N
RSK
C ONDITORTI D
TI\D E
FAGSKR'FI FOR DEN AI.I.SIDIGE COND'IOR
Nr.7
AV INNHOLDET, Antall lerekontrakter i rask vekst. Om iskrem. Arbeidstegning for garnering.
Litt av hvert om fag og faguttrykk.
M. m.
NORSK CONDITORTIDENDE utgis av Norges Conditormestr,es
Landsforening,
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Tlf. 41 55 45. Redaktlr og forretningsfPrer o verrettssakflrer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80. Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen. Sekretar : O.r.sakf/rer Knut Beverfelt,
Rosenkrantzgt. 7, Oslo. TIf.332017.
JULI 1961
37. ARGANG
Antall larekonlrakter i hindverket i rask veksl Siden 1958 har vi hatt den ordning at lerebedrifter kan f& et tilskudd av staten til delvis dekning av de utgifter de har pfl sine lrerlinger, heter det i en artikkel i <<Norges Hflndverk>, organ ior Norske HAndverks- og Industribedrifters Forbund. Ordning,en kan sies fl ha sitt msnster i et tilsvarende system i Sverige, men ,bakgrunnen er noe annerledes her i landet. I Sverige, som ikke har noen lrerlinglov, er tilskuddet ment som en oppm,untring til lrerebedrifter ti,l & sende sine larlinger pfl lerlingskole, og gjores delvis uavhengig av dette. I Norge bestemmer jo lrerlingloven at alle lrerlinger skal sske lrerlingskole, n'vis slik skole finnes pA stedet. Hos oss var derfor skolegangen og utgiftene ikke til i komrne for,bi, i og med at lrerling,loven ble innfort. Etter at det davrerende Norges HAndverkerforbund og andre organisasjoner pfl arbeidsgiversiden had'de pflvist at 'lovb,estemmelsen medforte utgifter for bedriftene, utgilfter som i ulheldige tilfelle kunne vrere folelis€, kom vAr til- slike utgi,fter. skuddsordning i stand som en delvis kompensasjon for Av samme grunn ble ordningen begrenset til e gjelde mindre lrerebedrilflsp, fortrinnsvis dem med under 10 ar,beidere. Vi understreker dette, fordi mange har misforstfltt vedtakene og oppfattet ordningen som et alment stottesystem. Ellers ,har denne ordning'en hatt en trang fodsel. Tilskuddene ble i provetiden satt sfi l,avt som kr. 600,-- for en lrerlin,g uten forskole og kr. 300,- for lerl,ing med forskole. Vi mfl nok si at interessen var noe svak i 1958 og 1959. Dette kan skyldes stsrrelsen av belopet, men det skyldes sikkert ogsfl at det alltid tar tid f,ar en n;, ordning blir kjent, selv o maviser og tidsskrifter hadde kunngj,oringer om saken. Faktum er at det gikk2r/z hr fiar det forste belopet pi kr. 240 000,ble brukt opp. Desto gledeligere er det at det n'A har inntrfldt en fullstendig endring i dette forholdet. For siste rhalvSrr 1960 'fikk Lerlingrfldet til disposisjon kr. 200 000,- ,for dette formfll, og samtidig adgang til 6 heve enkeltbelopene til kr. 1 000,- - for 'en lrcrling uten forskole og kr. 500,for lerling med forskole. I dette halvfrr,et hom det inn flere ssknadei enn i hele 2r/z-ilrs perioden forut. Ved fristens utlop, 1. november 1960, ilradde 389 bedrifter mel'dt seg som liebharbere, og de sokte tilskudd for 658 lrerlinger. Riktignok er det i dette noen stsrre bedrifter som vel onsker i markere at de har utgifter ved sin lrerlingopplering, men ,bortsett fra disse, som etter de fastsatte regler ikke kan fA tilskudd, er det kommet berettigede soknader for kr. 360 000. I-rerlingrAdets administrasjon kom i den stilling at det nfl m,Atte begrense tildelin'gene til bare fl omfatte bedrifter som helt ut fylte vilkflren'e som var satt, mens en fat hadde sett mer lem,feldig p5r disse reglene. I alt ble det ,likeve,l for jul sendt ut kr. 249 300 til forskjellige lerebedrifter, i alt vesentlig hindverksbedrifter.