjedel av kvinner opplever tilbakefall av sykdommen etter fødsel og man antar at en del av disse er relatert til underbehandling og frykt for overføring av medikamenter til morsmelk (3).
Oppfølging før, under og etter svangerskap og fødsel
Svangerskap
Stabil sykdom og prekonsepsjonell veiledning er viktig for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet.
Til kvinner med aktiv sykdom, kvinner som bruker biologiske legemidler eller kvinner med nåværende eller tidligere perineal sykdom og/eller bekkenkirurgi foreslår man i nasjonal veileder for fødselshjelp at kvinnen henvises for en samtale med obstetriker prekonsepsjonelt eller i 1. trimester, for kartlegging av risikofaktorer og planlegging av svangerskapsoppfølging.
En studie har vist at om lag halvparten av kvinner med IBD vet lite om hva de kan forvente i svangerskapet. Man kan da tenke seg at kvinner i fertil alder som har en IBD lidelse, ikke nødvendigvis selv ber om prekonsepsjonell veiledning. Det er derfor viktig at enten fastlege eller gastroenterolog som treffer pasienten regelmessig tenker på å ta dette opp med pasienter, og henviser ved behov.
Hos kvinner med aktiv sykdom før og under svangerskapet er det viktig med tverrfaglig oppfølging. Det foreslås tilvekstkontroll av fosteret med kontroll hos obstetriker i svangerskapsuke 28 og 36, hyppigere ved behov. Dette må skje i tillegg til, og i samarbeid med, kontroller hos gastroenterolog.
Tilskudd av vitaminer er anbefalt til alle gravide (5), spesielt folsyre og jern. Det kan være nyttig med noe høyere dose folsyre til kvinner med IBD. Jerntilskudd per oralt tåles ofte dårlig av IBD pasienten, og parenteral administrering bør derfor vurderes ved behov for jerntilskudd. Jerninfusjon er i utgangspunket kontraindisert i første trimester, dette grunnet mangel på forskning, men ved uttalt jernmangelanemi hos sirkulatorisk stabil pasient må man gjøre en nytte-/risikovurdering mtp jerninfusjon kontra blodtransfusjon.
Kvinner med stomi trenger ikke få problemer med dette i svangerskapet, men det er beskrevet tilfeller av tarmobstruksjon. Bukveggen strekkes både i lengde og bredde, og parastomale hernier, stomaprolaps og lekkasje kan forekomme. Det er da viktig med oppfølging av stomisykepleier for tilpasning av utstyr. Kvinner
med høy stomi har økt risiko for væsketap, og ved hyperemesis gravidarum er disse kvinnene ekstra sårbare. Man må da ha lavere terskel for innleggelse.
Det er viktig at alvorlige komplikasjoner som krever akutt operasjon, for eksempel refraktær kolitt, perforasjon, abscess, blødning og ileus må opereres på lik indikasjon som hos ikke-gravide. Annen kirurgi som kan vente, utsettes optimalt til etter svangerskapet.
Endoskopiske undersøkelser i svangerskapet kan gjennomføres på god indikasjon, men studier mangler på slike undersøkelser hos gravide.
Dersom det oppstår akutt forverring av sykdom etter svangerskapsuke 36+6 bør man vurdere induksjon av fødsel før oppstart av medikamentell behandling da høydose kortikosteroider ofte vil være førstevalg som behandling, med påfølgende risiko for negativ påvirkning på svangerskap og foster.
Medikamenter under svangerskap
Det er svært viktig at IBD-pasientene har god sykedomskontroll og er velbehandlet gjennom svangerskapet. Dårlig kontrollert sykdom er assosiert med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. Den medikamentelle behandlingen bør i de fleste tilfellene kontinueres gjennom hele svangerskapet.De fleste medikamentene for IBD ansees trygge, men det finnes unntak.
• Man har mange års erfaring med Salazopyrin og 5-ASA. Disse regnes som trygge medikamenter under svangerskapet. Det er ikke observert teratogen effekt i dyrestudier.Folattilskudd er spesielt viktig ved behandling med Salazopyrin under svangerskapet.
• Kortvarig bruk av kortikosteroider ansees trygt under svangerskapet.
• Behandling med tiopuriner (azatioprin og 6-mercaptopurin) ansees trygt å bruke under svangerskapet.
• Metotrexate er teratogent og bør unngås hos kvinner og menn med barneønske. Metotrexate bør seponeres i god tid før planlagt svangerskap hos både kvinner og menn.Små studier tyder på at sædkvaliteten ikke påvirkes av lav-dose Meotrexate-bruk hos menn, men man har foreløpig ikke endret anbefalingene som ledd i en føre-var-regel. (6,7,8)
• TNFα-hemmerne er monoklonale IgG-antistoffer.Disse medikamentene ansees som trygge under svangerskapet.Det er i studier registrert målbare verdier av medikamentet i blodet til barnet inntil 12 mnd etter fødsel der mor har vært behandlet med TNFα-hemmer gjennom hele svangerskapet.
• Ustekinumab er et humant IgG1 monoklonalt antistoff. Det er ikke registrert økning i risiko for misdannelser, spontanabort eller andre uheldige svangerskapsutfall sammenlignet med den generelle befolkningen i små studier. Ustekinumab ansees derfor som trygt under svangerskap.
• Vedolizumab er et tarmselektivt immunsuppressivt humanisert monoklonalt antistoff. Dyrestudier tyder ikke på at vedolizumab har negative effekter på fosterutviklingen. Små studier har
ikke vist tegn til alvorlige hendelser eller negativ innvirkning på mor eller barn i forbindelse med svangerskap.
• JAK-hemmere er teratogene i dyrestudier og er ikke anbefalt i forbindelse med svangerskap.
• S1P modulatorer er teratogene i dyrestudier og er ikke anbefalt i forbindelse med svangerskap
• Nyere medikamenter som Omvoh (Mirikizumab) og Skyrizi (Risankizumab) er det begrenset erfaring med, og lite studier ved bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter.
Fødsel
Når man skal vurdere forløsningsmetode for kvinner med IBD, baseres det i all hovedsak på vanlige obstetriske indikasjoner. Det bør også skje i samråd med hver enkelt kvinne. Man foreslår også at hos kvinner med tidligere affeksjon av perineum, perianalt, eller dersom det er planlagt bekkenkirurgi med ileoanal pouch eller anastomose, er det hensiktsmessig å diskutere forløsningsmetode med kolorektalkirurg med erfaring i håndtering av gravide. Her vil paritet, estimert fosterstørrelse, fosterleie, komorbiditet og eventuell preterm fødsel innvirke på valget.
For øvrig er det enkelte pasienter hvor man anbefaler elektivt sectio. Dette gjelder kvinner med aktiv perianal sykdom og tidligere omfattende fisteloperasjoner, spesielt rektovaginal fistel. Selv om keisersnitt noen ganger anbefales for å unngå bekkenbunnstraume vil det være tilfeller hvor vaginal fødsel allikevel bør gjennomføres. Det gjelder spesielt ved veldig preterme fødsler hvor traumerisikoen er liten, og risiko for komplikasjoner ved keisersnitt er økt. For å unngå uheldige situasjoner og usikkerhet hos kvinnen ved en evt akutt situasjon, er det viktig at dette aspektet diskuteres tidlig med de kvinnene der en har funnet indikasjon for planlagt keisersnitt.
Igangsettelse av fødsel vurderes ut ifra vanlige obstetriske indikasjoner.
Det er ikke vist at traumer i fødselskanalen øker risiko for de novo perianal affeksjon av Morbus Crohn.
Konklusjon
Det bør oppfattes som trygt å gjennomføre svangerskap og fødsel ved velkontrollert sykdom og god oppfølging i svangerskapet. Prekonsepsjonell veiledning er viktig hos kvinner i fertil alder som følges opp og behandles for IBD. Man bør også ta stilling til adekvat prevensjon og huske at p-piller ikke alltid tas opp adekvat ved sterkt inflammert tarm. Tverrfaglig oppfølging med godt samarbeid mellom fastlege, gastroenterolog og obstetriker er viktig for å sikre god behandling av kvinner med aktiv sykdom.
Tverrfaglige møter, såkalte MDT møter, mellom gastroenterolog, kirurg og obstetriker er ett godt forum for å diskutere og tilstrebe helhetlig oppfølging av disse kvinnene.
Referanser
1) Lancet:Worldwide incidence and prevalence of inflammatory bowel disease in the 21st century: a systematic review of population-based studies
2) Statistisk sentralbyrå, SSB.no
3) Metodebok fødselshjelp, Norsk gynekologisk forening.
4) R.T Sutton, K. Wiestra, J.Bal et.al Pregnancy related beliefs and concerns of IBD patients modified after accessing e-health portal, J Can Assoc Gastroenterology, 2019 Dec 19;4(1):27-35 .
5) HelseNorge.no
6) Havnen GC, Lindland HT. Kan medisiner som menn bruker gi fosterskader?. Nor Farmaceut Tidsskr 2018;7
7) 17–20.Perez-Garcia LF, Röder E et al. Is methotrexate safe for men with an immune-mediated inflammatory disease and an active desire to become a father? Results of a prospective cohort study (iFAME-MTX). Ann Rheum Dis 2023; ard-2023-224032..
8) Grosen A, Bellaguarda E et al. Low-dose methotrexate therapy does not affect semen parameters and sperm DNA. Inflamm Bowel Dis 2022; 28(7): 1012-8.
Tekst og bilder: Roald Flesland Havre, Overlege Haukeland Universitetssykehus, Professor Universitetet i Bergen, Leder Norsk Gastroenterologisk forening.
Matbolus. Husk å tygge maten!
Spørsmålet var:
Kvinne i 70årene som legges inn med bl.annet jernmangel anemi og melena. Bilde fra øsofagus. Hva er dette?
I denne utgavens Kunstpause presenterer vi verk av Kitty Kielland.
Kitty Kielland (1843-1914) var blant de første kvinnene som fikk adgang til kunstskolen til Hans Gude i Tyskland. Kielland er kjent for sine lyse sommernetter og klassiske landskapsmotiver fra Rogaland. Det er i hovedsak landskapet som er Kiellands foretrukne motiv, men hun maler også interiører. Etter 1900 endret hennes realistiske stil seg til noe mer løs penselføring med tydelige strøk. Fargebruken var også ofte friskere enn tidligere.
Kitty Kielland: Arne Garborg i kunstnerens atelier i Paris (1887)
Maleriet viser Arne Garborg i atelierleiligheten som Kitty Kielland delte med Harriet Backer i Paris, fremstilt i et øyeblikk av konsentrert lesning – et motiv som forener litterært og kunstnerisk miljø i det nordiske kunstnerlivet i utlandet.
Foto: Nasjonalmuseet/Høstland, Børre
Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv
Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1
Den første selektive IL-23-hemmeren godkjent for CROHNS SYKDOM1,2
allerede etter første dosen* 1
som vedvarer †1 MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfasen** 1
ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE
‡ Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.
ADVANCE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=336, PBO n=175. MOTIVATE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=191, PBO n=187. FORTIFY dobbeltblindet RCT 52 uker vedlikehold, Skyrizi 360 mg n=141, PBO n=164.
*Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05).
**Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01).
† Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01).
600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke. Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.
Kontraindikasjoner
Infeksjoner
Tuberkulose
Immunisering
Prevensjon
Graviditet
Amming
Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks tuberkulose), overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 SmPC).
Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.
Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.
Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.
Vanligste bivirkninger: (Svært vanlige ≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner. (Vanlige ≥1/100 til < 1/10): tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, eksem, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.
Alvorlige bivirkninger (sjeldne ≥1/10 000 til < 1/1 000): Anafylaktiske reaksjoner.
SKYRIZI utvalgt produktinformasjon1:
Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2026, del av LIS TNF BIO anbudet for 2026.3,4 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.
Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
I eventyret Askeladden og de gode hjelperne kan vi more oss over en lang og mager fant som spiser gråstein fordi han er så kjøttsulten (fig. 1). Denne karismatiske karakteren – fornøyelig portrettert av Ivo Caprino (1920–2001) (fig. 2) – har et mørkt motstykke i virkeligheten: Den umettelige Tarare (1772–1798).
Det finnes mange fortellinger om Tarare – inkludert en roman (1) og en dukketeaterforestilling (2, 3) – men det historiske kildematerialet er begrenset til ett dokument: En rapport (4) skrevet av militærkirurgen Pierre-François Percy (1754–1825). Dr. Percy møtte Tarare på et sykehus i Paris første gang i 1789, etter at Tarare hadde meldt seg til militærtjeneste, og raskt ble syk på grunn av de små matrasjonene. Før dette hadde Tarare blitt kastet ut av barndomshjemmet sitt nær Lyon da foreldrene ikke lenger evnet å brødfø ham. Han hadde sluttet seg til en gruppe omreisende røvere og prostituerte, og livnærte seg ved å opptre som glupsk storspiser i freakshows. Tarare kunne spise det meste mot betaling: småstein, korker, hele epler – og levende smådyr. Fra barnsben av var Tarare bestandig sulten; han åt og åt, men ble aldri mett – og aldri tykk. Dr. Percy skrev at buken var «flasque et ride» (slapp og rynkete) –men «comme un ballon» (som en ballong) når magen var full (4, s. 94). Dr. Percy ble dypt fascinert av Tarares abnorme appetitt og utfordret den i en rekke eksperimenter. Han beskrev for eksempel i detalj hvordan Tarare fortærte en levende katt ved å rive opp buken
med tennene og slurpe i seg blodet – og en halvtime etter gulpet opp pelsen, «[…] à la manière des carnivores et des oiseaux de proie […]» (4, s. 93). Det ble ganske snart klart at Tarare var uegnet for vanlig militærtjeneste, men det ble likevel gjort et forsøk på å se om han kunne fungere som spion: Han ble sent over grensen til Prøyssen som kurér, med en dokumentboks i magen, som skulle overrekkes til en fransk offiser i krigsfangenskap. Tarare ble imidlertid raskt avslørt av fienden og – da det viste seg at dokumentene kun var ment som en test og ikke inneholdt viktig informasjon – gjort til latter av prøysserne og sendt tilbake til Frankrike. Dr. Percy tok så Tarare inn under vingene og lot ham bo i sykehuset i Paris i lang tid. Den øvrige staben var ikke like begeistret for den frastøtende fremtoningen, som snek seg rundt om natten for å suge på brukte bandasjer, slikke på årelatingsutstyret, og forsyne seg med rester og innvoller fra operasjonssalen og likhuset. Det hele toppet seg da et barn på 14 måneder plutselig forsvant fra sykesengen. Vi får aldri vite hva som egentlig skjedde med ungen – men Tarare ble kastet ut. Fire år senere ble dr. Percy tilkalt til et sykehus i Versailles, hvor Tarare var blitt innlagt i elendig forfatning. Tarare mente at et fastsittende fremmedlegeme – «une fourchette d’argent» (en gaffel av sølv) – hadde gjort ham syk, og håpet at dr. Percy kunne kurere ham. Men livet stod ikke til å redde: Tarare døde etter kort tid, avkreftet og utmattet, med profus og purulent diaré.
Det unike med dr. Percys publikasjon er ikke først og fremst den detaljerte og makabre skildringen av Tarares forferdelige appetitt og miserable liv – men at den dokumenterer en høyst uvanlig handling som ble foretatt etter døden: Dr. Percy obduserte Tarare. Obduksjon – forestillingen om at sykdomsprosesser har anatomiske substrater som kan avdekkes ved å undersøke pasientenes døde kropper – representerte nemlig et fundamentalt nytt tankesett i medisinen. Tarares obduksjon er blant de aller første uttrykkene for denne nye retningen, som gjerne kalles den franske kliniko-patologiske skolen. Obduksjonsbeskrivelsen tyder på at Tarare døde av abdominal tuberkulose. Noen «fourchette d’argent» – eller forklaring på hvorfor Tarare bestandig var så kjøttsulten – fant dr. Percy imidlertid ikke. Konklusjonen må bli som Bondeson skriver (5): «No case even moderately resembling [Tarare] has been published in the annals of modern medicine […], and it is thus impossible to determine [the] correct diagnosis».
Litteratur
1. Blakemore AK. The glutton. London: Granta Publications, 2023.
2. Poster-Su T. A grotesque act of ventriloquism: raising and objectifying the dead on stage. Appl Theatre Res 2020; 8: 45-56.
3. https://vimeo.com/513433117/6871ef5f4d (sett 07.07.25).
4. Percy M. Mémoire sur la polyphagie. J Méd Chir Pharm &c 1805; 9: 87-106.
5. Bondeson J. The two-headed boy and other medical marvels. New York: Cornell University Press, 2000.
Figur 2. Ivo Caprinos (1920–2001) versjon av den kjøttsultne steinspiseren. Foto (fra Hunderfossen Eventyrpark): Jørgen Valeur.
Kitty Kielland var et engasjert menneske. Hun deltok i diskusjonen omkring kvinners rettigheter, og var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Hun skrev noveller og en rekke innlegg og artikler i aviser og tidsskrifter, og var kjent for sine sterke meninger og til tider skarpe replikk.
Kitty Kielland: Torvmyr på Jæren (1901)
Foto: Nasjonalmuseet/Høstland, Børre
Kitty Kielland er særlig kjent for sine landskapsbilder fra Jæren, og torvmyrene ble et av hennes viktigste motiver. I mange av bildene – også Torvmyr på Jæren fra 1901 – forenes natur og menneskelig arbeid. Torvutvinningen setter spor som mørke hauger og rette snitt i landskapet, stille vitnesbyrd om arbeid og livsgrunnlag. Myrbildene kan også leses som mer poetiske skildringer av et landskap i forandring – der lys, vær og tid setter sitt preg.
Jens Aksel Nilsen, Anders Egeland, Ole Darre-Næss, Gert Huppertz-Hauss og Magnus TarAngen
Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.
Besøk oss på www.Gastronet.no
Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no eller Magnus Tarangen Magnus.Tarangen@sthf.no eller Gastronet@sthf.no
Hvert år diagnostiseres om lag 4 500 nye tilfeller av tarmkreft i
Norge, og mange av dem kan forebygges eller oppdages tidlig gjennom det nasjonale screeningprogrammet. Men screening er kun verdifullt dersom behandlingen som følger, er av høy kvalitet. Nå er et nasjonalt register for endoskopisk submukosal disseksjon (ESD) og endoskopisk fullveggs reseksjon (eFTR) ferdigstilt og lansert i Gastronet – et verktøy som vil bidra til å løfte norsk endoskopikvalitet.
Utfordring: mange gjennomgår operasjon de ikke trenger
Store, flate tarmpolypper og tidlig tarmkreft er teknisk krevende å behandle endoskopisk. Der kompetansen mangler, ender mange pasienter opp med tarmreseksjon – en stor operasjon med større komplikasjonsrisiko, lenger sykehusopphold og i noen tilfeller permanent stomi. Norske registerdata viser at et betydelig antall pasienter hvert år opereres for polypper som endelig histologi viser er benigne (1). Internasjonale studier bekrefter bildet.
I Nederland ble det anslått at endoskopisk behandling kunne være gjennomførbar hos tre av fire pasienter som fikk stor rektumkirurgi for benigne polypper (2).
Paradokset er slående: screeningen, som et verktøy for å oppdage forstadier til kreft og kreft i tidlig stadium, kan påføre deltagerne mer skade enn nytte, særlig hvis behandlingen av polyppene er uforholdsmessig aggressiv. Gevinsten av screening er absolutt sett moderat og opptrer oftest først etter mange år, mens kirurgiske komplikasjoner inntreffer umiddelbart (3). En høy operasjonsrate for benigne funn kan medføre en betydelig reduksjon av screeningens nettogevinst.
Løsningen: organbevarende endoskopi – men kun med dokumentert kvalitet
ESD muliggjør en-bloc-reseksjon av store og komplekse lesjoner, uavhengig av størrelse. Ved ESD får man et preparat med vurderbare marginer – en forutsetning for presis histopatologisk vurdering av benigne og tidlig maligne polypper. Randomiserte data viser 6-måneders residiv på under 1 % etter ESD, mot 5 % etter piecemeal EMR (4). For T1-kreft er en-bloc-reseksjon avgjø-
rende og uten den kan man ikke pålitelig vurdere invasjonsdybde, lymfovaskulær invasjon og reseksjonsmarginer. Pasienten blir oftest henvist til kirurgi.
Men ESD er en krevende prosedyre med en lang og bratt læringskurve. Kvaliteten på prosedyren avhenger sterkt av volum, kompetanse og systematisk oppfølging. ESGE anbefaler minimum 25 ESD-prosedyrer per år for å opprettholde ferdighet, og stiller klare krav til en-bloc-rate (≥90 %), R0-rate (≥80 %) og perforasjonsrate (<3 %) (5, 6).
Data fra implementeringsprosjekter i norsk og nordisk sammenheng bekrefter at disse målene er oppnåelige med strukturert program og prospektiv kvalitetsregistrering (7). Uten slik registrering er det imidlertid umulig å vite om man faktisk lever opp til dem.
Kreftregisteret har i regi av Endoskopiskolen etablert en plattform for ESD opplæring i Norge. I år har Endoskopiskolen åpnet et treningssenter for ESD ved Sim-senteret på Ullevål hvor det trenes på dyremodell. Det jobbes også med å utarbeide strukturerte utdanningsløp for ESD.
Registeret: hva det er, og hva det måler
Gastronet er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi, med databehandlingsansvar hos Sykehuset Telemark HF. De nye registerskjemaer for ESD og eFTR er nå klare til bruk. Registeret er reservasjonsbasert, og det er en lovpålagt plikt for helsepersonell og virksomheter å melde inn opplysninger til Gastronet.
Skjemaet fanger opp ti internasjonalt anbefalte kvalitetsindikatorer for ESD (8), inkludert indikasjoner og pre-prosedural lesjonsvurdering (Paris-klassifikasjon, JNET/NICE), en-bloc- og R0-reseksjonsrate, kurative reseksjonsrate, komplikasjoner og behov for kirurgi, prosedyretid, volum per senter og lokalisasjon. For eFTR registreres tilsvarende prosessdata og utfall. Disse parametrene gjør det mulig å benchmarke resultater mot internasjonale standarder og å følge kvaliteten på avanserte endoskopiske reseksjoner i Norge.
Hva registeret gir oss – på alle nivåer
Et nasjonalt register for ESD og eFTR skaper nytte på fire nivåer:
Individnivå.
Den enkelt endoskopøren får mulighet til å følge egne resultater over tid. Forskning viser at endoskopører med regelmessig tilbakemelding på egne data presterer bedre og oppnår lavere residiv- og komplikasjonsrater (8).
Senternivå.
Avdelinger kan monitorere volum, komplikasjonsmønstre og reseksjonskvalitet på institusjonsnivå. Det muliggjør systematisk kvalitetsforbedringsarbeid og legger grunnlag for å dokumentere kompetanse, som er en forutsetning for å søke om nasjonalt kompetanseservice status for behandling av kolorektale polypper.
Regionalt nivå.
Helseregionene vil kunne følge med på behandlingstilbudet, særlig med tanke på om det er ulikheter i regionene. Regionene får mulighet til å identifisere behovet for kompetansebygging eller for eksempel sentralisering av behandlingen av de mest komplekse lesjonene.
Nasjonalt nivå.
Aggregerte data vil for første gang gi et korrekt bilde av norsk ESD- og eFTR-virksomhet: hvem som gjør det, hva slags lesjoner som behandles, og med hvilke resultater. Dette er fundamentet for evidensbasert nasjonal kapasitetsplanlegging, og ikke minst for å dokumentere at avansert endoskopi er et trygt alternativ til kirurgi i en norsk kontekst.
Viktig for alle
Registeret er ikke bare et verktøy for sentere som tilbyr avansert behandling.
For gastroenterologer og gastrokirurger som ikke selv utfører ESD eller eFTR, gir nasjonale data svar på det praktiske spørsmålet: «Bør denne pasienten opereres, eller finnes det et senter som kan behandle lesjonen endoskopisk?» Kunnskap om hvordan ESD og eFTR faktisk benyttes i norsk kontekst og hvilke lesjoner som passer for disse metodene, er avgjørende for å ta gode henvisningsbeslutninger og unngå unødig kirurgi. Registeret vil over tid gi referansedata som gjør dette tydeligere og evidensbasert.
Du kan ikke forbedre det du ikke måler
ESD er en prosedyre der utfallet varierer mer med operatøren enn de fleste andre endoskopiske teknikker. En europeisk metaanalyse viser at en-bloc-rate er signifikant lavere i vestlige serier enn i østasiatiske, og at lavvolumsentre har høyere komplikasjonsrate enn høyvolumssentre (8). Forskjellen er ikke primært geografisk, men den er volum- og systemavhengig. Studier viser at en operatør må
utføre minimum to ESD-prosedyrer per måned for å oppnå en høy R0-rate og lav komplikasjonsrate (6). Uten registrering er det umulig for den enkelte endoskopøren, avdelingen eller helsemyndighetene å vite om kvaliteetsmålene er nådd.
Det nye registeret i Gastronet er derfor ikke bare en administrativ forpliktelse, men det er også et faglig styringsverktøy. Behandling skreddersys til pasientens situasjon, men dette krever at vi kjenner kvaliteten på behandlingen.
Er kurasjonskriteriene oppfylt etter ESD?
Er komplikasjonsraten innenfor akseptable rammer?
Holder vi kvalitetsstandardene vi kommuniserer til pasienter og til kirurgene vi samarbeider med?
Disse spørsmålene kan kun besvares med data.
Ta registeret i bruk – det er nå det gjelder
Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er i full drift. Store polypper og tidlig kreft vil i årene fremover bli oppdaget hos stadig flere. Pasientene fortjener at vi vet hvilken behandling som er best, og at vi kontinuerlig overvåker at vi leverer den kvaliteten vi ønsker. Det nasjonale ESD- og eFTR-registeret i Gastronet gjør dette mulig.
Vi oppfordrer alle sentre som utfører ESD og eFTR til å starte registrering og håper på god oppslutning. For spørsmål om registrering, dataimport fra eksisterende strukturerte databaser, eller bruk av registeret, ta kontakt med Gastronet-sekretariatet.
Referanser
1. Nilsen JA, Bernklev L, Bretthauer M, Kalager M, Jodal HC, Løberg M, Holme Ø, Juul FE, Frigstad SO. Surgical treatment of benign colorectal polyps in Norway (2008–2021). Tidsskr Nor Legeforen. 2024;144. doi:10.4045/tidsskr.23.0722.
2. van Nimwegen LJ, Moons LMG, Geesing JMJ, et al. Extent and consequences of unnecessary surgery for benign rectal polyps in the Netherlands. Gastrointest Endosc. 2018;87(2):562–570.e1.
3. Helsingen LM, Vandvik PO, Jodal HC, et al. Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;367:l5515.
4. Jacques J, Legros R, Charissoux A, et al. RESECT-COLON trial: ESD versus piecemeal EMR for large colorectal adenomas – results of a randomized controlled trial. Endoscopy. 2023.
5. Pimentel-Nunes P, Pioche M, Albéniz E, et al. Curriculum for endoscopic submucosal dissection training in Europe: European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) Position Statement. Endoscopy. 2019;51(10):980–992.
6. Fuccio L, Hassan C, Ponchon T, et al. Clinical outcomes after endoscopic submucosal dissection for colorectal neoplasia: a systematic review and meta-analysis. Gastrointest Endosc. 2017;86(1):74–86.
7. Nilsen JA, Juul FE, Egeland A, Tandberg P, Norvard E, Lund-Iversen T, Schultz JK, Kalager M, Frigstad SO. Colorectal ESD in a Nordic community hospital: implementation, learning curves and outcomes. Scand J Gastroenterol. 2025;60(11):1043–1052.
8. Fuccio L, Bhandari P, Maselli R, et al. Ten quality indicators for endoscopic submucosal dissection: what should be monitored and reported to improve quality. Ann Transl Med. 2018;6(13):262.
PRIVEDO-studien viste at signifikant flere pasienter oppnådde komplett respons med standard behandling Entyvio SC (Q2W) vs. Entyvio IV (Q4W) ved uke 26 og 521
Entyvio (vedolizumab) er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist2
Entyvio skal ikke brukes av pasienter med aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)2
PRIVEDO-studien (Partial Response Following Induction of Remission with Intravenous Vedolizumab) er en prospektiv, åpen, multisenter observasjonskohortstudie1
Studien sammenligner effekten av subkutan Entyvio med tidlig optimalisering av intravenøs Entyvio hos pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt som har oppnådd partiell respons etter standard induksjonsbehandling med intravenøs Entyvio
PRIVEDO-studien setter fokus på en klinisk relevant pasientgruppe hvor den optimale behandlingsstrategien har vært uklar
Scan for å komme til publikasjonen
Andel pasienter med komplett respons (steroidfri klinisk remisjon med fekal kalprotektin <250 µg/g)
UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON2
Entyvio (vedolizumab)
Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg
Sikkerhetsinformasjon:
• Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi. Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.
• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.
• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).
Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg
Multivariat logistisk regresjonsanalyse viste at subkutan administration var uavhengig assosiert med oppnåelse av komplett respons
Uke 26: OR 3,97; 95 % KI: 1,48–10,6; p=0,006 Uke 52: OR 3,05; 95 % KI: 1,14–8,60; p=0,029 5 pasienter (4,7 %) seponerte behandling med Entyvio på grunn av uønskede medisinske hendelser.
hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.
Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27 335,50. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6 102,80. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 12 169,30. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 36 435,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO-anbefalinger 2026-2028 med konfidensielle rabatterte priser.
Reseptgruppe: C.
For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no
REFERANSER 1. Macaluso FS, Fries W, Viola A et al. Switching to subcutaneous administration may offer more
remission compared to intensified intravenous therapy in patients with inflammatory bowel disease and partial response following induction with intravenous vedolizumab: the PRIVEDO study. Journal of Crohn’s and Colitis, jjaf175, https://doi.org/10.1093/ ecco-jcc/jjaf175. Published: 13 October 2025 2. Entyvio (vedolizumab) SPC (15.01.2026) avsnitt 4.1-4.6, 4.8. 2. Entyvio (vedolizumab) SPC (15.01.2026) avsnitt 4.1, 4.3-4.6 og 4.8
Svar på quiz 1 i nr 1-2026
Tekst og bilder: Eva Haugset Günther, Gastroenterolog avtalespesialist, Nedre Glommen Legegruppe, Fredrikstad
Biopsier ga mistanke om GIST. Pas. ble operert på Radiumhospitalet med ileocøkal reseksjon. Konklusjon: Schwannom, størrelse 3,1 x 2,5 x 2,9 cm, ikke påvist gjennomvekst av serosa og frie reseksjonsrender. Konkludert med benign nerveskjedetumor uten indikasjon for videre kontroll.
Spørsmålet var: 54 år gammel etnisk norsk kvinne som ble henvist grunnet endret avføringsmønster siden sommeren 2025 og F-Hb 132. Periodevis hyppig, løs avføring. Ingen anemi. Fant dette i cøkum, se bildet. Størrelse ca 3 cm. Lesjonen ligger mellom appendix-innmunningen og valvula Bauhini. Hva kan det være?
Roald Flesland Havre
Interessegruppen for nevrogastroenterologi i NGF samlet 18. mars fagmiljøet til sitt 11. nasjonale møte, denne gang på Hotel Continental i Oslo. Programmet speilet et fagfelt i utvikling, med spenn fra nevrofysiologi til praktisk klinikk og implementering av nye behandlingstilbud. Møtet tydeliggjorde at nevrogastroenterologi er et fagfelt i utvikling, der forståelsen av samspillet mellom tarm, hjerne, mikrobiota og immunsystem stadig blir mer nyansert. Samtidig er det et felt hvor klinisk praksis må tilpasses den enkelte pasient, og hvor tverrfaglig samarbeid er avgjørende. Programmet ga deltakerne eksempler på konkrete verktøy som den digitale mage-tarmskolen og behandling med kognitiv adferdsterapi.
Digital behandling og implementering – erfaringer fra Mage-tarmskolen
Camilla Thuen presenterte arbeidet med digitalisering og implementering av Mage-tarmskolen, et strukturert, tverrfaglig behandlingstilbud utviklet for pasienter med IBS. Programmet, som består av fem moduler, dekker blant annet sykdomsforståelse, smerte, psykologiske faktorer og kostholdsbehandling med lav FODMAP-diett.
Forskning på implementering av Den digitale mage-tarmskolen identifiserte tydelig både fremmere og barrierer. På den positive siden har pandemien bidratt til økt aksept for digitale løsninger, og et dedikert implementeringsteam samt tillit til fagmiljøet har vært avgjørende. Samtidig ble det pekt på utfordringer som et silobasert helsevesen, manglende implementeringskompetanse og utilstrekkelig planlegging i implementeringsfasen som barrierer.
Resultater fra en randomisert studie av den digitale Mage-tarmskolen viste symptomforbedring i alle intervensjonsgrupper, men uten signifikante forskjeller mellom dem. Lav gjennomføring av særlig modulene 4 og 5 og mulig “digital fatigue” ble trukket frem som viktige forklaringer. Det er og vanskelig å vite om man treffer den enkelte godt nok med innholdet i disse modulene, og om det skaper endring i adferd eller kostholdsvaner. Funnene understreker behovet for bedre tilpasning til pasientenes behov og kanskje mer individualiserte behandlingsløp.
Klinisk Ernæringsfysiolog Camilla Thuen bidro med resultater fra implementering av digital Mage-tarmskole.
Fekal mikrobiotatransplantasjon – innsikt i mekanismer
Professor Magdy El-Salhy presenterte nye data om mulige virkningsmekanismer ved fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) ved IBS. Studier av pasienter som responderer på behandling viser blant annet økning i stamceller og enteroendokrine celler i tarmslimhinnen, samt endringer i signalstoffer som serotonin og GLP-1.
Videre ble det vist til økt produksjon av kortkjedede fettsyrer, særlig butyrat, og endringer i bakteriesammensetning. Samtidig reduseres immuncelleaktivitet. Disse funnene peker mot en kompleks interaksjon mellom mikrobiota, immunsystem og nevroendokrine mekanismer.
Selv om resultatene er lovende, er FMT fortsatt å anse som eksperimentell behandling ved IBS, og bør foreløpig begrenses til kliniske studier.
Når diagnosen er sjelden, men viktig: kronisk intestinal pseudoobstruksjon
Johan Lunding presenterte en lærerik kasuistikk med en ung kvinne med kronisk intestinal pseudoobstruksjon (CIPO). Tilstanden, som representerer en alvorlig motilitetsforstyrrelse uten mekanisk obstruksjon, illustrerer kompleksiteten i nevrogastroenterologiske sykdommer.
Utredningen inkluderte blant annet radiologi, manometri og til slutt fullveggsbiopsi, som viste inflammatorisk ganglionitt. Pasienten ble deretter behandlet med immunsuppressiv terapi, inkludert høydose steroider og vedolizumab, med gradvis bedring gjennom et langt sykdomsforløp.
Kasus understreket viktigheten av systematisk utredning, inkludert vurdering av autoimmune og nevrologiske årsaker, samt behovet for å unngå unødvendig kirurgi. Ikke minst ble det minnet om å “ikke glemme pasienten” i møte med komplekse og langvarige forløp.
Pasientperspektivet og samarbeid
Mage-tarmforbundet ved generalsekretær Mads Johansson ga en oppdatering på organisasjonens arbeid. Forbundet tilbyr blant annet informasjon, digitale foredrag og en likepersonstjeneste. De er også en viktig samarbeidspartner i forskning, blant annet gjennom brukerrepresentasjon og spørreundersøkelser.
Det ble løftet frem behovet for en nasjonal strategi for tarmhelse, samt økt oppmerksomhet rundt at mange funksjonsnedsettelser er “usynlige”. Samarbeidet mellom fagmiljø og pasientorganisasjoner ble fremhevet som en nøkkel til bedre tjenester.
Visceral hypersensitivitet – sentral mekanisme ved IBS
Birgitte Berentsen Jacobsen ga en grundig gjennomgang av mekanismene bak visceral hypersensitivitet, en sentral komponent i IBS. Presentasjonen belyste hvordan endret signalbehandling i tarm–hjerne-aksen kan føre til økt smerteopplevelse ved selv normale stimuleringsmekanismer.
Både perifere mekanismer, som aktivering av nociseptorer og mastceller, og sentrale prosesser som sensitivering og redusert sentral smertehemming ble diskutert. Rollen til psykologiske faktorer, inkludert stress og emosjoner, ble tydeliggjort.
Denne kunnskapen danner et viktig grunnlag for behandlingstilnærminger som retter seg mot både kropp og sinn, inkludert farmakologisk behandling, kosthold og psykologiske intervensjoner.
Nye livsstilstiltak – tidsbegrenset spising
Marit Kolby presenterte sammen med masterstudentene i klinisk ernæringsfysiologi Maria T. Clausen og Henrik Sverdrup, et pågående prosjekt om tidsbegrenset spising (time-restricted eating, TRE) ved IBS. Dette rådet er motsatt av hva man ofte har gitt til pasienter med IBS, men faste har blitt rapportert som symptomdempende for mange. Intervensjonen innebar 16 timers daglig sammenhengende faste, men ingen begrensninger i kaloriinntak
eller noen spesiell diett. Foreløpige funn tyder på at intervensjonen kan være gjennomførbar for mange pasienter, men at den også innebærer betydelige utfordringer i hverdagen. Kvantitative data kan tyde på mindre subjektive plager, færre toalettbesøk og generelt lavere symptombyrde.
Kvalitative intervjuer viste at støtte fra fellesskap og fleksibilitet var viktige faktorer for å lykkes, mens sosiale begrensninger og praktiske hindringer kunne være barrierer. Mange rapporterte at tiltaket var krevende, men verdt innsatsen når de merket at symptomene bedret seg.
Langtidsetterlevelse fremstår som en sentral utfordring, og videre studier vil være viktige for å avklare effekten.
Kognitiv atferdsterapi – mer enn “bare psykologi”
Elin Fjerstad presenterte hvordan kognitiv atferdsterapi (CBT) kan bidra til å redusere symptomer og bedre livskvalitet ved IBS. Behandlingen retter seg mot uhensiktsmessige tankemønstre, oppmerksomhet og atferd som kan forsterke symptomer.
Fenomener som katastrofetenkning, unngåelsesatferd og selektiv oppmerksomhet mot kroppssymptomer ble trukket frem. Gjennom strukturerte gruppeforløp lærer pasientene blant annet å utfordre negative tanker, trene på eksponering og utvikle mer hensiktsmessige mestringsstrategier.
Erfaringene viser lavt frafall og god effekt hos motiverte pasienter, og tilbudet er nå også tilgjengelig digitalt.
Funksjonell dyspepsi – en pragmatisk tilnærming
Elisabeth Steinsvik tok for seg funksjonell dyspepsi (FD), en vanlig, men ofte utfordrende diagnose. Hun understreket viktigheten av å stille en aktiv diagnose og gi pasienten en forståelig forklaring.
Behandlingen bør være helhetlig og inkludere informasjon, livsstilsråd og eventuelt medikamenter. Det ble også pekt på betydelig overlapp med IBS og høy forekomst av komorbiditet som angst og depresjon.
En pragmatisk tilnærming med fokus på regelmessighet i hverdagen – “lev som en småbarnsmor” – ble trukket frem som et nyttig råd.
Nye behandlingsanbefalinger – hva gjør vi i praksis?
Avslutningsvis presenterte Jan Hatlebakk oppdaterte behandlingsanbefalinger for funksjonelle tarmsykdommer. Han understreket at diagnosen i seg selv er et viktig utgangspunkt for behandling, og at det er avgjørende å trygge pasienten.
Lege, PhD Elisabeth Steinsvik presenterte sin tilnærming til diagnosen funksjonell dyspepsi.
(Bilde neste side:) Professor Jan Gunnar Hatlebakk presenterte ny behandlingsveileder for funksjonell tarmsykdom.
Behandlingen bør følge en trinnvis tilnærming, med grunnleggende råd om kosthold, fysisk aktivitet og livsstil som basis. Deretter kan mer målrettede tiltak vurderes, inkludert kostintervensjoner, medikamenter og psykologisk behandling.
Det ble også påpekt at medikamentell behandling har begrenset effekt for mange, og at kosthold og ikke-farmakologiske tiltak derfor spiller en sentral rolle. FMT anbefales foreløpig kun i forskningssammenheng.
30 års jubileumsmøte
Onsdag 23. september 2026. Sted: Oslo Kongressenter
Tid Tittel Foredragsholder
09:00-09:30 Registrering og kaffe
09.30-09:35 Velkommen
Trine Folseraas Perspektiver i hepatologien
09:35-10:15 To EASL-Lancet leverkommisjoner på ti år - hva oppnådde vi?
10:15-10:40 Tilbakeblikk på hepatologiens historie i Norge
10:40-11:05 Eliminasjon av virale hepatitter i Norge
11:05-11:25 Pause Toksisk leversykdom
11:25-11:55 Forgiftninger med paracetamol og sopp
11:55-12:25 Drug induced liver injury (DILI)
12:25-13:20 Lunsj Overvåkning
Tom H Karlsen, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS - Rikshospitalet
Kristian Bjøro, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS - Rikshospitalet
Olav Dalgard, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Knut Erik Hovda, Akuttmedisinsk avdeling, OUS-Ullevål
Einar Björnsson, Landspitali University Hospital, Reykjavik
13:20-13:50 HCC surveillance: What is the evidence? Peter Jepsen, Aarhus Universitet
13:50-14:20 Follow-up strategies in PSC, AIH and PBC: What is the evidence?
14:20-14:40 Pause Aktuell forskning og retningslinjer
14:40-14:55 Benigne gallegangsstrikturer maskert som perihilært kolangiokarsinom
14:55-15:10 Nye retningslinjer for autoimmun hepatitt
15:10-15:25 PREDILECTION: Elastografi-basert alkoholrådgivning
15:25-15:40 Høydepunkter fra Baveno VIII
15:40-15:45 Oppsummering og avslutning
Annika Bergquist, Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge
Sondre Busund, HPB-seksjonen, OUS-Rikshospitalet
Kristin Matre Aasarød, Avdeling for fordøyelsesog leversykdommer, St Olavs Hospital
Håvard Midgard, Gastromedisinsk avdeling, OUS-Ullevål
Sindre Gabrielsen, Gastromedisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus
Trine Folseraas, Kristin Kaasen Jørgensen, Håvard Midgard, Kristin Matre Aasarød, Sindre Gabrielsen, Tone Søberg, Rogelio Oswaldo Barreto Rios, Sheraz Yaqub
8-9 OCTOBER 2026, STOCKHOLM
Navigating Cholestatic Liver Disease – From the cradle to the cane
Annika Bergquist Karolinska University Hospital Sweden
SCIENTIFIC STEERING COMMITTEE
Henrik Arnell Karolinska University Hospital Sweden
Fredrik Åberg Helsinki University Hospital Finland
Kristin Kaasen Jørgensen Akershus University Hospital Norway Vibeke Brix Christensen Rigshospitalet Denmark
REGISTER NO LATER THAN 7 September 2026 FOR PROGRAM
Please scan the QR code or visit www.NordicCholestasisSummit2026.se
hos voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv sykdom som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler 2 .
Omvoh er nå godkjent og inkludert på TNF Bio anbudsliste- klart for forskrivning for både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt1
Scann QR koden for innsikt i effekt, sikkerhet og bruk her
Referanser: 1: https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio/ (lest 01.11.2025) 2: Omvoh SPC av 22.08.2025
Omvoh «mirikizumab»
Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor innholdsstoffene. Klinisk relevante, aktive infeksjoner.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon: De hyppigst rapporterte bivirkningene er øvre luftveisinfeksjoner (9,8 %, inkluderer COVID-19, hyppigst nasofaryngitt), hodepine (3,2 %), utslett (1,3 %) og reaksjoner på injeksjonsstedet (10,8 %, i vedlikeholdsperioden).
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 22.08.2025 og Felleskatalog-tekst 12.06.2025. Pakninger og priser: 300 mg: 1stk. (hetteglass) v.nr. 510234, 32 067,50 NOK. 100 mg: 2x1 ml (ferdigfylt penn) v.nr. 432584, 32 067,50 NOK. 100 mg + 200 mg: 1 x 1 ml (100 mg) + 1 x 2 ml (200) mg (ferdigfylte penner i flerstyrkepakn.) v.nr 041011, 48 083,10 NOK
Refusjon: H-resept via TNF Bio-anbudet. Vilkår: 216 - Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Reseptgruppe: C. Priser og ev. refusjon oppdateres hver 14.dag, se Felleskatalogen for oppdaterte priser.
PP-MR-NO-0087 11.2025
Omvoh® and Lilly are registered trademarks of Eli Lilly and Company. © 2025 Eli Lilly and Company. All rights reserved.
(konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning)
Spør oss gjerne både om den første flytende IV infliksimab formuleringen og den første subkutane infliksimab penn.
Remsima (infliksimab) 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K). Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt, crohns sykdom (K: voksne og fra 6 år) ulcerøs kolitt (K: voksne og fra 6 år), ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis. Vennligst se preparatomtalen (SPC) eller Felleskatalogen for fullstendig informasjon om indikasjoner. Dosering og bruk: K: Behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. Administreres i.v. over 2 timer. Revmatoid artritt: 3 mg/kg etterfulgt av 3 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Crohns sykdom: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg 2 uker (alvorlig aktiv) eller 2 og 6 uker (aktiv fistulerende) etter den første infusjonen. Ulcerøs kolitt: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 6. til 8. uke. For detaljert informasjon om dosering og bruk vennligst se SPC eller Felleskatalogen. SC: Remsima behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Før s.c. behandling innledes skal det gis 2 i.v. infusjoner med infliksimab 5 mg/kg med 2 ukers mellomrom, og 1 ytterligere i.v. infusjon med infliksimab 5 mg/kg kan gis 4 uker etter 2. infusjonen. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor innholdsstoffene eller andre murine proteiner. K: Medfødt fruktoseintoleranse. Tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. K: Før behandling må medfødt fruktoseintoleranse utelukkes på aldersbasert klinisk grunnlag. SC: Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. K, SC: Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett, noen dødelige. Seponer behandling ved ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Overvåk nøye for infeksjoner inkl. tuberkulose før, under og etter behandling. Ved fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke behandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Pakninger, priser og refusjon: Remsima 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K): 3stk. (hettegl.) 100mg 8225,40 kr; 1stk. (hettegl.) 350mg 9590,20 kr. Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), 120 mg 2 x 1 ml 6500,20 kr. H-resept. Inngår i TNF BIO anbudet med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon se SPC eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS, Aker Brygge Fjordalleen 16, 0250 Oslo, contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 12/2025 NO-REMS-25-00001 Basert på SPC: 17.11.2025
Kalcipos brukes for forebygging og behandling av kalsium og vitamin D-mangel hos voksne og eldre. Eller som et vitamin D og kalsiumsupplement i tillegg til spesifikk osteoporosebehandling hos pasienter med risiko for vitamin D- og kalsiummangel. Svelges hele med vann. Kan ev. knuses eller deles ved behov.
Mengde kalsium i preparatet er under vanlig anbefalt daglig inntak. Preparatet er derfor primært beregnet til pasienter med behov for vitamin D- tilskudd utover inntak av 500-1000 mg kalsium daglig via maten. Kalsiuminntak via maten bør beregnes av forskriver.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
• Kalcipos er kontraindisert ved: Hyperkalsemi, hyperkalsiuri samt sykdommer og/ eller tilstander som fører til hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri (f.eks. myelom, benmetastaser, primær hyperparatyreoidisme), nefrolitiasis, nefrokalsinose, hypervitaminose D, og nyresvikt.
• Kalcipos bør forskrives med forsiktighet til pasienter med sarkoidose.
• Hjelpestoffer: Inneholder sukrose.
Graviditet, amming eller fertilitet:
Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye doser vitamin D. Det er ingen indikasjoner på at vitamin D i terapeutiske doser er teratogent hos mennesker. Overdose med kalsium og vitamin D må unngås hos gravide kvinner da permanent hyperkalsemi har vært relatert til bivirkninger hos fosteret. Det daglige inntak av kalsium og vitamin D hos friske gravide bør ikke overstige 1500 mg kalsium og 600 IE vitamin D.Kalcipos-Vitamin D skal derfor ikke brukes rutinemessig for forebygging av kalsium- og D-vitaminmangel i svangerskapet. For gravide med påvist kalsium- og vitamin D-mangel må maksimale daglige doser på 2000 mg kalsium og 4000 IE kolekalsiferol (vitamin D3) ikke overskrides. Amming: Kalsium og vitamin D3 går over i morsmelk og overdose må unngås hos spedbarnet. Dette må det tas hensyn til når det gis tilskudd av vitamin D til barnet. Fertilitet: Normale endogene nivåer av kalsium og vitamin D forventes ikke å ha noen effekt på fertiliteten.
Oppbevaring: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.
Kalcipos (kalsiumkarbonat, vitamin D3): refusjon og pris Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 90 tabletter koster kr 153,20.
Kalcipos kan for enkelte diagnoser gis individuell stønad på blå resept, se vedlegg 1, til folketrygdloven § 5-14, blåreseptforskriften.1
Få oversikt over aktuelle diagnosekoder og vilkår i fulltekst på Helsedirektoratets nettsider ved å skanne QR-koden.
Ytterligere informasjon preparatomtalen, SPC: Kalcipos
Referanser: 1.
Helsedirektoratet, rundskriv, kapittel 5, stønad til helsetjenester, Vedlegg 1 til § 5-14 legemiddellisten, legemidler, kalsiumpreparater, https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/kapittel-5-stonad-ved-helsetjenester/vedlegg-1-til--5-14-legemiddellisten/virkestoffer/ kalsium-og-d-vitamin, lest 24.03.2026
