origo163sommer2026

ORIGO

Innhold nr. 163, sommer 2026

Det mest originale side

- Kreativitet og vitenskap. Origo nr. 92, 2005 6

- Intelligent design av planteblader. Fra Darwin 200 år - en festbrems, 2009 15

- Den retoriske pyramiden. Origo nr. 67, 1999 20

Debatter

Menneskedyret (NRK-TV 1994):

- Darwins feilbarlige lære. Origo 48, 1995 33

- Norsk debat om evolution. Origo nr. 49, 1995 36 Tidsskriftet Biolog:

- Dyrisk lære om mennesket. Biolog nr 2/3, 1996 og Origo nr, 56, 1997 42

- Kritikk av sosiobiologi og evolusjon. Biolog nr.2, 1997, og Origo nr. 59, 1997 50

- Evolusjon og begrepet «bevis». Origo nr. 61, 1998 55 Avisen Aftenposten:

- Debatt i Norges største aviser. Origo nr. 63, 1998 61

- Evolusjon ved tilsnikelser. Origo nr. 64, 1999 65

- Stammer vi fra apekatten Ida? Origo nr. 114, 2009 67

- TV-debatt med Dag O. Hessen. Origo nr. 116, 2010

- Darwins bingobrett. Origo nr. 103, 2007

Darwinkritikk

- Kritikk av utviklingslæren. Origo nr. 51, 1995

- Den overbeskyttede utviklingslæren. Fast Grunn nr. 6, 1987 90

- Evolusjonsteoriens sviktende grunnlag. Fast grunn nr.6,1997/Origo nr.59, 1997 97

- Om instinkter, intelligens og algoritmer. Origo nr. 125, 2012 106

- Informasjon: Valg tatt i rekkefølge. Origo nr. 144, 2017 111

Alle populærvitenskapelige artikler av Peder A. Tyvand i kronologisk orden 115

Norge: knut.sagafos@gmail.com

Danmark: origo@live.dk

Redaktører dette nummer:

Jonas K. Nøland, Knut Sagafos, Steinar Thorvaldsen. ISSN 0109-6168

ORIGO -

om vitenskap, skapelse og etikk

Peder A. Tyvand (1951-2026). Fra Aftenposten 9.februar 2026

Peder Albert Tyvand ble født 2. september 1951 og døde brått 7. januar 2026. Han vokste opp i Sannidal. Etter gymnaset gikk han på Sagavoll folkehøgskole og studerte ved Universitetet i Oslo, ble cand.real. i 1976 og noen år senere dr.philos. med en avhandling i anvendt matematikk og mekanikk. Arbeidet la grunnlaget for hans videre analytiske forskning innen hydrodynamikk.

Tyvand var i en rekke år professor ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU). Hans viktigste arbeider omhandlet mønsterdannelse i naturen, herunder ikkelineære prosesser som overgang til kaos og turbulens. Vannbølger og tsunami-relaterte problemstillinger var også sentrale. Som forsker var Tyvand uredd. Innfallsvinklene var originale og matematisk presise. I faglige diskusjoner kunne han hevde: «Modellen er eksakt.» Han søkte aktivt det internasjonale fagmiljøet og publiserte fagartikler sammen med kolleger i inn- og utland. Fagkolleger fra utlandet opplevde stor gjestfrihet i det varme hjemmet hos foreldrene på gården i Sannidal. Tyvand var medlem av Agder vitenskapsakademi. Parallelt tilegnet han seg også avanserte kunnskaper i teoretisk biologi og populasjonsgenetikk og publiserte vitenskapelig også her.

Han engasjerte seg videre i vitenskapsteoretiske spørsmål innenfor et annet paradigme enn det som i dag dominerer biologien. Han uttrykte at naturen var et resultat av skapelse, var leder i skapelse-organisasjonen Origo og skrev en rekke artikler i tidsskriftet. I 2009 publiserte han en kritisk bok om darwinistisk evolusjon.

I 2013 utga Tyvand en bok med råd for Kristelig Folkeparti. Kristentroen var hans dypeste forankring. Konformitet var ikke blant hans egenskaper, noe som ikke sto i veien for et aktivt sosialt liv. Våre tanker går til familien. Vi lyser fred over hans minne.

John Grue og Torfinn Hynnekleiv

Neste år

ORIGO Kontingent/Støttepartner i 2026 kan betales som følger (betal gjerne i dag):

Danmark:

• Kontingent er 250 DKK

• Tegnes på www.skabelse.dk

• Abonnenter får tilsendt et girokort omkring årsskiftet eller kan til melde sig betalingsservice.

Norge:

• Støttepartner for BioCosmos er 300 NOK

• Betaling til bladets konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn, adresse og e-posten din!

Professor Peder Tyvand: skribenten og debattanten

Peder Albert Tyvand var en sjelden blomst i vårt land, med sine spesielle gaver og evner til å uttrykke virkeligheten i matematiske likninger, og så løse de teoretisk. I tillegg skrev han mange populærvitenskapelige artikler og faglige innlegg, og han deltok som darwinkritiker i en rekke offentlige debatter.

Det er sagt om Peder at han ikke var noe gjennomsnitts-menneske. Han ville vel aldri være det heller. Å snakke med han var en garanti for å få se verden fra et nytt perspektiv. Konformitet var jo ikke blant hans egenskaper. Han viste oss at konvensjonene ikke alltid har rett, og hvor viktig det er at noen våger og makter å se ting annerledes. Peder hadde skarpe analyser og klare tanker i en utrettelig kamp for den vitenskapelige redelighet og mot fastgrodde dogmer og uholdbar vanetenkning. Han var som en speider som gikk foran for å finne mulige nye veier gjennom det krevende landskapet livet og virkeligheten er. Vi ønsker med dette spesialnummeret av Origo å framheve noe av det Peder har lært oss om å se klarere, tenke originalt og være mer bevisst.

Det har vært spennende å jobbe med re-publisere noen av Peders populærvitenskapelige artikler som vi mener fortsatt er aktuelle. En av de første artikler vi har funnet sto i avisen Vårt Land 11.mai 1983, mens han ennå var stipendiat ved Universitetet i Oslo. Da hadde han allerede gjort hjemmeleksen sin ved å publisere en faglig artikkel i botanikk. Han var også med på lanseringen av videoserien Opprinnelsen med professor A.E. Wilder-Smith i 1986, og Pro-Universitate seminaret i Danmark året etter. Opprinnelsen vakte en opphetet diskusjon (Dagbladet 11.des 1986, med tilsvar 23.des og 8.jan), og i tidsskiftene Skoleforum og Norsk skoleblad. Litt av bakgrunnen var daværende statsråd Kjell Magne Bondeviks arbeider med ny læreplan for grunnskolen som ble en stor politisk sak.

Det ble etter hvert mange offentlige debatter. NRK-TV sendte serien Menneskedyret i 1994, og Peder var en av seks professorer og forskere ved Norges Landbrukshøgskole som gikk ut med noen korte kritiske merknader til innholdet i serien. Dette førte til en omfattende ordveksling i årene 1995-97, bl.a. i tidsskriftene Biolog og Origo, der Peder var en tydelig og klar faglig stemme. Den norske foreningen Origo ble så stiftet den 7. desember 1996, med Peder Tyvand som leder. Stiftelsesmøtet fant sted på Framnes videregående skole i Hardanger, etter initiativ til et seminar for elevene på skole fra Rune Espelid i skolens styre. Bildet på neste side er fra stiftelsesmøtet. I år kan vi derfor feire 30-års jubileum i Norge for dette arbeidet.

Peders egen bok Darwin 200 år – en festbrems kom ut til darwinjubileet i 2009. Den gir en god og helhetlig fremstilling av hans tenkning skrevet med spiss penn. Boken påviser at darwinismens forklaringer er fattigere enn de fenomener de skal forklare, og dermed feiler som god naturvitenskap. Etter manges mening er det en eksepsjonell bok, med innlagte retoriske effekter som flere fant ekstra kontroversielle. Debatten gikk høyt i norske aviser, men også i den danske avisen Politiken. Etter et innlegg i Aftenposten, fikk han 100 ytringer på nettet, mange fulle av skjellsord. I nettutgaven av Politiken kom det kommentarer fra 300 lesere, men Peder forsvarte seg godt. Samtidig klaget Stavanger Aftenblad over at oppslag i deres avis om saken skapte mer opphisselse enn både bompenger og hijab. Origo med Peder i spissen arrangerte til og med et alternativt 200 års bursdagsselskap for Charles Darwin: «The Banana Darwin Party» i Misjonssalen i Oslo. Det ironiske navnet på bursdagsselskapet var valgt fordi Darwin «viste oss» at vi stammer fra de treklatrende bananspisere.

Senere samme år ble så fossilet Ida lansert ved en massiv mediebegivenhet på Naturhistorisk museum som det manglende «missing link» mellom aper og mennesker. Utstillingen skapte «Beatlestilstander», og Peder havnet midt i den offentlige debatten. Markedsføringen av Ida møtte etter hvert hard kritikk fra flere i det biologiske fagmiljøet for å være både oversolgt og villedende.

Som vi ser var Peder gjennom mange år en meget aktiv debattant for skapelsen og Intelligent Design i flere sammenhenger, der han kritiserer biologene for å ha innstiftet det han kalte et «evolusjonsteoretisk monopol på universitetene». Han skrev mange populærvitenskapelige artikler i tidsskriftet Origo i perioden fra 1989 til 2017.

Han var også veldig fokusert på betydningen av relevant vitenskapelig kompetanse for å delta i offentlige debatter. Før han begynte sin populærvitenskapelige virksomhet tilknyttet skapelse og intelligent design, hadde han allerede i 1982 gjort sitt nødvendige fagarbeid og publisert en forskningsartikkel i et ledende botanisk tidsskrift, Annals of Botany, med en ny hydrodynamisk bladmodell der han beskrev sammenhengen mellom plantebladers form og bladårenes geometriske mønster. Senere i sin bok fra 2009 beskrev han dette arbeidet som Intelligent design av planteblader. Dette viser at Peder var tidlig ute med genuin og original nytenkning. Han likte gjerne å minne oss på at dette ble gjort ti år før lignende ideer ble lansert av amerikanske forskere.

Peder hadde et svært aktivt og mangfoldig liv. Det ble også en del problemer i perioder inkludert noen misforståelser som han dessverre bar på og kostet oss mye. Han var overordnet en uvanlig begavet person som tok godt vare på de talenter Gud hadde gitt ham, og var også en snill person som har gjort svært mye godt i Guds tjeneste.

Peder var gjennom alle år også en produktiv forsker innen sine fagfelter hydrodynamikk (vannbevegelse) og populasjonsgenetikk. Hans omfattende faglige arbeider er registrert i Nasjonalt vitenarkiv med tett på 100 vitenskapelige artikler. Noen av disse er gjort i samarbeide med to av oss undertegnede, men det som er valgt ut i dette nummer av Origo er fra Peders populærvitenskapelige produksjon. Vi har valgt å redigere materialet under tre overskrifter: Originalitet, Debatter og Darwinkritikk. Merk at darwinkritikk ikke er det samme som darwinfornektelse, slik meningsmotstanderne gjerne sier. Kritiske analyser er en helt legitim faglig virksomhet. I det følgende lar vi Peder tale gjennom sine egne artikler. Det fulle bildet av debattene kan man få ved å søke i de angitte nummer av tidsskriftene.

Jonas Kristiansen Nøland, Knut Sagafos og Steinar Thorvaldsen (Redaktører for dette nummer av Origo)

Intelligent design av planteblader

Peder A. Tyvand

Professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Fra boken Darwin 200 år - en festbrems. Forlaget Origo, 2009)

Ved forrige Darwin-jubileum i 1982 publiserte denne forfatteren en Intelligent Designartikkel i Englands ledende botanikktidsskrift. Min artikkel er et teoretisk arbeid som handler om sammenhengen mellom plantebladers form og bladårenes geometriske mønster. For å gjøre en teoretisk beregning av et forventet bladåremønster, trenger man å oppgi formen på bladets omriss, og det knutepunktet (eventuelt linjestykket) hvor vannet fra stengelen sprer seg ut til bladets hovedårer. Teorien gir hovedårenes fasong uttrykt som et strømlinjemønster.

Den første figuren under viser en teoretisk beregning av en pilformet blad som svarer til vannplanten pilblad (Sagittaria sagittifolia).

Neste figur er fra Encyclopædia Britannica. Så erdet opptilleserenåvurdereom disseformene stemmer overens. Kanskje noen vil si at det teoretiskebladet erforsmalt. Mendetteeringen feiltagelse. Det skyldes bare at den aktuelle beregningen er blitt gjort som tilpasning til et eksemplaravartensomhaddelittsmalereblader enn bladet på bildet. En annen ting som ikke er perfekt, er at den teoretiske modellen antar at vannet kommer inn fra et knutepunkt, mens vannet i virkeligheten kommer inn fra et linjestykke. Disse svakhetene er ikke prinsipielle, men skyldes bare at beregningsmodellen er idealisert. Det er ikke vanskelig å lage enda mer skreddersydde beregninger.

Det er neppe mulig å benekte at det er et samsvar mellom teori og virkelighet, både kvalitativtogkvantitativt.Jegerubeskjedennok tilåsiatdetteerviktig,fordidetviseratdetsom motstanderneavIntelligentDesign(ID)sierikke er riktig. Motstanderne hevder ofte at det ikke finnes målbare resultater av ID-forskningen, og at den ikke har ført til resultater som kan konkurrere med resultatene av darwinistisk forskning.

Her tar nok darwinistene feil, noe de ofte gjør. Det er bare for leseren å se selv og dømme. Den mest seriøse konkurrenten på darwinistisk hold når det gjelder å modellere planteblader teoretisk, er tyskeren Hans Meinhardt. Han utgav boken «Models of Biological Pattern Formation» på forlaget Academic Press i 1982. Hans bladårer er kaotiske og danner spiralformer, noe som bryter fullstendig med virkeligheten.

Jeg ber leseren legge merke til punktene 1–5 på den teoretiske figuren. Dette er fem helt spesielle punkter på bladranden, hvor strømningen stopper opp. Disse punktene er av to typer. Den første typen utgjøres av de «tiltrekkende» punktene 1, 2 og 3, som trekker til seg alle de omkringliggende bladårene. Dette er punkter hvor bladet går ut i en spiss. Den andretypenerde«frastøtende»punktene4og5, som sprer de omkringliggende bladårene. Vi ser at åremønsteret i det virkelige bladet følger denne teoretiske forutsigelsen veldig bra.

La meg si noen ord om de teoretiske forutsetningene for beregningen av teoretiske bladåremønstre. For det første antar jeg at strømningen er optimalisert til å følge minste motstands vei. For det andre antar jeg at vannavgift fra bladet ved fordampning som er jevnt fordelt over hele bladoverflaten, men fordampningsrater antas å være lik over hele overflaten for hvert tidspunkt.

De teoretiske strømlinjene beregnes

forholdsvis enkelt ved å kombinere to matematiske ligninger. Den ene uttrykker kraftbalanse mellom trykk og strømledningsmotstand. Den andre uttrykker masse-balanse mellom vannet som fordamper og vannet som strømmer gjennom bladårene. Hvis noen skulle savne osmose i denne kraftbalansen, kan det opplyses at denne teorien omhandler de største bladårene, hvor vanntrykket dominerer og osmose ikke er viktig. Bladårer danner et hierarki. Osmose øker i betydning når vi går nedover i hierarkiet og ser på kortere og smalere årer.

Detfinnes minst tre nivåer ihierarkietavårer i planteblader. Det øverste nivået består av hovedårene, hvor strømningsretningen alltid går fra stengelen og utover i retning bladranden. Strømningen i hovedårene er trykkdrevet. Det effektive trykket er et undertrykk i forhold til atmosfæretrykket. I plantefysiologien bruker man betegnelsen strømningspotensial om det effektive middeltrykket som driver middelstrømningen hele veien gjennom en plante fra roten til bladene. Strømningen i hovedårene er drevet av dette trykket (potensialet).

Det nederste nivået i hierarkiet av årer består av et nettverk av tynne og korte årer: hårrørsårene. Disse minste årene sørger for den lokale vanntransporten gjennom membraner ut tilvevet,foråkompensereforfordampningenav vann gjennom bladenes spalteåpninger. De minste årene avviker fra hovedårene på viktige punkter: Strømningsretningen er ikke gitt. Vanneteristandtilåstrømmetoveis framog tilbake gjennom hårrørsårene. Strømningen i disse minste årene er dominert av osmose, fordi vannstrømmen videre må gå gjennom membraner.

Mellom det øverste nivået av enveis trykkdrevet strømning i hovedårene og det nederste nivået av toveis osmotisk strømning i hårrørsårene,vildetbefinnesegminstettogofte to nivåer av mellomlange og mellomtykke årer.

Disse mellomårene sørger for at vannstrømmen forgreiner seg fra hovedårene og ut til hårrørsårene. Strømningen i mellomårene er dominert av trykket, men har en viss påvirkning fra osmose.

Hierarkiet av vannårer i planteblader er et intelligent designet system, som ikke kan forklares ved darwinistiske mekanismer. Det er da heller ikke blitt laget noen darwinistisk forklaring på hierarkiet av årer i planteblader. Darwinistiske forsøk på teori finnes, men disse ser konsekvent bort fra at bladårene danner et hierarki. Plantebladene og deres vannbalanse er avgjørendeviktigforfotosyntesenogdermedfor altlivpålandjorden.Darwinisterharsjeldennoe problem med å lansere de mest vidløftige forklaringer. Det er derfor bemerkelsesverdig at darwinistene ikke gjør noe forsøk på å forklare reelle plantebladers hierarkiske åremønstre.

Dettemedhierarkiet avårerermeget viktig i forhold til genetisk koding. Hovedårene i et planteblad er et resultat av design ved nokså entydigegenetiske algoritmer.Strukturersom er styrt ovenfra ved genetikk kalles for regulative strukturer.Regulativebladårerbryterideologisk med darwinisters ønske om å hente alle årsaker nedenfra.Darwinistervil avideologiskegrunner søke å beskrive de minste årene. Hårrørsårene i et planteblad er av den typen darwinistene ønsker, altså ikke regulative. Det betyr at disse minste årene ikke er blitt designet på detaljnivå. De er sterkt influert av ytre påvirkninger og statistiske variasjoner. Det er fordi de ikke er bestemt entydig av genetikken. Slike strukturer med et dominerende innslag av tilfeldighet kalles for Turing-strukturer. Darwinismensteorierforbladåreromhandler kun det laveste hierarkiske nivået, altså Turingstrukturene. Darwinister prøver å vri virkeligheten slik at bladårene «organiserer seg selv» uavhengig av genetisk styring. Darwinistene filtrerer vekk den viktigste

empirien ved sine teoriframstøt. I dette tilfellet fårdedettilåseutsomomdetikkefinnesandre bladårer enn hårrørsårene. Darwinistiske teorier for det laveste hierarkiske nivået benekter implisitt at høyere nivåer finnes. Min teori omhandler derimot det høyeste hierarkiske nivået, og her legges det føringer for de lavere nivåene. Min teori for det høyeste nivået har ingen problemer med å anerkjenne eksistensen av de lavere nivåene. Dette står i kontrast til darwinismensteoriforsøk,somerpålavestenivå og fornekter eksistensen av de høyere nivåene. Denne fornektelsen er nødvendig fordi de viktige føringene fra nivå til nivå alltid går fra høyere til lavere nivåer. Det er ikke slik at Turing-strukturene begrenser genetikken for hovedårene. Tvert imot legger genetikken for hovedårene føringer for Turing-strukturene. En slikkonkretføringeratdeminsteåreneikkekan danne spiralstrukturer. Prinsippet om strømning ved minste motstands vei er alltid relevant, selv om det kanværemindrestrengt ivaretatt forhårrørsårene enn for hovedårene. Spiralformede årer oppstår av seg selv i darwinistenes teorier, og bryter grovt med prinsippet om minste motstands vei for strømningen. Denne feilen er et konkret resultat av darwinismens ideologiske benektelse av føringer fra høyere hierarkisk nivå.

Det finnes ingen eksplisitt kopling mot genetiske algoritmer i min teoretiske artikkel for strømningiplanteblader.Mendetantasimplisitt at genetikken er designet til å oppfylle to optimaliseringsprinsipper.

(i) At strømningen er maksimalt energieffektiv. (ii)Atvanntilførselentilfordampningenerjevnt fordelt over bladets overflate.

Det skal ganske finurlige genetiske algoritmertil foråsørgefor at bladenekangjøreden jobben i samsvar med disse to optimaliseringsprinsippene.Deteringenoverdrivelseåhevdeat det som skjer i plantenes blader, er viktig for

livetpålandjorden.Altannetlivnyterjogodtav denne produksjonen av organisk materiale.

Det er interessant å sette opp en analogi mellom blodstrømning i menneskekroppen og vannstrømning i planteblader. Hjertet vårt gir både utgangspunktet og drivkraften for blodstrømningen. Dette svarer til knutepunktet hvor vannet strømmer fra stengelen og inn i plantebladet. Pulsårene i kroppen svarer til hovedårene i bladet. Hierarkiene av årer i kroppen og årer i bladet er også analoge. De minste hårrørsårene for blodstrømning svarer til de minste hårrørsårene for vannstrømning. I begge typene hårrørsårer er det osmose som er den dominerende drivkraften. Analogien

Litteratur

mellom blodstrømning og vannstrømning bryter først sammen når vi spør hvor det blir av blodet etter at det har forsynt alle cellene med oksygen. Alt dette blodet må strømme tilbake igjen til hjertet. Vannstrømningen i et blad har det enklere i den forstand at vannet ikke skal strømmetilbake.Detmesteavvannetforsvinner ut i lufta fra spalteåpningene i bladet. Det finnes likevel en svak tilbakestrømning av vann i bladene. En strømning som skyldes at de organiske stoffene som blir produsert av fotosyntesen må fraktes innover i planten, motsatt vei av den dominerende vannstrømningen

P.A. Tyvand: A Hydrodynamic Leaf Model. Annals of Botany, bind 50, side 799-816. Oxford University Press (1982). Artikkelen finnes også i en oppdatert og noe popularisert versjon: The designed water flow through a plant leaf. Den er trykt i boken "Intelligent Design: An Intellectual Challenge?". Redigert av Maziar H. Etemadi & Peter Øhrstøm, Aalborg University Press, side 63-80 (2007).

Deler av artikkelen ble også holdt som foredrag ved Universitetet i Tromsø i mai, 1988, og publisert som: Bladårer hos planter: Orden eller kaos? Origo nr. 67, side 27-38 (2000).

Vedlegg:

Figur: Teoretisk bladåremønster beregnet ved hjelp av strømningsmodellen omtalt i artikkelen. Eksemplet er relevant for maiblom og enkelte andre planter i liljefamilien (Tyvand 1982).

Tabell: Sammenligning mellom regulative strukturer og Turing-strukturer

Fig: Hierarkiet av årer i et forstørret planteblad. Det øverste nivået består av hovedårene (regulative strukturer). Det nederste nivået er et nettverk av tynne og korte årer (Turing-strukturer).

ORIGO - om vitenskap,

Populærvitenskapelige skrifter av professor Peder A. Tyvand i kronologisk orden

Er livets konstruksjonsplaner forenlig med utviklingslæren? Vårt land 11.mai, 1983

Den overbeskyttede utviklingslæren. Fast Grunn nr. 6, 1987

Relativity, Reality and the Transcendent. The Grand Unified Theories. I: The Supernatural: Reality, Time and the Transcendent (red. A.E. Wilder-Smith og Peter Øhrstrøm), side 11-19. Pro Universitate og Forlaget ORIGO, 1988

Årer i planters blade: Dissipative strukturer eller strømningsmønstre? Origo nr. 2, 1989

Darwins feilbarlige lære. Origo nr. 48, 1995

Norsk debatt om evolusjon. Origo nr. 49, 1995

Kritikk av utviklingslæren. Origo nr. 51, 1995

Dyrisk lære om mennesket. Biolog nr. 2/3, 1996 og Origo nr. 56, 1997

Kritikk av sosiobiologi og evolusjon. Biolog nr. 2, 1997, og Origo nr. 59, 1997

Evolusjonsteoriens sviktende grunnlag. Fast grunn nr. 6, 1997 og Origo nr. 59, 1997

Evolusjon og begrepet «bevis». Origo nr. 61, 1998

Debatt i Norges største aviser. Origo nr. 63, 1998

Evolusjon ved tilsnikelser. Origo nr. 64, 1999

Metafysisk tur med ateistisk reiseleder. Tilsvar til Jørn-Frode Nordbakken. Origo nr. 65, 1999

Evolusjon og emosjoner. Tilsvar til Frode Karstein. Origo nr. 65, 1999

Den retoriske pyramiden. Origo nr. 67, 1999. (Engelsk versjon: The Retorical Pyramid. I: Time, Reality and Transcendence in Rational Perspective (red. P. Øhrstrøm), side 193-226. Aalborg University Press, 2002)

Metafysisk sjølråderett. Tilsvar til Jørn-Frode Nordbakken. Origo nr. 69, 2000

Bladårer hos planter: Orden eller kaos? Origo nr. 69, 2000

Skapelsesdager viktigere enn skapelsen? Origo nr 85, 2003: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo85oktober2003/25

Tsunami - havets farligste bølge. Origo nr. 92, 2005: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo92marts2005/7

Kreativitet og vitenskap (del 1). Origo nr. 92, 2005: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo92marts2005/18

Kreativitet og vitenskap (del 2). Origo nr. 93, 2005: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo93mai2005/10 Kreativitet og vitenskap (del 3). Origo nr. 94, 2005: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo94juni2005/25

Kreativitet og vitenskap (del 4). Origo nr. 97, 2005: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo97december2005/24

Debatt i norske medier om intelligent design. Universitas, 19. sept 2006. Origo nr. 102, 2006: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo102december2006/5

Darwins bingobrett. Origo nr. 103, 2007: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo103marts2007/8

Intelligent design. Origo nr. 104, 2007: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo104juni2007/7

Darwinismen er en tro på dogmer. Origo nr. 107, 2007: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo107december2007/24

Altruisme - «uegennytte». Origo nr 108, 2008: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo108marts2008/12

Darwin 200 år - en festbrems. Bok 279 sider. Forlaget ORIGO, Herning 2009

Stammer vi fra apekatten Ida? Origo nr. 114, 2009: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo114oktober2009/4 Ida var en liten apekatt. Norge i dag, 2009: https://issuu.com/biocosmos/docs/ida5/2

Biene er verdens viktigste husdyr. Norge i dag, 2009: https://issuu.com/biocosmos/docs/ida5/9

Hva skal til for å bli omvendt til darwinismen? Origo nr. 114, 2009: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo114oktober2009/23

TV-debatt med Dag O. Hessen. Origo nr. 116, 2010: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo116marts2010/24

Ida som merkevare. Origo nr. 116, 2010.: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo116marts2010/27

Debatt i Bergens Tidende. Origo nr. 118, 2010.: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo118oktober2010/12

Hva er genetisk drift? Origo nr. 121, 2011: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo121august2011/10

Tro og viten, eller tro og makt? Origo nr. 123, 2011: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo123desember2011/20

Om instinkter, intelligens og algoritmer. Origo nr. 125, 2012: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo125september2012/24

Informasjon: Valg tatt i rekkefølge. Origo nr. 144, 2017: https://issuu.com/biocosmos/docs/origo144oktober2017/26

I tillegg kommer manga artikler og innlegg i dagspresse og andre media.

Tyvands omfattende faglige bidrag innen forskning er registrert i Nasjonalt vitenarkiv.

skabelse.dk nr 163, mai 2026