Bransjebladet Camping - Utgave 2 2025

Nasjonale turistveger:

Kjempesuksess, med noen bivirkninger

Milepæl for campingbransjen

Camping er blant de beste ferieminnene

Campingnæringen i stor vekst

Bransjebladet Camping

Ansvarlig utgiver:

Edda Presse AS, Fornebuveien 48, 1366 Lysaker

Tips oss på: tore@eddapresse.no

Redaktør:

Tore Kristensen

Annonseansvarlig:

Trine Fredheim

E-post. trine@eddapresse.no

Daglig leder:

Tore Kristensen

E-post: tore@eddapresse.no

Tlf.: 92231173

Opplag:

Distribueres til samtlige norske campingplasser.

Forsidefoto:

Foto: Frid-Jorunn Stabell/Statens vegvesen

Layout:

Edda Grafisk AS

Redaksjonen ble avsluttet 10.12.2025

Årgang 5. Bransjebladet Camping ble etablert i 2020.

«Hvorfor heter det bidronning, og ikke Hennes Majestet Honningen?»

Store ting på gang

Campingbransjen er den mest lønnsomme bransjen i norsk reiselivsnæring. Vi banker hotell- og restaurantbransjen med god margin. Rapporten «Lønnsomhet i reiselivsnæringen 2024» er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra NHO Reiseliv. Lønnsomheten varierer tydelig mellom bransjene. Camping er mest lønnsom, hotell og servering har svake og flate marginer, mens opplevelsesbransjen styrker seg.

Dette er gode nyheter for campingbransjen som vel har vært ansett som en lillebror i reiselivsnæringen. Det blir litt som med Norge og Sverige, vi er mindre, men vi tjener mest. Det er jo en deilig følelse. Du kan lese mer om undersøkelsen bak i bladet.

Et annet felt der camping har skilt seg ut negativt i forhold til hotell- og restaurantbransjen er mangel på utdanning. Det har lenge eksistert fagutdanninger for de to sistnevnte, mens camping har vært et fag for selvlærte. Men nå er også dette betydelig endret. I januar 2025 startet Nordland Fagskole opp Norges, og trolig Nordens første fagutdanning for campingbransjen.

Det er et kvantesprang, og gir muligheten for å videreutvikle camping til både å bli enda bedre som reiselivsaktør, men ikke minst, til å bli enda mer lønnsomt. Fagskolestudiet «Bærekraftige campingplasser – utvikling og drift» er utviklet i tett samarbeid med Norsk Turistutvikling, NHO Reiseliv avdeling camping og campingbransjen selv ved Nasjonal klynge for campingnæringen.

Det første kullet med campingstudenter blir uteksaminert nå før jul, og i denne utgaven av bransjebladet Camping kan du lese mer om studiet og høre hvordan studentene har opplevd studieåret.

Vi som driver bransjebladet Camping oppfordrer folk i bransjen til å melde seg på studiet. Da vi startet opp bladet var det fordi vi så en spennende bransje som manglet et eget fagblad. Men med en bransje uten fagutdanning endte vi opp med å kalle det bransjebladet Camping og ikke fagbladet. Det er ikke en ubetydelig forskjell, en bransje med egen fagutdanning vil ta store steg etter hvert som kompetanse og kunnskap om bærekraft, utvikling og drift økes. Man kan lære mye av å gjøre ting i praksis, men en ekstra runde med skolering har ingen vondt av.

Derfor vil vi gratulere campingbransjen med ikke bare å være den mest lønnsomme delen av norsk reiseliv, men også med at camping har blitt et eget fag. Tenk på det, det er ganske stort!

Vi ser fram til å skrive mer om en bransje i rivende utvikling. Følg med neste år, og bak i bladet finner du en QR-kode som gjør det enkelt å bestille abonnement. Det er en rimelig investering for å holde seg oppdatert!

Vi ønsker våre lesere en riktig god jul og et godt og forhåpentligvis travelt nyttår!

«En bransje med egen fagutdanning vil ta store steg.»

Campingnæringen i stor vekst

Stadig flere utlendinger legger ferien til Norge. – Jeg tror veksten vil fortsette i årene som kommer, sier Audun Pettersen avdelingsleder reiselivsutvikling for Innovasjon Norge i Bodø.

Tekst: Tore Kristensen

De største markedene for norsk turistnæring finner du i spesielt i Tyskland og Nederland, i tillegg er våre nærmeste naboer Sverige og Danmark gode å ha. Vi vet at en nederlender blir her i snitt 11,7 dager. De har lite forbruk per døgn, men det oppveies til en viss grad av at de er her lenge.

‒ Ser du på trafikkbildet er det enorm økning blant utlendinger som kommer til Norge.

Spesielt bobil, men de overnatter dessverre for ofte langs veien og ikke på campingplass. Her må man få bedre regelverk slik at turistene ikke kan parkere hvor som helst, sier Pettersen som også mener at campingplassene må legge bedre til rette.

helårsnæring.

Reiselivsutvikleren mener at campingnæringen er i en brytningsfase nå.

HAR TROA: Audun Pettersen, avdelingsleder reiselivsutvikling for Innovasjon Norge i Bodø, tror campingnæringen vil vokse i årene som kommer. (Foto: Innovasjon Norge)

‒ For eksempel gjennom dynamisk prising. First Camp og Topcamp har innført det. Det gjør det enklere å velge campingplasser for bobilturister på veien.

PÅ VEI MOT HELÅRSNÆRING

Han forteller at der vi vokser mest er i skuldersesongene. Altså vår og høst.

‒ Der får vi en større og større andel av gjestene, men det er fortsatt best om sommeren. Det at skuldersesongene blir bedre og bedre er gledelig for å få til en

‒ Flere i næringa satser, bygger og investerer, samtidig er det noen aktører som går ut av tiden. Ifølge en analyse fra Menon Economics er campingnæringen blant de med høyest driftsresultat i reiselivsbransjen. Hotellnæringen har litt andre utfordringer og ligger litt lavere.

I november er naturlig nok ikke tall for hele året klare ennå.

‒ Men vi ligger veldig godt an. Totalt sett i år, til og med september, har vi en økning på seks prosent målt i kommersielle overnattinger. Hvorav norske er en prosent opp og utenlandske er hele femten opp, sier han.

Den Norske andelen ligger nå på 64 prosent og den utenlandske på 36 prosent. Det er ikke lenge siden at dette tallet var 70/30.

SATSER: Flere i campingnæringa satser, bygger og investerer. Fine lekeplasser er en satsing som kan trekke nye campinggjester, her illustrert med lekeplassen til Nordsjø ferieland i Telemark. (Foto: Sondre Formo Lindheim // AVIA Produksjon AS - Visit Telemark)

sent, Frankrike er14 prosent opp, Spania 12 og Italia har 31 prosent økning.

‒ Men det er små tall, fra 297000 kommersielle gjestedøgn i 2024 til 390000 reisedøgn så langt i 2025. Tenk på Tyskland. Alene ligger de på 2,4 millioner gjestedøgn. Han sier at det oversjøiske markedet (foruten USA) med Kina, Korea og Japan ikke er tilbake for fullt, men også de har en økende tendens.

«Noen få dager, på noen steder, er det for mange på et sted samtidig.»

DET OVERSJØISKE MARKEDET

En annen tendens man kan se er at USA har en 30 prosent økning, mens Storbritannia har en økning på 28 pro-

‒ Mine kolleger var i Kina i forrige uke. Der fikk de gode signaler, men krigen i Ukraina gjør at prisen på flybilletter fortsatt er dyrt. Flyselskapene kan ikke fly over Russland. Det gir to timer ekstra flytid og en

dyrere tur. Når vi snakker om Asia. Før var det gruppereiser av typen «See Skandinavia in five days», men nå er det mye mer individuelle gjester. Det bringer noen fordeler, de har et høyere forbruk mens de er her, men ulempen er i forhold til for eksempel kjøring på glatta.

Den mest tvilsomme rekorden for bilberging i Tromsø, er det kinesisk par som har. I løpet av en uke tidligere i november, ble de berget opp av grøfta hele syv ganger.

‒ Leiebilfirmaene i Tromsø sier at det ikke er økning i skader, men trafikksikkerheten er utfordrende. Turistene stopper på farlige plasser, og det er ikke bra. Nordnorsk reiseliv la fram en ny film i går som går på hvordan man skal kjøre trygt på vinterføre.

TURISTSKATT OG OVERTURISME

Overnattingskapasitetene i Norge har økt de siste årene etter pandemien, likevel opplever enkelte områder stort press.

‒ Vi er på vei inn i nordlyssesongen. Det er en bakside med nordlysturisme, særlig i Tromsø og Lofoten. Man må ta hensyn til de utfordringene man har i disse pressområdene. Generelt sett har vi ikke overturisme, men noen få dager, på noen steder, er det for mange på et sted samtidig.

Han mener at det må tilrettelegges bedre i disse områdene.

‒ Besøksbidrag eller turistskatt kan være et riktig verktøy enkelte steder, men ikke som et generelt verktøy. Stortinget gjorde et vedtak i sommer som involverer særlig pressede områder.

Pettersen sier at forskriftene ikke er ferdig ennå. De kommer på høring like over nyåret. Det er to områder som blir gjenstand for turistskatt: rene overnattinger og cruisetrafikken. Campingplasser har unntak fra turistskatten, men ikke helt.

‒ Vær oppmerksom på at fritaket ikke gjelder campinghytter. Det blir spennende å se hva dette fører til.

Det er 20 land i Europa som har en eller annen form for turistskatt. Østerrike har hatt det siden 1894. I Norden er det kun Norge som innfører turistskatt nå, mens Island har hatt det siden 2019. I forslaget ligger det at skatten skal være på tre prosent. Fra næringen er det et tydelig krav at de vil ha et fast beløp og ikke tre prosent.

NORDLYSTURISMEN: Magisk nordlys trekker turister nordover om vinteren. Her fra Skagsanden strand ved Flakstad i Lofoten. (Foto Johny Goerend-Disclaimer explanation-Visit Norway)

‒ Det er noen byråkratiske utfordringer her. Turoperatører for oversjøiske markeder har særlige utfordringer. De har forhåndsavtalt pris med overnattingsstedene. Da blir tre prosent veldig avslørende for hvilken pris de har opparbeidet seg, så det bør man kanskje se på.

Nordlysturismen er ellers et veldig godt eksempel på at man kan få mange turister på besøk utenom høysesong om sommeren. Pettersen forteller at de i Finland har laget et eget opplegg der turister får lov til å kjøre snøfreser.

‒ Det er eksotisk for en turist.

FORTSATT VEKST I 2026

Reiselivsnæringa reiser mye rundt i ver-

den nå. Tilbakemeldingene de har fått er at det ser bra ut. Veksten vil fortsette framover.

‒ Interessen for Norge er stor, og nordmenn fortsetter å i reise i Norge. Etter pandemien trodde jeg det kom en dupp. Under pandemien var halve Norge på tvungen visningstur. Mange oppdaget da at Norge har mye å by på.

Virkes undersøkelse Reisepuls viser at nordmenn gjerne skal 1-2 uker til varmen, men man reiser mer i eget land og i nærområdene i tillegg.

‒ En trend for 2025 som gjelder for nordmenn er at den tradisjonelle sol- og badeferien ikke er nok lenger. Man er interessert i meningsfulle opplevelser, både minner

og læring. Folk vil ikke bare ligge å trykke på stranden.

For utlendinger er det en trend for «coolcation».

‒Det er flere som rømmer til kaldere destinasjoner, vi ser ikke et rush, men at vi har en type «coolcation» her i Norge kan vi si. Det ligger noe der, og flere søker det. I Norge, på Island og i Alpene ser man en slik tendens, men vi ser ikke en ketsjupeffekt her. Hvor mye av den økte turiststrømmen fra utlandet som kan knyttes til «coolcation» har vi ikke noe tall på. Det kan like gjerne skylde lav norsk kronekurs. Det er ikke godt å si.

‒ Men at campingnæringen er en vekstnæring fremover, det kan vi si.

Fakta:

Innovasjon Norges Reisebarometer våren 2025 viser at reiseforventningene i de seks europeiske markedene holder seg på et høyt nivå, selv om 8 av 10 lar seg påvirke av økonomisk usikkerhet og/eller politisk uro. Det er særlig i Danmark og Nederland at reiseforventningene holder seg på et høyt nivå. I Tyskland og England ligger andelen som vil reise til utlandet langt under nivået før pandemien.

39 prosent av befolkningen vurderer Norge de kommende 3 årene, men kun 5 prosent det neste året. Norge er attraktivt, men står ikke nødvendigvis høyest på ønskelisten.

REISEBAROMETERET VÅREN 2025

Rapporten er delt inn i ulike temaer, og dekker viktige nøkkeltall for målgruppens størrelse og interessen for Norge, barrierer for å reise til utlandet, interessen for Norge og assosiasjoner til Norge som reisemål, samt holdninger til natur, klima og miljø.

ØKONOMI OG TRYGGHET VIKTIGERE ENN FØR

Reiseplanene til 8 av 10 påvirkes av økonomisk usikkerhet og/eller politisk uro. Prisøkninger på reiser og en krevende økonomisk situasjon, gjør at flere er på jakt etter billigere reiser og destinasjoner. Mange leter etter muligheter for å spare penger på ferien. Mange har fått med seg at Norge har en gunstig valutakurs og mener at Norge er et pålitelig og trygt reisemål.

STABIL HØY INTERESSE FOR NORGE

Interessen for Norge er høy og stabil, særlig for reiser de neste 3 årene. Andelen har økt betydelig i Tyskland og England, og gått tilbake i Danmark og Frankrike.

Norge scorer høyt på storslått natur, men det er også stadig flere som mener Norge har spennende byer, kultur og historie.

ET PÅLITELIG REISEMÅL

Nytt i denne målingen er at de reisende har vurdert Norge som et pålitelig reisemål, med en hyggelig atmosfære som ikke er overfylt av turister. Norge har høy troverdighet på klima og miljø, og svært mange oppfatter at en reise til Norge er et bærekraftig valg.

ALLE VIL OPPLEVE NATUR

De som vil reise til Norge vil oppleve natur. Det gjelder uavhengig av om de skal på en byferie eller en vandreferie. Mange svarer at en ferie i Norge er en eventyrferie/adventure. På en slik ferie i Norge er de mest opptatt av å utforske natur, oppleve ukjente eventyr, noe nytt og spennende, fysisk aktivitet og en kultur som er annerledes enn hjemme.

FRICAMPING: Ikke alle benytter seg av campingplasser. Her er det fricamping ved stranden i Kvalvika i Lofoten. (Foto: Samuel TaipaleVisitNorway.com)

■ Vi tilbyr provisjon til grunneiere som bidrar til salg av husvogner

■ Husvogner fra 16 m2: bytt en-til-en med eksisterende campingvogner

■ Vi har ca 20 års erfaring fra husvognmarkedet

■ Vi kan også tilby utleieenheter med en eller flere boenheter, sanitærmoduler mm.

■ Vi kan tilby husvogner som oppfyller Tek 17 Er

Kontakt oss på tlf: 91 63 67 02 - 95 84 28 00 post@madi.no www.madi.no

Nytt storting, nye muligheter?

Årets valg endte med ny Støreregjering, men det politiske landskapet er mildt sagt ulendt. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette for Norsk reiseliv og campingnæringen? Bransjebladet Camping har tatt en runde med Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv. Han tror det blir både spennende og utfordrende i tiden fremover.

Tekst: Tore Kristensen

Vi går rett på sak til vårens store stridstema, turistskatt. Etter mye tautrekking vedtok stortinget å innføre det de kaller et besøksbidrag. Her ble campingnæringen skjermet. Trodde man, men det viste seg

etter hvert at den skjermen hadde et hull. Utleie av campinghytter skal belastes med turistskatt, ifølge vedtaket. Hva er det egentlig som gjelder?

‒ Stortinget vedtok i juni i år lov om

besøksbidrag. Loven har to innretninger, med en overnattingsdel og en cruisedel. Når det gjelder overnattingsdelen er det vedtatt en formålsparagraf som gjelder bare de kommunene med særlig stor belastning fra turisme. Kommunene må søke departementet for å få tillatelse til å innføre ordningen.

FORSKRIFT PÅ HØRING

I praksis betyr trolig begrensningen «særlig stor belastning», at de fleste kommuner i Norge ikke er kvalifiserte for å innføre turistskatt, men for fattige kommuner kan det være fristende å beskrive lokal turisme som nettopp særlig stor belastning for å få tilgang til penger. Departementet har det siste ordet i hvert enkelt tilfelle.

UOVERSEKLIG: Sammensetningen av det nye Stortinget gir et uoversiktlig politisk landskap, det så man særlig i forbindelse med budsjettforhandlingene. Når småpartiene skal markere seg blir det utfordringer for et styringsparti som AP. (Foto: Peter Mydske / Stortinget)

Bjørndal sier at forskriftene ikke er klare ennå. Det som er sikkert er at vanlige campinggjester med bobil, campingvogn og telt er fritatt, men ikke de som ønsker å leie campinghytter. For hyttene må gjestene betale tre prosent turistskatt slik forslaget er nå, om en kommune får godkjentstempel av Næringsdepartementet.

‒ Forskriften vil bli sendt ut på høring en gang etter jul. Det er ikke klart når den runden er over, men når alt dette er klart vil de kommunene som mener de har særlig stor belastning, få anledning til å søke. Også blir det Næringsdepartementet som får i oppgave å sjekke for at de treffer kriteriene.

Det er Lofoten og Tromsø som særlig har pekt seg ut som områder med særlig

stor belastning. I Lofoten er det mye trykk i sommersesongen, mens nordlysturismen fyller Tromsø på vinterstid.

‒ Det er altså kun i noen perioder det er ekstra trykk på disse få stedene i Norge. Overturisme er ikke et generelt problem her i landet. Derfor var Stortinget veldig tydelig på det med særlig stor belastning. Det er kun en håndfull områder dette gjelder for. Hvordan det blir er utfordrende å definere og vi vil følge veldig nøye med, sier han.

PROSENT ELLER FAST BELØP?

Bjørndal forteller at NHO Reiseliv ikke er tilhenger av den nye ordningen.

‒ Det er ikke en treffsikker løsning på de utfordringene vi har. Vi mener at departe-

mentet får en viktig portvokterrolle for å få dette til å gjelde der det skal gjelde. Et annet poeng er at dette er en sesongpreget utfordring.

Han trekker også frem at tre prosent er svært krevende.

‒ Vi har sammen med bl.a. våre kollegaer i Norsk Reiseliv, Virke og Fellesforbundet spilt inn at de heller innfører et fast beløp. Besøksbidraget skal beregnes av losjiomsetningen, og hvis du har annet du leverer blir det en utfordring å finne beregningsgrunnlaget.

Han mener også at prosentløsningen gir ordningen flere slagsider. En familie i Airbnb-leilighet kan betale mindre enn en forretningsreisende på hotell. Fire stykker i

TURISTSKATT: Det er kun en håndfull

en Airbnb kan for eksempel betale 4-5000 kroner og får treprosenten delt på fire stykker, mens gjesten på hotell til 3000 må betale tre prosent alene.

‒ En annen utfordring får vi for de som selger pakkereiser til Norge. De leverer gjerne totaltilbud med transport, overnatting og mat. Hvis de må legge tre prosent på overnattingsdelen, avslører de hva de har forhandlet fram av overnattingspriser for andre i bransjen. Da er det bedre med et fast beløp. Vårt forslag er fem euro, som tilsvarer europeisk nivå ellers.

Island innførte turistskatt på overnatting og cruise i 2019. Men det er en viktig forskjell i forhold til det norske forslaget. På Island går pengene til det statlige og kommer ikke reiselivet lokalt til gode. I Norge blir det en kommunal inntekt.

AIRBNB

Skatten gjelder også privat utleie gjennom Airbnb. I Nord-Norge vokste Airbnb med 55 prosent bare fra 2023 til 2024, og utgjorde i 2024 28 prosent av andel overnattinger totalt av Airbnb + kommersielle overnattinger. Dette er høyere andel enn i Europa der man lenge har adressert utfordringene dette gir lokalt. I Tromsø sliter bl.a. reiselivet med å finne egnede boliger til sine ansatte fordi det meste går til kortidsutleie til turister.

‒ Vi har nylig (sammen med Fellesfor-

bundet) skrevet et brev til næringsminister Cecilie Myrseth og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran om dette. Vi ser at Airbnbs markedsandeler øker betydelig sammenlignet med tradisjonell overnattingsnæring.

I brevet «Nødvendig med tiltak på korttidsutleie-markedet» presenteres fem punkter for å få bedre kontroll på dette markedet:

1) Gjennomfør EUs Short Term Rentalforordning: Norge bør umiddelbart starte implementeringen, slik at plattformer som Airbnb forpliktes til å dele data med myndighetene om de enkelte leieforholdene og antallet utleiedager.

2 Registrer utleiedager: Det skal ikke bare være inntekten som registreres. En digital løsning skal gjøre det enkelt å følge med på hvor mye hver bolig faktisk leies ut.

3) Klargjør grensene for lovlig utleietid for alle typer boliger: Norge bør lære av andre europeiske storbyer og la kommunene kunne redusere den årlige grensen for lovlig korttidsutleie av boliger, selveierleiligheter og hytter der det er behov.

4) Sett kommunene i stand til å håndheve regelverket.

5 Fjern boliger som har nådd taket:

Plattformene som formidler enheter, må forpliktes til å blokkere eller fjerne boliger som overskrider den fastsatte årlige utleiegrensen.

Så gjenstår det å se om det fører fram. Men det vil være i tråd med hva Arbeiderpartiet (AP) har i sitt stortingsprogram for 2025-29: “Arbeiderpartiet vil innføre en registreringsordning for korttidsutleie av overnattingssteder”.

VIL HA NED SKATTETRYKKET

Fra i høst har vi fått en ny sammensetning av Stortinget. Hva betyr dette for reiselivet?

‒ Det er uoversiktlig, det ser du i forbindelse med budsjettforhandlingene. AP må lene seg på fire partier. Du har mulige flertall i flere retninger. Sånn sett er det en fare for mer uforutsigbare vedtak, men også mulig å få enkelte positive flertallsvedtak.

Bjørndal skulle gjerne sett at det blir gjort noe med det samlede skatte- og avgiftsområdet og forenklingsområdet.

‒ Det er ikke umulig at det skjer i denne perioden, men vi så at andre partier enn de som fikk flertall, er klarere på dette med skatt. Du har et flertall for å redusere formueskatten hvis du tar med SP, men det er ikke dermed sagt at det skjer. Det er altså uforutsigbart.

Første studiekull ferdige til jul Milepæl for campingbransjen:

Fagskolestudiet «Bærekraftige campingplasser – utvikling og drift» startet opp i januar 2025 og er det første i sitt slag i Norge. Det har lenge eksistert fagskoleutdanning for hotell- og restaurantdrift, men campingbransjen har ikke hatt noe tilsvarende. – Det nye studiet vil gi bransjen høyere status, sier Hege Ragni Haugerud som er avdelingsleder Nordland Fagskole.

Tekst: Tore Kristensen

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med Norsk Turistutvikling, NHO Reiseliv avdeling camping og campingbransjen selv ved Nasjonal klynge for campingnæringen. Innholdet i studiet er derfor godt forankret i næringens behov.

‒ Campingbransjen får en høyere status. Nå blir camping et fag. Med dette studiet

blir man mer sidestilt med hotelledelse og restaurantdrift som har hatt egen utdanning lenge. Nå kan man sette det litt høyere i status å jobbe i campingbransjen, sier Haugerud.

Hun forteller at siden studiet er utviklet i tett samarbeid med bransjens egne folk, sikrer det at studiet er relevant og praktisk

orientert, noe som vil gi studentene den nødvendige kompetansen til å møte dagens og fremtidens utfordringer i campingnæringen.

FÅR ET NYTT SYN PÅ TING

Det første kullet med 14 studenter startet opp studiet i januar og har avgangseksamen nå i desember.

‒ Vi kjører fra januar til begynnelsen av juni. Da tar vi pause ut august, så begynner vi på han igjen i september. Studiet passer for folk som er i full jobb, med mye digital undervisning og kun to fysiske samlinger. En i Lofoten og en i Lillehammer. Man lærer blant annet om lovverket, og kommunenes regelverk opp mot camping. Vi har lagt vekt på at studiet skal være matnyttig.

Hun tror at mange vil ha mye igjen for studiet.

‒ Du får et annet syn på ting, og du

SIDESTILT: – Med dette studiet blir man mer sidestilt med hotelledelse og restaurantdrift som har hatt egen utdanning lenge. Nå kan man sette det litt høyere i status å jobbe i campingbransjen, sier Hege Ragni Haugerud som er avdelingsleder Nordland Fagskole. (Foto: Privat)

SAMLING: I løpet av studiet er det to samlinger. En i Lofoten og her fra Lillehammer, der de arrangerte fagskolesamling på Plus Camp Mageli. Til venstre i bildet ser vi at Jarle Buseth bransjesjef camping i NHO Reiseliv besøkte historiens første kull med campingstudenter. (Foto: Jarle Buseth)

bygger deg nettverk. Ser du her i Lofoten er villcamping en utfordring. Da må man spørre seg om hvor flink man er til å markedsføre sin camping? Kom dere ut på de digitale flatene! Har du ikke oppdatert nettsidene på ti år, så oppdater dem nå. Slike praktiske ting kan vi ta opp på studiet.

Haugerud forteller at et annet viktig element er at studentene lærer de av hverandre. I første kull er det mange med mange års erfaring fra campingdrift. De yngste deltagerne er i tjueåra mens eldste deltager er i slutten av sekstiåra.

«Nå blir camping et fag.»

FORNØYD FØRSTE KULL

‒ De som går ut nå er veldig fornøyd, og flere har spurt om vi ikke kan lage et påbyggsår. Vi kommer til å spørre studentene om hva de ønsker å lære mer om, ledelse, markedsføring eller andre temaer.

I første omgang har ikke Reiselivsfagskolen i Nordland en plan for å lage et påbyggsår, men de har et toårig studie som heter «Reiseliv og opplevelser», som kan være relevant for de som vil ta det et steg videre.

I januar 2026 starter de opp med andre kull. Søknadsfristen er den 14. desember.

‒ Vi har 13 som har takket ja, men vi har plass til flere. Totalt har vi 30 studieplasser og vi tar inn studenter fra hele landet. Haugerud håper at studiet har kommet for å bli.

‒ Men vi må fylle det opp. Sånn det er nå kjører vi på. Det kommer stadig nye folk inn i næringen. Vi håper på å få flere studenter via campingnettverkene, også har vi utfordret studentene til å verve en kollega. Der har vi i alle fall fått napp. Vi kan også ta inn studenter fra hele Norden. Vi er det eneste av studiet i sitt slag, så vidt vi vet, avslutter Hege Ragni Haugerud.

Nytt campingstudium:

Har lært å jobbe mer strukturert og målrettet

I desember tar Adrian Thomson, medeiere i Haraldshaugen Camping, eksamen i studiet «Bærekraftige campingplasser – utvikling og drift». Han er en av 14 deltagere som begynte i januar 2025. – Alt har vært bra, gøy og inspirerende, sier han til bransjebladet Camping.

Tekst: Tore Kristensen

På spørsmål om hvorfor han meldte seg på studiet, svarer han: ‒ Hva hadde jeg å tape? Ingenting, jeg har lært masse nytt. Jeg har jo ingen utdan-

ning på dette. Det har vært greit å få litt faglig input og kompetanse innen drift av camping. Thomson kom ved en tilfeldighet inn i

campingbransjen for ti år siden, da han og John Arne Waage overtok Haraldshaugen Camping i Haugesund.

PLANLEGGING OG STRUKTURERING

Han forteller at studiet har lært han å jobbe litt mer strukturert og målrettet.

‒ Jeg lærte om å identifisere kundegruppa vår, og jobbe mer målrettet mot den gruppa. Jeg har blitt bedre på planlegging og organisering. Ikke minst fikk jeg mye ny inspirasjon.

Som del av studiet har de kjørt bedriftsanalyse på egen camping, og identifisert styrker og svakheter til egen bedrift.

FØRSTE KULL: – Det nye studiet har vært veldig tilrettelagt i forhold til at alle studentene jobber på camping. Ingen problem å kombinere med full drift av campingen, forteller Adrian Thomson (t.h.). Her avbildet sammen med medeier John Arne Waage i Haraldshaugen Camping i Haugesund. (Foto. Privat)

«Hvor utlært du enn tror du er, så er det fortsatt mye å lære.»

‒ Av konkrete ting jeg har fått ut av dette er å jobbe videre med bærekraft, med tanke på hvor viktig det er for mange gjester. Et annet område er tilrettelegging for de med funksjonsvariasjoner. Ikke minst hvor viktig det er å ha en klar markedsføringsplan. Vi fikk i oppgave å bruke kunstig intelligens (KI) til å utforme ny markedsplan. Studiet har lært meg å bruke nye hjelpemidler ut ifra en bedriftsplan, så du vet hvem du skal nå, hvor du skal nå dem og hva du skal ha fokus på.

VELDIG TILRETTELAGT

Under studiet har de hatt to fysiske samlinger, og en del jobb på nett.

‒ Det har vært veldig tilrettelagt i forhold til at alle studentene jobber på camping. Ingen problem å kombinere med full drift av campingen.

I tillegg til to fysiske samlinger har de hatt flere digitale samlinger. Thomson skulle gjerne vært med på flere fysiske samlinger.

‒ Da møter du likesinnede. Du får diskutere rundt det med gjester, kunder og bransje med folk som vet hva de snakker om. Lære av hvordan andre driver, og ikke minst er dette god nettverksbygging. Jeg tror de fleste av oss som var med på studiet vil holde kontakten fremover, sier han og legger til:

‒ Alt har vært bra, gøy og inspirerende!

Han trekker fram at Siri Esperød i Lofoten, og Hanne Kristiansen fra Norsk Turistutvikling i Lillehammer har vært flinke lærere!

ANBEFALER ANDRE TIL Å MELDE SEG PÅ

Thomson anbefaler absolutt dette studiet til andre i bransjen.

‒ Hvor utlært du enn tror du er, så er det fortsatt mye å lære. Jeg har vært i bransjen i ti år og det er også greit å se at mye av det jeg har gjort, ble støttet opp av teori på skolen.

Han har blitt så inspirert han han nå ønsker å ta det et steg videre.

‒ Det er ikke utviklet et påbyggsstudie foreløpig, men jeg jeg vurderer å melde meg på studiet «Reiseliv og opplevelser» om opplevelsesbasert reiseliv. Nordland fagskole har det som et tilbud. Det å lage til opplevelser for kundene er bra. Jeg vil lære mer om hvordan man kan jobbe systematisk mot det, og hvordan kan vi få til et større og bredere samarbeid med ulike aktører i vårt distrikt? Vi må sørge for at det er levedyktig og bærekraftig opplegg, avslutter Adrian Thomson.

Analyse av lønnsomhet i reiselivsnæringen:

Camping mest lønnsomt

Menons lønnsomhetsanalyse for reiselivsnæringen i 2024 viser store forskjeller mellom bransjene. Camping er mest lønnsom, mens hotell og servering har svakere og flate marginer.

Kilde: NHO Reiseliv

Rapporten «Lønnsomhet i reiselivsnæringen 2024» gir en oppdatert oversikt over økonomiske resultater hos norske reiselivsbedrifter, og gir et bilde av økonomiske trender i overnatting, servering og opplevelser

Analysen bygger på regnskapsdata for 2024 og ser både på historisk utvikling, bransjevise forskjeller og regionale variasjoner. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra NHO Reiseliv.

NØKKELFUNN FRA ANALYSEN

Reiselivsnæringen omsatte for 160 milliarder kroner i 2024, med serveringsbransjen som største bidragsyter. Totalt var 11 900 bedrifter aktive gjennom året.

■ Lønnsomheten varierer tydelig mellom bransjene: camping er mest lønnsom, hotell og servering har svake og flate marginer, mens opplevelsesbransjen styrker seg.

■ Camping har høyest lønnsomhet,  og ligger systematisk over de andre bransjene de tre siste årene.

■ Hotell og servering har flate marginer, uten tydelige tegn til forbedring fra 2023.

■ Opplevelsesbransjen styrker seg, fra 3 prosent i 2022 til 6 prosent i 2024.

■ Lønnskostnader utgjør 81 prosent av verdiskapingen i reiselivet. Dette er betydelig høyere enn næringslivet generelt (64 prosent).

■ De minste bedriftene sliter mest: Foretak med under 5 millioner i omsetning har negativ lønnsomhet på tvers av bransjer.

■ Store geografiske forskjeller: Svalbard har den høyeste samlede lønnsomheten (10 prosent), mens Telemark ligger lavest og delvis negativt.

HVA BETYR FUNNENE?

Lønnsomhetsanalysen for 2024 bekrefter

flere av utfordringene som NHO Reiselivs medlemsbedrifter står i: høye lønnskostnader, pressede marginer og krevende rammevilkår i bransjer med stor arbeidsintensitet.

At hoteller med servering har både høyere lønnsandel og lavere marginer sammenlignet med hoteller uten servering, er en tydelig indikasjon på at kostnadsnivået i serveringsleddet påvirker resultatene betydelig.

Opplevelsesbransjens positive utvikling viser samtidig at etterspørselen etter gode opplevelsesprodukter er sterk. For campingbedrifter peker analysen på et mer robust inntektsgrunnlag, mens mange mindre virksomheter i servering og overnatting fortsatt har begrenset handlingsrom.

For NHO Reiseliv er rapporten derfor et nyttig grunnlag for å forstå hvordan kostnadsnivå, lønnsandel, bransjestruktur og kapitalslit påvirker lønnsomheten, og hvor det er nødvendig med bedre rammevilkår.

OM RAPPORTEN

Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra NHO Reiseliv. Analysen bygger på regnskapsdata for 2024 og ser både på historisk utvikling, bransjevise forskjeller og regionale variasjoner.

Unike aktiviteter til unike campingplasser

UNIQA tilbyr gratis løsningsforslag og rådgivning – skap gode møteplasser for barn, unge og voksne

Vi leverer blant annet:

• Lekeplasser

• Klatreparker

• Pumptrack

• Ballbinger

• Trampoliner

• Fallunderlag

• Treningsparker

Gode aktiviteter for barn og unge gir fornøyde foreldre og glade familier på tur

Nasjonale turistveger:

Kjempesuksess, med noen bivirkninger

Norge er verdensledende på å utvikle turistveger. Arbeidet startet i 1993, og det finnes i dag 18 Nasjonale turistveger. Prosjektene har vunnet en rekke høythengende priser og omtales verden over. Men malurten i begeret er at suksessen en del steder har skapt parkeringskaos der bobiler og turistbusser hoper seg opp. I tillegg ser man økt tendens til fricamping. Det problemet tar man nå tak i.

Tekst: Tore Kristensen

Nasjonale turistveger er nøye utvalgte vegstrekninger som går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, langs kyst og fjorder, fjell eller fosser, fra Varanger i Finnmark til Jæren i Rogaland. For reiselivet langs turistvegene er det en ren gavepakke, selv om de noen steder har litt voksesmerter.

En som har vært med siden begynnelsen er Trine Kanter Zerwekh. Hun er reiselivskontakt, driver med profilering, formidling og er sekretær for Turistvegforum for Nasjonale turistveger i Statens vegvesen (SVV).

‒ Stortinget ba i 1993 Samferdselsde -

partementet se på kombinasjonen veg og reiseliv, og i 1994 startet Vegdirektoratet pilotprosjektet Reiselivsprosjektet. De fire første strekningene var Helgelandskysten, Hardanger, Sognefjellet og Gamle Strynefjellsvegen. Vi jobba frem de fire strekningene og testa ulike løsninger, og åpnet disse som Nasjonale turistveger i 1997.

EN SAMLET ATTRAKSJON

Året etter fikk de klarsignal for å gå videre med satsingen. Etter pilotprosjektet skiftet Zerwekh beite og jobbet noen år som leder av NAF Reise, mens hun satt som

NAFs representant i Nasjonale turistvegers kvalitetsråd, men i 2010 gikk hun tilbake til Nasjonale turistveger i Statens vegvesen

‒ Dette har vært morsomt, vi fikk lov til å prøve og teste og feile i starten. Det kom jo noe ut av det. Så etter de fire første strekningene var klare, ble det en søkeprosess for hele landet. Det kom inn over 50 forslag. Daværende seksjonsleder Jan Andresen og en kollega satte seg i bilen, kjørte landet rundt, og sjekket ut alle forslagene opp mot kriteriene som var satt.

I 2012 var det en storstilt åpning av Trollstigen med daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

‒ Da markerte vi samtidig åpningen av alle strekningene, og skiltet med turistvegsymbolet langs alle de 18, selv om ikke alle hadde så mange ferdige prosjekter på det tidspunktet. Vi hørte på råd fra utlandet om å markedsføre dette som en samlet attraksjon. Alle 18 strekningene har naturen som basis i bunn, dette skal være unike kjøreturer. Vi tilfører i tillegg systematisk arkitektur og kunst langs veien. Dette er vi alene om i verden, og vi får mye internasjonal oppmerksomhet for dette.

UREDD: Toalettbygg og uteanlegg på Ureddplassen ved fylkesveg 17 i Gildeskål, Nordland, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Arkitekt for bygget: Haugen/Zohar Arkitekter. Landskapsarkitekt: Inge Dahlman, Asplan Viak AS (Foto: Trine Kanter Zerwekh-Statens vegvesen)

«Vi setter spor fra vår tid»

FRILAND FOR GRATIS CAMPING

Kostnadsramma fra 1994 og frem til 2029 er 6,2 milliarder totalt. Av dette er ca. 0,6 milliarder fra andre aktører enn staten, primært kommuner og fylkeskommuner.

‒ Malurten parkeringskaos og villcamping, tenkte dere på dette da det ble en suksess?

‒ Vi forutså vel ikke at det skulle bli så stor trafikkvekst som det har blitt. Det er jo ikke bare langs Nasjonale turistveger det er utfordringer. Det gjelder generelt langs vakre norske veier. Turistene synes det er vakkert, og vi har allemannsretten i Norge. Det er fristende å stå hvor som helst. Vi har mange smale vakre eksotiske veier, og det er attraktivt å stå på øde steder. Norge blir

jo fremstilt nærmest som friland for gratis camping i utlandet. Det er en utfordring både for oss, for lokalbefolkningen, men også for andre vegfarende som kommer til fulle rasteplasser.

Zerwekh forteller at det ikke har vært praksis med campingforbud på rasteplasser. Dette, kombinert med allemannsretten, har medført at fricampingen har økt kraftig. I fjor nedsatte derfor vegdirektøren en arbeidsgruppe for å se på hvilke utfordringer vi har, og hvilke tiltak som kunne iverksettes på kort og lang sikt. I vår la gruppen fram en liste over anbefalte tiltak. Et av tiltakene var etableringen av en nettside med råd og tips til turister langs norske veger. Trafikkvettsiden vegvesen.

IKKE MENT FOR CAMPING: – Jeg vil understreke at rasteplassene ikke er campingplasser, de er ment for korte opphold og hvile, ikke overnatting, sier Trine Kanter Zerwekh som er reiselivskontakt, driver med profilering, formidling og er sekretær for Turistvegforum for Nasjonale turistveger i Statens vegvesen (SVV). (Foto: Privat)

no/turist så dagens lys før sommerferien. ‒ Der finner turister gode råd og tips med fokus på ønsket atferd. Vi har lagt vekt på at det ikke skal være så mye pekefinger i budskapet. Vi skjønner at ikke alle kjenner til våre sider, så vi har bl.a. gått bredt ut i presse og til en rekke reiselivsaktører og bedt dem om å spre budskapet. Vi har også laget en tilsvarende side om vinterkjøring,

UTSIKT: Den store utsiktsplattformen ved Trollstigen byr på en enestående utsikt og lett og trygg tilgjengelighet. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS. (Foto: Frid-Jorunn Stabell/Statens vegvesen)

vegvesen.no/vinter, som ble lansert nå i høst.

‒ Jeg vil understreke at rasteplassene ikke er campingplasser, de er ment for korte opphold og hvile, ikke overnatting. Dette av hensyn til både campingnæringen, andre trafikanter og lokalbefolkningen.

BEGRENSER PARKERINGSTIDEN

For å teste ulike tiltak, er det i sommer kjørt to pilotprosjekter. Den ene er på Stegastein langs Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet.

‒ Her er det veldig mye trafikk. Vi har problemer med veldig mange bobiler og busser, og veien opp til Stegastein er trang og utfordrende.

For å bøte på problemenes satte vi opp skilt med maks en times parkering, laget snuplass for buss litt unna parkeringen og fikk ansatt en trafikkvert på de mest belastede tidene om sommeren.

plassen og får nesten tredoblet kapasitet. Pilotprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med SVV, Vestland fylkeskommune, Aurland kommune, reiselivet og politiet. Det er svært positivt at så mange aktører jobber sammen for å finne løsninger.

Et annet pilotprosjekt er langs Nasjonal turistveg Lofoten. Også her var det et godt samarbeid mellom de fire kommunene, reiselivet, politiet og SVV. Her er ni rasteplasser langs E10 valgt ut og skiltet med maks fire timer parkering, noen steder bare to timer.

«På steder som har store utfordringer med turisttrafikken og fricamping, tror jeg ikke vi kommer unna reguleringer.»

‒ Her blir det litt annerledes, man trenger litt mer tid til å ta en ordentlig rast, kanskje gå en tur e.l., mens Stegastein er bare et utsiktspunkt, folk skal ut og se på utsikten og kanskje gå på do, men så drar de kjapt videre, og der trenger vi rask sirkulering.

De to pilotene vil bli evaluert i løpet av vinteren.

rasteplass som pleide å stå full av bobiler. Dette var svært uheldig for campingplassen som lå like ved, så da vi bygget en ny rasteplass der, satte vi opp skilt med parkering forbudt over to timer. Situasjonen er nå betydelig bedre. Men en forutsetning er at forbudet håndheves. Ellers vil folk stå der. I Norge er det jo egentlig politiet som håndhever slikt langs veien, men de har ofte ikke kapasitet. Kommunene kan imidlertid be Vegdirektoratet om å få tildelt håndhevingsmyndighet gjennom forskrift. Får man det, kan kommunene selv gjøre jobben. Det er viktig at kommuner som har utfordringer med fricamping vurderer å skaffe seg håndhevingsmyndighet. Informasjon om prosessen for å skaffe seg dette finnes på vegvesen.no, søk på Tildeling av håndhevingsmyndighet.

‒ En vert var for lite, så det ble raskt to mann, og de hadde mer enn nok å gjøre. Litt av erfaringen vi gjorde var at det er for lenge med en times parkering, det holder med en halvtime. Nå utvider vi i tillegg parkerings-

FORBUDENE MÅ HÅNDHEVES

‒ På steder som har store utfordringer med turisttrafikken og fricamping, tror jeg ikke vi kommer unna reguleringer.

‒ Brunstranda i Lofoten var en gammel

Zerwekh forteller at det finnes mange apper blant bobilturistene som forteller hvor det er fint å stå gratis. Dersom man innfører parkeringsrestriksjoner, f.eks. parkering forbudt over natten eller over et visst antall timer, og man faktisk håndhever og skriver bøter, sprer dette seg raskt i de samme appene. Det samme gjelder hvis man innfører betalingsparkering.

INFORMASJON

Zerwekh trekker fram at det har vært et godt samarbeid med campingor-

TETT: med bobiler ved Vøringsfossen 5589: Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda. (Foto: Trine Kanter Zerwekh / Statens vegvesen)

ganisasjonene. Visit Norway, NHO Reiseliv, Virke, Norsk Turistutvikling, Bærekraftsnettverket, Norges Caravan Bransjeforbund, Norsk Bobilforening, Norsk Bobil og Caravan Club, Nasjonal klynge for campingnæringen og Statens vegvesen har bl.a. sammen utarbeidet

SKILT: Rondane 013600 TT: De nasjonale turistvegene er skiltet med turistvegsymbolet langs strekningene. (Foto: Tonje Tjernet / Statens vegvesen)

et sett med Campingvettregler som er spredt bredt.

Innovasjon Norge har også laget et sett med besøksvettregler på Visitnorway, om hvordan være en god gjest i Norge.

I forbindelse med pilotprosjektene har vi satt opp infotavler med QR-koder som

leder turistene til både, trafikkvettsidene og besøksvettsidene. Når det gjelder vill- eller fricamping så virker campingnæringen og bobil- og caravanklubbene positive til at vi innfører restriksjoner. De fleste ønsker nok å oppføre seg ordentlig. Får man en tydeligere kommunikasjon rundt dette, blir

Norges største reiselivssatsing

Hensikt: Styrke Norge som reisemål i den internasjonale konkurransen om turistene

Mål: Bidra til økt næringsutvikling og bosetting i distriktene

Store attraksjoner, utsiktspunkter, rasteplasser, toaletter, stier og kunst.

Nasjonale turistveger samarbeiderbredt med reiselivet, både med Innovasjon Norge, landsdels- og destinasjonsselskaper, bransjeorganisasjoner, hoteller, rederier, turoperatører og andre reiseaktører.

Startskuddet gikk i 1993

■ 1994-1997: Reiselivsprosjektet - de første fire pilotprosjektene

■ 2012: Alle 18 strekninger åpnes som en samlet attraksjon

■ 2029: Fremstå som en samlet attraksjon med 215 ferdige prosjekter

■ Etter 2029: Videreutvikling, drift, vedlikehold, fornying og forvaltning. Nye strekninger?

Kongstanken: Nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst i storslått natur, i harmoni med eller i kontrast til landskapet, men aldri likegyldig.

Nasjonal attraksjon med internasjonalt gjennomslag. Mange omtaler internasjonalt, The Guardian, New York Times, Financial Times m.m. har omtalt våre Nasjonale turistveger i positive ordelag.

det bra. Vi må ut bredt både i media og reiseliv slik at vi når de veifarende. Og så må kanskje campingnæringen bli flinkere til å fortelle hvilke tilbud og fasiliteter de har, ha gode bookingmuligheter og prisdifferensiering, slik at man betaler ut fra hvilke fasiliteter man faktisk benytter.

SETTER SPOR FRA VÅR TID

Menon Economics har gjort lokaløkonomiske effektmålinger for de Nasjonale turistvegene. Virker dette?

Ja, målet vårt er at vi skal bidra til næringsutvikling og bosetting i distriktene. Menon har derfor så langt gjort effektmålinger på åtte av turistvegene. I 2017 sjekket de Rondane og Varanger, i 2019 Senja og Gaularfjellet, i 2020 Atlanterhavsveien og Ryfylke og i 2023 Geiranger, Trollstigen og Aurlandsfjellet. Resultatene av disse viser at det er betydelig økt verdiskaping for reiselivsbedriftene på samtlige av de undersøkte strekningene. De viser også at

veksten kommer etter at vi har ferdigstilt de viktigste rasteplassene og utsiktspunktene på strekningene. Menon er nå i gang med effektundersøkelser på Andøya og Havøysund.

Nasjonale turistveger har fått et titalls priser opp gjennom årene, er det noen som henger høyere enn andre?

‒ Alle prisene er jo hyggelige å få. Noen av arkitekturprisene henger høyt, og for meg som jobber tett på reiselivet, var det ekstra stas da vi fikk Selg Norge-prisen. Vi fikk også Landskapsarkitekturprisen i fjor for Torghatten, et veldig flott prosjekt. Alle utmerkelsene, både nasjonale ot internasjonale, viser at dette blir lagt merke til og bokstavelig satt pris på!

‒ Det er gøy å jobbe med Nasjonale turistveger. Vi setter spor fra vår tid. Vi vil oppfordre til at kommuner, fylker og private holder det ordentlig og ryddig langs turistvegene. Hvis vi bare får bukt med fricampingen så blir det veldig bra, avslutter hun.

Sagt om Nasjonale turistveger:

Per Arne Tuftin, direktør Norsk Reiseliv «Turistvegene har hatt utrolig stor betydning for norsk reiseliv. De har satt Norge på kartet, skapt positiv oppmerksomhet i hele verden og de bygger opp under merkevaren Norge»

Audun Pettersen, avd.leder reiselivsutvikling Innovasjon Norge «Nasjonale turistveger er det største produktutviklingsprosjektet for reiselivet i Norge noensinne.»

Atle Hovi, adm.dir. Beitostølen Resort «Nasjonale turistveger er ingen kostnad, det er en kjempeinvestering for norsk reiseliv.»

OPPGRADERT toalettanlegg ved rasteplassen øvre Oscarshaug ved Turtagrø, Nasjonal turistveg Sognefjellet. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS. (Foto: Frid-Jorunn Stabell/Statens vegvesen)

Hellesylt Camping

forlenger sesongen med nye betalingsløsninger

Fra mai 2024 har vi benyttet betalingsløsninger fra EBS Digital for en enklere opplevelse.

Alle betalinger for overnatting, dusj, vask og tørk skjer via deres brukervennlige systemer. Gjester kan selv registrere informasjon på Pay Kiosken, og vi kan hente ut rapporter for SSB-statistikk. For dusj, vask og tørk benyttes Nayax betalingsterminaler, som har fått positive tilbakemeldinger.

Dette har gjort det mulig å forlenge sesongen vi holder campingplassen åpen, fordi bemanningsbehovet utenfor høysesongen kan reduseres.

Asbjørn Erling Saarheim

Daglig leder Hellesylt Camping/Øyrane AS

NAYAX betalingsterminal

Vi har også betalingsløsninger for elbillading, parkering, toalett, vareautomat, kaffemaskin og mer. Ta kontakt for en hyggelig prat!

Camping er blant de beste ferieminnene Funkisferier:

Universell utforming trenger ikke være vanskelig eller dyrt, man kommer langt med enkle tiltak. – Som funksjonsfrisk tenker du hvor vil jeg reise, mens vi tenker hvor er det mulig å dra? Reisegleden min blir større når jeg har et trygt og tilrettelagt reisemål, enn når jeg ikke vet hva som venter meg, sier reiselivsblogger og rullestolbruker Lena Karlsen.

Tekst: Tore Kristensen

Hun tror at hvis man spør folk om hva som er deres beste ferieminne, vil mange si at camping er blant de beste.

‒ Mange husker campingferien som barn bedre enn en tur til London. Dette vil vi også ta del i, selv om vi har hjul under rompa, sier hun som har to barn selv.

‒ De får ikke oppleve campinglivet hvis jeg ikke kan være med.

Går glipp av inntekter

Karlsen sier at de gjerne er mange folk når de først drar på tur.

‒ Hvis du ikke har tilrettelagt campingen går du glipp av muligheter til inntekt. Enten vi reiser som familie, i jobbsammenheng eller på utdrikningslag.

Hun trekker også fram at man vet at for funksjonshemmede blir kostnaden ofte høyere fordi det ikke er så mye å velge på.

‒ Da er campinghytter et godt alternativ. Det er mange funksjonshemmede som har litt dårligere råd enn andre.

‒ Hvordan kan man tilrettelegge og hva med kostnader?

‒ At det koster penger er fort gjort å tenke, det er Ikke til å stikke under en rullestol, men jeg tror det er mange som kan gjøre mange små grep som vil hjelpe. Det er også mange tiltak midt imellom som ikke koster all verden.

FAST UNDERLAG

Hun sier at camping ikke bare handler om overnatting og et toalett.

‒ Man må også komme seg til vannet. En liten trerampe fra gresset og ut i sanda hjelper, men optimalt blir det når man kan kjøre helt ut i vannet. Vi er jo veldig

«Vi vil jo ikke bare sove og gå på do, vi vil jo på ferie som alle andre.»

forskjellige vi som er funksjonshemmede. Noen kan gå litt, som meg, mens andre har større utfordringer.

For henne og de fleste andre er det å kunne komme til badeplassen eller sette seg rundt bålpanna viktig.

‒ Et enkelt grep er å ha fast underlag i stedet for grus på stier og veier. Er lekeplassen lagt slik at jeg ikke kommer til med rullestol? Mye handler om å tenke praktisk, og ikke låse seg i at det er vanskelig.

Et tips fra Karlsen er at campingen kan kontakte en lokal representant fra organisasjoner for funksjonshemmede i nærområdet. ‒ De vil gi gode råd. Vi viste en campingeier at toalett hadde en rampe til doen som var for bratt. Slike ting kan fikses ganske enkelt, når man vet om dem.

SETT AV STØRRE AREAL

Funksjonshemmede som kommer med bobil trenger også noe tilrettelegging. For å få rullestolen ut og inn i bilen må man bruke skinner. Hvis campingen setter av litt større areal for en bobil, så løser man det problemet.

‒ Mange holder seg til minimumarealet til bobilene, og har kanskje bare satt av én hytte for funksjonshemmede. Da kan ikke jeg og min venninne Anne Sirevåg som jeg driver bloggen funkisferier.no sammen med, dra samtidig til den campingplassen.

Hun sier at det kan jo tenkes at de hyttene som ligger lengst borte på campingen har nok plass. Da kan kanskje flere hytter bli gjort tilgjengelig for funksjonshemmede.

LEGG UT BILDER

Bloggeren mener at mange campinger kan gjøre mye med å bedre informasjonen på sine nettsider.

‒ Ta med alle fasiliteter tydelig på nettsidene, og legg gjerne ut bilder av disse

fasilitetene. Det er superviktig. Det koster ingenting å legge ut bilder. Ikke bare av det som er tilrettelagt, men vis hele plassen.

Det trenger ikke nødvendigvis være tilrettelagt så lenge det er en flat og fin camping.

‒ Det er få campinger der jeg finner den informasjonen jeg trenger. Legg ut hyttene som er tilgjengelige. Hva med utsikt, gjelder dette også den tilrettelagte hytta? Det er mange praktiske ting vi må tenke på, som kan drepe reiselysten litt.

Hun forteller at det er faktum at hun og medblogger Anne ikke har vært alt for mye på norgesferie.

‒ Årsaken er at det er mye som ikke har vært så tilgjengelig. Utlandet fristet mer. Jeg har likevel lyst å videreføre campinglivet for mine egne barn.

TENKER FOR LITE PÅ TILGJENGELIGHET

Bloggeren mener at det er for mange som tenker for lite, eller ikke viser at de har tenkt på dette med tilgjengelighet.

‒ Hvis det ikke står noe om tilgjengelighet på nettsiden, så hopper jeg over den campingen. Hvis de har en fane om tilgjengelighet, så hjelper det veldig. Hvis man har lagt til rette for barn og barnevogn er veien kort for å tilrettelegge for rullestol. Hun savner også informasjon om hva som er tilgengelig i nærområdet.

‒ Hvilke turer passer for de i rullestol?

VÆR TYDELIGE

PÅ NETT: – Hvis det ikke står noe om tilgjengelighet på nettsiden, så hopper jeg over den campingen. Hvis de har en fane om tilgjengelighet, så hjelper det veldig, sier Lena Karlsen (t.v.) Her avbildet sammen med Anne Sirevåg som hun driver reisebloggen Funkisferier.no sammen med. (Foto: Privat).

Det ville være kjempebra. Kanskje har Den Norske Turistforening (DNT) lokalt en sykkelvogn som man kan låne? Hvis man vet om slike ting i nærheten, få det med i infoen. Da viser man at man har tenkt. Karlsen forteller at på Vega er det en camping med et ærfuglhus, fin utsikt og stedet ser helt idyllisk ut.

‒ Der har de to hytter tilgjengelig, men det kommer ikke fram om det er utsikt fra de tilrettelagte hyttene. Vi vil jo ikke bare sove og gå på do, vi vil jo på ferie som alle andre.

SEG SELV NÆRMEST

De som er funksjonsfriske ser ikke alltid behovene som folk med funksjonsvariasjoner har.

‒ Man er jo seg selv nærmest. Før jeg fikk barn tenkte jeg aldri på behovet for

familierom til rullestolbrukere. Det ble et nytt perspektiv for meg. Jeg skjønner at det er fort gjort å bli låst i tankegangen. Men vi ser at det skjer mye bra nå. DNT er blitt flinkere, og det ville være fint for oss om campingbransjen kommer etter.

‒ Det er helt sikkert flere bra campinger som har gode forhold rundt om som jeg ikke vet om. Flere må legge ut mer informasjon. Jeg har troa. Jo, noe koster nok en del penger å få tilrettelagt, men det er mye som ikke koster mye for å få til, sier Lena Karlsen. Bloggen funkisferier.no startet de to venninnene i 30-åra sammen.

‒ Både jeg og Anne har reist ganske mye. Over snittet for mange. Vi begynte å bli lei av å lete etter tilrettelagte reisemål. Også hadde vi lyst å gjenoppleve våre egne turer, så da laget vi en blogg der folk kn finne tips om tilrettelagte reisemål. Vi har også

åpnet for at andre kan bidra med historier fra sine turer. Etter pandemien fikk vi større norgesfokus. Vi håper at bloggen skal vokse seg større. Hvis en historie fra vår blogg inspirerer oss eller andre til å fortsette med å reise, så er det bra, avslutter hun.

Hvordan tilrettelegge for universell utforming

Norsk Turistutvikling AS har laget denne gode oppskriften for hvordan man kan tilrettelegge bedre for mennesker med funksjonsvariasjoner:

Mange av campinggjestene trenger litt ekstra tilrettelegging, da de kan ha både synlige og usynlige funksjonsvariasjoner og behov. Ved å tilrettelegge bedre åpner det opp for flere målgrupper, og flere vil kunne velge å overnatte på campingplassen.

En undersøkelse fra høsten 2024 viser at hele 35 prosent av gjestene har behov for tilrettelegging på campingplassen. Dette inkluderer rullestolbrukere, folk med gangbesvær, allergikere, og personer med synseller hørselstap.

Eksempler på tilrettelegging er trinnfri adkomst, benker, nøytral håndsåpe uten parfyme, allergivennlige tilbud, god belysning og godt merkede trappetrinn.

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Turistutvikling AS på vegne av Nasjonal klynge for campingnæringen, Norsk Bobil og Caravan Club og Norsk Bobilforening. Medlemmene av de to sistnevnte organisasjonene har besvart undersøkelsen.

Nedenfor er det listet opp eksempler på hvilke behov for tilrettelegging som bobilog caravanbrukerne har, basert på tilbakemeldinger i undersøkelsen.

ALLERGIKERE:

■ Glutenfritt tilbud.

■ Ved matsalg og servering: Viktig med kunnskap/ opplysninger vedrørende allergener.

■ Nøytral vask uten parfyme.

■ Bjørke- og gresspollen: Mulighet for å ikke parkere under bjørketrær eller ha mulighet for å ikke parkere på gress.

■ Dyrefrie områder.

■ Hunder bør holdes i korte bånd og luftes utenfor campingområdet.

■ Problemer med parfyme på fellesområdene, dusj, toalett etc.

■ Rullestolbrukere, folk med gangbesvær og kols:

■ Benker plassert rundt omkring på campingplassen.

■ Det må være flatt og kort avstand til sanitæranlegg.

■ Trinnfri adkomst eller rullestolramper.

■ Handikap toaletter/baderom med håndtak, rulle stolvennlig dusj og sittestol.

■ Handikaptoalett som har en reell mulighet for en rullestol til å komme inn. Av og til er det for høy terskel eller dør som går feil vei.

■ Unngå bratt motbakke og trapper til sanitæranlegg, resepsjon og tømmestasjon.

■ Unngå glatte trapper i tre.

■ Blind, nedsatt syn:

■ Må kunne medbringe førerhund over alt.

■ God belysning på natta.

■ Godt merkede trappetrinn.

■ Større skrift på skilt og skriftlig informasjon, med god belysning over skilt.

■ Trinnfri adkomst.

ØVRIG

■ Strøm til hjelpemidler som hjertemonitorering og cpap/pustemaskiner.

■ Trenger tilgang til handikaptoalett og lukket søppel dunk pga. stomi.

■ Avhengig av lett adgang til toaletter 24/7.

■ Person med ME; støy og uro er plagsomt.

■ Servant på ekstra rom.

■ Familierom på sanitæranlegg.

■ Tilgang til Hjertestarter.

■ Hvorfor universell utforming

■ Universell utforming handler om å skape løsninger som er tilgjengelige og brukbare for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Dette er viktig for å sikre at alle har like muligheter til å delta i samfunnet, og til å reise.

Hjerterom: Gratis ferietilbud fra reiselivet.

Hjerterom har i flere år inspirert hoteller, campingplasser og feriesentere over hele landet til å tilby gratis opplevelser til barnefamilier som trenger det mest.

Familiene får en gratis ferie, på egne premisser, hvor de får gode opplevelser sammen, og barna kan komme hjem å fortelle om ferieopplevelser.

Blå Kors ferier mottar bookinginformasjonen og har all dialog med familier. Alle bookinger skal være ferdig innen 1. juni, deretter sendes informasjon til hotellet/campingplassen/ feriesenteret.

Blå Kors ferier

Hjerterom-partnere blir markert i NHOs Campingguide med et hjerte i sin oppføring.

Ønsker deres bedrift å bli med i Hjerterom? Kontakt Hjerterom-koordinator Synnøve Roland på mob 480 05 881 eller e-post: synnove.roland@blakorskrs.no.

Hjerterom ble startet i 2014 som et samarbeid mellom Blå Kors ferier og Camping Sørlandet. I dag inkluderer samarbeidet både NHO Reiseliv, hoteller, feriesentre og campingplasser over hele landet.

BRANSJEBLAD FOR CAMPINGPLASSEIEREN

MEDIEPLAN 2026

Målgruppe: Bransjebladet Camping sendes ut til samtlige som driver campingplass i Norge. I 2024 ble det satt ny rekord med totalt åtte millioner overnattinger ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. NHO Reiseliv beregner at campingbransjen vil omsette for mer enn fem milliarder kroner innen 2030.

Annonsørene får 100 prosent treff på beslutningstakerne innen bransjen ved å annonsere i bransjebladet

Camping og på nettsidene campingbransjen.no.

Magasinet har siden 2020 tatt for seg relevante nyheter, innovative muligheter, oppdateringer i forhold til lover og regler og ikke minst innblikk i hverdagen til et utvalg av de som driver campingplasser. Vi samarbeider også nært med NHO Reiseliv Camping, som har egne medlemssider i bladet

Campingbransjen i Norge går godt og nye store aktører, er i ferd med å etablere seg. Mange må øke kapasitet og forberede seg på langt større pågang enn hva som har vært normalt tidligere, og ser nå på hva som må gjøres av investeringer før neste sesong. Det gir store muligheter for alle som driver campingplass og, ikke minst, deres leverandører.

2026

UTGIVELSER OG MATERIELLFRISTER

1 - 2026

- 2026

3 - 2026

2026

ANNONSEFORMATER OG -PRISER

NETTANNONSER:

Toppbanner 930x300 px kr 2500,- pr måned

Midtbanner 930x300 px kr 2000.- pr måned

Skyskraper 140x500 px, høyre/venstre side kr 2000,- pr måned

Vår nettside er fleksibel slik at det er mulig å legge ut flere formater på annonsene. Et banner kan strekkes i høyden til f.eks. 930x500pxl.

Alle priser er eksklusiv mva. og gjelder trykkferdige annonseoriginaler. Annonsebestilling faktureres så snart den er registrert. Dersom det ikke er mottatt ny annonse/materiell innen materiellfrist, gjenbrukes forrige utgaves annonse. Du kan også kombinere annonser i vår papirutgave med nettannonser på www.campingbransjen.no. Kontakt vår salgsansvarlig for pris på nettannonsering.

Materiell sendes til trine@eddapresse.no

Bransjebladet Camping kan bistå med å sette opp annonsen for deg mot et tillegg på kr. 1 000 per annonse. Dette forutsetter høyoppløselige bilder, ferdig tekst og inntil to korrekturrunder.

Kontaktpersoner:

Annonsesalg: Trine Fredheim, trine@eddapresse.no Tlf.: 977 01 014

Redaktør: Tore Kristensen, tore@eddapresse.no Tlf.: 922 31 173

Utgiver: Edda Presse AS (Org.nr.: 919 892 382)

Eksempler på produkter og tjenester som treffer målgruppen er:

■ Lekestativer, trampoliner og utemøbler.

■ Aktiviteter som utleie av båt, kano, sykkel o.l.

■ VVS (Installasjoner, vaskemaskiner, tørketromler, miljøvennlige varmtvannsberedere, sparedusj, innkastløsninger, sanitærutstyr etc).

■ El-utstyr og tjenester som strømsøyler, ladestasjoner. til El-bil, styrings- & betalingssystemer og lys/armatur.

■ Horeca, mat, drikke og utstyr til kafe- og restaurantdrift.

■ Utstyr til kiosk og gatekjøkken som f.eks. POSløsninger, betalingsterminaler, innredning, etc.

■ Skadedyr, sikkerhet, hjertestarter, brannvern, alarm, overvåkning og bom.

■ IT (HW & SW), digital skilting, bredbånd og mobile løsninger.

■ Bank, forsikring og regnskap.

■ Ferdighytter og andre tilbud til gjester.

■ Varebil/ traktor – kjøp og leasing.

■ Gressklipping, snømåking, etc.

Nyhetsbladet for campingbransjen

Bransjebladet Camping trenger abonnenter og tok en kjapp

telefon til Jarle Buseth, bransjesjef camping i NHO Reiseliv, for å høre hva han tenker om den saken.

ANBEFALER ALLE Å ABONNERE: – Vi i campingbransjen er jo en stor happy family. Å få bransjebladet Camping i postkassa er den beste måten for å følge med på hva resten av familien gjør, sier Jarle Buseth bransjesjef camping i NHO Reiseliv. (Foto: Privat)

‒ Abonnement? Dette er jo et magasin som kun er til oss som jobber i campingbransjen. Det er jo rett og slett nyhetsbladet for bransjen. Kostnaden med et abonnement er så liten, mens nytteverdien for bransjen er så stor. Jeg anbefaler alle om å ta et abonnement. Det trenger dere ikke tenke lenge på før dere gjør.

‒ Vi i campingbransjen er jo en stor happy family. Å få bransjebladet Camping i postkassa er den beste måten for å følge med på hva resten av familien gjør. Med et abonnement kan du lese det i bladet til enhver tid!

«Det er jo rett og slett nyhetsbladet for bransjen.»

Skann QR-koden og bestill abonnement på bransjebladet Camping!

Bransjebladet Camping kom ut første gang i 2020. Et årsabonnement koster kun 790,- kroner.

Du kan også bestille abonnement på: www.campingbransjen.no

Kreativ og rask

GRAFISK PRODUKSJON

Vi er et lite designbyrå som spesialiserer oss på trykte medier. Vi produserer et stort spenn av trykksaker – alt fra fagblader, kommersielle magasiner og aviser til årsrapporter, bøker, annonser og brosjyrer.

Sjekk ut eddagrafisk.no eller kontakt oss på post@eddagrafisk.no

Reiselivssjefen i Lofoten ut mot saker om «turistkaos»

I en pressemelding sier

reiselivssjefen Line Renate

Samuelsen i Destinasjon

Lofoten at de får avbestillinger og telefoner fra utlandet etter flere mediesaker om «turistkaos».

Tekst: Tore Kristensen

– De siste ukene har jeg vært i kontakt med flere hoteller som melder om avbestillinger linket til mediedekningen i norske og internasjonale medier, sier daglig leder og reiselivssjef Line Renate

Samuelsen i Destinasjon Lofoten i en pressemelding som ble sendt ut i sommer.

Hun roper varsku om medienes dekning av turistsituasjonen og mener pressen må ta ansvar.

– Det er skapt et bilde av at Lofoten er overturistifisert gjennom hele sommeren. Sannheten er langt mer nyansert. De siste ukene har jeg vært i kontakt med flere hoteller som melder om avbestillinger linket til mediedekningen i norske og internasjonale medier, sier reiselivssjef Samuelsen.

Nå roper hun varsku om medienes dekning av turistsituasjonen og mener pressen må ta ansvar.

Reiselivssjefen forteller at hun nesten daglig blir kontaktet av internasjonale medier, som har fått med seg den norske medieomtalen og vil lage «kaos-saker». Nå ber hun mediene ta ansvar.

– Jeg vet at mange av de som bor og lever i regionen, savner edruelighet i dekningen

av turist-situasjonen. At vi har våre utfordringer, er det ingen tvil om, men det er trist hvis vi leder potensielle gjester til å tro at kaos er normalen. Det er langt fra sannheten, sier hun.

Reiselivssjefen erkjenner at det er et par dager i året der infrastrukturen ikke tåler belastningen knyttet til turisme, men mener at de i all hovedsak har god kapasitet til å ta imot gjestene som kommer til regionen.

Flere lokale ordførere har støttet utspillet til reiselivssjefen. De er enige at turistka-

os-oppslag skader det lokale nærings- og reiselivet.

Både NRK, NTB, Aftenposten og lokale medier omtalte saken tidligere i år.

Nordlysturismen i Tromsø har også vært gjenstand for lignende mediesaker. Lokalavisene Nordlys og iTromsø har hatt mange oppslag om turister som driter i hagen til folk, trafikkaos på glatta med turister i leiebiler og lignende oppslag. Så langt ser det ikke ut til at disse sakene har lagt en demper på turiststrømmen til Tromsø.

Camping er opp med nesten tre millioner

I 2017 var det bare 5,3 millioner overnattinger. – I år ser vi igjen ut til å bikke over åtte millioner. Det er en formidabel vekst de siste årene, sier Jarle Buseth bransjesjef camping i NHO Reiseliv.

Av Tore Kristensen

Til bransjebladet Camping forteller han at det har vært en bra campingsesong, med en liten økning jevnt over fra 2024.

‒ Vi må være fornøyde med det. Så fikk vi jo også hjelp av værgudene, særlig i juli, da var det bra.

Bransjesjefen trekker også fram at skuldersesongene har vært oppløftende.

‒ Slutten av mai/juni og september/

oktober var overaskende bra. I Nord-Norge var det hele 21 prosent økning i oktober 2025, sammenlignet med 2024. Det er god kapasitet i skuldersesongene og dette er vi fornøyd med.

HAR FÅTT TILBAKE ENERGIEN

Han synes også at det er moro å se at driverne har fått tilbake mye av energien

Påmelding åpner snart

Campingkonferansen 2026

10.–12. mar 2026

Color Fantasy, Hjortneskaia Oslo

Campingkonferansen arrangeres på Kiel-ferga Color Fantasy, og byr på et bredt program med inspirerende foredrag, leverandørmesse og hyggelig sosialt samvær med campingkolleger fra hele landet. Foto: Glenn Walmann

Campingkonferansen 10. - 12 mars samler campingbedrifter og leverandører til faglig oppdatering, nye ideer, messe og nettverksbygging.

Campingkonferansen 2026 er den viktigste møteplassen for Norsk campingbransje, og samler drivere og ledere fra hele campingnorge til inspirasjon, nettverksbygging og foredrag

Konferansen går over to dager. Dag én har et faglig program i konferanseavdelingen, mens dag to vil foregå i messeområdet.

På dag to vil vi i tillegg til produktpresentasjonen fra den enkelte leverandør, gjennomføre et miniseminar basert på temaer campingbedrifter er opptatt av.

Kontaktpersoner

Jarle Buseth Bransjesjef Camping jarle.buseth@nhoreiseliv.no 48 22 57 97

Linn Maren Berg Ousdal Prosjektleder linn.ousdal@nhoreiseliv.no 95 18 24 69

sin og begynner å realisere planer de har hatt på vent.

‒ Mange driver med oppgradering av campingen om dagen. Driverne er mer glade og mer åpen for nye impulser. De har lagt bak seg pandemien, strømkrisa og flommen Hans. Ting begynner å komme godt tilbake til normalen, og da kan ting begynne å vokse og utvikle seg mye bedre.

‒ Hvordan var sommeren i år, er det noe som er verdt å trekke fram?

‒ Jeg vil trekke fram at næringa blir mer og mer anerkjent av nye gjester. Av folk som kanskje ikke har brukt camping før, som har sett på dette som litt Harry eller fattigmannsferie. Det er veldig mange av disse som har oppdaget camping. Det er en holdnings- eller oppfattelsesendring blant folk. Det er kanskje det mest positive i sommer. Også har vi klart å matche 2022-tallene, Da var det rundt 8,1 mill. Før sommeren spådde jeg i bransjebladet Camping at vi bikket over 8 millioner igjen, og det tror jeg står seg!

TROR PÅ ØKNING I 2026

Buseth tror at mange gjester får en kjempeopplevelse til neste år fordi mange campinger har fått pusset opp og realisert planene sine.

‒ Med den erfaringen vi har nå, med at vi snuser på åtte millioner overnattinger, håper og tror vi at vi minst skal ligger her og kanskje også få en liten økning.

En annen sak han har merket seg er at næringene også begynner å vurdere andre konsepter på campingen.

‒ Blant annet ved å tilrettelegge for de som kun ønsker en enkel overnatting. Et slikt grep kan demme opp for fri- og villcampingen.

‒ Hva går den tilretteleggingen ut på?

‒ Man legger til rette for de som bare ønsker å slå opp teltet på en grei plass. Det er gjester som sier at de ikke trenger do, strøm eller andre fasiliteter. Gi dem et enkelt og trygt område å stå på, til en grei pris, så er sjansen for at de dropper villcampingen større, sier han og legger til:

‒ Med den gode positive flyten som er i næringa nå, tror jeg at det blir morsomt å drive med camping fremover. Det er virkelig god positivitet i næringa. Vi trenger ikke grue oss for at det skal bli tøft eller hardt fremover.

Han forteller at det som vanlig er de kjente områdene som har hatt størst trykk, Lofoten, Sørlandet og Vestlandet peker seg ut.

litt tilbud, kampanjer og happenings for å trekke litt flere folk. Campingene må skape litt mer sin egen trafikk og ikke bare sitte å vente på at gjestene skal dukke opp av seg selv.

«Med den gode positive flyten som er i næringa nå, tror jeg at det blir morsomt å drive med camping fremover.»

‒ Siden dette kommer i Campings julenummer, kan jeg jo si at alle må ta å slappe av. Husk at dere mennesker og bruk jula til å lade opp batteriene og lage gode prioriteringslister for neste år!

NHO Reiseliv er campingbedriftenes viktigste støttespiller når det gjelder kvalitetssikring, utvikling og målrettet markedsføring.

Om lag 350 campingbedrifter er medlem i NHO Reiseliv. I likhet med andre deler av reiselivet er campingnæringen i vekst. Mange campingplasser har oppgradert sine anlegg og tilbyr utleiehytter av høy standard. Campingbedriftene har god standard på sanitæranlegg og øvrige fasiliteter, og trekker til seg stadig nye kundegrupper. Camping er en bransje i vekst som satser sterkt på kvalitet, opplevelser og nye kundegrupper. Campingbedriftene bidrar til stor verdiskaping lokalt og regionalt.

Kontaktinfo NHO Reiseliv Camping: Jarle Buseth Bransjesjef camping E-post: jarle.buseth@nhoreiseliv.no Tlf.: 48225797

NHO Reiseliv har over 3 800 medlemsbedrifter og er den største arbeidsgiverog næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge. Vi arbeider målrettet for å fremme interessene til norsk reiseliv. Vi samler og styrker norsk reiseliv. Vi arbeider for å gi våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at hvert enkelt medlem kan oppnå økt lønnsomhet og sunn vekstkraft for sin bedrift. NHO Reiseliv er reiselivseksperten som er talerør og toneangivende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for hele reiselivet i Norge.

NHO Reiseliv

Næringslivets Hus Middelthuns gate 27

0368 Oslo

Postadresse

NHO Reiseliv

Postboks 5465, Majorstuen

0305 Oslo

Sentralbord: 23 08 86 20

E-post: post@nhoreiseliv.no

‒ Juli vil fortsette med å være peaken, men vi må ha fokus på at flere kan holde åpent i september og mai. Bransjen bør satse mer på det markedet. Kanskje lage

‒ Jeg ønsker hele campingbransjen en riktig god jul og et godt nyttår!

TRIGONOR

ER LEVERANDØR AV LEKEPLASS OG UTEMILJØ!

Vi hjelper deg med design og utforming av lekeplass og utemiljø. Tenker du på å oppgradere eller bygge ny lekeplass, da er vi de rette til å hjelpe deg i prosessen.

Lite eller stort, vi gjør det meste. Sammen med våre dyktige fagfolk, tar vi ansvar for hele prosessen – inkludert idéutvikling, prosjektering, montering og videre vedlikehold.

Les mer på trigonor.no/lekeplass Skaplekogaktivitet

La drømmelekeplassen bli virkelighet! I 2025 skal vi dele ut 1 MILLION kroner til norske lekeplasser

SØK HER

Ta kontakt for en lekeplassprat på 69279010 eller epost@trigonor.no